Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA
Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener?
Rettslig utgangspunkt Plan- og bygningsloven Hva sier loven om forholdet til privatrettslige interesser? Generelt 1-1 Lovens formål generell begrep som: åpenhet, medvirkning, forutsigbarhet Plandelen 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven generell - Ingen åpenbar plikt til å se hen til privatrettslige forhold? 5-1 Medvirkning Høring og ettersyn, herunder egne regler om dette for kommuneplan og reguleringsplan
Rettslig utgangspunkt Byggesaksdelen 21-3 Nabovarsel gir berørte mulighet til å reagere Se også 29-4 byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense 21-6 Privatrettslige forhold - med mindre annet følger av loven, eller det fremstår som klart at man mangler privatrettslig rett - ikke ta stilling Tiltakshavers egen eiendom: Utgangspunkt: Grunneier har råderett over egen grunn - behandle søknaden Unntak: «Klart» - mer en vanlig sannsynlighetsovervekt for at tiltakshaver likevel ikke har nødvendig rett til å utføre tiltaket på egen grunn Tiltak på annen enn grunn enn tiltakshavers eiendom: Utgangspunkt: Tiltakshaver har ikke rett til å råde på fremmed grunn tiltakshaver må dokumentere slik rett Klart at man mangler privatrettslig rett avvise søknad Hva med alle tvilstilfellene?
Rettslig utgangspunkt Oppsummering både ved plan- og byggesak: Privatrettslige forhold har underordnet rolle ved saksbehandlingen MEN skal man ignorere slike forhold når planer skal behandles/vedtas og byggetillatelser gis? Så lenge man forholder seg innenfor lovens rammer kan ignorere privatrettslige forhold MEN privatrettslige forhold kan medføre betydelige komplikasjoner for, eller fullstendig tilsidesette, planer og byggetillatelser
PBL VS PRIVATRETTSLIGE FORHOLD PLAN Påvirker hverandre i betydelig grad PRIVATRETTSLIGE FORHOLD Kan reelt sett ikke håndteres uavhengig av hverandre, spesielt ikke av: Tiltakshaver Konsulenter for utbyggere Men heller ikke av saksbehandler i det offentlige
PBL VS PRIVATRETTSLIGE FORHOLD NOEN EKSEMPLER Eksempler fra plan- og bygningsloven: Regler om innløsning og ekspropriasjon Plan kan tvinge frem grunnerverv, eller nødvendiggjøre erverv av privat eiendom pbl. 15-1 flg. - trafikkområder, friområder mv Regler om erstatning Plan kan medføre erstatningsansvar, pbl. 15-3 - plan ødelegger byggetomt mv
PBL VS PRIVATRETTSLIGE FORHOLD NOEN EKSEMPLER Eksempler - interaksjon med andre lover: Naboloven nabolovens 2 Vegloven veglovens 53 Friluftsloven
PBL VS PRIVATRETTSLIGE FORHOLD Først det opplagte: 1. Plan- og byggesaker får (store) privatrettslige konsekvenser To eksempler: Kommuneplan legger ved rullering av arealplanen område tidligere avsatt til boligbebyggelse ut til LNFR- område. Arealene forblir ubebygd (og den økonomiske verdien for grunneier reduseres i betydelig grad) Tillatelse til sjøbod gjennom reguleringsplan og/eller byggesak gjør ved realisering utmark til innmark, og styrker samtidig den privatrettslige råderett over den private eiendom (og øker økonomiske verdien for grunneier i betydelig grad)
PBL VS PRIVATRETTSLIGE FORHOLD Så det kanskje mindre opplagte, men mest spennende: Når det privatrettslige griper inn i saker etter plan- og bygningsloven - noen ganger blir det privatrettslige (til sist) helt avgjørende
EKSEMPEL DOM FRA AGDER LAGMANNSRETT I TO SAKER FRA 2013: 12-053234ASD-ALAG 12-104226ASD-ALAG 1 2 3
EKSEMPEL - BAKGRUNN 1 2 3 - Tre strandeiendommer - Utbygging (flytebrygger) i sjø fra eiendom 1, foran eiendom 2 og 3 - Alle fysiske anlegg var tenkt lagt utenfor eiendoms-grense foran eiendom 2 og 3 - Tvistetema var utnyttelsesretten til arealet i sjø (blått) - Samt eventuelle ulemper for eiendom 2 og 3, dersom tiltakshaver (1) får utnytte arealene (naborett) - Striden stod om
EKSEMPEL OFFENTLIG DEL Den offentligrettslige saksgangen: Trinn 1 - byggesak Startet som byggesak søknad om tillatelse til å legge ut flytebrygger Kommunen avslo søknaden - området ikke regulert til formålet Tiltakshaver klaget på avslaget Kommunen omgjorde sitt eget vedtak gav tillatelse Naboer klaget på tillatelsen (blant annet eiere av eiendom 2 og 3) Kommunen opprettholdt vedtaket/tillatelsen Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak
EKSEMPEL OFFENTLIG DEL Trinn 2 Reguleringsprosess Tiltakshaver satte i gang arbeid med en reguleringsplan Naboer (herunder eiendom 2 og 3) kom med innspill protester En rekke privatrettslige anførsler som ledd i protestene Tiltak delvis over eiendomsgrenser Tiltak i strid med strandrett Tiltaket er over tålegrensen etter nabolovens 2 Reguleringsplan vedtatt i kommunen Planvedtaket påklaget Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak Enkelte sider av behandlingen klaget til Sivilombudsmannen Sivilombudsmannen ønsket ikke å behandle saken
EKSEMPEL REG. PLAN 1 2 3
EKSEMPEL ETABLERT ANLEGG
EKSEMPEL PRIVATRETTSLIG DEL Trinn 3 Privatrettslig del Nabo 2 og 3 varsler at de vil reise sak vedrørende strandrett og naborett Anførsler om at anlegget er i strid med strandretten Anførsler om at anlegget er i strid med nabolovens 2 Krav om retting/fjerning av anlegget, subsidiært erstatning Tiltakshaver reiser sak for avklaring av grenser for jordskifteretten Nabo 2 og 3 sine anførsler om at tiltaket er i strid med strandretten blir del av jordskiftesaken Nabo 2 og 3 reiser sak for tingretten etter nabolovens 2 Nabo 2 og 3 taper både jordskiftesaken og saken for tingretten Sakene ankes videre til lagmannsretten av nabo 2 og 3 Sakene forenes til felles behandling i lagmannsretten
EKSEMPEL PRIVATRETTSLIG DEL Lagmannsrettens dom: 55 sider Nabo 2 og 3 fikk medhold på alle sentrale punkt: Nabo 2 og 3 hadde full strandrett foran eiendommene, og anlegget krenket strandretten Lagmannsretten baserte dette på følgende forhold: Vanskeliggjort bruk av nåværende bryggeanlegg og fortøyningsanordninger, herunder tilflott Begrensninger/vanskeliggjøring med å etablere nye og/eller foreta endringer på eksisterende bryggeanlegg og fortøyningsanordninger, også for å tilrettelegge for flere og større båter. Herunder tilflott til/for slike Redusert mulighet for å etablere sikre og tidsrelevante badeinnretninger Begrensninger, vanskeliggjøring og økt fare og risiko for skade ved bading og andre sjørelaterte friluftsaktiviteter
EKSEMPEL PRIVATRETTSLIG DEL Lagmannsrettens dom (fortsetter): Anlegget ble også funnet å være over tålegrensen etter nabolovens 2, både for nabo 2 og nabo 3 Sentrale momenter som ledet til at dette var en urimelig ulempe: Anlegget medførte tap av utsikt, økt innsyn, nærføring, redusert utnyttelse av strandsonen mv Det var teknisk og økonomisk mulig å avdempe/redusere ulempene for naboene Bryggeanlegget slik dette ble anlagt var ikke «venteleg»
EKSEMPEL PRIVATRETTSLIG DEL Lagmannsrettens dom (fortsetter): Konsekvenser av dommen: For å sikre strandretten til både eiendom 2 og 3: - anlegget måtte flyttes slik at nærmeste del lå minst 40 meter fra land For ikke å komme i strid med nabolovens 2: - i relasjon til eiendom 3 måtte anlegget ligge minst 40 meter fra land - i relasjon til eiendom 2, måtte hele den østre del av anlegget, fra det sydøstre hjørne til det nordøstre hjørne fjernes Tapende parter måtte dekke totalt NOK 672.327,- i saksomkostninger + gebyrer Anke fra tiltakshaver til Høyesterett ikke tillatt fremmet
EKSEMPEL - OFFENTLIGRETTSLIG DEL Trinn 4 - Konsekvens av privatrettslig del startet ny offentligrettslig del nytt planarbeid Ny reguleringsplan prosess i gang anlegg lengre ute Så langt jeg kjenner til ikke kommet til en endelig reguleringsplan Bryggeanlegget ligger på land
EKSEMPEL - OPPSUMMERING Noen sentrale elementer til ettertanke: Saken har pågått i mer en 7 år fra første byggesøknad, og er enda ikke ferdig Saken har vært behandlet en rekke ganger hos kommune, fylkesmannen og Sivilombudsmannen Saken har vært behandlet i fire domstoler (jordskifterett, tingrett, lagmannsrett og anke til Høyesterett) Saken har kostet det offentlige formidable beløp Saken har kostet de private parter formidable beløp
EKSEMPEL - OPPSUMMERING Burde vi få et bedre system for samordning mellom plan- og byggesaker og privatrettslige forhold?