Sigurd Allern Forelesning 28.2.05 Notater/dokumenter 1) Mediene, samfunnet og markedene De fleste større nyhetsmedier i Norge er i dag eid og kontrollert av børsnoterte selskaper. NRK er et unntak. Slik sett er mediebedriftene en del av de samfunnets økonomiske institusjoner. Samtidig er redaksjonene i mediebedriftene forvaltere av en annen samfunnsinstitusjon, nemlig den journalistiske eller med et annet ord: nyhetsinstitusjonen. Denne dualismen er særegen og viktig for å forstå hvorfor mediebedrifter både likner og skiller seg fra andre bedrifter. Mediebedriftene (og de konsernene som eier dem) har bånd til mange institusjoner og opererer på flere markeder. De har relasjoner til staten (skatter, avgifter, subsidier (momsfritak, pressestøtte), konsesjonspolitikk. De har relasjoner til finansmarkedet (investorer som ønsker valuta for pengene). De har relasjoner til informasjonsmarkedet (for kildemateriale og stoff). De har relasjoner til publikumsmarkedet (dels for direkte inntekter, dels for å vinne publikumsoppmerksomhet for reklameinntjening) og de har relasjoner til reklamemarkedet (salg av publikums oppmerksomhet som en vare). Disse mange og ulike markedsrelasjonene må samtidig balanseres i forhold til at redaksjonene forvalter nyhetsinstitusjonens forventinger, normer og roller om hva som er god, profesjonell journalistikk og ta hensyn til de etiske normene pressen selv har utviklet (blant i kampen for å oppnå tillit og troverdighet på markedene). Den institusjonelle dobbeltrollen knyttet til både økonomi og journalistikk skaper spenninger og potensielle konflikter som hele tiden må løses. Nedskjæringer av redaksjonelle budsjetter for å skape mer overskudd til aksjeeiere er et eksempel. Det skaper alternativ også muligheter: for eksempel i de tilfellene der god økonomi gir ressurser som kan investeres i bedre journalistikk. For en oversikt over krefter og motkrefter med hensyn til medieøkonomi/journalistikk, se James Curran (Media and Power), s. 149-155,
2) Samfunnsrollen Noen ganger blir informasjon, overvåkning, debatt, granskning osv. karakterisert som medienes funksjoner. Problemet med funksjonsbegrepet (som er hentet fra biologien) er at det lett blir slik at vi forveksler hva vi mener mediene BØR være med hva de faktisk er. Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund inneholder i pkt. 1 (flaggparagrafen) en rekke programpunkter om pressens samfunnsroller. Det er viktig å vurdere påstandene kritisk. Om og i hvor stor grad mediene oppfyller og ivaretar disse normene, idealene og beskrivelsene er noe som krever undersøkelser og drøfting. Vær Varsom-plakaten (pkt.1) Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Vedtatt av Norsk Presseforbund 1. Pressens samfunnsrolle 1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2 Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3 Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. 1.4 Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5 Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre. Du finner hele Vær Varsom-plakaten og andre pressedokumenter på Norsk Presseforbunds hjemmeside: http://www.presse.no/
3) Medierammer = tolkningsrammer Engelsk begrep: Frames og framing. Michael Schudson (The Sociology of News) skriver i innledningskapitlene (introduction og kap. 1, 2 og 3) om journalistikk som sosial konstruksjon og forklarer hvor problematisk uttrykket bias (forstått som at nyheter er vridd og bryter med en objektiv journalistikk). En bedre forståelse av journalistikkens karakter får vi ved å analyseres tolkningsrammene som kilder og journalister bruker når de forhandler om nyheter og som setter sitt preg på nyhetene. Populært sagt: Ståsted og perspektiv avgjør hva du ser, når journalister vinkler en sak er det visse utsnitt av virkeligheten som får forrang, mens andre forhold tones ned eller ekskluderes. Noen sentrale sitater: Tolkningsrammer gjør isolerte hendinger begripelige. Rammer er organisasjonsprinsipper som styrer sosiale hendinger og vår deltakelse i dem. Vi sammenligner opplevelser og begivenheter og bruker tolkningsrammer for å gi mening til det vi opplever og deltar i. (Erving Goffman: Frame analysis, 1974) (Om medierammer): Gjentatte mønstre av erkjennelse, tolkning og presentasjon, av utvalg, vektlegging og utelukking som brukes for rutinemessig å organisere verbal, skriftlig eller visuell kommunikasjon (Tod Gitlin, The Whole World is Watching, 1980). Medierammer definerer problemer, diagnostiserer årsaker, lager moralske vurderinger og foreslår svar. Nyhetene blir del av en lengre fortelling. Medierammer veileder mottakernes tenkning om den enkeltstående nyheten. Medierammer handler derfor om budskapets mening og makt. fordi de mangler en felles forståelse av framing, lar journalistene ofte dyktige mediemanipulatorer tvinge sin dominerende ramme på nyhetene (Robert Entman: Framing: Toward Clarification of a fractured Paradigm, Journal of Communication 43 (1993) Medierammer på ulike nivåer Tematiske versus episodiske rammer
Konfliktramme: framheve strid mellom indidivider og grupper for å vekke publikumsinteresse. Valg: Politikk som kampsport om posisjoner Menneskelig-ansikt-ramme: Henge saken på en person, framhevde det emosjonelle Økonomiske konsekvenser-ramme Ansvarsramme: utpeke noen som ansvarlig for et problem eller for løsningen på det Politiske medierammer: Kalde krigens tid: kommunistisk aggresjon versus nasjonale frigjøringsbevegelser/rettferdig oppgjør I dag: Krig mot terror versus imperialistisk stormaktspolitikk, statsterrorisme Kjente rammefortellinger i daglig journalistikk: Gjerrige politikere versus ansvarlig, langsiktighet Inflasjonstrusel, statlig måtehold versus bruk rikdommene til kollektive formål Kriminelle innvandrere og asylsøkere versus antirasisme, mangfold, solidaritet Tre ulike perspektiver/tilnærminger i forskning om tolkningsrammer: 1) Kognitivt perspektiv: hvordan og under hvilke omstendigheter medienes innramming av nyhetsfortellinger påvirker det enkelte individs oppfatning av en bestemt begivenhet eller et bestemt tema. Nyheter kan for eksempel oppmuntre bestemte tankebaner knyttet til politiske forhold. 2) Konstruksjonsperspektiv: hvordan tolkningsrammer fungerer som en del av en mer omfattende sosialisering av det enkelte individ via en mediert virkelighet. Individer vurderer medierammer i forhold til egne rammer og konstruerer gjennom det sine politiske virkelighetsbilder.
3) Kritisk perspektiv: hvordan tolkningsrammer bidrar til å skape eller opprettholde bestemte maktforhold i samfunnet. Nyhetsutvalg og nyhetsprioritering, inkludering og ekskludering, er et uttrykk for maktforhold og medierammer har betydning for ideologisk hegemoni. Forhandling om kontroll. Gruppeoppgave 1 I norske nyhetsmediers felles etiske regler (Vær Varsom-plakaten som Norsk Presseforbund har vedtatt) heter det innledningsvis at En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i et demokratisk samfunn. I pensumboka The sociology of news siterer Michael Schudson den norske medieforskeren Jostein Gripsrud som har skrevet at hovedformålet for journalistikk er og bør være å produsere og distribuere seriøs informasjon og debatt om sentrale sosiale, politiske og kulturelle spørsmål. I det neste avsnittet skriver Schudson at han selv er tvilsom til å smugle demokrati inn i selve definisjonen av journalistikk. Så innrømmer han at også han selv har har smuglet noen normative elementer inn i en definisjon av journalistikk: information and commentary on contemporary affairs taken to be publicly important. Men, som han etter dette skriver, både aviser, radio og fjernsyn er jo i praksis fylt med innhold som nok kan være interessant, men knapt kan sies å være spesielt viktig for offentligheten. Hva mener dere er den beste karakteristikken av journalistikkens rolle i samfunnet? Hvorfor står normative definisjoner a la Vær Varsom-plakaten så sterkt i Norge? 2 Både blant journalister og mediekommentatorer har det vært et vanlig uttrykk at mediene speiler virkeligheten. Kritiske røster har svart at det i tilfelle må dreie seg om trollspeil, slik vi finner dem på tivoli. Drøft begreper som bias og framing (tolkningsrammer) i forhold til dette. Finn gjerne konkrete eksempler fra aktuelle nyhetsoppslag/fortellinger.