«Operasjon døråpner» Offentlighetsprosjekt i regi av Møre og Romsdal Redaktørforening. Hans Martin Dypvik, prosjektleder

Transkript

1 «Operasjon døråpner» Offentlighetsprosjekt i regi av Møre og Romsdal Redaktørforening Hans Martin Dypvik, prosjektleder ort%20endelig%20versjon.pdf

2 Vær Varsom-plakaten Etiske normer for pressen 1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.( ) 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold( )

3 skal legge til rette for innsyn Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. (Kommuneloven 4)

4 Offentlighet i kommunene Møteoffentlighet i kommunene

5 Offentlighet i kommunene Dokument- offentlighet

6 Gir pressen innsyn fordi * Demokratiske hensyn Rettssikkerhet- og kontrollhensyn

7 Samfunnets vaktbikkjer? Politisk vilje til mer åpenhet i forvaltningen Med få innskjerpinger

8 Offentlig forvaltning i lukkede selskaper Nye offentlige selskapsformer hindret innsyn

9 Å kikke offentlig eide selskaper i kortene

10 Bakgrunn for prosjektet Ny offentlighetslov fra 1. januar 2009 Styrket rett til innsyn i offentlig virksomhet Eksempelvis i aksjeselskap der det offentlige har dominerende eierposisjon eller rett til å utpeke flertallet i styrende organer Gir journalister mulighet til en ny informasjonskilde Utfordring og utgangspunkt: Pressen utnytter ikke lovendringen godt nok!

11 Mål for prosjektet Oppnå mer åpenhet og innsyn i offentlige virksomheter i Møre og Romsdal fylke. Dette skal gi grunnlag for bedre journalistikk og øke medienes mulighet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag

12 MRR opprettet et prosjekt med følgende forutsetninger: I en tidsbegrenset periode frikjøpes en person med særlig kompetanse på offentlighetsloven til en prosjektstilling Vedkommende skal gi hjelp og støtte og være intern motivator overfor redaksjonene om å utnytte de nye mulighetene som lovendringen har gitt oss De fire store redaksjonene i fylket antas å ha størst ressurser og må derfor dra mye av lasset på vegne av fellesskapet.

13 MRR opprettet et prosjekt med følgende forutsetninger: Prosjektleder og arbeidsgruppa forutsettes å involvere og bistå de mindre redaksjonene i forhold til selskaper de måtte ønske å åpne Informere virksomhetene om lovendringen, skape aksept for innsyn, etablere rutiner og systemer for tilgang til postjournaler, styrepapir, osv. Bistå og være ressurs i forbindelse med klagesaker

14 PROSJEKTGRUPPA: Hans Martin Dypvik (prosjektleder) Høgskolen i Volda Jan Arve Ødegård (leder) Tidens Krav Anne-Mari Tomasgard Sunnmørsposten Per-Kristian Bratteng Romsdals Budstikke Øyvind Johan Heggstad NRK Møre og Romsdal Richard Nergaard M & R Redaktørforening

15 Konkurranse versus samarbeid På oppstartmøtet ble vi enige om å samarbeide om å åpne virksomheter og dele på de erfaringene vi gjorde. Seinere skulle det være opp til hver enkelt redaksjon hvordan de ville nyttiggjøre seg den nye åpenheten

16 Kommunikasjonen i arbeidsgruppa Vi valgte å opprette en lukket Facebook-gruppe og utforske bruken av Dropbox og Gmail dokument-fordelingssystem. I tillegg faste møter hver 14. dag.

17 BIDRAG I REDAKSJONENE Utpeke ansvarlige som i framtida skal følge opp de enkelte virksomheter etter hvert som de åpnes (I TK vil eksempelvis kulturansvarlige overta ansvaret for Operaen i Kristiansund AS) Fadderordning der medlemmene i arbeidsgruppa støtter og veileder kontaktpersonene i de mindre redaksjonene

18 Innsamling av data Vi ville ha en liste som viste alle offentlig eide eller offentlig dominerte virksomheter i Møre og Romsdal, uansett organisasjonsform Negativt svar fra Brønnøysundregistrene Begynte å samle inn data manuelt fra hver enkelt kommune i M&R Fikk napp hos Statistisk sentralbyrå

19 Info hos Statistisk sentralbyrå

20 253 offentlige virksomheter Fra SSB fikk vi en liste med 253 offentlig eide virksomheter i Møre og Romsdal. Her er de første Statoil Metanol Ans Tjeldbergodden Luftgassfabrikk Da Aure og Stemshaug Kraftlag Midt-Norsk Fergeallianse As Tjeldbergodden Utvikling As Tustna Folkehøgskole As Gurisentret Smøla Kf Senterbygg As Smøla Utleiebygg As Smølahallen Kf Smølasenteret Ans Sæther Kraft As Elco As Rbl Eiendom As Rindal Kino T Komponent Bygg As Tns Holding As Orkidenett As Sollidbygg II As Surnadal Alpinsenter As Surnadal Brannstasjon As Surnadal Havnelager As

21 Den første kontakten med selskapene Gruppa var enig om først å komme i dialog med virksomhetene for å få innsyn. I første omgang skulle vi ikke true med klage til Fylkesmannen eller andre overordnede organer. Målet var å åpne 25 virksomheter etter å ha sortert ut 95 I første omgang prioriterte vi virksomheter som ferjeselskap, bompengeselskap, tunnelselskap, kraftselskap, helsetjenester og kulturinstitusjoner.

22 Mal for førstehenvendelse Til. Viser til telefonsamtale. Som nevnt her ble Offentlighetslovens virkeområde utvidet fra 1. januar En av endringene besto i at loven nå også omfatter selskaper som er majoritetseid eller dominert av det offentlige når det gjelder valg av medlemmer i selskapets/virksomhetens øverste organ. Som nevnt i telefonsamtalen ønskes en bekreftelse fra deg/dere på at...(navn på selskap/virksomhet) faller inn under Offentlighetslovens bestemmelser. Dernest er det vårt ønske at vi kan avtale nærmere hvordan vi kan få tilgang til selskapets postliste, styredokumenter, osv. Vårt primære ønske er at vi regelmessig og uoppfordret kan få tilsendt disse dokumentene, men her er vi åpen for å diskutere løsninger som kan fungere godt for begge parter. For styredokumenter er det vårt ønske at redaksjonen varsles på samme måte og til samme tid som styrets medlemmer, eksempelvis om at papirene er lagt ut på selskapets nettsider. Hvis papirene sendes styremedlemmene per post eller e-post, ønsker vi tilsvarende løsning. I fall oversendelse på e-post er aktuelt, ønskes at følgende to e-postadresser benyttes:...@avis.no...@avis.no For ordinær postforsendelse kan følgende adresse benyttes:...(avisas navn postadresse) Så håper jeg at du i løpet av noen dager tar kontakt med meg for å diskutere detaljer rundt hvordan vi på en best mulig måte kan oppnå offentlig innsyn hos dere. Vennlig hilsen

23 Utvalg og organisering

24 Våre erfaringer gjennom prosjektperioden Telefonkontakt både før og etter brevet med forespørsel om innsyn Variabel kunnskap om lovverket og retten til innsyn Ikke alle virksomhetene har kunnskap om unntaksparagrafene i offentlighetsloven Mange virksomheter mangler postjournaler eller rutiner for riktig føring For virksomheter som erkjenner at de omfattes av offentlighetsloven, har vi forsøkt å få til rutiner for utsending av postjournal og avtaler om tilgang til styredokumenter

25 Vilkår for innsyn Har det offentlige har mer enn halvparten av aksjene? Har eierne rett til å peke ut minst halvparten av medlemmene i generalforsamlingen? Driver virksomheten i direkte konkurranse med private? Er virksomheten i en slags monopolsituasjon? Har virksomheten en ansatt i administrativ stilling?

26 Motstand fra kraftselskapene Da kraftvirksomheter ble klar over at de kunne falle innenfor offentlighetslovens utvidede virkeområde, inntok de en negativ holdning. De engasjerte bl.a. juridisk ekspertise som konkluderte med at størsteparten av bransjen burde påberope seg unntaksparagrafen om at de var i direkte konkurranse med private aktører Mistanke om kreativ postjournalføring Fylkesmannen har åpnet flere kraftselskaper Istad AS til departementet

27 Møte med Fylkesmannen Møte med juristene hos Fylkesmannen for å forklare hvordan vi arbeidet og for å få avklart hvilken rolle Fylkesmannen har i ulike typer saker. Avklaring om ansvaret for at ansatte i offentlig eide virksomheter får kunnskap og opplæring i offentlighetsloven Vi fikk innsikt i hvordan Fylkesmannen går fram når de skal avgjøre om en virksomhet fallen innenfor offentleglova eller ei.

28 Innsyn i stiftelser Fra Fylkesmannen fikk vi en liste med 375 stiftelser i Møre og Romsdal Lotteri -og stiftelsesstyret har oppdaterte lister samt gir tilgang til vedtekter på nettet Mange er offentlig dominerte og av journalistisk interesse. Vi fikk innsikt i klageadgang og fremgangsmåte Har til nå bare prioritert noen få av dem

29 Gruppas bidrag til små redaksjoner Vårt inntrykk er at de fleste fådagersavisene har: Gode postlisterutiner for egen kommune Liten tradisjon for å påklage innsynsnekt Postjournaler lengre ned i forvaltningen er ikke gjenstand for krav om innsyn Alle fikk tilsendt selskapsoversikten og mal for hvordan gå fram for å åpne offentlige eide virksomheter i «sin» kommune Liten respons på dette stor interesse for basiskunnskap om offentleglova og møteoffentlighet

30 Andre erfaringer Viktig med gode rutiner for overvåkning av postlister Få til rutiner der disse blir tilsendt sammen med styredokumenter Flest nyhetssaker fra styredokumenter Viktig å engasjere kollegaer i redaksjonen spesialmedarbeidere f.eks kultur Klag når en blir nektet innsyn

31 Samfunnsoppdraget versus det redaksjonelle samlebåndet Journaljakt og journalrutiner blir lett en salderingspost i det daglige nyhetsjaget Prioritering og god organisering av slikt arbeid vil føre til mange gode saker som rettferdiggjør tidsbruken Vi er tilbøyelig til å tro at redaksjonene ikke nyttiggjør seg klagemulighetene på grunn av manglende kompetanse og interesse Å gi rom og tid til journalovervåkning er først og fremst et ledelsesansvar, men dette er en vanskelig oppgave dersom det ikke er entusiasme hos de redaksjonelle medarbeiderne

32 Konklusjon Prosjektet har ført til økt innsikt og kunnskap om dokumentoffentlighet i offentlig eide virksomheter for de involverte Erfaringene fra dette prosjektet vil komme andre redaksjoner til gode Vi satte oss som mål å åpne 25 offentlig eide virksomheter. Vi har oppnådd å få innsyn i 63 virksomheter. Vi har klaget inn 17 saker til fylkesmannen og til departementet og fått medhold i åtte og avslag på syv. Flere saker er til behandling Vi har til nå registrert mer enn 100 nyhetssaker som kan relateres til dette arbeidet

33 Videre utfordring Mange «dører» er nå åpne Nå gjelder det for mediene å nyttiggjøre seg av lovendringen!

34 Styredokumenter gir nyheter

35 Eksempler

36 Rapporten finner du på offentlighet.no Ta gjerne kontakt:

37 Redaktør Jan Inge Fardal Eg viser til e-post frå deg den 6. mars Svaret på ditt spørsmål er at Aurland Ressursutvikling AS er et aksjeselskap som er etablert etter vanlege reglar i aksjelova og som driv forretningsverksemd i konkurranse med andre. Offentleglova gir unntak frå virkeområdet i lovar for rettssubjekt som «hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private» (Offentleglova 2 første ledd, andre setning). Dette gjeld for både Aurland Ressursutvikling AS og alle dotterselskapa. Aurland Ressursutvikling AS har ikkje offentlig postliste. Selskapet sender ut styrepapir/innkalling til styremøte i samsvar med reglar i aksjelova. Det inneber at vi i utgangspunktet ikkje legg til grunn at vi skal sende dette til media eller kunngjere det på anna måte. Aurland Ressursutvikling ynskjer likevel å bygge eit godt samarbeid med både media og andre. Å vere open om og informere om vår verksemd og planar så langt det let seg gjere er eit mål vi difor vil strekke oss etter. Her ser vi samarbeidet med Sogn Avis som viktig, og ynskjer velkommen til eit betre samarbeid framover. Med vennleg helsing Aurland Ressursutvikling AS Solrun Hjelleflat

38