SAMMENDRAG... 5 FØRINGER FOR OMSORGSPLAN

Høringsutkast 19.4.2013

Innhold Forord... 4 1. INNLEDNING... 4 1.1 MÅL MED PLANEN... 4 1.2 PLANPROSESSEN... 4 1.3 SAMMENSETNING... 5 2. SAMMENDRAG... 5 3. FØRINGER FOR OMSORGSPLAN 2015... 6 3.1 LOVER OG FORSKRIFTER... 6 3.2 ANDRE STATLIGE FØRINGER... 7 3.3 KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 2012-2021 - HOVEDDEL HELSE OG OMSORG... 7 3.4 ANDRE LOKALE FØRINGER... 7 4. STATUS... 7 4.1 INSTITUSJON... 8 4.1.1 Langtidsopphold... 8 4.1.2 Korttidsopphold... 8 4.1.3 Avlastningsopphold... 8 4.1.4 Dag - /nattopphold... 8 4.2 BOLIGER... 8 4.2.1 Omsorgsboliger med personalbase... 8 4.2.2 Omsorgsboliger uten personalbase... 9 4.2.3 Annen bolig... 9 4.3 TJENESTER... 9 4.3.1 Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie)... 9 4.3.2 Praktisk bistand (hjemmehjelp)... 9 4.3.3 Dagsenter/dagtilbud... 10 4.3.4 Matombringing... 10 4.3.5 Trygghetsalarm... 10 4.3.6 Avlastning utenfor institusjon/bolig... 10 4.3.7 Støttekontakt... 10 4.3.8 Omsorgslønn... 10 4.3.9 Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon... 11 2

4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER... 11 4.5 KOMPETANSE... 15 4.6 ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE... 15 5. BEFOLKNINGSUTVIKLING... 17 5.1 UTVIKLINGSTREKK... 18 5.2 UTFORDRINGER... 18 6. SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL... 19 6.1 SATSINGSOMRÅDER... 19 6.2 MÅLSETTINGER... 20 7. TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV... 21 7.1 PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV... 22 7.2 ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD... 22 7.3 INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD... 23 7.4 SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE... 23 7.5 FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE... 24 7.6 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE... 25 7.7 FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON... 25 7.8 GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN... 26 7.9 SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER... 26 8. ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 27 8.1 TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI... 27 3

Omsorgsplan 2015 Forord 1. INNLEDNING 1.1 MÅL MED PLANEN Denne planen er en kommunedelplan som omtaler helse- og omsorgstjenestens utfordringer frem mot år 2035. Målet med planen er å klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området. Likedan er målet å finne retning og fokus for hvilke tiltak som må settes inn på områder som peker seg ut som satsingsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. 1.2 PLANPROSESSEN Tidligere styringsgruppe har gitt følgende mandat: Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021, Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe. Prosjektgruppa hadde konstituerende møte 06.10.11. Gruppa ble tilført brukerrepresentasjon via leder i eldrerådet og arbeidstakerrepresentasjon ved hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Referat fra møtene har blitt lagt ut på Klæbu kommunes intranett. I medhold av plan- og bygningsloven 11-12 ble varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot år 2035 kunngjort i Adresseavisen 24.12.11. Varsel om oppstart av planarbeidet ble også lagt ut på Klæbu kommunes hjemmesider. Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet med varsel om oppstart av arbeid med planen. Under arbeidet med planen har prosjektgruppa hatt møte 1 gang pr. mnd. Omsorgsplan 2015 skal revideres som en del av kommuneplanen. Tiltaksdelen revideres årlig under budsjettbehandlingen. Rapportering vil fremkomme i årsberetning/årsrapport. 4

1.3 SAMMENSETNING Prosjektgruppa er oppnevnt av rådmannen og består av følgende medlemmer: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse/omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse/omsorg - sekretær/referent Styringsgruppa består av medlemmene i utvalg for helse og omsorg: Geir Stavik-Karlsen Geir Liang Bente Fanavoll Elverum May Olaug Aarø Arild Steinar Kraft Arne Jan Eggan Frøy Torun Kvernrød leder nestleder medlem medlem medlem medlem medlem 2. SAMMENDRAG Omsorgsplanen har hovedfokus på de nærmeste årene, og peker på de utfordringer Klæbu kommune vil møte i nær fremtid. Planen omhandler i tillegg langsiktige strategier og mål innen tjenesteområdet. Gjennomgang av statlige og kommunale mål og føringer for omsorgsplan 2015, status for dagens tjenestenivå, demografisk utvikling og mål for planen har vært hovedelementer i utledning mot egne tiltaksområder. Det er gjennom planarbeidet utledet 9 slike tiltaksområder: 1. Planlegge og gjennomføre «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» etter fremtidens behov 2. Etablere dagaktivitetstilbud 3. Investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud 4. Sørge for god balanse mellom de ulike tjenestetilbudene 5. Forberede og planlegge fremtidens behov for tjenesteytere 6. Styrke faglig kompetanse 7. Forbedre og samordne rutiner for brukermedvirkning og dokumentasjon 8. Gjennomføring av krav via samhandlingsreformen 9. Samarbeid med familie, frivillige og private aktører 5

Utfordringer er beskrevet under hvert av disse punktene. Mål og tiltaksområder munner til sist ut i ei tiltaksliste som skal være retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Etter prognosene som kommunen legger til grunn, vil Klæbu få en vekst på rundt 2000 personer frem mot år 2040. Utfordringene vil bli store med tanke på økningen i antall innbyggere over 80 år, hvor aldersgruppen mer enn tredobles fra rundt 130 personer i dag til over 400 personer i 2040. I kjølvannet av denne økningen, vil antall personer med demenslidelser øke betraktelig. I tillegg til demografiske årsaksforhold til lokale utfordringer, vil samhandlingsreformen by på utfordringer i form av endret ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kommunen vil også måtte ta inn over seg endringer i befolkningens krav til og holdninger til det tjenestetilbudet kommunen skal bidra med, med et samtidig fokus på enkeltindividets ansvar for egen helse og mestringsevne i hverdagen. Med de utfordringer Klæbu står overfor må kommunen være i forkant med gode analyser, vurderinger og evalueringer, både på behov og tiltak. Boliger til helse- og omsorgsformål må planlegges og oppføres for å dekke behov blant flere brukergrupper. Tiltak for å møte økende behov for heldøgns omsorg må planlegges og settes i verk. Økningen blant personer med demenslidelser må forberedes i form av hensiktsmessige tiltak. Pårørendes behov for informasjon/opplæring og avlastning i tyngende omsorgsarbeid må møtes. Omsorgstjenesten må endres til mer dynamiske og fleksible tjenester hvor helhetlige pasientforløp skal være retningsgivende. Tjenestevolumet vil øke betraktelig, og nok personell med til enhver tid riktig kompetanse, blir en av kommunens største utfordringer. Dette fordrer igjen at kommunen må være i forkant i planlegging og analyser av behov, samtidig som rekruttering til omsorgtjenestene i Klæbu kommune gjøres attraktivt. «Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling». Dette er omsorgsplanens hovedmål og påminner om at tjenestetilbudet til kommunens innbyggere også skal være økonomisk forsvarlig. Det er sentralt i så måte at kommunen kan tilby tjenester på riktig omsorgsnivå, med samtidig fokus på forebygging, egenmestring og enkeltindividets ansvar for egen helse. Kommunen skal ha velferdsteknologi med i all fremtidig planlegging av tjenestetilbudet. Et godt gjensidig samarbeid med familie, frivillige og private aktører vil være en betydelig ressurs også i fremtiden. Det blir fortsatt viktig å legge til rette for dette. 3. FØRINGER FOR OMSORGSPLAN 2015 3.1 LOVER OG FORSKRIFTER Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html Lov om pasient- og brukerrettigheter http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html 6

Lov om folkehelsearbeid http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html Andre relevante lover og forskrifter 3.2 ANDRE STATLIGE FØRINGER Omsorgsplan 2015. Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) med delplaner - Demensplan http://www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/omsorgsplan_2015/demensplan2015. pdf - Nevroplan http://www.regjeringen.no/pages/35878694/nevroplan2015.pdf - Kompetanseløftet http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/omsorg/kompetanseloftet- 2015.html?id=439259 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding nr. 16 (2010-2011) http://www.regjeringen.no/pages/16251882/pdfs/stm201020110016000dddpdfs.pdf Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008- 2009-.html?id=567201 Nasjonale mål og hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2013 rundskriv IS- 1/2013 http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-mal-og-prioriterte-omrader-for- 2013/Publikasjoner/Rundskriv_IS_1_2013.pdf 3.3 KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 2012-2021 - HOVEDDEL HELSE OG OMSORG Visjon Hovedmål Delmål 3.4 ANDRE LOKALE FØRINGER Handlingsprogram 2012-2015, økonomiplan 2012-2015 Folkehelseplan (under utarbeidelse) Boligsosial handlingsplan Plan for kompetanseutvikling 4. STATUS 7

Data er i hovedsak hentet fra fagprogrammet Gerica som benyttes i saksbehandling og rapportering innen helse og omsorg. Dette er en del av grunnlagsmaterialet til kommunens rapportering til statlige myndigheter. Tjenesteteam fatter vedtak om tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester. Unntak fra dette er punkt 4.3.4 og 4.3.9 hvor tjenestene blir fastsatt av ansvarlig ved utførende enhet. 4.1 INSTITUSJON Klæbu kommune har pr. i dag to institusjoner, Klæbu sykehjem og enmannsinstitusjon beliggende på Sjøla. Sistnevnte er organisert under enhet for hjemmetjenester og har siden år 2006 hatt tilbud om langtidsopphold i institusjon for en bruker. Klæbu sykehjem ble bygd i 1978, og senere utbygd med ny enhet for personer med demens i 2001, samt 10 nye sykehjemsplasser i 2004. Totalt har sykehjemmet 33 plasser, 25 plasser ved Vikingveien 10 og 8 plasser for personer med demens ved Vikingveien 18. Enhet Klæbu sykehjem omfatter følgende tjenester: 4.1.1 Langtidsopphold Pr. 31.12.12 hadde 29 beboere vedtak om langtidsopphold ved Klæbu sykehjem. 7 av disse ved avd. for personer med demens ved Vikingveien 18. Sykehjemmet hadde brukere med langtidsopphold i aldersgruppen 47 til 102 år. Gjennomsnittsalder for personer som mottok tjenesten var 83 år. Det var venteliste på tjenesten. Sykehjemmet hadde ikke plass for ferdigbehandlet bruker ved St. Olavs hospital. I tillegg var det flere meldte behov via søknader fra brukere og bekymringsmeldinger fra hjemmesykepleien. 4.1.2 Korttidsopphold Pr. 31.12.12 hadde totalt 7 personer vedtak om korttidsopphold ved Klæbu sykehjem. 2 av disse var ved avd. for personer med demens. Noen av korttidsoppholdene var rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 82 år. Det var venteliste på tjenesten. Kommunen måtte ta i bruk tilbud om plasser for noen av disse ved Selli rehabiliteringssenter. 4.1.3 Avlastningsopphold Pr. 31.12.12 hadde 2 personer vedtak om avlastningsopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var 78 år. Det var stor etterspørsel etter tjenesten. 4.1.4 Dag - /nattopphold Pr. 31.12.12 hadde 2 personer vedtak om dag/nattopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er i hovedsak rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.2 BOLIGER Klæbu kommune har omsorgsboliger med og uten personalbase i tillegg til trygdeleiligheter. Klæbu kommune har følgende boliger til disposisjon til helse- og omsorgsformål: 4.2.1 Omsorgsboliger med personalbase Kommunen har 6 boliger/bofellesskap med tilhørende personalbaser. Det er totalt 25 leiligheter knyttet til bofellesskapene. Leilighetene bebos i hovedsak av personer med utviklingshemming 8

og/eller psykiske lidelser. Pr. 31.12.12 var alle leilighetene bebodde. Gjennomsnittsalder var 54 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var stor pågang til denne type boliger. 4.2.2 Omsorgsboliger uten personalbase Dette er leiligheter bygd og tilrettelagt etter regelverk for formålet. Det er 30 slike boliger i Nordalstunet i tillegg til 4 leiligheter i Ulstadvegen. Det var en ledig leilighet ved utgangen av 2012. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. Gjennomsnittsalder på beboerne var 74 år. 4.2.3 Annen bolig Klæbu kommune har 6 trygdeleiligheter. Alle var bebodde ved utgangen av 2012. Gjennomsnittsalder på beboerne var 84 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. 4.3 TJENESTER Tjenestene under er organisert under 3 ulike enheter: Hjemmesykepleie, trygghetsalarm, praktisk bistand og omsorgslønn er organisert under enhet for hjemmetjenester. Matombringing ligger under enhet kjøkken og kantine, mens støttekontakt, avlastning som ikke innbefatter sykehjemsopphold og rehabilitering/habilitering er organisert under enhet for helse- og familietjenesten. Hjemmesykepleien er etter 01.03. 2013 organisert under enhet Klæbu sykehjem. 4.3.1 Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering. Pr. 31.12.12 hadde 110 personer vedtak om helsetjenester i hjemmet. Det var 7,92 utøvende årsverk i tjenesten. Gjennomsnittsalder for mottakere av tjenesten var 69 år. Alle innvilgede vedtak var satt i verk til riktig tid. 4.3.2 Praktisk bistand (hjemmehjelp) Tjenesten praktisk bistand skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Praktisk bistand kan også gi avlastning til personer med omsorgsoppgaver. Tjenesten innebærer hjelp til rengjøring, innkjøp, transport, opplæring og andre daglige gjøremål. Pr. 31.12.12 hadde 55 personer vedtak om praktisk bistand - daglige gjøremål. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 11 personer hadde vedtak om praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål. Gjennomsnittsalderen her var 28 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 7 personer hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Gjennomsnittsalder var 52 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 9

4.3.3 Dagsenter/dagtilbud Tjenesten er primært ment for personer som trenger å komme ut av en isolert tilværelse, eller som har pårørende med behov for avlastning. Et dagtilbud skal inneholde mulighet for å delta på ulike aktiviteter og/eller rehabiliteringstiltak. Klæbu kommune har ikke tilbud om dagsenter. Dagtilbud blir tilbudt ved sykehjemmet, da som vedtak om dagopphold. Det bør være ei målsetting og etablere et tilbud for alle, etter eget ønske og vurdering av egne behov. 4.3.4 Matombringing Bor man hjemme og av helsemessige årsaker har problemer med å lage middag til seg selv, kan man få maten tilkjørt. Middagen kan bringes hjem til bruker en eller flere dager i uken. Pr. 31.12.12 fikk 37 personer denne tjenesten. Gjennomsnittsalder var 74 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.3.5 Trygghetsalarm Ved behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan man søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er på dag og kveld knyttet til hjemmesykepleien, på natt til sykehjemmet. Pr. 31.12.12 hadde 63 personer vedtak om trygghetsalarm. Gjennomsnittsalder var her 81 år. Det var ingen venteliste. 4.3.6 Avlastning utenfor institusjon/bolig Avlastning kan gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen utføres av private eller i avlastningsboliger. Klæbu kommune har inntil videre ikke egne avlastningsboliger. Tjenesten kjøpes fra andre kommuner, i hovedsak Trondheim kommune. Pr. 31.12.12 hadde 12 personer vedtak om avlastning utenfor institusjon. Gjennomsnittsalder på de som utløste behov for avlastning var 14 år. Det kan oppstå ventetid for å få tildelt tjenesten grunnet mangel på kapasitet/kompetanse i tjenestetilbudet. 4.3.7 Støttekontakt En støttekontakt skal gi brukeren gode opplevelser og/eller gi avlastning til de pårørende. Tjenesten skal tilrettelegges ut fra konkrete behov og ønsker i den enkelte familie og hos den enkelte bruker av tjenesten. Pr. 31.12.12 hadde 30 personer vedtak om støttekontakt. Gjennomsnittsalderen på mottaker av tjenesten var 40 år. Det har vært lite tilgang på støttekontakter. Dette har medført ventetid. 4.3.8 Omsorgslønn Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan det søkes om omsorgslønn. Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon for det omsorgsarbeidet som utføres. Pr. 31.12.12 mottok 4 personer omsorgslønn. Gjennomsnittsalder på mottakere av omsorgsarbeidet var 46 år. 10

4.3.9 Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Pr. 31.12.12 hadde 42 personer vedtak om rehabilitering utenfor institusjon. Her var gjennomsnittsalderen 52 år. Alle som var innvilget tjenesten fikk denne til riktig tid. 4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester 2 pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, praktisk bistand Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over Klæbu Kostragr. 10 1 Sør-Trøndelag Landet 27,8 (31,1) 34,2 (38,4) 29,0 (33,8) 30,2 (34,3) 11 21 16 18 62 81 70 76 315 352 330 341 24,9 8,7 7,5 7,3 20,5 (19,2) 12,9 (13,2) 16,4 (16,2) 14,1 (14,3) 0 (0) 5,9 (6,2) 2,3 (2,1) 3,8 (3,5) 26,56 17,8 20,0 18,6 26,56 31 27 29 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-gr. 10 er en gruppe på 32 kommuner som er sammenlignbare etter gitte kriterier. Klæbu kommune er en del av denne gruppen. 2 Hjemmetjenester = praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie vil i nytt lovverk betegnes som «helsetjenester i hjemmet» 11

Tabell 1. Kostra tall 2011, tall i () er tall fra 2010. Klæbu kommune brukte mindre av sitt netto driftsbudsjett til pleie og omsorg enn landet generelt, fylket og KOSTRA gruppe 10 i 2011. Dette var også gjeldene for 2010. Årsaken ligger i hovedsak i kommunens inntil videre unge befolkning. I fremtiden må man regne med økte utgifter innen tjenesteområdet grunnet en stadig økende andel personer i aldersgruppen 67 år og over. Av KOSTRA tallene ser man at kommunen hadde færre mottakere av hjemmetjenester enn tilfellet var for fylket, KOSTRA gruppe 10 og landet forøvrig. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke praktisk bistand ligger derimot svært høyt. Årsaken er at Klæbu kommune, i stedet for heldøgns bemannede boliger, har valgt å organisere bistanden til aktuelle brukere som praktisk bistand via enkeltvedtak. I tillegg har kommunen 12 vertskommunebrukere 3 med til dels store bistandsbehov. Klæbu kommune ligger høyere både i dekningsgrad 4 og antall mottakere av tjenester i institusjon og «heldøgns bemannet bolig» enn resten av landet, fylket og KOSTRA gruppe 10. Dette ser man ikke ut fra KOSTRA tallene, da boliger for personer med utviklingshemming og psykisk syke ikke er registrert som boliger med heldøgns bemanning. Kommunen har 25 boliger tilknyttet personalbase. Legger man til aktuelle boliger i tallmaterialet vil Klæbu kommune komme opp i en dekningsgrad på 46,1 % regnet ut fra antall innbyggere over 80 år. Her må man igjen være oppmerksom på at 11 av disse boligene er bebodd av personer kommunen mottar vertskommunetilskudd for. Tar man disse boligene ut av tallmaterialet, vil kommunen ha en dekningsgrad på 37,5 %. Fortsatt noe høyere enn kommunene det sammenlignes med. (Kostragr. 10 = 31 %, Sør-Trøndelag = 27 %, landet = 29 %.) 3 Vertskommunebrukere, mottakere av kommunale tjenester med opprinnelig tilhørighet i andre kommuner. Vertskommunen mottar vertskommunetilskudd etter gitte kriterier. 4 Dekningsgrad = (ant. plasser /ant. innbyggere over 80 år) *100 12

Antall plasser Beregnet fremtidig behov for plasser med heldøgns omsorg 140 120 100 80 60 40 20 0 2012 2015 2020 2025 2030 2040 Totalt 48 40 48 74 100 129 Sykehjemsplasser/institusjon 34 26 31 47 64 83 Boliger med heldøgns omsorg 14 14 17 27 36 46 Årstall Figur 1: Tall for 2012 viser hva kommunene hadde av plasser. Øvrige kolonner viser Klæbu kommunes totale behov for plasser med heldøgns omsorg ved 29 % dekningsgrad, fordelt på henholdsvis 18,6 % sykehjemsplasser/institusjon og 10,4 % boliger med heldøgns omsorg. inkl. boliger for funksjonshemmede eksl. avlastningsboliger og boliger til vertskommunebrukere. (Gjennomsnitt for landet 2011) Selv om Klæbu kommune ikke har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning for målgruppen eldre, har tilgangen til heldøgns omsorg vært god, da kommunen har hatt tilstrekkelig dekningsgrad på sykehjemsplasser. I løpet av 2012 opplever vi derimot det motsatte. Flere ganger har kommunen måtte leie plasser for brukere som blir utskrevet fra sykehuset. Sykehjemmet har hatt fullt belegg og tjenesteteam har måtte tenke andre løsninger for utskrivningsklare brukere med behov for rehabilitering. I tillegg ble det meldt om økt behov for avlastning og korttidsopphold for hjemmeboende personer med demens. Med utgangspunkt i nye krav til kommunen og antatt fremtidige behov, vil denne situasjonen vedvare og etter hvert forsterkes. Man kan se av status under punkt. 4.2 at det er ventelister på alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. Det er via boligsosial handlingsplan og handlingsprogram 2012-2015 punkt 7.3.3 satt i gang prosjektering av nye boliger. I første omgang for utbygging av omsorgsboliger og avlastningsboliger i år 2015 for målgruppen unge funksjonshemmede. Disse er planlagt å være i drift fra 01.01. 2016. Under punkt 4.3.3 ser man at Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Her gir behov og sterke føringer via demensplan og nevroplan utslag i forhold til tiltak. Dette gjelder dagaktivitetstilbud til demente som foreslås lovfestet, avlastningstilbud for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver og trenings/aktivitetstilbud til målgrupper under nevroplan. 13

Under punkt 4.3.7 nevnes problematikk i arbeidet med rekruttering av støttekontakter. Dette har ført til ventetid og ustabilitet i denne tjenesten. Utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen og stadig flere brukere av omsorgstjenester gjør det nødvendig å skifte fokus i synet på brukerne: fra brukere bare som passive mottakere av omsorgstjenester og storforbrukere av offentlige ressurser, til brukere som aktive bidragsytere og ressurser både for familiene og samfunnet, som ønsker å bo i egne hjem og klare seg selv så lenge som mulig. Med dette utgangspunktet blir det viktig å spørre: «Hva skal til for at vi i størst mulig grad kan aldres som sunne, aktive, deltakende, selvhjulpne, autonome og trygge individer?» (Kilde: Stortingsmelding nr. 25.) 14

4.5 KOMPETANSE En av de største utfordringene i årene fremover er å rekruttere og beholde ansatte med til en hver tid riktig kompetanse. Ansatte er den viktigste innsatsfaktoren Klæbu kommune har. For å lykkes er kommunen helt avhengig av god, tydelig og tilstedeværende ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving, trygge fagmiljø, gode turnusordninger og sist men ikke minst, trivsel på arbeidsplassen. 4.6 ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Klæbu Kostragr. 10 Sør-Trøndelag Landet 51 (53) 45 (45) 46 (45) 41 (42) 21 (15) 29 (28) 33 (28) 32 (31) 72 (68) 74 (73) 79 (73) 73 (72) Tabell 2: Kostra tall 2011, tall i () er tall fra 2010 Klæbu kommune har hatt en noe lavere andel fagutdannede innen omsorgstjenesten enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet for øvrig. Man kan se ut fra tabell 2 at kommunen er inne i en positiv utvikling og at andel årsverk med fagutdanning hadde en betydelig økning fra 2010 til 2011. Noe av den totale økningen skyldes styrking av sykehjemmet etter kommunens overtakelse av driften i april 2011. Denne styrkingen utgjør likevel bare en liten del av økningen. Økningen i andel årsverk med fagutdanning på høyskole/universitetsnivå har vært størst. Kommunen har hatt fokus på endringer i kompetansebehov, hvor rekruttering av høyskoleutdannede i ledige stillinger har vært et virkemiddel. Det har også vært en reell økning i antall årsverk med fagutdanning på videregående nivå. Dette skyldes i hovedsak tiltak og ressurser tilført via «kompetanseløftet». Klæbu kommune har inngått et samarbeid med flere av fylkets kommuner for å nå målene i «kompetanseløftet». Trondheim kommune har en koordinatorrolle i dette prosjektet. 3 ansatte i Klæbu kommune startet utdanning innen helsearbeiderfaget i 2011. Klæbu kommune ble i 2012 med i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Prosjektet er forankret i Kompetanseløftet, «Framtidas omsorgsutfordringer» og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektet skal vare fram til 2015. 4 personer fra kommunen har vært på 2 obligatoriske oppstartskurs i 2012 og danner en etikk- komite, som skal initierer tiltak for å etablere forum for etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at prosjektet forankres i organisasjonen som en naturlig fremtidig del av kompetanseutviklingen. 15

Gode system og metoder i rekrutteringen av riktig og tilstrekkelig kompetanse blir viktig for å fange opp de endringer som kommer i befolkningens behov for omsorgstjenester. Plan for kompetanseutvikling er et godt styringsredskap i dette arbeidet. Det bør diskuteres om denne også skal være på enhetsnivå. I tillegg til kompetanseutviklingsplan bør kommunen utarbeide en rekrutteringsplan. Det er også viktig og sette inn tiltak for å beholde den kompetansen organisasjonen allerede har. Fokus på ledelse, arbeidsmiljø, utviklingsmuligheter, fleksible turnusordninger og konkurransedyktige vilkår er sentrale momenter i denne sammenheng. 16

5. BEFOLKNINGSUTVIKLING Figur 2. Kilde: Kompas TR06TO_01 26.09.12 Årstall: 2011 2015 2020 2025 2030 2040 Alder: Alle aldre 5931 6293 6807 7213 7511 7953 0 59 84 90 91 89 88 1-5 456 441 488 506 502 492 6-12 660 704 711 776 794 785 13-15 310 281 323 314 345 355 16-19 360 392 384 400 407 447 20-44 2048 2134 2231 2302 2333 2334 45-66 1489 1594 1801 1898 1974 2081 67-79 421 525 612 669 721 929 80-89 110 117 143 228 307 356 90 + 18 20 24 28 38 88 Tabell 3. Kilde: Kompas TR06TO_01 26.09.12 17

5.1 UTVIKLINGSTREKK Befolkningsprognosene er basert på befolkningsframskrivinger utarbeidet av byplankontoret i Trondheim, for Trondheimsregionen. Prognosen bekrefter tidligere prognoser for Klæbu. Den totale befolkningen vil øke sterkt. Stigningen vil være forholdsvis jevn, men med variasjoner mellom de ulike aldersgruppene. I dag utgjør andelen over 80 år 2,2 % av den totale befolkningen. Antallet fra år 2011 er 128 personer. I år 2020 vil antall personer over 80 år være 167 personer, noe som utgjør 2,5 % av den totale befolkningen. 5 år senere har antallet økt med ca. 100 personer og vil utgjøre 3,5 %. I år 2040 vil andelen innbyggere over 80 år i Klæbu være ca. 5,6 % av den totale befolkningen. En økning i antall innbyggere over 90 år ser ut til å inntreffe rundt år 2025 for å fortsette en relativt bratt kurve mot år 2040. Prognosene viser at antall personer fra 45 år og opp til 80 år øker. Her skal man være spesielt oppmerksom på gruppen mellom 67 og 79 år. Det ser ut til at Klæbu kommune får en markant økning frem mot år 2020 i denne aldersgruppen. Blant befolkningen mellom 45 og 66 år, vil den største økningen komme mellom år 2015 og 2020. Antall barn fra 0-12 år synker jevnt i perioden som prosentvis andel av befolkningen. Antall personer i denne aldersgruppen vil gradvis øke med ca. 200 personer fra år 2011 frem mot år 2040. Aldersgruppen mellom 13 og 19 år vil ha en stabil prosentvis andel på ca. 10 % av befolkningen i løpet av årene mellom 2011 og 2040. I aldersgruppen 20-44 år vil den prosentvise andelen synke jevnt frem mot år 2040. I dag utgjør andelen 34 %, mens i år 2040 vil den den ha gått ned til 29 %. Antallet personer øker gradvis, for så å stabilisere seg rundt år 2030. Sett helhetlig forventes en sterk befolkningsvekst i Klæbu kommune. Det totale antall innbyggere øker gjennomsnittlig med rundt 70 innbyggere årlig. I tillegg viser prognosene en forskyvning i alderssammensetningen. Fra å være en kommune med en relativt ung befolkning, får Klæbu i årene fremover en forskyvning mot en noe eldre befolkning. 5.2 UTFORDRINGER Planer for utbygging av boliger til helse- og omsorgsformål i alle aldersgrupper. Dette gjelder både avlastningsboliger og omsorgsboliger. Planer for heldøgns omsorg i takt med økningen i antall personer over 80 år. Planer for økt press på alle typer hjemmetjenester. Planer for beregnet økt antall personer med demenslidelser. Generelt planer for utbygging av et tilpasset tjenestetilbud i takt med endringer i demografi og behov. 18

Samhandlingsreformen fører, i tillegg til nevnte utfordringer, til økt behov for kommunale helsetjenester, nye oppgaver. (Eks: døgnopphold ø-hjelp, rehabilitering) 6. SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL For å ha en god plan over hvordan Klæbu kommune skal ivareta innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester i fremtiden, må man se på nasjonale og lokale føringer samt behov og utviklingstrekk i befolkningen. Nasjonalt er det utledet fem hovedstrategier via stortingsmelding nr. 25 Omsorgsplan 2015 (2005-2006) og stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2010-2011). Kommunens egne målsettinger er beskrevet i kommuneplan 2010-2021 med handlingsprogram, hovedmål 4 med tilhørende delmål. 6.1 SATSINGSOMRÅDER Kort om regjeringens 5 hovedstrategier, også beskrevet som satsingsområder: 1. KVALITETSUTVIKLING, FORSKNING OG PLANLEGGING Utfordringene den lokale omsorgstjenesten står overfor forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: organisasjons- og ledelsesutvikling kompetanseheving ny teknologi brukerinnflytelse planlegging 2. KAPASITETSVEKST OG KOMPETANSEHEVING En av de viktigste utfordringene framover blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helseomsorgspersonell og investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: personellvekst kompetanseheving investeringer (bygg, botilbud, vedlikehold) og investeringstilskudd 3. BEDRE SAMHANDLING OG MEDISINSK OPPFØLGING Både spesialisthelsetjenesten og den kommunale omsorgstjenesten har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Utfordringene er særlig knyttet til pasienter som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. 19

Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: god balanse i tjenestetilbudet sammenhengende kjede (samhandling i system, legedekning) demens (styrke tiltakskjeden) 4. AKTIV OMSORG En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: større faglig bredde mat og måltider (større valgfrihet og bedre kvalitet) dagaktivitetstilbud 5. PARTNERSKAP MED FAMILIE OG LOKALSAMFUNN En sterk offentlig omsorgssektor går hånd i hånd med en omfattende og aktiv frivillig sektor i Norge. Organisasjonene gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet, både ved å organisere frivillige og drive institusjons- og omsorgstilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: ordninger for å kombinere omsorgsarbeid og yrkesaktivitet at brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner har en sentral rolle i framtidas utfordringer offentlige ordninger som stimulerer til egenansvar, selvorganisering og brukerstyrte løsninger (aktiviteter) 6.2 MÅLSETTINGER Mål fastsatt i kommuneplan 2010-2021 m/handlingsprogram 2012-2015: Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det utarbeidet delmål under punktene 4.1, 4.2 og 4.3. Målene hører alle under området helse og omsorg og vil være i fokus under ulike planarbeider i kommunen. I omsorgsplan 2015 vil det være naturlig, også sett ut fra nasjonale føringer for omsorgsplan, å prioritere følgende mål: OMSORGSPLANENS HOVEDMÅL: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 20

20.05.2013 OMSORGSPLANENS DELMÅL: 1. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 2. Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 3. God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud 4. Godt forberedt på eldrebølgen 5. Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 7. TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV Omsorgstrappa Nivå 4 Langtidsopphold i sykehjem Nivå 3 Korttidsopphold Utredning, behandling, akuttplass, rehabilitering/habilitering, avlastning, palliativ/lindrende, ø-hjelp døgnopphold Mangler omsorgsboliger for eldre med heldøgns tjenester Nivå 2 Omsorgsbolig/annen bolig Tjenester som nivå 1 Heldøgns tjenester ved behov Mangler dagsenter Nivå 1 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, dag- og aktivitetstilbud, støttekontakt, fysioterapi, ergoterapi, trygghetsalarm, matombringing, tekniske hjelpemidler, praktisk bistand, omsorgslønn, psykisk helse, rus Mangler pårørendeskole, dagsenter Nivå 0 Grunnmur Forebygging, veiledning, informasjon, lege, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, jordmor, frivillighet, pårørendeskole, dag- og aktivitetstilbud Figur 3: Eks. på omsorgstrapp bygget etter Leon-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå), eller Beon-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Begrepene har samme betydning hvor målet er å yte tjenester for å dekke brukers behov på et forsvarlig faglig og økonomisk nivå. Innhold er tilpasset planens avgrensninger. 21

7.1 PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV Klæbu kommune har pr. i dag mangler i forhold til omsorgstrappa. Omsorgstrappa er bygd opp i tråd med prinsippet om lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). I stortingsmelding nr. 16 (2010 2011) og stortingsmelding nr. 47 (2008 2009) er begrepet «LEON-prinsippet» byttet ut med «BEON-prinsippet» (beste effektive omsorgsnivå). Kommunen har mangler på de tre nederste trinnene. Dagsenter, omsorgsboliger for eldre med behov for heldøgns tjenester og tilbud til pårørende i form av pårørendeskole, er tjenester som ses på som manglende i Klæbu sin «omsorgstrapp» «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» kan gi muligheter for å gjøre noe med svake punkter i omsorgstrappa. Dette forutsetter god planlegging og gode behovsanalyser. På sikt bør kommunen ha som mål at brukere med behov for heldøgns omsorg får et alternativ til sykehjemsplass. Eldre med behov for heldøgns omsorg har krav, på lik linje med den yngre del av befolkningen, på et fullverdig liv i egnet bolig. I tillegg skal kommunen tilstrebe og ha en bærekraftig utvikling. Opphold på sykehjem er økonomisk sett ugunstig i forhold til andre former for heldøgns omsorg. I Klæbu kommune vil en markant økning i antall personer over 80 år begynne i år 2018. Det er derfor viktig at kommunen planlegger og gjennomfører byggingen av «Klæbu servicesenter» i nær fremtid. Det ligger klare føringer for planlegging og gjennomføring av dette via regjeringens omsorgsplan 2015. Regjeringen har lagt opp en plan for tilskuddsordninger til kommuner som planlegger nye bygg, både til sykehjemsplasser og til omsorgsboliger. Tilskudd kan også søkes til rehabilitering av eksisterende bygg etter gitte kriterier. En økonomisk bærekraftig drift i fremtiden forutsetter en stor grad av selvfinansiering. Dette gjennom leieinntekter fra beboere og evt. andre aktører med interesser for prosjektet. 7.2 ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Kommunen bør prioritere et slikt tilbud under planlegging av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3». For målgruppen demente gis det fra regjeringens side tydelige signaler om en lovfesting av tjenesten for alle kommuner innen 2015. Målsettingen med et dagaktivitetstilbud vil være å bidra til at personer med demens kan bo lenger hjemme i egen bolig. I tillegg kan et dagaktivitetstilbud for personer med demens gi avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Inntil år 2015 kan kommunen søke tilskudd til opprettelse av dagaktivitetsplasser for demente. Senere vil kommunen få tildelt midler til dette via rammetilskudd. Det ligger også sterke føringer via nevroplan for dagaktivitetstilbud, med samme målsetting som nevnt for gruppen demente. Det vil være store forskjeller på den innholdsmessige delen for de to nevnte målgruppene. Her stilles store krav til planlegging og utforming av tilbud om dagaktivitet til ulike brukergrupper. Samarbeid med andre, som enhet for kultur, enhet for kjøkken, rehabiliteringstjenesten og frivillige er viktig for planlegging, etablering og gjennomføring av tiltak. 22

7.3 INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD Dette gjelder alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. I tilskuddsordninger via Husbanken ligger fastlagte kriterier for selve utformingen av boliger/sykehjem. Det er viktig at kommunen tenker fleksible løsninger slik at boliger kan benyttes av flere brukergrupper. I tillegg er det viktig at Klæbu kommune er i forkant og legger til rette for bruk av ny og egnet teknologi under boligprosjekteringer. Klæbu er med i et samarbeidprosjekt med andre kommuner om ny teknologi innen helse- og omsorgsfeltet, og temaet er i fokus for pågående prosjektering av omsorgsboliger/avlastningsboliger. 7.4 SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE Man kan lese ut fra tabell 1 at kommunen ligger relativt lavt i antall mottakere av hjemmetjenester. Samtidig vet vi at dekningsgraden på heldøgns omsorg ligger forholdsvis høyt. Det kan igjen bety at balansen mellom heldøgns omsorg og hjemmetjenester ikke er optimal. En ubalanse kan føre til tjenesteyting på feil omsorgsnivå, som igjen har konsekvenser for kommunens økonomi. Dette bør kommunen se nærmere på. En styrking av den hjemmebaserte omsorgen kan være en faktor som fører til at flere kan bo lengre i eget hjem. Det er viktig at kommunen ser på fremtidens fordeling og bruk av sykehjemsplasser i forhold til krav i samhandlingsreformen. Man ser allerede nå at samhandlingsreformens krav fordrer en differensiering av sykehjemsplassene. Sykehjemmet har i løpet av 2012 sett virkninger av samhandlingsreformen hvor brukerne blir meldt ferdigbehandlet fra spesialisthelsetjenesten tidligere enn før. Sykehjemmet har fått ansvar for sykere brukere, også svært syke yngre brukere. Kommunen må forberede seg på økt behov for plasser til rehabilitering/habilitering, kreftomsorg, lindrende behandling og terminal pleie. Som følge av samhandlingsreformen vil målgruppen for bruk av sykehjemsplasser, i større grad enn tidligere, bli utvidet til også å innbefatte yngre deler av befolkningen. Erfaringer med samhandlingsreformen krever at kommunen har planer for hvordan behovet for heldøgns omsorg skal løses når etterspørsel er større enn kapasitet. Det bør avklares hvilke tiltak kommunen vil møte disse utfordringene med. Inntil en realisering av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3», er det rimelig å anta at etterspørsel periodevis vil være større enn det kommunen har av tilbud pr. i dag. I tillegg stilles det krav om plasser til ø-hjelps/døgnopphold. Her foreligger det konkrete planer om interkommunalt samarbeid om opprettelse av plasser ved Øya helsehus. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger med heldøgns omsorg for målgruppen eldre. Ut fra tolkning av tabell 1 er det rimelig og anta at noen av de som har sykehjemsplass kunne gjort seg nytte av et lavere omsorgsnivå (se figur 3). Dette bør ses i sammenheng med bruken av sykehjemsplasser. I tillegg må det tas høyde for en rask økning av målgruppa i årene fremover. Som følge av økende antall eldre i befolkningen, må kommunen i planlegging av fremtidens omsorgstilbud ta hensyn til økningen i antall personer med demenslidelser. Forekomsten av 23

Antall demens i aldersgruppen 65-69 år er 0,9 %, stigende til 17,6 % i aldersgruppen 80-84 år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Antall personer med demenslidelser vil utgjøre en stor utfordring for kommunen i framtida, og det bør utarbeides egen plan for målgruppa. 160 Beregnet forekomst av demens i Klæbu 140 120 100 80 60 40 20 0 150 109 84 60 47 41 2011 2015 2020 2025 2030 2040 Årstall 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90+ Totalt Ekspon. (Totalt) Figur 4. Viser en beregning over ant. personer med demenslidelse frem mot år 2040. Beregningene er basert på dagens befolkningsframskrivinger. Andre mangler i «omsorgstrappa» kan medvirke til ubalanse i tjenestetilbudet og må derfor ses på i denne sammenheng. Eksempelvis kan et dagaktivitetstilbud for noen utgjøre forskjellen mellom å være hjemmeboende med hjemmetjenester (omsorgsnivå 1) eller sykehjembruker med heldøgns omsorg (omsorgsnivå 4). For å oppnå en god balanse i tjenestetilbudet, må kommunen ha et samordna og godt oppdatert system for behovskartlegging innen området. Kommunen bør ha fokus på videreutvikling av gode systemer som fanger opp demografiske forhold, endringer i behov og lokale faktorer som påvirker tjenesteytingen. Gode rutiner, it-system og oppdaterte Iplosdata er viktige faktorer i denne sammenheng. Samtidig må kommunen tenke nytt og gå inn for andre løsninger enn de vi har i dag. Fortsettes det som i dag, vil ikke innbyggernes behov for omsorgstjenester kunne dekkes på riktig omsorgsnivå i fremtiden. En bærekraftig utvikling fordrer at kommunen kan tilby tjenester på «beste effektive omsorgsnivå». Valg som tas i dag har stor betydning for fremtidens utfordringer på tjenesteområdet. 7.5 FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE I tråd med omsorgsplanens delmål nr. 1 hvor en skal tilstrebe god kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling, må kommunen ha en god oversikt over fremtidig behov for personell og kompetanse. Fokus på hensiktsmessige rutiner og gode analyser 24

er viktig. En god oversikt er også et godt redskap for kompetansestyring lokalt. Klæbu har plan for kompetanseutvikling som evalueres og rulleres årlig. Kommunen bør i tillegg utarbeide plan for rekruttering av personell innen tjenesteområdet. En slik plan bør synliggjøre et antatt behov for kompetanse i fremtiden, i tillegg til virkemidler, mål og tiltak for selve rekrutteringen. 7.6 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE Via planer for kompetanseutvikling og rekruttering vil kommunen ha en god pekepinn på fremtidige behov for kvantitet og kvalitet innen kompetanse. Det fordres spesielt fokus på økning av antall fagarbeidere og relevante videreutdanninger. Føringer ligger i «kompetanseløftet» som er en delplan til omsorgsplan 2015. Her ligger også forventninger om økt kompetanse innen fagfeltet demensomsorg. Kommunen har hatt fokus på denne delen, hvor 12 ansatte har gjennomført omfattende opplæring innen «demensomsorg» i perioden 2010-2012. Tiltak planlegges å fortsette 2013-2015. Plan for økning av antall fagarbeidere og relevante videreutdanninger er satt i verk og innarbeidet i plan for kompetanseutvikling. Ut fra prosjektet «samarbeid om etisk kompetanseheving beskrevet i punkt 4.6, er det kommet i gang ukentlig etisk refleksjon i hjemmesykepleien. Sykehjemmet og en bolig i hjemmetjenesten er godt i gang med å etablere et system for innføring av prosjektet. De vil utarbeide en halvårsplan for møter i virksomheten hvor etisk refleksjon blir satt opp minimum en gang pr måned. Prosjektleder vil levere en årlig rapport til KS om framdriften i prosjektet. Det er et mål at dette prosjektet forankres i organisasjonen og innlemmes i kommunens plan for kompetanseutvikling. 7.7 FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON Tjenesteteamet er kommunens forvaltningsorgan innen tjenesteområdet. Teamet har ansvar for tildeling av tjenester etter kartlegging og derpå følgende saksbehandling. Det er viktig at bruker er involvert og informert under disse prosessene. Gode rutiner må tilstrebes for å ivareta krav om brukermedvirkning. Rutiner har nylig blitt evaluert og er under stadig evaluering. Likedan tilfaller det tjenesteteam å ha et ansvar for dokumentasjon innen tjenesteområdet. På brukernivå er Iplosdata et registreringssystem kommunene benytter til registrering på blant annet funksjonsnivå og endringer i dette. Tjenesteteam har sammen med utførende enheter ansvar for at data er utfylt. Teamet har også ansvar for at aktuelle tjenesteytere har kunnskap om og evne til å gjøre riktige registreringer for hver av tjenestemottakerne. Her er funksjonelle rutiner og gode system rundt opplæring viktig. I tillegg har teamet ansvar for informasjon om plikter og rettigheter til brukere og pårørende. Det er viktig at tjenesteyter i sitt virke og bruker har fokus på egenmestring og ansvar for egen helse, samtidig som bruker skal være trygg på at kommunen yter den bistanden det er behov for. Teamet har sammen med utførende enheter ansvar for dette via saksbehandlingsprosessen og oppfølgingen av denne. På systemnivå er teamets egen rolle som forvaltningsorgan revidert av Revisjon Midt-Norge AS i 2011. Rutiner er endret i tråd med anbefalinger i revisjonsrapporten. 25

7.8 GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN Egne prosjekter som må ses i sammenheng med tjenesteområdet som helhet. Noen av disse prosjektene ser man for seg innlemmes i omsorgsplan 2015 etter hvert som de er ferdig utarbeidet og er klare til å settes i verk. Prosjekter som ø-hjelp døgnopphold, meldingsløftet, tiltak og rutiner for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, rehabilitering og føringer via delplaner til Omsorgsplan 2015 er eksempler på disse prosjektene. 7.9 SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER Klæbu kommune ser at et godt gjensidig samarbeid med familie, frivillige og private aktører vil være en betydelig ressurs også i fremtiden. Kommunen bør derfor legge til rette for dette. Denne innsatsen skal ikke erstatte våre lovpålagte oppgaver, men bidra til å opprettholde eller øke kvaliteten på tilbudet til den enkelte. 26

8. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 8.1 TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI Tiltakslista er retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Alle kostnader er anslagsvise. Tiltaksområde Delmål Nr. Tiltaksliste Detaljert tiltaksliste Fremdrift Ansvar Investeringskostnader Årlige/driftskostnader 7.1 1 og 4 1 Planlegge «Klæbu Forprosjektgruppe 2015 Rådmannen servicesenter, Prosjektgruppe 2016 Rådmannen 1 mill. 0 byggetrinn 3» Prosjektarbeid ferdig 2017 Rådmannen 3 2 Bygging «Klæbu Byggestart Rådmannen servicesenter, Ferdigstillelse/drift 2018 Rådmannen Kostnad bygg? byggetrinn 3» 100 mill 7.2 1 og 4 3 Utarbeide egen Prosjektgruppe 2013 Rådgiver omsorg Noen 0 7.4 demensplan lønnsutgifter Godkjent plan 2014 Avd.leder hj.spl. 0 0 2 og 3 4 Opprette nye avlastningstiltak for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver 3 5 Opprette dagaktivitetstilbud for demente i påvente av dagsenter 2 6 Planlegge å gjennomføre opplæring og informasjon til pårørende av demente (Pårørendeskole) 7.3 1 og 2 7 Investere i og ta i bruk ny teknologi til helse- og omsorgsformål 7.4 1 og 3 8 Videreutvikle system for behovskartlegging innen tjenesteområdet 7.4 3 9 Riktig balanse mellom institusjon/heldøgns omsorg og hjemmebasert omsorg 7.5 1 Videreutvikle metoder 10 for kartlegging og rekruttering av Avlastningsboliger (Prosjekt) Igangsatt prosjektering Kommunalsjef Eget budsjett Fra oppstart 1,5 mill. i (1,1) lønnsutgifter Dagsenter 2018 Rådmannen Ses i sammenheng med tiltak nr. 1 og 2 og 5 1,1 mill (lønn) Prosjektgruppe 2013 Kommunalsjef 0 0 Prosjektarbeid ferdig 2014 Enhetsleder sykehjem 0 0 Tjeneste igangsatt 2015 Enhetsleder sykehjem Tilskudd? 1,1 mill (lønn) Tiltak i egen demensplan 2015 Avd.leder hj.spl. Lønnsutgifter Lønnsutgifter Velferdsteknologiprosjek 2012-2013 Rådgiver omsorg 0 0 tet Elektronisk Oppstart Rådgiver omsorg 216514 (2013) 28448 meldingsutveksling 2013 Prosjektering av nye boliger 2013 Rådmannen Innlemmes i eget budsjett Prosjektering «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» 2013/14 Rådmannen Innlemmes i eget budsjett (tiltak 1 og 2) Fokus på dette i alle aktuelle tiltak innen tjenesteområdet Kontinuerlig Rådgiver omsorg Enhetsledere 0 0 Rutiner 2013 Rådgiver omsorg 0 0 Enhetsledere Iplosregistrering 5 2013 Tjenesteteam 0 0 Enhetsledere Gode IKT-system It-sjef Ja Ja Kartlegging og 2013-2014 Rådgiver omsorg 0 0 behovsanalyse Plan for Kontinuerlig Kommunalsjef 0 0 kompetanseutvikling Rutiner Kontinuerlig HR-rådgiver 0 0 5 IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. 27