Boligsosialt utviklingsprogram

2009-2012 Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken region Midt-Norge

2 Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2012 I løpet av 2009 har Husbanken region Midt-Norge utarbeidet et boligsosialt utviklingsprogram som skal løpe fra 2009 til 2012. I dette programmet satses det på et tettere og mer gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner i regionen. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne i regionen og Husbanken. Promgrammet skal revideres i 2012.

3 Innholdsfortegnelse Innhold og innledning...................................................................s. 2 Husbanken og Husbankens rolle og satsinger............................................... s. 3 Husbanken og kommunene i region Midt-Norge.............................................s. 4 Malvik kommune et godt eksempel.......................................................s. 5 Hva kjennetegner kommuner som lykkes i sitt boligsosiale arbeid...............................s. 6 Strategisk plattform i Husbanken.........................................................s. 7 Strategiske valg i kommunearbeidet i husbanken region Midt-Norge.............................s. 7 De ulike nivåene på kommunesatsingen i Husbanken region Midt-Norge..........................s. 8 Satsingskommuner og bakgrunnen for valg og prioriteringer...................................s. 11 Ønskede resultater fra et boligsosialt utviklingsprogram.......................................s. 13 Mobilitet og utskiftning av satsingskommuner...............................................s. 13 Bakside med kontaktinformasjon og generell informasjon.....................................s. 14 Innhold / Innledning Innledning I løpet av 2009 har Husbanken region Midt-Norge utarbeidet et boligsosialt utviklingsprogram. Bakgrunnen for programmet er de styringssignaler Husbankens mottar for sin virksomhet og sin rolle i det boligsosiale arbeidet. Region Midt-Norge er en stor region med mange og svært forskjellige kommuner, med varierende boligsosiale utfordringer og behov. Som regjeringens verktøy i boligpolitikken vil Husbanken derfor foreta noen strategiske valg og prioriteringer i den boligsosiale satsingen mot regionens 85 kommuner. Det boligsosiale utviklingsprogrammet er basert på et strategisk konsept der kommunene mottar ulike tilbud fra Husbanken, avhengig av utfordringene og mulighetene i den enkelte kommune. Husbanken region Midt-Norge vil med andre ord ha en differensiert tilnærming til kommunene i regionen i perioden 2009-2012. Utviklingsprogrammet bygger på det strategiske verktøyet Husbanken region Midt-Norge har kalt kommune pyramiden eller satsingspyramiden. Kommunepyramiden innebærer at kommunene i regionen mottar tilbud på 4 forskjellige nivå, avhengig av deres boligsosiale utfordringer og Husbankens strategiske prioriteringer. Utviklingsprogrammet vil kunne resultere i en hensiktsmessig ressursutnyttelse og vil skape gode boligsosiale resultater i regionen. Målet er å utvikle kunnskap, kompetanse og en arbeidsmetodikk som vil komme alle regionens kommuner til gode. Marit Hubak, avdelingsleder Husbanken Region Midt-Norge

4 Husbanken Husbanken Husbanken er regjeringens verktøy i boligpolitikken, og vår visjon er at alle skal kunne bo trygt og godt. Husbankens viktigste oppgave er å bidra til bosetting av vanskeligstilte husholdninger, og bosetting av de mest vanskeligstilte er jobb nummer en. I tillegg til å håndtere de økonomiske virkemidlene og kompetansetilskuddet, er samarbeid, rådgivning, kompetanseheving og kunnskapsformidling til kommunene viktige oppgaver. Som regjeringens verktøy i boligpolitikken er Husbanken pålagt en rekke mål og føringer som skal etterstrebes med de virkemidlene vi har til rådighet. Husbanken må benytte sine ressurser og de økonomiske virkemidlene på en slik måte at målene og føringene fra Regjeringen og Kommunal- og regional departementet innfris i størst mulig grad. Regionens kommuner er Husbankens viktigste samarbeidspartner og målgruppe. - Husbankens oppgave er å legge til rette for at kommunene ivaretar ansvaret for vanskeligstilte på boligmarkedet på en best mulig måte. Veien til gode resultater for Husbanken går gjennom å gjøre kommunene gode i det boligsosiale arbeidet, sier Geir Barvik, Administrerende Direktør i Husbanken Utgangspunktet for Husbankens rolle i boligpolitikken er den boligsosiale kompetansen Husbanken som organisasjon har opparbeidet seg gjennom å ha vært en koordinator på det statlige feltet gjennom en årrekke. Husbankens rolle skal fortsatt være å koordinere den statlige innsatsen og å være rådgiver for kommunene. Samarbeidet med andre statlige aktører som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Kommunenes sentralforbund (KS), NAV og de tre fylkesmennene vil derfor videreutvikles og påvirke Husbankens boligsosiale arbeid. Viktige målgrupper i det boligsosiale arbeidet er barnefamilier, bostedsløse, flyktninger, mennesker med rus- og psykiatrirelatert problematikk og utskrevne fra institusjon og løslatte fra fengsel. Regionkontoret vil ha særskilt fokus på problemstillinger knyttet til barn og unge - dvs. boutfordringer som møter tidligere barnevernsbarn, unge med psykososiale vansker, barn i utsatte familier og enslige mindreårige flyktninger. Dette har vært tema på oppfølgingsmøter med satsingskommuner, det er etablert en prosjektsatsing bestående av flere prosjekter, samarbeidet med Bufetat er styrket og det er blitt arrangert en felles konferanse med Bufetat. Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå nasjonale boligpolitiske mål og skal gjennomføre den statlige bolig- og bygningspolitikken målrettet og effektivt. I takt med at boligpolitikken i mindre grad omhandler boligvolum og boligforsyning, har Husbankens rolle gått fra å være en ren bolig forsyningsbank til å bli en sentral aktør i velferdspolitikken. En trygg og god bolig er sentralt for god helse, arbeid, utdanning og deltakelse i sosiale aktiviteter. Et hovedmål for Husbanken er å gjøre kommunene enda bedre i utførelsen av det boligsosiale arbeidet.

5 Husbanken og kommunene i region Midt-Norge Regionen har 85 kommuner og over 680 000 innbyggere. Kommunene varierer i størrelse, fra de minste kommunene med i overkant av 500 innbyggere til regionens største kommune, Trondheim, som har passert 173 000 innbyggere. Midt-Norge er også en region med både by-, industri-, fiskeri- og landbrukskommuner. I tillegg er det store variasjoner mellom kommunene i regionen med hensyn til befolkningsutvikling. Noen kommuner opplever en massiv befolkningstilvekst, som for eksempel Trondheim kommune med en befolkningstilvekst på over 4000 personer årlig. Andre kommuner har opplevd fraflytting og befolkningsnedgang over mange år. Befolkningssituasjonen påvirker de fleste samfunnsområdene i en kommune, og selvsagt også boligmarkedet og boligsituasjonen. Mange kommuner i regionen er presskommuner der høy etterspørsel etter boliger resulterer i et prispress på boligmarkedet. I disse kommunene, som ofte er de største kommunene, vil vanskeligstilte husholdninger ha et mer krevende utgangspunkt for etablering i leid eller eid bolig. Andre kommuner er i en situasjon med lav etterspørsel, mye ledig bygningsmasse og lave boligpriser. I tillegg til å ha et varierende antall boliger i forhold til befolkningen, varierer kommunenes tilgang til egnede boliger. Kommunene i regionen kan også sies å ha varierende boligsosiale utfordringer. Store bykommuner med mange innbyggere, stor befolkningstilvekst og sterkt press på boligmarkedet har andre og ofte mer omfattende boligsosiale utfordringer enn småkommuner med fraflytting, boligoverskudd og en stor andel av sysselsettingen i primærnæringer. De store kommunene har ofte et større antall vanskeligstilte, flere ulike grupper vanskeligstilte og større bredde i de boligsosiale utfordringene. Mange små kommuner kan ha noen av de samme utfordringene, men i langt mindre målestokk. Kommunene håndterer også sine boligsosiale utfordringer på forskjellige måter. Kommunene har ulik organisering, varierende ressursbruk og forskjellige perspektiver på det boligsosiale arbeidet. Dette har resultert i forskjellige måter å møte de boligsosiale utfordringene på. Det har også resultert i at noen kommuner har lykkes bedre enn andre i det boligsosiale arbeidet eller i deler av det boligsosiale arbeidet. Husbankens erfaring er i tillegg at godt boligsosialt arbeid ofte er personavhengig. Motiverte enkeltpersoner og ildsjeler kan få utrettet mye godt arbeid som gir resultater. Husbankens oppdrag fra departementet er å prioritere kommunene med de største boligsosiale utfordringene. Med utgangspunkt i det store mangfoldet av kommuner og boligsosiale utfordringer i regionen, er Husbankens oppgave å velge ut og prioritere hvilke kommuner det skal satses på til enhver tid. Husbanken region Midt-Norge vil derfor prioritere de kommunene i regionen med de største boligsosiale utfordringene, der potensialet for gode boligsosiale resultater kan sies å være størst. Samtidig ønsker vi å ta med noen få kommuner som har lyktes på enkelte områder, for å bidra til kunnskapsoverføring og læring mellom kommunene. Husbanken og kommunene i Midt-Norge

6 Malvik kommune - et godt eksempel Malvik kommune - et godt eksempel Husbanken region i Midt-Norge har i løpet av de siste årene opparbeidet mange gode erfaringer knyttet til kommunenes innsats i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av disse erfaringene har Husbanken en formening om hvilke boligsosiale tiltak og hvilket boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid i Malvik Malvik kommune har oppnådd gode resultater i det boligsosiale arbeidet. Arbeidet med de boligsosiale virkemidlene er i stor grad samordnet. Det er god vertikal samhandling i form av godt samarbeid mellom saksbehandlere og den politiske og administrative ledelsen. I tillegg har Malvik kommune en god og integrert boligsosial handlingsplan, engasjerte saksbehandlere, politikere og en engasjert administrasjon. Malvik kommune gjør mye riktig og har en gjennomtenkt, tilpasset og helhetlig tilnærming til sine boligsosiale utfordringer. Malvik brukes nå som forbildekommune. som gir gode resultater, og hvilke tiltak og arbeidsformer som ikke har gitt tilsiktet, ønsket eller positiv effekt. Malvik kommune er en kommune som siden 2007 har gjort mye riktig. Malvik kommune er derfor valgt som satsingskommune delvis som en forbildekommune. Statens tiltakspris mot bostedsløshet Malvik kommune ble nominert til Statens tiltakspris mot bostedsløshet i 2009. Statens tiltakspris mot bostedsløshet er en hederspris til aktører som våger å tenke nytt i arbeidet med å bekjempe bostedsløshet. Prisen skal premiere kreativitet og nytenkning i arbeidet med etablering av boliger som integrerer tidligere bostedsløse i bomiljø og samfunn, eller tiltak som motvirker at bostedsløshet oppstår. I sin begrunnelse for nominasjonen skriver juryen blant annet at organisasjons- og holdningsendringer har resultert i at Malvik kommune i dag verken har venteliser på kommunale boliger eller bostedsløse. Malvik kommunes helhetlige boligsosiale arbeid anses å ha overføringsverdi til andre. Startlånbruken i Malvik kommune i 2008 og 2009 fortsatt vekst Utlånet i Malvik, med knappe 12500 innbyggere, var i 2008 på 36 millioner kroner fordelt på 46 lån. Dette gav et gjennomsnittlig startlån på nesten 792 000 kr. I 2009 økte utlånet til 46 millioner kroner fordelt på 36 lån, noe som betyr at også gjennomsnittslånet økte betraktelig. I 2010 har utlånet gått tilbake til 36 millioner, men kommunen er fortsatt den mest aktive kommunen i regionen når det gjelder startlån. Startlån i Region Midt-Norge 2007-2010, gjennomsnittsbeløp 500000 400000 300000 200000 100000 0 2007 2008 2009 2010

7 Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Kjennetegn til kommuner som lykkes i sitt boligsosiale arbeid Kommuner som lykkes i det boligsosiale arbeidet er kommuner som klarer å identifisere sine boligsosiale utfordringer, synliggjøre sine boligsosiale ambisjoner og som klarer å sette de boligsosiale utfordringene på dagsorden. Kommunene som gjør dette er de som erkjenner boligens betydning for velferd, et verdig liv og boligens betydning for at mennesker skal mestre sine liv. Kjennetegnene til kommuner som lykkes i det boligsosiale arbeidet er at det er godt samarbeid mellom strategisk og operativt nivået i kommunen. Slikt samarbeid er ofte basert på en felles forståelse av de boligsosiale utfordringene og hvordan disse bør møtes, både i den administrative og politiske ledelsen, og på det operative saksbehandlernivået i kommunen. I tillegg er det boligsosiale arbeidet og arbeidet med de boligsosiale virkemidlene ofte samordnet på et sted. Kommuner som lykkes har også konkrete boligsosiale handlingsplaner som brukes aktivt, og som er foranket i øvrig planverk som kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan. Kjennetegn på kommuner som ikke oppnår gode boligsosiale resultater Kommuner som ikke oppnår boligsosiale resultater greier i mindre grad å møte de boligsosiale utfordringene på en helhetlig måte. Bolig, boligsosialt arbeid og de boligsosiale virkemidlene er ofte ikke prioriterte tema eller oppgaver, og arbeidet er ofte splittet opp og lagt til forskjellige sektorer i kommunen. Kommuner med fragmentert organisering og lite koordinering av det boligsosiale arbeidet lykkes i mindre grad i å skape gode boligsosiale resultater. Liten grad av samarbeid mellom det administrative og operative nivået i kommunene resulterer i at de boligsosiale planene ofte mangler tilstrekkelig forankring. Det kan ofte føre til at disse kommunene ikke greier å løfte den boligsosiale innsatsen, sette mål og at en dermed ikke greier å skape konkrete boligsosiale resultater. Mange kommuner som ikke lykkes mangler boligsosiale handlingsplaner, eller så kan de ha et planverk som ikke er forankret i øvrig planverk, som ikke brukes eller som ikke egner seg til praktisk bruk. De fleste kommunene - mellom ytterpunktene Realiteten i region Midt-Norge kan sies å være at de fleste kommunene havner et sted midt i mellom disse ytterpunktene. De aller fleste kommunene gjør mye bra, men kan sies å ha potensial til å gjøre mye mer for å skape gode boligsosiale resultater i sin kommune. Hva kjennetegner kommuner som lykkes?

8 tema Strategisk beskrives plattform her for Husbanken Strategisk plattform for Husbanken Husbankens strategiske plattform for 2009 og 2010 inneholder en rekke viktige punkter, men for vårt boligsosiale utviklingsprogram kan man si at det er enkelte av momentene i den strategiske plattformen som er mer avgjørende enn andre. Momentene som er av størst betydning for det boligsosiale satsningsprogrammet i region Midt-Norge, er at Husbanken skal profesjonalisere sine leveranser til kommunene og rendyrke rollen som en andrelinjetjeneste. Sist, men ikke minst, så er målet om en differensiert og strategisk tilnærming til kommunene førende for Husbankens boligsosiale satsingsprogram for perioden 2009 til 2012.

0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 9 Strategiske valg i kommunearbeidet i Husbanken region Midt-Norge På bakgrunn av de styringssignaler Husbanken har fått for 2009 og 2010, regionens store antall forskjellige kommuner og tidligere erfaringer, har Husbanken region Midt-Norge foretatt noen strategiske valg i etableringen av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Under ser vi en fremstilling av hva den differensierte tilnærmingen til kommunene består i. Som det fremgår av figuren, som blir kalt kommunepyramiden, er satsingen mot kommunene i regionen delt inn i tre ulike nivå for de enkelte kommunene. Pyramiden utgjør plattformen i det boligsosiale utviklingsprogrammet og danner utgangspunkt for Husbankens boligsosiale arbeid i programperioden. Innholdet i nivåene beskrives på de følgende sidene. Strategiske valg i kommunearbeidet Kommunepyramiden Samarbeidskommuner Kommunepyramiden illustrerer hvordan Husbanken i region Midt-Norge vil ha ulike nivå på tilbudet til regionens 85 kommuner. Alle kommunene vil motta et grunntilbud. Satsingskommuner Grunntilbudet 9 kommuner er valgt ut som satsingskommuner. Satsingskommunene vil være prioritert i fordelingen av enkelte av våre virkemidler, få tilbud om kompetansehevende tiltak og få økt tilgang til Husbankens rådgivende kompetanse. For 8 kommuner kan det være aktuelt med et mer gjensidig forpliktende samarbeid i form av en samarbeidsavtale, med en tilhørende handlingsplan. Det boligsosiale utviklingsprogrammet skal bidra til økt kvalitet, gjennomslagskaft og effektivitet i det boligsosiale arbeidet i kommunene. Innholdet i de ulike satsingsnivåene vil endres ettersom Husbankens styringsinstrukser endres, men målet er at utviklingsprogrammet vil resultere i kunnskap, kompetanse og en metodisk tilnærming til boligsosialt arbeid, som skal komme alle regionens kommuner til gode. Kunnskapen vil også spres til kommuner utover regionens grenser.

10 Innholdet i de ulike nivåene i det boligsosiale satsingsprogrammet Nivåene i det boligsosiale handlingsprogrammet Samarbeidsavtalenivået På samarbeidsavtalenivået vil det inngås en gjensidig forpliktende avtale om samarbeid med utvalgte kommuner for en bestemt periode. I tillegg vil det i forlengelsen av samarbeidsavtalene etableres prosjektgrupper og konkete handlingsplaner, tilpasset den enkelte kommunes spesifikke boligsosiale utfordringer og muligheter. Ambisjonene med samarbeidsavtalene er å bidra til at kommunene opplever et skikkelig løft i det boligsosiale arbeidet. I formuleringen gjensidig forpliktende samarbeidsavtale ligger det også en fordring om at kommunen må bidra inn i samarbeidet i form av boligsosiale forpliktelser og intensjoner, personellressurser og egenfinansiering av kompetansehevingsprosjekter. Ambisjonen for satsingskommunene er at tilbud innen kompetanseheving skal sette kommunene i stand til å møte sine boligsosiale utfordringer på en helhetlig, koordinert og strategisk måte. Dette kan skje gjennom adekvat organisering, kartlegging av utfordringer, planlegging av tiltak og gjennom å avsette tilstrekkelig med ressurser til arbeidet. På sikt er vårt mål at den enkelte kommune skal oppnå en organisering, strategisk tilnærming og arbeidsmetode innen det boligsosiale feltet, som gjør kommunen mer selvgående i det boligsosiale arbeidet. Resultatene og kunnskapen fra Husbankens arbeid med satsingskommunene skal formidles videre til regionens øvrige kommuner. På dette nivået vil kommunene oppfordres til å ha en helhetlig tilnærming til det boligsosiale området. En helhetlig tilnærming til det boligsosiale arbeidet i kommunen vil kunne kreve kartlegging av boligsosiale utfordringer, kommunens kompetanse, ressursutnyttelse, organisering, virkemiddelbruk og det boligsosiale potensialet i den enkelte kommune. Satsingskommunenivået Kommunene som er valgt ut som satsingskommuner vil for det første bli prioritert for enkelte av våre virkemidler, som boligtilskudd og kompetansetilskudd. I tillegg vil de få et varierende tilbud om kompetansehevende tiltak, med utgangspunkt i de utfordringene den enkelte kommune står ovenfor. Både på samarbeidsavtale- og satsingskommunenivået vil kommune også kunne dra nytte av Husbankens samarbeid med andre offentlige og statlige aktører. Husbanken samarbeider med offentlige aktører som Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familie etaten(bufetat), Kommunenes sentralforbund (KS) og NAV og Fylkesmennene, og det vil kunne gi positive effekter i kommunenes boligsosiale arbeid.

11 Programmet Boligsosial organisering og planlegging Møreforsking AS fikk i 2009 og 2010 kompetansetilskudd fra Husbanken region Midt-Norge for å gjennomføre et Boligsosialt kompetanseutviklingsprogram, og Møreforsking stod for det faglige og forskningsbaserte innholdet. I programmet ble det lagt vekt på at kommunene som deltok skulle foreta en systematisk og metodisk gjennomføring og rullering av de boligsosiale planene. Det var et mål at deltakerkommunene ved programmets avslutning skulle ha utarbeidet boligsosiale planutkast som var klare for politisk behandling. Kommunene som deltok i oppstarten var Steinkjer, Stjørdal, Malvik, Levanger og Molde. Husbanken deltar også i opplegget med henblikk på å videreføre konseptet til andre kommuner i regionen i egen regi. I 2011 gjennomfører Møreforsking fase 2 i prosjektet, der 4 kommuner følges i implementeringsfasen. Antall startlån i Region Midt-Norge 2007-2010 Nivåene i det boligsosiale handlingsprogrammet 1600 1400 1487 1200 1000 993 931 1047 800 600 400 200 0 2007 2008 2009 2010 Grunntilbudet Grunnsatsingen består blant annet i at alle kommunene skal få tilbud om de fleste av husbankens virkemidler, samt nødvendig informasjon og opplæring i de prioriterte produktene som bostøtte, startlån og boligtilskudd til kommunale boliger. I tillegg vil kompetanseprosjekt og kompetanseprogram med overføringsverdi formidles aktivt til regionens kommuner, og Husbanken vil jobbe for å skape arenaer for erfaringsoverføring. For 2011 er det planlagt to erfaringskonferanser for formidling av kunnskap, kompetanse, gode prosjekter og arbeidsmetoder. Disse gjennomføres i samarbeid med andre statlige og offentlige aktører. Samtlige kommuner i regionen vil også få tilbud om deltagelse på aktuelle konferanser og kurs. I tillegg vil alle kommunene få tilgang på nyheter om hva som skjer i Husbanken og informasjon om forhold som påvirker det boligsosiale arbeidet. Alle kommunene, og alle som jobber på det boligsosiale området, oppfordres også til å abonnere på Husbankens nyhetsbrev og til å benytte www.husbanken.no aktivt i sitt arbeid.

12 Husbanken Region Midt-Norges strategiske tildelinger av boligsosialt kompetansetilskudd (post 78-midler) for 2011 tematiske satsingsområder tema Nivåene beskrives i det boligsosiale her handlingsprogrammet I fordelingen av det regionale kompetansetilskuddet på det boligsosiale området (post 78-midler) for 2011, har Husbanken region Midt-Norge fordelt midlene ut i fra føringer og prioriteringer gitt i departementets (KRD) tildelingsbrev. Inngangen av prosjektsøknader åpnet opp for å sette sammen grupperinger (les clustre) av søknader som sammen utgjør elementer i en mer helhetlig strategisk satsing innenfor tre sentrale temaområder. Prosjekter innenfor tre strategiske områder utgjør regionkontorets boligsosiale satsingsområder i 2011: Selvstendig boligkarriere for flyktninger Områdeløft I satsingen fokuseres det på prosjekter som jobber for å Kommunene Trondheim og Kristiansund har søkt bistå flyktninger i kommunale boliger til en selvstendig om prosjektstøtte til områdeløft i bydelene Saupstad boligkarriere, enten gjennom eie eller leie i det private (Trondheim) og Tållåsenga (Kristiansund). Med boligmarkedet. Satsingen sees også som sentral i å utgangspunkt i sosiale utfordringer og relativt sett gjøre kommunale boliger til et mer effektivt boligsosialt dårlige levekår i disse boområdene, ønsker kommunene virkemiddel ved å skape større gjennomstrømning/ å snu negative utviklingstrekk gjennom en langsiktig rullering i kommunal boligmasse. Gjennom utprøving av ressursinnsats for å heve livskvaliteten til beboerne i salg/avhending av kommunale utleieboliger til beboere, områdene (både fysiske og sosiale tiltak). For Saupstad vil det innenfor satsingen høstes kunnskap og kompetanse sin del er Trondheim kommune i en oppstartsfase av om hvordan man i større grad kan tilpasse kommunal en langsiktig satsing på områdeløft i bydelen (skissert boligmasse til eksisterende behov (eksempelvis gjennom fram mot 2024). I denne fasen er det behov for støtte til reinvestering av mer egnede boliger til vanskeligstilte å innhente kompetanse på hvordan man metodisk skal målgrupper). Innenfor satsingen vil fokuset også legges på angripe oppgaven, hvordan organisere arbeidet, finne en mer helhetlig og individuell utnytting av de boligsosiale riktige arbeidsverktøy, prioritere innsatsområder, skape virkemidlene som finnes, hovedsakelig for å skape beboermedvirkning, dokumentere behov og søke langsiktig gode boløsninger for målgruppen. Satsingen inngår i finansiering med mer. For Tollåsenga i Kristiansund regionkontorets samarbeid rundt IMDis K11-satsing (de er arbeidet kommet noe lengre gjennom prosjektet største bosettingskommunene i regionen). Tållåsengaakademiet et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer. Her er opplæring, Overgangsproblematikk fra barnevernstiltak til et brukermedvirkning og lokalt engasjement og eierskap selvstendig liv sentrale elementer i det å skape forankring rundt arbeidet I satsingen legges fokus på å finne gode arbeidsmetoder med områdeløft hos beboere, ansatte i kommunen og som sikrer god måloppnåelse rundt den sårbare naboer i området. Begge tiltakene i disse kommunene kan overgangsfasen fra barnevern til selvstendig liv i egen sees i relasjon til hverandre, og en utveksling av erfaringer bolig. Gjennom å kartlegge aktuelle og involverte aktører dem imellom er nyttig. To forskningsmiljø er også knyttet rundt barnevernsbarn, se på ulike samarbeidsområder, opp til denne satsingen (SINTEF Byggforsk og NTNU skape felles samarbeidsarenaer og finne gode og egnede Samfunnsforskning). Regionkontoret samarbeider med boløsninger for barn som skal ut av barnevernstiltak IMDi om områdeløftet i Trondheim kommune. og over i egen bolig. Fokuset er her på å finne gode løsninger for samarbeid og boløsninger gjennom å skape overlappende ansvarsfordeling og derigjennom forhindre at aktuelle barn og unge faller mellom to stoler, blant annet som følge av ansvarsfraskrivelse i ulike instanser. Satsingen inngår i regionkontorets samarbeid med BUFetat.

13 Satsingskommunene og bakgrunnen for valg og prioriteringer Bakgrunnen for valget av satsingskommuner i 2009 er sammensatt. Husbanken har basert sine valg på årelang erfaring med boligsosialt arbeid i regionen, faglige diskusjoner internt i Husbanken, vurderinger av kommunenes boligsosiale utfordringer, kommunenes tidligere arbeid, gjennomgang av kommunestatistikk, analyse av virkemiddelbruk og diverse forskningsresultater. Satsingskommunenens andel av befolkningen i region Midt-Norge Husbanken har i 2009 valgt ut 17 satsingskommuner. Disse kommunene utgjør 20 % av regionens 85 kommuner, og hele 64 % av regionens befolkning. Begrunnelsene for valget av satsingskommuner har vært basert både på vurderinger av variabler av generell karakter og kommunespesifikke utfordringer. Satsingskommunenens andel av Startlånbruken i 2008 Satsingskommunene og bakgrunn for valg Øvrige Kommuner 36% Satsingskommuner 64% Øvrige Kommuner 21% Satsingskommuner 79% For det første er det foretatt vurderinger av generell karakter. Disse er vurderinger av variabler og forhold som befolkningsstørrelse, befolkningsutvikling, befolkningssammensetning, situasjonen i boligmarkedet og lignende. For det andre er det foretatt kommunespesifikke vurderinger knyttet til boligsosiale forhold i den enkelte kommune. Disse vurderingene har vært basert på Husbankens erfaringer fra arbeidet med kommunene i regionen, konkrete forhold som historisk og potensiell virkemiddelbruk, størrelsen på kommuneorganisasjonene, organisatoriske utfordringer, antallet og tilstanden på den kommunale boligmassen, antall bostedsløse, bruk av midlertidig botilbud, mottak av flyktninger med mer. På bakgrunn av dette har Husbanken valgt å prioritere noen av de største kommunene i regionen som satsingskommuner i det boligsosiale utviklingsprogrammet. De utvalgte satsingskommunene som er tatt med fra oppstarten er Ålesund, Kristiansund, Molde, Fræna, Haram, Ørsta, Volda, Trondheim, Melhus, Malvik, Orkdal, Røros, Stjørdal, Steinkjer, Namsos, Levanger og Verdal. Noen få kommuner, som Malvik og Fræna, er valgt som satsingskommuner fordi de har utfordringer, men også fordi det gjøres et godt boligsosialt arbeid på enkelte områder i disse kommunene.

14 Satsingskommunene og bakgrunn for valg Per august 2010 har Husbanken inngått samarbeidsavtaler med Trondheim, Ålesund, Molde, Steinkjer, Kristiansund husbanken ambisjon om å inngå avtaler med både Namdal samkommune og Stjørdal kommune. og Innherred samkommune. I løpet av høsten 2011 har Startlån 2009-2010, satsingskommunene Kommune Antall 2010 Antall 2009 Endring Beløp 2010 Beløp 2009 Endring Trondheim 295 225 70 206 848 920 134258616 72 590 304 Orkdal 16 7 9 4 300 000 2 337 000 1 963 000 Røros 8 8 0 2 470 000 2 890 000-420 000 Melhus 20 31-11 10 636 000 12 882 700-2 246 700 Malvik 63 53 10 36 797 400 46 778 000-9 980 600 Steinkjer 85 41 44 25931000 11178000 14 753 000 Namsos 22 9 13 5469900 2604000 2 865 900 Stjørdal 62 62 0 33139059 34427960-1 288 901 Levanger 46 16 30 11438305 3149000 8 289 305 Verdal 70 39 31 16361000 9042000 7 319 000 Molde 23 20 3 9 331 000 8 874 533 456 467 Ålesund 154 104 50 88 799 823 80 805 648 7 994 175 Kristiansund 86 75 11 31 164 271 25 234 696 5 929 575 Volda 9 13-4 5 600 000 7 490 000-1 890 000 Ørsta 20 13 7 7 798 939 4 470 000 3 328 939 Haram 15 15 0 4 062 300 4 682 000-619 700 Fræna 15 7 8 4 892 000 4 162 210 729 790 SUM 1009 738 271 505039917 395266363 109773554

15 Ønskede resultater fra et boligsosialt utviklingsprogram Husbanken har stor tro på at det boligsosiale utviklingsprogrammet og våre strategiske valg skal gi gode boligsosiale resultater både for kommunene, kommunenes innbyggere Økt bosetting av unge vanskeligstilte Økt bosetting av vanskeligstilte familier Bedre tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet Bedre utnyttelse av statlige virkemidler Bedre samarbeid mellom stat og kommune Bedre samordning av kommunens boligarbeid Økt sektorovergripende læring i kommunene Kompetanseheving innenfor det boligsosiale fagfeltet i kommunene, både på strategisk og operativt nivå Bedre analyseverktøy og beslutningsgrunnlag for kommunene og Husbanken Større fokus på konkrete og anvendbare boligsosiale handlingsplaner og integrering i øvrig planverk og Husbanken. Målet er at det boligsosiale utviklingsprogrammet for den kommende 3 års perioden skal resultere i: En målrettet sosial boligpolitikk er viktig for måloppnåelse på områder som helseog sosialpolitikk, rusomsorg, kriminalitetsforebygging, arbeidsliv og inkludering og ekskludering i samfunnet. Ønskede resultater / Mobilitet og utskiftinger Husbanken ønsker at det boligsosiale utviklingsprogrammet vi nå har valgt å utvikle skal bidra til metodeutvikling innen boligsosialt arbeid. Ambisjonen er å heve Husbankens og kommunenes kompetanse og å utarbeide en metodikk som kan benyttes i vårt fremtidige kommunearbeid. På sikt er målet at Husbanken blir bedre rustet til å bidra til å løfte det boligsosiale arbeidet i alle de 85 kommunene i regionen. For å kvalitetssikre at vi oppnår ønskede resultater, vil Husbanken foreta fortløpende evaluering av vår metode og vårt arbeid i hele programperioden fra 2010 til 2012. Resultatene vil også dokumenters og rapporteres, og gjøres tilgjengelig i så stor grad som mulig. Mobilitet og utskiftninger av satsingskommuner Husbanken er opptatt av at alle kommunene i regionen skal få et godt tilbud, og at alle innbyggerne i regionen vår skal kunne bo trygt og godt. Derfor er det slik at de kommunene som per i dag er valgt ut som satsingskommuner ikke nødvendigvis vil være satsingskommuner i hele perioden frem til 2012. Etter hvert vil arbeidet i satsingskommunene gi resultater, og noen kommuner vil bli selvgående. Andre kommuner vil kunne møte nye og store boligsosiale utfordringer som krever bistand fra Husbanken. Etter hvert som forutsetningene endres vil noen kommuner utgå fra de tre øverste satsingsnivå, og andre kommuner vil kunne få et tilbud ut over grunntilbudet. Husbanken vil også sikre at satsingen på enkelte kommuner ikke resulterer i et avhengighetsforhold. Det vil med andre ord kunne bli rullering av kommunene det satses på, og dermed muligheter for flere kommuner å komme med i våre ulike satsingsnivå etter hvert. Husbanken Region Midt-Norge starter et analysearbeid i løpet av høsten 2011 for å ta stilling til eventuell inn- og utfasing av kommuner.

Besøksadresse Husbanken region Midt-Norge, Peter Egges plass 2, 7005 Trondheim Kontaktinformasjon Telefon 815 33 370 / telefaks 73 89 23 01 / e-post: firmapost.trondheim@husbanken.no Kontaktpersoner Avdelingsdirektør Marit Hubak Prosjektleder boligsosialt utviklingsprogram Eigir Moberg Anbefalte rapporter NOVA 18/2008, Fragmentert og koordinert, organisering av boligsosialt arbeid NOVA 1/2009, Utenfor de boligsosiale ordningene NIBR 13/2008, Samspillet mellom de boligsosiale virkemidlene Om www.husbanken.no www.husbanken.no er et godt verktøy og en viktig informasjonskilde enten du jobber med de boligsosiale virkemidlene, utviklingsarbeid, vanskeligstilte, energi og miljø, universell utforming, byggeskikk, stedsutvikling eller forskning og utredning. Her finner du også store mengder statstikk, aktuelle linker, regelverk, aktuelle saker, arrangement oversikter, beregningsverktøy, saksbehandlingssystem, skjemaer og mye mer. Litt om biblioteket Husbankens bibliotek er en enorm kilde til informasjon for alle som jobber med boligsosialt arbeid. Husbankens bibliotek har i dag rundt 3000 titler. Samlingen speiler fagområdene Husbanken jobber med. I menyen på høyre side finner du bibliotekets samlinger, ulike temasøk, lenker m.m. Alle nyere rapporter og veiledninger finansiert av Husbanken finner du også i elektronisk form. Om Husbankens nyhetsbrev Husbanken vil også anbefale alle som jobber med bolig og boligsosialt arbeid å abonere på Husbankens elektroniske nyhetsbrev. Husbanken tilbyr nyhetsbrevene Boligsosialt nytt, Nytt for byggebransjen, Nytt fra Husbanken og Nytt om områdeløft. Nyhetsbrev er en enkel og grei måte å olde seg oppdatert på uten å måtte lete opp saker om hva som skjer på egen hånd. Du kan abbonere på våre nyhetsbrev ved å klikke deg inn på abonner på nyetsbrev under tjenester til høyre på husbanken.no Utgitt av Husbanken region Midt-Norge, januar 2010 Tekst: Eigir Moberg, seniorrådgiver Innspill faglig og språklig: regionalavdelingen Husbanken region Midt-Norge Design: Line Tørum Amdam, kommunikasjonsrådgiver Produsert: 19. januar 2010, revidert august 2011 Alle skal kunne bo godt og trygt