Ein konstant er eit symbol med ein fast verdi. 2 og er eksempel pô konstantar.

Like dokumenter
En konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter.

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient

löyse likningar gôr ut pô Ô nne den ukjende verdien som gjer at venstre side blir lik högre side.

Regning med variabler

Breiddegradene er linjer som gôr parallelt med ekvator. Lengdegradene er linjer som gôr frô pol til pol. Den vassrette aksen, ogsô kalla försteaksen

Addisjon og subtraksjon =1234 =1199 =1149

FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.

Litt enkel matematikk for SOS3003

1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser

Forberedelseskurs i matematikk

Litt enkel matematikk for SOS3003. Om matematikk. Litt om kva vi treng. Erling Berge

Litt enkel matematikk for SOS3003

Språk og skrift som er brukt i SOS3003

Tallregning og algebra

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch. Sinus 2P. Lærebok i matematikk for vg2. Studieførebuande program.

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om likningar og annan algebra

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

löse likninger gôr ut pô Ô nne den ukjente verdien som gjör at venstresiden blir lik höyresiden.

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1

STEGARK. Når du behersker oppgavene som er på dette nivået, har du oppnådd minst lav kompetanse innen temaet algebra.

INNHOLD SAMMENDRAG ALGEBRA OG FUNKSJONER

FAKTA. Det gylne snittet er tiln rma lik 1,618 eller 0,618. Det eksakte talet for. pffiffi 5

Prosent- og renteregning

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer

Årsplan matematikk 8. trinn

Eksamen S1 hausten 2015 løysing

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

Forord. Molde, august Per Kristian Rekdal. Copyright c Høyskolen i Molde, 2011.

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Hausten 2014

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

NAVN: INNHOLD. IVAR RICHARD LARSEN/algebra - oppsummering, Side 1 av 18

Men han kan også først finne ut hvor mange kasser han har solgt og deretter regne ut hvor mange epler det blir.

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

Verktøyopplæring i kalkulator

og helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei

Eit internasjonalt môlesystem, ogsô kalla det metriske systemet

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

S1 eksamen våren 2017 løysingsforslag

Tillegg til kapittel 2 Grunntall 9

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Regning med tall og algebra

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK

SAMMENDRAG OG FORMLER

Test, 1 Tall og algebra

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Første runde

Faktorisering og multiplisering med konjugatsetningen

Årsplan i matematikk for 10. trinn

HiST-AFT-EDT Digitalteknikk EDT001T-A 11H

E.1: Lage et uttrykk som viser sammenhengen mellom to variabler hvor nødvendige opplysninger gis eksplisitt E.2: Faktorisere flerleddet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

Regning med tall og bokstaver

S1 eksamen våren 2016 løysingsforslag

Sinus 1TIP. Matematikk for teknikk og industriell produksjon. Nynorsk. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch

Årsplan matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

CAS GeoGebra. Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Våren 2013

Eksamen S1, Hausten 2013

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2016/17 Forbehold om endringer Periode - uke

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Tid Tema Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Vurdering

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

9 Potenser. Logaritmer

S1-eksamen hausten 2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Å løyse kvadratiske likningar

Eksamen matematikk S1 løysing

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Tema. Beskrivelse. Husk!

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

FAG: Matematikk TRINN: 10

Innhold Innhold... 1 Kompetansemål Algebra, S Innledning Potenser og kvadratrøtter... 4

Eksamen REA3026 S1, Våren 2013

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE

Ronny Kjelsberg. Noen grunnleggende elementer innen manipulasjon av brøk og enkle algebraiske uttrykk

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Årsplan matematikk 8. trinn

Transkript:

Algebra Variabel Konstant dra saman Algebra er bokstavrekning. Det er eit verktöy som forenklar rekneoperasjonane innanfor eire omrôde av matematikken. Bokstavane er symbol for tal og skal handterast som tal. Ein variabel er ein bokstav som symboliserer eit vilkôrleg tal. a og b er eksempel pô variablar. Ein konstant er eit symbol med ein fast verdi. og er eksempel pô konstantar. dra saman vil seie Ô forenkle eit uttrykk ved Ô slô saman ledd av same typen: a + a +a =3a + a Forteikn Minusteikn framfor eit bokstavledd viser at dette leddet skal trekkjast frô. FÔr vi eit negativt forteikn i svaret, vil det seie at uttrykket er negativt: I b b =0 II b b = b III 3b a 4b = a b Pluss- eller minusteiknet framfor leddet fölgjer alltid leddet. rekne med Er det plussteikn framfor parentesen, kan vi ta bort parentesen og sô parentesar dra saman. For alle tal a, b og har vi a + ðb + Þ = a + b + a + ðb Þ = a + b Dersom det stôr minusteikn framfor ein parentes, mô alle ledda inne i parentesen skifte forteikn nôr vi fjernar parentesen. For alle tal a, b og har vi a ðb + Þ = a b a ðb Þ = a b + 98

multiplisere NÔr vi multipliserer bokstavar eller bokstavar og tal, slöyfar vi til bokstavar vanleg multiplikasjonsteiknet mellom bokstavane og mellom bokstavane og tala.vi multipliserer tala og ordnar bokstavane i alfabetisk rekkjefölgje: 5 a b =5ab Bokstavar i ein potens Potensar kan ha bokstavar som grunntal. Potensen a 3 les vi a i tredje. Det vil seie at a skal multipliserast med seg sjölv 3 gonger: a 3 = a a a Dersom grunntalet er eit produkt av eit tal og ein eller eire bokstavar, mô vi setje parentes rundt heile grunntalet for Ô markere at alt saman skal opphögjast i eksponenten: ð3aþ 3 =3a 3a 3a =7a 3 multiplisere NÔr vi skal multiplisere potensar som har same grunntalet, held vi fast potensar ved grunntalet og adderer eksponentane: a a 3 = a + 3 = a 5 NÔr vi skal multiplisere faktorar som inneheld tal og potensar med ulike grunntal, multipliserer vi först tala. Dernest adderer vi eksponentane til dei potensane som har same grunntalet. Produktet ordnar vi slik at tala kjem först, deretter fölgjer bokstavane i alfabetisk rekkjefölgje: 6a 3 b a 4 b =6 a 3 a 4 b b =6 a 3+4 b + = 4a 7 b 3 99

dividere NÔr vi skal dividere potensar som har same grunntalet, held vi fast ved potensar grunntalet og subtraherer eksponentane: x 5 : x 3 = x 5 3 = x Skal vi dividere uttrykk som inneheld bôde tal og potensar, dividerer vi först tala. SÔ subtraherer vi eksponentane i dei potensane som har same grunntalet: 5x 3 y : 3x =5x 3 y = 5xy addere og Det er berre ledd av same typen som kan adderast og subtraherast. subtrahere Ledd av same typen kan for eksempel vere potensar med like potensar grunntal og eksponentar: x 3 + x +x 3 x = 3x 3 x multiplisere NÔr vi skal multiplisere eit tal eller ein bokstav med ein parentes, ein faktor med multipliserer vi talet eller bokstaven med kvart ledd i parentesen: ein parentes I aðb + Þ =a ðb + Þ = a b + a = ab + a II ða + bþ = a + b = a + b III aðb + Þ = ða b + a Þ = ab a IV aðb Þ = ða b a Þ = ab + a multiplisere Skal vi multiplisere to parentesar, löyser vi opp den förste parentesen, to parentesar deretter multipliserer vi kvart ledd i den eine parentesen med kvart ledd i den andre parentesen: ð a + bþð + dþ = a ð + dþ + b ð + dþ = a + a d + b + b d = a + ad + b + bd FÖrste kvadrat- ða + bþ = a +ab + b setning 00

Andre kvadrat- ða bþ = a ab + b setning Konjugat- ða + bþða bþ = a b setninga Verdien av NÔr vi set inn talverdiar for bokstavane i eit algebraisk uttrykk, eit uttrykk kan vi rekne ut ein verdi for uttrykket. Dersom a =og b =3, kan vi rekne ut a + b: a + b =+3=5 BrÖk med bokstavar Ein brök kan ha bokstavar bôde i teljaren og nemnaren.vi kan o' gha brökuttrykk med eire ledd i teljar og nemnar: x Bokstav i teljaren: 3 Bokstav i nemnaren: y x Fleire ledd i teljaren: 3 Samnemnar Skal vi addere og subtrahere brökar som inneheld bokstavar, mô brökane ha lik nemnar. NÔr vi utvidar eit brökuttrykk for Ô fô felles nemnar, multipliserer vi teljaren og nemnaren med den same faktoren. subtrahere NÔr vi skal subtrahere brökar med eire ledd i teljaren, mô ledda brökuttrykk i brökuttrykket skifte forteikn etter minusteiknet: a +b a + b a +b a b = = a + b faktorisere faktorisere eit uttrykk vil seie Ô skrive uttrykket som eit produkt av to eller eire faktorar, altsô som eit multiplikasjonsstykke. Faktorisering er heilt nödvendig for Ô kunne handtere og forenkle uttrykk. Produkt = faktor faktor faktor a b = a a b 0

korte eit korte eit brökuttrykk vil seie Ô dividere teljaren og nemnaren med det brökuttrykk same talet eller bokstaven. Skal vi kunne korte eit brökuttrykk med eire ledd, mô vi först faktorisere uttrykket: a b a = 6 a a b = a b 6 a a b = a b = 6 ða bþ 6 = a b multiplisere Vi multipliserer brökuttrykk med bokstavar pô same môten som brökuttrykk talbrökar ^ teljar med teljar og nemnar med nemnar: a b d = a b d dividere NÔr vi skal dividere to brökar med kvarandre, multipliserer vi den brökuttrykk förste bröken med den inverse av den andre bröken: a b : = a b d = a d d b 0