FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient
|
|
- Rikard Thorsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 196 FAKTA Dei naturlege tala har eitt eller eire si er: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,... Alle heile positive tal kallar vi naturlege tal, og talmengda skriv vi N. NÔr vi tek med 0 og dei heile negative tala, fôr vi talmengda som vi kallar heiltal. Titalssystemet er eit plassverdisystem. Den plassen si eret stôr pô, fortel kva verdi si eret har. For kvar plass vi gôr mot venstre i eit tal, aukar verdien av si eret ti gonger. Utvida form: 4583 = Vi bruker desimaltal nôr vi skal uttrykkje verdiane mellom dei naturlege tala. Tal med komma kallar vi desimaltal, og sifra etter kommaet kallar vi desimalar. ADDISJON ledd + ledd = sum = 6 SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse 6 4 = 2 MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt 5 3 = 15 DIVISJON dividend : divisor = kvotient 18 : 3 = 6 Addere og subtrahere: Einarar mô stô under einarar, og tiarar mô stô under tiarar nôr vi adderer og subtraherer. Alle komma mô ogsô stô rett under kvarandre. Multiplikasjon med desimaltal: Produktet skal ha like mange desimalar som faktorane har til saman. Dekadisk eining: Eit tal som har 1 som förste si er og elles berre nullar, for eksempel 10,100,1000 osv. Prioritetsreglane:. Rekn ut parentesane.. Multipliser og divider.. Adder og subtraher. Er det potensar i ein parentes, reknar vi ut potensane först.
2 197 Overslag: gjere overslag gir oss det omtrentlege svaret. Overslag skal vere lett Ô ta som hovudrekning. NÔr vi rundar av, bruker vi teiknet &, som tyder avrunda til eller tiln rma lik. NÔr vi skal gjere overslag med addisjon og multiplikasjon, blir svaret mest nöyaktig nôr vi rundar av somme tal oppover og somme nedover. Er det berre to tal, rundar vi av det eine oppover og det andre nedover.ved overslag med subtraksjon og divisjon blir svaret mest nöyaktig nôr vi rundar av same vegen. Ved avrunding gjeld to reglar: 1) Dersom det förste si eret som ikkje skal vere med, er mindre enn 5, det vil seie 4, 3, 2, 1 eller 0, gjer vi ingenting med si eret som skal telje med. Dei naturlege tala grupperer vi etter dei eigenskapane dei har. Vi kan dele dei inn i partal og oddetal:. Partal: Alle tal som endar pô 2, 4, 6, 8 eller 0, er partal. Alle partal er delelege med 2.. Oddetal: Alle tal som endar pô 1, 3, 5, 7 eller 9, er oddetal. Oddetal er ikkje delelege med 2. Dei naturlege tala kan o' g delast inn i primtal og samansette tal. 2) Dersom det förste si eret som ikkje skal vere med, er 5 eller större enn 5, det vil seie 5, 6, 7, 8 eller 9, adderer vi 1 til det siste si eret som skal telje med.. Primtal:Tal som berre er delelege med seg sjölve og 1, er primtal.vi reknar ikkje talet 1 som primtal. Dei förste primtala er 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17,... Talet 2 er det einaste primtalet som ogsô er partal.. Samansette tal: Alle tal som ikkje er primtal, er samansette tal. BÔde partal og oddetal kan vere samansette tal.talet 12, som er eit partal, er produktet av faktorane 2, 2 og 3.Talet 25, som er eit oddetal, er produktet av faktorane 5 og 5. skrive produktet 36 som kallar vi Ô faktorisere. faktorisere er Ô nne faktorane til eit tal. Er alle faktorane primtal, kallar vi det primtalfaktorisering. Multiplisere: Faktorisere: 4 9=36 36 =
3 198 NÔr vi skal faktorisere store tal, kan det vere greitt Ô vite dette:. Endar talet pô 0, 2, 4, 6 eller 8, er talet deleleg med 2.. Endar talet pô 0 eller 5, er talet deleleg med 5.. Dersom tverrsummen av talet er deleleg med 3, er ogsô talet deleleg med 3. Tverrsummen av talet 147 er 1+4+7=12) 1+2=3: Talet 3 er deleleg med 3, derfor er 147 deleleg med 3. Potensar: Potensen 3 6 les vi tre i sjette. Eit heilt tal som kan skrivast som eit produkt av eire like faktorar, kan skrivast som ein potens: 729= = =9 9 9= =27 27 = = Vi kan multiplisere potensar ved Ô halde fast ved grunntalet og addere eksponentane: =3 4+2 =3 6 Vi kan dividere potensar ved Ô halde fast ved grunntalet og subtrahere eksponentane: =25 2 =2 3 Same kva tal vi opphögjer i 0, fôr vi produktet 1: 20 0 =1 Skal vi addere eller subtrahere to potensar med ulike grunntal, mô vi först rekne ut potensane kvar for seg: =ð3 3 3Þ ð3 3Þ =27 9=18
4 199 Vi har potensen NÔr vi skal rekne ut potensen, fôr vi 10 6 = = Standardform: NÔr vi skriv talet som 2,4 10 6, seier vi at vi har skrive talet pô standardform. Kvadrattal: 2 2 seier vi er kvadratet av 2. Produktet 4 er eit kvadrattal. Det talet vi fôr nôr vi multipliserer eit naturleg tal med seg sjölv, kallar vi kvadrattal. Kvadratrot: Kvadratrota av eit tal er det positive talet som multiplisert med seg sjölv p ffiffi blir det talet vi skal nne kvadratrota av. 9 =3 fordi 3 3=9. Romartala: I=1,V=5, X=10, L=50, C=100, D=500, M=1000 Totalssystemet, ogsô kalla det bin re talsystemet, har berre tala 0 og 1 som grunntal. Titalssystemet Totalssystemet i totalssystemet = 5 i titalssystemet i totalssystemet = 10 i titalssystemet. reknemedtid: Det er 60 sekund i eitt minutt og 60 minutt i ein time. Positive og negative tal: (minus) er det negative forteiknet, mens + (pluss) er det positive forteiknet.vi set ofte parentes rundt negative tal: ð 2Þ.. Pluss og minus etter kvarandre blir + = minus. + =. Minus og pluss etter kvarandre = + blir minus.. Minus og minus etter kvarandre + + = + blir pluss.. Pluss og pluss etter kvarandre blir pluss. To rekneteikn skal aldri stô etter kvarandre. Da mô vi bruke parentes.
5 200 + = + = = = + + : = : + = : = + + : + = + eitpositivttalmedeitnegativttal, blir svaret negativt. eit negativt tal med eit positivt tal, blir svaret negativt. eit negativt tal med eit negativt tal, blir svaret positivt. eitpositivttalmedeitpositivttal, blir svaret positivt. Ulikt er negativt, mens likt er positivt.
Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.
196 FAKTA De naturlige tallene bestôr av ett eller ere sifre: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,...Alle de hele positive tallene kaller vi naturlige tall, og tallmengden kaller vi N. NÔr vi tar med 0 og
DetaljerEin konstant er eit symbol med ein fast verdi. 2 og er eksempel pô konstantar.
Algebra Variabel Konstant dra saman Algebra er bokstavrekning. Det er eit verktöy som forenklar rekneoperasjonane innanfor eire omrôde av matematikken. Bokstavane er symbol for tal og skal handterast som
DetaljerFAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5
FAKTA Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: = = 6 = 8 = 0 utvide ein brök: utvide ein brök vil seie Ô multiplisere teljaren og nemnaren med same talet. BrÖken endrar da ikkje verdi: = = 6 brøk
Detaljerlöyse likningar gôr ut pô Ô nne den ukjende verdien som gjer at venstre side blir lik högre side.
Likning Ei likning inneheld alltid eit likskapsteikn og minst e in ukjend. Den ukjende kallar vi oftast eller y, men alle bokstavane i alfabetet kan nyttast. löyse likningar gôr ut pô Ô nne den ukjende
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerEn konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter.
Algebra Variabel Konstant trekke sammen Algebra er bokstavregning. Det er et verktöy som forenkler regneoperasjonene i forskjellige omrôder av matematikken. Bokstavene er symboler for tall og skal behandles
DetaljerLokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016
36 Sjå læreplanen for 37 38 39 40 41 43 Sjå læreplanen for 44 45 Tal Heile tal, titalssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tal. Rekning med parentesar Desimaltal, tal og siffer. Avrunde og overslag.
DetaljerForberedelseskurs i matematikk
Forberedelseskurs i matematikk Formålet med kurset er å friske opp matematikkunnskapene før et år med realfag. Temaene for kurset er grunnleggende algebra med regneregler, regnerekkefølgen, brøk, ligninger
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE 2016-2017 Læreverk: Tusen millionar 7A og 7B Lærar: Anne Grethe Nerheim I matematikktimane blir teorien sett i samanheng med praktisk arbeid så langt det let seg gjere. Elevane
DetaljerMultiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.
1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega
DetaljerÅrsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016
Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne
DetaljerTore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch. Sinus 2P. Lærebok i matematikk for vg2. Studieførebuande program.
Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch Sinus P Lærebok i matematikk for vg Studieførebuande program Nynorsk CAPPELEN Innhald Potensar og talsystem....... 9. Potensar... 0. Potensane a 0
Detaljer1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.
1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2.årssteg
Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,
DetaljerTallregning Vi på vindusrekka
Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...
DetaljerUNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk
UNDERVISNINGSAVDELINGEN Lokal læreplan i matematikk LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK Denne lokale læreplanen er utarbeidd av lærarar frå Fjell og Askøy kommunar, med utgangspunkt i kompetansemåla i den nye
Detaljerlöse likninger gôr ut pô Ô nne den ukjente verdien som gjör at venstresiden blir lik höyresiden.
Likning En likning inneholder alltid et likhetstegn og minst e n ukjent. Den ukjente kaller vi som regel eller y, men alle bokstavene i alfabetet kan brukes. löse likninger gôr ut pô Ô nne den ukjente
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Matematikk Trinn: 8. trinn Periode: veke 33-39 Tema: Tal og talforståing Kompetansemål - Samanlikna og rekna om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
Fag: Matematikk Klassetrinn: 7 Lærar: Kristin Helland ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Låg måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing 35 KAPITTEL 1 -beskrive plassverdisystemet
DetaljerMatematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)
Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja
DetaljerFagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform
Fagplan i matematikk trinn Faglærar: Line Opdahl Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative
DetaljerRegning med tall og bokstaver
Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING
SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive
DetaljerÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE
ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning
DetaljerÅrsplan i matematikk, 8. klasse,
v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet
DetaljerOrdliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.
Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:
DetaljerBreiddegradene er linjer som gôr parallelt med ekvator. Lengdegradene er linjer som gôr frô pol til pol. Den vassrette aksen, ogsô kalla försteaksen
Breiddegrader Lengdegrader Koordinatsystem Breiddegradene er linjer som gôr parallelt med ekvator. Lengdegradene er linjer som gôr frô pol til pol. Eit koordinatsystem har to aksar. Aksane er tallinjer
DetaljerTid Tema Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Vurdering
ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. KLASSE 2017/2018 Lærar: Anne Grethe Nerheim Tid Tema Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Vurdering 34-40 Statistikk og nasjonale prøvar Ordne og gruppere data, finne og drøfte
DetaljerÅrsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR
telja til 100, dela opp og byggja mengder opp til 10, setja saman og dela opp tiargrupper opp til 100 og dela tosifra tal i tiarar og einarar grunnboka. Introduksjon til læreverket GB: 6 Omgrep: telja,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal
DetaljerKlepp kommune Tu skule
Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Kap.1 Telja, dela opp og 35 Tala 0 20 byggja mengder opp til 36 20. 37 38 39 40 41 (Haustferie) Kap.2 Pluss og minus med tala opp til 20 Telje til 100,
DetaljerREVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,
Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 FAGLÆRAR: LÆREBØKER: Grete Eiken Abakus av B.B. Pedersen, P. I. Pedersen og L. Skoogh. Grunnbok 5A og 5B og oppgåvebok 5A og 5B Veke Kompetansemål
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerRevidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.
Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag
DetaljerØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK
ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK Årsplan for : 8. trinn Revidert Våren 2014 LÆRINGSGRUNNLAG - Kompetansemål Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.
Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen
DetaljerFAKTA. Likeverdige bröker: BrÖker som har samme verdi. 1 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5
FAKTA Likeverdige bröker: BrÖker som har samme verdi. 2 = 2 = 6 = 8 = 0 0 utvide en brök: utvide en brök betyr Ô multiplisere teller og nevner med det samme tallet. BrÖken forandrer da ikke verdi. = 2
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega
DetaljerFarnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,
DetaljerEMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse
Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen I matematikk brukar me læreverket: Tusen Millionar med grunnbok A og B, Oppgåvebok, oppgåvekort, nettstaden til verket og Salaby. Me
DetaljerDette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.
SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver
DetaljerKRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK
KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK Gjengi Forståing Bruke Analysere Syntese Vurdere Verb som beskriv kompetansenivået Gjenkjenne og gjengi faguttrykk, beskrive fakta, namngi Beskrive og angi likskapar
DetaljerGuri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk
Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter
DetaljerTal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne
8 1 Tal og einingar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over svar, rekne med og utan tekniske hjelpemiddel i praktiske oppgåver og vurdere kor rimelege resultata er 1.1 Reknerekkjefølgje
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2016-2017 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Hege W. Bårdsen Hovudkjelder: Nye Mega, Excelkjekkjaren, Eigne kompendium og utdrag frå ulike andre læreverk. T Tid Hovudområde
DetaljerÅrsplan Matematikk 8. trinn
Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing
DetaljerKartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1
Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Namn: Oppgåve 1 a) 2 3 = b) 4 = c) 1 0 = d) 3 = e) 4 7 = f) 9 = Oppgåve 2 a) 6 9 = b) 7 = c) 6 6 = d) 9 = e) 7 9 = f) 6 = 1 Oppgåve 3 a) 493 10 = b) 32 100 = c) 3000
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerÅrsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Bjørn Atle Hjortland, Mass Berg Johansen og Stine Skram Tidsrom 3 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Arbeidsform/metode Vurderingsform Tall og algebra:
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2016-2017 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Hege W. Bårdsen Hovudkjelder: Nye Mega, Excelkjekkjaren, Eigne kompendium og utdrag frå ulike andre læreverk. T Tid Hovudområde
DetaljerÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016
ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag I startgropa Undervegs Eigenvurd. I mål
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Grunntall 7a og b. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August - september Læreplanmål (kunnskapsløftet)
DetaljerÅrsplan matematikk 8. trinn
Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse Innføringskurs i Kikora samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike
DetaljerMatematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.
Matematikk 2.kl. 2018 / 19 Lærar: Anny Skaar Myrvang Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B. Mnd. veke Aug 33-36 Sept. v.37- Emne Kompetansemål Læringsmål Kapittel ++ Arbeidsmåtar Vurdering
DetaljerÅrsplan matematikk 8. trinn
Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike tal på varierte måtar.
DetaljerOmråder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER
SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen
DetaljerÅrsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016
Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Koordinat -systemet 36-40 Meir enn 1000 og mindre enn 0 - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett,
DetaljerTimetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar
Timetal Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET 1. 4. årssteget: 560 timar 5. 7. årssteget: 328 timar UNGDOMSSTEGET 8. 10. årssteget: 313 timar STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1:
DetaljerNAVN: INNHOLD. IVAR RICHARD LARSEN/algebra - oppsummering, Side 1 av 18
NAVN: INNHOLD FORORD... 2 LÆREPLAN... 3 ALGEBRA.... 3 REGNING MED VARIABLER... 3 MONOM... 3 POLYNOM... 3 TREKKE SAMMEN UTTRYKK (addisjon/subtraksjon)... 4 MULTIPLIKASJON... 4 DIVISJON... 4 ADDISJON AV
DetaljerLæreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål
Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system
DetaljerSirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017
Veke Kompetansemål Delmål Vurdering Arbeidsmåtar 33 34 telja til 100, dele opp og byggje telja og skriva tala til 5. Eignevurdering undervergs, med Introduksjon til læreverket GB: 6 Omgrep: telja, teljastrekar
DetaljerHalvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012
Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 UKE 1 EMNE / PÅ SKOLEN Varmt og kaldt Tallinjen SIDE TALL RØD 12 13 SIDE TALL Gul 22 23 HJEMMELEKSE GRØNN RØD SVART Du skal vite hvordan man setter opp en
DetaljerHovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 75 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram der elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver både i plenum og i grupper.
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
DetaljerÅrsplan matematikk 8. trinn
Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende 34 38 Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform,
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE /2018
ÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE - 17/18 Lærar: Torger Åge Sinnes Læreverk: Matemagisk 2A og 2B Veke Emne Innhald Omgrep Læringsmål Kompetansemål 33 Oppstart med utdeling av bøker. 34 Tala
DetaljerKRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK
KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK Gjengi Forståing Bruke Analysere Syntese Vurdere Verb som beskriv kompetansenivået Gjenkjenne og gjengi faguttrykk, beskrive fakta, namngi Beskrive og angi likskapar
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2017-18 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet Uke 34 40 Tal og algebra samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent og tal
DetaljerÅrsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017 LÆRAR: Lena Bøgwald LÆRAVERK: MATEMAGISK GRUNNBOK 4A OG 4B, OPPGÅVEBOK 4A OG 4B, nettressurs http://www.lokus.no/licensed/matemagisk4 ARBEIDSMÅTAR I MATEMATIKK
DetaljerÅrsplan matematikk 8. trinn
Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende 34 36 Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform,
DetaljerVerktøyopplæring i kalkulator
Verktøyopplæring i kalkulator Enkel kalkulator... 3 Regneuttrykk uten parenteser... 3 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 3 Negative tall... 4 Regneuttrykk med parenteser... 5 Brøk... 5 Blandet
DetaljerLokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål
Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål Læringsmål (m/tema som overskrift) Arbeidsmetoder og læringsstrategier Vurdering (VFL)
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-41 Tal og talforståelse: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Tall og tallforståelse:
DetaljerForstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2018-19 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
DetaljerVerktøyopplæring i kalkulator
Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator... 1 Enkel kalkulator... 2 Regneuttrykk uten parenteser... 2 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 2 Negative tall... 3 Regneuttrykk
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile
DetaljerFAKTA. Det gylne snittet er tiln rma lik 1,618 eller 0,618. Det eksakte talet for. pffiffi 5
Det gylne snittet Det gylne snittet er forholdet mellom lengder. Dersom det pô eit linjestykke AB er merkt av eit punkt C slik at forholdet mellom AB og AC er lik forholdet mellom AC og BC, dô har linjestykket
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 4. Lærar: Kristin Valdersnes Marøy Timetal: 5 timer kvar veke Kompetansemål: sjå siste side. veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier
DetaljerÅkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016
Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal
DetaljerSkoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.
MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse
DetaljerLitt enkel matematikk for SOS3003
Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge Fall 2009 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære og å lese Det kan vere litt vanskelegare
DetaljerLokal læreplan i Matematikk Trinn 8
Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.
Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen
DetaljerTema. Beskrivelse. Husk!
Dette er ment som en hjelpeoversikt når du bruker boka til å repetisjon. Bruk Sammendrag etter hvert kapittel som hjelp. Verktøykassen fra side 272 i boka er og til stor hjelp for repetisjon til terminprøve.
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016
Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive
DetaljerMatematikk, barnetrinn 1-2
Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke
DetaljerÅ rsplan Matematikk 9. trinn
Å rsplan Matematikk 9. trinn Innhold Vurdering... 1 Årsplan matematikk... 3 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjenneteikna på
DetaljerKunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) Heile året Dei fire rekneartane Utvikla, bruka og diskutera metodar for hovudrekning,
Detaljer