Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland



Like dokumenter
Årsrapport 2011 for prosjekt lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Kurs i Lindrende Behandling

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning


Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

Omsorg ved livets slutt

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Søke og rapportere om tilskudd

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Sluttrapport. Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Når er en pasient døende?

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Fra medikamentskrin til LCP og

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Plan for lindrende behandling i Tana Kommune

Når er pasienten døende?

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Erfaringskonferanse Kommunale Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Transkript:

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysisk smerte og andre plagsomme symptomer står sentralt, samt tiltak rette mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon,who)

Fra ide til prosjekt Pilotprosjekt innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt koordinert av Bjørgene USH, september desember 2010. Arbeidsgruppe på tvers i kommunen. Målsetning å se på kvaliteten innen lindrende behandling og foreslå tiltak.

Arbeidsgruppens tilbakemelding : Personavhengig hvilken palliativ pleie som blir utøvet i praksis avhengig av kunnskap og kompetanse hos personalet på vakt. Personalet er ofte utrygge og føler at de ikke strekker til i å skulle gi pleie og omsorg til pasienter og deres pårørende i livets sluttfase.

De fire hjørnesteiner: Symptomkontroll Kommunikasjon og relasjon Støtte til pårørende Teamarbeid Hjørnesteinene beskrives ut ifra fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner som berører både pasienten og pårørende.

Arbeidsgruppens forslag til tiltak: Bygge opp og styrke kompetansen på fagområdet hos ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen Utarbeide felles rutiner/prosedyrer med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer og anbefalinger, og gjennom det sikre lik behandling uavhengig av avdelingstilhørighet Utvikle og etablere gode samhandlingsrutiner mellom aktørene både internt og eksternt, og mellom 1. og 2. linjetjenesten

Videreføring av prosjektet Søknad til Helsedirektoratet om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2011. To-årig prosjekt i Haugesund kommune. Prosjekt innen Helsetorgmodellen.

Overordnet målsetning At pasienter som har behov for lindrende behandling i Haugesund kommune skal få et optimalt tilbud som sikrer best mulig livskvalitet og trygghet, basert på utvikling og supplering av tilgjengelige ressurser i kommunen, og innenfor rammen for nasjonale føringer At pårørende er best mulig ivaretatt

Samarbeid Bjørgene Omsorgsenter USH Helse Fonna helseforetak Høgskolen Stord/Haugesund Kompetansesenter i lindrende behandling Helse Vest (KLB) Kreftomsorg Rogaland (KOR)

Prosjektorganisering Prosjektorganisasjon bestående av en styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe Prosjektet ledes av en sammensatt prosjektgruppe og en ansatt prosjektleder i 60 % stilling

Prosjektgruppen Her er prosjektgruppen samlet. Fra venstre prosjektleder Anne Kristine Ådland, Marlen Hovland (Udland omsorgssenter) Solveig Brynjelsen (Bestillerkontoret) Tove Asbjørnsen (Bjørgene omsorgssenter) Eva Johansen (Hjemmebaserte tjenester) May Kristin Valen (HSH) Lillian H. Johansen (Vardafjell omsorgssenter) Therese Thorsteinsen (Haraldsvang omsorgssenter)

Beskrivelse av prosjekt Prosjektet har tre delmål: Opprette ressursgruppe innen lindrende behandling i kommunen som skal bidra til å utvikle gode tjenester Helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenesten i Haugesund kommune som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter får økt sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og bruk av relevant kartleggingsverktøy Utarbeide og etablere rutiner og retningslinjer i forhold til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for å sikre felles plattform, forsvarlig yrkesutøvelse og god samhandling mellom aktørene.

Status pr idag Kartlegging av behov for kompetanseheving blant personal i sykehjem og hjemmetjenesten. Undervisningspakke i grunnleggende palliasjon Veiledning i presentasjonsteknikk for prosjektgruppen Møter med interne og eksterne samarbeidsparter for å kartlegge, utvikle og samordne rutiner og retningslinjer for samhandling.

Plan for videre arbeid Mandat for ressursgruppen Definert tid til arbeidet som ressurssykepleier. Kompetanseheving Hospitering Etisk refleksjon ESAS og IP Kurs Samhandling Samarbeidsmøter internt og eksternt system for kompetanseoppbygging Informasjonsperm Evaluering

Nasjonale føringer og faglig forankring Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid (2008-2009) Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2009) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010)

Suksessfaktorer Prosjektgruppen har bidratt til økt samarbeid og samhørighet på tvers av enhetene i kommunen Prosjektgruppemedlemmene tar lettere kontakt med hverandre for råd, veiledning og hospitering. Prosjektgruppen opplever å bli kontaktet i større grad enn før av kolleger og annet helsepersonell for råd og veiledning. Økt kompetanse og engasjement for fagfeltet Plakaten Omsorg ved livets slutt har vært en kilde til økt refleksjon i avdelingene. Informasjonsperm på alle avdelingene gjør kunnskapen tilgjengelig Flere ønsker å ta videreutdanning i kreftomsorg/palliasjon.

www.bjorgeneush.no Helbrede kan vi noen ganger, Lindre kan vi ofte, Trøste kan vi alltid. Hippokrates Palliativ Care Jenny Foss Abrahamsen www.verdighetsenteret.no Bergen Røde Kors Sykehjem mars 09 17