Politisk dokument: Strategi 2020

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 1. Bakgrunn Politisk dokument: Strategi 2020 Vedtatt 12. mars 2013 28. august 2012 vedtok styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin Strategi 2020 1, hvor et av de overordnede målene er å bli et universitet. Dette har vært et overordnet mål i lengre tid, og er en av hovedårsakene til at Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i 2011. Universitetsambisjonene har vært godt kjent blant ansatte og ledere i mange år, men for studentene ble det tydelig først etter fusjonen. Dette medførte en umiddelbar reaksjon hos studentene som opplevde at Høgskolen hadde det litt for travelt, og man hadde liten forståelse for at man skulle bli universitet før man rakk å bli en etablert høgskole. Før Strategi 2020 ble vedtatt hadde man lenge et operativt mål om å bli universitet innen 2014. Med dette utgangspunktet gjorde Studentparlamentet ved HiOA i januar 2012 et vedtak om at man ikke stilte seg bak universitetssatsingen slik den da forelå. Årsaken til at man ikke stilte seg bak satsingen var blant annet at man var kritiske til prosessen og at den hadde blitt overskygget av andre omfattende og ressurskrevende prosesser. Man var også bekymret for at et økt fokus på rekruttering til master- og ph.d-studier ville føre til en økt akademisering av utdanningene og at dette ville føre til at man mistet sammenhengen med praksisfeltet. I tillegg så man ingen automatikk i at økt forskning ville gi økt eksternfinansiering, og man mente heller ikke at det var nok grunnlag for å si at økt forskningsaktivitet ville føre til bedre grunnutdanninger. Studentene fryktet også at en økt satsing på master- og ph.d-utdanninger ville føre til en redusert ressursbruk på grunnutdanningene. Studentparlamentet mente at det var viktigere for HiOA å bruke ressurser på å innføre et helhetlig kvalitetssikringssystem på alle nivåer, og å satse på å tilby Norges beste bachelorbaserte utdanninger. 2. Studentparlamentets vurdering Fra Studentparlamentets vedtak ble gjort i januar og til Strategi 2020 ble vedtatt i august 2012 ble flere av studentenes bekymringer vurdert. Man sluttet blant annet å operere med et mål om å bli universitet innen 2014, og man vedtok at HiOA skulle styrke studentinvolvering i forskning og utviklingsarbeid. Studentenes bekymring om 1 http://www.hioa.no/om-hioa/strategier/ny-viten-ny-praksis 1

34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 at man skulle miste sin profesjonsprofil ble besvart fra ledelsen med et ønske om å bli et profesjonsuniversitet. Med universitetssatsingen forankret i Strategi 2020 og en gjennomgående satsing både fra ledelsen og høgskolestyret ser Studentparlamentet et behov for å ha en helhetlig politikk på satsingen fra studentenes perspektiv. Dette dokumentet er ment som et verktøy både for Studentparlamentet og for Høgskolen i arbeidet mot å bli et universitet. SP ønsker å komme med sine syn for å sikre at HiOA skal gå en framtid i møte som både studentene og ledelsen kan være fornøyd med og stille seg bak. 3. Studiekvalitet og læringsmiljø Studiekvalitet er vanskelig å definere, men NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) peker på at tre forhold er viktig; kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Dette måles i stor grad ved et helhetlig kvalitetssikringssystem, og HiOA har et helt nytt kvalitetssikringssystem på trappene som skal innføres på institusjonen i løpet av 2013. I dette arbeidet er det svært viktig å ha fokus på at kvalitetssikringen må ha sterk forankring hos studentene, og at evalueringsresultater er synlige for studenter. Læringsmiljø er ikke et entydig begrep, og kan bety ulike ting i forskjellige sammenhenger og for ulike personer og grupper. I forbindelse med den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø har Utdanningsdirektoratet utformet følgende definisjon av begrepet læringsmiljø: «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» 2 Når man snakker om læringsmiljø i høyere utdanning snakker man gjerne om studentenes fysiske og psykososiale forhold ved institusjonen. 4. Undervisning Som Norges største statlige høgskole har HiOA en stor andel utdanninger som bygger på klasseromsundervisning. Dette medfører utfordringer med tanke på infrastruktur dersom man fortsetter den store veksten i antall studenter, særlig på lærer-, barnehagelærer- og sykepleierutdanningene. Det er allerede sprengt kapasitet når det gjelder undervisningsrom, grupperom og leseplasser, og det er viktig at en eventuell økning av studenter også medfører en tilsvarende økning i studenttilgjengelig areal og undervisningspersonell. Man må i mye større grad enn i dag legge opp til at undervisning skal foregå i rom som er beregnet på riktig antall 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010-- 2011/7.html?id=641313 2

68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 studenter, og blant annet luftkvalitet må tilpasses deretter. Studentparlamentet mener at det er viktig å bevare klasseromsfølelsen i de utdanningene som har det i dag. Med en økt andel av undervisere ansatt i førstestillinger må man sikre at tilstrekkelig tid blir satt av til undervisning, oppfølging og veiledning av studenter. Det skal være lett for studenter å komme i kontakt med sine undervisere, og man må innføre incentiver som fører til økt prestisje for å være en god foreleser. Studentparlamentet mener også at man må slutte å bruke begreper som undervisningsplikt og forskningsfri, da vi mener dette er med på å undergrave prestisjen og statusen som ligger i undervisning. Pedagogisk kompetanse og formidlingsevne må være et av hovedkriteriene ved ansettelser av forskere og undervisere, og prøveforelesninger med skal være en del av ansettelsesprosessen. Alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner skal ha forsknings- og utviklingsbasert utdanning, men hovedproduktet til enhver institusjon er utdanningen. 5. Praksis I mange av HiOAs utdanninger er eksternveiledet praksis en stor del av utdanningen. Med hovedtyngden av utdanningene lokalisert sentralt i Oslo er tilgjengelige praksisplasser en kontinuerlig utfordring. Dette er en problemstilling som øker i takt med antall studenter, og noe som er uavhengig av om HiOA blir et universitet eller ikke. Studentene frykter at økt fokus på forskning kan føre til økt akademisering av utdanningene, og at man mister sammenhengen med praksis i utdanning. Eksternveiledet praksis er en sårbar del av utdanningen fordi det er avhengig av en tredje part, og mye ansvar hviler på den enkelte student. Studentparlamentet mener at man må opprette praksiskvalitetsutvalg tilknyttet alle utdanninger som har eksternveiledet praksis. Disse utvalgene skal være uavhengige av eksisterende utvalg og med representanter både fra studentene, ansatte, ledelse og praksisfelt. Dette er en måte å sikre at man stadig holder fokus på kvalitet i praksis, samt at det vil være en arena for alle parter i praksisavviklingen til å sammen diskutere ulike problemstillinger. Studentparlamentet mener at det er for stort fokus på logistikk rundt praksis og for lite fokus på å nå læringsutbyttemålene. I enkelte utdanninger består nesten 50% av utdanningen av praksis, og det må derfor finnes gode kvalitetssikringssystem også for dette. 6. Programportefølje For å kunne nå kravene for å bli et universitet er HiOA avhengig av å ha mye større grad av gjennomstrømming av doktorgradsstipendiater. En av måtene å få til dette på er å i mye større grad rekruttere egne mastergradsstudenter inn i ph.dutdanningene. HiOA har som mål at alle bachelorgradsstudenter skal kunne gå videre på mastergrad og doktorgrad på institusjonen. Et mer helhetlig syn på utdanningsløpene er positivt for studentene, og noe Studentparlamentet mener er et 3

107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 godt tiltak. Studentparlamentet mener også at for å unngå at økt fokus på master- og ph.d-grader skal gå på bekostning av bachelorgraden må man slå sammen flere mastergrader og heller ha fordypninger innad i programmet. Studentparlamentet mener også at fokus på bachelorgraden skal være ivaretatt i skolens navn, eventuelt Profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus (PiOA). Samtidig som man har økt fokus på master- og ph.d-grader er det viktig at HiOA jobber for å styrke bachelorgraden. Profesjonsbachelorgraden står i fare for å miste sin ekspertise dersom den blir overfylt for å finansiere master- og ph.d-programmer. 7. Forskning og utvikling Universitetssatsing betyr økt fokus på forskning og utvikling. NOKUT har en rekke krav til forskningsproduktivitet, blant annet at man skal ha vitenskapelig publisering på nivå med sammenlignbare universitetsmiljøer. Fordi HiOA er en profesjonsinstitusjon, og fordi HiOA er adskillig større enn de andre nye universitetene, er man nødt til å sammenligne vitenskapelig publisitet på fagområder, ikke institusjonen i sin helhet. Når man ser på sammenlignbare fagmiljøer trenger HiOA økt publisering på de fleste områder. Dette medfører et betydelig økt fokus på forskning og utvikling som utløser publiseringspoeng. Studentparlamentet mener at det er positivt at HiOA nå i større grad satser på produksjonsbaserte midler til forskning, men samtidig må man sikre forskning i de utdanningene som det er vanskelig å oppnå publiseringspoeng. Studentparlamentet mener at man skal øremerke en andel av forskningsmidlene til utviklingsarbeid for å unngå at dette blir nedprioritert i en universitetssatsing. Studentparlamentet mener at når man må ha fokus på å utvikle fagmiljøer som kommer alle utdanningsnivå til gode. Når man øker ressursbruken i forsking og utviklingsarbeid må man sikre at dette går utdanningene til gode. Studentparlamentet mener at studenter på alle nivå i utdanningene skal involvere i forskningen som foregår på institusjonen, samt at all FoU som produseres på institusjonen skal brukes i undervisningen og komme studentene til gode. Studentene må i større grad ses på en ressurs, som kan være med på å løfte fram HiOAs FoU. Økt ressursbruk i FoU må ikke gå på bekostning av ressursbruken til undervisning, og Studentparlamentet krever at man samlet sett ikke skal bruke en mindre andel av ressursene på undervisning enn det man gjør i dag. 8. Internasjonalisering En av grunnene til at HiOA ønsker å bli et universitet er retten til å kalle seg University internasjonalt. I mange land er det en vesensforskjell på institusjoner som heter University og University College, og HiOA mener at dette gjør det vanskelig å opprette samarbeid med andre universiteter i utlandet. Med et mer internasjonal anerkjent navn kan det bli lettere å få til internasjonale samarbeid, og man kan få større internasjonal anerkjennelse. Studentparlamentet mener at slike 4

146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 samarbeid må komme studentene til gode, ved økt andel inn- og utvekslingsavtaler. Å ta deler av utdanningen i utlandet, samt å ha internasjonale studenter i Norge, skaper verdi både for enkeltmennesket, utdanningsinstitusjonen og samfunnet for øvrig. En universitetsstatus kan også åpne for at det blir lettere å rekruttere forskere fra utlandet. Disse kan bidra med nye perspektiver og utvikle den kulturelle forståelsen og mangfoldet på HiOA. Det er da viktig å legge til rette for slik inn- og utveksling, og ha gode mottaksapparat på HiOA for studenter og forskere som kommer hit. 9. Utdanningskvalitet I følge en rapport fra NOKUT 3 har andelen førstestillingskompetente undervisere positiv sammenheng med kvalitet. Dette fordrer i midlertid at underviserne bruker sin FoU-kompetanse i undervisningen og på denne måten gjør FoU til en naturlig integrert del av utdanningen. Som tidligere nevnt er flere av HiOAs utdanninger svært praksistunge, og for å sikre at utdanningen er praksisrelevant er det viktig å styrke forholdet mellom forskning, teori og praksis. Tidligere har det vært slik i Norge at det har vært store forskjeller mellom universiteter og høgskoler. HiOA i hovedsak en institusjon med profesjonsutdanninger, noe som er sterkt knyttet til høgskolekategorien. Studentparlamentet tror denne forskjellen er i ferd med å viskes ut, og at man i Norge i dag stort sett anser kvaliteten i høyere utdanning som lik på universiteter og høgskoler. Den største forskjellen er samfunnsoppdraget, og Studentparlamentet mener det er essensielt at HiOA i en universitetssatsing beholder fokus på vårt samfunnsoppdrag. 10. Ressursbruk HiOAs vei mot å bli et universitet vil medføre betydelige omdisponering av både økonomiske og menneskelige ressurser. Prosessen for å bli et universitet krever kostbare prioriteringer og man vil ikke få noen økning i bevilgningene. Det betyr at man må finne midlene andre steder i budsjettet. HiOA har satt i gang et Organisasjonsutviklingsprosjekt, noe Studentparlamentet mener er en viktig og nødvendig endringsprosess for institusjonen. På denne måten kan man effektivisere mange av de administrative arbeidsoppgavene, og dette kan frigjøre både menneskelige og økonomiske ressurser. Man vil imidlertid trenge betydelig økte økonomiske midler i lønn til UF-tilsatte, da man skal øke andelen undervisere i førstestillinger. En måte å øke midlene til HiOA er å ta opp flere studenter, og man har foreslått å øke antall studenter med 3000 for å få økt økonomisk ramme. Dette kan føre til at grunnutdanningene blir en salderingspost for kostbare høyere grader 3 http://www.nokut.no/documents/nokut/artikkelbibliotek/kunnskapsbasen/rapporter/ua%20201 2/Lid_Stein_Erik_FoU-basert%20profesjonsutdanning_2012_1.pdf 5

182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 og UF-tilsatte, med mindre man gjør prioriteringer for å forhindre dette. Studentparlamentet ønsker å understreke at det er uaktuelt å øke antall studenter vesentlig uten en betydelig satsing på infrastruktur og øking av studenttilgjengelige kvadratmeter og nok relevante praksisplasser. Situasjonen i dag, med overfylte forelesninger, en generell plassmangel og mangel på nok relevante praksisplasser, er uholdbar og dette må være en hovedprioritering. Med en satsning på ecampus og alternative undervisningsmetoder kan man få på plass alternative, framtidsrettede løsninger som kan løse noe av HiOAs arealknapphet. Det er uansett viktig å påpeke at dette skal være løsninger som skal fungere som supplement til dagens forelesninger, og det skal alltid være et ordinært forelesningstilbud for de studentene som ønsker det. 11. Oppsummering Studentparlamentet mener at en universitetssatsing kun kan rettferdiggjøres dersom det kommer studentene ved institusjonen til gode. I dette dokumentet har vi belyst Studentparlamentets syn på hva som må til for at universitetssatsingen skal være positivt for kvaliteten på institusjonens tilbud til studentene. Vi mener at studentinvolvering i alt FoU-arbeid som gjøres på institusjonen må implementeres, at en eventuell øking av studentmasse må medføre en tilsvarende øking i studenttilgjengelig areal og undervisningsressurser og at man må innføre incentiver som fører til økt prestisje for å være en god foreleser. Studentparlamentet mener at man må opprette praksiskvalitetsutvalg tilknyttet alle utdanninger som har eksternveiledet praksis og at man må satse på gode ut- og innvekslingsavtaler med utenlandske universiteter, samt et godt mottaksapparat. I en universitetssatsing er det essensielt at HiOA beholder fokus på sitt samfunnsoppdrag, og at man ikke foretar satsinger eller endringer som medfører et dårligere tilbud til studentene. 6