Holdningsendring, forbruk og livsstil i nasjonal klimapolitikk Notat til Arbeidsgruppe 7: Holdningsendring, forbruk og livsstil. Skrevet av Oluf Langhelle Følgende notat gir en kort oversikt over hvordan holdningsendring, forbruk og livsstil er behandlet i nasjonale styringsdokumenter for norsk klimapolitikk. Foruten klimameldingen (st.meld.nr 34, 2006-2007) og klimaforliket, tas Lavutslippets rapport med i notatet (NOU, 2006: 18). Denne er også omhandlet i stortingsmeldingen. Selv om dette ikke er et offisielt policy dokument, er det flere koplinger til temaene notatet berører. Notatet bygger på en gjennomgang av Lavutslippets rapport, Klimameldingen og Klimaforliket ved hjelp av søkefunksjonen i PDF. Denne gir ingen 100 % garanti for at all mening (synonymer etc.) fanges opp, men er relativt presist. I tillegg er dokumentene lest gjennom i sin helhet. Hovedkonklusjonen for denne gjennomgangen er imidlertid krystallklar. Verken Lavutslippets rapport, Klimameldingen eller Klimaforliket er særlig opptatt av holdningsendring og livsstil. Tvert om er det riktigere å si at disse temaene er bevisst holdt utenfor. I den grad en er opptatt av forbruk blir dette i svært liten grads satt i sammenheng med holdningsendring og livsstil. Notatet gir først en oversikt over de ulike dokumentene. Deretter ses det nærmere på begrunnelser for å ikke kople forbruk til holdninger og livsstil og til slutt drøftes noen forhold i disse dokumentene som kan begrunne nettopp det de utelater. Vi starter med Lavutslippets rapport, deretter Klimameldingen og til slutt Klimaforliket. NOU 2006: 18. Et Klimavennlig Norge Et søk i NOUen gir 4 treff på holdningsendring. 3 av disse er særlig interessante for arbeidsgruppen. 1 To av treffene er knyttet til og gir en begrunnelse for utvalgets fokus på teknologiske løsninger, nemlig at tiltakene skal være politisk realiserbare, noe som ifølge utvalget betinger at en utelater tiltak som krever store/radikale holdningsendringer: Politisk realiserbare. Utvalget har fokusert på tiltak som bedømmes å være politisk realiserbare dersom det utvikles gode virkemidler. En rekke tiltak som krever store holdningsendringer er derfor utelatt (s. 11). Livsstilsendringer vil uten tvil påvirke utslipp i Norge fremover, men er politisk høyst problematiske: 1 Treffet som er utelatt i drøftingen over er følgende som knytter seg til holdninger i forhold til energieffektivisering: Mulighetene for energieffektivisering er i kontinuerlig endring både fordi tiltak realiseres og fordi nye muligheter utvikles. Forskning og teknologiutvikling bidrar til å øke potensialet. Informasjon, holdningsendringer og kompetanseoppbygging bidrar til å forsere realiseringen av energieffektiviseringsmulighetene (s. 66).
En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere framtidige utslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere. Utvalgets anbefalinger er derfor et lite antall, hovedsakelig teknologisk baserte, tiltak hvor hvert enkelt tiltak har et forholdsvis stort potensial for reduksjoner. Utvalget erkjenner at også disse tiltakene kan være vanskelig å få gjennomført. Derfor er det helt nødvendig at det norske samfunnet får en dyp forståelse for klimaproblemet og løsningene, slik at tiltakene skal kunne bli iverksatt (s. 11). Det siste punktet viser på mange måter at utvalget ikke bare stor grad mener det de selv utelater spiller en meget stor rolle for å få ned klimautslipp i framtiden, men også i forhold til realiseringen av egne forslag. Dette gir seg utslag i hva utvalget selv beskriver som et grunnleggende tiltak, som også er første tiltak: 10.3.1 Grunnleggende tiltak Tiltak 1: Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - Klimavettkampanjen: For å bidra til nødvendig kunnskapsheving og holdningsendring i det norske folk, og til å lette den politiske aksepten for Lavutslippsutvalgets forslag, bør det iverksettes en langsiktig nasjonal innsats for å informere om klimaproblemet og å vise hvorledes enkeltindivider kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser uten å forringe sin livskvalitet. Denne satsingen kan for eksempel finansieres gjennom å øremerke en andel av inntektene fra CO 2 -avgiften til dette formålet og kan delfinansieres over Enovas fond (s. 112). Søk på livsstil gir 5 treff. Foruten det allerede nevnte som omhandler En radikal omlegging av norsk livsstil, er det ene nok en anerkjennelse av at livsstil påvirker utslipp: Endelig vil type livsstil vi velger, energiintensiv og ressursødende eller miljøskånsom og energisparende, selvfølgelig spille en rolle (s. 43). Neste gang livsstil dukker opp er som en del i drøftingen av klimaproblemets globale karakter og Nord-Sør dimensjonen i klimaproblemet: De industrialiserte landene har til nå stått for de største utslippene av klimagasser og klimaendringer i de kommende tiårene er derfor hovedsakelig forårsaket av de rike landene. Samtidig er det hevet over tvil at det er de fattige landene som rammes hardest av klimaendringer. Vår «vestlige livsstil» er derfor med på å begrense mulighetene for sosial og økonomisk utvikling i den fattige delen av verden. Sånn sett er klimaproblemet et viktig element i konflikten mellom «nord» og «sør» (s. 21). Begrunnelsen her ligger tett opp til Brundtlandrapportens syn på en bærekraftig utvikling (Vår Felles Framtid, 1987), og forestillingen om at de rike landene allerede har brukt mye av jordens økologiske kapital: developing countries must operate in a world in which the resources gap between most developing countries and industrial nations is widening, in which the industrial world dominates in the rule-making of some key international bodies, and in which the industrial world has already used much of the planet s ecological capital.
This inequality is the planet s main environmental problem, it is also its main development problem (VKMU, 1987: 5-6). Resonnementet ligger også tett opp til tankegangen bak en fordeling av utslipprettigheter basert på Kontraksjon og Konvergens, som utvalget kaller en enkel fordelingsregel som også har en intuitiv rettferdighetstolkning (s. 29). Kontraksjon og Konvergens fremholder at mulighetene til å slippe ut klimagasser på lang sikt bør fordeles mellom jordens folk med en lik mengde pr. innbygger og år. (Se boks 3.4. s. 30 for en nærmere beskrivelse). Siste gang livsstil dukker opp er som et ledd i begrunnelsen for å ha et fokus på nasjonale utslipp, kontra utslippsreduksjoner i andre land. Deler av denne argumentasjonen knytter seg til indirekte utslipp og utslipp som i dag ikke inngår i det nasjonale klimaregnskapet. Noe er det selvfølgelig i slik argumentasjon, men den oppleves likevel problematisk av flere grunner. For det første krever slik global tenkning at man også tar inn over seg de utslipp norsk import av varer og tjenester genererer. Dette er utslipp man i dag har til dels dårlig kunnskap om og som oppleves som «fjernere» fra den alminnelige forbruker enn de utslipp fabrikken og trafikken i nabolaget genererer. Det kan derfor være lettere å få redusert utslippene fra lokale kilder selv om man i prinsippet burde ha alle internasjonale koplinger gjennom handelsstrømmene for øyet når klimapolitikken utformes. Dernest kommer at nordmenns livsstil, med store og varme hus, feriereiser til fjernliggende strøk og sans for varer fra de samme steder, er mer utslippsintensiv enn de fleste andres livsstil. Dette tilsier at det er fornuftig å prioritere tiltak mot utslipp fra norsk territorium (s. 111). Forbruk er helt sentralt i meldingen og gir 118 treff. Disse knytter seg blant annet til energieffektivisering, energiforbruk, fossile brensler, transport inkludert, fly, bil og drivstofforbruk, nye drivstoff som biobrensler, lavutslippskjøretøy, nullutslippskjøretøy, hydrogen og brenselceller, energiforbruk i boliger, økt bruk av tre, erstatning av elektrisitet til boligoppvarmingsformål, merking for forbrukere, osv. Hovedbudskapet fra utvalget kan oppsummeres i følgende: Dagens utslipp av klimagasser er så høye at radikale endringer er nødvendig for å få til en utvikling mot lavere utslipp globalt. Dette er så krevende at trusselen om beslutningsvegring er stor. Desto gledeligere er det for utvalget å kunne peke på en rekke tiltak som gjør at Norge, uten urimelige ofre, kan utvikle seg til å bli et Lavutslippssamfunn - et klimavennlig samfunn innen 2050 Utvalget har sannsynliggjort at en slik nasjonal omstilling kan skje uten dramatiske kostnader, selv om omstillingsprosessene tidvis kan komme til å føles dramatiske for enkelte grupper og sektorer i samfunnet. Tid til omstilling er her en nøkkelfaktor. Med god tid, og ved å gjøre endringer når endringer likevel er naturlig, kan mye av omstillingskostnadene reduseres. Dette betyr likevel ikke at Norge ikke behøver å gjøre noe i dag. For å senke omstillings- og reduksjonskostnadene, må man allerede fra inneværende stortingsperiode holde fokus på å redusere klimagassutslipp, og i alle sammenhenger søke å unngå å skape nye kilder til utslipp (s. 111).
I forhold til holdningsendring og livsstil er følgende forhold i utvalgets rapport viktig å merke seg. Hva er ifølge utvalget en lavutslippsfamilie anno 2050?: Boks 7.2 Lavutslippsfamilien anno 2050 noen spørsmål og svar Vil vi ha lavere levestandard i 2050 enn i dag? Nei, levestandarden kan faktisk øke selv om man reduserer utslippet av klimagasser med 50-80 prosent. Det vi forbruker i 2050 vil imidlertid være mer utslipps- og miljøvennlig enn det vi forbruker i dag. Vil lavutslippssamfunnet være preget av forbud og påbud? Det er fullt mulig å oppnå en kraftig utslippsreduksjon uten innskrenkning av vår frihet. Det finnes i dag kjent teknologi på de fleste områder som kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser uten at vi behøver å forsake mye. Valg av disse teknologiene kan fremmes ved hjelp av økonomiske virkemidler og økt kunnskap om de ulike valgmulighetene. Der atferdsendring er påkrevet kan dette også stimuleres ved å gjøre det dyrere å velge de miljøfiendtlige alternativene enn de miljøvennlige i tillegg til bruk av informasjon. Det må iverksettes en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon som kan bidra til å øke bevisstheten om de miljøvennlige alternativene. Kan jeg kjøre bil? Ja, vi bruker bil i 2050. Store deler av bilparken er imidlertid erstattet med null- eller lavutslippskjøretøy. Nullutslippskjøretøyene kan være elektriske biler eller hydrogenbiler. Bruk av biodrivstoff eller hybridkjøretøy er en annen mulighet som gir betydelige lavere utslipp pr. kjørte kilometer enn dagens kjøretøy. Vi vil nok i tillegg ha noen kjøretøy som benytter fossile drivstoff, men denne type drivstoff er sannsynligvis betydelig dyrere enn andre mer miljøvennlige alternativer. Flyr vi like mye som før? Lufttransport benyttes hyppig også i 2050, men veksten framover bør begrenses. Utvalget foreslår ikke tiltak med betydelige utslippsreduksjoner for lufttransport. Utvalget poengterer imidlertid at det bør arbeides for å redusere antall fly-kilometer og for å utvikle biodrivstoff for fly. I tråd med dette er det mulig det vil bli dyrere å reise med fly enn det er i dag, blant annet fordi verdenssamfunnet trolig vil kreve kjøp av «offsets» eller kvoter for flyreiser og at vi derfor vil ta færre ferieturer utenlands med fly enn det vi gjør i dag. Vil det bli gratis kollektivtransport i byene? Utvalget har transportreduksjon som et av sine tiltak. Utvalget har imidlertid i tråd med sitt mandat, i liten grad gitt anbefalinger når det gjelder virkemidler. «Gratis» kollektivtransport i byene, det vil si kollektivtransport betalt over skatteseddelen, kan være et tiltak for å oppnå en reduksjon i transporten sammen med bruk av avgifter for å redusere personbiltransport. Kan jeg ha det like varmt og lyst inne som før? Det er fullt mulig å oppnå betydelige reduksjoner i utslippet av klimagasser uten at innetemperaturen reduseres, og vi må gå omkring i tussmørket. Man kan bygge hus i dag hvor energibehovet er veldig lavt, for eksempel Svanemerket hus, og man kan basere den oppvarmingen man trenger på bioenergi og sol. Når det er sagt, er det selvsagt ønskelig at vi ikke bruker energi unødvendig. Det behøver ikke å bety at komforten vår reduseres om vi ikke har lys i rom vi ikke er i, og om vi senker temperaturen inne mens vi sover eller er ute av huset. Kommer det forbud mot å bygge hus med bare elektrisk oppvarming? Det er sannsynlig at framtidige bygningsstandarder vil gi tydeligere retningslinjer for nybygg både når det gjelder antall kwh pr. kvadratmeter, og når det gjelder valg av
varmekilder. Disse vil da være betydelig skjerpet i forhold til dagens gjennomsnittsnivåer for nybygg og kanskje forby elektrisk oppvarming som eneste varmekilde. Vi vil i mye større grad varme husene våre ved hjelp av ulike former for bioenergi, solvarme og benytte varmepumper. Når nye hus bygges vil man også kunne bygge såkalte «nullenergihus» med tilnærmet null tilførsel av energi utenfra, eller i noen tilfeller også såkalte «plusshus» som kan levere energi. «Hemmeligheten» er svært god isolasjon, og utnyttelse av passiv og aktiv solvarme eventuelt sammen med bruk av jordvarme til vannbåren gulvvarme (s. 101). Sett i lys av utvalgets mening og konklusjon om at omstillingen til et lavutslippssamfunn kan skje uten dramatiske kostnader, selv om omstillingsprosessene tidvis kan komme til å føles dramatiske for enkelte grupper og sektorer i samfunnet fremstår det naturlig å konkludere med at holdningsendring og livsstil først og fremst bør rettes mot å vise hvorledes enkeltindivider kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser uten å forringe sin livskvalitet. Likevel kan en spørre om holdningsendring og livsstil gitt hvor viktig det fremstilles i rapporten, om enn noe tvetydig, får den plass det fortjener i utvalgets rapport. St.meld. nr 34, 2006-2007). Norsk klimapolitikk For å oppsummere meldingen med en gang, det er liten tvil om at holdningsendringer og livsstil ikke er sentrale begreper i stortingsmeldingen. Søk på ordet livsstil gir kun ett treff i meldingen, og budskapet er da at livsstilsendringer ikke er tatt med (s. 21). Søk på begrepet holdningsendring gir 2 treff. Disse er imidlertid knyttet til presentasjonen av Lavutslippsutvalgets rapport og den delen av meldingen som gjengir høringsuttalelser til Lavutslippsutvalgets rapport. Her heter det: Enkelte høringsinstanser mener at potensialet for utslippsreduksjoner er større enn utvalget legger til grunn fordi tiltak som forutsetter holdningsendringer ikke er vurdert av utvalget, mens andre høringsinstanser mener reduksjonspotensialet knyttet til de tekniske tiltakene utvalget har utredet, er for lavt anslått. (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 54). Natur og Ungdom og Stiftelsen Idébanken mener at potensialet for utslippsreduksjoner er større enn utvalget legger til grunn fordi tiltak som forutsetter holdningsendringer ikke er vurdert av utvalget. Det totale transportomfanget kan derigjennom reduseres, CO2-avgiften på fossile brensler kan økes, oljeaktiviteten kan reduseres. Bellona mener at det totalt sett er mer utslippsreduksjoner å hente, blant annet gjennom økt bruk av bioenergi, elbiler, CO2-nøytralt drivstoff og kraft fra land til kontinentalsokkelen enn utvalget har lagt til grunn (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 150). Søk på forbruk gir 123 treff og er helt sentralt i meldingen. Skal en si noe generelt om inngangen i forhold til holdningsendring og livsstil er denne enda svakere i meldingen. Utgangspunktet er et noe ambivalent forhold til på den ene siden store omlegginger, og på den andre siden at dette i liten grad vil påvirke særlig annet enn utslipp av klimagasser. Følgende sitater påpeker behovet for endring: Klimautfordringen vil likevel kreve store omstillinger i utslipps- og forbruksmønstre fram mot midten av dette århundret. En tidlig omlegging vil være viktig for klimautviklingen og gjøre det lettere å gjennomføre en så omfattende omlegging (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 23).
Dersom de globale utslippene skal følge en utviklingsbane som er forenlig med det langsiktige temperaturstabiliseringsmålet, tilsier imidlertid dagens kunnskap at det vil kreves store omstillinger i utslipps og forbruksmønstrene i de industrialiserte landene, inkludert Norge. Norge må på sikt bli et lavutslippssamfunn (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 36-37). Verdens forbruks- og produksjonsmønstre må endres, og industrilandene har et særskilt ansvar for å gå foran i denne prosessen (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 38-39). På den andre siden påpekes det at dette i liten grad vil påvirke det generelle inntekts- og forbruksmønsteret: Beregningene viser at en relativt ambisiøs global klimapolitikk i liten grad trenger å berøre det generelle inntekts- og forbruksnivået dersom den gjennomføres på en noenlunde kostnadseffektiv måte. Derimot må den rette seg mot produksjons og forbrukssammensetning og særlig energirelatert teknologi. Løsningen er en drastisk reduksjon i utslippsintensiteten, altså klimagassutslippene per produsert enhet (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 23). Som i Lavutslippsutvalgets rapport er det dermed teknologisk utvikling som først og fremst representerer nøkkelen til store utslippsreduksjoner, og i meldingen gjelder dette globalt som nasjonalt. Likevel synes frakoplingen fra holdninger og livsstil å være problematisk i andre sammenhenger: Det vil normalt være en sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskapning betyr økte inntekter både for privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene både i sammensetningen av energibruken og i energiintensiteten i produksjonen (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 107). Fra dette går meldingen direkte over til en drøfting av en del utviklingstrekk som har bidratt til økte utslipp: Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdninger og i næringslivet gjennom mange år. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning bosettingsmønsteret og størrelsen på husholdningene, har stor betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på færre større. I Norge har utviklingen i de
senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 107). Det viktigste botemiddelet mot økte klimagassutslipp synes å være prismekanismen: Miljøet og effekten av utslipp av klimagasser er et fellesgode som bedrifter og husholdninger ikke tar tilstrekkelig hensyn til. Dette gjør at forbrukere og produsenter som forurenser, påfører samfunnet en kostnad som de ikke selv bærer (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 30) En nødvendig forutsetning for at økonomien skal frambringe omstillinger til et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster, er derfor at det etableres en pris på utslipp av klimagasser som forurenser selv må betale. Denne prisen må reflektere det ønskede reduksjonsmålet (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 31) I dag eksisterer ingen slik global pris på klimagassutslipp. Landenes forpliktelser og virkemiddelbruk spriker sterkt. Også innenfor land med en aktiv klimapolitikk varierer styrken i virkemiddelbruken mellom ulike sektorer og utslipp. Hensynet til bedrifters internasjonale konkurranseevne, delvis også til forbrukeres velferd, kan forklare mye av denne ujevnheten i virkemiddelbruk (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 31). Skatter og avgifter blir dermed det sentrale i klimapolitikken: Regjeringen vil gjennomgå skatte- og avgiftsnivået med sikte på å foreta endringer for å fremme miljøvennlig atferd. Dette må skje innenfor en provenynøytral ramme. Regjeringen vil holde skattenivået fra 2004, men øke miljø- og klimaavgifter mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 46: 68). Likevel påpekes et par svakheter ved en slik tilnærming: Økonomiens virkemåte er ikke kjent med sikkerhet. Selv om de makroøkonomiske modellene er forholdsvis omfattende og basert på betydelig empirisk forskning, gir de en sterkt forenklet beskrivelse av økonomien. Dette kan ha stor betydning for framskrivinger av klimagassutslipp siden disse i forholdsvis stor grad avhenger av utviklingen i forbruks- og produksjonsmønstre (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 26). Videre påpekes en viss undring over at prismekanismen ikke virker der den allerede skulle ha virket ut fra økonomisk teori. Tiltak som faktisk sparer penger for bedrifter og den enkelte blir ikke iverksatt: Mange tiltak har kostnader under en karbonpris på 200 kroner, som er CO2-avgiften på lettolje i dag. Det kan virke påfallende at disse tiltakene ikke i større grad er gjennomført. Det kan tyde på at tiltakenes kostnader sett fra forbrukernes ståsted er høyere. Årsaken kan blant annet være at enkelte barrierer for gjennomføring er vanskelige å kostnadsberegne (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 51-52). Det kan stilles spørsmålstegn til om ikke holdninger og livsstil kan være med å forklare slike fenomen, uten at dette problematiseres i meldingen. Holdningsendring og livsstil synes heller å være siste utvei i meldingen, i den forstand at det er noe som vil bli vurdert om nødvendig : Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til
tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene (St.meld. nr. 34, 2006-2007: Sammendrag: 51: 67). Pris (skatter og avgifter) sammen med enkelte tiltak som gir forbrukere informasjon (som merkeordninger og opprinnelsesgarantier for elektrisitet og lignende) første virkemiddel. Holdningsendring og livsstil er en reserve- eller sisteløsning. Eneste unntak er: Utdanning for bærekraftig utvikling Planen «Utdanning for bærekraftig utvikling» gir en faglig og pedagogisk ramme for å følge opp brede kampanjer for klimainformasjon og klimavett. I samarbeid med faglige ressursmiljøer også innen miljøforvaltningen er det utviklet et Internett-basert verktøy (www.miljolare.no) med veiledninger blant annet knyttet til tema som luft- og vannforurensning, og energi og ressurser. Dette er aktiviteter som kan vise til reelt redusert energiforbruk i skoler. Gjennom denne planen kan man også nå elevene og deres nærmeste med informasjon og kampanjer rettet mot endring av atferd (St.meld. nr. 34, 2006-2007: 60). Ut over dette er det tynt med tiltak og henvisninger som omtaler endring av atferd, holdninger eller livsstil. Klimaforliket Verken holdningsendring eller livsstil er omtalt i Klimaforliket. Forbruk er omtalt en gang og da som en gjentakelse av klimameldingens syn om at særskilte tiltak kan bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene. Holdningsendring, forbruk og livsstil er med andre ord på sett og vis foreløpig parkert som virkemiddel. Først av Lavutslippsutvalget, så i klimameldingen og til sist i Klimaforliket. Det synes med andre ord å være en politisk varm potet som en vil unngå så lenge som mulig, selv om de samme meldingene gir grunnlag for å hevde at holdninger og livsstil faktisk kan spille en stor rolle i forhold til framtidige utslipp..