SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 18.02.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGG - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/14 14/876 SAMARBEID BUFETAT OG ALTA KOMMUNE Alta, 12.02.14 Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
SAMARBEID BUFETAT OG ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: F47 &10 Arkivsaksnr.: 14/876 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11.03.2014 / Formannskapet 25.02.2014 10/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2014 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret i Alta ber om at KS tar opp saken med nasjonale myndigheter. Gjennomføringen til ny oppgavefordeling utsettes til disse drøftingene er gjennomført. Dersom endringene opprettholdes må den kommunale barnevernstjenesten styrkes gjennom statlige overføringer. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Sammendrag Flere og mer omfattende lovpålagte oppgaver blir overført fra statlig barnevern (Bufetat) til kommunalt barnevern. Dette stiller barneverntjenesten i kommunene i en vanskelig og utfordrende situasjon. Barneverntjenesten kommer i en presset situasjon ved at en overtar krevende ansvarsområder og oppgaver uten at det følger tilstrekkelig ressurser med. Disse oppgavene har kommunen i dag ikke nok ressurser til å følge opp. Saksopplysninger Bufetat region nord skal gjennomføre en omfattende omstilling i løpet av 2014 og 2015, hvor 110 årsverk er vedtatt omstilt. Dette vil blant annet bety omstrukturering av tiltaksapparatet til Side 2 av 8
færre enheter, nedjustering av antall plasser ved enkelte institusjoner, effektivisering av turnusordninger og reduksjon i antall årsverk i fagteam og fosterhjemtjenesten. Regjeringens Barnevernsløft fra 2010 og endringer i barnevernloven i 2013 har medført et klarere skille mellom statlige og kommunale barnevernsoppgaver, samt endring i økonomiske rammebetingelser. Bufetat, region nord, har hatt en kraftig aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på over 46 % de siste fem årene, samtidig som det meldte budsjettet for 2015 er på samme nivå som i 2011. Dette medfører at kjerneoppgavene til det statlige barnevernet som er institusjonsdrift og fosterhjemsrekruttering prioriteres. Omstillingen startet i 2012 med en gradvis avvikling av hjelpetiltak. Bufetat skal gi et tilbud til barn og unge som ikke kan bo hjemme, noe som medfører en nedbygging av hjelpetiltak og ikke lovpålagte oppgaver i tråd med overordnede styringssignaler. Region nord er tildelt omstillingsmidler på barnevern i 2014, som ikke vil bli videreført i budsjett for 2015. Det betyr for 2015 et utgiftsnivå som er betydelig lavere enn i 2014, om lag 65 millioner kroner. I den forbindelse er det utviklet en plan for budsjett i balanse som hadde som mål at det direkte tilbudet til barn og unge skulle bli berørt i minst mulig grad. Følgende er vedtatt: Alta ungdomssenter og Røvika ungdomssenter består som akuttinstitusjoner med 8 plasser hver, dette medfører en reduksjon av 3 plasser ved Røvika ungdomssenter. Storåsen barne- og familiesenter legges ned med 5 plasser, det etableres 5 nye beredskapshjem. Ishavsbyen ungdomssenter og Tromsø ungdomssenter slås sammen og får målgruppe lav risiko atferd med 8 plasser. Lamo ungdomssenter avdeling to legges ned med to plasser. Kvæfjord ungdomssenter øker med to plasser. Ved Sollia barn- og familiesenter, avvikles foreldre/barn avdeling med sine to plasser. Avvikling av familie/nettverksavdelinger i funksjon behandling for ungdom og konvertering av familie/nettverksavdelinger i funksjon for omsorg for ungdom. I tillegg avvikles familie/nettverksavdelinger i funksjon inntak og fosterhjemsrekruttering, akuttinstitusjoner for ungdom. Omfatter 23, 9 årsverk. Regionen jobber videre med samlokalisering og fortetting av eiendomsmassen. Effektivisering av turnus, beste praksis legges til grunn og gir et nedtrekk på 8-11 årsverk. Nedtrekk av stillinger ved fagteam og fosterhjemsrekruttering med totalt 8 årsverk. Dette skal ses i sammenheng med beslutninger som fattes nasjonalt på organisering/endring av inntak og fosterhjemsrekruttering, beste praksis legges til grunn, sammenligning med andre regioner, geografi og barnebefolkning Regionskontoret holder 4 årsverk vakant Side 3 av 8
Vedtaket innebærer en avvikling av 5 institusjonsplasser for barn under 13 år, hvor disse erstattes med beredskapshjem. Institusjonsplasser for ungdom reduseres med 3 plasser. I tillegg avvikles 2 foreldre/barn plasser. Region nord skal ivareta bistandsplikt jf. Barnevernlovens 2-3 og skal, etter anmodning fra kommunen, bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har i Prop. 106 L foreslått at ikke lovpålagte oppgaver på kommunens ansvarsområde over tid skal avvikles. Forslaget innebærer at fagteamenes råd- og veiledningsoppgaver i enkeltsaker begrenses til hva som følger av den lovfestede bistandsplikten. Det samme gjelder enkeltstående utredningsoppdrag for kommunen. Vurderinger Vi har gjentatte ganger opplevd påstander om at reduserte rammer til Bufetat skyldes økte rammer til kommunene. Dette er nå tonet ned. Kommunene opplever stor aktivitetsvekst, og noe økte frie midler og øremerkede tilskudd til bemanning er ikke tilstrekkelig til å fange opp dette. Det er som kjent foretatt harde prioriteringer for å kunne dekke kommunenes del av et samlet ansvar for barnevernet. Økonomisk motivert Dette hadde vært enkelt å forstå om nedbygging av institusjonskapasitet utelukkende var begrunnet i at barn i nord ikke lenger trenger dette tilbudet. Nedbyggingen er i stedet hovedsakelig begrunnet i reduserte økonomiske rammer. Bufetats primære oppgave er rekruttering av fosterhjem og drift av institusjonsplasser. Det er en overordnet faglig vurdering om vedkommende barn bør i fosterhjem, vurdering av egnet familie og hvilken type fosterhjem vanlig/forsterket, eller om institusjon er nødvendig tiltak. Dersom vurderingen tilsier institusjon - som ikke lenger er å oppdrive -, frykter vi at barn blir kasteball mellom fosterhjem som sprekker fordi de ikke makter oppgaven. Eller barn blir sittende fast i beredskapshjem grunnet manglende adekvat tilbud. Begge deler er sterkt beklagelig, og Bufetats primære ansvarsområde å sørge for at så ikke skjer. Kommunene er vel vant med å prioritere med trange rammer, men vi kan aldri prioritere bort oppgaver gitt av samfunn og lovgiver. Skaper usikkerhet Side 4 av 8
Kommunene har mottatt informasjon fra media, og etter hvert gjennom en generell orientering av 10.01.2014 og vedtatte omstillinger av 17.01.14 fra Bufetat. Informasjonen samlet er egnet til å skape usikkerhet om vi kan forvente at Bufetat vil kunne fylle sin del av ansvaret for et samlet barnevern. Vi har allerede i dag en situasjon der vi må ta til takke med det som Bufetat til enhver tid har å tilby, og ikke det tilbudet som er nødvendig. Man kutter helt institusjonstilbudet til barn på tross av at vi vet at det finnes barn (under 12år) som har så massive problemer at det er umulig å rekruttere familier som er villige til å ta dem inn som fosterbarn. Dette fører til at staten kun står igjen med private institusjonsplasser som plasseringsalternativ. Dette er kostbare plasser der egenandelen har økt betraktelig (fra 17% til 50%) i tillegg til at det er varslet en økning opp mot 70 % for 2015. Ved bruk av dyre institusjonsplasser står vi i fare for at det er økonomi som vil være utslagsgivende for om barn må flytte eller ikke fordi vi kan oppleve at Bufetat ikke lenger refunderer utgifter ved en plassering dersom de har et ledig tilbud i det statlige systemet barnet må derfor flytte kun av økonomiske hensyn. Det er Bufetat som inngår avtaler med institusjonene og som dermed har ansvar til å forhandle endringer i avtalen eller til å sette krav til institusjonen dersom denne ikke lever opp til forventningene. På den annen side blir det vanskeligere å få med representanter fra Bufetat i møter med institusjonene grunnet stort arbeidspress på de som blir igjen, samt økonomiske restriksjoner med tanke på reise o.l. Dette setter kommunen i en vanskelig situasjon i de tilfeller der vi er usikre på om institusjonen leverer de tjenester vi kan forvente fordi vi ikke har makt eller myndighet til og hverken kreve eller forhandle. Alt skal gå igjennom Bufetat, som blir mindre og mindre tilgjengelig. Som en følge av sentralisering kan en anta at tilbudet til Bufetat blir mindre fleksibelt. Det er barn og unge som skal tilpasses systemet. Det er i dag et veldig klart skille mellom adferd og omsorg, dette på tross av at vi vet at mange adferds avvik kommer som en følge av et udekket omsorgsbehov. Ettersom aktiviteten i Bufetat gradvis flyttes inn til etaten og direktoratet blir det tilsvarende vanskelig å få tilgang til de som utøver faget, og dermed også tiltakende vanskelig å få gehør for å se på våre klienter som individer. Bufetat velger å kutte nestlederstillingene ved de institusjoner som opprettholdes. Det er grunn til å anta at kvaliteten vil falle som en følge av dette noe som igjen forringer det tilbudet staten gir til de mest utsatte barn og unge. Parkerer OSO OSO (overordnet samarbeidsorgan) Barnevern kom i gang med formål å fremme godt samarbeid mellom statlig og kommunale barnevernmyndigheter. OSO ble varslet om at en nedbygging av institusjonskapasitet ville komme, men ikke i det omfang vi nå ser. Tydeligere Side 5 av 8
grensesnitt gjennom lovendring i sommer medførte at Bufetat varslet at de faser ut ikke lovpålagte tiltak over en periode på tre år. OSO kunne vært brukt i større grad for å drøfte faglig forsvarlig og nødvendig reduksjon av institusjonskapasiteten. Kommunesektoren kunne i større grad ha stilt seg bak og også forsvart nedbyggingen. Når det gjelder felles utfasing av ikke-pålagte oppgaver, så kunne OSO pekt på hvilke kommuner som kan overta oppgaver i dag og hvilke som bør fases ut over tid. Denne muligheten til styrt endring fikk vi dessverre ikke. Bufetat velger i stedet å gjennomføre omfattende endringer uten dialog med kommunene, enten dette er KS eller OSO som etablert samarbeidsorgan. For Alta kommune så vil varslede endringer bl.a. kreve at kommunen tar større ansvar for: Rekruttering av kommunale beredskapshjem for både barn og ungdom Rekruttering av egne fosterhjem i større grad. Gi råd og veiledning til fosterhjem i større grad. Det vil kreve ressurser å forebygge behov for institusjonsplasser og fosterhjem. Økt grad av reisevirksomhet om institusjon er tiltak. Økte ressurser for å veilede til god foreldreadferd. Bygge opp enheter som kan ta hånd om «gråsoneklientene». Konklusjon og anbefaling Lovpålagte oppgaver. Hovedbudskapet i redegjørelsen fra Bufetat er at en skal konsentrere seg om etatens kjernevirksomhet som er å skaffe institusjonsplasser og rekruttere fosterhjem og beredskapshjem til kommunene. At kommunene er bekymret for om Bufetat makter denne oppgaven sett i lys av den nedbemanning og omstrukturering av institusjoner en kan lese av foreslåtte strukturtiltak, er fullt forståelig. Når Bufetat ønsker å avvikle ikke lovpålagte oppgaver, for å rette fokus mot de lovpålagte, bør Alta kommune på nåværende tidspunkt velge å ha tiltro til dette. Det er altså mulig å lese Bufetat sine foreslåtte tiltak som en vilje til å gi kommunene et bedre tilbud enn dagens. Koordinatorrollen i Familieråd har vært tillagt Bufetat. Familieråd som metode krever ekstern koordinator det fremkommer ikke i brev fra Bufetat om dette vil bli en oppgave for kommunene eller om den fortsatt skal forvaltes av Bufetat. I tilfelle dette blir en kommunal oppgave, krever det rekruttering av koordinator(er) og forankring utenom barneverntjenesten. I forbindelse med omorganiseringen fremkommer det bekymringer om dette vil føre til økte reisekostnader for kommunene. For Alta kommunes del ser vi ikke at dette vil påvirke Side 6 av 8
kostnadene i vesentlig grad. Geografisk beliggenhet for kommunene vil ha konsekvenser for reisekostnader avhengig av hvor fosterhjem/institusjoner/beredskapshjem lokaliseres. Ikke lovpålagte oppgaver: Bufetat har over år bygget opp en rekke såkalte ikke-lovpålagte oppgaver som tilbys kommuner mot en egenandel. For de minste kommunene er nok dette et kjærkomment tilbud mens de større makter å bygge opp egne tjenester. Situasjonen for Alta kommune kan kort oppsummeres slik: Kommunen dekker selv: Tiltaksteamet: Dekker i dag veiledning av fosterhjem og veiledning av familier. Kompetanse: Psykologspesialist, 3 PMTO-terapeuter og 1 klinisk sosionom. Kommunen må skaffe: 2 MST rådgivere. (Mulit Systemisk Terapi) En innsats i familier som en siste utvei før plassering. Utfordringer internt i BU-tjenesten. En av konsekvensene av at Bufetat ikke lenger skal gjennomføre ikke-lovpålagte oppgaver til kommunene, er at nye tjenester må bygges opp i Alta kommune. I dag er det ikke romkapasitet i Barn-ungetjenesten til å sikre effektiv drift av slike tjenester. Tiltaksteamet og en eventuell rekruttering av MST-rådgivere krever fysiske fasiliteter for at disse tiltakene skal være effektive. Vi snakker her om arealer grupperom/samtalerom med egnet utstyr - til å drive foreldreveiledning/familieråd/familieterapi. Den eneste løsningen vi ser pr i dag er at kommunen inngår leieavtale med Parksenteret på nye arealer som fysisk ligger nær Barnungetjenestens eksisterende lokaler, slik at vi kan nå disse gjennom en dør. Dette er nærmest en betingelse for å ta ut synergieffekten av den kompetansen vi har samlet i Barnungetjenesten. Om en setter leiekostnader for tilleggsarealer opp mot effektiv drift av tjenester, kan det argumenteres med at forebygging gjennom nevnte tiltak vil være ressursbesparende for kommunen. Oppsummering: Det er grunn til bekymring over den nedbemanning og omstrukturering vi kan lese av utgåtte brev fra Bufetat. I et worst case senario kan alle bekymringer som er kommet frem i den offentlige debatten slå til men vi mener det på nåværende tidspunkt er noe forhastet å bygge opp kommunale tjenester som fortsatt skal være Bufetat sine kjerneoppgaver. Etter å ha vært i kontakt med Fylkesmannen er det rimelig sikkert at den dramatiske økningen i kommunale egenandeler knyttet til institusjonsplassering er en villet statlig politikk. Dette kan langt på vei leses som en straff for de kommuner som ikke satser på tidlig innsats i familier for å forebygge dette. I Alta kommune har vi Barn-ungetjenesten som er tuftet på ideen om tidlig innsats for barn i risiko - fra barnet er født og frem til fylte 18 år. (BV 23 år). Tiltaksteamet er en del av tiltakspakken som er spesielt rettet inn mot veiledning av familier som trenger å styrkes i sine omsorgsoppgaver. Imidlertid er vi avhengige av at alle tjenester i kommunen melder fra om bekymringer knyttet til barns oppvekstvilkår i eget tjenesteområde er Side 7 av 8
helsesøstertjenesten, skoler og barnehager særdeles viktige bidragsytere i forhold til å lykkes. Sjumilssteget er i denne sammenheng en bevisstgjøring for hele kommunen til å legge til rette for god barndom og satse på god forebygging. Økonimiske konsekvenser for Alta kommune vedr. innføring av økte egenandeler ved institusjonsplassering: BARNEVERNET ALTA KOMMUNE - OVERSIKT PLASSERINGER. TYPE PLASERING ANTALL PRIS PR MND SUM ØKNING 50% BUFETAT ØKNING I KR INSTITUSJON 9 36523 3944484 5916726 1972242 FOSTERHJEM 6 28541 2054952 3082428 1027476 SUM 5999436 8999154 2999718 Side 8 av 8