Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland av Einar lier Madsen Evgueni Vinogradov Magnus Kjeldsberg Tommy Clausen NF-rapport nr. ISBN-nr.: 978-82-7321- ISSN-nr.: 0805-4460

P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: 75 51 76 00/Telefaks: 75 51 72 34 REFERANSESIDE - Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Tittel Gårdsturisme i Nordland Forfattere Einar lier Madsen Evgueni Vinogradov Magnus Kjeldsberg Tommy Clausen Prosjekt Grønt Reiseliv Sammendrag Hovedformålet med prosjektet var å kartlegge gårdsturismevirksomheter i Nordland. Kartleggingen baseres på svar fra 39 respondenter. Gårdsturisme medvirker like ofte til reduksjon som til økning av omfanget i den tradisjonelle landbruksvirksomheten. Sammenlignet med andre undersøkelser, driver gårdsturismebedriftene aktivt med produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Respondentene opplever særlig behov for økt kompetanse innenfor opplevelsesproduksjon, og bruk av web og sosiale media. For å oppsummere data ble bedriftene i denne undersøkelsen gruppert i fire relativt homogene grupper (forretningsmodeller). Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning 2 Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr. 978-82-7321- Ant. sider og bilag: Prosjektansvarlig (sign): Einar lier Madsen Forskningsleder: Einar lier Madsen NF-rapport nr.: ISSN 0805-4460 Dato: 30.12.2011 Oppdragsgiver VRI Nordland og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland Oppdragsgivers referanse Hanne-Sofie Trager Emneord Gårdsturisme Forretningsmodell Innovasjon Entreprenøriell Orientering Markedsorientering Keywords Agritourism Business Model Innovation Entrepreneurial Orientation Market Orientation Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

FORORD Dette arbeidet ble gjennomført av Nordlandsforskning AS på oppdrag fra VRI Nordland og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland. Hovedformålet med prosjektet var å kartlegge gårdsturismevirksomheter i Nordland. Liste over potensielle respondenter ble levert av oppdragsgiveren. Nordlandsforskning takker for oppdragsgivers bidrag til utviklingen av spørreskjemaet og alle informantene som deltok i intervjuene samt de som besvarte spørreskjemaet. 3

SAMMENDRAG Om respondentene Spørreskjemaet i elektronisk form ble sendt ut til 106 respondenter i november 2011. Etter tre purringsrunder svarte 43 respondenter. Av disse indikerte 39 respondenter at de drev med gårdsturisme. Disse utgjør 37 % av utvalget. Halvparten av respondentene var kvinner. Alderen varierte fra 29 til 67 år med gjennomsnitt på 53 år for menn og 46 år for kvinner. 92 % av respondentene var gift eller hadde samboende partner. Blant respondentene dominerer de som overtok/kjøpte gården på 1980-tallet, mens sju gårdsvirksomheter ble overtatt eller kjøpt i 2000-2007. 13 prosent av respondentene hadde utdanningsnivå tilsvarende grunnskole, 49 prosent - tilsvarende videregående skole, og 38 prosent hadde to års høgskole-/ universitetsutdanning eller mer. Det kan være verdt og merke seg at de som har ansvar for gårdsturismevirksomheten, både respondenter og ektefeller/ samboere, har noe høyre utdanningsnivå enn de som driver landbruksvirksomheten. Ellers kan en merke seg at ektefelle/samboere både er viktige for den ordinære gårdsdrifta og gårdsturismevirksomheten. I over 40 prosent av tilfellene hadde ektefelle/samboer enten ansvaret for gården eller for gårdsturismevirksomheten Resultater Fire av fem respondenter driver med tradisjonell landbruksvirksomhet parallelt med gårdsturisme, men i mange tilfeller holdes landbruksvirksomheten på minimal nivå. Gårdsturisme medvirker like ofte til reduksjon som til økning av omfanget i den tradisjonelle landbruksvirksomheten. Gårdens ressurser står sentralt når det gjelder gårdsturismevirksomhet og de fleste av gårdens ressurser benyttes i turismesammenheng. Gårdsbrukerne utnytter i særlig stor grad bygninger og arbeidskraft som hører til gården. De mest populære aktiviteter og opplevelsesprodukter inkluderer forskjellige typer overnatting, havfiske og fisketurisme, nærkontakt med dyr, servering og camping. Bildet endrer seg når vi ser på hvilke aktiviteter som har størst økonomisk betydning. Da blir nærkontakt med dyr mindre viktig, mens organiserte naturopplevelser og gårdsmat som opplevelse blir relativt 4

viktig. Overnatting, servering og fisketurisme er både økonomisk viktige og oftest henvist til av respondentene. Utvalget inkluderer virksomheter med i høy grad varierende omsetninger både i landbruksvirksomheten og i gårdsturismen. Disse to indikatorer varierer uavhengig av hverandre. Halvparten av gårdsturismevirksomhetene i Nordland er sterkt preget av sesongvariasjoner. Sammenlignet med nasjonale undersøkelser som omfatter alle bransjer, driver gårdsturismebedriftene aktivt med produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. På disse områder tilsvarer innovasjonsaktivitet det som er vanlig for reiselivsbransjen i Nordland. Samtidig ligger bedriftene i denne undersøkelsen langt under gjennomsnitt når det gjelder organisatoriske innovasjoner. Respondentene opplever særlig behov for økt kompetanse innenfor opplevelsesproduksjon, og bruk av web og sosiale media. Ellers er det ønske om en del praktisk kunnskap. Minst interesse er det for bygdeutvikling og bedriftsledelse slik dette er målt her. For å oppsummere data ble bedriftene i denne undersøkelsen gruppert i fire relativt homogene grupper som her betegnes som forretningsmodeller. Den første forretningsmodellen inkluderer bedrifter som driver med gårdsmat som opplevelse og servering parallelt med overnatting. Denne gruppen karakteriseres av minimal landbruksvirksomhet og fokus på nasjonale og internasjonale kunder. I motsetning til den første forretningsmodellen, driver noen bedrifter med gårdsmat som opplevelse og servering uten å tilby overnatting. Disse bedrifter orienterer seg mot lokale og regionale kunder og driver med omfattende landbruksvirksomhet. Aktiv bruk av lokalhistorie, allsidige innovasjonsaktiviteter, vektlegging av FoU og samarbeid med mange aktører på flere nivåer er felles for disse to modellene. I denne undersøkelsen bruker alle virksomheter med høyest omsetning og sysselsetning en av disse forretningsmodellene. De andre to forretningsmodellene genererer lite til middels omsetning for respondentenes husholdninger. En av disse modellene baseres på havfiske, fisketurisme og overnatting. Denne modellen karakteriseres av lav innovasjonsaktivitet, orientering mot nasjonale og internasjonale kunder og gårdsturismevirksomhet som drives bare deler av året. Den andre av disse relativt mindre lukrative modellene omfatter overnatting (ofte med servering) og 5

karakteriseres av lite innovasjon og FoU, og manglende fokus når det gjelder valg av marked (lokale, regionale, nasjonale og internasjonale markeder er alle i noen grad viktig). SUMMARY Respondents Totally 39 respondents involved into agritourism business in Nordland (37 % response rate) answered the e-mail-based questionnaire. 13 % of the respondents have finished primary school, 49 % graduated from the secondary school/college, and 38 % had at least two years of education at the high school/university level. The educational level of the respondents and their partners involved into agritourism was somewhat higher than average for the respondents in this study. Results Four out of five respondents in this survey were involved into traditional agricultural business, but in many cases the scope of this business was relatively modest. It was equally many cases when the introduction of agritourism led to reduction of agricultural business as when it led to the expansion of traditional agricultural business. The farm-related resources are much used in agritourism business. Buildings and agricultural employees (inclusive the farmers and their families) are specially often used in tourism business. The most popular activities in agritourism include lodging, fishing, contact with animals, catering and camping. The situation is somewhat different when considering the activities that generate most income for the respondents households. Among these activities are lodging (inclusive camping), fishing, catering, organized nature experiences and serving local food as an experience. Some other activities were essential for agritourism but they were not generating significant direct incomes. Among these activities were: close contact with animals, facilitating experiences on behalf of the customers, guided tours to the farm, and leasing out of the rights to fish. 6

The scopes of both agritourism and traditional agricultural business varied significantly from case to case. These two indicators varied independently of each other. About half of the businesses indicated severe seasonal variations in demand. Compared to national level surveys, agritourism firms in this study were relatively active in introducing product innovations, process innovations and market innovations. With respect to these types of innovation the firms surveyed in this project were on the same level as other tourism firms in the regions (based on comparison to two other surveys in Nordland). When considering organizational innovations, the firms in this survey were underperforming. The respondents expressed need in improving their competences in the areas of production of experiences as well as use of web and social media. There is also need for more practical knowledge. Among the presented alternatives the respondents were relatively less interested in competences within development of rural areas and management. In order to systematize the data, several business models were identified. The first model includes the firms which focus on serving local food as an experience and catering in combination with lodging. This group is characterized by minimal agricultural production and orientation on national and international customers. As opposed to the first group, some firms focus on serving local food as an experience and catering without lodging. These firms emphasize local and regional customers. They are also actively involved in full-scale agricultural production. Active use of local history, multiple innovative activities, focus on research and development, and extensive cooperation with external partners are widespread in these two groups. All the firms with relatively high turnover and employment in this study belong to one of these two groups. The other two business models generate moderate to insignificant turnover. One of these models is based on fishing and lodging. This model is characterized by low innovative activity, orientation towards national and international customers and seasonal variations. The other less-lucrative model relates to lodging (often with catering). This model is characterized by few innovations and research activities and the absence of the focus on any particular part of the market (local, regional, national and international customers are equally important). 7

INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY... 6 TABELLER... 10 FIGURER... 11 1. INNLEDNING... 13 1.1 BAKGRUNN/MOTIVASJON.... 13 1.2 FORMÅL... 13 2. TEORETISK BAKGRUNN... 15 2.1 DEFINISJON AV GÅRDSTURISME... 15 2.2 TEORETISK RAMMEVERK... 16 2.2.1 Forretningsmodeller... 16 2.3 NOEN SENTRALE FAKTORER AV BETYDNING FOR EN BEDRIFTS VIRKSOMHET OG UTVIKLING... 19 2.3.1 Bedriftens ressurser... 19 2.3.2 Innovasjon... 19 2.3.3 Strategi Entreprenøriell orientering... 20 2.3.4 Markedsorientering... 20 2.4 OVERSIKTSMODELL FOR UNDERSØKELSEN... 20 3. METODE OG UTVALG... 22 3.1 INDIKATORVALG OG SPØRRESKJEMAET... 22 3.2 UTVALGET OG VALIDE SVAR... 22 3.3 ANALYSE... 23 3.4 UTVALGET DESKRIPTIVE DATA... 25 3.4.1 Respondentenes demografiske karakteristikka... 25 3.4.2 Tilknytning til bygder... 25 4. KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV... 28 4.1 UTDANNINGSBAKGRUNN... 28 4.2 ERFARINGSBAKGRUNN... 30 4.3 KOMPETANSEBEHOV... 31 5. GÅRDSTURISMEVIRKSOMHET I FORHOLD TIL DEN ORDINÆRE LANDBRUKSPRODUKSJONEN... 33 8

5.1 KOMBINASJONEN LANDBRUKSPRODUKSJON - GÅRDSTURISME... 33 5.2 GÅRDSTURISMENS PÅVIRKINING PÅ LANDBRUKSPRODUKSJONEN... 34 5.3 BRUK AV GÅRDENS RESSURSER... 34 6. GÅRDSTURISMEN SOM FORRETNINGSVIRKSOMHET... 36 6.1 TJENESTER, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER SOM TILBYS... 36 6.2 OMFANG, OMSETNING OG SYSSELSETNING I GÅRDSTURISME... 38 6.3 INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING... 39 6.3.1 Innovasjonstyper og omfang... 39 6.3.2 Kilder til innovasjon... 41 6.4 MARKEDER OG VERDISKAPING... 42 6.4.1 Viktigste markeder... 42 6.4.2 Kunder... 42 6.4.3 Markedsføringstiltak... 43 6.5 VIRKSOMHETENES STRATEGISKE ORIENTERINGER... 45 6.5.1 Entreprenøriell orientering... 45 6.5.2 Markedsorientering... 47 6.6 SAMARBEID... 49 6.7 INNTEKTER, LØNNSOMHET OG SYSSELSETNING... 50 6.7.1 Lønnsomhet for gårdsturisme sammenlignet med landbruksvirksomheten... 50 6.7.2 Gårdturismen avhengig av landbruket?... 51 6.7.3 Tilfredshet med inntektene fra gårdsturisme og landbruk?... 53 6.8 FORVENTNINGER OM FRAMTIDEN... 55 7. FORRETNINGSMODELLER... 56 8. KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL VIDERE FORSKNING... 59 REFERANSER... 62 9

TABELLER Tabell 1 Komponenter i en forretningsmodell... 18 Tabell 2 Demografiske karakteristikker til respondentene... 25 Tabell 3 Tilknytning til bygda og gårdsbruket (antall positive svar)... 27 Tabell 4 Høyeste fullførte utdanning etter hovedansvar for gård og gårdsturismevirksomhet (Absolutte tall og prosent)... 29 Tabell 5 Andel bedrifter som har introdusert nye/endrede varer/tjenester, forbedret prosesser og markedsinnovasjoner og gjennomført organisatoriske endringer de siste 3 år (Prosent)... 40 Tabell 6 Kilder til innovasjon (andel bedrifter som rapporterer middels til stor betydning)... 41 Tabell 7 Betydning av forskjellige markeder for gårdsturismevirksomheten... 42 Tabell 8 Markedsføringstiltak som benyttes i gårdsturismevirksomheten... 44 Tabell 9 lokalisering av samarbeidspartnere (%, summeres ikke til 100 % fordi flere kryss var tillat)... 49 Tabell 10 Forretningsmodeller... 58 10

FIGURER Figur 1 Relevante Begrep innenfor turismeforskning. (Kilde: etter Sznajder, Przezborska and Scrimgeour, 2009, p.6)... 15 Figur 2 Oversiktsmodell for undersøkelsen... 21 Figur 3 År da respondenter overtok/kjøpte gården... 26 Figur 4 Forskjellige typer erfaring blant respondentene... 30 Figur 5 Forskjellige typer erfaring blant respondentens ektefeller/samboere... 31 Figur 6 Rapportert kompetansebehov de neste 3 årene (antall respondenter)... 32 Figur 7 Andel respondenter som driver landbruksproduksjon ved siden av gårdsturismevirksomheten... 33 Figur 8 Hvordan omfanget av landbruksproduksjon ble påvirket av introduksjon av gårdsbrukturisme... 34 Figur 9 Bruk av gårdens ressurser i gårdsturismevirksomheten... 35 Figur 10 Aktiviteter og opplevelsesprodukter som til tilbys og som er økonomisk viktigst for respondentene... 37 Figur 11 Indikatorer for entreprenøriell orientering... 46 Figur 12 Indikatorer på markedsorientering... 48 Figur 13 På hvilke områder respondenter samarbeider med andre når det gjelder gårdsturisme... 50 Figur 14 I hvilken grad det er lønnsomt å drive med tradisjonell landsbruk og gårdsturisme... 51 Figur 15 Forhold mellom omsetningen i landbruksproduksjon og gårdsturismevirksomheten (kr. 1000)... 52 11

Figur 16 Forhold mellom antall årsverk sysselsatt i landbruksproduksjon og i gårdsturismevirksomheten (årsverk)... 53 Figur 17 Fornøyd med husholdningsinntekter fra landbruksproduksjon, gårdsturisme og samlet inntekt... 54 Figur 18 Fornøyd med stabiliteten og sikkerheten til husholdningsinntekter fra landbruksproduksjon, gårdsturisme og samlet inntekt... 55 12

1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN/MOTIVASJON. Bare halvparten av gårdsbrukere i Nord-Norge får mer enn 50 % av inntekter fra tradisjonell landbruksvirksomhet (SSB, 2008). Alternative inntektskilder er dermed helt sentralt for landsdelens landbruk. Betydning av turisme i denne sammenhengen er anerkjent på politisk nivå (jfr. Reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015). Samtidig er antall studier om gårdsturisme i Norge veldig begrenset. Grønt reiseliv i Nordland har et stort potensial for sysselsetting og utvikling av opplevelsesbasert reiseliv på bygdene, men det er få av Nordlands 18.000 landbrukseiendommer som er brukt til utvikling av reiselivet 1. Landskapet i Nordland bærer preg av at nordlendingene har kultivert dette i mange tusen år. En viktig del av opplevelsesproduktet er å fortelle historien om landskapet, bruken av dette og kulturen rundt. Primærnæringene er hovedgrunnen til at det bor folk i bygdene rundt i fylket og halvparten av alle innbyggerne i Nordland bor utenfor større tettsteder. Disse er betydelige kulturbærere og identitetsskapere på mange nivå. Det grønne reiselivet tilbyr ekte natur- og kulturopplevelser med basis i bygdas og gårdens ressurser. I tillegg er grønt reiseliv med basis i gårdenes ressurser viktig fordi de sysselsetter mange, sikrer inntekter til gårdbrukerne og skaper liv i bygdene. Særlig i distriktene er dette særlig da det er lettere å opprettholde bedrifter/ arbeidsplasser enn å skape nye virksomheter. En nedleggelse av et gårdbruk eller en distriktsbedrift fører derfor som oftest til at en arbeidsplass i bygda forsvinner. 1.2 FORMÅL Det er lite kunnskap om hvorfor noen gårdsbruk satser på grønt reiseliv og hva som skal til for å lykkes med dette. Samtidig er potensialet for slik virksomhet ansett å være stort. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan gårdsbruk i Nordland sin satsing på grønt reiseliv bidrar til videre drift og utvikling av 1 Reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015 13

virksomheten? Gjennom undersøkelsen skal det framskaffes kunnskap om drift og utvikling av gårdsturismevirksomheter. Fokus settes på innovasjon og produktutvikling, produksjon og kundeorientering, interne prosesser og kompetanse og forretningsmodeller (eierskap, lønnsomhet, strategier mv.). Kartleggingens opplegg og indikatorsett er utformet slik at det også kan foretas framtidige målinger som dokumenterer de langsiktige effektene av satsningen på gårdsturisme i Nordland. Valget av indikatorer gjør også målingene sammenliknbare med andre undersøkelser som tidligere er gjennomført av reiselivsbedrifter (Oppstarts-/midtveismålinger av bedriftene i ARENA Innovative Opplevelser, en undersøkelse blant reiselivsbedrifter på Helgeland (VRI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sine innovasjonsundersøkelser blant norske bedrifter). 14

2. TEORETISK BAKGRUNN 2.1 DEFINISJON AV GÅRDSTURISME Det aktuelle kunnskapsområdet er fortsatt under utvikling. Derfor mangler det felles definisjoner i litteraturen. Figuren nedenfor viser forhold mellom forskjellige relevante begrep innenfor reiselivsforskning. Figur 1 Relevante Begrep innenfor turismeforskning. (Kilde: etter Sznajder, Przezborska and Scrimgeour, 2009, p.6) Grønt reiseliv er ett begrep som brukes for å betegne satsning på landbruksrelatert turismevirksomhet i Nordland. Dette begrepet har en annen betydning i internasjonal litteratur og vil derfor ikke benyttes videre i denne rapporten. I internasjonal litteratur handler Green tourism om miljøvennlige turister og reiselivsvirksomhet i henhold til miljømessige bærekraftprinsipper (Furqan, Mat SOM, and Hussin, 2010). Et mer nærliggende begrep å benytte er 15

derfor Agritourism, (også on-farm recreation, agrotourism, agritainment ) som er definert som visits to farms, ranches and other agricultural settings with recreational purposes (Carpio, Wohlgenant and Boonsaeng, 2008, p. 255). Agritourism tilsvarer med andre ord det vi vil kalle gårdsturisme på norsk og dette begrepet vil heretter brukes i denne undersøkelsen. Gårdsturisme skaper ikke bare inntekter for små bedrifter, men bidrar også til å opprettholde rural kultur og natur. Gårdsturisme er en økende trend i vestlige land generelt. Dette kan forklares både med økende tilbud og etterspørsel (Carpio, Wohlgenant and Boonsaeng, 2008). På den ene siden krever restrukturering av verdens økonomi en viss tilpassing fra gårdsbrukere. På den annen side øker publikums interesse for uteaktiviteter, reiser, rural livsstil o.l. Gårdsturisme er beskrevet innenfor ulike disipliner som inkluderer bedriftsøkonomi, statistikk, agronomi og etnografi (Sznajder, Przezborska and Scrimgeour, 2009). Gårdsturisme kan omfatte en rekke aktiviteter og opplevelser som (Sznajder, Przezborska and Scrimgeour, 2009, p.136): Overnatting Matservering Primær gårdsturisme (observasjon av produksjonsprosesser på gården og deltagelse i disse prosesser) Gårdsbutikk og salg av lokalt produserte produkter Direkte salg hvor produkter samles av kunder Idrettsrelaterte aktiviteter (ridning, jakt, fiske etc.) Agritainment (omvisninger, grønne labyrinter og lignende) Terapi Kulturrelaterte aktiviteter/opplevelser 2.2 TEORETISK RAMMEVERK 2.2.1 Forretningsmodeller Det finnes mange parametrene som kan beskrive en virksomhet. For å fokusere på det som er viktigst for gårdsturismevirksomhetene i denne 16

undersøkelsen, skal forretningsmodeller brukes som en teoretisk ramme. Forretningsmodell er et relativt nytt begrep innenfor økonomisk litteratur. Flere forsøk på å oppsummere eksisterende litteratur om forretningsmodeller har blitt gjennomført i løpet av de siste tjue år (George and Bock, 2010; Makinen and Seppanen, 2007). Forretningsmodeller etablerer linken mellom bedriftens strategi og taktikk (Makinen and Seppanen, 2007). En forretningsmodell er ikke det samme som strategi. Strategi er en dynamisk oppfatning av aktiviteter og prosesser som er rettet mot konkurrenter og eksterne miljø. Forretningsmodeller er en statisk fremstilling av organisatoriske elementer og aktiviteter innenfor organisasjonen. Forretningsmodeller beskriver hvordan organisasjonen fungerer og hvordan verdier er skapt og levert til kundene. Strategi forklarer hvordan en forretningsmodell skal implementeres med hensyn til konkurrentene (Wikstrøm et al., 2010). George and Bock (2010) foreslår at forretningsmodeller alltid bør ses innenfor en viss kontekst. Forretningsmodeller har stort sett blitt studert innenfor bransjer som i høy er grad dynamiske og kompliserte, som for eksempel IKT og bioteknologi. Vi vurderer gårdsturisme som en dynamisk bransje under utvikling, og vil i denne rapporten gjøre et forsøk på å identifisere forretningsmodeller innen denne bransjen. To forskjellige forskningsretninger ble identifisert i internasjonal litteratur når det gjelder forretningsmodeller. Den første tilnærmingen har som mål å beskrive og definere komponenter som en forretningsmodell består av (Hedman and Kalling, 2003). Tabellen nedenfor viser hvordan forskjellige forskere definerer hva som inngår i en forretningsmodell. Grovt oppsummert kan si at disse definisjonene fokuserer på samarbeid og informasjonsinnhenting fra andre, virksomhetens ressurser, ferdigheter, kunnskaper, organisasjon og strategi, markedsmuligheteter og kunder, produkter og produktutvikling, og verdiskaping. 17

Tabell 1 Komponenter i en forretningsmodell Kilde Amit & Zott, 2001 Afuah & Tucci, 2001 Applegate, 2001 Chesbrough, 2010 George & Bock, 2010 Hedman and Kalling, 2003 Magretta, 2002 Timmers, 1998 Komponenter i en forretningsmodell 1. Context (exchanged goods and information) 2. Structure (the links between transaction stakeholders) 3. Governance of transactions (the control of the flows and goods, information and resources) 1. Customer value (distinctive offering or low cost) 2. Scope (customers and products/services) 3. Price 4. Revenue sources 5. Connected activities 6. Implementation (required resources) 7. capabilities (required skills) 8. Sustainability 1. Concept (market opportunity, product/services, competitive dynamics, strategy for dominance and evolving) 2. Capabilities (HR, partners, organizational structure, culture, operating model, marketing and sales model, management/development/operating/infrastructure models) 3. Value (return to all stakeholders, market share, brand, reputation, financial performance) 1. Value proposition (the value created for users by an offering based on technology) 2. Market segment and revenue generation mechanism 3. Structure of the value chain 4. Revenue mechanism(s) by which the firm will be paid for the offering 5. Cost structure and profit potential 6. Position of the firm within the value network linking suppliers and customers 7. competitive strategy by which the innovating firm will gain an hold advantage over rivals. 1. Resource structure (static architecture of the firm s organisation, technology and core recourses leveraged to serve customers) 2. Transactive structure (organisational configuration that determines key transactions with partners and stakeholders) 3. Value structure (system of rules, expectations, and mechanisms that determine the firm s value creation and capture activities) 1. Customers 2. Competitors 3. Offering 4. Activities and organisation 5. Resources 6. Supply of factor and production inputs 7. Longitudinal process component 1. Production side 2. Distribution side 1. Business activities 2. Potential benefits 3. Sources of revenues 4. Marketing strategy 5. marketing mix Den andre tilnærmingen beskriver spesifikke forretningsmodeller. For eksempel definerer Weill & Vitale (2001) følgende forretningsmodeller innenfor IKT sektoren: direct customer, full-service provider, intermediary, whole of enterprise, shared infrastructure, virtual community, value net integrator, content provider. Basert på det teoretiske utgangspunktet og hva andre forskere 18

inkluderer i en forretningsmodell ble en rekke mål som kan beskrive gårdsturismevirksomheter inkludert i spørreskjemaet (vedlagt) i denne studien. Hensikten var å identifisere spesifikke forretningsmodeller som er brukt i den aktuelle konteksten (gårdsturisme i Nordland). 2.3 NOEN SENTRALE FAKTORER AV BETYDNING FOR EN BEDRIFTS VIRKSOMHET OG UTVIKLING 2.3.1 Bedriftens ressurser Det ressursbaserte perspektivet er velegnet for å forstå utvikling i bedriftene og tar utgangspunkt i bedriftenes særegne ressurser (materielle og immaterielle, for eksempel maskiner og utstyr, og nettverk og kompetanse, ressurser på gården). Kilden til vekst og konkurranseevne ligger i en kontinuerlig omdisponering av bedriftens eksisterende ressurser i nyskapende virksomhet, og i anskaffelse av eksterne ressurser der bedriftens egne ressurser kommer til kort. Ressursene må samordnes og koordineres, og dette skjer om en har ferdigheter til det, dvs. at en klarer å drive prosesser og aktiviteter i bedriften slik at dette skjer. 2.3.2 Innovasjon Gårdsturismevirksomheter er utsatt for sterk konkurranse innenfor reiselivsbransjen både på det nasjonale og internasjonale markedet. Samtidig opererer disse virksomhetene i en dynamisk bransje hvor både eksterne betingelser og konkurrentenes strategier endrer seg relativt raskt. I en slik sammenheng er innovasjon et viktig konkurransefortrinn for de fleste reiselivsbedrifter (Sundbo et al, 2007). Innovasjon kan defineres som markedsintroduksjon og kommersialisering av nye produkter, tjenester, prosesser og ideer (Schumpeter, 1934; Fagerberg et al, 2005). I denne rapporten skal det ses på fire forskjellige typer innovasjoner: produktinnovasjon, prosessinnovasjon, markedsinnovasjon og organisatorisk innovasjon. Forskning har vist at bedrifter som ønsker å utvikle nye produkter og tjenester benytter seg av kunnskap og informasjon fra en rekke forskjellige aktører i bedriftens eksterne omgivelser (Von Hippel, 1998). Denne rapporten kaster et blikk på innovasjonskilder som kunder, leverandører, konkurrenter, forskjellige forskningsorganisasjoner etc. 19

2.3.3 Strategi Entreprenøriell orientering I litteraturen er det anerkjent at lederpraksis innenfor entreprenørskap kan behandles som en særegen strategisk orientering (Lumpkin & Dess, 1996). Dette handler om holdningen til entreprenørskap på bedriftsnivå. Det antas at dette kan ha betydning for bedriftens utvikling og resultater i form av å oppdage muligheter som utnyttes til bedriftens fordel (Zahra et al., 1999). Dynamiske sider med bedriftens utvikling fanges opp ved å benytte det teoretiske rammeverket knyttet til begrepet entreprenøriell orientering. Entreprenøriell orientering beskriver en bedrifts handlinger i forhold til innovasjon, risikotilbøyelighet og proaktivitet (Miller, 1983) og antas i denne rapporten som en viktig del av kartlegging. 2.3.4 Markedsorientering Markedsorientering beskriver en bedrifts reaksjon på etterspørsel. Markedsorientering kan defineres som organisatorisk kultur som effektivt stimulerer de handlingene innad i en bedrift som skaper verdi for kundene og på den måten leder til gode resultater for bedriften (Naver & Slater, 1990, s:21). Fra et kundeorientert perspektiv defineres markedsorientering som bedriftens evne til å skaffe informasjon om kundene, utvikle strategiske planer basert på denne informasjonen og implementere planene for å reagere på kundenes aktuelle behov. 2.4 OVERSIKTSMODELL FOR UNDERSØKELSEN I figuren nedenfor er det illustrert hvilke temaer som tas opp i undersøkelsen. Disse er virksomhetens ressurser og strategier, produkter og tjenester som tilbys og resultater og omfang på virksomheten. Til sammen vil dette gi et innspill til mulige forretningsmodeller som benyttes. Spørsmålene som er benyttet for informasjonsinnhentingen framgår av det vedlagte spørreskjemaet. 20

Figur 2 Oversiktsmodell for undersøkelsen 21

3. METODE OG UTVALG 3.1 INDIKATORVALG OG SPØRRESKJEMAET Kartleggingens opplegg og indikatorsett utformes slik at det også kan foretas framtidige målinger som dokumenterer de langsiktige effektene av satsningen på gårdsturisme i Nordland. Valget av indikatorer gjør også målingene sammenliknbare med andre undersøkelser som tidligere er gjennomført av reiselivsbedrifter (Oppstarts-/midtveismålinger av bedriftene i ARENA Innovative Opplevelser, en undersøkelse blant reiselivsbedrifter på Helgeland (VRI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sin innovasjonsundersøkelser blant norske bedrifter. Det at de fleste målene tidligere er benyttet i andre norske og internasjonale undersøkelser bidrar til å sikre validiteten. Tre kvalitative intervjuer med gårdseiere som driver gårdsturismevirksomhet ble foretatt før utsendelse av det e-postbaserte spørreskjemaet. På den måten ble spørreskjemaet prøvd ut og justert i forhold til de kommentarene som representanter av den faktiske målgruppen leverte. Dette gjelder først og fremst språkbruk og forståelse for skillet mellom den tradisjonelle landbruksvirksomheten og gårdsturismevirksomheten. 3.2 UTVALGET OG VALIDE SVAR Spørreskjemaet i elektronisk form ble sendt ut til 106 respondenter i november 2011. De som svarte innen fristen fikk en gave tilsendt slik det var lovet i introduksjonsbrevet fra fylkesmannens landbruksavdeling. Etter tre purringsrunder svarte 43 respondenter. Av disse svarte 39 respondenter at de drev med gårdsturisme. Svarene utgjør 37 % av utvalget. Svarprosenten er relativt lav i forhold til det som er vanlig for denne type spørreundersøkelser i Norge. Tre faktorer kan forklare dette: 1. Mange gårdseiere i utvalget har sin gårdsturismevirksomhet i planleggings- og etableringsfasen og betrakter derfor spørreundersøkelsen som irrelevant. 2. Ni prosent av respondentene svarte at de ikke drev med gårdsturisme. Dette tyder på at en betydelig del av de 106 utsendte 22

spørreskjemaene havnet utenfor målgruppe for undersøkelsen. De som ikke driver med gårdsturisme valgte sannsynligvis ikke å følge linken til det elektroniske spørreskjemaet. 3. Grunnet oppdragsgiverens spesifikasjoner og et ønske om mulig sammenlignbarhet med andre studier, ble spørreskjemaet relativt langt og komplisert. I tillegg til de 43 respondentene som svarte på spørreskjemaet, sendte 3 personer sine kommentarer per e-post uten å følge linken til spørreskjemaet. To av disse påpekte at undersøkelsen ikke var relevant pga. tidlig etableringsfase eller nedlagt virksomhet. 3.3 ANALYSE Med hensyn til begrenset antall valide respondenter ble deskriptive statistiske metoder og korrelasjonsanalyse brukt for å beskrive resultatene. Selv om enkelte forskere antar att så få som 20 case i noen tilfeller kan være nok for regresjons- og faktoranalyse, ble disse metodene ikke brukt i dette studiet da utvalget ikke fyller vanlige krav for 5 til 10 case per variabel i modellen. På grunn av begrenset antall respondenter i denne undersøkelsen bør man være ytterst varsom med å generalisere resultatene til en større populasjon. Når man har 39 bedrifter å forholde seg til vil svaret fra en enkelt bedrift veie tungt i den kvantitative undersøkelsen. Samme problemer med lavt antall case gjelder undersøkelser som de relevante resultatene skal sammenlignes med. En av de sammenlignbare studiene omfatter 62 reiselivsbedrifter fra Helgeland, mens den andre inkluderer 20 bedrifter fra arenaprosjekt Innovative Opplevelser. Fordelen med disse undersøkelsene er at de bruker de samme mål på innovasjon som man gjør i denne rapporten. Kartlegging av innovasjon i alle tre tilfeller bygger på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine innovasjonsundersøkelser. Disse undersøkelser bygger på en internasjonal standard for målinger av innovasjon utarbeidet av EUROSTAT kjent som Oslo Manualen og som brukes i alle medlemsland i den Europeiske Unionen (EU), i tillegg til Norge, Island og Sveits. Data både for næringslivet generelt og for jordbruk/skogbruk/fiske er tilgjengelig fra SSB innovasjonsundersøkelser. Det er viktig å understreke at disse 23

undersøkelsene er rettet mot et generelt tverrsnitt av landets næringsliv og bransjer med over fem sysselsatte. Bare en av gårdsturismevirksomhetene i denne undersøkelsen har mer enn fem årsverk. Når bedriftene innenfor gårdsturisme sammenlignes med landet for øvrig er det viktig å være klar over at det eksisterer betydelige forskjeller mellom disse bedriftene og landet for øvrig, noe som gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. For å få kunnskap om gårdsturismevirksomhetene i denne undersøkelsen ble noen forretningsmodeller identifisert. En forretningsmodell representerer en ideell type virksomhet. Reelle bedrifter kan i noen tilfeller havne på grensen mellom forskjellige typer forretningsmodeller. Ulike modeller ble identifisert i datamaterialet i to trinn: 1) Relevante parametre som skiller en foretningsmodell fra en annen ble identifisert. Først ble åtte relevante temaer identifisert med utgangspunkt i oppdragets spesifikasjon, litteratur og kvalitative intervjuer. De følgende temaene ble valgt som kritiske for å identifisere forretningsmodeller: Aktiviteter og opplevelsesprodukter som er økonomisk viktige Aktiviteter og opplevelsesprodukter som er viktige uten å generere direkte inntekter I hvor stor grad tradisjonell landbruksvirksomhet drives parallelt med gårdsturismevirksomheten Omfang, omsetning og sysselsetning i gårdsturismevirksomheten og tradisjonell landbruksvirksomhet. Innovasjon og FoU Bruk av lokal historie Samarbeid med andre Marked: lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Variablene som beskriver hvert av disse temaene har blitt valgt ut. Vanligvis brukes faktoranalyse for å identifisere faktorer og for å redusere antall variablene. Siden faktoranalyse ikke kan utføres med så få som 39 case, ble en noe mer subjektiv metode brukt. Basert på deskriptive statistikker ble de variablene som har liten grad av variasjon fjernet. For eksempel, svarer 95 % av respondentene at personlig kontakt mellom vertskap og gjestene er viktig eller svært viktig. 24

2) Forskere gikk gjennom databasen fra case til case for å finne bedrifter som er lik hverandre med hensyn til flest mulige parametrene. Fordeling i forskjellige typer aktiviteter og produkter ble tatt som utgangspunkt. På denne måten var det mulig å identifisere fire relevant homogene grupper bedrifter (forretningsmodeller). 3.4 UTVALGET DESKRIPTIVE DATA 3.4.1 Respondentenes demografiske karakteristikka Halvparten av respondentene var kvinner. Alderen varierte fra 29 til 67 år med gjennomsnitt på 53 år for menn og 46 år for kvinner. 92 % av respondentene var gift eller hadde samboende partner. Demografiske karakteristikker av respondentene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2 Demografiske karakteristikker til respondentene Mann Kvinner Totalt Kjønnsfordeling (antall/prosent): 21 (54 %) 18 (46 %) 39 (100 %) Sivilstatus (antall/prosent): Gift/Samboende partner 19 (90 %) 17 (94 %) 36 (92 %) Alder (år): Min. 40 29 29 Max. 67 64 67 Gjennomsnitt 53 46 50 3.4.2 Tilknytning til bygder Blant respondentene dominerer de som overtok/kjøpte gården på 1980-tallet, mens sju gårdsvirksomheter ble overtatt eller kjøpt i 2000-2007 og seks av disse kjøp/overtakelsene skjedde i 2006-2007. Etter 2007 var det ingen 25

kjøp/overtakelser. Funnene viser at respondentene har lang erfaring med å drive virksomhet på de aktuelle gårdene. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1970-79 1980-89 1990-99 2000-07 Figur 3 År da respondenter overtok/kjøpte gården Over halvparten av respondentene har nær tilknytting til gårdsbruket og bygda. Respondentenes ektefeller/partnere har nesten like sterk tilknytting til bygda men noe svakere tilknytting til gårdsbruket (Tabell 3). 60 prosent av ektefellene/samboerne hadde også vokst opp på gårdsbruk, mens ni (26 %) verken hadde vokst opp på gårdsbruk eller hadde nær familie med gård. Relativt mange har også flyttet til bygda i voksen alder, henholdvis 38 prosent av respondentene og 44 prosent av ektefellene/samboerne. 26

Tabell 3 Tilknytning til bygda og gårdsbruket (antall positive svar) Respondenter Ektefeller/ samboere Tilknytning til bygda: Har bodd her stort sett hele livet 19 (49 %) 15 (42 %) Er tilbakeflytter, har bodd noen år utenfor bygda 5 (13 %) 5 (14 %) Er innflytter i voksen alder 15 (38 %) 16 (44 %) SUM 39 36 Tilknytning til gårdsbruk: Har vokst opp på dette gårdsbruket 19 (54 %) 8 (23 %) Har vokst opp på et annet gårdsbruk 6 (17 %) 13 (37 %) Vokst ikke opp på gårdsbruk, men nær familie har gårdsbruk Har verken vokst opp på et gårdsbruk eller med gårdsbruk i nær familie 5 (14 %) 5 (14 %) 5 (14 %) 9 (25 %) SUM 35 35 27

4. KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 4.1 UTDANNINGSBAKGRUNN Tabellen nedenfor viser at 13 prosent av respondentene hadde utdanningsnivå tilsvarende grunnskole, 49 prosent - tilsvarende videregående skole, og 38 prosent hadde to års høgskole-/universitetsutdanning eller mer. Det kan være verdt og merke seg at de som har ansvar for gårdsturismevirksomheten, både respondenter og ektefeller/samboere, har noe høyre utdanningsnivå enn de som driver landbruksvirksomheten. Ellers kan en merke seg at ektefelle/samboere både er viktige for den ordinære gårdsdrifta og gårdsturismevirksomheten. I over 40 prosent av tilfellene hadde ektefelle/samboer enten ansvaret for gården eller for gårdsturismevirksomheten. 28

Tabell 4 Høyeste fullførte utdanning etter hovedansvar for gård og gårdsturismevirksomhet (Absolutte tall og prosent) Alle: Respondenter Ektefelle/ samboer Grunnskole eller tilsvarende 5 (13 %) 2 (6 %) Videregående skole 19 (49 %) 22 (65 %) Universitet/høgskole 2 år eller mer 15 (38 %) 10 (29 %) SUM 39 (100 %) 34 (100 %) Personer som har hovedansvar for gården: Grunnskole eller tilsvarende 4 (18 %) 1 (6 %) Videregående skole 12 (54 %) 13 (72 %) Universitet/høgskole 2 år eller mer 6 (27 %) 3 (17 %) SUM 22 (100 %) 17 (100 %) Personer som har hovedansvar for gårdsturismevirksomheten: Grunnskole eller tilsvarende 3 (11 %) 0 Videregående skole 12 (43 %) 15 (75 %) Universitet/høgskole 2 år eller mer 13 (46 %) 5 (25 %) SUM 28 (100 %) 20 (100 %) De færreste i denne undersøkelsen har utdanning innenfor reiseliv. Bare tre respondenter svarte at de tok reiselivsorienterte fag på videregående skolenivå og bare to hadde reiselivsorienterte fag på universitetsnivå. Tilsvarende tall for ektefeller/samboere er to og to. Totalt var det bare seks (15 %) respondenter som rapporterte at de selv eller deres ektefeller hadde tatt noen reiselivsrelaterte fag. Dette indikerer at formelt kompetansenivå innenfor reiseliv er lav blant respondentene. 29

4.2 ERFARINGSBAKGRUNN Når det gjelder gårdsturismevirksomhet er praktisk erfaring ikke mindre viktig enn formell kompetanse. Siden alle respondenter i utgangspunkt driver med gårdsturisme per i dag, var det bare 4 respondenter som svarte at verken de eller deres ektefeller ikke hadde erfaring innenfor reiseliv. I gjennomsnitt har respondenter og spesielt respondentenes ektefeller/samboere betydelig kortere erfaring med reiseliv enn med andre typer virksomheter. Ektefeller har relativt lang erfaring som ansatte hos andre, mens respondentene har spesielt lang gjennomsnittlig erfaring som selvstendige næringsdrivende innenfor landbruk. Dette er vist i figurer 4 og 5 nedenfor. Erfaring innenfor reiseliv Erfaring som selvstendig næringsdrivende innenfor andre næringer enn landsbruk Erfaring som selvstendig næringsdrivende innenfor landsbruk >20 år 11-20 år 4-10 år 1-3 år Ingen erfaring Ansatt hos andre i fast stilling 0 10 20 30 40 50 % Figur 4 Forskjellige typer erfaring blant respondentene 30

Erfaring innenfor reiseliv Erfaring som selvstendig næringsdrivende innenfor andre næringer enn landsbruk Erfaring som selvstendig næringsdrivende innenfor landsbruk >20 år 11-20 år 4-10 år 1-3 år Ingen erfaring Ansatt hos andre i fast stilling 0 10 20 30 40 50 60 % Figur 5 Forskjellige typer erfaring blant respondentens ektefeller/samboere 4.3 KOMPETANSEBEHOV Respondentene opplever særlig behov for økt kompetanse innenfor opplevelsesproduksjon, og bruk av web og sosiale media. Ellers er det ønske om en del praktisk kunnskap. Minst interesse er det for bygdeutvikling og bedriftsledelse slik dette er målt her. Resultatene er vist i Figur 6. 31

Opplevelsesproduksjon 22 Bruk av web og sosliale media 20 Lage turløyper 15 Forretningsutvikling 14 Vertskapskurs Vertskapshus 13 Rehabilitering av bygg/byggningsvern 11 Pakking/salg/distribusjon 11 Historiefortellinger 10 Bedriftsledelse 8 Bygdeutvikling 5 0 5 10 15 20 25 Figur 6 Rapportert kompetansebehov de neste 3 årene (antall respondenter) 32

5. GÅRDSTURISMEVIRKSOMHET I FORHOLD TIL DEN ORDINÆRE LANDBRUKSPRODUKSJONEN 5.1 KOMBINASJONEN LANDBRUKSPRODUKSJON - GÅRDSTURISME De aller fleste respondentene (79 %) rapporterer at de driver tradisjonell landbruksproduksjon enten som selvstendig virksomhet eller som en del av gårdsturisme (Figur 7). Ingen landbruksprodu ksjon 21 % Kun landbruksprodu ksjon som en direkte del av gårdsturisme 5 % Ordinær landbruksprodu ksjon 74 % Figur 7 Andel respondenter som driver landbruksproduksjon ved siden av gårdsturismevirksomheten De 31 respondentene (74 %) som driver landbruksproduksjon ved siden av gårdsturismevirksomheten representerer alle de viktigste produksjonsområder. De fleste driver med melkeproduksjon i kombinasjon med storfekjøttproduksjon (14 av respondentene), kun melkeproduksjon (4) eller sau/geit (4),. Melkeproduksjon suppleres ofte av planteproduksjon (9 tilfeller). Gårdsturisme drives relativt sjelden i kombinasjon med landbruksproduksjon hvis svin er en av produksjonsområdene (5 tilfeller). 33

5.2 GÅRDSTURISMENS PÅVIRKINING PÅ LANDBRUKSPRODUKSJONEN Etablering av gårdsturismevirksomheten synes i hovedsak ikke å redusere landbruksvirksomheten. Det er nesten like mange tilfeller av at omfanget økte (24 %) som tilfeller da omfanget ble redusert (16 %) eller landbruksproduksjon ble avviklet (10 %). Med andre ord opprettholdt de fleste eller økte lanbruksproduksjonen etter at gårdsturismevirksomheten ble igangsatt (tilsammen 66 %), mens åtte prosent av respondentene ikke hadde aktiv drift på gården da turismevirksomheten ble startet. Hadde ikke aktiv drift på gården før introduksjon av bygdeturisme 8 % Driften avviklet i sin helhet 10 % Omfanget redusert 16 % Omfanget økt 24 % Omfanget er på samme nivå som før 42 % Figur 8 Hvordan omfanget av landbruksproduksjon ble påvirket av introduksjon av gårdsbrukturisme 5.3 BRUK AV GÅRDENS RESSURSER Gårdens ressurser står sentralt når det gjelder gårdsturismevirksomhet og de fleste av gårdens ressurser benyttes i turismesammenheng. Gårdsbrukerne utnytter i særlig stor grad bygninger og arbeidskraft som hører til gården. Dette er illustrert i Figur 9. 34

De som arbeider med gårdsturisme, arbeider også med gårdsdriften Produksjons-, salgs- og/eller kontorlokaler i bygninger som hører til gården Oppstarten av gårdsturismevirksomheten ble finansiert gjennom egenkapital som var skaffet til veie gjennom tradisjonell gårdsdrift Virksomheten benyttet finansieringsordningene i landbruket (BU-midler hos IN) Produksjonsutstyr ellerr dyr som tilhører gården Råvarer som produseres på gården Virksomheten har nytte av kontakter jeg/vi har som følge av gårdsdriften (faglag, rådgiving, kommune) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 ikke benyttes Benyttes i stor eller svært stor grad benyttes i liten/noen grad Figur 9 Bruk av gårdens ressurser i gårdsturismevirksomheten 35

6. GÅRDSTURISMEN SOM FORRETNINGSVIRKSOMHET 6.1 TJENESTER, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER SOM TILBYS Figur 10 viser at de mest populære aktiviteter og opplevelsesprodukter inkluderer forskjellige typer overnatting, havfiske og fisketurisme, nærkontakt med dyr, servering og camping. Bildet endrer seg når vi ser på hvilke aktiviteter som har størst økonomisk betydning. Da blir nærkontakt med dyr mindre viktig, mens organiserte naturopplevelser og gårdsmat som opplevelse blir relativt viktig. Overnatting, servering og fisketurisme er både økonomisk viktige og oftest henvist til av respondentene. Relativt få respondenter har kultur- og tradisjonsbaserte aktiviteter. Disse aktivitetene er også minst viktige for deres økonomi. På den annen side er lokalhistorie viktig. Hele 76 prosent av respondentene svarer at lokalhistorie benyttes i opplevelsesproduksjon. Dette tyder på at lokal kultur, historie og tradisjoner supplerer andre produkter og tjenester uten at de blir til en inntektskilde eller noen stor aktivitet i seg selv. Det kan virke som om tilknytningen til ordinær gårdsproduksjon er viktig for gårdsturismeproduktet. Som en av respondentene sier det: Hvis det ikke hadde vært et gårdsbruk her så er det lite trolig at vi har hatt noe særlig gjester. Vi ser en helt klar sammenheng i det at vi har et fint kulturlandskap og det at vi har en aktiv gård. Vi selger i utgangspunktet et gårdsbruk i drift, og hvis vi en dag skal slutte med gårdsdrift så tror jeg ikke produktet er like attraktivt. Man må se hele gården som en ressurs. 36

Annen overnatting Havfiske og fisketurisme Nærkontakt med dyr Servering Camping Organiserte naturopplevelser Tilrettelegging for opplevelser på egen hånd Gårdsmat som opplevelse Omvisning i gårdsdriften Utlie av rettigheter til jakt og fiske Gårdsbutikk (rein produksjon) Museum, historiske og tradisjonsbaserte omvisninger og aktiviteter Hest/ridning kulturbaserte aktiviteter Andre aktiviteter/opplevelser Aktiviteter som er økonomisk viktigst 0 5 10 15 20 25 Figur 10 Aktiviteter og opplevelsesprodukter som til tilbys og som er økonomisk viktigst for respondentene 37 Aktiviteter som tilbys

6.2 OMFANG, OMSETNING OG SYSSELSETNING I GÅRDSTURISME Gårdsturismevirksomheten må kunne sies ha stor betydning for inntekten på gården totalt sett. Gjennomsnittlig årlig omsetning fra gårdsturismevirksomheten er på kr. 626 000-699 000) som er noe større eller lik omsetning fra landbruksproduksjonen, kr. 572 000-702 211 2. Maksimal omsetning når det gjelder landbruksproduksjonen var på kr. 4 mil. Tilsvarende tall for gårdsturismevirksomheten var også kr. 4 mil. Den største totale omsetningen var på kr. 7 mil. Det var 10 respondenter som meldte om en omsetning fra landbruksproduksjon på over kr. 1 mil, mens tilsvarende tall for gårdsturismevirksomheten var 7. Totalt 16 personer rapporterte samlet omsetning på over kr. 1 mil. I omtrent halvparten (53 %) av tilfellene var omsetning fra landbruksproduksjon større enn fra gårdsturisme. Omsetningstall varierer fra null til flere millioner slik at gjennomsnittstall ikke representerer en typisk bedrift. Disse tall kan uansett brukes for å vurdere total effekt av bygdeturismevirksomheten på landbruket i fylket. Mellom 1,3 og 1,5 årsverk er i gjennomsnitt sysselsatt i landbruksproduksjon. Tilsvarende tall for gårdsturismevirksomheten er 1,4 og 1,5. I sum er 2,8-2,9 årsverk i gjennomsnitt sysselsatt i respondentenes virksomheter 3. Gårdsturismevirksomheten i Nordland er sterkt preget av sesongvariasjoner. Omtrent halvparten (49 %) av respondentene rapporterer at de driver med gårdsturisme bare deler av året. 2 Usikkerheten oppstår fordi et tomt felt i spørreskjemaet kan tolkes som null eller et manglende svar. Derfor presenteres tall i form av et intervall hvor det første tallet tilsvarer resultat hvor tomme felt tolkes som null. 3 Se den forrige fotnoten 38

6.3 INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING I dette delkapittelet skal vi se nærmere på innovasjonsomfanget i gårdturismevirksomhettene og sammenligne dem med andre undersøkelser som nevnt tidligere. 6.3.1 Innovasjonstyper og omfang Tabellen nedenfor viser at over 80 % av bedriftene i hver av de tre aktuelle undersøkelsene utført i Nord-Norge rapporterer om en eller annen form for innovasjon (produkt, prosess, marked, organisatorisk) i løpet av de siste 3 årene. 66 prosent av bedriftene har identifisert nye forretningsmuligheter innenfor gårdsturisme som innebærer introduksjon av nye eller eksisterende produkt/tjenester i nye eller eksisterende marked(er). Det følgende sitatet fra et kvalitativt intervju illustrerer utvikling i en bedrift: Utvikling av en utehall var første post på programmet for å utvikle bedriften videre, sånn at vi kunne ha aktiviteter på vinteren også. [ ] Det har vært en stor investering og en lang vei og gå, men vi har fått midler fra Innovasjon Norge. [ ] Tidligere var det en utrygg inntektskilde, vi slet med å få fylt opp kursene på vinteren og man visste ikke om man fikk inn det man måtte ha for at det skulle gå rundt. Nå har vi fulle kurs fra januar til sommeren og da kan vi ha stabil drift hele tida. I Tabell 5 ser vi at 59 % av gårdsturismebedrifter har utviklet en produktinnovasjon i løpet av de siste 3 årene. Produktinnovasjon omfatter nye eller betydelig endrede varer/tjenester. Tallet er på samme nivå som blant Helgelands reisebedrifter og bedrifter i ARENA Innovative Opplevelser. I følge SSB sin siste innovasjonsundersøkelse (som dekker perioden 2006-2008) er det tilsvarende tallet 21 % for næringslivet generelt og 17 % for jordbruk, skogbruk og fiske. 59 % av bedriftene i denne undersøkelsen har utviklet en prosessinnovasjon i løpet av de siste 3 årene, noe som er betydelig høyre enn det som ble rapportert i ARENA undersøkelsen. Tilsvarende tall for næringslivet generelt er 18 % (24 % for jordbruk, skogbruk og fiske). Gårdsturismebedrifter har gjennomført betydelig færre organisatoriske endringer (20 %) sammenlignet med Helgelands reiselivsbedrifter (31 %) og Arenabedriftene (75 %). Tallet for bedrifter i denne undersøkelsen er på samme nivå 39