Aktivt uteliv for store og små SE SIDE 6 7. Plankebæreren Nr. 4-2007. Døgnåpen e-kommune Side 2 og 3. i skolene Side 8

Plankebæreren Nr. 4-2007 Døgnåpen e-kommune Side 2 og 3 IKT-satning i skolene Side 8 Fair Trade-byen Fredrikstad side 14 og 15 Bjørndalsdammene forsterkes side 18 Lokalhistorisk avdeling på biblioteket SIDE 26 Miljøvennlige julegaveønsker siste side Fulldistribusjon Aktivt uteliv for store og små SE SIDE 6 7

2 Farvel og velkommen Utgaven av Plankebæreren som du nå holder i hånden, er den siste. Bystyret har vedtatt at kommunen ikke skal henvende seg til husstandene på denne måten. I trange tider har vi faktisk ikke noe godt alternativ til å nå alle. Men informasjon fra kommunen vil ikke opphøre. At Plankebæreren blir borte, betyr bare at du som innbygger eller bruker av kommunens tjenester i større grad selv må oppsøke informasjonen. Først og fremst på vår nye internettportal på fredrikstad.kommune.no, som inneholder mye mer enn hva Plankebæreren kunne formidle. Ressursene er satt inn på å gjøre portalen til mer enn en samling av informasjon om kommunen og våre tjenester. Vi utvikler selvbetjening og dialog, og er allerede langt på vei til den døgnåpne kommunen. Stikkord er tilgjengelighet, åpenhet og service. Vi ønsker velkommen til nettportalen. Hva så med dem som ikke bruker internettet? Vi tror at svært mange av dem allerede er brukere av våre tjenester, og dermed er i kontakt med kommunen uansett. Vi håper, og regner med, at deres informasjonsbehov blir godt ivaretatt av kommunens ansatte. Servicetorget eller den av våre virksomheter som du bruker kommunale tjenester hos, kan gi informasjonen du er ute etter. Det vi mister med Plankebæreren, er det samlende organ som kan profilere Fredrikstad kommune på en helhetlig måte. Vi må erstatte den formen for profilering med en helhetlig og åpen forvaltning som oppleves som god. Fornøyde brukere kan være vel så gode ambassadører for vår kommune, som en trykksak. Kjell Kåresen Rådmann Døgnåpen e-kommune Fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommunes nye nettsider ble lansert 1. november i år. De er tjenestebaserte, det vil si at du søker opp en tjeneste uavhengig av hvor tjenesten befinner seg i vår organisasjon. Dette gjør vi for at brukerne lettere skal finne frem på sidene våre. Dersom det er knyttet selvbetjening eller skjema(er) til tjenesten, vil dette finnes i høyre skjermbilde. Du får samtidig kontaktinformasjon om tjenesten. Alt du trenger å gjøre er altså å søke opp den aktuelle tjenesten, resten vil automatisk være tilgjengelig. Tilrettelagt for de med lesevansker og svaksynte Svaksynte og lesehemmede kan nå klikke på «Lytt til teksten», merke tekst og få den opplest. Det eneste som kreves er at du har lydkort og høyttalere på maskinen, noe de fleste har i dag. Ønsker du å øke lesbarheten, kan du velge «Vis» på verktøy-menyen øverst på siden, og klikker på «Tekststørrelse». Her vil du få flere valg. Bruke nyhetstjenester Ved hjelp av RSS (Really Simple Syndication) kan du hente oppdateringer fra nyhetstjenester til nettleseren din, til en egen RSS-leser, eller til bruk på din egen nettside. For å kunne utnytte RSS må du ha et program som kan presentere nyhetene for deg på en rask og enkel måte. Flere nyere nettlesere (og enkelte e-postlesere) harinnebygget støtte for RSS. Mozilla Firefox og Internet Explorer 7 er nettlesere som kan lese RSS. Chat Ønsker du hjelp til å finne informasjon på hjemmesidene våre eller hjelp til å søke en tjeneste, kan du benytte vår nettprat, som på dagtid straks setter deg i kontakt med en servicekonsulent som kan svare på dine spørsmål. Lettere å fylle ut skjemaer Skjemaer kan være vanskelige å forstå og krever ofte mye av brukeren. Vi er godt i gang med å erstatte de «gamle» skjemaene med skjermdialoger, og mange av våre tjenester har allerede dette tilbudet. Skjermdialog er rett og slett skjermbilder som leder deg forholdsvis enkelt gjennom prosessen, som består av en eller flere sider med veiledning Plankebæreren Utgitt av Fredrikstad kommune Nygaardsgata 14-16, 1606 Fredrikstad Tlf.: 69 30 60 00 E-post: planken@fredrikstad.kommune.no Internett: www.fredrikstad.kommune.no FREDRIKSTAD KOMMUNE INFORMASJONSAVDELINGEN Ansvarlig redaktør Kjell Kåresen Redaktør Knut Western Redaksjonssjef Tone C. Aas Redaksjon Informasjonsavdelingen Virksomhetene bidrar med artikler til hver utgave Grafisk konsulent Tom Helge Berglie Trykk Bergensavisen Trykk AS Distribusjon Posten Opplag 30.000 Siste utgave

3 Bildetekst og mer informasjon om hvert enkelt punkt. I praksis betyr dette at du får veiledning der du trenger det. Når du har fylt ut siden, klikker du deg videre til neste, hele tiden på en måte som viser deg hvor i prosessen du er. Du kan til enhver tid klikke deg tilbake og foreta endringer. Du får beskjed dersom noe er utelatt eller annen feil oppstår. Når alt er på plass sendes dette elektronisk til saksbehandler. Ny meny Menyen på venstresiden bygger på en felles nasjonal standard. Det betyr at alle kommuner som bruker den samme standarden, har tilnærmet like menyer. Fordelen med like menyer er at den som bor i én kommune, jobber i en annen, har hytte i en tredje, barn i en fjerde og gamle foreldre i en femte, skal kunne finne fram til kommunal informasjon like enkelt i alle kommunene. Norge har ikke kommet fullt så langt ennå, men vi i Fredrikstad kommune legger til rette for en slik utvikling. Vi har også standardisert tjenestebeskrivelsene i portalen. Også tjenestebeskrivelsene bygger på en nasjonal standard. Dette kan du gjøre Minside.norge.no Minside er et offentlig servicekontor på Internett. Minside.norge.no er en portal hvor det elektroniske offentlige tjenestetilbudet er samlet. Fredrikstad kommune har gjort tilgjengelig mange av sine elektroniske tjenester der. For å bruke dette tilbudet, trenger du MinID. Felles offentlig autentisering MinID er en felles offentlig autentiseringsløsning. Pin-kodene på skattekortet kan brukes både på skatteetaten.no og i den felles offentlige påloggingen hos minside. norge.no, altinn.no, eller Fredrikstad.kommune.no. Dersom du ikke har fått skattekort, eller har mistet pin-kodene, kan du bestille nye skattekort-pin-koder fra Skatteetaten.no/Pin Bildetekst

4 Vil du bli lagrettemedlem eller meddommer? For perioden 2008-2012 Det skal velges nye lagrettemedlemmer og meddommere. Allmennheten oppfordres til å komme med forslag til kandidater eller selv melde sin interesse skriftlig til Fredrikstad kommune. Folk i Fredrikstad oppfordres til å foreslå andre eller seg selv. Vervene er en borgerplikt og skal representere en bred sammensetning av kommunens innbyggere. Det bygger på rettsprinsippet om at vi skal dømmes av likemenn. Hva er en meddommer? En meddommer er en person som ikke er advokat eller advokatfullmektig, politi eller dommer, men som deltar i behandlingen og pådømmelsen i en rettssak på lik linje med fagdommeren. Det skal velges nye lagrettemedlemmer til Borgarting lagmannsrett, meddommere til Fredrikstad tingrett, også ulike fagdommere og skjønnsmenn. Valg skal foretas etter hvert kommunestyrevalg for perioden 2008 til 2012. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal tjenestegjøre i to saker pr. år. Dette kan du gjøre Krav for valgdeltakelse Allmennheten oppfordres til å komme med forslag til kandidater. Enkeltpersoner kan også selv melde sin interesse skriftlig til Fredrikstad kommune, med opplysning om navn, adresse, fødselsnummer, telefon, stilling og yrke. Eventuelle spørsmål kan rettes til Jarle Leknes- Kilmork, tlf. 69 30 62 87 Absolutt siste frist for å melde sin interesse er 20. desember 2007. For mer informasjon, se www.domstol.no og www. meddommer.no Personene som velges må være mellom 21 og 70 år, ha gode norskkunnskaper, være personlig egnet, ha stemmerett og ikke være straffedømt. Det er bystyret som velger lagrettemedlemmer og meddommere. Forslag på skjønnsmenn blir oversendt til fylkestinget som avgjør valget. Går nye veier i sykefraværsarbeidet Halvparten av alle sykmeldinger i Fredrikstad kommune skyldes muskel- og skjellettplager. Det er derfor satt i gang et pilotprosjekt med Manuell Terapi Klinikken i Fredrikstad, NAV og barnehageetaten hvor målet er å unngå sykmeldinger på bakgrunn av muskel- og skjellettplager. HMS-avdelingen er støtteapparat i arbeidet. Fredrikstad er blant 12 innsatskommuner i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet hvor et mål er å redusere sykefraværet gjennom gode tiltak, metodikk og virkemidler. Pilotprosjektet som handler om spesialisert fysikalsk behandling og ergonomisk tilrettelegging på arbeidsplassen (BETA), er et av flere slike tiltak som Fredrikstad kommune har satt i gang. Populært hos barnehagene Pilotprosjektet har vakt begeistring i de barnehagene som er involvert. - Gjennom tett oppfølging og rask behandling og tilrettelegging håper vi å nå de mål vi har satt oss sier prosjektleder Liv Smedbakken. Pilotprosjektet skal gå over ett år i første omgang og blir dette vellykket, vil vi se på muligheten for å utvide omfanget. Disse barnehagene er med: Ambjørnrød, Nabbetorp, Trollstua, Rød, Gressvik og Kjølstad. Vil du høre mer om BETA-prosjektet ta kontakt med Liv Smedbakken, tlf. 69 30 61 21, eller prosjektleder for inkluderende arbeidsliv i Fredrikstad kommune, Ellen-Berit Andersen, tlf. 69 30 62 41

5 Likestilling i barnehagen så enkelt og så vanskelig. Vi kaller det «rosa- og lyseblåttyranniet», og det starter på fødeavdelingen. Det finnes mange kommersielle aktører som bidrar til at det finnes regntøy, lekedresser, tannbørster, plaster og til og med bokstavkjeks i rosa og lyseblått/blått, såkalt jente- og guttefarger. Markedsføring er rettet mot barna, og vi voksne har bevisst eller ubevisst holdninger som kan bygge opp under dette; de aktive, tøffe guttene og de søte, rolige jentene. Nabbetorp barnehage har likestilling som et av sine satsningsområder. De har som mål å utvide kjønnsrollene for jenter og gutter slik at de seinere i livet også vil få større valg-muligheter, ikke minst til utdanning og yrke. Jentene i barnehagen kunne gjøre «alt», mens guttene opplever begrensninger. Det er greit å være «guttejente», men det er ikke like greit å være «jentegutt». Hvorfor er vi så raske med å sette slike begreper på atferd? Hvorfor kan det ikke være like akseptabelt at noen jenter er tøffe og noen gutter er myke? Alle har grader av begge egenskapene, og det er vårt ansvar å anerkjenne dem. Hvorfor er dette en vanlig kommentar: til jenta; «Så fine joggesko du har fått, og så fin farge,» Til gutten; «Åh, så tøffe joggesko du har fått, de kan du nok løpe fort med.» Vi voksne må være bevisst hvordan vi gjennom språket vårt setter begrensninger for hvilke valg barn våger å ta. Mange måter å være kjønn på Jenter og gutter skal få lov til å være ulike, men det skal også gutter og jenter få være innbyrdes. Personalet på Nabbetorp barnehage består kun av kvinner, vi er derfor spesielt opptatt av å få fram våre ulikheter og være rollemodeller for ulike kvinnetyper. I årsplanen står det; «Vi vil utnytte personalets ulike interesser/kompetanse og sikre både tradisjonelle feminine og maskuline aktiviteter. Alle har vi feminine og maskuline sider som må stimuleres.» Barn skal få velge sine farger, hva de vil leke med, om de vil kle seg ut som brannmann/-dame eller med gullhår, osv. Hva gjør vi? reflekterer over våre holdninger til likestilling arresterer hverandre i språkbruk som viser kjønnsstereotypier eller kjønnsbegrensninger snakker med gutter og jenter på samme måte I Nabbetorp Barnehage er det like naturlig for både jenter og gutter å klatre i trær. stiller samme krav til begge kjønn tildeler roller uavhengig av kjønn har lekegrupper på tvers av kjønn Det er ikke et mål for oss at jenter og gutter skal bli like, men det skal være rom for variasjoner. Det er mange måter å være jente og gutt på. Jenter og gutter skal også få være nære venner, uten at vi voksne snakker om kjæresterier. Vi kan ødelegge mange vennskap på tvers av kjønn på den måten. Det er vi voksne som setter begrensninger for barnas valg, og det er viktig at ikke kjønn blir en slik begrensning. Uttalelser som «Du må ikke gråte du som er stor gutt» «Du som er jente, må ikke bråke sånn», kan føre til at vi begrenser jenter og gutter i deres utforsking, i evnen til å vise følelser og bearbeide dem, i deres muligheter til å finne ut hvem «jeg» er. Nyttig å vite Sitat fra Rammeplanen Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

6 Aktivt uteliv for ansatte i barnehagen Hvordan henter du frem lekelyst og latter hos de ansatte i barnehagen? Du sender dem på kurs i «aktivt uteliv». Barnehageansatte samlet seg i Trondalen med mål om å la seg engasjere og inspirere til å ta med småunger på tur. I takt med at tåken lettet, forsvant også gradvis voksenhemningene. Deltakerne på kurset fikk erfare alt fra hinderløype, rulling i lyngen, blindebukk i trollskogen og gjemsel i buskaset. Hva skal man vel med leketøy når man kan klatre i trær, gjemme seg i en hule eller ake ned en skrent? God lekeplass og læringsarena Barns fantasi er et fantastisk hjelpemiddel når man er ute. Det blir sjeldent kjedelig, forteller kursleder Grete Johnsen fra Den Norske Turistforening. Gjennom aktivitet i skogen vil barna føle at de mestrer omgivelsene. Samtidig øves motorikken, sansene våkner og språket utvikles. Det er mange gevinster ved å ta med barna på tur. Utfordringene for mange barnehager kan være voksne som ikke liker å gå på tur, at de mangler elementært turutstyr, at de ikke føler de kan nok om naturen, eller at gjennomføringen rett og slett blir for stressende. Vil innføre faste turdager Deltakerne på kurset var enig i at dette handlet mye om planlegging. For å lykkes med mer aktivt uteliv i barnehagen må man være tro mot planene om at man skal ha faste turdager. Man bør sørge for å ha en tursekk stående klar med det nødvendigste utstyret, og man kan ta med mat og tilberede den i skogen. Et annet tips er å investere i litt aktivitetsutstyr som spikkekniver, forstørrelsesglass, presenninger og tykke tau. Flere kurs i året Kurset ble arrangert av Fredrikstad Turlag i samarbeid med Folkehelseprogrammet ifredrikstad, og var nummer to i rekken dette året. Kurslederne kom fra Den norske turistforening (DNT) Oslo og Omegn. Alt fra gjemsel og hinderløype til rulling i lyngen stod på kursprogrammet. For å lette tur-planleggingen, kan man tilberede maten i skogen Nyttig å vite Flere turtips for barn Hvis du trenger flere tips og råd om turer og uteaktiviteter for barn utenom skolen og barnehagens regi, kan du gå inn på Fredrikstad turlags hjemmesider: http://www.fredrikstadturlag.no/ Her har de et eget turlag for barn. Ellers vil barnehagen eller skolen med glede gi deg flere tips.

7 F.v: Sverre Gjølstad, Terje Heen, Tor-Ivar Strand og Anne Kari Sønsterød. Barns fysiske aktivitet Tilrettelegges gjennom gode uterom Fysisk aktivitet er viktig for barns utvikling og fysiske og psykiske helse. Samtidig fremmer fysisk aktivitet sosial læring og kan gi barn følelse av mestring. Fredrikstad kommune har siden 2000 organisert all planlegging av uteområder ved skoler og barnehager gjennom en tverrfaglig prosjektgruppe kalt «Barns uterom». Gruppas mandat er å planlegge utearealer ved skoler og barnehager innenfor kommunens økonomiske rammer. Knyttet til skoler og barnehager Barn og ungdom anbefales å være i aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen, og den bør være så allsidig og engasjerende som mulig. Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer. Men dette forutsetter et samspill mellom mange aktører, påpeker Tor- Gjennom lek og allsidig fysisk utfoldelse utvikler barn ferdigheter som bidrar til å hjelpe dem med å mestre utfordringer Tor-Ivar Strand, Barns uterom. Ivar Strand. Det offentliges rolle for å være aktivitetskapende i alle barns hverdag er i stor grad knyttet til skoler og barnehager. Da er det viktig å ha utearealer som er tilrettelagt. Opprettede uterom To uterom / leke og aktivitetsplasser på Leie barnehage og Ambjørnrød senter som er tilrettelagt også for barn med funksjonsvansker.uterom på Kjølberg skole, Rødsmyra skole, Hauge skole, Hurrød skole, Torsnes skole og barnehage, Gudeberg skole, Løen barnehage, Smertulia barnehage, Oksviken barnehage, Trosvik barnehage og Kongsten barnehage. I tillegg til disse lekeplassene som er tilgjengelige for barn i nærmiljøene påettermiddagstid og i ferier mv, har uteromsgruppa initiert og stått på for å få opparbeidet en større lekeplass med tilrettelegging for funksjonshemmede også i sentrum. Denne kommer i kirkeparken, og etter planene skal arbeidet startes opp i disse dager. Dreier seg om forskning Selv om hovedfokuset til Barns uteromgruppa har vært fysisk tilrettelegging av uteområdet, har den også vært opptatt av forskning på hva som bidrar til å øke barns fysiske aktivitet, og å lage en handlingsplan for fysisk aktivitet. Dette arbeidet ledes av Folkehelsekoordinatoren i Fredrikstad. Våren 2007 ble det arrangert en nasjonal konferanse, Alle barn i bevegelse, i Fredrikstad, med hovedfokus på barns fysiske aktivitet. I tillegg er det inngått et samarbeid med Universitetet i Ås og Høgskolen i Telemark som skal forske på fysisk aktivitet blant elever ved noen skoler i Fredrikstad. Av større prosjekter som det arbeides med i dag er Trollstua barnehage, Torstroll barnehage og Hauge skole.

8 Solid IKT-løft for skolene 1000 bærbare pc-er til elever og lærere sendes i disse dager ut til skolene i Fredrikstad. Det er et resultat av økte bevilgninger til kjøp av IKT-utstyr i skolen. Tidligere i år har også stasjonære elev-pc-er, projektorer, flatskjermer og web-kameraer funnet veien til klasserommene. Vanligvis har skolenes felles investeringsbudsjett for IKT-utstyr vært på 1 mill. kroner pr år. I år har politikerne avsatt 5 mill. ekstra, og nye fem millioner i 2008. Helt nødvendig Dette gir skolene et sårt tiltrengt løft. Når skoleetaten skal oppfylle fagplanenes krav om å gi elevene en digital kompetanse, er dette helt nødvendige verktøy for å kunne lykkes. Skolene har nå fått en unik mulighet til å oppdatere utstyrsparken uten å sprenge budsjettene sine. Nå gjenstår det bare at elvene får ta dette utstyret i bruk i skolehverdagen. Bredt samarbeid En prosjektgruppe kartla skolenes utstyrsbehov, og la fram et forslag til Fagsjef skole om hva slags utstyr som burde kjøpes. Med i gruppen er skoleetaten, Pedagogisk senter, skolene, ITavdelingen og Utdanningsforbundet. Det meste av utstyret har den enkelte virksomhet betalt egenandeler for, men noe er også finansiert fullt og helt fra investeringsbudsjettet. Eksempel på dette er nye video-projektorer. Utvider det trådløse nettverket Det foregår også en massiv utbygging av sko- Flere elever samlet rund én PC er vanlig i dagens skoler. lenes trådløse nettverk, noe IT-avdelingen har ansvaret for. Det er på grunn av det økte antall bærbare pc-er som nå blir tatt i bruk.planleggingen av neste års innkjøp er for lengst i gang. Målet er at Fredrikstad-skolene skal ligge godt over landsgjennomsnittet når det gjelder både utstyr og kompetanse. Et felles løft for realfagene Undersøkelser viser at barn og unges kunnskaper innenfor matematikk og naturfag har blitt dårligere i Norge i løpet av de siste årene. I tillegg er holdningen til og interessen for fagene generelt lav i industriland, men spesielt lav i Norge (også blant jenter). Kunnskapsdepartementet har laget en strategi- og tiltaksplan for å endre denne trenden på landsbasis («Et felles løft for realfagene»). Med dette som bakgrunn har Fredrikstad kommune ved Oppvekstutvalget opprettet en prosjektstilling som skal heve realfagskompetansen blant elever og pedagogisk personale ved skolene i Fredrikstad kommune. I første fase vil vi avholde prosjektseminar og sette rammene for prosjektet. Vi vil også involvere skolene helt fra starten, besøke næringsliv og etablere samarbeid med Høyskolen i Østfold, forteller prosjektleder Erik Skauen på Pedagogisk senter. Vectors Notation: The lower case letters a-h, l-z denote scalars.uppercase bold A-Z denote vectors. Lowercase boldi, j, k denote unit vectors. <a, b>denotes a vector with components a and b. <x1,.., xn>denotes vector with n components of which are x1, x2, x3,..,xn. R denotes the magnitude of the vector R. <a, b> = magnitude of vector = (a 2 + b 2 ) <x1,.., xn> = (x1 2 +.. + xn 2 ) <a, b> + <c, d> = <a+c, b+d> <x1,.., xn> + <y1,.., yn>= < x1+y1,.., xn+yn> k <a, b> = <ka, kb> k <x1,.., xn> = <k x1,.., k x2> <a, b> <c, d> = ac + bd <x1,.., xn> <y1,..,yn> = x1 y1 +.. + xn yn> R S= R S cos ( = angle betweenthem) R S= S R (a R) (bs) = (ab) R S R (S + T)= R S+ R T R R = R 2 R x S = R S sin ( = angle betweenboth vectors). Direction of R x S is perpendicularto A & B and according to the right hand rule. i j k R x S = r1 r2 r3 = / r2 r3 r3 r1 r1 r2 \ s1 s2 s3 \ s2 s3, s3 s1, s1 s2 / S x R = - R x S (a R) x S = R x (a S) = a (Rx S) R x (S + T) = R x S + Rx T R x R = 0 If a, b, c = angles between the unit vectors i, j,k and R Then the direction cosines are set by: cos a = (R i) / R ; cos b = (R j) / R ; cos c = (R k) / R R x S = Area of parallelogram with sides Rand S. Component of R in the direction of S = R cos = (R S) / S (scalar result) Projection of R in the direction of S = R cos = (R S) S/ S 2 (vector result)

9 Underholdningen i gymsalen stod til karakter seks på terningen. Hele verden på Trara skole Hele verden var representert på Trara skole i anledning FN-dagen 2007. I tillegg til presentasjoner av selvvalgte land, kunne elevene by på eksotisk mat og god underholdning i gymsalen. Overskuddet skal gå til nytt klasserom i San Martin. FN-dagen 2007 ble markert med tema: «Hele verden på Trara». Her kunne man bevege seg rundt på skolen og besøke Somalia, Guatemala, Finland, Filippinene, Tyskland, Marokko, Egypt, Afghanistan, Irak, Egypt og Japan. På klasserommene var det rigget til med utstillinger fra de forskjellige landene klassen hadde valgt som tema. På flere rom var det til og med smaksprøver på nasjonaltypisk mat. Imponerende jobb I tillegg til varm mat fra Guatemala stilte foreldre opp med kaffe og kaker, som alt kunne kjøpes for en billig penge. I gymsalen ble det holdt et meget fargerikt show hvor elevene selv stod for under-holdningen. Første forestilling var med elever fra 1. 4., og andre forestilling med elever fra 5. 7. klasse. Elever og lærere hadde lagt bak seg en imponerende jobb og forestillingene stod til terningkast 6. sårt flere klasserom. Pengene som kom inn på Trara skole FN-dagen gjør at de kan betale for materialer til et nytt klasserom. Dette koster ca. 25 000 Quetsales, og selve jobben vil bli utført av foreldre gjennom dugnad. I tillegg vil de i ettertid oppfordre ansatte, foreldre, venner og bekjente til «å kjøpe seg en pult» til kr 100 pr stk. Det er enighet i kollegiet på Trara skole at klasserommet blir mye mer verdt med pulter til elevene. FN-komiteen takker varmt alle som gjorde denne kvelden til en meget begivenhetsrik stund. Hjelper medelever Overskuddet av FN-dagen skal gå til David Vela Xesuj skole i San Martin. Rektor Isabel Hernandes signaliserer at skolen neste skoleår får 450 elever og at halvparten er jenter. Elevmassen og den dårlige økonomien tilsier at det er smått med pulter. De trenger også Skolebarna i San Martin får et minimalt tilbud på skolemidler.

10 Ballongdans får de eldre i bevegelse uten at at de trenger å bruke beina. Kulturen inntar sykehjemmene Den kulturelle spaserstokken er et nytt tilbud for eldre i Fredrikstad kommune. Omsorgsetaten og kulturseksjonen skal nå samarbeide om å legge til rette for og utvikle gode kulturprosjekter. Åshild Andreassen bruker musikkterapi. Den kulturelle spaserstokken består av flere ulike kulturelle prosjekter. Fredrikstad kommune ble tildelt 200 000 kroner i støtte fra kultur- og kirkedepartementet til et prosjekt som går ut på å bruke musikk som en form for terapi for eldre. Det offisielle startskuddet gikk 30. oktober på Fjeldberg sykehjem. Artistene Sven Lundestad og Alexandra Bråten opptrådte. Glede gjennom musikkterapi Blant annet har fem eldreinstitusjoner i Fredrikstad gått sammen om å ansette en musikkterapeut. Ett av mine mål er å skape glede og gi en følelse av å mestre hverdagen blant de eldre på institusjonene, forteller musikkterapeut Åshild Andreassen. Besøker hjemmene ukentlig Andreassen ble ansatt 1. august for å skape glede gjennom musikkstunder i eldregrupper på sykehjemmene. Ukentlig besøker musikkterapeuten Onsøyheimen sykehjem, Glemmen sykehjem, Torsnes sykehjem, Emil Mørchs minne og velferdssenteret på Rolvsøy. Godt brukt metode Helt siden oldtiden har musikkterapi vært brukt som terapeutisk redskap. På 1700 til 1800-tallet ble metoden satt på siden av den moderne natur- og legevitenskapen. Åshild Andreassen forteller at det er først i vår tid at medisin, sunnhet og musikkterapi nærmer seg hverandre igjen. Fysisk og psykisk Musikkterapeuten kombinerer musikk med små kroppslige bevegelser. Gode gamle sanger får i gang både hjerne og kropp, og vekker samtidig gode minner, påpeker Andreassen. I tillegg er det viktig med gode rutiner på det de gjør sammen. Hun legger alltid opp sine musikkstunder med en «Hei-sang» og en «Ha-det-sang» for å lage en fast ramme på musikkstunden. Det erforutsigbart og skaper trygghet. Da Plankebæreren besøkte en musikkstund på Onsøyheimen, ble de eldre involvert i gode gamle viser og ballongdans, og de fikk spille på rytmeinstrumenter. Etter hvert som musikkstunden skred frem ble deltakerne mer og mer aktive.

11 Elektroniske håndterminaler Tas i bruk på åpen omsorg Holmen De ansatte i hjemmetjenesten i sone Holmen har den elektroniske pasient-informasjonen og oppslagsverkene i lommen. Trådløs pda-kommunikasjon gir riktigere dokumentasjon og pasientopplysninger. Dermed sparer de også tid. Fredrikstad kommune, Åpen omsorg Holmen, skal som første virksomhet innenfor omsorgstjenesten, prøve ut digitale håndterminaler (pda) til å hente og sende informasjon om brukeren. Sone Holmen er de som først vil prøve ut dette, og så vil de andre sonene og andre virksomheter ta det i bruk etter hvert. Pda-terminaler En slik håndterminal inneholder all den skriftlige informasjonen en ansatt trenger om brukeren. Terminalen er ikke mye større enn en mobiltelefon og kan lett puttes i lommen. Den har en direkte linje til fagprogrammet som omsorgstjenesten bruker og henter alle opplysninger derfra. Med et tastetrykk på terminalen finner man ut hvem de skal besøke i dag, hva den enkelte skal gjøre der og ikke minst får de tilgang til pasientopplysningene og prosedyrene når de måtte trenge det. Mangfold og integrering Vi skal komme med forslag til hvordan vi best kan integrere og inkludere over 6000 av Fredrikstads befolkning, som utgjør innvandrerbefolkningen. Over halvparten av disse kommer fra ikke-vestlige land, forteller prosjektleder Per En teknisk innføring i den elektroniske håndterminalen. Sikkerhet i høysetet Sikker informasjonsflyt betinger at de ansatte har tilgang til oppdaterte data til enhver tid. Gode rutiner og gode verktøy er viktig virkemidler for å oppnå god og trygg omsorg. Med denne enheten kan all informasjon om oppdrag, arbeidslister, medisiner, journaler og andre opp- Etter at kommunestyret i september 2006 vedtok at man må se nærmere på hvordan vi jobber med våre nye innbyggere fra utlandet, har prosjektet Mangfold og Integrering i Fredrikstad (MIF) startet. Bertelsen i Omsorgs- og oppvekstseksjonen i Fredrikstad kommune. Prosjektet, som har et omfang på ett år, skal lage en plan og komme med forslag til hvordan dette arbeidet best skal kunne organiseres lysninger kunne både oppdateres, skrives ny, og leses ute hos bruker. Dette gir større mulighet for brukermedvirkning. Her er det store muligheter for å spare tid. De ansatte slipper å dra tilbake til basen for å hente informasjon om alarmbruker. Brukeropplysninger blir ikke glemt igjen på kontoret, det ligger direkte tilgjengelig. Det betyr altså at du kan reise til bruker, gjerne ved hjelp av et navigasjonsprogram på den håndholdte terminalen som kan vise deg veien, og slå opp i din egen arbeidsliste, lese de siste journaler, finne oppdragene som skal utføres, legge til oppdrag, lese om tiltak og oppdrag i tiltaksplan og til slutt dokumentere for utført oppdrag. Alt sendes direkte til basen og legger seg inn på riktig sted på den riktige bruker.

12 F.v: Jarle Leknes-Kilmork, Geir Kristiansen, Tom B. Johansen, Line Eikenes, Svein Rønsen, Elisabeth Gudim og Gry Haugland. Forebygging, rehabilitering, omsorgs- og lavterskeltiltak Rusmiddel-politisk Handlingsplan 2008-2012 Misbruk av rusmidler er et av de store samfunnsproblemene. Nå skal en rekke aktører samles og enes om en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Nesten 100 personer deltok på en ruskonferanse 3. desember, som markerte starten på prosjektet for den nye handlinsgplanen. På konferansen deltok politiet, kommunale tjenester, statlige tjenester, politikere, brukerorganisasjoner, private og frivillige organisasjoner, samt kompetansesentre/ høyskole. Å se helheten Å lage en helhetlig plan er en utfordring. En bekymringsfull samfunnsutvikling og mangler ved hjelpeapparatet og også en utfordring. Da er det flott at så mange fra bredden i rusfeltet viser interesse, engasjement og vilje til samarbeid. Det gir inspirasjon til oss i prosjektet og håp om at vi kan få til mer enn forventet, forteller prosjektleder Gry Haugland i kommunen. Rusmiddelpolitisk Handlingsplan skal gi en oversikt over rusmiddelsituasjonen og utviklingstrekk for alkohol og narkotika i kommunen. Den skal inneholde alkohol-politiske beslutninger og vise hvordan kommunen møter rusfaglige utfordringer innenfor forebygging, rehabilitering og omsorgs og lavterskeltiltak. Viktig for enkeltmennesket Hovedmålet med planen er å redusere de negative følgene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Planen vil legge vekt på forebygging og ha et tydelig folkehelseperspektiv. Prosjektgruppen er nå i gang med å kartlegge tiltaksapparatets virkemidler, og de danner seg et oversiktsbilde over status og utviklingstrekk.

13 Tenk universell utforming Gjør omgivelsene tilgjengelige for alle Brukerombudet mottar stadig henvendelser fra brukere, pårørende og interesseorganisasjoner om vanskelig tilgjengelighet for funksjonshemmede. Mange funksjonshemmede opplever at omgivelsene gjør dem mer funksjonshemmet enn de er. Brukerombud Elisabeth Lyngås Nordbæk Bevegelses- og orienteringshemmede opplever ofte at de ikke kommer inn i bygninger og at de ikke kan bevege seg inne i bygningene uten problemer. Trapper, kanter, dører, osv hindrer dem i å bevege seg fritt. Dette kunne vært unngått ved bedre fysisk tilrettelegging. Det er altså den fysiske utformingen av omgivelsene som avgjør i hvilken grad de kan delta i samfunnet. I tråd med målsettingen om tilgjengelighet og deltakelse, må det tas hensyn til menneskets variasjoner i så vel alder som i funksjonsevne. Universell utforming Brukerombudet hevder at mange av de vanligste hindringene i dagens samfunn enkelt og rimelig kunne vært unngått ved å ha fokus på universell utforming i planleggingsfasen. Det vil si at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, og uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er ikke universell utforming når funksjonshemmede blir henvist til en spesiell inngang. Bygninger og uteområder som er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser vil også fungere godt for alle andre. Det gir derfor en samfunnsgevinst å tilrettelegge i utgangspunktet framfor å gjøre endringer i ettertid. Tenk fysisk tilrettelegging tidlig Det er viktig at både offentlige og private planleggere og utbyggere, arkitekter og personer som skal etablere sin egen bolig, setter fokus på universell utforming. Utbyggere må i størst mulig grad medvirke til at planlegging og utforming av bygninger og omgivelser er tilpasset funksjonshemmede. Erfaringen er at selv nye bygninger kan ha dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det er tidkrevende og dyrt å utbedre slike forhold etter at bygget og omgivelsene er ferdig. Planarbeidet har dessverre ofte kommet langt Ramper inn til bygninger gjør hverdagen enklere for de handikappede før slike forhold avdekkes. Det er for sent å tenke på fysisk tilrettelegging i høringsfasen. Begrepet universell utforming blir ofte knyttet til rullestolbrukere og andre som har funksjonsnedsettelse i bevegelsesapparatet, men det er like viktig for syns- eller hørselshemmede. Konkrete tiltak Er det nødvendig å ha dørterskler? Kan vanlig dørbredde være over 90 cm eller aller helst 1 meter? Må vi ha trapp ved inngangen til huset, eller kan vi kanskje ha en liten skråning mot inngangsdøren? Må det bygges fortauskanter? Offentlige utbyggere så vel som næringslivsutbyggere bør ha fokus på tilgjengelighet for alle og tilrettelegge med automatiske døråpnere, brede dører, store rom og tilpassede møbler slik at alle kan bevege seg fritt. Det er også viktig med god tilkomst til bygg og forretninger, parkeringsmuligheter, god skilting, teleslynger, ledelinjer, lyd i heis, tilgjengelige toaletter, etc. Brukerombudet oppfordrer herved alle i Fredrikstad til å tenke på fysisk tilgjengelighet når de planlegger byggeprosjekter!

14 Fairtrade har effekt Alicia Henriksen har vokst opp i Guatemala og kjent på kroppen hva urettferdig handel betyr. Etter 30 år i Fredrikstad ser hun tilbake på en vond barndom, som mange på landsbygda i Mellom- Amerika fortsatt opplever. Alicia Henriksen vet av erfaring at rettferdig handel hjelper. Dette kan du gjøre Derfor er hun en av mange som er opptatt av å fremme Fairtrade rettferdig handel. Fairtrade medvirker til at matvareprodusentene, bøndene, får en større del av omsetningen og dermed bedre levekår. Folk på landbygda får bedre helse og barna kan ta utdanning i stedet for å arbeide. Menneskemisbruk Det er menneskemisbruk det som foregår, forteller Alicia Henriksen. Indianerfamilier blir transportert verre enn dyr til plantasjene. For å tjene noen ekstra kroner blir mødrene med fedrene ut på markene, og barna må følge med. Sykdom herjer. Jeg vet om en mor som bar sitt yngste døde barn på kroppen en hel arbeidsdag med resten av ungeflokken omkring. Til de rettmessige Handel er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Derfor bør det være mulig å redusere mellomleddene på veien fra produsent til oss forbrukere. Vi som forbrukere kan betale det samme, men en større del må gå tilbake til produsentene, sier Fairtrade-stiftelsen i Norge. Mellomleddene tar alt Alicia har selv sett hvem det er som tjener på handelen med utlendingene. Hun forteller at indianerkvinnene som lager de fantastiske, fargerike tøyene som er så ettertraktet, ikke engang får dekket hva det koster å kjøpe inn materialet. Det er mellommenn som kjøper inn det de lager og tjener grovt på det. Hvordan kan man hjelpe? Se etter Fairtrade-merket! Kjøp varer som har færre ledd i omsetningskjeden og legger mer av varenes verdi igjen hos dem som produserer dem, oppfordrer Henriksen. Mer om Fairtrade leser du om på kommunens nettsider www.fredrikstad.kommune.no, og på www.maxhavelaar.no Kjøpe Fairtrademerkede varer. Noen butikker har større utvalg enn andre. www. maxhavelaar.no viser deg hvilke butikker som selger hva. Ta initiativ til at din arbeidsplass bruker Fairtrademerkede varer i kantina og til møtekaffe. Etterspørre Fairtrade-produkter i butikker og på serveringssteder som ikke allerede selger slike produkter.

Hva er Fairtrade? Når vi kjøper en vare vet vi ikke hvem den er produsert av - og hvilke forhold menneskene som dyrker råvarene lever under. Fairtrade er en internasjonal merkeordning som garanterer at arbeidere i utviklingsland får en anstendig betaling for sitt dagsverk. 15 Den internasjonale handelen faller dessverre ikke til fordel for alle mennesker i verden. Småbønder har liten tilgang på markeder og prisinformasjon, og blir derfor i økende grad avhengige av mellommenn. I nedgangstider mister mange egen jord, og dermed levebrødet sitt. Mange lever med lave lønninger, utrygge abeidsforhold og dårlige levekår. Ofte har de ikke rett til å organisere seg for å forsvare sine rettigheter, og ikke muligheter til å delta i beslutninger som gjelder deres egne liv. Jobber for et bærekraftig miljø Fairtrade Max Havelaar jobber for å gi småbønder og arbeidere bedre levevilkår ved å etablere Fairtrade som en vinn-vinn situasjon for hele verdikjeden i internasjonal handel. Utvikling handler om å sette ennesker i stand til å ta styring over egne liv, for å klare dette trengs mer enn bare ressurser til å dekke grunnleggende behov. Det kreves et samfunn med bærekraftig miljø hvor bønder øker sin kunnskap om jordbruk, hvor arbeidere kan organisere seg, hvor man kan delta i beslutningsprosesser som påvirker egen fremtid og hvor barn kan gå på skole i stedet for å arbeide. Altså et samfunn som har ressurser og sosial kapital til å utvikle seg på egne premisser. Et eksempel på effekten av Fairtrade Et av produktene som selges under Fairtrademerket produseres i Sør-Afrika av en bedrift med 300 arbeidere. De produserer årlig 400.000 enheter. For hver enhet får produsenten 50 øre. De 200.000 kronene som dette utgjør på årsbasis, går inn på en egen konto som disponeres av et arbeidsutvalg valgt av arbeiderne. 200.000 kroner er det samme som 100 årslønner. Hittil har utvalget valgt å bruke pengene på å bygge og drive en førskole, utbedring av infrastruktur og bygging av et idrettsanlegg. Fairtrade er en non-profit organisasjon og har dermed ingen økonomisk egeninteresse. Strenge kontrollmekanismer sikrer Fairtrade-standardene og kontrollerer verdikjeden helt frem til kundens handlekurv. Hva gjør kommunen? Fredrikstad kommune vedtok allerede i 1998 at kommunes virksomheter skulle bruke Max Havelaar (det tidligere navnet på Fairtrade) kaffe. I det siste har kommunen jobbet overfor sine leverandører for også å få fatt i Fairtrade-te. I februar 2007 vedtok kommunestyret at kommunen har som mål at Fredrikstad skal bli en Fairtrade-by. Dette målet er nå nådd. I tillegg til å kjøpe Fairtrade merket kaffe og te, kjøper Fredrikstad kommune også andre Fairtrade-produkter ved spesielle anledninger: Da Fredrikstad markerte Verdens miljødag 5. juni, ble det for eksempel kjøpt inn flere hundre t-skjorter laget av Fairtrade-sertifisert bomull. Utvalget av Fairtrade-produkter øker stadig Nyttig å vite Hva er Fairtrade-by? Fairtrade-by er en utmerkelse til steder og byer som engasjerer seg i en mer rettferdig verdenshandel gjennom å gjøre merkeordningen Fairtrade mer kjent. Tre ting er særlig viktig å arbeide med i en Fairtrade-by: Informere innbyggerne om Fairtrade Sette fokus på bruk av Fairtrade-produkter på arbeidsplasser Jobbe for å øke tilgjengeligheten av Fairtrade-merkede varer i butikker og serveringssteder. Arbeidet med å bli en Fairtrade-by skjer i et samarbeid mellom kommunen, næringsliv, organisasjoner og innbyggere. Representanter fra alle disse partene utgjør styringsgruppen for Fairtrade Fredrikstad. Fredrikstad fikk i november status som en Fairtrade-by takket være alle i annonsen nederst på denne siden. Takk til alle som har bidratt til at Fredrikstad ble en Fairtrade-by! Arbeidsplasser: Agma, Antonsen entreprenør, Autosalongen Fredrikstad, Bertel O. Steen Østfold, Blå Kors, Boomerang, Borg Bispedømme, COWI, Damslet Skilt, Ernst & Young, Fredrikstad Attføringssenter, Griff kommunikasjon, Gressvik barnehage, Haugetun folkehøgskole, HMSavdelingen i Fredrikstad kommune, Jotne Hollung, Kirkens bymisjon, Kongsten barnehage, Kråkerøy Kirkekor, Kulturseksjonen i Fredrikstad kommune, Leie barnehage, Maxbo Proff Fredrikstad, Omsorg og oppvekstseksjonen i Fredrikstad kommune - Stab, Organisasjonsseksjonen i Fredrikstad kommune, PePe reklame, Plan og miljøseksjonen i Fredrikstad kommune, Seksjon for økonomi og kommunikasjon i Fredrikstad kommune, Snippen Blomster og gaver, Slevik barnehage, Spisestua, Stiftelsen Østfoldforskning, System Standex, Torvbyen Drift, Østfold kunstnersenter, Østfoldhallen Senterkontor, Verdensspeilet, Årum skole, Åpen omsorg Holmen, Åpen omsorg Fjeldberg Butikker: Life, Kiwi Båthavna, Kiwi Elingårdskilen, Kiwi Frydenberg, Kiwi Kråkerøy, Kiwi Lisleby, Kiwi Langøyveien, Kiwi Ørebekk, Meny Begby, Meny Ørebekk, Meny Wilbergjordet, Mester Grønn Wilbergjordet, Mester Grønn Torvbyen, Rema 1000 Evjekaia, Rimi Christiandslund, Rimi Ørebekk, Spar Solgaard mat, Ultra Serveringssteder: Café Planken, Café Bendik, Fredrikstad Handelsstand selskapslokaler, Kirkens Bymisjons café, Malenkij, 7-eleven Torvbyen, St. Croix, Verdensspeilet For mer info om Fairtrade, se: www.fairtrade.no eller www.fredrikstad.kommune.no (søk på Fairtrade )

16 Fokus på drikkevannet - god kvalitet skal bli bedre De fleste tar som en selvfølge at vannet fra springen er rent nok til å drikkes. Drikkevannet i Fredrikstad er av god kvalitet, men hendelser i Bergen og Oslo de siste årene har vist oss hvor sårbart et helt samfunn kan bli når vannet forurenses. Prøvetakingen viser at drikkevannet holder god kvalitet. Systemet rundt drikkevannet i Fredrikstad er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Det innebærer at det er bygd inn sikkerhetstiltak som omfatter hele kjeden, fra vannkilde til vannbehandling og ledningsnett og ut til brukerne. Noen bedre rustet enn andre Forurensing av drikkevannet kan oppstå ved vannkilden og den videre renseprosessen på vannverket. Eller det kan skje i selve vannledningsnettet, idet vannet transporteres ut til forbrukerne. Selv om ingen vannverk kan gi garantier, er det slik at noen står bedre rustet enn andre for å unngå slike problemer. Nytt UV-anlegg på vannverket Driftssjef for vannverket ved FREVAR, Fredrik Myhre Haugerud, forteller at vannverket i dag er et fullrenseanlegg. Dette i form av kjemisk fullrensing med filtrering og klorbehandling, slik drikkevannsforskriften krever. Og snart skal kvaliteten også bli enda bedre. Nyttig å vite UV-bestråling er spesielt effektivt mot parasitter som Giardia og Cryptosporidium. Fredrik Myhre Haugerud Fra 1. januar 2008 vil et nytt UV-anlegg (ultrafiolett stråling) også være i funksjon, i tillegg til dagens renseprosesser. UV-bestråling er spesielt effektivt mot parasitter som Giardia og Cryptos-poridium. Vannverket vil da fremstå i topp stand og gi oss en ekstra sikkerhet, forsikrer han. Drifts- og vedlikeholdsrutiner Vi har stort fokus på drikkevannskvaliteten og har utviklet gode drifts- og vedlikeholdsrutiner på ledningsnettet, forteller Elisabeth Syversen, virksomhetsleder i Teknisk drift. Arbeidet omfatter blant annet spyling av ledninger, lekkasjesøking, utskifting av gamle kummer og reparasjoner etter vannledningsbrudd. Vannprøver Frevar tar fortløpende vannprøver som sendes til godkjent eksternt laboratorium. Teknisk drift Vei, Vann og Avløp tar også prøver på ledningsnettet som analyseres av et godkjent laboratorium. Prøvetakingsprogrammene er godkjent av Mattilsynet. Gode skussmål fra Mattilsynet Mattilsynet har de to siste årene gjennomført to store revisjoner av både vannverket og vannledningsnettet i Fredrikstad. Seniorrådgiver Leidulf Farstad i Mattilsynet var godt fornøyd. Revisjonene viste at vannverket og vannleveransen på ledningsnettet blir driftet på en meget god måte, noe som sikrer Fredrikstad kommunes forbrukere og industri et kvalitetsmessig godt og helsemessig trygt drikkevann. Nyttig å vite Fredrikstad kommune leverer sunt og godt drikkevann av god kvalitet for ca. ett øre pr. liter, som du henter rett fra springen. Ansvaret for drikkevannsforsyningen i Fredrikstad kommune er todelt: FREVAR KF Et kommunalt eid foretak som produserer drikkevann til innbyggere i Fredrikstad og Hvaler, samt betydelig industri. Det produseres ca 15 millioner kubikkmeter per år eller ca 43 000 kubikkmeter per døgn i gjennomsnitt. Teknisk drift Vei, Vann og Avløp Virksomheten sørger for at drikkevannet transporteres fra renseanlegget på Høyfjell og hjem til deg via kommunens vannledningsnett. Teknisk drift - Vei, Vann og Avløp drifter, vedlikeholder, utbedrer og bygger ut kommunens vann- og avløpsnett,. Virksomheten driver et av landets største driftskontrollanlegg. Beredskap FREVAR KF har kontinuerlig vaktordning på vannverket, som gir alarmer ved hendelser som berører vannkvaliteten eller produksjonen. I tillegg er det beredskapsplaner som skal håndtere hendelser/ulykker som påvirker vannforsyningen. Døgnbemmannet telefon til FREVAR er 69 35 73 00. Teknisk drift Vei, Vann og Avløp har døgnkontinuerlig vaktordning for å ta seg av hendelser på vann- og avløpsnettet, for eksempel vannlekkasjer, vannledningsbrudd, vesentlige endringer i vanntrykket, kloakktilstopping, oversvømmelser o.l. Vakttelefon i kontortiden, tlf. 69 30 60 00 (Servicetorget). Etter kontortid og i helger, tlf. 69 30 64 50 (brannvakta). Kostnader Vann- og avløpstjenestene skal være selvfinansierende. Dette er lovpålagt og betyr at alle kostnader knyttet til tjenesten skal dekkes av vann- og avløpsgebyrer. Mattilsynet Fører det statlige tilsynet med drikkevannsforsyningen i Norge. Mer info på www.frevar.no og www.fredrikstad.kommune.no

Nyttig å vite Radon 17 Radon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes ved nedbryting av grunnstoffet radium. Av radon dannes såkalte «radondøtre». Ved innånding kan disse feste seg til bronkiene og luftveien og gi helseskadelig stråling. Høye konsentrasjoner innendørs kan være en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft. Radongass kan komme inn i boliger gjennom utettheter i kjellergulv, grunnmur, rundt rørgjennomføringer og sluk, etc. For alle nybygg skal det settes i verk tiltak som hindrer inntrenging av radongasser. Krav om radonsikring er nedfelt i Plan- og bygningslovens 8-33. Husbanken har tidligere gitt tilskudd for tiltak mot Radon. I den sammenheng anbefalte husbanken 2 målinger (2 dosimetere) da det gir en bedre kontrolleffekt. Dette kan du gjøre Det er enkelt og viktig å måle radon-verdiene i huset ditt. Kommunen kan hjelpe deg. Mål radon-verdiene i boligen din Radongass kan være helseskadelig Fredrikstad ligger i et område med høye radonverdier. Dette er ingen nyhet, men en påminnelse om at det kan være nødvendig å gjøre målinger i boligen din dersom du bor i kommunen. Målinger som er utført i Fredrikstad helt tilbake til sist på 1980- tallet viser at ca. 35 prosent ligger over grenseverdien på 200 Becquerel pr m3. Årsaken er at granitten i Fredrikstad inneholder mye uran som spaltes i det blant annet radioaktive stoffet radongass. Radongass i boligen gir en risiko for lungekreft. Av ca 1800 lungekrefttilfeller i Norge pr år, mener man at radon er en medvirkende årsak til ca 250 av tilfellene. Enkelt å måle Radonnivået i det enkelte hus er veldig avhengig av lokale forhold, sprekker i fjell og ventilasjon som i praksis kan medføre at to nabohus har stor forskjell på nivået. Eneste sikre måte å få kunnskap om radonnivået i huset ditt på er derfor å måle. Radon kan lett måles; enten gjennom bestilling av radondosimetre gjennom servicetorget i kommunen, eller fra private firmaer som finnes oppgitt på Statens strålevern sine hjemmesider. Radondosimetrene henger oppe i 2 mnd i vinterhalvåret. I Fredrikstad kommune koster det 375 kr. (inkl. mva.) pr. dosimeter. Kommunen gir råd om tiltak Både når du skal bygge nytt hus og i eksisterende boliger er det relativt enkelt å gjøre tiltak mot radon. I nye hus gjøres det lettere enn i eksisterende. Får du for høye verdier av radon i boligen vil kommunen gi råd om tiltak. Det er imidlertid huseieren som må stå for kostnadene og kontakte eventuell faghjelp. Ligger huset ditt på fjell, er vårt råd til deg som huseier å måle radonnivået i boligen. Tiltak mot Radon I nye bygg: Radon-membran bør brukes under bygget. Konferer med leverandør før du starter på grunnmuren. I eksisterende bygg: Radon-membran kan også brukes innendørs for å tette mot grunn. Dette kan være problematisk da det blir vanskelig å tette der delevegger og andre konstruksjoner står. Man vil få lekkasjer. Ventilasjon; det kan ventileres i boligen med forskjellige typer ventilasjon. Balansert ventilasjon eller lufteluker ved lave verdier. Radon-brønn; Det ventileres da i grunn under huset, og gassen fjernes før den kommer opp i bygget. Servicetorget kan gi informasjon om priser og prosedyre for radonmålinger i boliger. For tiltak i bolig kan saksbehandler for avd. miljørettet helsevern gi råd. Kontakt : tlf: 69 30 60 00 Se også : www.fredrikstad.kommune.no Søk på Radon.

18 Idyllisk: Anleggsarbeid vil prege det eller så vakre synet av Bjørndalsdammene i tiden fremover. Bjørndalsdammene forsterkes En ny vannledning er under konstruksjon ved bjørndalsdammene. Det vakre naturområdet vil en stund være preget av graving og anleggsarbeid. Alt skal bli like fint som før når vi er ferdig, lover virksomhetsleder Elisabeth Syversen. Fredrikstad fikk i tidligere tider vann fra tre anlegg, Bjørndalsdammene, Trondalsdammene og Smertudammen. De tre Bjørndalsdammene tilfredsstiller ikke lenger kravene i den nasjonale damforskriften. Derfor må dammene moderniseres. Hovedvannledningen gjennom Bjørndalen går langs med og gjennom damkonstruksjonene, og er også gammel. Teknisk drift skal fornye vannledningen samtidig som damkonstruksjonene oppgraderes. Var tidligere byens drikkevannsforsyning De tre Bjørndalsdammene ble bygd på1870-tallet som inntaksmagasin for byens drikkevannsforsyning. De er såkalte homogene jordfyllingsdammer. I 1908 ble vann fra Tvetervann i Skjeberg overført hit via en 30 km lang overføringsledning. Bjørndalsdammene ble tatt ut av vannforsyningen da renseanlegget i Borredalen med basseng på Høyfjell stod ferdig i 1963. En fare for bybebyggelsen Dammene er små og demmer opp forholdsvis lite vann. Nedslagsfetet er på bare 660 dekar. Men fordi de ligger så nær bybebyggelse, er de klassifisert i bruddkonsekvensklasse 3, dvs. det samme som store kraftverksdammer. Flomberegninger viser at maksimal flom er beregnet til vel 6 kubikkmeter vann pr sekund. Til sammenligning gikk det 3.400 kubikkmeter vann gjennom Sarpsfossen under flommen i 1995. Tar sikkerheten på alvor Teknisk drift har overtatt rollen til fortidens «damvokter». Det kalles i dag vassdragsteknisk ansvarlig og tilsynspersonell for dammer, og er underlagt et eget regelverk hvor NVE autoriserer personell og er øverste myndighet. Vi tar sikkerheten på alvor, sier Elisabeth Syversen, som har dette ansvaret i Fredrikstad kommune. Beboere invitert Prosjekteringen av damforsterkingen og ny trase for vannledningen er påbegynt. Den nye vannledningen vil gå gjennom dammene og noen av eiendommene på nedsiden av første dam. Berørte boligeiere, naboer og brukere av Marka ble orientert om prosjektet under et åpent møte på Trara skole i oktober i år. De ble invitert til å komme med innspill til Holder ikke mål: Den gamle vannledningen har slått sprekker. hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres på en mest mulig smidig og risikofri måte. Arbeidet vil berøre skolevei og det vil bli en del tungtransport gjennom Bjørndalen. Det må forventes perioder med støy, og tilgjengeligheten og bruken av Bjørndalsområdet vil bli noe endret i anleggsperioden. Ønsker innspill Teknisk drift vil ha en tett dialog med eiendommene som er nærmest berørt av tiltaket. - Også allmennhetens interesser ønsker vi innspill om for å kartlegge utfordringer, sier prosjektleder Anders Pettersen-Granli. Jeg håper vi kan dra lasset sammen!