Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer.
Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste Delprosjekt 2: Praksisstudier på tvers av sektorer Delprosjekt 3: En lærende helsetjeneste på tvers av behandlingsnivåer
Bakgrunn Utviklingen med økt spesialisering, forankret i Samhandlingsreformen, har ført til at tiden hvor pasienten blir behandlet i institusjon har blitt betydelig redusert. Dette åpner for behov for flere tjenestetilbud til pasientene, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Intensjon Praksisstudier hvor studenter får erfaring fra et helhetlig pasientforløp med tverrprofesjonelle møteplasser, bidrar til å utvikle studentenes samhandlings- kompetanse i samsvar med samfunnsmessige endringer
Forutsetninger for samarbeid «Tverrfaglighet framstilles ofte som et mål i seg selv, men det er jo et middel. Et velfungerende helsevesen er avhengig av samarbeid mellom forvaltningsnivået, institusjoner og yrkesgrupper det er klart. Men forutsetningen for at tverrfaglighet skal fungere, er at de enkelte yrkesgruppene kan sine fagfelt og ikke er snevre i sin tilnærming» ( Professor Eline Thornquist, 2013).
Yrkesidentitet Yrkesidentitet utvikles gjennom innsikt i fagets historie, kunnskapsgrunnlag og erfaring fra praktisk yrkesutøvelse (helsefagene har en funksjon som i hovedsak utføres i samspill med andre yrkesgrupper)
Dobbel yrkesidentitet Innebærer å utvikle både en spesifikk yrkesidentitet og en yrkesidentitet som helse- og sosialarbeider (Askjem 1996)
Samhandling og omsorg Omsorg uttrykkes ved hjelp av en bestemt holdning. Denne grunnholdningen er preget av at omsorgsyteren anerkjenner den andre ut fra hans situasjon. I dette ligger en gjensidighet, utviklet gjennom samhandling i en praktisk arbeidssituasjon (Martinsen, K. 1989 ). Sigurd Roger Nilsen og Siri Brynhildsen
Samarbeid eller samhandling samarbeid Samhandling fysio ergo oms spl oms lege vpl fys aktiv Pasient lege spl vpl Sigurd Roger Nilsen og Siri Brynhildsen
Organisering i baser Intermediæravdelingen ved Halden sykehjem. USK avdeling ved Borge sykehjem. Hjemmebaserte tjenester Tingvoll, sone Grålum, Lande og Kurland. Hjemmesykepleien i Rolvsøy.
Gruppepraksis Refleksjon i gruppe med lærer og praksisveileder. Studentene må følge veileders turnus. Tospann praksis.
Informasjon Lærer hadde møter med veilederne før praksisstart Aktuelle skjemaer, dokumenter og annen relevant informasjon om praksisstudiet ble samlet i en egen informasjonsmappe og delt ut til studentene og veilederne i basene før praksisstart
Følgende modell viser et eksempel på hvordan læringskategorier og de konkrete læresituasjonene er forankret i teori. Samhandlingskompetanse Eks. å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke Læringskategori Eks. Refleksjon over praksis Læresituasjoner Eks. Delta i etisk refleksjon på avdelingen
Bakgrunn Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis, gir argumenter og føringer for samarbeidslæring. gjennomføres ved bruk av felles praksisperioder, men også i prosjektoppgaver og lignende. Organiseringen kan være ulik avhengig av utdanning og lærested (s.69). Sigurd Roger Nilsen og Siri Brynhildsen
Arbeidskrav Arbeidskrav i 6. semester, før prosjektpraksis: Studentene benyttet andre helse- sosialfaglige yrkesgrupper som respondenter. Intensjonen var at studentene skulle få innsikt i andre yrkesgruppers ansvars- og funksjonsområde. Dette ble svært godt evaluert av studentene og vurdert som god forberedelse til prosjektpraksis.
Hospitering Studentene hospiterte i følgende aktuelle enheter i sykehuset: SLB (senter for lindrende behandling) Ambulant team tilknyttet Korttidsposten Tuberkulosekoordinator tilknyttet smittevernsavdelingen PD-poliklinikk (periotonealdialyse-poliklinikk) Pasientkoordinator i SØ tilknyttet akuttmottaket I kommunene: Legevakt Dagsenter Inntaksmøter Pasientkoordinator Ander yrkesgrupper ( fysio, ergo mfl.)
Resultater Forberedthet: Studentene ble spurt om hvilke forkunnskaper og forberedende tiltak som gjorde dem forberedt til praksisperioden. Prosenttall angir svært stor grad/stor grad. Informasjonsmappe :51.8% Forhåndsdefinering av læresituasjoner: 37% Gruppesamtale før praksis: 33% Informasjon i felles klasse: 29.6% Teoretisk forberedelse om tema samhandlingskompetanse: 51.8% Arbeid med arbeidskrav 1(intervju med andre yrkesgrupper): 55.5% Arbeid med arbeidskrav 2(oversiktsartikkel): 48.1% Kontakt med praksislærer: 48.1%
Forståelse for sykepleierens organisatoriske kompetanse - ledelse Studentene: o Spørreundersøkelse: o De fleste studentene svarte de i svært stor grad/stor grad hadde utviklet ferdigheter i o å delegere arbeidsoppgaver i samsvar med medarbeiderens kompetanse (74,1%) o å lede sykepleieutøvelsen til en gruppe pasienter (55,6%) o å utføre dokumentasjon som forberedelse for overføring av pasient til et annet behandlingsnivå (51,8%)
Samarbeid med sykepleiergruppen på praksisstedet. Studentene: o Spørreundersøkelse: De fleste av studentene svarte o at de i svært stor/stor grad hadde samarbeidet med sykepleiere gjennom praksisperioden (92,6 %) o at de hadde tilegnet seg kunnskap om hvordan søke hjelp på områder hvor de selv ikke hadde nødvendig kompetanse (74,1%) o Gruppeintervju: o Gode og dårlige eksempler på samhandlingssituasjoner i egen yrkesgruppe ble presentert. o «Det var veldig godt organisert. Sykepleierne og hele avdelingen gjorde hverandre så gode. De hadde god tone seg imellom. De var faglig sterke - Praksisveiledere intervju: o Studentene må ta initiativ selv til å samarbeide med veileder og andre sykepleiere, og ikke bare vente på veileders tilrettelegging. o Veilederne fremhevet også betydningen av egen veiledningskompetanse for et godt samarbeid med studenten.
Samhandling med andre yrkesgrupper. Studentene: o Spørreundersøkelse: De fleste studentene svarte at de i svært stor/stor grad hadde utviklet kompetanse i å samhandle med andre yrkesgrupper (59,2 %). Fagarbeider (88,7%) Legen (55, 5 %) o Gruppeintervju: «Det med legene, det var jo veldig godt å ha dem der når vi lurte på noe. De var alltid tilgjengelig på telefon -
Kunnskap om hvordan kommune- og spesialisthelsetjensten er organisert Fra intervjue med veiledere: «Alle sykepleierne opplevde at praksisen og målene var veldig bra. Og at de er bedre rustet i organisatorisk kompetanse. Vi har fått mange sykepleiere som ikke har hatt den praksisen som skal jobbe hos oss i sommer og vi merker at de ikke har vært igjennom denne praksisen» Data fra spørreskjemaundersøkelsen ( studenter) I hvilken grad har du i løpet av praksisperioden utviklet kompetanse i hvordan kommune- og spesialisthelsetjenesten er organisert som følge Samhandlingsreformen? - liten grad 3,7 % - noen grad 25,9 % - stor grad 59,3 % - svært stor grad 11,1 % N=27, svarprosent 93