SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 22.02.2010 kl. 10.00 i Kommmunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det er Kystpartiet som har sang/kulturinnslag til dette møtet. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/10 08/3236 VIDERE ARBEID MED ALTAPAKKEN E6 OG VEGPROSJEKTER I ALTA. 7/10 08/1445 VERTSHUSET ELDRESENTER - NYTT SØPPELROM OG VAREMOTTAK FINANSIERING 8/10 08/4204 FRAMTIDIG ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN OG NÆRVÆRSTJENESTE 9/10 09/5267 FELLES PLANKONTOR - VEST-FINNMARK REGIONRÅD 10/10 10/163 GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNALE VEIAREAL Dessuten skal følgende saker behandles: Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 42 Nordlyskatedralen valg av entrepriseform Lokalsykehusstrategier uttalelser Dokumentene ettersendes. Formannskapet gjør innstilling i sakene under kommunestyremøtet. Alta, 12.2.2010 Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær
Sak 6/10 VIDERE ARBEID MED ALTAPAKKEN E6 OG VEGPROSJEKTER I ALTA. Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 08/3236 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/09 Formannskapet 11.11.2009 98/09 Kommunestyret 23.11.2009 16/10 Formannskapet 11.02.2010 6/10 Kommunestyret 22.02.2010 5/10 Planutvalget 11.02.2010 Innstilling: 1. Alta kommunestyre ser de store utfordringer det vil være å tilrettelegge for en god veg- og samferdselsmessig infrastruktur i Altasamfunnet. Kommunestyret ser det derfor nødvendig at ulike sider av dette samfunnsområdet utredes og planlegges, slik at kommunen på et senere tidspunkt kan ta endelig stilling til hva som skal gjennomføres for å sikre utviklingen av Altasamfunnet. Alta kommunestyre tar til etterretning at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og Nasjonal transport plan forutsetter bompengefinansiering av 160 mill kroner for at E6 fullføres helt fram til Alta 2. Kommunestyret vedtar å gå videre med utredning og planlegging av Mulighetsstudien og Altapakken i henhold til Regionvegsjefens alt. 2, slik dette ble presentert i formannskapsmøte 23. september 2009. Når dette er utredet, herunder finansiering av parsell 7 på E6, vil kommunestyret ta endelig stilling til planene og finansiering. Kommunestyret fastholder tidligere vedtak og forutsetning at Staten må bidra med en betydelig andel av finansiering av en Altapakke. 3. Kommunestyret vedtar å delta sammen med Statens Vegvesen i planleggingen av Mulighetsstudien og Altapakken med 50 % av planleggingsmidlene. Rammen for plan- og utredningskostnadene bygger på brev av 13.10.09 fra Statens vegvesen med i alt kr 9.375 000 inkl mva. Kommunens andeler ca kr 4.7 mill finansieres slik: o Kr 1.500 000 innarbeides i budsjettet for 2010 o Restere ca 3.2 mill innarbeides i budsjettårene 2011 og 2012. I utgangsspunktet forutsetter kommunestyret at disse kostnadene refunderes dersom en på et senere tidspunkt får realisert Altapakken. Side 3 av 42
Sak 6/10 Formannskapets behandling den 11.11.2009: Behandling: Lars Hapalahti trer inn for Hilde Søraa i denne saken. Innstillingens punkt 1 vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingens punkt 2 vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingens punkt 3 vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 11.11.2009: 1. Alta kommunestyre ser de store utfordringer det vil være å tilrettelegge for en god veg- og samferdselsmessig infrastruktur i Altasamfunnet. Kommunestyret ser det derfor nødvendig at ulike sider av dette samfunnsområdet utredes og planlegges, slik at kommunen på et senere tidspunkt kan ta endelig stilling til hva som skal gjennomføres for å sikre utviklingen av Altasamfunnet. Alta kommunestyre tar til etterretning at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og Nasjonal transport plan forutsetter bompengefinansiering av 160 mill kroner for at E6 fullføres helt fram til Alta 2. Kommunestyret vedtar å gå videre med utredning og planlegging av Mulighetsstudien og Altapakken i henhold til Regionvegsjefens alt. 2, slik dette ble presentert i formannskapsmøte 23. september 2009. Når dette er utredet, herunder finansiering av parsell 7 på E6, vil kommunestyret ta endelig stilling til planene og finansiering. Kommunestyret fastholder tidligere vedtak og forutsetning at Staten må bidra med en betydelig andel av finansiering av en Altapakke. 3. Kommunestyret vedtar å delta sammen med Statens Vegvesen i planleggingen av Mulighetsstudien og Altapakken med 50 % av planleggingsmidlene. Rammen for plan- og utredningskostnadene bygger på brev av 13.10.09 fra Statens vegvesen med i alt kr 9.375 000 inkl mva. Kommunens andeler ca kr 4.7 mill finansieres slik: o Kr 1.500 000 innarbeides i budsjettet for 2010 o Restere ca 3.2 mill innarbeides i budsjettårene 2011 og 2012. I utgangsspunktet forutsetter kommunestyret at disse kostnadene refunderes dersom en på et senere tidspunkt får realisert Altapakken. Kommunestyrets behandling den 23.11.2009: Behandling: Side 4 av 42
Sak 6/10 Følgende forslag fremmet: Omforent forslag AP/SV: Saken utsettes og behandles i Kommunestyret januar/februar 2010. Forslaget vedtatt med 20 mot 13 stemmer. Omforent forslag AP/SV: Drøfting av sak 98/09 i dette møtet men at beslutning blir tatt i januar/februar møtet 2010. Forslaget falt med 23 mot 10 stemmer. Saken utsatt. Kommunestyrets vedtak den 23.11.2009: Saken utsatt. Formannskapets behandling den 11.02.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 11.02.2010: 1. Alta kommunestyre ser de store utfordringer det vil være å tilrettelegge for en god vegog samferdselsmessig infrastruktur i Altasamfunnet. Kommunestyret ser det derfor nødvendig at ulike sider av dette samfunnsområdet utredes og planlegges, slik at kommunen på et senere tidspunkt kan ta endelig stilling til hva som skal gjennomføres for å sikre utviklingen av Altasamfunnet. Alta kommunestyre tar til etterretning at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og Nasjonal transport plan forutsetter bompengefinansiering av 160 mill kroner for at E6 fullføres helt fram til Alta 2. Kommunestyret vedtar å gå videre med utredning og planlegging av Mulighetsstudien og Altapakken i henhold til Regionvegsjefens alt. 2, slik dette ble presentert i formannskapsmøte 23. september 2009. Når dette er utredet, herunder finansiering av parsell 7 på E6, vil kommunestyret ta endelig stilling til planene og finansiering. Kommunestyret fastholder tidligere vedtak og forutsetning at Staten må bidra med en betydelig andel av finansiering av en Altapakke. 3. Kommunestyret vedtar å delta sammen med Statens Vegvesen i planleggingen av Mulighetsstudien og Altapakken med 50 % av planleggingsmidlene. Rammen for planog utredningskostnadene bygger på brev av 13.10.09 fra Statens vegvesen med i alt kr 9.375 000 inkl mva. Kommunens andeler ca kr 4.7 mill finansieres slik: o Kr 1.500 000 innarbeides i budsjettet for 2010 Side 5 av 42
Sak 6/10 o Restere ca 3.2 mill innarbeides i budsjettårene 2011 og 2012. I utgangsspunktet forutsetter kommunestyret at disse kostnadene refunderes dersom en på et senere tidspunkt får realisert Altapakken. Vedlegg: 1. Utsnitt av Statens vegvesen handlingsprogram 2010-2013. 2. Foiler som regionvegsjef Naimak brukte i kommunestyret 25.1.2010. Bakgrunn: Alta By På 1990-tallet var økningen i trafikken (ÅDT) i Alta by av en slik karakter at Statens Vegvesens egne retningslinjer tilsa at man måtte vurdere avbøtende tiltak. Resultatet av dette er kommunedelplan for avlastningsveg gjennom Alta, vedtatt i kommunestyret 2008. Samtidig er det store utfordringer på eksisterende E6 gjennom Alta som må løses, uavhengig av en ny avlastningsvegen, for eksempel i Bossekop sentrum. Alta kommune og Statens Vegvesen har siden 2007 arbeidet med en Mulighetsstudie for Alta by der de viktigste elementene er kartlegging av nødvendige tiltak og mulige finansieringsløsninger. I studien gjøres det også vurdering av bl.a. kollektivtilbud, gang- og sykkelvei i tillegg til vegbygging. Hensikten er å samle opp nødvendige tiltak i en Altapakke og få dette finansiert, for å sikre en styrt, kontinuerlig og rask gjennomføring. Høsten 2008 fattet Alta kommunestyre vedtak om å videreføre utredningene i mulighetsstudien, herunder også vurderinger knyttet til alternativ finansiering (bompenger)av vegprosjekter i Alta by. Foreløpige stipulerte kostnader for nødvendige tiltak innenfor bygrensa er 5-600 millioner kroner. I denne summen ligger ikke en eventuell tunnel gjennom Sandfallet fra havn/flyplass og til avlastningsvegen. Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 2019 fokuserer mest på E6 vest for Alta. Det er imidlertid en kobling mellom finansiering av E6 og andre sentrumsnære tiltak i Alta. Med dette har Statens Vegvesen og senere Samferdselsdepartementet slått fast at det er en kobling mellom E6 og en Altapakke som kan brukes videre arbeid med å konkretisere en Altapakke. E6 vest for Alta. Utbedring av E6 på strekningen Troms grense og inn til Alta ble påbegynt tidlig på 1980-tallet. Første byggetrinn ble stoppet ved Storsandnes, og de siste 5 milene inn til Alta ble stående igjen. Fra slutten av 80-årene og frem til i dag har interessegrupper, bygdelag og ikke minst Alta kommune bruk mye energi og ressurser på å få igangsatt det gjenstående arbeidet. Side 6 av 42
Sak 6/10 E6 vest for Alta - strekningen Storsandnes Alta er nå godt innarbeidet i NTP. I NTP for 2010 2019 er E6 vest for Alta, sammen med 1 annen vegstrekninger i Norge, foreslått som en egen post i statsbudsjettet for å sikre en god og kontinuerlig gjennomføring (Valdres). Planlegging og utbygging foregår parallelt, og strekningen er planlagt ferdigstilt i 2015/16. I NTP 2010 2019 ligger prosjektet inne med 1, 040 mrd i statlige midler, i tillegg er en parsell fullført med en kostnad på i overkant av 150 mill. I NTP for kommende 10 årsperiode er kommunestyrets vedtak fra 2008 vedr tiltak i Alta by, også tatt til inntekt for delvis bompengefinansiering av E6 vest for Alta. Staten har derfor forutsatt 160 mill i bompengefinansiering, slik at prosjektet har en samlet ramme på om lag 1,3 mrd kroner. For Alta kommune ligger utfordringen i å finne en løsning på Statens forutsetning om bompengefinansiering av denne strekningen. Utvikling En viktig forutsetning for Altas vekst de siste 30 år har vært gode kommunikasjoner, tilpasset vegsystem, god tilgang på boligtomter/boområder og ikke minst utbygging av sentrums- og næringsarealer. På grunn av dette har Alta etablert seg som et sterkt vekstsenter i fylket. På mange områder har Alta nådd et trafikkmessig metningspunkt. Dette viser seg i form av tettere trafikk med mer venting og flere ulykker. Næringstrafikk i byen har også fått begrensinger i form av rundkjøringer, broer og 30-soner. En meget sentral problemstillingen er at nye boligområder, nye næringsarealer krever nye trafikale løsninger. Konkret kommer dette til uttrykk i behandling av arealplaner der Statens Vegvesen, og andre sentrale myndigheter, i større utstrekning enn tidligere bruker innsigelsesinstituttet for å stoppe planer som ikke har tilrettelagt nødvendig infrastruktur. For Altas videre utvikling vurderes det som svært viktig at byen har god infrastruktur, herunder både veg- og kollektivtilbud. Det må legges til rette for både forventet befolkningsvekst, nye bolig- og næringsomåder og Altas posisjon som handelsog samferdselsknutepunkt i fylket. Altas posisjon som vekstsenter har bl.a. kommet som følge av strategisk viktige og fremtidsrettede politiske beslutninger. For å videreføre Altas posisjon som vekstsenter kreves det nye strategiske beslutninger. Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø har satset tungt på investering i fremtidsrettet infrastruktur for å legge til rette for fremtidig vekst. Hammerfest kommune jobber også med planer for veg/tunnelsystem i byen som skal bedre forholdene for næringsliv og innbyggere. Dette er byer som er Altas konkurrenter i kampen om å være et attraktivt vekstsenter, tiltrekke seg etableringer, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til vekst og tilflytting. Det vil derfor være strategisk viktig for Altasamfunnet å være i forkant m.h.t. å få på plass fremtidsrettet infrastruktur. Gjennom aktivt å bestemme hvordan vegbyggingen skal planlegges og prioriteres de neste 10 20 år vil kommunen selv kunne påvirke hvor og hvordan næringsområder, boligområder og sentrumsområder skal utvikles i perioden. Et vedtak knyttet til hvordan vegsystemene i Alta by skal utvikle seg de neste 10 20 årene, er derfor sannsynligvis en av de viktigste utviklingssakene kommunestyret i Alta har behandlet på lang tid. Side 7 av 42
Sak 6/10 Sentrale problemstillinger. 1. I perioden 2006 2016 vil Staten, gjennom vedtak i Storting og regjering, ha investert 1,2 mrd kroner på E6 vest for Alta, og nærmere 500 mill kroner gjennom Avinors utbygging på Alta Lufthavn. I tillegg kommer utbygging på E6 Elvebakken og inn mot Alta lufthavn. Samlet sett gjør Staten solide investeringer i infrastruktur. Når det gjelder fremtidige vegprosjekter i Alta er Staten tydelig på at Altasamfunnet selv må bidra. Det vises til prosjekter i Bodø, Narvik, Harstad og Tromsø der lokalsamfunnet selv må være med å bidra til viktige samferdselsløsninger, bl.a. er E6 utbedringen gjennom Narvik 100 % bompengefinansiert og 85 % i Harstad. Staten har i sine foreliggende handlingsplaner tydelig vist at det i kommende planperiode vil være andre tiltak på strekningen Nordkjosbotn Kirkenes som vil bli prioritert, om ikke Altasamfunnet selv bidrar til finansieringen blant annet av E6. Alta kommune må forholde seg til gjeldende regime for vegbygging i Norge, som innebærer at nær sagt alle større vegprosjekter finansieres med en andel bompenger. 2. Statens Vegvesen har vært imøtekommende og positive til arbeidet med en Altapakke, men har som forutsetning at man finner en løsning på finansieringsspørsmålet. Som en forberedelse til en fremtidig Altapakke har derfor Statens Vegvesen har tatt inn delfinansiering av tiltak for om lag 70 mil kroner i Alta i kommende handlingsprogramperiode 2010-2013. Dersom Altasamfunnet og Alta kommune ikke vil bidra til finansiering kan mye av disse midlene bli overført andre prosjekter, utenfor Alta. Statens deltakelse i en Altapakke forutsetter altså lokalt bidrag i form av bompenger. 3. I Formannskapets møte 23. sept d.å. lanserte Regionvegsjef Torbjørn Naimak to alternative løsninger. a. Alt. 1 - Mulig videre prosess forutsatt rammer i NTP/HP (Fremmes som helhetlig pakke med to faser) i. Fase 1: E6 Alta Vest 1. Plangrunnlag OK 2. Bompengeutredning klar 2009 3. Vedtak i K-styre og fylke høst 2009 4. Stortingsbehandling i 2010 5. Vedtak som legger føringer for fase 2 ii. Fase 2: Avlastningsveg 1. Reguleringsplanlegging med vedtatt plan 2010/2011 2. Bompengeutredning klar vinter 2010/2011 3. Endelig vedtak K-styre og fylke vår 2011 4. Stortingsbehandling høst 2011/ vår 2012 b. Alt.2 - Mulig videre prosess forutsatt rammer i NTP/HP (Ved utsettelse av lokalpoltisk behandling av bompengesak) i. E6 Alta Vest Side 8 av 42
Sak 6/10 1. 100 % statlig finansiering til og med parsell 6 ii. Bompengefinansiering: 1. E6 Alta vest, parsell 7 2. Avlastningsveg og sentrumstiltak 3. Bompengeutredning 2011 4. Endelig vedtak K-styre og fylke 2011/2012 5. Stortingsbehandling 2012/ 2013 (Refr. for øvrig vedlegg 2) Formannskapet fattet i samme møte følgende vedtak: Mulighetsstudie: Formannskapet ber om et saksfremlegg innen utgangen av oktober. Saksfremlegget bør utrede og belyse de 2 alternativer som fremkommer i regionssjefens orientering 23.09.09. Formannskapet ber spesielt om at alternativ 2 vektlegges nøye i utredningen. Dette bør danne grunnlag for vedtak om videre utredning av en Altapakke. Formannskapet ser også behov for avklaring av kommunens andel av planleggingsmidler. VURDERINGER 1. Vurderinger knytte til alternativ 1 1.1. Fase 1 E6 Alta vest. Alternativ 1 innebærer et skille mellom E6 vest for Alta og Altapakken. Dette alternativet forutsetter separate utredninger/vedtak m.h.t. bompenger for begge prosjektene. For E6 vest for Alta vil dette kreve et bompengevedtak for de 160 mill kroner i kommunestyret og fylkeskommunen høsten 2009 eller tidlig på nyåret i 2010. Prosjektet er godt innarbeidet i NTP, og krav til bompenger ligger inne både i NTP og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010. Det tilsier at dersom kommunestyret og fylkesting sier ja til bompenger på E6 vest for Alta, vil E6 være fullfinansiert helt inn til Alta. Nei til bompenger i dette alternativet vil kunne innebære at siste del av utbyggingen nærmest Alta blir utsatt, evt. ikke gjennomført, p.g.a. manglende finansiering. Konkret vil dette kunne gjelde for strekningen Kvenvik-Hjemmeluft, parsell 7. Dersom vi sier nei til bompenger for E6, er det uvisst når parsell 7 kan fullføres. Tiltaket er ikke på noen prioriteringsliste. Det er ikke gitt noen å spå når vi eventuelt får en løsning med 100% statlig finansiering. 1.2 Fase 2 Avlastningsveg og andre samferdselstiltak i og omkring Alta. Denne fasen omhandler Altapakken, det vil si avlastningsvegen samt andre tiltak i og omkring Alta by. Planleggingsarbeidet kommer til å være krevende og ta tid. Det er grunn til å tro at 2012 er mer realistisk enn 2011. Det betyr at kommunestyret tidligst Side 9 av 42
Sak 6/10 kan ta stilling til eventuell bompengefinansiering tidligst 2012. Før en slik sak kan behandles av kommunestyret må statens andel være avklart, for eksempel om staten skal dekke 30, 40 eller 50% av totale kostnader. Det må og legges til at Statens vegvesen (SV) i sin Handlingsplan for 2010 2013 har prioritert en rekke Altatiltak, totalt ca 70 mill. (Vedlegg 2) Det må imidlertid understrekes at SV har satt som forutsetning en bompengefinansieringsløsning for en Altapakke. Det signaliseres videre om vi finner løsning på Altapakken,vil det kunne ligge betydelige midler i neste handlingsplanperiode. Det ligger videre i kortene at dersom Alta kommune sier nei til en bompengeløsning eller videre planlegging, så vil deler av disse midlene omprioriteres. Dette alternativet vil i praksis bety at kommunestyret i Alta må realitetsbehandle en sak om bompengefinansiering av E6 i løpet kort tid. Utfordringen vil være å få til en bindende avtale med Staten om oppfølging i Alta by. 2. Vurdering knyttet til alternativ 2 Regionvegsjefen foreslår i dette alternativet at vedtaket om bompengefinansiering for E6 utsettes og sees i sammenheng med Altapakken, dvs at parsell 7 med sine 160 mill i bompengefinansiering innlemmes som en del av Altapakken. Et endelig vedtak om bompengefinansiering for en total Altapakke vil da kunne utsettes til alt er utredet og forutsetninger er på plass. Tidspunktet for et slikt vedtak vil antakelig ligge nærmere 2012 enn 2011. Dette innebærer at staten fullfinansierer E6 fram til Kvenvik. For Alta kommune er det flere fordeler med dette alternativet: o Vi får tid å planlegge og regulere alle tiltakene i en Altapakke. o Vi får tid til å utrede finansieringsløsninger, herunder ulike bompengealternativer. o Vi får klarlegge Statens andel av finansiering i en Altapakke. o Kommunen trenger bare å gjøre ett bompengevedtak, og da først i 2011 eller 2012 o Arbeidet med E6 kan pågå uten å endre Stortingets og Regjeringens forutsetninger i Statsbudsjett og NTP Når en ser på Statens krav til lokal deltakelse til finansiering av store vegprosjekter, er flg trukket fram fra Statens Vegvesen: o Alta by har en trafikk som er sammenlignbar med alle de større tettstedene både i Nord- og Sør-Norge. Derfor er det naturlig at også Alta må bidra. o Det er ikke unaturlig at parsell 7 inngår i Altapakken. Kvenvikområdet knyttes nærmere byen. Det foregår samtidig en utvikling på Kvenvik som genererer mer bytrafikk : Golf, skytebaner, motorcross, friluftsområder, næring og bolig. 3. Vurderinger av alternativet med å vente på staten. Det er omkostninger med å gjennomføre en satsing på samferdselsmessig infrastruktur i og omkring Alta by. Omkostningene er økonomiske for samfunnet og den enkelte. Tiltakene berører private grunneiere og kan være konfliktfylte. Sist men ikke minst: Side 10 av 42
Sak 6/10 Bompengefinansiering er lite populært og det kan representere politiske omkostninger. Men på den annen side ser vi at Alta samfunnet må gjennom dette for å legge til rette for videre vekst og utvikling. Vi ser av den nye kommuneplanprosessen at nye boligområder, nye industriområder, nye kjøpesenterområder må ha utløysing av nye vegstrukturer. Vi ser at vi må ha nye vegstrukturer for å styrke våre havneområder og forbedre vår konkurransekraft på godstransport. Vi ser at det må en rekke fysiske tiltak til for å forbedre kollektivtrafikken samt at vi antakelig i en overgangsfase må subsidiere kollektivtiltak. Det vil bli økte krav til myke trafikkanter med planfrie kryssinger og bedre gang- og sykkelvegnett. Betydelige bevilgninger er nødvendige. Et alternativ til delvis lokal egenfinansiering, er å vente på statlige prioriteringer og bevilgninger over statsbudsjettet. Er det realistisk? Dagens regime for finansiering av vegprosjekter, og særlig for såkalte bypakker, har i stadig økende grad gått på at lokalsamfunnet må bidra. Vekslende regjeringer står bak dette. Derfor går stadig mer av de statlige bevilgningene med til delfinansiering av bompengeprosjekter. Ca 2/3 av statens samlede vegbevilgninger til nye prosjekter går til slike prosjekter. Derfor blir det en tøff kamp om en Altapakke skal være med i prioriteringskampen om disse restmidlene. På nasjonalt nivå er dette en trang prioriteringsliste hvor særlig områder med liten trafikk blir prioritert. Trafikken i Alta by blir ikke vurdert som liten. I en slik kamp om prioritering og statlig bevilgning, vil også tidsaspektet være en viktig faktor. Vegbygging krever lang planlegging. Det kreves videre en lang kamp å komme på prioriteringslistene. Kampen om bevilgninger til E6 vest for Alta vitner sterkt om dette. I dag er Altapakken ikke planlagt. Det tar år. Tiltaket er ikke inne på noen prioriteringsliste verken i fylkeskommune eller stat. Begge disse må være på plass. Erfaringer tilsier at det vil gå årtier før en eventuelt kommer i posisjon på en liten og trang prioriteringsliste for bare statlige bevilgninger om vi noen gang når fram! Imens vil Altas befolkning fortsette å vokse. Det samme vil trafikken. Det er rådmannens oppfatning at det er en usikker og lite framtidsrettet strategi å vente på staten. Altasamfunnets forutsetninger for vekst er så gode, at også i denne saken må vi ha en hand på rattet å styre og legge til rette for utvikling. 4. Planleggingsmidler. Side 11 av 42
Sak 6/10 Det er viktig å få frem at midler til planlegging er uavhengig av alternativ. Dersom kommunen har vedtatte reguleringsplaner på flere elementer i en Altapakke vil dette også kunne nyttiggjøres ved at man stiller sterkere ved enkelte bevilgninger. Uavhengig av bompenger bør derfor kommunen være tjent med et bredest, og best mulig plangrunnlag i årene fremover. Dette er en forutsetning for Altapakken, men vil også være en åpenbar fordel dersom man velger å satse på tradisjonelle bevilgninger. Statens Vegvesen har i brev datert 13.10.2009 fremmet et forslag til avtale mellom Alta kommune og Statens Vegvesen. Her fremkommer også fagetatens kostnadsoverslag som Rådmannen legger til grunn for planleggningskostnadene. Kostnadsoverslag for planlegging av Mulighetsstudie for Alta by 2010 2011 2012 Prosjektstyring/ledelse 500 000 1 000 000 500 000 Reguleringsplan 1 300 000 300 000 Reguleringsplan 2 300 000 400 000 Reguleringsplan 3 250 000 300 000 Reguleringsplan 4 400 000 400 000 Reguleringsplan 5 400 000 700 000 Trafikkanalyse 300 000 50 000 Grunnundersøkelser 400 000 400 000 Bom utredning 350 000 50 000 3 050 000 3 900 000 550 000 7 500 000 Tallene eks mva Reguleringsplan 1 = Hjemmeluft Rv93 Reguleringsplan 2 = Rv93 - Alta sentrum Reguleringsplan 3 = Alta sentrum - Aronnes industriområde Reguleringsplan 4 = Aronnes industriområde - Fv15xEv6 Reguleringsplan 5 = Bossekop sentrum Kostnadsnivået for planlegging er stipulert til 9,375 mill kroner inkl. mva, fordelt med 50 % på hver av partene. Alta kommunes andel av planleggingen av tiltak i Altapakken blir dermed om lag 4,7 mill kroner. Side 12 av 42
Sak 6/10 5. Konklusjon Rådmannen vil understreke at god samferdselsmessig infrastruktur er viktig for utviklingen i Alta. Rådmannen går derfor inn for videre detaljplanlegging av den såkalte Altapakken hvor E6 parsell 7 inngår. Rådmannen anbefaler således alternativ 2 fra Regionvegsjef Torbjørn Naimaks møte med formannskapet 23. sep 2009. For å kunne gjennomføre planleggingen må Alta kommune være innstilt på å bidra med sin andel av planleggings- og utredningskostnadene. Side 13 av 42
Sak 7/10 VERTSHUSET ELDRESENTER - NYTT SØPPELROM OG VAREMOTTAK FINANSIERING Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 H40 Arkivsaksnr.: 08/1445 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/10 Formannskapet 11.02.2010 7/10 Kommunestyret 22.02.2010 Innstilling: Kommunestyret bevilger kr 700.000,- til nytt søppelrom og utbedring av varemottaket ved Vertshuset eldresenter. Prosjektet finansieres ved bruk av frigjorte midler ved forskriftsendring. Formannskapets behandling den 11.02.2010: Behandling: Følgende forslag fremmet: Administrasjonen v/rådmannen. Endring siste setning. Prosjektet finansieres ved økte tilskudds midler. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen for øvrig vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 11.02.2010: Kommunestyret bevilger kr 700.000,- til nytt søppelrom og utbedring av varemottaket ved Vertshuset eldresenter. Prosjektet finansieres ved økte tilskudds midler. På grunn av et merforbruk på kr 700.000,- ved bygging av de nye omsorgsboligene ved Vertshuset eldresenter i perioden 2007 til 2009 er det behov for en tilleggsbevilgning på tilsvarende beløp for å ferdigstille nytt søppelrommet og varemottaket for kjøkkenet ved eldresenteret. Vedlegg: Byggeregnskap for utbygging av Vertshuset omsorgsboliger. Andre saksdok.: Side 14 av 42
Sak 7/10 Bakgrunn: I 2006 ble det bevilget kr. 34,0 mill til utbygging av 16 nye omsorgsboliger ved Vertshuset eldresenter. Dette på grunnlag av en kalkyle hvor bl.a. det var forutsatt kr 1,0 mill til nytt søppelrom og varemottak i tilknytning til eksisterende kjøkken. Løst inventar og utstyr var ikke medtatt i kalkylen Under sluttføring av omsorgsboligene i 2009 ble de besluttet å belaste byggebudsjettet med innkjøp av møbler og løst inventar til fellesarealene for en total kostnad på ca. kr 650.000,- På grunn av noe usikkerhet med hensyn til sluttoppgjør med entreprenørene samt omfang av utomhusarbeidet ble det besluttet å ikke igangsette byggingen av nytt søppelrommet og varemottaket før status på økonomien for omsorgsboligene var avklart. Ved oppsummeringen etter fsluttoppgjøret med entreprenørene er det klart at det nå kun gjenstår kr 300.000,- av det opprinnelige budsjett og at det er behov for en tilleggsbevilgning på kr 700.000,- for å kunne ferdigstille varemottak og søppelrom for eksisterende kjøkken. Høring/merknader: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomisk konsekvenser for drift av bygget Vurdering: Varemottaket og søppelrommet ved Vertshuset eldresenter er avklart med brukerne i forbindelse med forprosjektet i 2006, og det er viktig å få orden på varemottak og søppelhåndtering både med hensyn til Mattilsynet krav og arbeidsforholdene ved kjøkkenet. Kostnadsoverslaget/kalkylen i forprosjektet fra 2006, prisjustert frem til våren 2010, er på kr. 1,0 mill. Det gjennstår ennå noe prosjekteringsarbeid før arbeidet kan sendes ut på anbud, men ved en fullfinansiering av prosjektet kan arbeidene igangsettes våren 2010 med ferdigstillelse senhøstes samme år. Side 15 av 42
Sak 8/10 FRAMTIDIG ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN OG NÆRVÆRSTJENESTE Saksbehandler: Linda Pedersen Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 08/4204 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/10 Arbeidsmiljøutvalget 03.02.2010 2/10 Administrasjonsutvalget 04.02.2010 17/10 Formannskapet 11.02.2010 8/10 Kommunestyret 22.02.2010 Innstilling: 1. Alta kommune vedtar å opprette et nærværsteam med tre stillinger fra 01.10.10 2. Nærværsteamet organiseres som en fagenhet i staben og legges til lønns- og personalavdelingen. 3. Organiseringen dekkes økonomisk inn av evt. resterende prosjektmidler ut 2010. Fra 2011 innarbeides driften i kommunens ordinære budsjett med kr. 2 300 000,-. 4. Kommunens behov for BHT dekkes innved kjøp av eksterne tjenester. Det lyses ut et anbud for kjøp av disse tjenestene for en 5-årsperiode fra 2011 2015. 5. Kjøp av ekstern BHT dekkes innenfor dagens ramme. 6. Ordningen evalueres i løpet av 2014 Arbeidsmiljøutvalgets behandling den 03.02.2010: Behandling: Rune Suhr Berg, Fibas, fratrådte møtet som inhabil. Innstilling vedtatt enstemmig. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak den 03.02.2010: 1. Alta kommune vedtar å opprette et nærværsteam med tre stillinger fra 01.10.10 2. Nærværsteamet organiseres som en fagenhet i staben og legges til lønns- og personalavdelingen. 3. Organiseringen dekkes økonomisk inn av evt. resterende prosjektmidler ut 2010. Fra 2011 innarbeides driften i kommunens ordinære budsjett med kr. 2 300 000,-. 4. Kommunens behov for BHT dekkes innved kjøp av eksterne tjenester. Det lyses ut et anbud for kjøp av disse tjenestene for en 5-årsperiode fra 2011 2015. Side 16 av 42
Sak 8/10 5. Kjøp av ekstern BHT dekkes innenfor dagens ramme. 6. Ordningen evalueres i løpet av 2014 Administrasjonsutvalgets behandling den 04.02.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den 04.02.2010: 1. Alta kommune vedtar å opprette et nærværsteam med tre stillinger fra 01.10.10 2. Nærværsteamet organiseres som en fagenhet i staben og legges til lønns- og personalavdelingen. 3. Organiseringen dekkes økonomisk inn av evt. resterende prosjektmidler ut 2010. Fra 2011 innarbeides driften i kommunens ordinære budsjett med kr. 2 300 000,-. 4. Kommunens behov for BHT dekkes innved kjøp av eksterne tjenester. Det lyses ut et anbud for kjøp av disse tjenestene for en 5-årsperiode fra 2011 2015. 5. Kjøp av ekstern BHT dekkes innenfor dagens ramme. 6. Ordningen evalueres i løpet av 2014 Formannskapets behandling den 11.02.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 11.02.2010: 7. Alta kommune vedtar å opprette et nærværsteam med tre stillinger fra 01.10.10 8. Nærværsteamet organiseres som en fagenhet i staben og legges til lønns- og personalavdelingen. 9. Organiseringen dekkes økonomisk inn av evt. resterende prosjektmidler ut 2010. Fra 2011 innarbeides driften i kommunens ordinære budsjett med kr. 2 300 000,-. 10. Kommunens behov for BHT dekkes innved kjøp av eksterne tjenester. Det lyses ut et anbud for kjøp av disse tjenestene for en 5-årsperiode fra 2011 2015. 11. Kjøp av ekstern BHT dekkes innenfor dagens ramme. 12. Ordningen evalueres i løpet av 2014 Vedlegg: Andre saksdok.: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljølovens bestemmelser Side 17 av 42
Sak 8/10 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok følgende på møte 30. april 2009: Kommunestyret ber om at det utarbeides grunnlag for etablering av egen ordning for bedriftshelsetjeneste for Alta kommunes ansatte. Etter dette vedtaket har personalsjefen arbeidet med saken, og utredningen ble lagt fram i Administrasjonsutvalget den 12.05.09 og i Formannskapet den 15.05.09 som fattet følgende vedtak: Saken utsettes og sendes tilbake for ny behandling i administrasjonsutvalget og kommunestyret i juni. I Alta kommunes arbeidsgiverpolitiske plan 2006-2009, pkt 6. HMS, inkludering og medarbeiderskap er det et mål at det på sikt skulle ansettes egen HMS-ansvarlig for hele Alta kommune, for på den måten å koordinere HM-arbeidet i organisasjonen, og bidra til at målsettingene oppnås. I påvente av nye forskrifter for bedriftshelsetjeneste har videre utredning av hvilken ordning Alta kommune skal ha, blitt utsatt. Samtidig har organiseringen av kommunens framtidige bedriftshelsetjeneste blitt lagt til Nærværsprosjektet. Målet med utredningen er at Alta kommune skal få en hensiktsmessig bedriftshelsetjeneste og et godt HMS-system. Dagens situasjon: På vegne av rådmannen er personalavdelingen kommunens HMS-koordinator, og skal koordinere alt av HMS-arbeid på overordnet plan. Arbeidet med HMS er fordelt på ledere og rådgivere, både innenfor personalavdelingen og i sektorene. Vi har ikke en egen stilling i staben som har det overordnede HMS-ansvaret i tråd med arbeidsgiverpolitisk dokument for Alta kommune. Dette fører til at bl.a. ansvaret for sykefraværsarbeidet fordeles på flere personer fra leder i den enkelte virksomheten, rådgiver i en sektor og til p-teamet på personalavdelingen. Ressursene til arbeidet med oppfølging av sykemeldte har vært for små til at vi har maktet å gjøre dette på en optimal måte. I Alta Kommune har vi hatt og har fortsatt en avtale med Finnmark bedriftshelsetjeneste as (Fibas) ut 2010, hvor vi har kjøpt tjenester etter inngåtte avtaler. Avtalen består av en tilknytningsavtale som regulerer prinsippene i samarbeidet og årlige avtaler om hvilke tjenester de skal levere. Grunnpakkeavtalene består av en overordnet del og sektorvise avtaler. Økonomiske ramme for kjøp av tjenester fra Fibas har vært for små til at vi har brukt dem som ressurspersoner i sykefraværsarbeidet. Det er heller ikke vært økonomi nok til å ha de med på dialogsamtaler, slik Arbeidsmiljøloven tilsier. Side 18 av 42
Sak 8/10 De økonomiske rammene for bruk av bedriftshelsetjeneste har blitt fastsatt i årsbudsjettet for Alta kommune. Sektorene kan i tillegg kjøpt tilleggstjenester gjennom året ut fra behov som dukker opp. Fra 1.1.2010 trår nye forskrifter om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste i kraft. (BHT) Av nye virksomheter som berøres av BHT er bl.a undervisning og helse. I Alta kommune har alle sektorene benyttet seg av bedrifthelsetjenesten, og vi kan regne med at det ikke blir store endringer i forhold til å oppfylle lovens minimumskrav. Men at flere skal ha en pliktig BHT vil medføre økte ressurser til risikovurdering av disse gruppene og deretter gjerne oppfølging. Forskriftene gjelder de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-,miljø-og sikerhetsarbeid i virksomheten. Forskriften stiller krav om at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. Med bedriftshelsetjeneste menes personell som er organisert i en tjeneste som skal bistå arbeidsgiver som angitt i arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd. 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre. I følge Forskriftene om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste kap. 3 7 framkommer det at tjenesten skal ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. Det skal ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende 4 kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid. De enkelte fagområdene må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk. Tre årsverk tilsvarer 5850 timer pr.år (1950 timer x 3), mot dagens forbruk av BHT på ca 800 timer. Dette vil være en stor ressursøkning som må gi effekt. Side 19 av 42
Sak 8/10 UTDYPING AV KOMPETANSEOMRÅDENE: For alle kompetanseområdene gjelder at man må ha kompetanse innen: Arbeidsmiljøet som helhet, grunnkompetanse innen de andre områdene enn sitt eget Kompetanse i generell risikokartlegging, -vurdering og kommunikasjon kommunikasjon og pedagogikk Organisasjon og organisering Arbeidsmiljølovverket og annet relevant lovverk Grunnleggende forskningsmetoder og hvor relevant kunnskap på kompetanseområdet finnes - litteratur og elektroniske kilder Kompetanseområdet yrkeshygiene Kompetanseområdet yrkeshygiene tar for seg identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade fra disse og forslag til forebyggende tiltak. Kompetanseområdet yrkeshygiene bidrar til å evaluere og utvikle det kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøet slik at dette ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet yrkeshygiene krever og innebærer spesielt kunnskap om: Kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer Metoder for identifikasjon og kartlegging for ulike eksponeringene og vurdering av måleresultater (herunder statistiske metoder) Forebygging tiltak (intervensjoner) for å redusere eksponering for helseskadelige agens inkludert substitusjon og ventilasjonsteknikk Personlig verneutstyr og bruk av dette Vurdering av helsemessige konsekvenser ved eksponering for kjemiske, biologiske og fysiske agens. Dette fagområdet kan ivaretas av en yrkeshygieniker. Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø Side 20 av 42
Sak 8/10 Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til virksomhetenes organisering og styring, lovens krav til utforming av samspillet på arbeidsplassen og de ansattes oppfatninger og opplevelser av disse forholdene. Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø skal bidra til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge at ansatte utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger og for å fremme helse i arbeidslivet Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø innebærer kunnskap om og forståelse av Hvordan organisering og styring av virksomheter påvirker arbeid og helse Hvordan virksomhetens arbeidsbetingelser som arbeidets organisering, valg av produksjonsteknologi, lønnssystem, arbeidstid, ledelse, medvirkning med mer påvirker virksomhetens arbeidsmiljø Metoder for identifikasjon og kartlegging av ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold Systematisk forebygging, håndtering og oppfølging (inkludert intervensjoner) av organisatoriske og psykososiale risikofaktorer Betydningen av menneskelige relasjoner for et godt arbeidsmiljø Utviklingsarbeid, rådgiving/veiledning og formidling, kommunikasjon Konflikthåndtering Oppfølging av enkeltansatte, sykefravær. Dette fagområdet kan ivaretas av ulike faggrupper, enten en pedagog, en psykiatrisk sykepleier, sosionom men med spesialkunnskaper om dette fagområdet. Kompetanseområdet ergonomi Kompetanseområdet ergonomi tar for seg samspillet mellom mennesket og elementer i et system. Elementer kan være organisering av arbeidsoppgavene og/eller utformingen av arbeidsmiljøet. Kompetanseområdet ergonomi bidrar til å utvikle, utforme og evaluere disse elementene på en slik måte at de er forenlig med ansattes ressurser, begrensninger og Side 21 av 42
Sak 8/10 behov slik at de ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet ergonomi krever og innebærer spesielt kunnskap om: Muskelskjelettapparatet og konsekvenser ved påvirkning av dette Samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet Årsaker til arbeidsrelaterte muskel/skjelett plager og sykdom Faktorer av betydning for ergonomi - belysning, støy/vibrasjoner, mekanikk fysiske krefter Forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige ergonomiske forhold Kartlegging av ansattes arbeidsevne som innebærer en funksjonsvurdering relatert til aktuelle arbeidskrav Rådgivning til ansatte vedrørende muskelskjelett plager Dette fagområdet kan ivaretas av ergoterapeut eller fysioterapeut. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg samspillet mellom mennesket og påvirkningene fra arbeidslivets systemer og enkeltfaktorene og hvordan dette virker inn på menneskets helse. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse krever og innebærer spesielt kunnskap om: Hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse Toksikologi (sammensatt av de greske ordene toxicos og logos = læren om gifter) er studiet av de negative effekter kjemikalier har på levende organismer Det er også studiet av symptomer, mekanismer, behandling og avdekking av forgiftninger, Side 22 av 42
Sak 8/10 spesielt forgiftning av mennesker) Epidemiologier (læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi. ) Forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige arbeidsmiljøforhold Hvordan utrede, undersøke og rådgi arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer. Dette fagområdet kan ivaretas av lege eller sykepleier (Ovennevnte utdypninger er utarbeidet i samarbeid med Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten og representanter for bedriftshelsetjenestenes faggrupper. Prosjektgruppen v/axel Wannag, 7.9.2009) I hovedsak er det opp til arbeidsgiver hvordan BHT skal organiseres. Arbeidsmiljøloven stiller ingen krav til organisering. Dette må vurderes i forhold til hvilke behov kommunen har. Det viktige er at BHT bistår kommunen i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold slik det framgår av forskriften. Det vi ser er et sammenfallende behov mellom en god bedrifthelsetjeneste og et eget nærværsteam i kommunen. Pr. i dag har vi ikke en egen HMS-rådgiver. Den driftsmessige delen av dette arbeidet utføres av de ansatte på personalkontoret. Vi har også flere prosjekter innenfor HMS-området nærværsprosjektet, kvalitetskommuneprosjektet og HMS-prosjektet. Når disse periodene er over, så er det viktig at vi har personer som kan videreføre det arbeidet som blir gjort i disse prosjektene. Dette kan ivaretas gjennom et nærværsteam. Hva er et Nærværsteam? Et team som skal ha som hovedmål å arbeide for å få økt nærvær blant ansatte i Alta kommune. Styrke Inkluderende Arbeidslivs (IA ) arbeidet og utvikle en målrettet metode for veiledning av ansatte med redusert arbeidsevne, og redusere langtidssykefravær. Samtidig vil et nærværsteam kunne ivareta og utvikle de andre HMS-verktøyene vi skal ha og det arbeidet som er knyttet til det. Side 23 av 42
Sak 8/10 Teamet bør bestå av minimum 3 personer, og det organiseres som en del av personalavdelingen. Det må utarbeides kompetansekrav, stillingsbeskrivelser, planer for arbeidsoppgavene, myndighetsområder og hvordan arbeidet skal organiseres. Kompetanse og verktøy som kan være relevant i oppfølging av ansatte er: NTNU: Sertifiseringskurs i PROFFRÅD-basert karriereservice: Hvordan veilede mennesker til å velge riktig utdanning og yrkesvalg Sertifisering i Sollan-programmet som har utviklet en metode å avdekke friskfaktorer og energilekkasjer, og veilede til en bedre arbeidshverdag. Forslag til utdanning, kompetanse og verktøy er valgt med bakgrunn i blant annet prosjekt arbeidsglede hos Helse-Nord (UNN) og Tromsø kommunes prosjekt Helsefremende arbeid - mestring og arbeidsglede hos ansatte i Tromsø kommune. Nærværsteamets arbeidsoppgaver: Overta arbeidsoppgavene til dagens Personal-team.(består av personer som skal bistå ansatte i deres situasjon som langtidssykemeldt eller hyppig kortidsfravær.) Bidra til å redusere langtidsfravær i henhold til IA-avtalen Øke jobb-nærvær, mestring og arbeidsglede hos ansatte Fokus på friskfaktorer (de forhold i den enkeltes arbeids og livsmiljø som bidrar til at en kan fungere optimalt og som gjør at den ansatte utvikler seg og trives i arbeidslivet.) Tydeliggjøre ledernes ansvar i IA-arbeidet. Saksbehandler og sekretær for AMU HMS-ansvarlig med de oppgaver som det medfører, som f. eks systemutredninger, planer for arbeidet, opplæring, avvikshåndtering, revisjon av planer, evalueringer, Opplæring og ajourhold til alle sektorene Veiledning og oppfølging av ledere, spesielt de som har virksomheter og ansatte med lavt nærvær Bistå ledere i vanskelige oppfølgingssaker Øke lederes kunnskap om oppfølging av sykemeldte og helsefremmende arbeid Kontakt med NAV, arbeidslivstjenesten i forhold til samarbeidsmøter, dialogmøter, IAavtalen Kontakt/samarbeid med hovedverneombud og verneombudene Komme med innspill på skolering for verneombud, hovedverneombudene. IA-strategi for hele kommunen AKAN(Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) Psykososialt arbeidsmiljø, med særlig vekt på konfliktforebygging og håndtering Ha oversikt over ledige stillinger og personer som har behov for omplassering/annet yrke. Nærværsarbeid som: fysiske aktiviteter, trim, Vi-vil arrangement gjennom hele året. Medarbeiderundersøkelser Andre oppgaver kan også være aktuelle ut fra hva som er hensiktsmessig totalt sett. Høring/merknader: Side 24 av 42
Sak 8/10 Økonomiske konsekvenser: Se siset del av vurderingen før oppsummeringen. Uansett modell vil det medføre økt ressursbruk for å kunne oppnå resultat ift. økt nærvær. Kostnadsmessig har prosjektstilling kvalitetskommuneprogrammet vært inne på budsjettet de siste 3 år. Vurdering: Ulike modeller for organisering av bedrifthelsetjeneste i Alta kommune Alt. 1. Alta kommune har egen bedriftshelsetjeneste: Dersom Alta kommune er villig til å ta den økte kostnaden med å etablere egen BHT, tror vi det kan ha positiv effekt på vårt HMS-arbeid og sykefravær. En egen bedriftshelsetjeneste, vil etter forskriftene stilles krav om en minimumsbemanning på 3 personer. Med egen BHT vil tjenesten øke med ca 5000 timer mer til disposisjon pr. år. En slik tjeneste vil selvsagt øke kostnadene ytterligere. Utfordringen med en egen BHT blir å skille mellom når er BHT fri og uavhengig, og når er den en del av Alta kommunes arbeidsgiveransvar. For å skille mellom dette, så bør det opprettes en egen seksjon som blir underlagt personalsjefen. Seksjonen vil beståav av 3 stillinger. Stillingene er knyttet direkte til arbeidet med BHT, og leder BHT rapporterer direkte til personalsjefen. I tillegg må det opprettes en stilling som HMS- rådgiverstilling knyttet direkte til personalavdelingen. Denne organiseringen må til, for både det å ivareta arbeidsgiveransvaret på dette området, og sikre at BHT har en fri og uavhengig stilling. En annen organisering kan være å opprette et eget selskap i form av kommunalt foretak, AS eller lignende. I tillegg til de tjenester som må utføres i samsvar med forskriftene, kan en egen BHT også ha ansvaret for og fokuset på forebyggende arbeid og behandling, samt ivareta en god del av de oppgavene som nærværsteamet skal inneha. Denne ordningen gir også mulighet for å ansette egen lege og/eller fysioterapeut som skal ha ansvaret for alle ansatte i kommunen, og som bl.a. kan tilby rask behandling/terapi m.v. for ansatte som har/begynner å få helseplager m.m. Noe som kan få flere raskere tilbake til arbeid. Side 25 av 42
Sak 8/10 Bemanningsforslag 100 % stilling som leder hvor stillingen organiseres med 70 % ledelse og 30 % fag. 20 % stilling som bedriftslege 80 % stilling som bedriftssykepleier 70 % stilling for å ivareta det psykososiale arbeidet 30 % stilling for å ivareta ergonomi/fysioterapi eller yrkeshygiene 100 % stilling HMS-rådgiver på personalavdelingen. Til sammen fire stillinger. Kombinasjoner av de ulike fagområder innenfor bedriftshelsetjenesten kan være annerledes ut fra den kompetanse leder vil ha, og om det er mulig å rekruttere i deltidsstillinger. Økonomi: Kostnadene stipuleres til ca.4.365.500mill kroner. Fordeler og ulemper ved en slik organisering: Fordeler: - Arbeidsgiver har i større grad råde- og styringsrett over ressursene. - Kostnadene er forutsigbare - Ivareta og følge opp ulike pålegg, bestemmelser og forskrifter om helsekontroll og undersøkelser. - En ressurs som kan yte tjenester til prioriterte grupper og alle ansatte ved behov. - Kommunen bygger opp egen kompetanse innenfor fagområdet. - BHT med tilhørighet til organisasjonen vil ha bedre kjennskap til organisasjonen, vil ha bedre kontinuitet og kan gå dypere inn i saker. - Lettere å ta kontakt for begge parter (arbeidsgiver/ansatt) - Større mulighet til egen definisjon mht krav og forventninger. Utfordringer/kostnader: - Vedlikehold av kompetanse på fagfeltet og investering i nødvendig utstyr og systemer er tid og kostnadskrevende. - Uforutsette driftsutgifter. Side 26 av 42
Sak 8/10 - Kan oppleve en uklar ansvarsfordeling mellom rådmann og enhet om hvem som har ansvaret for at HMS og BHT blir ivaretatt på en faglig forsvarlig måte (hva skal BHT ha ansvar for og hva skal personalavdelingen ha ansvar for) - Vanskelig å rekruttere fagfolk til alle stillingene - Ansatte kan oppleve BHT som arbeidsgivers part. - Kan være vanskelig å ha en fri og uhildet stilling. - Binder opp ressurser innenfor noen fagområder som man ikke har behov for. - Manglende kompetanse på nærværsarbeid - Administrasjonskostnader - Vil være liten og sårbar Alt.2. Kjøp av tjenester. Alta kommune kjøper tjenestene fra ekstern leverandør innenfor en ramme tilsvarende alt 1 eller 3, tilsvarende 3 stillinger. Her er ikke ny stilling som HMS-rådgiver tatt med. Dette innebærer at vi viderefører dagens ordning, men utvider vårt kjøp av tjenester fra ekstern leverandører tilsvarenede det nivå en egen BHT vil utgjøre og interne ressurser til dette arbeidet reduseres ved at prosjektstillinger utgår. Det forutsettes at leverandøren oppfyller samme krav til kompetanse og kvalitet på sine tjenester enn hva en egen BHT eller en Kombinasjonstjeneste oppfyller. På grunn av den økonomisk størrelse i avtalen, må vi i hht. Lov om off. anskaffelser ha bedriftshelsetjenesten ut på anbud. Utfordringen i forhold til denne modellen blir hvordan skal kommunen ivareta HMS- og nærværsarbeidet. Dette alternativet vil gi økning av nivået og kvaliteten på nærværsarbeidet men det ivaretas da av ekstern part. Vårt interne arbeid blir på samme nivå i og med at det ikke ligger inne noen økning av interne ressurser. En del av økningen av kjøp av tjenester fra BHT vil gå med til lovpålagte dialogsamtaler og nye grupper med pliktig BHT. ( bl.a. helse- og sosial, undervisning, gjenvinning, vakttjeneste) Økonomi: Kostnadene stipuleres til ca.4.200.000mill kroner. Fordeler og ulemper ved en slik organisering: Fordeler: - har en fri og uavhengig stilling. - Tjenesten er ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. - Kan bistå i det omfang som er virksomhetens behov (slik at man oppfyller forskriftens krav.) - Ikke arbeidsgiveransvar Side 27 av 42