Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: 441 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN I ALTA KOMMUNE

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/ Arkiv: 441 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: ORGANISERING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Saken legges foreløpig fram uten innstilling. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Notat om bedriftshelsetjeneste Notat om fordeler og ulemper med egen kontra fellesordning Høringsuttalelse fra KS og høringsbrev fra AID Andre saksdok.: Relevante forskrifter Bakgrunn: Alta kommune har den senere tid vurdert å etablere en egen bedriftshelsetjeneste (BHT) i stedet for å kjøpe tjenester fra felles bedriftshelsetjeneste. BHT er av en slik størrelse at vi uansett må ut på anbudsrunde. I forbindelse med en slik vurdering og ønske om økte ressurser til sykefraværsarbeid, har politisk nivå bedt om sak hva etablering av egen bedriftshelsetjeneste vil koste. Økonomiske konsekvenser: Etablering av en egen bedriftshelsetjeneste vil medføre en økning av kostnadene fra ca kr i 2009 til ca 3 mill for en egen BHT. Vurdering: 1. KRAV TIL BEDRIFTSHELSE

2 a. KOMPETANSE OG OPPGAVER/FUNKSJON Den enkelte virksomhet skal ha en BHT ut fra de arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten. BHT skal ha kompetanse i forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold, og være godt kjent i virksomheten. Oppgaver: - Kartlegging av arbeidsmiljø (fysisk, org. og psykososial) - Bistå ved planlegging og endring av arb.plasser, lokaler og lignende - Organisatorisk arb.miljø - Ergonomi - Støy og lys - Kjemiske stoffer og lys - Inneklima - Målrettede helseundersøkelser - Ulykkesforebyggende arbeid, risikovurdering - Sykefraværsforebyggende arbeid, attføringsarbeid - Informasjon og opplæring Som vi ser så legger lov- og forskriftskrav opp til at BHT skal ha en forebyggende og rådgivende funksjon, og man framhever ikke kurative oppgaver fra lovgivers side. b. HVILKE GRUPPER HAR I DAG KRAV OM BHT Bransjeforskriften tilsier i dag at følgende grupper i Alta kommune skal være tilknyttet verneog helsepersonale: - ansatte innen teknisk sektor (bygg og anlegg, verksted ) - brannvesen - renholdere I tillegg kan det komme enkeltstillinger/grupper som er i beslektede yrker i hht. forskriften c. FORSLAG TIL NYE GRUPPER MED KRAV OM BHT OG GODKJENNINGSORDNING FOR Å SIKRE KOMPETANSE OG KVALITET Arbeids- og Inkl.Dep. fremmet i 2008 forslag om utvidelse og endring av BHT. Det foreslås å utvide bransjeforskriften til også å gjelde helse- og sosial og undervisningssektoren. I tillegg legges det opp til en godkjenningsordning på både kvalitet og kvantitet. Det er ikke avklart hvordan dette vil bli i detalj, men en arbeidsgruppe i dep. Jobber aktivt med forskriften nå. Forskriften skal iverksettes fra VÅR NÅVÆRENDE AVTALE a. HVORDAN AVTALEN ER BYGD OPP, OMFANG Vår tilknytningsavtale med Finnmark Bedriftshelse as gjelder alle ansatte, og vi betaler pt. Time tjeneste som utføres. Ved årsskiftet hvert år inngås sektorvise grunnpakker som detaljert viser hvilke tjenester som skal utføres kommende år. I tillegg kan det kjøpes tjenester ut fra behov som oppstår gjennom året. Det avholdes statusmøter i løpet av året, og ved slutten av

3 året har vi en gjennomgang av hvordan timene faktisk er benyttet. Mao. er det veldig god styring på bruken av disse midlene. Alta kommune har kjøpt timer tjenester fra Fibas pr. år. Kostnadene for dette har vært ca kr pr.år. I 2008 kr Dette gir en pris pr. ansatt som tilsvarer ca. kr pr. år. Det er omtrent halvparten av det som beregnes som vanlig pris pr. ansatt. b. FORDELING AV TJENESTER VI HAR KJØPT DE SISTE ÅR timer % timer % timer % HMS-gjennomgang/vernerunder o.l ,56 HMS-plan 12 1, ,44 Rådgivning , , ,43 Opplæringstiltak , ,2 19 5,22 AMU/Attf.utv./AKAN-utv 30 3, ,22 6 1,648 Adm. 60 7, , ,99 Helseundersøkelser , , ,82 Arb.miljø v/byggeprosess 30 3,559 Biolog./fys./Kjem./røntgen/inneklima (risikovurd.) 50 5, ,242 Sykefraværsarbeid 70 8,304 Ergonomi 33 3, ,8 6 1,648 Psykosos. 40 4,45 SUM Ca. 1/3 av timene går med til lovpålagte helsekontroller av ansatte (50 % i år pga. halvårlig avtale). Vi har med de rammer vi har hatt til disposisjon ikke maktet å fylle krav i lov/forskrift fullt ut. Dette gjelder spesielt innen helse og sosialsektoren. Andre store poster er ergonomi (gjennomgang av arb.plasser), rådgivning, opplæring og tjenester som går på støy, kjemiske helsefarer, inneklima og risikovurdering. Uansett framtidig organisering av BHT vil det være nødvendig å øke ressursene til BHT, spesielt dersom nye grupper kommer inn med forskriftskrav om helseundersøkelser m.v. 3. ERFARINGER FRA ANDRE a. BODØ KOMMUNE Har etablert en egen BHT med 5,2 stillinger. Det har vært utfordringer med å rekruttere lege, men det er nå på plass. Det er tilsatt leder, 1 lege, 1 sykepleier, 1 fysioterapeut, 1 verneingeniør i 100 % og jordmor i 20 % stilling.

4 Bedriftshelsetjenestens oppgave er å bistå arbeidstaker og arbeidsgiver i deres arbeid med å skape godt arbeidsmiljø. Den faglige plattformen er kunnskap om hvordan arbeid og helse henger sammen. Tjenesten arbeider både fremmende, forebyggende og reagerende, men det er en klar verdi at det fremmende og forebyggende arbeidet skal prioriteres. Bedriftshelsetjenesten (BHT) skiftet i 2008 navn fra Helse- og miljøtjenesten (HMT) til BHT. Navneskiftet skulle tydeliggjøre at tjenesten er en BHT-ordning. HMT ble valgt da tjenesten ble opprettet for å markere at dette skulle være en moderne BHT der forebyggende arbeid står i fokus og ikke en ordning med fokus på helsekontroller. Ordningen er godt innarbeidet i kommunen og det har vært lite forventninger om kjøttkontroll i de årene tjenesten har eksistert. I tillegg kom BHT-begrepet tilbake i den nye arbeidsmiljøloven. Mange virksomheter benytter tjenenesten mye, andre lite eller ikke i det hele tatt. Følgende oppgaver ivaretas: Systematisk HMS-arbeid Kvalitetskommuneprogrammet delprosjekt helsefremmende og langtidsfrisk Sykefraværsarbeid finne friskfaktorer Helseundersøkelse : Støy og hørselskontroller Prosjekt forflytning Prosjekt friske gravide i arbeid Vaksinasjon Forebyggende tankegang i planlegging Oppfølging av sykmeldte Konflikter Inneklima AKAN-arbeid De opplever ikke at det er noen utfordringer ift. sin frie og uavhengige rolle i Bodø kommune. b. TROMSØ KOMMUNE Er i ferd med å utrede å etablere egen BHT, men avventer sentral godkjenningsordning på omfang og innhold. 4. FRAMTIDENS ORDNING a. MÅLSETTING Vår målsetting må væer at vi kan få en BHT som er positivt bidrag til å skape gode arbeidsplasser i Alta kommune, og som er en viktig premissleverandør i vårt HMS-arbeide. Selvsagt skal de oppfylle lovens krav om BHT og bidra til at vi oppfyller krav i lov og forskrift innen HMS. b. VIKTIGE PRINSIPPER I vurderingene er det viktig å ha med seg noen sentrale føringer:

5 - BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i virksomheten. Det ser vi er spesielt viktig i konfliktsaker - BHT skal omfatte alle ansatte - BHT må ha spisskompetanse innen sine fagområder og lovpålagte oppgaver - BHT skal primært ha en forebyggende rolle, men kan selvsagt også ha kurative oppgaver ut fra de ressurser man velger å legge i tjenesten c. NYE KRAV I høringsforslaget om godkjenningsordning ligger det klare krav til bemanning med minimum 3 stillingshjemler og ingen stilling mindre enn 30 %. Det vil være mulig å ha underleverandører og fellesordninger for å oppfylle kravet. Vi vet heller ikke om dette kravet opprettholdes i endelig forskrift, men regner det som sannsynlig. d. SATSNINGSOMRÅDER FRAMOVER For oss er det nærliggende å ha sykefraværsarbeid som det absolutt viktigste satsningsområde framover. I tillegg vil generelt HMS-arbeid, opplæring/rådgivning, fysisk arbeidsmiljø og ikke minst helsekontroller være viktig. Stadig flere grupper blir omfattet av krav til jevnlig helsekontroll og vi er nødt til å øke ressursen til denne delen av bedriftshelsetjenesten uansett ordning for å oppfylle krav i lov/forskrift. e. BEMANNING For å kunne ha en forsvarlig BHT-tjeneste må det være en minimum av fagområder som skal dekkes: - Administrative (leder og/eller sekr.) - Arbeidsmedisin (lege, sykepleier, helsesøster) - ergonomi/fysioterapi eller lignende - yrkeshygiene/tekniker/verneingeniør - psykososial Ut fra de klare signaler som ligger i ny godkjenningsordning må vi planlegge at vi må ha min. 3 stillingshjemler i en egen BHT. Disse kan selvsagt være deltidsstillinger, slik at vi totalt sette dekker de nødvendige fagområder. Eksempelvis kan man ha en slik bemanning: 1 leder som kombineres med fagkompetanse innen psykososialt arbeidsmiljø 0,8 stilling som sykepeleier 0,5 stilling som fysioterapeut e.l. 0,2 stilling som lege 0,5 stilling innen yrkeshygiene/verneinegiør f. ØKONOMI Stillinger 3 stillinger a kr inkl. sos. Kostn ,- Lokaler, utstyr, kurs m.m ,- Totalt en kostnad på kr. 2,6 mill ut fra en nøktern vurdering. I tillegg må man påregne en god del oppstartkostnader ved evt. etablering.

6 I dag bruker vi altså i overkant av kr Etableringen vil mao. gi en netto kostnad på kr. 2 mill. Et stillingsomfang på 3 stillinger vil ikke kunne ivareta mye kurativt arbeid, men vil kunne utføre forebyggende og overordnet arbeid i tillegg til oppfølging av enkeltansatte og virksomheter. g. ANBUD Alta kommune har sagt opp gjeldende avtale med Finnmark Bedriftshelse as med virkning fra Vi har likevel valgt å inngå en halvårlig avtale for å kunne ha på plass en evt. ny ordning. På grunn av økonomisk størrelse i avtalen, må vi i hht. lov om off. anskaffelser ha bedriftshelsetjenesten ut på anbud dersom vi fortsatt skal ha ekstern leverandør. h. ORGANISERING Det vil være naturlig at en egen BHT organisatorisk er underlagt rådmannens stab som en egen enhet. Alternativet kan være et kommunalt foretak med et eget styre, som vil være naturlig er partssammensatt. Et kommunalt foretak vil kreve ytterligere administrative kostnader enn å være en enhet i rådmannens stab. 5. KONKLUSJON Se eget vedlegg mht. fordeler og ulemper ved egen kontra felles BHT som i stor grad er hentet fra Tromsø kommune, men som også vil være gjeldende for oss. Dersom Alta kommune er villig til å ta den økte kostnaden med å etablere egen BHT, tror vi at det kan ha positiv effekt på vårt HMS-arbeid og sykefraværsarbeid. Ressurser til BHT må ses i sammenheng med de ordinære ressurser Alta kommune har til HMS-arbeid i rådmannens stab og i sektorene. En del oppgaver er sammenfallende (systematisk HMS-arbeid, oppfølging av ansatte i ulike faser, opplæring), mens en del oppgaver ikke påvirkes av hverandre (BHT: lovpålagt verne og helsekontroll, personal/ledere: personalarbeid, arbeidsgiverstrategi, interne rutiner). Det er også viktig å påpeke at man har ulik roller i sitt virke, men med samme målsetting om å skape gode arbeidsplasser. Kun erfaring vil si noe om hva som er hensiktmessig arbeidsfordeling. Dersom man velger å etablere egen BHT kan det være aktuelt at man avventer å øke stillingsressurs på sentral personalavd. Da må man imidlertid være villig til å akseptere at en del forventede og ønskede utviklingsoppgaver ikke blir prioritert som følge av at man i dag ikke har mye mer ressurser enn det som er nødvendig til driftsoppgaver. Det kan endre seg som følge av økt effektivitet (ny teknologi) og økt delegasjon til ledere. Oppgaver som avd. i tillegg til sykefravær og HMS ikke i dag makter å utføre i tilstrekkelig grad er arbeidsgiver- og kompetanseutvikling, lederstøtte, rekutteringsstrategi, livsfasepolitikk og lignende. Den driftsmessige delen av HMS-arbeidet vil fortsatt måtte utføres av personal og ledere. Vi har bl.a. ikke en egen HMS-rådgiver til slike oppgaver i dag.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&

7