FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR TORGEIR VRAAS PLASS

20140506 09.04.2015 24.04.2015 28.04.2015 06.05.2015 rev. rev. rev. rev. Drammen Kommune Rambøll Drammen Kommune Rambøll FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR TORGEIR VRAAS PLASS

2 (18) INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 INNLEDNING...3 Om planarbeidet...3 Bakgrunn...3 Hva er et planprogram?...4 Utredningsplikt...4 Planprosess og medvirkning...4 2. 2.1 2.2 SITUASJON...6 Eiendomsforhold...7 Beskrivelse av planområdet...7 3. 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.3 3.3.1 3.3.2 3.4 3.4.1 3.4.2 3.6 PLANER OG FØRINGER...9 Primære rammer og forutsetninger for planarbeidet...9 Nasjonale føringer og retningslinjer...10 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging...10 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging...10 Tilgjengelighet for alle...10 Regionale føringer og retningslinjer...10 Buskerudbyen...10 Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025...10 Kommunale planer og retningslinjer...10 Drammen 2036...10 Kommuneplan...10 Pågående planarbeide...11 4. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.4.1 4.4.2 4.4.3 4.4.4 4.4.5 4.4.6 4.4.7 4.4.8 4.4.9 4.4.10 4.4.11 UTREDNINGSPROSESS, ALTERNATIVER OG TEMA...12 Alternativer...12 Utredningsbehov...12 Metode...13 Utredningstema...13 Byform og landskap...13 Byutvikling...14 Lokalklima...15 Transport og parkering...15 Kulturminner og kulturmiljø...16 Handel og næring...17 Grunnforhold...17 Energiløsninger...17 Beredskap og ulykkesrisiko...17 Barn og unges interesser...18 Anleggsfasen...18

1. INNLEDNING 1.1 Om planarbeidet 3 (18) Dette forslaget til planprogram er utarbeidet i fellesskap av Drammen kommune, DRMA på vegne av Christensen Eiendom og Rambøll på vegne av Strømsø Torg Eiendom. Planprogrammet gjelder detaljregulering av eiendommene på Torgeir Vraas plass og tilstøtende arealer med relevans for planforslaget. Kontaktpersoner er: Drammen kommune, Byplan: Kjersti Wikstrøm DRMA Sivilarkitekter: Petter Grimm Rambøll Norge AS: Knut Iver Skøien. Merknader til planarbeidet og innspill til planprogrammet skal sendes til Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen. 1.2 Bakgrunn I tråd med Drammens Bystrategi 2036 Byvekst med kvalitet, regionale planer og forslag til ny kommuneplan ønsker Drammen Kommune å legge til rette for intensivert knutepunktsutvikling i områder på og omkring Strømsø, Drammens og primære kollektivknutepunkt. I forslag til kommuneplanens arealdel fra 2014 åpnes for en vurdering av større byggehøyder i enkelte områder innenfor kollektivknutepunktet etter kriterier beskrevet i planbeskrivelsen. En knutepunktsutvikling med høyhus vurderes som en egnet strategi for å oppnå et økt antall arbeidsplasser med særlig vekt på kunnskapsnæring og større tetthet med fasiliteter og offentlighetsorienterte tilbud med nærhet til effektive kollektivstrenger, samt for å bidra til styrking av områdets regionale konkurransekraft. Ambisjonen om vekst med kvalitet forutsetter at knutepunktet utvikles med riktig balanse mellom kvalitet og kvantitet. Dette innebærer at Strømsø skal utvikles til et område det blir mer interessant å oppholde seg i og ferdes gjennom, både helhetlig sett og i forhold til knutepunktets forskjellige delområder. Knutepunktutvikling innebærer vurderinger av muligheter og utfordringer knyttet til å samle flere høyere bygg innenfor et avgrenset område. En ansamling høyere bygg, enten de utgjør rekke eller klynge, virker mer massivt, både i tilgrensende byrom og bylandskapet, enn det enkeltstående bygg gjør. I forslag til kommuneplanens arealdel forutsettes blant annet at en utvikling med høyere bygg dreier seg om slanke, frittstående bygg med makshøyder opp til 3237m. I forslaget påpekes samtidig at økte byggehøyder på én tomt vil legge begrensninger på utnyttelsen av tilgrensende tomter og at dette må hensyntas i planarbeidet. Drammen kommune har parallelt mottatt flere forslag til tiltak med økte byggehøyder på Torgeir Vraas plass som ligger i direkte tilknytning til Strømsø Torg, og utgjør dermed et av flere delområder innenfor det som oppfattes som kollektivknutepunktet. Blant disse forslagene er Torgeir Vraas plass 13 Globus gården ved Strømsø Torg eiendom og Torgeir Vraas plass 56 ved Christensen Eiendom. Hovedbakgrunnen for dette forslaget til planprogram er et ønske om å oppnå en kvalitativ og helhetlig utvikling av knutepunktet og å gi forutsigbarhet og likeverdige rammer for alle aktører innenfor knutepunktet samlet sett, så vel som innenfor de forskjellige delområder. Et viktig formål med planprogrammet er å tydeliggjøre rammer og kriterier for Ramboll

4 (18) knutepunktsutvikling, eventuelt med høyere bygg på Torgeir Vraas plass, samt å fastsette utredninger som kan bidra til å belyse muligheter og gjensidige avhengigheter og hvilke konsekvenser ulike forslag til tiltak innenfor delområdet hver i sær har for naboeiendommene, så vel som for tilstøtende byrom og byområder og opplevelsen av Drammens helhetlige bylandskap. Knutepunktsutvikling med tettere utnyttelse og høyere bygg gir for eksempel behov for tiltak som tilfører og skaper uterom med nye bruks og opplevelseskvaliteter tilpasset tettere bruk, og utviklingen gir nye romlige utfordringer og muligheter i tilknytning til selve husene. Foreliggende forslag til planprogram fastsetter utredninger som kan bidra til å generere et rikt analysegrunnlag for ikke bare å vurdere konsekvenser, men også å se muligheter for Torgeir Vraas plass og Strømsø torg hvor området ses som en helhet og flest mulig får mest mulig ; en balansegang hvor byen får et relevant veksttilskudd av nye arbeidsplasser, alle berørte eiere og utviklere får en best mulig utnyttelse av sine tomter samtidig som borgere og brukere av byområdet også tilgodeses med attraktive aktivitetsarenaer og gode byrom, både bruksmessig og lokalklimatisk (sol og vind). 1.3 Hva er et planprogram? Planprogrammet er en plan for planarbeidet som skal redegjøre for hensikten med planarbeidet og planprosessens gang, ved å opplyse om forventet framdrift og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal tydeliggjøre rammer og forutsetninger for det videre planarbeidet. Det skal også beskrive hvilke alternativer som vurderes, utredningsbehov og metoder for utredning. Planprogrammet skaper på denne måten forutsigbarhet ved å klargjøre hva som skal planlegges og konsekvensutredes og hvordan ulike interesser kan delta i planleggingen. Ved tiltak eller planer som utløser krav om konsekvensutredning (KU) skal det utarbeides et planprogram som ledd i varsling av planoppstart. Planprogrammet skal fastsettes av kommunen og ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. 1.4 Utredningsplikt Plikt til å utarbeide konsekvensutredning er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven (KUforskriften). Forslag om tiltak på Torgeir Vraas plass innebærer større avvik fra høydebestemmelser i gjeldende kommunedelplan for Drammen sentrum Sentrumsplanen og planen faller inn under 3 b) "detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering". Det skal derfor vurderes om planen får "vesentlige virkninger" etter KUforskriftens vedlegg III. Her vurderes planen å falle inn under pkt p ettersom den kan medføre "vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester". Drammen Kommue vurderer at foreliggende forslag til tiltak på Torgeir Vraas plass må anses å ha vesentlige virkninger for samfunn og miljø, da tiltakenes omfang og foreslåtte byggehøyder i vesentlig grad vil påvirke både lokalområdet og Drammen som helhet. 1.5 Planprosess og medvirkning Planprosessen vil følge disse hovedpunktene, der tidspunktene kun er foreløpige antakelser: Politisk behandling av forslag til planprogram før forslaget sendes på høring: Mai 2015 Varsel om oppstart av planarbeid. Kunngjøring av forslag til planprogram og påfølgende høringsperiode: Juniaugust 2015 Fastsettelse av planprogram: Tidligst november 2015 Førstegangsbehandling av planforslag med konsekvensutredning: Tidligst 2016 Offentlig ettersyn av planforslag: Tidligst 2016

5 (18) Vedtak av reguleringsplan: Tidligst høst 2016. Ramboll

6 (18) 2. SITUASJON Det foreslåtte planområdet omfatter Torgeir Vraas plass og deler av Strømsø torg, i Strømsø sentrum i Drammen. I tillegg inngår deler av Grønland, Tamburgata og Schulz gate. Det foreslåtte området utgjør ca. 15 daa. Foreslått planavgrensning

2.1 Eiendomsforhold 2.2 7 (18) Strømsø Torg Eiendom eier Globusgården, torger Vraas plass 13 med gårds og bruksnummer 110/606,110/607 og 110/535 Drammen kommune har hjemmel til en del av indre bakgård, men Strømsø Torg Eiendom AS har bruksrett. Globusgården inneholder i dag ulike virksomheter som forretninger, restauranter, gatekjøkken, tannlege og kontorarealer. Sameiet Torgeir Vraas plass eier Torgeir Vraas plass 4 med gårds og bruksnummer 110/787 bygget inneholder i dag bl.a. kontorer, fortetninger og tannlegeklinikk Christensen Eiendom eier Torgeir Vraas plass 56 og Konnerudgata 3 med gårds og bruksnummer 110/609, 110/220 og 110/225. Bygget inneholder i dag en rekke virksomhetslokaler, i all hovedsak til tjenesteytende næring. Bygget inneholder også noe foretning, herunder et Vinmonopol. Drammen Kommune eier selve Torgeir Vraas plass 110/422, som også inneholder Globusgårdens gårsrom. Drammen Babtistmenighet eier kirke med gårds og bruksnummer 110/223 Beskrivelse av planområdet Strømsø torg er et moderne motsvar til Bragernes torg og et av byens viktigste møtesteder. Byrommet oppleves som en definert flate med frittstående objekter i åpent rom designet for ulike former for trafikk/bevegelse. I motsetning til Bragernes torg som er presist definert av kvartalenes vegger, er det i dag områder rundt Strømsø Torg som ikke har like lesbare ordensprinsipper. Torgeir Vraas plass er en naturlig forlengelse av Strømsø Torg og har karakter av et handelstorg med med paviljongen Globus som sentralt omdreiningspunkt. Byggets sirkulæreform og kassettstruktur med forretningsnisjer gjør at naturlig henvender seg til alle omkringliggende byrom. Torgeir vraas plass rammes ytterligere inn av det mer moderne bygget som utgjør Torgeir Vraas plass 4, samt de epokemessig mer sammensatte byggene som utgjør Torgeir Vraas plass 56. Ramboll

8 (18) Sammenlignet med tidligere tider er aktiviteten på Torgeir Vraas blitt mindre de seneste år og byrommet utfyller i mindre grad sitt potensiale, enn det tilliggende og oppgraderte Strømsø Torg. Med henblikk på å kunne møte de økte kvalitets og funsksjonskrav som ville følge med en eventuell utvikling med økt bruk og utnyttelse av omkringliggende tomter, vil Torgeir Vraas plass ha bruk for transformasjon og opprustning. Utover Strømsø Torg og Torgeir Vraas plass viktige plassering nær Drammen stasjon, forsterkes byrommenes strategiske betydning gjennom deres direkte kobling til Byaksen. Byaksen og begge byrommene omfattes av en hensysnsone for bevaring av kulturmiljø, som i stor særpreges av sitt mangfold av bygg fra forskjellige epoker. Planområdets sørøstlige grense sammenfaller med Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Den direkte kontakten med denne viktige by og hovedgaten gir området god tilgjengelighet og eksponering med hensyn til handels og næringsaktivitet. I kort avstand, på motsatt side av Bjørnsjerne Bjørnsons gate, ligger det grønne rekreasjonsområdet Museumsparken, en kvalitet som ikke settes i spill gjennom planområdets nåværende strukturering av bygg, forbindelser og uterom.

3. PLANER OG FØRINGER 3.1 Primære rammer og forutsetninger for planarbeidet 9 (18) I planbeskrivelsen til forslag til ny Kommuneplan 20152036 sies følgende med relevans for planområdet: Strømsø sentrum er med jernbanestasjonen og bussterminalen Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. For å legge til rette for videre knutepunktsutvikling, med arbeidsplasser og byfunksjoner i tilknytning til kollektivknutepunktet og Høgskolen/papirbredden åpner planforslaget for vurdering av høyhus opp mot 3237 meter. Det er fastsatt kriterier knyttet til byform, byrom og prosesskrav som beskrives i planbeskrivelsen (kapittel 6, s. 61) Det foreslås ingen generell økning av byggehøydene i gjeldende sentrumsplan. For reguleringsarbeider innenfor Sentrumplanensområdet gjelder sentrumsplanens rammer som et balansepunkt mellom kvantitet og kvalitet. Idekonkurranseutkastet Look to strømsø viser hvordan sentrumsplanens balansepunkt mellom kvantitet og kvalitet kan videreføres ved offentlig viktige program på utvalgte steder (bylivsgenererende funksjoner /generatorer) for å utvikle nye, betydningsfulle plassrom. Transformasjonsområder nær Drammen stasjon skal primært benyttes til arbeidsintensiv næring, slik at flere arbeidsreiser skjer med tog framfor privatbil. I gjeldene Kommunedelplan for sentrum Sentrumsplanen er ovennevnte eiendommene i planområdet avsatt som senterområde. Torg og gatearealer i tilknytning til eiendommene er avsatt til Trafikkareal. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, står det at «For området som omfattes av kommunedelplan sentrum (vedtatt av bystyret 30.05.06) gjelder kommunedelplanens arealbruk og bestemmelser foran kommuneplanen». Sentrumsplanen er derfor den gjeldende kommunale planen for det foreslåtte planområdet. Sentrumsplanen har bestemmelser om byggehøyder, der dette gjelder for innspillsområdet: Offentlige områder og områder som anses ferdig utbygd, her fastlegges høyde i forhold til eksisterende bebyggelse og omgivelsene." I "Bakgrunnsnotat områder og kvartaler" sies følgende: Torgeir Vraas plass 13:"S26 Globusgården. Vil kunne bebygges med én ekstra etasje, dvs. utvidelse av nåvårende 3. etasje." Torgeir Vraas plass 46: S 27 Forretnings/kontorbebyggelse og kirke/forsamlingshus. Ferdig utbygd, men endring av 1. etasje i form av at denne henvender seg til Bj. Bjørnsonsgate vil kunne skje. Øvrige hovedtrekk i sentrumsplanens forslag for området: Det er behov for å styrke bydelens identitet gjennom å skape sammenheng i byrommene. Øvrige bestemmelser og retningslinjer fra gjeldende sentrumsplan med relevans for planområdet: Det tillates etablering av alle formål innenfor området, untatt særlig arealog transportkrevende aktiviteter. Det tillates ikke virksomheter i 1. etasje som kun er basert på kvelds og nattåpen virksomhet Bar og restaurantbransjen lokaliseres fortrinnsvis innenfor dette området For å styrke eksisterende bysentrum skal offentlig og privat tjenesteyting og kulturelle institusjoner som har senterfunksjoner prioriteres plassert i området. Ramboll

10 (18) 3.2 Nasjonale føringer og retningslinjer 3.2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan og bygningsloven sier at regjeringen skal utarbeide nasjonale forventinger til planleggingen hvert 4. år. Gjeldende forventningsdokument er vedtatt 24.06.2011. Forventningsdokumentet legger stor vekt på tettstedsutvikling, og peker på blant annet på at Knutepunktene er viktige med hensyn til lokalisering av handel, tjenester og service Fortetting i knutepunkter og sentrum prioriteres Kulturminner og miljøer er viktige ressurser Forbindelser for gående og syklende samt grønnstruktur er viktig Klimatilpasning må inn i planleggingen. 3.2.2 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Retningslinjene krever at arealplanleggingen og transportplanleggingen skal samordnes for å legge til rette for miljøriktige transportformer og for at transportbehovet skal begrenses. Retningslinjene tilsier høy grad av tetthet i kollektivknutepunkter og at ny utbygging bør skje i tilknytning til disse. 3.2.3 Tilgjengelighet for alle Prinsippene for universell utforming er nedfelt i plan og bygningsloven. De dreier seg om at samfunnet skal utformes slik at alle kan delta på en mest mulig likeverdig måte, uavhengig av funksjonsnivå. I den fysiske planleggingen skal bygg, transportsystem og uteområder utformes slik at alle, inkludert bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede kan bruke dem, uten at det skal være behov for spesiell tilpasning. 3.3 Regionale føringer og retningslinjer 3.3.1 Buskerudbyen «Buskerudbyen» er et langsiktig, forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. Med 40.000 nye innbyggere de nærmeste 20 årene, vil samarbeidet jobbe for å få til en klimavennlig areal og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg. 3.3.2 Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 Fylkestinget i Buskerud vedtok den 28. april 2011 «Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025». Som det fremgår av plan og bygningsloven ( 82), skal regionale planer legges til grunn for offentlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal bidra til at universell utforming sikres i praksis. 3.4 Kommunale planer og retningslinjer 3.4.1 Drammen 2036 Drammen 2036 utgjør samfunnsdelen i kommuneplanen for Drammen, og ble vedtatt av Bystyret 18.06.2013. Drammen 2036 sier at Drammensregionen opplever en sterk vekst, og denne vil trolig fortsette. For at veksten skal skje med kvalitet, må ny utbygging legges nær eksisterende kollektivstrenger, fortrinnsvis i Drammens elvedal. Bystrategien påpeker at folk som velger å flytte til byene, gjør det fordi de søker urbane kvaliteter. I dette ligger nærhet til handel, service, kollektivtilbud og kulturopplevelser. Samtidig slår Bystrategien fast at alle drammensere fortsatt skal ha lett tilgang til grøntområder, elva, marka og fjorden. 3.4.2 Kommuneplan Arealdelen, vedtatt 26.02.2008, avsettes planområdet til senterområde fremtidig. Planområdet er også en del av Kommunedelplan Sentrum hvor planområdet avsettes til

11 (18) senterområde nåværende. Sentrumsplanen er vedtatt i bystyret 30.05.2006 og gjelder foran Kommuneplanen. 3.5 Reguleringsplaner Reguleringsplan for Fv 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, strekningen JernbanegataTelthusgata Bjørnstjerne Bjørnsonsgate skal utformes som en firefelts rettlinjet allègate med bred mittdeler og anlegg for gående og syklende adskilt fra Kjørebane. Det skal bli lettere for myke trafikanter å krysse, spesielt innen byaksen; mellom Bybrua og Marienlyst og over Strømsø torg. 3.6 Pågående planarbeide Kommuneplan 201536 Plan under arbeid. Planforslaget har vært på høring og planlegges sluttbehandlet juni 2015. Planforslaget åpner for å vurdere høyere bygg som del av en strategi for knutepunktutvikling på Strømsø. Sluttbehandling av planen vil gi endelige rammer for eventuell høyhusutvikling på Strømsø. Ramboll

12 (18) 4. UTREDNINGSPROSESS, ALTERNATIVER OG TEMA 4.1 Alternativer Konsekvensutredningen vil utrede konsekvensene av utbyggingsalternativene sammenliknet med 0alternativet. 0alternativet: Utvikling av Torgeir Vraas plass i tråd med rammer gitt i gjeldende Kommunedelplan og Sentrumsplanen. Dette utgjør referansealternativet. Tiltaket: Transformasjon og fortetting av Torgeir Vraas plass som middel til Knutepunktsutvikling i tråd med forslag til Kommuneplanens arealdel. Alternativet forholder seg til følgende mål og kriterier: 4.2 Tiltaket skal bidra til økningen av arbeidsplasser og offentlighetsorienterte tilbud i knutepunktsområdet. Tiltaket skal bidra til å sikre at en større andel av den tilhørende transportveksten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport Tiltaket skal bidra til å styrke sentrumshandelen og gatelivet Tiltaket skal medvirke til å gjøre det mer attraktivt å bevege seg i gjennom og oppholde seg i knutepunktsområdet Tiltaket skal bidra til at man får en høyere utnyttelse av knutepunktet helhetlig og en balansert utnyttelse av det enkeltstående delområdet Torgeir Vraas plass. Tiltaket innebærer dermed en løsning hvor konsekvenser for naboeiendommer er utredet og hensyntatt på en slik måte at alle aktører i området gis mest mulig likeverdige vilkår, samtidig som offentlighetens interesser med hensyn til attraktive aktivitetsarenaer og byrom i området er vektlagt og tilfredsstillende ivaretatt. Tiltaket skal innebære et aktivt bidrag til utvikling av nye romlige sammenhenger med andre kvaliteter enn dagens strukturer. Herunder nytt byromshierarki med rammer for både nye aktivitetsarenaer og oppgradering av eksiterende byrom Tiltaket skal løse utfordringer med lokalklimatiske konsekvenser av høyhusbebyggelse (sol og vind) på en tilfredsstillende måte. Tiltaket skal bases på en strategi for å videreutvikle områdets kulturhistoriske og romlige særpreg. Utredningsbehov Som beskrevet tidligere, er hensikten med utredningsarbeidet todelt. Planprogrammet skal både gjøre rede for temaer som må utredes og belyses som del av planforslaget og i tillegg fastsette hvilke konsekvensutredninger som må gjennomføres for å avgjøre planforslagets virkninger for miljø og samfunn.

13 (18) I relasjon til dette spesifikke planarbeidet vurderer Byplan at utredningsarbeidet med fordel kan deles inn i to undersøkelsesfaser, hvor første undersøkelsesfase har fokus på å utrede forhold som vil være styrende for innholdet i planforslaget, mens andre fase har fokus på å dokumentere konsekvensene av det endelige planforslag gjennom utredning av tema for samfunn og miljø, samt lovpålagte forhold som risiko og beredskapsanalyse. Det bør legges opp til tett dialog med planmyndigheten /Byplan under planarbeidsprosessen. 4.3 Metode Utredningene skal opplyse om hvilket datagrunnlag som er benyttet, datagrunnlagets kvalitet og eventuelt beskrivelse av tilnærmingsmetoden. Det skal gjøres rede for hvilke vurderingskriterier som er anvendt, slik at vurderingene kan gjøres etterprøvbare. De samlede virkninger for miljø og samfunn for det valgte utbyggingsalternativet legges frem på en oversiktlig måte slik at utbyggingsalternativets virkninger kan sammenlignes med hverandre og 0alternativet. Planarbeidet skal gi en vurdering av virkninger i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. Videre skal det opplyses om hva som kan gjøres for å forhindre, eller avbøte eventuelle skader og ulemper. Det skal avslutningsvis gjøres en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget og på samme måte skal behovet for undersøkelser etter gjennomføring av planforslaget vurderes. Metoder og kilder som beskrevet under nedenstående temavise inndeling er ikke uttømmende og vil suppleres etter behov underveis i planarbeidet. 4.4 Utredningstema 4.4.1 Byform og landskap Utredninger skal gjøre rede for hvilke funksjoner og elementer som skal inngå i planforslaget, hvordan disse struktureres og utformes og hvordan planområdet forholder seg til både knutepunktet, dettes delområder og den overordnede bystrukturen. Nær og fjernvirkning Det skal utredes og redegjøres for: Den virkningen som bygningen vil ha for en samlet knutepunktsutvikling og knutepunktets avgrensning og lesbarhet i landskapet. En eller flere bygninger med større byggehøyder på Torgeir Vraas plass gjør at de vil være synlige fra mange steder i Drammen og fra stor avstand. Forhold som påvirker visuell åpenhet mellom ås og elv, som for eksempel utstrekning, tetthet og større byggehøyder. Planforslagets effekt på lokalområdet, herunder Strømsø torg og tilliggende område med byog gaterom. Utredningene må ta utgangspunkt i en ambisjon om å skape helhetlige løsninger og redegjøre for hvordan en transformasjon med høyhus kan bidra til å skape andre kvaliteter enn dagens strukturer. Tiltakets effekt på utsikt, så vel som på opplevelse av gamle og nye rom, sammenhenger og forbindelser i nærområdet. Byrom Det skal utredes og gjøres rede for: Ramboll

14 (18) Hvordan planforslaget kan bidra til etablering av et nytt byromshierarki og nye romlige sammenhenger som gjør knutepunktet mer interessant å bevege seg gjennom og å oppholde seg i. I hvilken grad innebærer tiltaket en transformasjon av delområdet Torgeir Vraas plass som tilfører uterom med nye bruks og opplevelseskvaliteter, tilpasset tettere bruk og nye romlige behov og utfordringer. Hvordan bygningselementer samspiller med tilliggende uterom via utforming, så vel som grad av tilgjengelighet og offentlighetsorienterte funksjoner og programmer. Hvordan eventuelle tiltak med bygg og byrom kan bidra til å styrke planområdets kobling og samspill med Strømsø Torg og Byyaksen. Hvilken effekt tiltaket vil ha på Byaksen og hvordan planforslaget kan bidra til forsterke opplevelse og lesbarhet av dennes sammenheng, definerende elementer og tyngdepunkter. Byrommets brukskvaliteter i dag og potensiale i forhold til eventuell fremtidig utvikling. Større tetthet av mennesker og bygg vil legge stort press på eksisterende fasiliteter og oppholdsarenaer i området og gi behov for nye og oppgraderte uteoppholdsarealer og byrom. Tiltakets bidrag til dette må utredes og konseptualiseres i fase 1, videreutvikles i fase 2 og dokumenteres tilfredsstillende løst i det endelige planforslag. Metode: Større byggehøyder vil ha lokal innvirkning på bakkeplansopplevelse av et område som er langt større i utstrekning enn gjeldende planområde. Det forutsettes dermed at undersøkelsesområdet relatert til analyser av dette omfatter hele knutepunket, samt deler av Bragernes, Marienlyst og Nybyen og tar hensyn til opplevelseskvalitet på ulike avstander. Fjernvirkninger av foreslått tiltak skal illustreres i forhold til viktige siktlinjer på langs og tvers av dalrommet, samt i forhold til siktlinjer og synlighet fra viktige standpunkt i by og dallandskap. Planforslaget rolle som potensiell visuell bariere mellom ås og elvedal vurderes gjennom landskapssnitt i dalrommet og sammenligning av ulike varianter og alternativer av tiltaket. Det skal gjennomføres varierte faglige analyser av tiltakets innvirkning på bystrukturen i og rundt knutepunkt Strømsø. For eksempel: Byform og byromsanalyser, diagrammer, tegninger, fotomontasjer, 3Dstudier, beregninger og tekstlige drøftinger og gjennom sammenligning av konsekvenser av ulike varianter og alternativer av tiltaket. 4.4.2 Byutvikling Utredningene skal avklare delområdet Torgeir Vraas plass rolle i knutepunktets hierarki og synliggjøre forhold og hensyn knyttet til lokalt byvev og byform. Utredningene skal videre vurdere tiltakets innvirkninger på utviklingspotensiale både i gjeldende delområde og i knutepunktets øvrige delområder. Det skal utredes og gjøres rede for: Tiltakets virkning for byliv og aktivitet på og rundt Strømsø torg. Handel og næring, annen privat og offentlig service og kulturtilbud inngår i studien. (De økonomiske sidene av handel og næring vurderes imidlertid under kapittel 4.4.6.) Tiltakets innvirkning og eventuelle begrensende effekt på naboeiendommenes utviklingsmuligheter, samt i forhold til øvrige delområder og knutepunktet samlet sett. Tiltakets innvirkning på gang, sykkel og grøntakser i området. Metode: Varierte faglige analyser av tiltakets innvirkning på byutvikling i influensområdet. For eksempel Illustrasjoner, diagrammer, beregninger og tekstlige drøftninger.

15 (18) Både dagens og eventuelle fremtidige byrom analyseres med hensyn til programmering, bruk og sosial aktivitet, tilbud, bevegelse og trafikk, identitet og romlige kvaliteter ved hjelp av visuelle og tekstbaserte undersøkelser, diagrammer og parametriske målinger. 4.4.3 Lokalklima Høyhus kan gi betydelig påvirkning av vindforhold og luftstrømmer. Hvis lufthastighetene blir høye, kan det gi negative konsekvenser for ferdsel og opphold på bakkenivå. I tillegg kan endrede luftstrømmer gi konsekvenser for lokal luftforurensning ved at luft med annen temperatur, tetthet og annet forurensningsnivå hentes inn. I Drammen er det kjent at det kan oppstå inversjonsforhold, der kald luft holdes nede ved bakken under et "lokk" av varmere luft. I slike perioder øker forurensningsnivåene fordi den kalde luften ikke skiftes ut. Det skal utredes og gjøres rede for: Hvordan en transformasjon av Torgeir Vraas plass, med nye eller transformerte bygningselementer, vil påvirke kvaliteten av omkringliggende uterom med hensyn til sol og skyggevirkninger. Herunder både eksisterende og nye byrom Vindforhold og planforslagets påvirkning på luftstrømmer skal utredes og vurderes hvis tiltaket skal inneholde høyere bygg. Metode: Sol og skyggeanalyser gjennomføres ved hjelp av modellbilder for vintersolverv, vår og høstjevndøgn og sommersolverv. Skyggevirkninger skal vurderes for ulike klokkeslett, for eksempel kl. 09, 12, 15, 18 og 21, justert for sommertid. Vurdering av bygningsplassering, kritiske områder som plasser og innganger samt hvilke typiske vindretninger som bør beregnes. CFDsimulering (Computational Fluid Dynamics) av vindhastigheter for de utvalgte vindretningene. Resultatene sammenholdes med komfortkriterier for vind og klima. Kilder: Norske og utenlandske komfortkriterier for vind og klima. 4.4.4 Transport og parkering Adkomst til planområdet er i dag fra Tamburgata og videre mot Tordenskiolds gate og Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Alternativ adkomst er fra Grønland via Jernbanegata og videre mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate/kreftings gate. Dagens parkeringsløsning utgjøres av noen plasser i bakgårder og på plassen mellom byggene, samt på arealer ut mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Kollektivtransport Planområdet ligger rett ved trafikknutepunkt for kollektivtransport tog og buss, med hovedtrasé for bybuss langs Tamburgata. Det skal redegjøres for hvordan alternative adkomster vil påvirke bussens framkommelighet i dagens busstrasé. Adkomst for bil Det skal utredes og gjøres rede for: Alternative kjøreatkomster til planområdet. Prinsipper, løsninger for parkering og antall parkeringsplasser skal vurderes basert på planlagt arealbruk samt Drammen kommunes føringer for antall parkeringsplasser. Behov for varelevering og servicetrafikk. Ramboll

16 (18) Økt biltrafikk som følge av tiltaket skal beregnes og det skal gjennomføres kvalitative vurderinger av endring av trafikkvolum i tilliggende gater og kryss og virkning av endret volum, for aktuelle alternativer. Gående og syklende Planområdets sentrale beliggenhet med nærhet til sykkelnett og gangnett, gir gode muligheter for gange og sykkel som transportform. Hovedsykkelruter krysser Strømsø torg i retning vestøst og nordsør, samt at det er planlagt nytt sykkeltilbud langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det skal gjøres rede for adkomst for gange og sykkel til planområdet, samt hvordan disse knytter seg til eksisterende og planlagte anlegg for gående og syklende. Strømsø Torg har blandet trafikk av gående, syklende, buss og taxi. Det skal redegjøres for parkeringsbehov for sykkel basert på planlagt arealbruk samt Drammen kommunes føringer for antall parkeringsplasser. Trafikksikkerhet Det skal redegjøres for hvordan tiltaket vil påvirke trafikksikkerheten. Metode: Trafikkberegning etter Statens vegvesens håndbok 146 Kilder: Forprosjekt for Strømsø Torg Trafikksikkerhetshåndboka (TØI) 4.4.5 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneverdiene i området vil bli påvirket av transformasjon og fortetting av Torgeir Vraas plass. Økt utnyttelse i området vil skape dilemmaer i forhold til bevaring, utbygging og fornyelse. Planområdet inngår i et større sammenhengende område som inngår i NB!registeret (nasjonale kulturhistoriske bymiljøer) (www.kulturminnesok.no). Dette området, Drammen/Bragernes, strekker seg fra Strømsø torg via Bybrua og omfatter hele Bragernes torg med tilliggende kvartaler, samt Bragernes kirke og Bragernes kirkegård. Ingen av byggene i planområdet er fredet, men Globus gården er registrert med vernestatus A, svært høy verneverdi, Torgeir Vraas plass 6 er registrert med vernestatus B, høy verneverdi og Torgeir Vraas plass 5 med vernestatus C, middels bevaringsverdi, i Drammen kommunes reviderte kulturminnevurdering for sentrum fra 2014. Det skal utredes og redegjøres for: Tiltakets strategi for ivaretagelse av særpreg og kvaliteter knyttet til det kulturhistoriske miljøet. Transformasjons og videreutviklingspotensiale i eksisterende bygg. Kulturhistorisk verdi ved bygningsmasse som eventuelt foreslås revet Metode: Vurderinger vil bli gjort i henhold til vanlige kulturminnekriterier, som uttrykt av bl.a. Riksantikvaren. Dokumentasjonsverdier/kunnskaps og kildeverdi: Bygningshistorisk verdi, teknikk/håndverkshistorisk verdi, arkitektur/stilhistorisk verdi, samfunn/sosialhistorisk verdi. Opplevelsesverdier: arkitektonisk verdi, kunstnerisk/estetisk verdi, alderspreget verdi, miljøskapende verdi, identitets/kontinuitetsskapende verdi, forbløffelses/nysgjerrighetsskapende verdi, symbolverdi. Bruksverdi Forutsetninger for verdiene er: Autentisitet/ekthet/troverdighet, kvalitet og vedlikeholdstilstand, pedagogisk potensial, representativitet/sjeldenhet, anvendbarhet/funksjonsdyktighet.

17 (18) Kilder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiing (Riksantikvaren) Drammen kommune. Kulturminnevurdering for område: Sentrum. Utgave: 23012014 (Jo Sellæg) 4.4.6 Handel og næring I et byplanperspektiv er det ønskelig å lokalisere handel og næring innenfor planområdet, som befinner seg i et kollektivknutepunkt. Handelsetableringer i planlagt nybygg kan imidlertid også påvirke den eksisterende handelsstrukturen i Drammen sentrum. Lokalisering av virksomheter i det planlagte tiltak og omfanget det legges til rette for, vil få betydning og skal vurderes. Det skal redegjøres for viktige nærings og handelsfunksjoner som tenkes inkludert i tiltaket. Metode: Konsekvensene skal vurderes ut i fra forventet virkning på sentrumshandelen, bl.a. gjennom analyser, beregninger og tekstlige drøftninger. Utredningen bør også omfatte en vurdering av tiltaket sett i sammenheng med næringsutvikling i knutepunktområdet, i kommunen og regionen. 4.4.7 Grunnforhold Et høyt bygg vil medføre endrede fundamenteringsforhold og endret belastning på grunnen. Det skal utredes og gjøres rede for grunnforhold. Metode: Informasjon vedrørende grunnforhold skal innhentes og sammenstilles. I tillegg skal det gjøres rede for en anbefalt fundamenteringsmetode, nødvendige geotekniske tiltak, skredfare iht. TEK 10 og behovet for supplerende grunnundersøkelser. Borplan for supplerende grunnundersøkelser skal utarbeides. Kilder: Tidligere utførte grunnundersøkelser i området og kvartærgeologisk kart (NGU). 4.4.8 Energiløsninger Moderne bygg bruker mye energi til blant annet oppvarming, avkjøling og belysning. Muligheter for fjernvarme og bruk av ulike tekniske systemer skal vurderes med hensyn til energibruk og miljøvennlighet. Det skal utredes og gjøres rede for energiløsninger. Metode: Vurdering av teknisk egnethet, økonomi og miljøriktighet ved ulike systemer Kilder: Infrastrukturkart Innspill fra infrastruktureiere og energileverandører om kapasitet m.m. TEK10 Forslag til TEK15 4.4.9 Beredskap og ulykkesrisiko Det skal utarbeides en ROSanalyse, som blant annet vil vurdere: Ramboll

18 (18) 4.4.10 Storulykke Brann Jordskjelv Ekstremvind Evakuering Barn og unges interesser Området inngår i et sentralt bindeledd for barn og unge i byen, og er med til å knytte skole og idrettsområdet på Marienlyst og bydelen Danvik til buss og togstasjonen, Bragernes torg, Papirbredden og lekeplassen i Byparken. Det skal tilrettelegges for handel og kunnskapsnæringer i området. Det er naturlig at disse også vil kunne henvende seg til et yngre publikum. Det vurderes derfor som viktig at planarbeidet, og synligjøre dette forholdet med å utrede de konsekvensene et mulig samlingsted/møteplass for yngre mennesker vil ha for området. Drammen kommunes sykkelstrategi legger opp til at alle skal kunne sykle. Dette krever et sammenhengende, trygt og attraktivt sykkelnett. Gang og sykkelveier som har oversiktlige siktlinjer og er godt belyst på kveldstid, tilrettelegger for sykkelglede og aktivitet for alle aldersgrupper spesielt for unge på vei til og fra skole og fritidsaktiviteter. Det skal utredes og gjøres rede for: Utforming og sammenhenger på og rundt Torgeir Vraas plass slik at det samlede knutepunktet fremstår trygt og innbydende, både for foreldre i følge med små barn og ungdommer som ferdes alene eller sammen med jevnaldrende. Metode: Utredningene skal omfatte en vurdering tiltakets evne til å tilrettelegger for barn og unge. Det vil bli lagt spesiell vekt på plasser, gater, kantsoner, urban møblering og aktiviteter knyttet til offentlige uteområder, samt forbindelser til omkringliggende aktiviteter og møteplasser for barn og unge. Konsekvensene skal vurderes ut fra om det er tatt nødvendig hensyn til sikrings og ulykkesforebyggende tiltak i forbindelse med barn og unges ferdsel i trafikken og opphold i nærheten av trafikkerte områder, og i hvilken grad området vil tilfører nye kvaliteter for barn og unge i byen. 4.4.11 Anleggsfasen Anleggsarbeidet vil berøre en svært sentral del av byen, og vil medføre støy, trafikk og arealbeslag over en viss periode. Det skal redegjøres for hovedtrekk i anleggsgjennomføringen og virkninger av denne.