PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Rapport 16 November 2012 2400 bedriftsledere og arbeidstakere om: Unges holdninger og arbeidsmoral i et marked med lav ledighet Hvorfor antall unge på trygd i Norge øker Trening(spress) på arbeidsplassen Respons Analyse AS har høsten 2012 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag av rekrutterings- og bemanningsselskapet Proffice.
Generasjon Kravstor Stadig flere studenter fullfører ikke utdannelsen. Oslos skoleelever skulker mer enn noen gang. Tallet på antall unge som mottar uføretrygd øker. Profilerte næringslivstopper hevder unge nordmenn er blitt fleskeberg, og at de har dårlig arbeidsmoral. Dette er saker vi har kunnet lese om i media de siste månedene. I oktober lå arbeidsledigheten i Norge på 2,3 prosent, og i aldersgruppen 20 29 år lå den på 3,7 prosent. Det er lavt. Som en av Nordens største aktører innen bemanning og rekruttering, opplever vi at den lave ledigheten gjør at det blir stadig vanskeligere å rekruttere nordmenn til enkelte stillinger. Mange har unormalt høye forventninger til arbeidsgiver hva angår arbeidsoppgaver, lønn og andre vilkår. Dette gjelder særlig unge som skal ut i arbeidslivet for første gang. Mange kvier seg dessuten for å ta jobber der de risikerer å bli møkkete under neglene. Motivasjonen for å skaffe seg en jobb handler ikke om liv eller død, slik det gjør for mange arbeidssøkende i land med høy ledighet og et langt dårligere velferdssystem enn det vi har her i Norge. Generasjon Y, som i dag er i alderen 17 34 år, har for lengst fått rykte på seg for å være illojale mot arbeidsgivere, motiveres av lønn og ville ha større balanse mellom jobb og fritid. De har god råd og har blitt fortalt av sine foreldre at de har uendelige muligheter og at selvrealisering er viktig. Og at det er lett å få seg jobb. I høstens undersøkelse, som PAMA bygger på, har vi derfor denne gangen valgt å se nærmere på unges holdninger til arbeidslivet, både fra lederes og ansattes perspektiver. Hva mener egentlig norske ledere om sine yngste arbeidstakere? Møter de arbeidslivet med arroganse, høye krav og påsydde puter under armene, eller er de ydmyke for alt de ikke kan og takknemlige for å ha fått en jobb? Og hvordan evaluerer de unge seg selv og sin egen innsats sett opp mot sine eldre kollegers? Dette er noen av spørsmålene vi har undersøkt. I tillegg har vi fått svar på hva både ledere og ansatte uten lederstilling mener er årsakene til at stadig flere unge mottar trygd. Resultatene vil nok kunne provosere, men samtidig skape grunnlag for noen viktige diskusjoner, håper vi. Her deltar vi gjerne. God lesning! Stein Andrè Haugerud Direktør i Proffice Norge Hva mener egentlig ledere om sine yngste arbeidstakere? Dette er PAMA Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året. Omfattende, todelt spørreundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere om arbeidsrelaterte temaer. Se www.proffice.no for tidligere rapporter og temaer. Om undersøkelsen Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av Respons Analyse AS, på oppdrag for Proffice, i oktober 2012. 1 374 ledere og 1 000 arbeidstakere uten lederstilling deltok. Hovedtemaet denne gangen er lederes syn på unge arbeidstakere med tanke på arbeidsmoral og -kapasitet, og hvordan de unge oppfatter seg selv og hva de motiveres av, i dagens stramme arbeidsmarked. Vi ser også på hva som kan være årsakene til at rekordmange studenter ikke fullfører utdannelsen, og til at antall unge på trygd har økt de siste årene. Som et sidetema undersøker vi hvor viktig trening er for yrkesaktive, og om det å få trene i arbeidstiden ansees å være effektfullt. 2 PROFFICE
Bedriftens yngste til glede eller irritasjon? Det er store kontraster mellom hvordan ledere oppfatter unge arbeidstakere og hvordan unge arbeidstakere oppfatter seg selv. «Generasjon Y» er samlebetegnelsen på dem som er født mellom 1978 og 1990 og de er også fremtidens medarbeidere. De har vokst opp i et rikt velferdssamfunn og blir fortalt at de har uendelige muligheter. Høstens Proffice-undersøkelse ønsker å se på unges holdninger til arbeidslivet i et stramt arbeidsmarked. Hvordan opplever norske ledere sine yngste ansatte, og hvordan er det faktiske selvbildet deres? Stort sprik i oppfatningene I undersøkelsen ble ledere, som har ansatte under 30 år i sin bedrift, spurt hva de synes om denne gruppens arbeidsmoral. Hele 41 prosent mener at unge har dårligere arbeidsmoral enn øvrige ansatte, kun 6 prosent mener de har bedre. Noe overraskende er det kanskje også at unge ledere (49 prosent) i større grad enn eldre ledere (35 prosent) hevder at de unges arbeidsmoral er dårlig. Disse tallene er i sterk kontrast til hva unge ansatte selv mener. Hele 1 av 2 unge arbeidstakere mellom 16 24 år mener at deres arbeidsmoral er bedre enn øvrige kollegers. I aldersgruppen 25 34 år mener 40 prosent det samme. Uenighet også om kapasitet Unge er også mer skeptiske enn snittet til eldre kollegers arbeidskapasitet. Kun 6 prosent av de yngste arbeidstakerne mener ansatte over 55 år har størst arbeidskapasitet. Totalt mener 19 prosent at denne gruppen har best kapasitet. 53 prosent av alle ansatte mener dessuten at arbeidstakere i alderen 35 55 år har størst arbeidskapasitet. PROFFICE 3
Basert på dine egne erfaringer og holdninger, hva slags type medarbeidere opplever du at har størst arbeidskapasitet? Svar fra yrkesaktive mellom 16-24 år. Yngre arbeidstakere som ikke er nyutdannede (under 35 år) Helt nyutdannede Voksne arbeidstakere (35-55 år) Svensker Kvinner Menn Øvrige arbeidsinnvandrere Eldre arbeidstakere (over 55 år) Småbarnsforeldre Nordmenn 60% 48% 29% 28% 18% 17% 11% 6% 5% 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% For høye tanker om seg selv Spriket i hvordan ledere og unge ansatte anser unges arbeidsmoral kan ses i sammenheng med at hele 37 prosent av lederne i undersøkelsen mener at unge ansatte er for selvsikre og har for høye tanker om seg selv. Det er flere ledere i privat sektor (40 prosent) enn i offentlig (32 prosent) som mener dette. Unge ansatte innen handel kommer dårligst ut, der over halvparten av lederne mener at unge har for høye tanker om seg selv. Innen bank, finans og forsikring mener 45 prosent det samme. Det er kun 4 prosent av lederne som mener at unge ansatte er usikre og har dårlig selvtillit. Vi har fått en ny type ansatte som er mer opptatt av verdier og samfunnsansvar. Unge arbeidstakere i dag stiller store krav til lederne, er ambisiøse og har ofte høyere lojalitet til egen kompetanseutvikling enn til bedriften. Ledere må lære den nye generasjonen å kjenne. Tilrettelegging for selvstendig arbeid og utviklingsmuligheter blir viktig. Samtidig kan det godt være at en del nyutdannede kan jekke seg ned noen hakk og lytte til sine eldre kolleger før de erobrer verden, sier Stein André Haugerud, direktør i Proffice. 1 av 5 ledere mener også at unge ansatte er arrogante med urealistiske krav og forventninger til arbeidsgiver. 1 av 10 ledere mener de unge er late og bortskjemte. Unge trøndere mest ydmyke I Akershus og på Nordvestlandet mener hele 43 prosent av lederne at unge ansatte har for høye tanker om seg selv. I Trøndelag er det kun 25 prosent som mener det samme. Her svarer hele 72 prosent at de synes unge arbeidstakere har god selvtillit, men likevel er ydmyke for det de ikke kan. 4 PROFFICE
Unge drives av høy lønn og karrierestigning På spørsmål om hva de opplever som viktig for unge ansatte svarer 43 prosent av lederne høy lønn, mens 28 prosent svarer korte arbeidsdager/mye fritid. Tallene samsvarer i stor grad med de unge ansattes svar på samme spørsmål. Jevnt over er unge mer opptatt av høy lønn, mulighet for karrierehopp, korte arbeidsdager og bonus enn gjennomsnittet og sine eldre kolleger. Likevel, det som viser seg å være viktigst for unge ansatte er indre motivasjon og givende arbeidsoppgaver, som hele 60 prosent svarer i undersøkelsen. 49 prosent av lederne tror dette er det viktigste for unge medarbeidere. Høy lønn viktigst i olje- og gassbransjen Proffice-undersøkelsen avdekker også at ulike faktorer er viktige for unge ansatte i ulike bransjer. Innen olje- og gassbransjen svarer hele 62 prosent av lederne at de opplever høy lønn som viktigst for sine unge medarbeidere. Kun 26 prosent av lederne innen undervisning og kunnskapsformidling opplever det samme. Korte arbeidsdager og mye fritid oppleves som viktigst for de unge innen handels- og serviceyrker, ifølge 45 prosent av lederne innen disse bransjene. Kun 19 prosent av lederne innen olje og gass oppfatter korte arbeidsdager og fritid som viktig for sine unge medarbeidere. Mer positive til nyutdannede i det offentlige Ledere i offentlig sektor er gjennomgående mer positive til nyutdannede enn ledere i privat sektor. Betydelig flere ledere i privat sektor (23 prosent) enn i offentlig (15 prosent) hevder at nyansatte er arrogante og har urealistiske krav og forventninger. Det er også tre ganger så mange i privat sektor som mener at nyutdannede er late og bortskjemte. Definisjoner Arbeidsmoral er i undersøkelsen definert som det å komme tidsnok, overholde frister, lavt fravær etc. Arbeidskapasitet er definert som vilje til å jobbe overtid, stå på ekstra, jobbe effektivt etc. Fritid viktigst i det offentlige lønn i det private Proffice-undersøkelsen viser at ansatte i privat sektor i større grad drives av fleksibel arbeidstid og mulighet til å jobbe hjemmefra (41 prosent) enn ansatte i offentlig sektor (27 prosent). Lønn er viktigere enn fleksible arbeidstider for ansatte i det offentlige. Hele 42 prosent av ansatte i det private drives av høy lønn mot 21 prosent i det offentlige. Mange trives med overtidsarbeid Kun 4 prosent av alle ansatte uten lederstilling sier de aldri jobber overtid. 22 prosent sier at de ofte jobber overtid fordi de er motiverte og har lyst til å stå på ekstra. På spørsmål om hvor ofte man sjekker og svarer på jobbmailer utenfor ordinær arbeidstid, svarer 27 prosent at de alltid sjekker mail, men kun halvparten av disse svarer alltid på mail. Flere menn enn kvinner sjekker alltid jobbmail. Det er små forskjeller mellom privat og offentlig sektor på dette området. Hvilke av følgende faktorer opplever du at i størst grad er viktig for de unge medarbeiderne i din bedrift? Svar fra 1 090 ledere. Indre motivasjon og utfordrende arbeidsoppgaver Høy lønn Mulighet for karrierehopp og mer ansvar Korte arbeidsdager/mye fritid Fleksibel arbeidstid med mulighet til å jobbe hjemmefra Bonus 49% 43% 34% 28% 23% 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% PROFFICE 5
Unge stiller uforberedt til arbeidslivet 9 av 10 norske ledere mener at unge ansatte ikke er godt nok forberedt på å møte arbeidslivet. Dette kommer frem i Proffice-undersøkelsen. På spørsmål om unge er godt nok forberedt på arbeidslivets forventninger og krav svarer hele 89 prosent av lederne nei. Det er små eller ingen demografiske forskjeller på dette. Administrerende direktør Lars Haukaas, i arbeidsgiverforeningen Spekter, mener undersøkelsen viser at både arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner er nødt til å tenke nytt. Dessverre opplever mange unge arbeidstakere et sjokk når de går inn i arbeidslivet. Funnene fra undersøkelsen er nok et tydelig signal om at det må bli et bedre og tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Her har begge parter et ansvar. Det må tenkes nytt og det må jobbes mer målrettet enn det gjøres i dag, sier Haukaas. Undersøkelsen tar også for seg hvilke bransjer som mener at unge ansatte er dårligst forberedt. Innen hotell, restaurant og andre serviceyrker mener hele 97 prosent av lederne at unge ikke er godt nok rustet til arbeidslivets forventninger og krav. Lars Haukaas Bekymringsløse og late studenter Rekordmange studenter fullfører ikke utdannelsen. 1 av 2 ledere mener årsaken er at studenter er bekymringsløse og ikke har tålmodighet til å fullføre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hele 41 prosent av 40 000 studenter som begynte på høyere utdannelse høsten 2 000 ikke hadde fullført grad etter ti år. Dette er en økning på 6 prosent sammenlignet med studentene som startet ti år tidligere. Leder av Norsk Studentorganisasjon, Øyvind Berdal, uttalte tidligere i år at dette i stor grad skyldes mangelfull veiledning og oppfølging på studiet. Årets store Proffice-undersøkelse viser at kun 1 av 3 ledere mener at dette er årsaken. Hele 51 prosent av lederne mener derimot at årsaken er at studenter lar seg friste av morsomme tilbud underveis og ikke har tålmodighet til å fullføre. Like mange (48 prosent) svarer at dagens unge ikke bekymrer seg for fremtiden, fordi de alltids får seg jobb og har foreldre som hjelper dem. Privat sektor mest skeptisk Nesten dobbelt så mange ledere i privat sektor (21 prosent) som i offentlig (12 prosent) mener at studentene ikke fullfører fordi de er late og bortskjemte. Det er også flest unge ledere (35 prosent) som mener dette sammenlignet med eldre ledere (14 prosent). Flertallet av lederne som stiller seg skeptiske til årsaken bak studieslutt er menn. 26 prosent av de mannlige lederne i Profficeundersøkelsen mener det skyldes dårlig arbeidsmoral, mot 17 prosent av de kvinnelige lederne. Flere kvinnelige ledere (34 prosent) enn mannlige (24 prosent) mener årsaken kan være at studentene ikke håndterer mentalt press og forventninger. Hjerte fremfor fornuft I undersøkelsen til Proffice kommer det også frem store forskjeller mellom hva ledere i ulike bransjer mener er årsaken til studiefrafallet. Hele 41 prosent av ledere innen media mener det er fordi studentene vil realisere seg selv og følge hjertet i stedet for fornuften. I gjennomsnitt mener 27 prosent av lederne at selvrealisering er årsaken. I dag bombarderes unge med budskap om hvor viktig det er å realisere seg selv og å følge sine drømmer. Det å avslutte studier man underveis ikke føler er riktig er nok derfor mer akseptert enn det var før, ikke minst fordi vi også har lav arbeidsledighet i Norge, sier Stein Andrè Haugerud, direktør i Proffice. 29 prosent av lederne innen hotell, restaurant og andre serviceyrker tror at grunnen til studiefrafall skyldes foreldrenes innflytelse. 27 prosent av lederne innen media og 29 prosent av lederne innen bygg og anlegg mener at studentene slutter fordi de er late og bortskjemte. 4 av 10 studenter i Norge fullfører ikke utdannelsen. Hva tror du er årsaken til det? Svar fra 1 364 ledere. De ser andre morsomme muligheter som frister mer underveis, og har for liten tålmodighet/er for rastløse til å fullføre Liten bekymring for å skulle forsørge seg i fremtiden, i visshet om at de alltids får seg en jobb og/eller har foreldre som vil hjelpe til For dårlig eller mangelfull veiledning og oppfølgingen i studiet De håndterer ikke det mentale presset og forventningene Selvrealisering er viktig. De er opplært til å følge hjertet og ikke fornuften Dårlig arbeidsmoral De er late og bortskjemte Får dårlig oppfølging fra foreldre Annet 51% 48% 34% 27% 27% 23% 18% 15% 8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 6 PROFFICE
For lett å sykemelde seg, for lett å få trygd 6 av 10 ledere tror lavere arbeidsmoral og lavere terskel for å sykemelde seg er årsaken til at antall unge på trygd i Norge har økt de siste årene. Nesten like mange mener at terskelen for å få trygd er for lav. Det viser tall fra Proffice-undersøkelsen. NTB publiserte i oktober i år en sak om at antall uføretrygdede øker kraftig. I løpet av en ettårsperiode fra 2011 til 2012 ble nesten én person uføretrygdet i timen. En tredel av de 7 666 nye uførepensjonistene var mellom 18 og 39 år, i følge tall fra Nav. Stor økning av unge på trygd Norge er blant landene i Europa med høyest andel uførepensjonister. Nav mener det har sammenheng med sykmeldingsandelen, frafall i videregående skole og at Norge har høy sysselsettingsgrad. I følge undersøkelsen har ledere og ansatte i Norge klare oppfatninger av hva de mener er årsakene til økningen, og det er også forskjell på privat og offentlig sektor. Ledere i privat sektor skylder i betydelig større grad på dårlig arbeidsmoral, et for slapt trygdesystem og bortskjemte unge enn sine kolleger i offentlig sektor, mens ledere i offentlig sektor er mer tilbøyelige til å la psykiske lidelser være en årsaksforklaring. Det er bekymringsverdig at så mange unge blir uføre. Årsakene er nok sammensatte, men like viktig som å se på årsaksforklaringer kan det være å se på konstruktive løsninger og tilrettelegging for å få flest mulig trygdede tilbake i arbeidslivet heltid eller deltid, sier Stein Andrè Haugerud, direktør i Proffice. Unge mistror unge Det er ikke bare ledere som mener at dårlig arbeidsmoral har resultert i flere unge på trygd; noe oppsiktsvekkende er det kanskje at unge arbeidstakere i alderen 16 24 år er den gruppen som i størst grad mener lavere arbeidsmoral og lavere terskel for å sykemelde seg er årsaken. Hele 75 prosent mener dette. Videre skylder 66 prosent på bortskjemte unge som ikke er rustet for arbeidslivet. Lav arbeidsledighet dårlig arbeidsmoral Dykker vi dypere i funnene og ser på hva årsaken til dårligere arbeidsmoral og -kapasitet kan være, svarer 73 prosent av lederne at lav arbeidsledighet i Norge over lengre tid har bidratt til dette. Flere menn enn kvinner mener dette, og innen handel samt bygg og anlegg er andelen hele 81 prosent. Antall unge på trygd i Norge har økt de siste årene. Hva tror du er årsaken til det? Svar fra 1366 ledere brutt ned på offentlig og privat sektor. Lavere arbeidsmoral og lavere terskel for å sykemelde seg Det er for lett å få trygd, terskelen for å få trygd er for lav Bortskjemte unge som ikke mentalt er forberedt på og rustet for et krevende arbeidsliv Mer psykiske lidelser pga. press, stress og krav for å lykkes Mer psykiske lidelser pga. andre årsaker Mer slurv fra saksbehandlere i prosessen med å få trygd Mer fysiske lidelser som fedme 62% 49% 54% 41% 47% 38% 31% 45% 16% 25% 11% 6% 9% 9% Privat Offentlig 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% PROFFICE 7
Sjokk å møte arbeidslivet Undersøkelsen viser også at 94 prosent av norske ledere mener at foreldrenes holdninger i hjemmet og deres syn på egen hushold ningsøkonomi er svært viktig for hvordan barna deres blir og hvilke holdninger de tar med seg inn i arbeidslivet. 90 prosent mener mange unge ikke er godt nok forberedt på arbeidslivets forventninger og krav, og dermed får sjokk. Det er delte meninger om hvorvidt dagens unge med rette kan kalles curlinggenerasjonen eller glasurgenerasjonen, eller om dette er en myte. Men at en del unge i dag ser med letthet på arbeidslivet og innbiller seg at de når som helst kan få seg en jobb, eller at mor og far stiller opp økonomisk om det skjærer seg, eksisterer nok i større grad i dag enn tidligere, sier Haugerud. For gunstige trygdeordninger i Norge 7 av 10 ledere mener trygdeordningene i Norge er for gunstige. Menn og ledere i privat sektor hevder dette i større grad enn kvinner og ledere i offentlig sektor. Innen bygg og anlegg mener 83 prosent at trygdeordningene er for gunstige, mens bare 62 prosent innen media mener det samme. Videre viser undersøkelsen at så mange som 9 av 10 ledere, og like mange ansatte uten lederstilling, mener enkelte misbruker uføretrygden. 6 av 10 mener mange misbruker den. Flest ledere innen handel, hotell, restaurant og andre serviceyrker mener dette. 8 PROFFICE
Svensker har bedre arbeidsmoral 3 av 4 ledere mener at svensker har høyere arbeidsmoral enn nordmenn. Svensker som jobber i Norge har et godt rykte, og det skrives stadig om hvor blide, serviceinnstilte og arbeidsvillige de er. Ledere i Proffice-undersøkelsen understøtter dette, og hele 73 prosent mener at svenske arbeidsinnvandrere har høyere arbeidsmoral enn nordmenn. Trenden er den samme i offentlig og privat sektor. Svensker gode på service Ser vi på de ulike bransjene mener hele 83 prosent av ledere innen handel og 85 prosent av ledere innen hotell, restaurant og andre serviceyrker at svensker har høyere arbeidsmoral enn nordmenn. Dette er også bransjene svensker oftest rekrutteres til. Ledere innen alle yrkesgrupper mener at svensker jevnt over har høyere arbeidsmoral. Norske jobbsøkere kresne Norge mangler i dag 70 000 ansatte på de fleste felt. Stein André Haugerud, direktør i Proffice, sier de har størst utfordringer med å få tak i norske søkere til jobber innen lager, logistikk, handel- og serviceyrker. Han mener svenske arbeidsinnvandrere er en stor ressurs for landet. Nærmere 20 prosent av våre vikarer her i Norge er svenske, og disse er særlig å finne i ulike serviceyrker, i helsesektoren og i jobber som krever hardt fysisk arbeid. I Proffice Aviation, vårt selskap som har spesialisert seg på bemanning, rekruttering, opplæring og entreprenørskap i fly- og reise bransjen, finnes det svært mange svensker i ulike yrker som service-, kabin- og lastepersonal samt sjåfører, sier Haugerud. I Norge har nå over 68 000 svensker skattekort for 2012, viser tall fra Skattedirektoratet. Det hører også med til lederundersøkelsen at det ikke bare er svensker som har bedre arbeidsmoral enn nordmenn. 52 prosent av lederne mener også at øvrige arbeidsinnvandrere har høyere arbeidsmoral. Andel ledere som mener at svensker har høyere arbeidsmoral enn nordmenn. 100% 80% 68% 69% 72% 73% 73% 74% 77% 80% 83% 85% 60% 59% 40% 20% Helse, sosial og omsorgstjenester Undervisning og kunnskapsformidling Industri / produksjon Bank, finans og forsikring IT, teknologi, telekom Annen bransje Bygg og anlegg Olje og gass Media Handel Hotell, restaurant og andre serviceyrker 0% PROFFICE 9
Status å trene mye og ledere i bank- og finansbransjen trener mest Det store flertall av yrkesaktive her i landet trener minst en gang i uken, og ansatte trener like mye som sine sjefer. Å trene mye er blitt et statussymbol, mener 8 av 10 norske ledere. Det viser høstens store Proffice-undersøkelse. Ser vi på svarene fra lederne svarer 44 prosent at de trener flere ganger i uken, mens 18 prosent trener en gang i uken. 2 prosent trener hver eneste dag. Ser vi på de ulike bransjene er det noen betydelige forskjeller. Mens 55 prosent av lederne innen bank, finans og forsikring trener flere ganger i uken, svarer kun 34 prosent av lederne innen bygg og anlegg det samme. Også ledere innen helse, sosial og omsorgstjenester, handel samt olje og gass, trener mindre enn gjennomsnittet. Mest jobbtrening i det offentlige I dag har flere bedrifter tilrettelagt for at ansatte kan bruke deler av arbeidstiden til å trene. I følge undersøkelsen svarer 28 prosent av lederne at bedriften tilrettelegger for dette. Dobbelt så mange i offentlig sektor (42 prosent) som i privat (21 prosent) sier bedriften har en slik ordning. Videre skulle 26 prosent ønske at bedriften hadde en slik ordning. Også her er det store bransjeforskjeller. Mens 4 av 10 ledere innen olje- og gassbransjen jobber i bedrifter som har tilrettelagt for trening, er det kun 1 av 10 innen handel som kan si det samme. Tilrettelegger din bedrift for at de ansatte kan trene i arbeidstiden uten at det trekkes fra arbeidstiden? 50% 39% 45% 34% 35% 36% 30% 25% 20% 17% 18% 20% 22% 25% 25% 15% 10% 5% 11% Handel Hotell, restaurant og andre serviceyrker Industri / produksjon Bygg og anlegg Helse, sosial og omsorgstjenester Media IT, teknoliogi, telekom Bank, finans og forsikring Annen bransje Undervisning og kunnskapsformidling Olje og gass 0% 10 PROFFICE
Status å trene blant ledere Undersøkelsen viser at 8 av 10 ledere mener det er statussymbol å trene mye, og flere i privat enn offentlig sektor mener dette. Så mange som 84 prosent i aldersgruppen 45-54 år mener det er status, mens det innen mediebransjen er 92 prosent. Ser vi på undersøkelsen blant ansatte ikke-ledere, mener halvparten at det er tabu å si at man ikke trener. Særlig føler kvinner og ansatte i offentlig sektor på dette. Trenings- og utstyrsbølgen som rir landet, og som ikke minst gjenspeiler seg i næringslivsmediene som skriver om toppledere som jobber lange dager, leverer gode resultater og i tillegg har overskudd og selvdisiplin til å trene mye og målrettet, bidrar nok til oppfattelsen om at det er status å trene mye, sier Stein Andrè Haugerud, direktør i Proffice. Liten effekt med jobbtrening I undersøkelsen har Proffice også avdekket holdninger til hvor effektfullt det er å tilby trening i arbeidstiden. Bidrar det til at ansatte som trenger å røre mer på seg faktisk motiveres til å trene, eller blir det kun et frynsegode for de som uansett ville trent og er i god form? 7 av 10 ledere mener at trening i arbeidstiden kun gagner de som uansett ville trent, mens de som normalt ikke trener ikke endrer vaner av at de får tilbud om dette via jobben. Like mange ansatte, 7 av 10, tror ikke at trening i arbeidstiden påvirker deres helsetilstand eller sykefravær. På den ene siden kan det være sosialt og helsefrembringende å få trene i arbeidstiden, på den andre siden kan det føles vanskelig å slippe unna uten å bli uglesett for å være en treningsbrems, sier Haugerud. Det finnes nok gode eksempler på at jobbtrening får ned sykefraværet og gir andre positive ringvirkninger, men det fordrer også at de ansatte endrer holdning over tid, og tar med seg de gode treningsvanene hjem. I følge undersøkelsen kan det virke som om trening på arbeidsplassen har liten effekt på sofasliterne, som jeg vil anta er primærmålgruppen for mange arbeidsgivere som innfører trening i arbeidstiden, sier han. Størst treningspress blant unge Undersøkelsen viser at 20 prosent av lederne opplever treningspress på arbeidsplassen. Størst er presset blant ledere under 35 år (30 prosent) og i olje- og gassbransjen (32 prosent). Kun 12 prosent innen handel opplever det samme. For mye topp og trent-stoff i media 54 prosent av norske ledere mener det er for mye fokus på toppledere og trening i arbeidslivet i media. Ironisk nok er det flest ledere innen mediebransjen, hele 64 prosent, som hevder dette. Blant ansatte uten lederstilling mener hele 65 prosent at det er for mye fokus på topptrente næringslivsledere i media. 71 prosent menn og 60 prosent kvinner hevder dette.
Bedre å være vikar fra nyttår 1. januar 2013 trår vikarbyrådirektivet i kraft i Norge. Dette vil sikre ansatte i bemanningsbyråene juridiske rettigheter som likebehandler dem med ordinære ansatte. Direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Før sommeren i år vedtok Stortinget å implementere det også i norsk rett. De fleste endringene trer i kraft i Norge fra nyttår. Vikarbyrådirektivet er et viktig virkemiddel for å harmonisere likeverdigheten mellom de som er innleid og de som er fast ansatte. I tillegg settes det tydeligere krav til bemanningsaktørene, og hele bransjen vil sånn sett øke ytterligere sitt kvalitetsstempel. Vi i Proffice ønsker dette direktivet velkomment, sier Stein Andrè Haugerud i Proffice. Hva er de største endringene? Bemanningsbyråer skal anerkjennes som arbeidsgivere. Innleid arbeidstaker skal ha samme rett som faste ansatte på pauser, feriedager, feriepenger, arbeidstid, lønn m.m. Omfatter ikke pensjon. Innføring av innsynsrett hos innleier for arbeidstaker og tillitsvalgt. Innføring av solidaritetsansvar for innleier (fra 1. juli 2013). Opplysningsplikt rundt vilkår mellom innleier og utleier. Innleier skal informere innleid om ledige stillinger i virksom heten. Innleid arbeidstaker får adgang til alle kollektive fasiliteter hos innleier. Drøftingsplikt med tillitsvalgte ved innleie fra bemanningsforetak. Omdiskutert direktiv Innføringen av direktivet har skapt mye diskusjon. I den norske debatten har LO, med støtte fra SV og SP, sagt de frykter at innføringen vil tvinge fram endringer i arbeidsmiljøloven. De mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger. I den norske erklæringen til EØS-landene understreker derimot myndighetene at det ikke er noen motsetning mellom norsk lov og EU-lovgivningen i vikarbyrådirektivet. Myndighetene understreker også at vikarer ikke kan dekke et varig behov for arbeidskraft der de leies inn. NHO, Arbeiderpartiet og de borgelige partiene er positive til direktivet. For mer informasjon, kontakt Proffice ved Stein Andrè Haugerud E-post: stein.andre.haugerud@proffice.no Telefon: 400 21 440 Proffice er et av Nordens største spesialistselskaper innen bemanning, med over 10 000 ansatte. Med engasjement og lydhørhet hjelper vi mennesker og bedrifter å finne løsninger for utvikling. Vi tilbyr tjenester innen Personalutleie, Rekruttering & Omstilling. Vår kontinuerlige streben etter å forbedre og effektivisere virksomheten har gitt oss en unik posisjon i Norden. I dag er vi utrolig stolte over at noen får ny jobb gjennom oss hvert fjerde minutt. Vi i Proffice er fullt klar over hvor mye en velfungerende arbeidssituasjon betyr for mennesker, arbeidsgivere og samfunnet som helhet. Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Proffice har over 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Profficeaksjen er notert på Nasdaq OMX Nordic Exchange, Mid Cap. Proffice er spesialisert innen en rekke områder som for eksempel Aviation, Engineering, Bygg & anlegg, Helse & omsorg, Industri & logistikk, IT, Økonomi, Kontor & administrasjon, Kundeservice og Media, informasjon & kommunikasjon. +47 400 21 400 info@proffice.no www.proffice.no 2012-11-09 vers 1