Norsk Tjenestemannslag Organisatorisk og politisk beretning 2008
Utforming: Bilder: Aktuell-redaksjonen og Kirsti Nossum, Forsidebilde: Offisiell åpning av vannpost i Malawi, finansiert av Bakside: Verneombud ved NAV Frogner, Aina Holum Karlsen, og Likelønnskommisjonens leder Anne Enger
Innhold Samfunnet - aktuelle politiske saker... 7 Personalsaker... 11 Tariffoppgjøret 2008... 13 Internasjonalt arbeid... 19 Kursvirksomhet... 21 Informasjon... 25 Aktivitets- og vervearbeidet... 27 Forsikringstilbudene... 30 Forbundskontoret... 31 Forbundsstyret og landsstyret... 33 Utvalg... 36 Medlemsforhold... 39 Bevilgninger... 40 Representanter i styrer, råd og utvalg... 41 Revisjon organisasjonsledd... 45 Kontrollnemndas beretning... 46 Rundskriv... 47 Organisasjonsendringer... 48 Medlemstall... 50
Forord Ved dette hovedoppgjøret sto Avtalefestet pensjon, AFP, i fokus. Pensjonsreformen krevde tilpasninger og vårt utgangspunkt for forhandlingene var at våre medlemmer ikke skulle tape rettigheter gjennom reforhandlingene. Dette ble vår viktigste sak ved dette oppgjøret. I Spekter og Abelia har vi møtt arbeidsgivere som vil spare penger ved å endre tjenestepensjonene fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte. De ville velte risiko for framtidige pensjonsutbetalinger over på arbeidstakerne. Vi kan si oss fornøyd med et resultat hvor AFP-ordningen videreføres i alle tariffområdene. Vi har fått en garanti for at ordningen skal være varig og vi har sikret en reforhandling i 2016. Våre likelønnskrav fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har vært deprimerende stabile i flere tiår. Det er nedslående for meg som i mange år har jobbet med likelønn i tariffoppgjørene. Hvorfor klarer ikke vi i fagbevegelsen å fjerne ulikelønna? Statistikken viser at vi drar med oss de samme lønnsforskjellene år etter år - til tross for hardt arbeid, gode tiltak og de beste intensjoner. Fordelingen av en likelønnspott må balansere flere hensyn ved kommende oppgjør. Vi må løfte lavlønnsgruppene, der er kvinnene i flertall. Vi må også heve lønna til kvinner med lang utdanning. Vi har en uakseptabelt stor lønnsforskjell mellom høyt utdannede funksjonærer i offentlig og privat sektor. LOs medlemsdebatt lanserte denne høsten medlemsdebatten Det gode arbeidsliv som skal fram til kongressen i mai neste år og fram til Stortingsvalget. Vi har oppfordret våre tillitsvalgte til å bruke debatten også til å synliggjøre de omstillingsutfordringene vi har i våre medlemsområder. er bekymret for tilsatte under omstilling i staten, spesielt i NAV og i Skatteetaten. Omstillingene i etatene er underlagt et veldig hardt tidspress. Det er avgjørende for å få vellykkede omstillinger at knappe ressurser ikke brukes til kortsiktige tiltak, men til langsiktige investeringer. Etatene trenger å beholde og utvikle kompetansen gjennom faste tilsettinger, etter- og videreutdanning og funksjonelle IKT-systemer. Det er ikke overraskende at NAV nå kneler under omstillingstrykket, og at dette tydelig kommer til syne både mht. produksjon og service. NAV belastes også med at nye pensjonssystemer og -regler skal implementeres i etaten samtidig som hele etaten for øvrig er i full omstilling. var derfor glad for at regjeringen tilslutt valgte å utsette pensjonsreformen. Også universitets og høgskolesektoren, har vært preget av endringer de siste årene. Universitetssystemet blitt tilpasset det internasjonale systemet for høyere utdanning. Markedsløsninger og New Public Managementinspirerte reformer satt sitt preg på organiseringen og finansieringen av sektoren. Vi hadde derfor store forventinger til innstillinga fra Stjernøutvalget. Med å se på universitetenes og høyskolenes rolle som sentral samfunnsinstitusjoner, og deres bidrag til landets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, skulle utvalget stå for den viktigste gjennomgangen av denne sektoren siden 80-tallet. Vårt eget professsorutvalg gjorde et viktig arbeid med å supplere Stjernøutvalget der det var nødvendig for å få belyst alle de nødvendige kriteriene for kvalitet i høyere utdanning og forskning. Turid Lilleheie forbundsleder
Samfunnet - aktuelle politiske saker Retten til ytelser fra folketrygden og tilgangen til velferdsordningene må omfatte alle og baseres på fellesskapets finansiering s prinsipp- og handlingsprogram 2006-2010 7
Statsbudsjettet Forbundet har videreført arbeidet med innspill til og oppfølging av statsbudsjettet, og gjennomgått prosedyrer og prosesser for statsbudsjettarbeidet og foreslått nødvendige endringer som følge av at vi arbeider i forhold til en flertallsregjering. Forbundet vedtok våren 2008 å endre prosedyrene for arbeidet med statsbudsjettet. Det ble vedtatt nye prosedyrer, basert på at organisasjonsleddene tar en større del av ansvaret for å følge opp saker innenfor egen etat/ virksomhet. Forbundet har fortsatt ansvar for å koordinere arbeidet og for politisk oppfølging. I januar sendte forbundet ut en orientering til organisasjonsleddene om arbeidet med statsbudsjettet for 2009 og bad om innspill til dette innen midten av februar. I begynnelsen av mars ble forbundets vurderinger og innspill oversendt sendt til regjeringen. Forbundet var godt fornøyd med budsjettet. Vi hadde fått gjennomslag på flere områder vi hadde spilt inn. I våre kommentarer beklaget at de holdningene politisk ledelse i Fornyings- og administrasjonsdepartementet tilkjennegir i forhold til NPM, ikke hadde fått større gjennomslag i ledelsen av departementene og i statlige virksomheter. Likestilling Forbundet har vært svært aktiv i forhold til Likelønnskommisjonen innstilling og frontet likelønn i LO og i media. Vi har også deltatt på kurs/konferanser med tema likestilling. Likeledes er representert i LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg og i LOs homoutvalg. Andre saker Statlige fosterhjem Etter omfattende politisk kontakt og samarbeid inngikk forbundet i oktober avtale om nye standardkontrakter for statlige familie- og beredskapshjem med Barne- og like-stillingsdepartementet (BLD). Kontraktene vil tre i kraft når Stortinget har vedtatt ny særlov om tjenestepensjon for fosterforeldrene. har avholdt syv informasjonskonferanser for våre medlemmer om kontraktene. I tillegg ble det avholdt et kortkurs for våre regionale tillitsvalgte og ressurspersoner i fylkene. Miljø og klima skal påvirke myndighetene til å mobilisere ressurser som kan legge til rette for forskning, utvikling og produksjon av norsk miljøteknologi, blant annet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Dette kan vi gjøre i samarbeid med andre organisasjoner. På forbundskontoret har vi så vidt startet opp med enkle tiltak for å redusere bruk av papir. I tillegg er vi med på en returordning for PC/datautstyr. Vi har deltatt aktivt i AOFs arbeid for å få til et kurs om miljø- og klimautfordringene. Det er igangsatt tre prøvekurs i AOF-regi. Høsten 2008 deltok vi i en gruppe initiert av Imigrant for Climate action (IMCA). Utvalget avholdt i desember en egen aksjonsdag på kongressentret Folkets Hus hvor forbundet deltok aktivt. Samarbeidspartnere her er LO, Fagforbundet, Fellesforbundet, Naturvernforbundet og IMCA. Det er etablert en egen nettverksgruppe som fungerer som kunnskapsbase i forbindelse med høring i miljø- og klimaspørsmålene. Deltakerne kommer blant annet fra Sentralforvaltningen og UiO. deltar i LOs nordområdeutvalg, hvor både miljø- og klima er sentrale spørsmål. Utvalget er etablert for å gi innspill til regjeringens arbeid med å videreutvikle en nasjonal nordområdestrategi. Det arbeides med å etablere et samarbeid med interesseorganisasjoner. LO i offentlig sektor LO Stats representantskapsmøte i november 2004 vedtok at administrasjonen i LO Stat skulle tilrettelegge en debatt om LO Stats framtidige rolle og oppgaver i samarbeid med LO Kommune. Det ble nedsatt en styringsgruppe for utredningsarbeidet. har i 2008 vært representert i styringsgruppa ved 2. nestleder John Leirvaag. Arbeidsgruppas innstilling forelå i januar 2008. Rapporten fra utvalget ble sendt ut fra LO Stat. Odd Jørgen Sørengen fra LO Stat orienterte forbundsstyret om rapporten på forbundsstyremøtet i mars. I mai ble det utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt ut til 1100 tillitsvalgte. De tillitsvalgte ble spurt om i hvor stor grad de er brukere av -og har hatt kontakt med LO Stat og distriktsapparatet. Utredningen ble også debattert på forbundets landsstyremøte i juni og ble sluttbehandlet på LO Stats representantskap i november. Representantskapet vedtok at LO Stat videreføres som egen organisasjon. Kurs-/skolerings- og konferanseopplegg skal gjennomgås med sikte på en effektiv og hensiktsmessig ressursutnyttelse tilpasset forbundenes behov. Pålegget om å utgi eget fagblad i LO Stats vedtekter ble opphevet. LO Stats styre fikk i oppgave å utrede en ny informasjonsstrategi for LO Stat innenfor de økonomiske rammer som stilles til disposisjon. Det nye informasjonsopplegget skal ses i sammenheng med forbundenes opplegg og implementeres etter 1. Januar 2010. I tillegg skal det i samarbeid med LO Kommune utredes om det skal utvikles et mer forpliktende samarbeid i offentlig sektor. Utredningen skal omfatte på hvilke måte et eventuelt mer forpliktende samarbeid skal organiseres og hvilke organisatoriske og økonomiske konsekvenser dette eventuelt vil medføre. Det skal konkretiseres 8/- politisk og organisatorisk beretning 2008
hvilke oppgaver et slikt samarbeid skal omfatte, og utredningen skal ta utgangspunkt i den gjeldende ansvars- og arbeidsfordeling mellom forbund og kartell. LOs medlemsdebatt det gode arbeidsliv På samme måten som i 2005 ønsket Forbundet å bidra til en nyansert og grundig debatt i forkant av LO kongressen og valget. Vi ønsket å stimulere til at ansatte fra alle s organisasjonsområder deltok i debatten. Et viktig mål for var at LOs krav til partiene skal gjenspeile våre krav. Dette ble gjort ved å bruke -arrangement og møter til å få fart på LOs medlemsdebatt og få s medlemmer til å engasjere seg. Vi utpekte regionalkontakter, som i samarbeid med LOs distriktssekretærer, stimulerte og inspirerte til lokalt engasjement. Arbeidet vil bli avsluttet i forbindelse med LO-kongressen i 2009 og stortingsvalget. LO-kongressen Forbundets arbeid i forbindelse med LO-kongressen i 2009 startet tidlig i 2008 med at organisasjonsleddene ble invitert til å foreslå kongressdelegater. Deretter begynte arbeidet med innspill til handlingsprogrammet. Organisasjonsleddene ble invitert til å komme med forslag, med frist 1.august. Forbundsstyret vedtok forbundets forslag, som ble oversendt LO innen fristens utløp 1.november. Kongressforberedelsene skjer etter godt innarbeidede rutiner både i LO og forbundet. Representantskapsmøte i LO Stat Representantskapet er LO Stats høyeste myndighet. Ordinært representantskapsmøte avholdes hvert fjerde år. Representantskapet behandler årsmeldinger, regnskap, vedtekter og handlingsprogram, og velger LO Stats fastlønte tillitsvalgte for representantskapsperioden. På representantskapsmøtet i 2008 ble også utredningen LO i offentlig sektor tatt opp til behandling. Denne saken er beskrevet i et eget punkt i beretningen. Vedtektene ble videreført med mindre endringer i representasjonsordningen og endringer knyttet til fagbladvirksomheten og informasjonsstrategien til LO Stat. Kontingenten til LO stat ble presisert i vedtektene og er på 0,05% av høyeste lønnstrinn i laveste lønnsramme alternativ 1 i statsregulativet. Representantskapet vedtok også flere uttalelser. En uttalelse om New Public Management, som blant annet innebærer at LO Stat krever at politikerne tar et oppgjør med et styringssystem som hindrer innsyn og reell medbestemmelse for brukere og ansatte. I en annen uttalelse om offentlige tjenestepensjoner ble det slått fast at LO stat krever at de bærende prinsipper og ordninger i de offentlige tjenestepensjonene skal ligge fast. I tillegg til disse fattet representantskapsmøtet en uttalelse om velferdsstaten og offentlig sektor, og en om samferdsel og miljø. Inkluderende arbeidsliv Forbundet hadde planer om å gjennomføre to kurs i praktisk IA arbeid. På grunn av få søknader (15) ble det ene avlyst og det ble avholdt kun ett kurs. har vært aktivt til stede i LOs kontaktmøter for IA arbeidet. Pensjoner har deltatt i LO Stats pensjonsutvalg som følger regjeringens utvalg som skal utrede tilpasninger for de offentlige tjenestepensjonene til den nye folketrygden. Det er gjennomført et stort antall ulike skoleringskonferanser i regi av LO Stat,, s organisasjonsledd og andre samarbeidspartnere hvor forbundet har bidratt med innlegg og foredrag. Forbundet har merket at antallet henvendelser om tjenestepensjoner fra tillitsvalgte i overenskomstområdet har økt. Arbeidsgivere som har ansatte som er tilsluttet Statens Pensjonskasse (SPK) ønsker å gå ut av denne ordningen og over i en privat ordning med innskuddsbasert tjenestepensjon. Forskningsinstituttet NIVA har, mot s vilje, meldt alle ansatte ut av Statens Pensjonskasse i desember 2008. Oppgitt årsak er økonomiske innsparingsmuligheter ved å gå ut av SPK. Forbundet har bistått våre tillitsvalgte i et annet institutt, hvor resultatet var at de tillitsvalgte aksepterte at instituttet meldte seg ut av Statens Pensjonskasse og over i en innskuddsbasert ordning. Forbundet har fått utarbeidet et FAFO-notat 2008:16 Det kommer an på Drøfting av begrunnelser for og virkning av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning. Det er også avholdt en konferanse for tillitsvalgte i overenskomstsektoren om tjenestepensjoner. Særavtale for undervisnings- og forskerstillinger Særavtalen bortfalt med virkning fra 31. juli 2007. Regjeringen lovfestet den individuelle akademiske frihet i 2008, etter innspill fra blant andre. har, i samarbeid med de andre tjenestemannsorganisasjonene innenfor sektoren, stilt krav overfor. Kunnskapsdepartementet om en ny særavtale for undervisnings- og forskningsstillinger. Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke tatt initiativ til slike forhandlinger, selv om har tatt det opp i møter både med statsråd og øvrig politisk ledelse i departementet. Stjernøutvalget Stjernøutvalget har fått i mandat å gjennomgå så godt som alle aspekter ved dagens universitets- og høyskolesystem. Utvalget la fram sin rapport i januar 2008, i form av NOU 2008:3 Sett under ett. leverte høring til NOUen, arrangerte en egen konferanse om denne, og publiserte professorutvalgets innspill til utviklingen innenfor sektoren. - politisk og organisatorisk beretning 2008/9
Forbundsstyret oppnevnte to utvalg, et professorutvalg og et eget utvalg for som skal følge Stjernøutvalgets arbeid. Arbeidet i begge utvalgene ble avsluttet i 2008. Merverdiavgiftsutvalget Landsmøtet vedtok å ta opp igjen forslaget fra 1991 om en omlegging av merverdiavgiftssystemet til et system med 0-sats på omsetning mellom næringsdrivende og på import til næringsdrivende. Forbundet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede forbundets videre arbeid med forslaget. I Sverige er det gjennomført et system med såkalt snudd avregning mellom næringsdrivende i byggebransjen. Det er ønskelig å samle erfaringer fra Sverige for å skape et grunnlag for forbundets videre arbeid med saken. Forbundet har samarbeidet nært med -Skatt og deres Unndragelsesutvalg. Erstatningsordninger for veteraner etter internasjonale operasjoner Veteraner som pådrar seg psykiske skader etter internasjonale operasjoner er svært dårlig dekket i eksisterende velferdsordninger. har engasjert seg blant annet for å få på plass bedre økonomiske ordninger, som også skal omfatte en gruppe av gamle saker der veteraner krever erstatning. Vi har deltatt i en arbeidsgruppe i regi av Forsvarsdepartementet, og tatt opp saken i flere politiske sammenhenger. Målet for arbeidet er en lovfestet erstatningsrett med tilbakevirkende kraft. Omstillinger i staten og andre virksomheter I denne regjeringsperioden har det ikke vært store politiske besluttede omstillinger. Innad i flere virksomheter har det allikevel vært omstillinger/omorganiseringer. Forbundet har bistått lokale organisasjonsledd i dette arbeidet. Sammenslåing av Universitet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø Den 26. september 2008 besluttet regjeringen i statstråd å fusjonere Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø med virkning fra 1. januar 2009. Norsk filminstitutt I stortingsmelding nr. 22 (2006-2207) Veiviseren - For det norske filmløftet foreslo Kultur- og kirkedepartementet å slå sammen Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling til et nytt norsk filminstitutt. Stortinget har sluttet seg til dette. Det nye Norsk filminstitutt (NFI) ble opprettet med virkning fra 1. april 2008. Budsjettkutt preget situasjonen og NFI står overfor store omstillingsoppgaver i 2009. NAV Forbundet har deltatt i samarbeidsutvalg i LO sammen med andre forbund som har medlemmer i NAV og politisk ledelse (statssekretæren) i AID. Sammen med landsforeningen i NAV gjennomførte forbundet en rekke kurs i de fleste fylkene for tillitsvalgte på NAV kontor. NAV kontorene med sine statlige og kommunale ansatte må forholde seg til statlig og kommunalt lov- og avtaleverk. Formålet med kursene var å skolere våre lokale NAV tillitsvalgte i likheter og ulikheter i statlig og kommunalt lov- og avtaleverk, og de utfordringer dette bringer med seg. Høringer Forbundet legger fortsatt mye arbeid i å avgi høringsuttalelser i saker som får konsekvenser for det vi har vedtatt i Prinsipp- og handlingsprogrammet. Flesteparten av slike høringer er som regel omtalt også i aktivitetsplanen. Organisasjonsleddene har også i denne perioden benyttet anledningen til å komme med innspill og meninger. Enkelte organisasjonsledd holder seg godt orientert om det som kommer av saker innenfor eget område og melder fra til forbundet at de ønsker å avgi uttalelse. Dette er et godt og konstruktivt samarbeid. Forbundet mottok i perioden 194 høringer. Av disse ble 55 oversendt organisasjonsledd med invitasjon om å gi innspill.vi oversendte om lag 25 høringsuttalelser. Flesteparten via LO, men i enkelte saker er forbundet også egen høringsinstans. Andelen oversendte høringssvar er avtagende. Dette kan til en viss grad forklares med at flere organisasjonsledd har vært gjennom svært krevende omstillingsprosesser. En annen årsak er at høringsfristene er korte. Det skyldes at regjeringen ønsker rask behandling av mange saker og at sakene går gjennom flere ledd, noe som forsinker prosessen og reduserer høringsfristen. Dette er en problemstilling det jobbes med å finne gode løsninger på. Eksempler på saker der forbundet oversendte høringssvar: Hjemmel for likningsmyndighetene til å innhente kontrollopplysninger om bruk av utenlandske betalingskort. Forslag til endring av reglene om godkjenning av side gjøremål for dommere domstolloven 121 og 12D. Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling. Forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger) M:V. Forvaltningsreformen forslag til nye oppgaver til det folkevalgte regionnivået. Kartlegging av diskriminering i statlig sektor første trinn. NOU 2007:12 Offentlig innkreving. LO i offentlig sektor LO stats rolle Endring av funksjonstiden for politidirektørens åremål. Forslag om endringer i forsvarspersonelloven. Høring om forenklinger i arbeidsmarkedstiltak. 10/- politisk og organisatorisk beretning 2008
Personalsaker 11
Kapitlet gir en oversikt over personalsaker som krevde medvirkning fra forbundet sentralt for å bli løst. Telefonhenvendelser og muntlig rådgiving, som utgjorde en stor del av arbeidet, er ikke med i oversikten. Saker omkring yrkesskade og yrkesskadeerstatning er heller ikke tatt med. SAKSOVERSIKT 2007 2008 Stat Tilsettingsforhold *) 67 55 Midlertidige tilsettinger **) 26 28 Oppsigelser 23 28 Avskjed/ordensstraff ***) 7 9 Totalt stat 123 120 Overenskomst Tilsettingsforhold *) 34 31 Midlertidige tilsettinger **) 13 4 Oppsigelser 11 24 Avskjed 0 0 Totalt overenskomst 58 59 Totalt stat og overenskomst 181 179 *) Den første kategorien, tilsettingsforhold, tar for seg alle varianter av problemer medlemmene kan ha i et bestående arbeidsforhold, med unntak av lønnskrav. De mest vanlige sakene er tilsettingsforhold, mobbing/trakassering og advarsler. Omplassering og endringer i arbeidsoppgaver som medlemmene oppfatter som urettmessig **) Tvist om lovligheten av midlertidig tilsettingsforhold krav om fast tilsetting. Advokatbistand Forbundet har hatt utgifter til advokatbistand på kr 568.692,-. Reise- og oppholdsutgifter er ikke regnet med. 13 saker var ikke ferdigbehandlet ved utgangen av 2007. Det ble oversendt 11 nye saker i 2008. Dette gjelder: endringsoppsigelse/endring av arbeidsoppgaver 2 saker oppsigelse 2 saker mobbing/trakassering 3 saker midlertidig tilsetting 2 saker opphør av tjenestebolig 1 sak suspensjon 1 sak 15 saker ble ferdigbehandlet i 2008 og de fordeler seg slik: dom i 2 saker (medlemmene fikk ikke medhold) rettsforlik 2 saker utenomrettslig forlik 11 saker Ni saker er ikke ferdigbehandlet ved utgangen av 2008. ***) I staten er ordensstraff også ført opp her, selv om ordensstraff ikke innebærer avslutning av arbeidsforhold. I 2005 var tilsvarende tall 165. I 2006 var det 165. Sammenlignet med 2007 er det kun en ubetydelig nedgang i antall saker. Det er heller ingen betydelig endring i antall saker i staten og overenskomstområdet. Det er en vesentlig økning i antallet oppsigelser i overenskomstområdet. Årsaken er nedbemanning i en virksomhet. På samme område har det vært en nedgang i antall saker om midlertidig tilsetting. Anonym studentmedlem fikk jobben tilbake takket være studentmedlemskapet i LO. Her med forbundssekretær Dag Ratama Forbundssekretær Torhild Hornslien og landsforeningsleder Jostein Kleven jubler over medhold i Høyesterett for medlemmer i Avinor med uførerettigheter 12/- politisk og organisatorisk beretning 2008
Tariffoppgjøret 2008 A r beidstidsregul e r i n g e n e m å ta utgangspunkt i at den enkelte selv har rett til å skille mellom arbeid og fritid s prinsipp- og handlingsprogram 2006-2010 13
Norsk Tjenestemannslags tariffpolitiske uttalelse 2008 Den norske økonomien er sterk og statens økonomiske ressurser og handlingsrom er betydelig. Tariffoppgjøret i 2008 skal sikre alle medlemmene god lønnsutvikling. krever en andel av verdiskapningen i form av kjøpekraftsforbedring og lik lønn for likt og likeverdig arbeid. Det må legges føringer og gis virkemidler som medfører reelle forhandlinger mellom de lokale partene. vil jobbe for utjevning av lønnsforskjeller mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Hensynet til konkurranseutsatte næringer må ikke være til hinder for å rette opp åpenbare lønnsmessige skjevheter mellom ulike sektorer. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Årets tariffoppgjør må ha et sterkt fokus på likelønn. vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn, tradisjoner eller tilfeldigheter. Dette forutsetter heving av lønna for mange kvinnedominerte yrkesgrupper. Erfaringer viser at likelønns- og lavlønnsprofil sikres best ved at hoveddelen av lønnsdannelsen skjer sentralt. Vi aksepterer ikke arbeidsgivernes forsøk på å velte risiko for fremtidige pensjonsutbetalinger over på arbeidstakerne ved å endre tjenestepensjonene fra ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte. Vi vil i tillegg motvirke andre forsøk på å redusere våre tjenestepensjoner. deler myndighetenes ønske om å fremme yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere. Dette må skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorer. Senior-politiske tiltak som iverksettes i bedriftene må være kollektive rettigheter og ikke gjenstand for individuell vurdering. Lønn vil være ett av tiltakene. Aktiv tilrettelegging kan ikke fange opp alle. De som ikke makter å være yrkesaktive fram til ordinær pensjonsalder må ivaretas. krever at AFP-ordningen videreføres minst på dagens nivå. Det er viktig å sikre lik rett til utdanning. mener det er på høy tid at etter- og videreutdanningsreformen (EVU) ferdigstilles ved at det avsettes midler til å dekke livsopphold under EVU-utdanning. Andre virkemidler som underbygger satsing på utdanning er å øke stipendandelen, senke studielånsrenta og å nedskrive eksisterende studielån tilsvarende økningen av stipendandelen. Statlige etater og statlig eide bedrifter må gå foran i arbeidet med å forhindre en utvikling med sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår ved privatisering, outsourcing, konkurranseutsetting og innleie av arbeidskraft. I et arbeidsmarked med knapphet på arbeidskraft er lønn et viktig virkemiddel ved tilsetting. Det er viktig at fastsettelse av lønn ikke virker urettferdig og gir forskjellsbehandling. krever lik lønn for likt og likeverdig arbeid. Lønnsforskjellene mellom arbeidstakere i våre områder er økende. Fokus på prosentmessig uttelling i lønnsoppgjørene har medført at høytlønte har fått mer ut i kroner og øre enn de lavest lønte, både sentralt og lokalt. Samtidig har altfor mange en lønn det ikke er mulig å leve av. For å stanse denne utviklingen må de generelle tilleggene gis som kronebeløp på alle nivåer. Gapet mellom de som tjener mest og de som tjener minst må minskes vesentlig. I staten gjøres dette best gjennom høye generelle kronetillegg og sentrale justeringer. Vi ønsker minst mulig gitt som personlige tillegg. Kravene til ansatte i statsforvaltningen har endret seg radikalt i de senere årene. Kompleksitet i arbeidsoppgavene og kravene til utdanning har også økt. Lønnsnivået må heves vesentlig for å kompensere for dette. Det må satses aktivt på å løfte lønnsnivået for fagarbeidere og andre lavlønte arbeidstakere. I statlige virksomheter har disse blitt hengende etter, også i forhold til lønnsnivået for tilsvarende stillinger i kommunal og privat sektor. Ingen fagarbeidere med fagbrev skal lønnes lavere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tariffoppgjøret vil kreve at det forhandles på bakgrunn av virksomhetens samlede lønnsmasse. Allerede store lønnsforskjeller mellom arbeidstakergrupper innenfor den enkelte virksomhet må ikke forsterkes. Vi må få et reelt bilde av oppgjørets totale kostnad. Det må tas inn prosedyreregler for gjennomføring av lokale forhandlinger. Dette vil kunne bidra til mer reelle forhandlinger. I tillegg er det et stort behov for forbedrede tvistemuligheter. krever at de tillitsvalgte gis innsynsrett i alle ansattes arbeidsforhold, lønnsforhold og arbeidsavtaler, jfr særavtalen om innsynsrett i staten. krever: at alle medlemmene sikres en andel av verdiskapingen i form av kjøpekraftforbedring lik lønn for likt og likeverdig arbeid at det settes av ekstraordinære midler til likelønnstiltak at AFP-ordningen videreføres minst på dagens nivå kollektive rettighetsbaserte seniorpolitiske tiltak at det avsettes midler til å dekke livsopphold under EVUutdanning 14/- politisk og organisatorisk beretning 2008
at en felles hovedtariffavtale videreføres for alle statlige arbeidstakere at størstedelen av lønnstillegget blir gitt som generelt kronetillegg at det avsettes midler til justeringer i staten at prosedyrereglene for gjennomføring av de lokale forhandlingene og tvistemulighetene forbedres fullt innsyn for de tillitsvalgte i virksomhetens lønn og lønnsvilkår Videre behandling Forbundsstyret får fullmakt til å utforme spesifikke krav i tråd med de generelle og politiske krav som landsstyret har vedtatt i denne uttalelsen. Staten Lønnsoppgjøret pr. 1.mai 2008 Norsk Tjenestemannslag ba høsten 2007 organisasjonsleddene om å sende inn krav til hovedoppgjøret i 2008. Ved fristens utløp var det kommet inn 41 krav fra foreninger, landsforeninger og avdelinger. Kravene omfattet hele det statlige tariffområdet med endringer innenfor generelle forbedringer, lavlønnskrav, likelønn, AFP, justeringskrav, seniorpolitiske tiltak og mange flere. Landsstyret vedtok i februar forbundets tariffpolitiske uttalelse. Forbundsstyret fikk fullmakt til å utforme de økonomiske kravene nærmere. Kravene som ble oversendt LO Stat var denne gangen meget omfattende i generelle og spesifikke formuleringer. Videre behandling i LO Stats forhandlingsutvalg viste at veldig mange av våre krav ble tatt med i den senere behandling. Kravene dannet grunnlaget for de felles krav som det ble oppnådd enighet med hovedsammenslutningene YS Stat og Unio Stat. Forhandlingene startet 4. april. LO Stat, YS stat og Unio Stat overleverte felleskrav til staten. Ved oppgjøret ville de tre partene benytte alle tre elementer generelt tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger. Hoveddelen av de økonomiske midler måtte gis som sentrale tillegg med en kombinasjon av kroner/prosent og med en slik størrelse at reallønnsforbedringer ble ivaretatt. For var det viktig at vi i første omgang fikk gjennomslag hos de tre hovedsammenslutningene for vårt krav om likelønn, lokale prosedyrebestemmelser og AFP. De videre forhandlinger mellom partene viste at det var stor avstand i krav og tilbud. En del elementer var på plass, men Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FAD) få og dårlige tilbud førte til krav om brudd fra LO Stat, YS Stat og Unio Stat 29.april. Resultatet av meklingen er beskrevet i kapittelet om mekling senere i beretningen. Streikeforberedelser i staten. gjennomførte forberedelser til streik i et samarbeid og i regi av LO Stat. Forbundet deltok både i de LO Stat interne forberedelsene, men også i samarbeid med LO Stat, YS Stat og Unio Stat, som en del av LO Stats gruppe. Forberedelsene viste snart at de ulike parter ønsket uttak i forskjellige virksomheter/enheter. Det ble likevel en stor grad av enighet hvor uttakene skulle gjennomføres i byer og virksomheter. Uttakene ga som vanlig mange spørsmål både fra ledere av streikekomiteer og enkeltmedlemmer. Forbundet hadde ved denne streikeforberedelsen valgt å bruke en person som deltok i både interne og eksterne møter for koordinering av hele arbeidet. Resultatet ga raske og presise svar tilbake med stor tilfredshet for partene. På grunn av enighet i meglingen ble det denne gangen ikke iverksatt streik. Justeringsforhandlingene: Resultatet ga samlet lønnsforbedringer for mange av våre medlemmer, og deler av våre krav er innfridd. Vi fikk til en lavlønnsprofil med sammenslåing av noen av de laveste lønnsrammene i staten. Lønnsrammene med saksbehandlere ble forbedret for de med lengst ansiennitet, noen fra 24 og andre fra 28 år. I tillegg fikk seniorkonsulenter og mange rådgivere lønnsforbedringer. Dette gjaldt også departementenes rådgiverkode. Lønnsrammen til fagarbeiderne ble forbedret. Det samme for lønnsspennene til formann, mester, driftstekniker, driftsleder og renholdsleder. Vi fikk også til tillegg i en del etatskoder, blant annet flere av stillingene innenfor universitets- og høgskolesektoren har fått lønnsøkning. Bistand i 2.3.3-forhandlinger/tvistebehandling i Statens lønnsutvalg Forbundskontoret har gitt bistand til Samfunnssikkerhet og beredskap i forbindelse tvistebehandling i Statens lønnsutvalg etter brudd i forhandlinger etter HTA 2.3.4 nr. 1 og 2.3.3. Overenskomstsektoren Arbeidsgiverforeningen Spekter De innledende forhandlingene mellom LO Stat og Spekter om tariffavtalenes Del A ble gjennomført 7. og 8. april 2008. Partene ble enige om et generelt tillegg til alle på 3900 kroner. Utover dette ble det avtalt et lavlønnstillegg på 5850 kroner pr år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn 301.320 kroner i 100 % stilling. Lønnsendringene - politisk og organisatorisk beretning 2008/15
skal bygges inn i de lokale lønnsystemene. Partene avtalte også at ny AFP etter LO/NHO-modellen innføres for alle arbeidstakere som ikke er omfattet av offentlige ordninger fra 1. januar 2010. De sentrale partene avtalte også føringer og tidsfrister for de bedriftsvise forhandlingene om tariffavtalenes del B. B-dels forhandlinger har tariffavtale ved 40 av virksomhetene i Spekter fordelt på områdene 1, 2, 3, 6 og 9. Ved om lag halvparten av disse ble de bedriftsvise forhandlingene ført av de tillitsvalgte i virksomheten på fullmakt fra forbundet. For de øvrige ble forhandlingene ført av s forbundssekretærer i overenskomstgruppa. Ved totalt 18 virksomheter ble det bedt om bistand fra LO Stat / Spekter. Ved 8 av disse ble uenigheten ført videre til fase 3 og i 6 virksomheter gikk uenigheten videre til mekling. De økonomiske resultatene fra de bedriftsvise forhandlingene hadde en gjennomsnittlig ramme på om lag 6,2 %. Medlemmene ved alle virksomhetene deltok i uravstemning over resultatet på sine områder. Særlige forhold Område 1 Teater og orkester På grunn av en pågående prosess mellom Norsk Teater og Orkester forening (NTO), Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og staten om endringer av arbeidsvilkår for musikere i tariffavtalen og økonomisk kompensasjon for dette ble område 1 delt opp ved dette oppgjøret. Teateroverenskomsten og overenskomsten for og Fagforbundet i Den Norske Opera ble forhandlet på ordinært vis. Alle orkestrene, bortsett fra Oslo Filharmonien gikk til mekling hvor medlemmer fra MFO og var omfattet. Oslo Filharmonien avventet mekling i de andre orkestrene og det ble forhandlet etter at meklingen var avsluttet. Alle disse oppgjørene ble avsluttet med et anbefalt resultat uten streik. Uravstemning for orkestrene ble gjennomført etter sommerferien. Område 3 Avinor/OSL Forbundet deltok i forhandlingene om den virksomhetsvise avtalen i Avinor. Forhandlingene var svært vanskelig, og oppgjøret endte i mekling. Meklingen som endte i streik er beskrevet i et eget punkt i beretningen. Område 9 På grunn av mekling i Relacom, Ofotbanen og Flytoget ble uravstemningen i område 9 - Øvrige, utsatt til august. Oppgjøret ble godkjent etter uravstemningen. Avtaleopprettelser har også opprettet tariffavtale med nye virksomheter i Spekterområdet. Finnmarkseiendommen ble skilt ut fra Statskog og har nå fått sin egen tariffavtale for s medlemmer. har i flere måneder jobbet med å få til en tariffavtale for våre medlemmer i NOKAS. Arbeidet i 2008 førte ikke fram til noe resultat. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Abelia området og Sandefjord lufthavn er en del av LO-NHO oppgjøret, og de deltok i uravstemningen på forhandlingsresultatet i privat sektor som gav en ramme på ca. 5.6%. De økonomiske elementene var et generelt tillegg på 2 kroner i timen til alle LO-organiserte (3 900 kroner i året). Ekstra lavlønnstillegg på 3 kroner i timen (5 850 kroner i året) til alle på overenskomster som ligger under 90 prosent av den gjennomsnittlige industriarbeiderlønnen. Til sammen 9 750 kroner i året. (Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn: kr 334 796). Det ble i tillegg avsatt 50 øre til de forbundsvise tilpasningsforhandlingene. Dette er minste-tillegg, og resultatet av lokale forhandlinger vil gi ytterligere tillegg. I tillegg ble det etablert en felles AFPordning for hele privat sektor. Abelia Gjennomsnittlig resultat for våre medlemmer i forskningssektoren ble 6,5 %. For fire av virksomhetenes del kom man ikke til enighet i de lokale forhandlingen. Dette medfører at tvisten blir løftet opp til behandling mellom forbundet og angjeldende landsforening i NHO. En slik ankebehandling går under betegnelsen organisasjonsmessig behandling. Det ble gjennomført fire organisasjonsmessige behandlinger i 2008. Ikke alle de lokale forhandlingene for 2008 ble sluttført innen årsskiftet. NHO Luftfart I LO-NHO oppgjøret ble det avsatt 50 øre timen til forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Resultatet for i NHO luftfart, som dreier seg om Torp Lufthavn Sandefjord var at avsetningen ble benyttet til å gi lønnstillegg til 2 vaktledere. Våre medlemmer ved Torp lufthavn Sandefjord følger et gjennomsnittsberegnet lønnssystem for regionen de jobber i, og lønnsoppgjøret for 2008 ga et generelt tillegg på 5,5%. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har to avtaler som omfattes av dette området, henholdsvis Studentsamskipnadene og NKI. De sentrale forhandlingene for Landsoverenskomst for Studentsamskipnader og NKI i HSH var en del av det samordnede oppgjøret mellom LO og HSH. Overenskomstene ble videreført for perioden 1. mai 2008 til 30. april 2010 uten endringer. 16/- politisk og organisatorisk beretning 2008
Studentsamskipnadene Det ble avtalt et generelt lønnstillegg til alle i HSH området på kr 2,- pr time. I tillegg ble det avtalt et tillegg på kr 3.50 pr time for Landsoverenskomst for Studentsamskipnader med virkning fra 1. mai 2008. Til sammen utgjorde de generelle tilleggene kr 10.725,- pr år. Tilleggene ble innarbeidet i minstelønnssatsene. Det ble også satt av en pott på 1,6 % av lønnsmassen i den enkelte virksomhet til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2008. Fristen for de lokale forhandlingene ble satt til 30. juni 2008. Det ble ikke meldt om brudd ved de lokale forhandlingene ved noen av studentsamskipnadene knyttet til denne overenskomsten. NKI For NKI- avtalen ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,50. I tillegg ble det ført lokale forhandlinger. De lokale partene ble ikke enige ved de lokale forhandlingene. Det ble gjennomført organisasjonsmessig behandling hvor det endelige resultatet ble fastsatt. Partene ble i denne forbindelse også enige om å søke midler fra OU-fondet for å gjennomføre fellesopplæring i avtaleverket. Opplæringen er planlagt gjennomført i 2009. HSH HUK området De syv landsoverenskomstene for henholdsvis høyskoler, virksomheter, museer og andre kulturinstitusjoner, barnehager, helse- og sosiale tjenester, utdanning og spesialisthelsetjenesten er alle en del av HUK området. Studentsamskipnadenes barnehager er omfattet av landsoverenskomsten for barnehager. Forhandlingene på HUK området ble gjennomført fra 26. 28. august 2008. Overenskomstene er i hovedsak korresponderende med tariffavtalene i staten eller i KS-området og forhandlingene ble derfor ikke igangsatt før uravstemningen i offentlig sektor var sluttført. HSH har gjennom flere år uttrykt sterkt ønske om at parallelliteten til de offentlige avtalene ikke skal videreføres. Partene ble likevel enige om et resultat hvor det gjøres de samme endringer i tariffavtalene på HUK området som i de korresponderende offentlige avtalene og det ble avtalt å gi de samme lønnstillegg. Prinsippet om parallellitet ble derfor videreført i avtalene for perioden 2008-2010. Endringene i avtalene ble forelagt medlemmene til uravstemning. Lokale forhandlinger Det ble satt av midler fra de sentrale forhandlingene til lokale forhandlinger i virksomhetene. Før de lokale forhandlingene tok til ble det gjennomført fellesopplæring i regi av HSH og organisasjonene på sentrale steder i hele landet. Det ble meldt inn brudd i de lokale forhandlingene ved to virksomheter, Studentsamskipnaden i Narvik, barnehager og Studentsamskipnaden i Molde, barnehager. 15. desember 2008 ble det holdt forhandlingsmøte mellom og HSH i tråd med overenskomstens tvistebestemmelser og det ble inngått enighetsprotokoll mellom og HSH om løsning av tvistene. Direkte avtaler Forbundet har ca. 40 overenskomster inngått mot uorganiserte arbeidsgivere, såkalte direkteavtaler. Det har vært gjennomført forhandlinger om revisjon av våre direkteavtaler. Resultatet av forhandlingene ligger på gjennomsnittet av resultatet i staten. Det gjenstår en avtale hvor partene foreløpig ikke er ferdige enda. (Flyktningehjelpen.) Meklinger Mekling i statsoppgjøret I tillegg til endringer i forhandlings- og fellesbestemmelsene ble det i tatt inn en protokoll om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Protokollen inneholdt føringer i forhold til innføring av ny AFP i offentlig sektor etter mønster fra omleggingen i privat sektor, og det ble satt ned et partssammensatt utvalg for å forberede behandlingen av offentlig tjenestepensjon og vurdere den endelige tilpasning og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Utvalget fikk også i oppgave å vurdere mulige tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til endringene i folketrygdens alderspensjon og omleggingen av AFP i offentlig sektor. Utvalget skulle også vurdere særalders- grensene. I bestemmelsen om annet avtaleår ble det fastslått at dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1. mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, var partene enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for uravstemning. Meglingsmannen hadde tatt med en skisse til løsning med følgende tekst under HTA punkt 2.3.3, årlige forhandlinger: Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres. argumenterte i meklingen for å få denne teksten fjernet fordi en mente at dette ville legge sterke føringer for de lokale lønnsforhandlingene. Nesten tilsvarende tekst var allerede innarbeidet i HTA punkt 2.3.4 særlige grunnlag. De økonomiske avsetningene i Riksmeklingsmannens møteboks var følgende: Hovedlønnstabell lønnstrinn 1 46 16000 kroner 47 80 4,65 % 81 92 32000 kroner - politisk og organisatorisk beretning 2008/17
Det ble avsatt 1,0 % til sentrale justeringsforhandlinger og 1,4 % til lokale lønnsforhandlinger. s medlemmer i LO Stats forhandlingsutvalg valgte etter en helhetlig vurdering av hvordan pengene ble fordelt mellom de ulike økonomiske delene av oppgjøret, å stemme nei til statens tilbud, men flertallet i forhandlingsutvalget gikk for å anbefale skissen. Akademikerne og Norges Farmaceutiske Forening aksepterte forslaget. LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte forslaget. Meklingsresultatet ble deretter sendt ut til uravstemning blant medlemmene. Resultatet av avstemningen viste et klart flertall for Riksmeklingsmannes forslag. Mekling i orkestersektoren 27. 29. mai 2008 ble det gjennomført mekling for musikere og administrativt personale ved følgende orkestre: Tromsø symfoniorkester, Trondheim symfoniorkester, Stiftelsen Harmonien, Stavanger symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Det Norske Blåseensemble og orkesteret ved Den Norske Opera og Ballett. Meklingen førte til et anbefalt forslag som senere ble godtatt av medlemmene ved uravstemning. Avinor og Oslo Lufthavn Gardermoen - Streiken Etter vel fem timer på overtid i meklingen med frist 15. mai kl. 2400, var streiken i AVINOR/OSL et faktum. I førsteuttaket ble de fem flyplassene Flesland, Evenes, Årø, Kjerstad og Røssvold stengt. I tillegg ble 40 medlemmer på Oslo Lufthavn, Gardermoen tatt ut. Totalt var det på dette tidspunkt 220 medlemmer i streik. 18. mai ble Kvernberget Lufthavn, Kristiansund tatt ut med sine 29 medlemmer. I andreuttaket ble ytterligere seks flyplasser stengt. Dette var Alta, Leknes, Svolvær, Stokka, Haukåsen og Stavanger Lufthavn, Sola. Ved OSL, Gardermoen, ble ytterligere 19 medlemmer tatt ut i streik. Totalt var 378 medlemmer i streik. Streiken handlet først og fremst om å få gjort noe med forskjellsbehandlingen av ulike grupper i AVINOR og Oslo Lufthavn. Streiken ble gjennomført på en flott måte, og vi følte at vi klarte å forklare årsaken til streiken overfor opinionen. Vi klarte å komme ut av streiken med en avtale som var bedre enn den skissen vi brøt forhandlingene på. Det var viktig at streiken ikke varte lenger. Krav om tvungen lønnsnemnd hadde nok blitt sterkere hvis vi hadde fortsatt. Streikeuttaket var kanskje for omfattende, særlig på transport til Nordsjøen. Mediedekningen var jevnt over positiv for oss. Det var arbeidsgiver som fikk gjennomgå mest. Publikum tok det stort sett pent. Viktige momenter var å understreke streikeretten, og at streik er et lovlig kampmiddel. Dette var første gang våre medlemmer i luftfarten var i streik. Vi er godt fornøyde med resultatet som ble undertegnet etter at streiken hadde vart i fem døgn. Det ble enighet om et partssammensatt utvalg som skulle ledes av Riksmeklingsmannen for å kartlegge de mange ulikhetene mellom de ulike yrkesgruppenes tariffavtaler hva angår sosiale bestemmelser i Avinor og OSL. Dette er et stort steg i riktig retning. Gruppen skal også gjennomgå teknikker for beregning av lønnsmasse. I avtalen fikk vi også på plass avklaringer rundt viktige prinsipper og innfrielse av forpliktelser knyttet til tidligere inngåtte avtaler. Overenskomst Fosterhjem Det ble oppnådd enighet mellom og Barne- og Likestillingsdepartementet om standardkontrakter for beredskaps- familiehjem. Protokoll ble underskrevet 6. oktober 2008 og standardkontraktene gis virkning fra det tidspunkt en egen tjenestepensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- og familiehjem er vedtatt på Stortinget. Denne antas å bli vedtatt i løpet av vårsesjonen på Stortinget i 2009. Hovedavtalene og andre avtaler Hovedavtalen i staten Ved oppsigelse av avtalen ble det tidlig klart at LO Stat ikke ønsket noen omfattende endring av avtalen. Ønsket var en videreføring av avtalen med en del redigeringsmessige tilpasninger av tekst. Fra LO Stat ble forbundet forelagt forslag til tilpasninger som var akseptable. Norsk Tjenestemannslag iverksatte derfor ingen forespørsler til organisasjonsleddene av nye forslag. Øvrige hovedavtaler De øvrige hovedavtalene var ikke gjenstand for revisjon i 2008. Tvist om personalreglement Forbundet bisto Utdanningsdirektoratet i forbindelse med mekling i tvist om forhandling av personalreglement etter Hovedavtalen. 18/- politisk og organisatorisk beretning 2008
Internasjonalt arbeid NT L vil aktiv t ta d el i a r b e i d et p å d en internasjonal e a r en a g j e n n o m europeiske b r a nsjeorganisasj o n er fo r o ffent l i g ansatte, og gjennom samarbeid med internasjonal fagbevegelse s prinsipp- og handlingsprogram 2006-2010 19
Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (ISKA) og European Public Service union (EPSU) Forbundet har deltatt på styremøter i EPSU og i ISKA. EPSU og EUREC (ISKAs europeiske region) har inngått samarbeid med tanke på å etablere en europeisk sammenslutning. EPSU har kongress i 2009. Arbeidet med sammenslåingen pågikk i hele 2008. Etter lang tids arbeid ble det formelt vedtatt at den europeiske regionen i ISKA blir en del av EPSU. I EPSU har det også vært mye arbeid med forberedelsene til kongressen i juni 2009. En viktig del av arbeidet skjer i tett samarbeid med øvrige norske medlemsforbund og i det nordiske samarbeidsforumet. I tillegg til sammenslåingsprosessen, har arbeidet i EPSU i stor grad vært preget av de sakene som EU setter på dagsorden. Kampen mot mer fleksibilitet på arbeidstakernes bekostning har stått sentralt i arbeidet. En annen viktig sak i EPSU er videreutvikling av den sosiale dialogen i statlig sektor. Det er etablert gode rutiner for et uformelt samarbeid. Dette vil bli videreutviklet og ytterligere formalisert i kommende periode. Arbeidet med den sosiale dialogen i statlig sektor gir resultater i form av tettere samarbeid og bedre kommunikasjon med den europeiske arbeidsgiversammenslutningen (EIPAN). Samarbeidet med State and Public Employees Union of Russia (SPEUR) I slutten av året ble forbundene enige om å møtes for å diskutere videre samarbeid. har signalisert at vi ønsker samarbeid rettet mot ungdom. Vi har vært aktive i forhold til å delta på møte i LO, hvor representanter fra LO i Russland og Nordvest Russland var tilstede. Solidaritetsarbeid i Malawi Etter anbefaling fra LO har engasjert seg aktivt i forhold til Malawi Congress of Trade Unions (MCTU). Det er nedsatt et adhocutvalg med representanter fra ulike organisasjonsledd som leder forbundets arbeid med prosjektet. Sentrale tema for kursene vi har bidratt med: Bygge opp kapasitet i egen organisasjon, capacitybuilding. Hvordan utvikle og forbedre medlemspleien i forbundene i Malawi, herunder rekruttering Kvinner og likestilling Hvordan fremme likestilling, legge til rette for bedre arbeidsforhold for kvinneorganisasjonen i MCTU Arbeidsmiljø og arbeidsmiljølovgivning I november reiste en delegasjon fra LO og flere forbund til Malawi. s representanter var 2. nestleder John Leirvaag, Ingerid Marie Utvik, Torill Nustad, Carolyn Semboja og Dag Westhrin. Forbundssekretær Dag Westhrin var i mars på et forberedende besøk i Malawi. I forkant av reisen ble det avholdt seks planleggingsmøter. På møtene deltok også representanter for LOs internasjonale avdeling. Under Malawi-oppholdet ble det avholdt et to dagers kurs i Malawi for tillitsvalgte i Civil Service Trade Union of Malawi. I tillegg hadde vi møter med Norges ambassade og med Malawi Congress of Trade unions (MCTU) og Nurses Union of Malawi. Vi besøkte også lokale arbeidslasser i Malawi. Forbundet har støttet etablering av et brønnprosjekt nord i Malawi og delegasjonen var også en tur og foretok den formelle åpningen av vannposten. Deltakelse i nordiske faglige bransjesammenslutninger SUN Servicebransjenes Union i Norden har medlemmer i to av fem bransjer i SUN, henholdsvis renholds- og vaktmesterbransjen (eiendomsbransjen). er representert i SUNs hovedstyre, bransjestyrene og har lederen i bransjestyret for renhold. Møtene i bransjestyrene går på rundgang i de nordiske landene. Det årlige møtet i SUN ble avholdt på Holmenkollen Park hotell i februar. De norske forbundene står som verter for dette møtet. Forbundet deltok med fem representanter på møtet. Både bransjestyret for renhold og bransjestyret for eiendom avholdt bransjekurs i 2008. Kurset for renholdsbransjen hadde tillitsvalgtopplæring som tema, mens kurset for eiendomsbransjen dreide seg om fagopplæring. Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF) Forbundet meldte seg i 2007 inn i Nordisk Transportarbeiderføderasjon(NTF). NTF har opprettet en luftfartsseksjon og det var etter forespørsel fra luftfarten om tilslutning til denne seksjonen at forbundet sendte søknad om medlemskap. Fra norsk side er allerede Fellesforbundet, Handel og Kontor, Norsk Kabinforening og PARAT medlemmer. Seksjonene skal i henhold til vedtektene avholde minst ett møte per år, og samtlige kostnader som er knyttet til seksjonens aktivitet bekostes av deltakende organisasjoner. For tiden er det to møter per år i seksjonen for sivilfly. Forbundet har vært forhindret fra å delta på styremøtene dette året. Jostein Kleven og Siv Bauman har deltatt i forbundets sted. Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF) avholdt 100 års jubileum i Helsinki 12. november. Der var Turid Lilleheie og Tor Erik Granum. 20/- politisk og organisatorisk beretning 2008
Kursvirksomheten NT L vil arbeide a kti v t m o ta r b e i d e at moderniseringen i staten skjer etter markedsliberalistiske prinsipper s prinsipp- og handlingsprogram 2006-2010 21
Kjøp av rettigheter i LO utdanningsfond Et utvalg i LO anbefalte at forbund som ikke hadde rettigheter i LOs utdanningsfond skulle kunne kjøpe seg inn i fondet. På bakgrunn av dette tok forbundet kontakt med LO for å undersøke betingelser og muligheter. Etter disse samtalene inngikk forbundet en intensjonsavtale med LO om å kjøpe rettigheter for medlemmer på overenskomster som ikke allerede var dekket av utdanningsstipendordninger. Dette gjelder i hovedsak medlemmer utenfor statsforvaltningen og Spekter-området. Endelig tilmelding vil finne sted tidlig i 2009 forutsatt at det er rom i budsjettet. Med en slik tilmelding vil alle forbundets medlemmer som er omfattet av en tariffavtale som forbundet har inngått være dekket av en utdanningsstipendordning. LOs utdanningsfond har som formål å gjennomføre eller støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for medlemmer og tillitsvalgte som har rettigheter i fondet. Fondet yter støtte til helårsstudium på hel- og deltid ved universitetsog høgskoler, fagskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og grunnskole eller tilsvarende i voksenopplæringsorganisasjonenes regi. Det gis også støtte til utdanning av kortere varighet til etter- og videreutdanning som er direkte knyttet til yrket vedkommende er i eller omskolering til annet yrke som ikke dekkes av arbeidsgiver. I tillegg gis det støtte til praksiskandidatordningen, allmennfaglig utdanning med sikte på studiekompetanse og grunnskolefag, herunder lese- og skriveopplæring og opplæringstiltak innenfor organisasjonsog bedriftsutvikling knyttet til bedrifter. Forbundets kurs Ukekurs Forbundet arrangerte fem ukekurs i 2008, tre i første halvår og to i andre halvår. Totalt antall søkere var 177, av disse deltok 103 (66 kvinner og 37 menn). Det har ikke vært problemer med å fylle noen av ukekursene med deltagere. Det er et snitt på 35 søkere per kurs, noe som vi må si oss fornøyd med. Som tidligere år er enkelte kurs mer populære enn andre. Ungdom og de som allerede sitter i tillitsverv ble også i 2008 prioritert. Når vi får opplysninger om at søkere er potensielle tillitsvalgte og påtenkt tillitsverv i organisasjonsleddene, blir det tatt hensyn til. Kortkurs Forbundet arrangerte 38 kortkurs i 2008, 19 i første halvår og 19 i annet halvår. Totalt antall søkere var 1274, hvorav 666 deltok (403 kvinner og 263 menn). Det er et snitt på 34 søkere per kurs. De landsforeninger/foreninger som på grunn av spesielle utfordringer i sitt organisasjonsområde fikk tildelt kortkurs av forbundet gjennomførte kursene. Prøveprosjekter New Public Management Forbundet arrangerte kurs om nye styringsformer i offentlig sektor, med vekt på New Public Management, på Sørmarka 6. og 7. november. Organisasjonsleddenes kurs og konferanser På kortkurs arrangert av organisasjonsleddene har det deltatt 4574 medlemmer, 2885 kvinner og 1689 menn. Det ble gitt stipend til totalt 242 arrangementer. Av disse ble 198 avviklet. 42 ble enten avlyst, eller ikke innsendt regnskap for. To ble avholdt uten kostnad for forbundet. I disse tallene inngår også kursene som er avviklet av fylkesutvalgene. Avviklingen av kortkurs og dagskonferanser er avhengig av den forelesningshjelp som forbundet har fått av organisasjonsledd og enkeltpersoner. Det er derfor grunn til å takke alle de som har hjulpet til slik at vi har greid å avvikle kursene. Andre kurs LO Stats kurs 48 medlemmer har søkt LO Stats ukekurs, 30 har deltatt og 18 har meldt forfall, eller ikke kommet med. Alle medlemmer som søker kurs arrangert av LO Stat, blir prioritert fra forbundets side dersom de har de nødvendige forkunnskapene. I hovedtariffavtalen i staten har partene avsatt 3 millioner til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse. Tiltakene har særlig tatt utgangspunkt i hovedavtalen og hovedtariffavtalen i staten. I regi av LO Stat har forbundskontoret bidratt med forelesere ved tre kurs, hvor arbeidsgivere og tillitsvalgte fra flere virksomheter har deltatt. 22/- politisk og organisatorisk beretning 2008