Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com
Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv og andre? Hvorfor får ikke alle det til? Mentalisering: Å implisitt og eksplisitt fortolke egne og andres handling som meningsfulle ytringer av indre liv (behov, ønske, følelse, fornuft) (Fonagy et al., 2002)
Utvikling av mentalisering 1-4 år: indre og ytre verden på tre prereflekterende måter: Teleologisk tenkning Handle uten å tenke Psykisk ekvivalens Mine følelser og erfaringer er like for alle andre indre = ytre realitet, mitt = ditt Som om Lek I lek er indre ytre realitet, mitt ditt
Utvikling av mentalisering 2-4 år: Gryende mentalisering Ikke lenger enten eller Barnet undersøker i hvilken grad det er sammenheng og forskjell mellom egne og andres tanker og følelser. Barnet begynner å konstruere verden subjektivt Mentalization enables children to read people s minds
Forutsetninger for mentalisering Dialektisk speilingsprosess I lek og samhandling Å bli utforsket og å utforske en annen Emosjonelle erfaringer tåles og gis mening Markert speiling (gradert og kongruent) Ikke nøyaktig reflektere, men bearbeide og gi tilbake en passende representasjon Containment, holding, speiling, a9unement, anerkjennelse Minding the baby: grunnlag selvrepresentasjon, affektregulering og interpersonlig regulering Barnet internaliserer et bilde av seg med intensjoner a thinking self from within the containing object
Affektregulering og mentalisering Det antas en sammenheng mellom omsorgspersonens mentaliseringsevne grad markert og kongruent speiling omfanget av temaer barnet ikke får reflektert over grad integrert, forstyrret eller manglende mentalisering Barnet fortsetter med primitive kommunikasjonsformer og opplevelsesmåter, spesielt ved sterke følelser (teleologisk, psykisk ekvivalens og som om) (Stänicke, 2012)
Ungdom, BPD og mentaliseringssvikt Effektstudie MBT dagavd. vs TAU, BPD/ GAF 35: Stat.sign bedring på symptomplager og interpersonlig funksjon, mindre selvmordsforsøk, selvskading og døgninnleggelse, 12 % falt fra (Bateman & Fonagy, 1999, oppfg 2001 og 2008) Effektstudie MBT poliklinikk vs structural clinical management/ GAF 41: Bedre effekt, men tar lengre Vd (Bateman & Fonagy, 2009) Fleste jenter innlagt døgn pga repeterende selvskade VlfredssVller BPD, og owere hvis de har ha9 et selvmordsforsøk (Nock, 2010). BPD ved 22% av ungdom i poliklinikk. Mer orientert negavve følelsessvmuli, lav toleranse utse9e VlfredssVllelse, høy impulsivitet (Chanen & McCutcheon, 2013). Selvskadende ungdom/bpd: Affektregulerings- og mentaliseringsvansker, mer overakvv fortolkning andre enn manglende forståelse (Sharp et al., 2012). MBT A/ MBT- F vs TAU (rand. kontr. studie) mindre selvskade og depr - > økt mentalisering og mindre unngåelse i kriser (Rossouw & Fonagy, 2012)
1. Grunnleggende god praksis Varme, respekt Inkludere og øke interaksjon Identifisere og fremheve styrker Unngå å blame -> og redefinere vansker som beste evne i å takle en vanskelig situasjon Refokusere vandring (pas., familie) Klare tidsrammer Uttrykke tro på behandlingen, formidle kunnskap Hjelpe pasient og familie til å forstå at deltagelse i terapi, i og mellom timene, er et valg
2. Terapeutens holdning Undersøkende posisjon Aktivt, her og nå, regulert etter affekt ikke innhold Utforskende, ikke-vitende Akseptere flere følelser og perspektiver Vise egen mentalisering, forslag forståelse Holde balansen og sortere Selv andre, følelse tanke, ytre indre situasjon, her og nå før, relasjon til terapeut Tilpasset pasientens mentaliseringsnivå Sortere og bekrefte, enkelt og eksplisitt Identifisere og intervenere på teleologisk, psykisk ekvivalens og pretend Understrek positiv mentalisering, hm Lek, verktøy (stopp, viske, spole, affektuttrykk)
Mentaliseringssvikt 1 Delvis integrert mentalisering Ikke markert speiling Barnets atferd og følelsesuttrykk i lek blir overveldende for de som ser på, og vekker sinne eller redsel. Eks. haimusikk Mulighet for barnet til å se sine forestillinger som forestillinger er tapt. Barnet opplever følelser og fantasien fortsatt som reelle/ psykisk ekvivalent. Barnet kan slutte å uttrykke bestemte følelser, gir dårlig affektregulering og konkretistisk tenkning
3. MBTF Loop Legge merke til og benevne -> sjekke Mentalisere øyeblikket -> sjekke Generalisere og vektlegge endring -> sjekke Legge merke Vl og benevne - > sjekke - > pause/ spol Vlbake Legge merke Vl og benevne - > sjekke Mentalisere øyeblikket - > sjekke Generalisere og vektlegge endring - > sjekke
4. Formulere og planlegge Rammer og oppstart Psykoedukasjon og begrunnelse behandlingsvalg Strukturerte intervensjoner Risikoplan, behandlingsplan og tiltak i nettverk
Mentaliseringssvikt Forstyrret mentalisering Markert, men ikke speilet Hvis omsorgspersonen i liten grad klarer å leke, og gir mindre treffende representasjoner, kan barnet internalisere et forstyrret bilde av egne mentale Vlstander Barnets sinne møter angst -> fremmedgjort Barnet opplever at ens egne impulser ikke er egne, de spli9es av og ev projiseres Følelsene vekker senere engstelse, Alvorlig grad: Falskt selv (Winnico9) Pseudomentalisering Alien- self (Fonagy et al., 2002; Rossouw & Fonagy, 2012)
Mentaliseringssvikt Opplevd fare eller fravær Ikke markert, ikke speilet Ulik grad, ulike følelser Psykologisk fortapt; Barnet finner ikke et bilde av seg som intensjonell aktør Unngår trøst, mangler egenomsorg Kropp som objekt, forsvar, avspenning Indre og ytre verden erfares følelsesmessig tom og meningsløs Holde utålbare erfaringer på avstand
Relasjonelle utfordringer nye muligheter? Jo nærere relasjon, desto vanskeligere å mentalisere Jo nærere relasjon; tilknytning aktiveres og overføringen er i gang Hypotese: psykoterapi er effektiv når tilknytning aktiveres og vi likevel evner å mentalisere Jo mer affekt jo mer bekreftelse Emosjonelle knagger (Gabbard) Medtenker/ team/ samarbeid instanser Behandlingslinjer for pf fra BUP?