427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikke påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør- Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungicidr ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene. Innledning Tørråte i potet er en sjukdom som alle potetdyrkere er opptatt av å ha best mulig kontroll med. Grunnlaget for å velge en best mulig strategi for bekjempelse er at man har oppdatert kunnskap om organismen som fører til tørråte og alle aktuelle bekjempelsestiltak. Tørråtesoppen Phytophtora infestans er en organisme som har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene, noe som det har blitt fokusert på ved flere av de siste Plantemøtene (Hermansen et al. 2004). I forbindelse med et felles nordisk prosjekt (NorPhyt) har vi
428 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) undersøkt tørråtepopulasjonen fra 2003 (Hermansen et al. 2004). I 2004 har vi i tillegg spesielt undersøkt tørråteisolater fra Nord-Norge. Enkelte resultater fra disse undersøkelsene vil bli omtalt her. Varsling av tørråte er et hjelpemiddel til å sprøyte med fungicider ut fra behovet. I 2003 ble det satt i gang forsøk med nye strategier i denne forbindelse (Hermansen et al. 2004). Strategiforsøkene ble videreført i 2004 og en del resultater fra disse vil også bli presentert i denne artikkelen. Undersøkelser av tørråtepopulasjonen fra 2003 og 2004 I 2003 samlet forsøkringene inn tørråteinfiserte potetblad i ulike potetdistrikt i landet etter forespørsel fra Planteforsk Plantevernet. Dette arbeidet ble gjennomført i forbindelse med NorPhyt prosjektet (Hermansen et al. 2004). Vi fikk inn 519 prøver fra 124 potetfelt. Totalt ble 335 tørråteisolater testet for krysningstype. Av disse var 199 isolater krysningstype A1, 135 A2 og ett isolat var sannsynligvis selvfertilt. I 58 av feltene fant vi bare A1, i 31 felt bare A2 og i 30 felt ble begge krysningstyper påvist. Krysningstype A2 ble ikke påvist i prøver fra Nord Norge og relativt få A2 isolater ble funnet i Trøndelag. Isolater fra 75 ulike felt ble nærmere undersøkt for sensitivitet overfor fungicidene metalaksyl og propamokarb av finske kollegaer. Testene foregikk ved bruk av bladskiver flytende i ulike konsentrasjoner av fungicidene. Resistente isolat mot metalaksyl (vekst ved 100 ppm metalaksyl) ble bare funnet i 9 felt (12 % av feltene); 2 av 22 undersøkte felt i Hedmark, 1 av 11 i Oppland, 1 av 8 i Vestfold, 1 av 7 i Rogaland, 2 av 7 i Nord-Trøndelag og i 2 av 5 felt i Troms. I 12 andre felt (16 %) var det noe redusert sensitivitet mot metalaksyl. Det ble ikke påvist resistens mot propamokarb (vekst ved 1000 ppm propamokarb) i noen av feltene. Testene viste imidlertid at i 24 av de 75 feltene var det isolater som vokste ved 100 ppm propamokarb. Dette gjaldt felt i fra Rogaland, Aust Agder, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Femti tørråteisolater fra 50 ulike felt i landet er også undersøkt med genetiske markører. Det er benyttet en relativt ny type markører, såkalte SSR eller mikrosatelitter (Cooke & Lees 2004). Resultatene fra testene er ikke ferdig analysert, men foreløpige data viser at det er stor genetisk variasjon blant de undersøkte isolatene. I 2004 har vi analysert tørråteprøver, innsendt fra ulike forsøksringer i Nord- Norge, fra 18 potetfelt i Troms og 4 felt i Nordland. Fra disse feltene er 110 isolater testet for krysningstype, og 108 av disse var av type A1. Tre av isolatene var selvfertile.
429 Strategiforsøk mot tørråte i 2004 Materiale og metoder Forsøksfelt ble lagt ut ved 6 lokaliteter i Sør- og Midt-Norge (Jæren forsøksring, Vestfold forsøksring, Forsøksringen SørØst, Hedmark forsøksring, Solør- Odal forsøksring og Stjørdal og omegn forsøksring). Følgende forsøksledd inngikk i planen: 1. Kontroll-ubehandla 2. Rutinesprøyting: 1/1 fungicid, 10 dagers intervall 3. Sprøyting etter Internett varsling A (Førsunds modell) a) 4. Sprøyting etter varsel B (Lang fuktperiode og Førsunds temperaturkriterier) b) 5. Sprøyting etter varsel C (Lang fuktperiode Skimmelstyring ) c) 6. Ukentlig sprøyting med dynamisk d) a) Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser (Førsunds modell) eller etter en dag har passert med varsel etter Førsunds modell. b) Varsel B innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og Førsunds temperaturkriterier er oppfylt. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. c) Varsel C innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og bruk av Skimmelstyring (Hansen et al. 2003). Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. d) Fast 7 dagers intervall og dynamisk (1/2, 3/4 eller 1/1 ) avhengig av smittepress, vekst, varsler og vær. I alle feltene ble Shirlan (fluazinam) benyttet, og 30 ml/daa ble satt til 1/1 fungicid. Førsøksplanen var et ordinært blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Feltene ble sprøytet med Norsprøyta, bortsett fra på Særheim (Jæren forsøksring) hvor en spesialkonstruert traktormontert sprøyte ble benyttet. Væskemengde var 40 l/daa. Følgende sorter ble benyttet i forsøkene: Asterix, Saturna, Folva, Peik og Beate (Tabell 1). Feltstyrerne graderte tørråte på riset flere ganger gjennom sesongen. I tillegg ble 5 av feltene inspisert og gradert av personell fra Planteforsk Plantevernet i slutten av vekstsesongen. Det ble tatt ut en 5 kg s knollprøve fra hver forsøksrute som ble sendt til Planteforsk Plantevernet for analyse, inkludert vurdering av tørråte.
430 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater Det ble angrep av tørråte på riset i alle de 6 feltene. På Særheim ble det påvist tørråte i forsøksfeltet første gang 22. juli. I Rygge, Solør og Stjørdal startet angrepet i forsøksfeltene 5-9. august, mens i Stokke og Moelv ble ikke tørråte registrert før 31. august. I feltene i Rygge, Moelv og Stokke var det svake angrep i ubehandla ruter (ca 1 % eller lavere tørråteangrep i riset på slutten av sesongen). I feltene i Stjørdal og Solør var det henholdsvis 11,5 % og 55 % angrep i riset i kontrollen ved risdrepingstidspunktet. På Særheim var alt riset dødt på grunn av tørråte på slutten av sesongen (Tabell 1). Antall rutinesprøytinger (ledd 2) varierte fra 4-7 og antall varselsprøytinger varierte fra 3-5. I ledd hvor ukentlige sprøytinger skulle gjennomføres ble det behandlet fra 5-8 ganger (Tabell 1). I feltene i Stokke, Solør, Stjørdal og Særheim det ble påvist sikre forskjeller i tørråteangrep mellom de ulike forsøksleddene, mens i feltet i Rygge og Moelv var det ingen signifikante forskjeller (Tabell 1). Det var kun sikre forskjeller i tørråte på riset mellom kontroll (ubehandla) og behandlingsledd i feltene i Stokke, Solør og Stjørdal. På Særheim var det også signifikante forskjeller i risangrep mellom de ulike varslingsleddene, hvor sprøyting etter varsel A (Førsunds modell) medførte klart mer tørråte enn etter de andre behandlingsleddene. Det var på slutten av sesongen denne modellen ikke slo ut, og medførte en færre sprøyting enn de andre behandlingsleddene. Tørråte ble påvist på knoller fra alle forsøksfeltene, men det ble ikke sikre forskjeller mellom ulike forsøksledd (Tabell 1). Det var få sikre avslingsutslag i forsøkene. Kun på Særheim var det signifikant mer avling og tørrstoffprosent i behandla ruter enn i kontrollen. I dette feltet var det også størst andel små knoller i ubehandla ruter. I feltet i Solør var det høyere andel knoller i fraksjonen 42-55 mm i ubehandla ruter enn der det var sprøyta. Det var imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingsleddene i noen av feltene. Bruk av ukentlig dynamisk med fungicid førte til lavere kjemikalieforbruk enn 10 dagers intervall med full i 4 av feltene, mens i 2 av feltene ble det brukt mer kjemikalier. Sprøyting etter en av varslingsmodellene førte til lavere kjemikalieforbruk enn rutinesprøyting (behandling ved faste datoer) i alle felt, men dette var ikke alltid tilfelle for alle varslingsleddene (Tabell 1).
431 Tabell 1. Data om sort, begynnende tørråteangrep, akkumulert risikoverdi (AVR), fungicidbehandlinger og prosent tørråte i ris og knoller i 6 strategifelt mot tørråte i potet 2004 Lokalitet, Ledd Dato første Dato siste Antall Forbruk Tørråte Tørråte Sort, beh. beh. sprøytinger av (%) (%) (dato for fungicid i riset i beg. (Shirlan ved risdr. knoller angrep) ml/daa) Solør Kontroll - - - - 55,0 b 5,5 Asterix, 10 d intervall 16/7 16/8 4 120 0,4 a 6,9 (9/8) Varsel A 20/7 18/8 3 90 0,6 a 4,7 AVR 150: Varsel B 20/7 18/8 3 90 0,0 a 2,7 19/7 Varsel C 16/7 23/8 4 120 0,2 a 4,3 Ukentlig dyn. 16/7 16/8 5 113 0,0 a 1,3 Rygge, Kontroll - - - - 1,1 11,6 Saturna, 10 d intervall 8/7 20/8 5 150 0,3 0,5 (5/8) Varsel A 22/7 27/8 4 120 0,8 3,4 AVR 150: Varsel B 15/7 24/8 4 120 0,4 2,0 11/7 Varsel C 15/7 24/8 4 120 1,4 7,0 Ukentlig dyn. 8/7 26/8 8 158 0,1 0,0 Stjørdal, Kontroll - - - - 11,5 b 2,4 Asterix, 10 d intervall 15/7 16/8 4 120 0,0 a 2,5 (6/8) Varsel A 20/7 18/8 3 90 0,1 a 0,6 AVR 150: Varsel B 20/7 20/8 3 90 0,1 a 1,2 11/7 Varsel C 20/7 18/8 3 90 0,0 a 2,8 Ukentlig dyn. 15/7 20/8 6 105 0,0 a 1,4 Særheim, Kontroll - - - - 100 c 1,7 Folva, 10 d intervall 8/7 24/8 5 150 12,9 a 1,1 (22/7) Varsel A 8/7 17/8 4 120 67,5 b 0,5 AVR 150: Varsel B 8/7 24/8 5 150 27,4 a 1,6 8/7 Varsel C 8/7 24/8 5 150 10,0 a 0,5 Ukentlig dyn. 8/7 24/8 7 135 7,6 a 0,6 Moelv, Kontroll - - - - 0,2 0,0 Peik, 10 d intervall 29/6 27/8 7 210 0,0 0,8 (31/8) Varsel A 20/7 27/8 4 120 0,1 0,0 AVR 150: Varsel B 20/7 18/8 3 90 0,1 0,0 2/8 Varsel C 20/7 27/8 4 120 0,1 1,3 Ukentlig dyn. 20/7 25/8 6 90 0,0 0,0 Stokke, Kontroll - - - - 1,0 b 0,7 Beate, 10 d intervall 16/7 26/8 5 150 0,1 a 0,4 (31/8) Varsel A 16/7 27/8 4 120 0,1 a 0,0 AVR 150: Varsel B 16/7 27/8 4 120 0,1 a 0,0 19/7 Varsel C 16/7 27/8 4 120 0,0 a 3,5 Ukentlig dyn. 16/7 27/8 7 165 0,0 a 0,0 Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD 5 %). Det var ikke signifikante forskjeller i prosent knollinfeksjoner.
432 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Diskusjon og konklusjon Tørråtepopulasjonen Undersøkelsene av isolater fra 2003 bekrefter resultatene fra tidligere studier av tørråtepopulasjonen i Norge i siste halvdel av 1990 tallet som konkluderer at denne er svært variabel både i fenotype og genotype (Brurberg et al. 1999, Hermansen et al. 2000). Begge krysningstyper (A1 og A2) er vanlig i Sør-Norge og medfører dermed et potensial for kjønna formering og dannelse av hvilesporer. Frekvensen av A2 er relativt lav i Trøndelag. I Nord-Norge har vi foreløpig ikke påvist A2, selv om mer enn hundre isolater er testet fra denne landsdelen i 2004. Vi fant imidlertid noen isolater som ser ut til å være selvfertile. Hvilken praktisk betydning slike isolater vil ha for den genetiske variasjonen er uklart. Resultatene av undersøkelsene av metalaksyl-sensitivitet blant tørråteisolatene tyder på at andelen av resistente isolater er sterkt redusert i forhold til tidligere år. Testene som er benyttet kan imidlertid underestimere resistensnivået noe i forhold til in vitro testene som er brukt i Norge tidligere. Metalaksyl har imidlertid mistet sin godkjenning mot tørråte i Norge med siste bruksår for Epok (metalaksyl-m + fluazinam) i 2005. Resistens mot propamokarb er ikke påvist i Norge, men det er funnet noen få resistente individer i Sverige og Finland (Asko Hannukkala, personlig med.). Det var imidlertid 32 % av de norske isolatene som vokste ved 100 ppm propamokarb. Sviktende effekt av Tattoo (propamokarb + mankozeb) er ikke rapportert i praksis, men resultatene gir et varsko om at en ikke bør benytte propamokarb ukritisk ved etablerte tørråteangrep. Strategiforsøkene Utviklingsmulighetene for tørråte var mindre gunstig ved mange lokaliteter i 2004 enn de foregående årene. Angrepene startet seinere, og det var relativt få varsler. Resultatene viste som tidligere år at en kan spare fungicider ved å behandle etter andre regler enn rutinesprøyting med full soppmiddel. Forsøkene i 2004 gav ingen klare svar på at nye varslingsmodeller generelt er bedre enn dagens varslingsmodell i VIPS. I feltet på Særheim var det imidlertid sikkert bedre effekt av behandling etter nye varslingskriterier. Man sparte derimot ikke mengde fungicid i forhold til rutinesprøyting på grunn av mange varsler (gunstig tørråteklima) ved denne lokaliteten. Forsøkene viste at dersom en har bestemt seg for å ha dekning av soppmiddel på plantene hele den potensielle tørråtesesongen (fra slutten av juni til høsting) kan man velge alternative strategier som kan redusere fungicidforbru-
433 ket. Ukentlige sprøytinger med dynamisk sparte kjemikalier sammenlignet med bruk av full hver 10. dag i 4 av 6 tilfeller. En slik strategi krever imidlertid mange sprøytinger og dermed merarbeid. Resistensen mot tørråte i sortene er et viktig kriterium for valg av strategi mot tørråte. Under det moderate smittepresset vi hadde i 2004 var det selv i relativ tørråtesvake sorter (risresistens) som Asterix mulig å spare sprøytinger ved behandling etter varsel. Forsøkene med nye varslingsmodeller og strategier vil fortsett i 2005. Referanser Brurberg, M.B., Hannukkala, A. & Hermansen, A. 1999. Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG57. Mycological Research 103(12): 1609-1615. Cook, D.E.L. & Lees, A.K. 2004. Markers, old and new, for examining Phytophthora infestans diversity. Plant Pathology 53: 692-704. Hansen, J.G., Thysen, I., Nielsen, B.J., Bødker, L. & Hansen, H. 2003. Udvikling av Skimmelstyring for bekæmpelse av kartoffelskimmel. 20. Danske Planteværnskonference. DJF rapport. Markbrug nr. 89: 7-24. Hermansen, A., Hannukkala, A. Hafskjold, R. & Brurberg, M.B. 2000. Variation in populations of Phytophthora infestans in Finland and Norway: mating type, metalaxyl resistance and virulence. Plant Pathology 49: 11-22. Hermansen, A., Nærstad, R., Nordskog, B., Brurberg, MB. & Le, VH. 2004. Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater. Grønn kunnskap 8 (2): 315-325.