1 Den Kulturelle Skolesekken i Røyken presenterer:
HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I RØYKEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning.. s. 3 1.1 Bakgrunn s. 3 1.2 Den Kulturelle Skolesekken. s. 3-4 1.3 Status i Røyken 2007 s. 4-5 2.0 Revidering av overordnet plan DKS Røyken.. s. 5 3.0 Organisering og ansvar. s. 5 3.1 På fylkeskommunalt plan.. s. 5 3.2 På det kommunale plan. s. 6 3.2.1 Kulturkontakter s. 6-7 3.2.2 Kulturvertordningen s. 7 4.0 Økonomi.. s. 7-8 5.0 Innholdet i DKS; Et tredelt tilbud. s. 8 6.0 Visjon og mål. s. 9 7.0 Metodedel s. 10 7.1 Profesjonell kunst... s. 10-11 7.2 Egenaktivitet s. 11-13 7.3 Kompetanseheving av lærerne. s. 13 7.4 Beskrivelse av fagområder s. 14-16 7.5 Tilbudskatalogen. s. 17 8.0 Et utvidet formidlingstilbud s. 17 9.0 Samarbeidspartnere.. s. 18 KILDER; Handlingsplan for Den Kulturelle Skolesekken i Røyken 2004-2007 Den nasjonale evalueringen av DKS Intern evalueringsrapport Strategiplan for DKS, Buskerud Fylkeskommune Kunnskapsløftet Se punkt 1.1 s. 3 VEDLEGG; Forslag til vedtak Høringsdokument Den nasjonale evalueringen av DKS Kunnskapsløftet Tilbudskatalogen for 2007-2008 2
1.0 Innledning Fireårig handlingsplan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Røyken ble vedtatt i april 2004. Ny revidert handlingsplan for perioden 2008 2011 legges nå fram til politisk behandling. Planen er revidert på bakgrunn av en evaluering som er gjort av kulturkontakter, lærere og rektorer i grunnskolene og av DKS ansatte. Av 115 utsendte spørreskjema kom det inn 63 svar, noe som gir en god nok svarprosent for en intern evalueringsrapport. Evalueringsrapporten ble gjennomgått av plangruppen og de ulike variablene ble diskutert. Forslag til endringer ble gjennomgått og godkjent på rektormøtet 22.03.07 Rapporten viste at skolene er svært fornøyde med DKS Røyken. Ved revisjon av planen ser vi allikevel at det er behov for noen forbedringer og endringer. 1.1 Bakgrunn Kultur og kirkedepartementet sammen med Utdannings- og forskningsdepartementet engasjerte seg i en nasjonale satsing på kunst og kultur i skolen våren 2001. Formålet var å la kunstneriske og kulturelle uttrykk bli en viktig del av skolens læringsmål. Prosjektet ble kalt Den Kulturelle Skolesekken (DKS) etter modell fra Sandefjord kommune. Denne ordningen er nå etablert i alle kommuner i Norge og går for tiden igjennom en grundig evaluering for forbedring. Den nasjonale evalueringen av Den Kulturelle Skolesekken (se vedlegg). På nasjonalt nivå finner vi den pedagogiske og politiske begrunnelsen for Den Kulturelle Skolesekken i: Broen og den blå hesten handlingsplan for de estetiske fagene og kulturdimensjonen i grunnskolen (KUF, KD 1995) Læreplan for grunnskolen L97 Den kulturelle skolesekken Utviklingsplan (KUF, KUD 2001) Stort.m.38 den kulturelle skolesekken - Utviklingsplan Utdanning og forskningsdep. / Kultur og kirkedep. 2001. Stort.m.39 - Ei blott til lyst Utdanning og forskningsdep. 2002. Stort.m. 48 Kulturpolitikken fram mot 2014. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en plan for gjennomføringen av Den Kulturelle Skolesekken i vårt fylke. Den Kulturelle Skolesekken - Handlingsplan for Regionalt nivå Buskerud (febr.2002) Kunnskapsløftet K2006. 1.2 Den Kulturelle Skolesekken Er et nasjonalt utviklingstiltak for å gi elevene i grunnskolen kunst og kulturopplevelser av høy kvalitet. Skal legge tilrette for at elever i grunnskolen lettere kan få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kunst og kultur. Skal forankres i L97 og Kunnskapsløftet Er et samarbeidstiltak mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 3
Den Kulturelle Skolesekken forutsetter et nært faglig samarbeid mellom skole- og kultursektoren, og en ansvarsfordeling mellom tre forvaltningsnivåer: 1. Lokalt i den enkelte kommune 2. Regionalt i den enkelte fylkeskommune og fylkesmann 3. Sentralt i de to departementene (KKD og UFD) 1.3 Status i Røyken 2007 Høsten 2000 søkte Røyken kommune om å være med i det nasjonale prosjektet Positivt skolemiljø (PSM). Slemmestad barneskole og Røyken kommunale musikkskole ble med i et regionalt nettverk i som varte i tre år. Samtidig, i 2001, ble musikkskolen utvidet til kulturskole. Gjennom PSM - samarbeidet så en et behov for å rette søkelyset mot kunstfagene i Røyken skolen. Hovedmålet var å heve lærernes kompetanse i kunstfagene for å kunne realisere læreplanen L97. Startkapitalen var en halv lærerstilling som kulturskolen fikk ansvaret for å administrere. Kulturskolen opprettet en egen avdeling som ble kalt KISS (Kultur i skolen senteret)l Gjennom å kartlegge interesse og behov i skolene utarbeidet senteret et tilbudshefte som skolene kunne søke på. Tilbudet inneholdt blant annet veiledning og kurs for lærere og elever, kulturskolens egenproduserte prosjekter, hjelp til skolens egne oppsetninger, tilrettelegging før og etter besøk av profesjonelle forestillinger m.m. KISS - modellen som hadde sin spede begynnelse i 2002 viste seg å passe inn i departementenes utforming av Den Kulturelle Skolesekken og kommunen kunne søke spillemidler ut i fra Handlingsplanen av april 2004. Navnet KISS (kultur i skole sekken) ble beholdt og i tillegg til tilbudene om egenaktivitet og kompetanseheving gikk kommunen inn i bindende avtaler med Rikskonsertene, Pilotgalleriet og brageteateret om formidling av profesjonell kunst. Ti av elleve skoler har til nå benyttet seg av KISS - tilbudene i egenaktivitet og kompetanseheving, mens samtlige skoler mottar formidling av profesjonell kunst via en abonnementsordningen. Ungdomsskolene har frem til nå i mindre grad enn barneskolene benyttet seg av egenaktivitet og kurstilbudene. Den Kulturelle Skolesekken i Røyken har gjort seg bemerket utenfor kommunen på grunn av godt utbygde tilbud i egenaktivitet og kurs. Koordinatoren har ved flere anledninger blitt brukt som foredragsholder og skoler i andre kommuner har kjøpt prosjekter fra KISS. Den nasjonale evalueringen av Den Kulturelle Skolesekken viser at det savnes et bredere tilbud for egenaktivitet i mange kommuner i Norge. En slik satsing krever administrasjonsressurser og her har Røyken vært en foregangskommune. Fokus i KISS har hele tiden vært på skolenes behov og ønsker og prosjektene har blitt utviklet i tilknytning til de kunstfaglige målene i læreplanen. Instruktørene for de ulike prosjektene er utøvende kunstnere med bred pedagogisk utdannelse. Et nært samarbeide med kulturskolen har gitt positive synergieffekter for begge. Dette har blant annet gitt lærerne / kunstnerne muligheter for større stillingsprosenter. Gjennom KISS har kulturskolen og grunnskolene samarbeidet tettere. Som et resultat av dette har kulturskolen og 3 skoler (Nærsnes, Torvbråten og Sydskogen) blitt valgt ut til å delta i et regionalt prøveprosjekt kalt KOM (Kreativt Oppvekst Miljø). Dette er et prosjekt som kan regnes som etterfølger av PSM og har som mål å heve kunstfagene i skolene ved å kurse lærere og kulturskolelærere sammen i ulike kunstfag. Prosjektet er treårig og avsluttes med en stor forestilling Høsten 2007. 4
2.0 Revidering av overordnet plan DKS Røyken Arbeidet med å revidere handlingsplanen for Den Kulturelle Skolesekken i Røyken er gjort av plangruppen som består av: Frøydis Rui-Rahman koordinator og instruktør for KISS/ kulturskolelærer Turid K. Mathiesen kultursjef / leder kulturskolen Sissel D. Festø leder Slemmestad barneskole Mette Ølstad leder Hyggen skole Liv Holmesland leder bibliotek Til grunn for arbeidet ligger den interne evalueringsrapporten og resultat av gjennomgåelsen på rektormøtet 22.03. Frøydis Rui-Rahman i samarbeid med Turid K Mathiesen har hatt ansvaret for å skrive planen og Frøydis Rui-Rahman har revidert metodedelen. På rektormøtet den 22.03.07 ble det bestemt, som plangruppen foreslo, at KISS fra og med 2007 skal bytte navn til Den Kulturelle Skolesekken i Røyken Kommune (DKS Røyken). Dette ble begrunnet med at DKS nå er et nasjonalt etablert begrep og at man ikke lenger så det nødvendig å ha et eget navn på DKS i Røyken. De aller fleste kommuner benytter begrepet DKS og dette vil derfor gjøre planlegging, informasjon og rapportering enklere for både fylket og DKS-koordinatoren. Rektorene var videre med å bestemme at ungdomsskolene skal være satsingsområde for DKS Røyken i neste periode. På rektormøtet 22.03.07 ble derfor også Astrid Trøstheim, leder for Røyken Ungdomsskole, valgt som ny representant i plangruppen for DKS Røyken. Rektormøtet gikk også inn for at DKS Røyken skal fortsette sitt tredelte tilbud. De viste forståelse for at kurs for kompetanseheving av lærerne får en noe større egenandel enn hva de har i dag og at disse må inn i skolenes utviklingsplaner. 3.0 Organisering og ansvar 3.1 På fylkeskommunalt plan Den Kulturelle Skolesekken i Buskerud Fylkeskommune administreres av en konsulent og en turnèkoordinator. Disse to har tett kontakt med kommunekontaktene som også er koordinator for den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen har ansvar for å informere og bygge opp kommunenes kompetanse gjennom nettverksbygging, møter og kultursamlinger. I samarbeid med Fylkesmannens kultur og oppvekstavdeling arrangeres det kurs og samlinger for personalet i grunnskolen og Den Kulturelle Skolesekken. Fylkeskommunen har ansvaret for alle planer og rapporter som skal leveres staten for å utløse midlene til Den Kulturelle Skolesekken. Kommunekontaktene leverer sine planer og rapporter til fylkeskommunen. 5
3.2 På det kommunale plan I kommunene er ansvaret for DKS hovedsakelig underlagt kulturadministrasjonen. I Røyken ligger ansvaret under kulturskolen som en egen tjeneste. For å få tildelt spillemidler forplikter kommunene i Buskerud seg til å være med i abonnementsordningene. Ut over dette er det opp til den enkelte kommune hvordan DKS utformes. I Røyken har koordinatoren alt ansvar for kontakten mot skolene og ansvaret for abonnementsordningene. Koordinatoren skal også fungere som prosjektutvikler og instruktør hva egenaktiviteten og kompetansehevingen angår. 3.2.1 Kulturkontakter I Røyken velger hver skole en kulturkontakt. Kulturkontakten kan være rektor, inspektør eller en kulturinteressert lærer. Det er en forutsetning at kulturkontakten få disponerer et visst antall timer dette arbeidet. Det er opp til skolene å organisere dett. Av hensyn til kontinuiteten er det en fordel om vedkommende velges for en periode på minst 4 år. Det er rektor eller inspektør som bør foreslå kulturkontakt og lærerstaben som bør velge den. Deretter skal fullt navn og all kontaktinformasjon sendes til kommunens DKS-koordinator. Kulturkontaktene må møte på 3 obligatoriske kulturkontaktmøter i året samt 1 kulturvertseminar. Det er rektors ansvar å sørge for at det legges til rette for at kulturkontakten kan følge opp sine plikter ovenfor DKS. Våre kulturkontaktmøter legges til onsdagene fordi dette er en dag da alle Røyken skolene har PU-tid. Røyken DKS må sende ut skoleårets møteplan senest 1. August hvert år. Disse møtene må så inn i skolens planer. Det er en fordel om kulturkontakten utover de interne møtene får muligheten til å stille opp på alle arrangementer i fylkets regi. Kulturkontaktens oppgaver: I samarbeid med skolens ledelse; sørge for at informasjon om DKS generelt kommer ut til lærerne. Sørge for at informasjonsstrømmen fylket, kommunal DKS-koordinator versus skole flyter fritt og når de rette personer. I samarbeid med skolens ledelse og kulturvertene; sørge for at skolen er godt forberedt når den skal ta imot kunstnere utenifra. Sørge for at skolen er godt forberedt når den skal ta imot DKS-instruktører for prosjekter til egenaktivitet. I samarbeid med skolens ledelse; administrere bestilling av prosjekter til egenaktivitet, kompetanseheving og et utvidet formidlingstilbud. I samarbeid med skolens ledelse; følge opp at prosjekter til egenaktivitet, så fremt det er nødvendig, kommer inn i skolens årsplaner. I samarbeid med skolens ledelse og kommunens DKS koordinator; følge opp forog etterarbeid der det kreves av et prosjekt. Møte på kulturkontaktmøter i kommunal regi. Møte på kulturtreff og møter i regional regi. Følge opp at møteplanen for DKS Røyken kommer inn i skolens møteplan. Organisere og følge opp kulturvertordningen eller delegere dette ansvaret til en annen lærer. Møte på kulturvertseminar. Serve det nettbaserte turnèplanleggingsverktøyet til fylkeskommunen. Ta ansvar for evalueringer. 6
3.2.2 Kulturvertordning Målet er at alle skolene i Røyken i løpet av kommende skoleår skal ha kommet i gang med en kulturvertordning. Hver skole velger 4 elever som får oppgaven å værekulturverter. Disse bør sitte minst 2 år for å dele sine kunnskaper med de som er nye. Nye kulturverter velges innen 01.09 hvert år og det inviteres til kulturvertseminar i etterkant av dette. Så snart kulturvertene er valgt, må derfor fullt navn og klassetrinn sendes til DKS-koordinatoren. Kulturvertens oppgaver: Samarbeide med skolens kulturkontakt. Legge til rette for at møtet med skolen skal bli så enkelt som mulig for kunstnere som kommer på besøk. Dette innebærer blant annet å følge opp deres rider, gjøre klart rom, organisere publikum og være med å bære. Se turnèoversikt. Ta imot kunstnerne når de kommer på besøk og sørge for at de har noe å drikke. Ønske velkommen og takke der det faller seg naturlig. Følge opp evalueringer eller tilbakemeldinger til kunstnerne. Dele erfaring med og lære opp nye kulturverter. Det er opp til hver enkelt skole å utvikle kulturvertordningen utover dette. 4.0 Økonomi I 2006 ble overskuddet av tippemidler beregnet til Den Kulturelle Skolesekken å komme på ca 161 mill. Midlene har hovedsakelig blitt forvaltet av fylkeskommunene. Buskerud fylkeskommune fikk for skoleåret 2005/2006 tildelt kr. 6 242 535 hvorav over 3 mill ble kanalisert til kommunene og underkant av 3 mill gikk til fylkeskommunal produksjon. En har sett en jevn økning i tilskuddene og Røyken kommune forventes tildelt kr.245 000 for neste skoleår. I 2006 fikk en også Den Kulturelle Spaserstokken og det arbeides med liknende modeller for barnehage og videregående skoler. Midlene som tildeles kommunene kommer oss til gode under visse forutsetninger. Det forventes at hver kommune ansetter en DKS-koordinator. Hver kommune må dessuten utarbeide lokale handlingsplaner for Den Kulturelle Skolesekken i et samarbeid mellom den lokale skole- og kultursektoren. Planen må integreres i kommunens øvrige plansystem (for eks. kommuneplan, kulturplan og i kommunens kvalitetsutviklingsplan for skolen). Denne planen sendes fylket og danner grunnlaget for den økonomiske støtten. Hvert eneste år sendes også inn en plan for skoleårets DKS-tilbud og det rapporteres etter endt skoleår. Alt dette er med å danne grunnlaget for den økonomiske vurdering. Det forutsettes at kommunen bidrar til skolebarnas kunst og kulturopplevelser med en egenandel. Egenandelen for de profesjonelle tilbudene er totalt på kr.43 pr. elev pr. år. Dette dekkes av hver enkelt skole. I tillegg har kommunen investert kr. 200 000 til drift og egenaktivitet /kurs. Det innebærer at de fleste egenproduserte tilbudene til skolene er gratis. I noen grad kreves det egenandel fra skolene. Dette går først og fremst til å dekke materialkostnader. Endring i reglene for tildeling av statlige midler gjør at en nå ser seg nødt til å kreve egenandel for lærerkurs. Dersom skolene ønsker slike kurs i fremtiden bør disse legges inn i skolenes uviklingsplaner og midler søkes hos fylkesmannen. 7
Fylkeskommunens utviklingsavdeling har koordineringsansvar for turnétilbudene i Buskerud. Røyken kommune har inngått avtale om abonnementsordinger fra og med januar 2004 på områdene: Scenekunst (Brageteateret og Norsk scenekunstbruk) Pilotgalleriet (Kunstnersenteret i Buskerud) Rikskonsertene (Fylkesmusikkprodusenten) Dette tilbudet støtter fylkeskommunen med minst 300 000,- per kommune. I tillegg til turnétilbudene gir fylkeskommunen tilbudet Terra Buskerud - www.historieboka.no, som er Buskeruds historie på nett. 5.0 Innholdet i den kulturelle skolesekken; Et tredelt tilbud En dråpe kunst er bedre enn et hav av kunnskap Gammelt ordspråk I Røyken Kommune har vi valgt å opprettholde et tredelt tilbud også i neste periode: Formidling av profesjonell kunst: Fylkets turnètilbud Besøk på kulturinstitusjoner Prosjekter til egenaktivitet: Elevene får selv være kreative i møtet med en kunstner Kompetanse utvikling av lærerne: Tilbud om kurs i kunst- og kulturfag En god balanse mellom de forskjellige kunstfaglige uttrykksformer og mellom profesjonell kunst og elevenes egenaktiviteter er viktig. DKS-koordinatoren har det som oppgave å sørge for at denne balansen er god. 6.0 Visjon og mål Barn er ikke en vase som skal bli fylt, men et bål som skal bli tent Brancois Rabelais Visjon: Et rustet og utrustet menneske gjennom levende formidling, en skapende barndom og et musisk vesen. 8
Kunstens idè - sjelens speil. Nasjonale mål: 1. Medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud. 2. Legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag 3. Medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle inntrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Regionalt mål: Formidle kunst og kultur på en måte som gjør elevene i stand til å møte kulturelle utfrodringer i dag og i fremtiden, på en reflektert og konstruktiv måte. Kommunale mål: Alle elevene i Røyken skolen skal: 1. Oppleve ulike typer profesjonell kunst av høy kvalitet. 2. Utvikle sin fantasi, sine skapende evner og sin formidlingsevne gjennom egenaktivitet. 3. Utvikle sin estetiske sans gjennom møtet med kunsten. 4. Utvikle sine etiske evner og arbeidsmoral gjennom møtet med gruppearbeid og ulike prosjektarbeid. 5. Bli kjent med lokal kunst og kultur og den norske kulturarv. 6. Oppleve kunst og kultur fra ulike land For å oppnå dette skal: 1. Elevene sikres møte med profesjonell kunst gjennom abonnementsordninger og et utvidet formidlingstilbud. 2. Kvaliteten på undervisningen i kunstfag styrkes gjennom kompetanseheving av lærerne. 3. Elevene hvert år motta tilbud om minst 1 prosjekt til egenaktivitet. Organiseres etter klassetrinn. 4. Egenaktiviteten kvalitetssikres med profesjonelle kunstnere og pedagoger. 5. Det tas særlig hensyn til barn og unge med spesielle behov. 7.0 Metodedel Som tidligere nevnt skal DKS Røyken bestå av tre deler: Møte med profesjonell kunst. Egenaktivitet for elevene. Kompetanseheving av lærerne. I tillegg skal DKS Røyken drive et utvidet formidlingstilbud alene eller i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner i Røyken og Buskerud for øvrig. Vi skal også være villige til å formidle kontakt mellom skolene og disse institusjonene. Røykens egne kulturinstitusjoner og severdigheter bør alltid ha en naturlig plass i DKS katalogen. Dette er å anse som en evig påminnelse om mulighetene i Røyken Kommune og en service til skolene. I det følgende vil vi beskrive hvordan DKS bør se ut i Røyken. 9
7.1 Profesjonell kunst DKS har som oppgave å sørge for at alle grunnskolens elever får oppleve årlige møter med profesjonelle kunst. Disse møtene er obligatoriske. Det betyr at den enkelte skole har ansvaret for å ta de profesjonelle produksjonene inn i sitt planleggingsarbeide. Vi forutsetter et samarbeidet mellom den enkelte skole, DKS Røyken og de profesjonelle kunstnerne. Målet er å tilrettelegge møtene slik at opplevelsen blir så god og utviklende som mulig for alle de impliserte, dvs. elevene, lærerne og kunstnere. Røyken kommune har abonnementsordning med: Scenekunst: 1 forestilling per elev per år. Rikskonsertene: 2 konserter per elev per år. Pilotgalleriet: 1 utstilling per elev per år. Denne ordningen er først og fremst fylkeskommunens ansvar. I tillegg garanterer DKS Røyken et profesjonelt litterært tilbud til skolene, et tilbud som rommer både forfatterbesøk, skrivekunst og dramatisering av bøker/fortellinger. DKS Røyken kan også tilby sine egne skreddersydde og profesjonelle tilbud kombinert med lærerkurs og egenaktivitet for elevene. Disse tilbudene krever både for- og etterarbeid. Derfor må lærerne på den enkelte skole gis god tid til å tenke igjennom og planlegge følgende punkter: Hva det enkelte tilbud inneholder og innebærer mht. mål, tilrettelegging, tid og ressursbruk. Hva skolen, lærerne og elevene forventer av samarbeidet / tilbudet. Hvilke forventninger DKS har til samarbeidet med den enkelte skole. Hva de bør gjøre av forarbeid, forberedelser til selve gjennomføringen og etterarbeid for i best mulig grad å sikre opplevelse, utvikling og forankring. Skolene må få en oversikt over de profesjonelle tilbudene i god tid: Høsthalvårets tilbud bør presenteres i juni. Vårhalvårets tilbud bør presenteres i november/desember. Dette ansvaret ligger hos DKS-koordinatoren i samarbeid med fylkets turnèkoordinator. Det profesjonelle tilbudet er en svært viktig og etablert del av DKS. Produktene må være tilpasset elevenes forutsetninger og virkelighet. Målet må være at barnet i sitt møte med profesjonell kunst får en opplevelse. Det er viktig at vi forstår at denne opplevelsen har en egenverdi i seg selv. Den gir også barnet økt innsikt og forståelse av seg selv og den virkeligheten det lever i. Slike kunst opplevelser skal ikke benyttes som metode i andre fag om ikke kunstnerne har lagt opp til det via forog/eller etterarbeid. Men det oppfordres til samtaler rundt disse møtene. DKS Røyken bør sammen med skolene gjøre en grundig evaluering en gang i året. 10
7.2 Egenaktivitet elevene: Prosjektarbeidet skal ledes av profesjonelle kunstnere/kunstfaglærere. DKS-koordinatoren vil strebe etter at disse i størst mulig grad også er utøvende kunstnere. Disse kalles for DKS-instruktører, kunstnerne eller prosjektlederne. De er ikke å forveksle som ekstra lærerkapasitet. DKS instruktøren skal samarbeide med skolens lærere og disse lærerne må være tilstede i timene når DKS instruktøren er inne i klassene. Den enkelte skole har i samarbeid med DKS ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av elevenes aktiviteter. DKS Røyken gir tilbud om kompetanseheving og samarbeid i den enkelte skole for å nå de kunstfaglige målene som er nedfelt i L97 og Kunnskapsløftet. DKS Røyken gir hver vår ut en tilbudskatalog. De prosjektene DKS Røyken har til enhver tid står beskrevet i denne katalogen og skolene bestiller prosjekter fra denne katalogen. Katalogen bør fornyes hvert år. DKS Røyken vil utvikle minst 1 nytt prosjekt hvert år, og kan i tillegg til dette kjøpe inn prosjekter uten ifra. DKS har som mål å vurdere alle kunstfag som selvstendige kunstfag. Prosjekter for egenaktivitet setter først og fremst de kunstfaglige mål i fokus. DKS skal likevel i utviklingen av nye prosjekter la Kunnskapsløftet være inspirasjon eller oppdragsgiver. Formål med prosjektet bør foreligge i klartekst eller legges frem på et planleggingsmøte i forkant av prosjektet. Prosjektene vil dra fordel av å gi idèer til bruk av metode i andre fag. De større prosjektene vil dra fordel av å åpne for en utvidet tverrfaglig innfallsvinkel. Lærerne får parallelt med elevenes egenaktivitet kompetanseheving på det kunstfaglige området ved at man kan: - Gjennomfører et lærerkurs i forkant av prosjektet. - Legger opp til aktiv deltakelse eller observasjon. - Jobber videre med temaet sammen med elevene. - Jobber aktivt for å utvikle seg innenfor det gitte kunstfag. Skolene velger minst ett prosjekt per år og legger det inn i årsplanen sin. De fleste av prosjektene tar utgangspunkt i klassetrinn og presenteres med en klar pekepinn på hvem de er ment for. Eksempel: Eventyr i dans, musikk og drama et prosjekt for 1.- 4.klasse. Noen prosjekter er laget for 1 enkelt årstrinn eller for hele skolen. De som er laget for hele skolen krever tid og ressurser. Ved siden av disse har skolene mulighet til å bestille skreddersydde prosjekter for egen skole. Skolene bestemmer selv om de velger et prosjekt for hele trinnet (f. eks. alle i 1. til 4. klasse jobber med prosjektet), et prosjekt for hele skolen eller om de velger prosjekt for et enkelt årstrinn. DKS Røyken kan også tildele bestemte prosjekter til årstrinn med bakgrunn fra Kunnskapsløftet og det enkelte årstrinns læreplan. Hvorfor får skolene i så stor grad velge dette selv? Skolene stiller ulikt mht. kompetanse, ressurser og muligheter. Skolene ønsker i stor grad å kunne tilpasse tilbudet til egen skole. De vil heller være aktive bestillere enn passive mottakere. Skolene kan integrere DKS-tilbudene i sin egen temaplan. 11
DKS ønsker å kanalisere sine tilbud, ressurser og kompetanse i samsvar med den enkelte skoles behov. DKS Røyken ønsker å jobbe bottom-up, ikke top-down. DKS Røyken vil likevel gjøre valget lettere for skolen ved å finne inspirasjon i Kunnskapsløftet der det passer seg slik. Fordeler med ett prosjekt for flere trinn eller hele skolen: Skolen får en mulighet til å drive aldersblandet arbeid/undervisning. Flere lærere eller alle jobber med samme området: det skaper en fellesfølelse og øker samarbeidsevnen. Lærerne kan hjelpe, stimulere og påvirke hverandre. Det er lettere å tilpasse timeplanen når alle er med i sammen prosjekt. Lærerne får felles opplevelser, erfaringer og kompetanseheving. Dessuten gir det noen praktiske fordeler for DKS, bl.a. mindre reisetid, fordi en DKSinstruktør kan ha flere timer på samme skole. Fordeler med et fast system, hvor hver klasse har sitt eget prosjekt: Lærerne vet hva de får. Det blir samme runden hvert år. Man sikrer seg at elevene får det de skal ha av kunstfaglige inputs i løpet av grunnskoleårene. Det blir lettere å forankre kunst prosjektene i læreplanen. Prosjekter til egenaktivitet presenteres i en katalog som kommer ut i april/mai hvert år. Deretter søker skolene om å få de prosjektene som de måtte ønske. Skolene bes av praktiske grunner alltid å overholde den søknadsfrist som er satt. Frist for å søke vil være 1 måned. Innen 1. August hvert år tildeler så DKS-koordinatoren skolene prosjekter på grunnlag av DKS-budsjettet og etter følgende kriterier: Størrelsen på prosjekt (de største prosjektene prioriteres foran de små), rettferdighets prinsippet (har en skole fått lite et år, bør den få mer neste år. Eller hvis et prosjekt av en eller annen grunn har måttet avlyses året før, bør det så fremt skolen ønsker det være en selvfølge at de får det tilbake året etter), prosjektets markedsføringsverdi, størrelsen på skolen, spesielle satsingsområder. DKS tar også selvfølgelig hensyn til om søknadsfristen overholdes. De som ikke overholder fristen, vurderes til sist. Her blir det første mann til mølla. Når prosjektene er tildelt, begynner DKS-koordinatoren å arbeide med en kontrakt som er forpliktende for begge de involverte parter. Denne kontrakten bør være skolene i hende før 1. september hvert år. I forkant av hvert prosjekt settes det av tid til et planleggingsmøte og eventuelt et lærerkurs. Dette må avtales god tid i forveien og er like mye skolen som DKS sitt ansvar å følge opp. 7.3 Kompetanseheving av lærerne Den tredje delen av DKS Røyken, kompetanseheving blant lærerne, er kanskje den viktigste delen av arbeidet. Men hvorfor det? Lærerne har hovedansvaret for all opplæring, også i kunstfagene, og blir med det en sentral person i barnas hverdag, oppvekst og utvikling. Kunstfagene skal være en integrert del av skolens hverdag. Lærerne må derfor ha kompetanse i, entusiasme for og en vilje til å la seg berøre av kunst. Hvis ikke, gir de et signal til elevene om at 12
kunst ikke er så viktig, at kunst bare er for noen få talentfulle og interesserte, eller kanskje bare for moro skyld. Kunst påvirker oss mennesker. Lærerne må våge å vise elevene at også de blir truffet av ulike kunstneriske uttrykk, dersom de åpner sansene sine og tar seg selv og sine møter med kunst på alvor. De må være villige til å vise elevene sine at de ønsker å videreutvikle seg i kunstfagene. Dette er helt avgjørende for å kunne lykkes i dette arbeidet. I del 2, egenaktivitet elevene, har vi flettet inn en del lærerkurs, slik at både elevene og lærerne får økt kompetanse i kunstfagene sammen. Tanken er at DKSinstruktørene skal komme inn og inspirere lærerne. Kunstnerne bør i så måte strebe etter å gi lærerne rom til å motta denne gaven. Ved siden av det organiserer DKS også egne kurs for lærerne i Røyken: Kursene er basert på etterspørsel, behov, L-97 og/eller kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Lærerne får både teori og praktiske ideer/tips som kan brukes 'neste dag'. Lærerne bør få et hefte med kursinnholdet. Blir det brukt musikk under kurset, bør skolen få en CD med musikkeksempler. Kursene består av: - kursøkter for lærere. Kursene kan også inneholde - demonstrasjonstimer med elevene, hvor klasselærer er aktivt til stede. Kursene (både kursøktene og demonstrasjonstimene) har et klart formulert mål. Antall kursøkter og demonstrasjonstimer varierer fra kurs til kurs, avhengig av emne og disponibel tid. Kvalitet sikres ved at det engasjeres faglig utdannede kursholdere. Egenandelen per kurs settes til maks 2000,- per skole. Kursene som bestilles må inn i skolens utviklingsplan. I skoleåret 2006/2007 hadde Slemmestad barneskole god nytte av et skreddersydd kurs i drama. Dette inngikk i skolens nye fag: Livskunnskap. Kurset gikk på form versus innhold og ga lærerne konkrete øvelser og tips til planlegging og gjennomføring av livskunnskapstimene så vel som av dramatimene. 13
7.4 Beskrivelse av fagområder med forankring i Kunnskapsløftet Her følger en beskrivelse av fagområder som dekkes av egenaktiviteten og kompetanseheving av lærerne. Fagområdene inngår alene eller sammen i prosjektene og utvikles på grunnlag av behov, elevenes alderstrinn og modenhet og læreplanen. De tar ofte utgangspunkt i et tema eller en idè som gir muligheter for tverrfaglig arbeid. Tidsbruken varierer fra prosjekt til prosjekt og pris regnes dermed ut per prosjekt. Skolene betaler svært liten egenandel for slike prosjekter. Dette spesifiseres i aktivitetsplanen for hvert skoleår. Eksempler på prosjekter: Eventyr i musikk, dans og drama, frosk meg her og frosk meg der, katter overalt, tøft å ta toget eller kult å komponere, den fantastiske verden, fargeriket, drømmetyderen, natur og skulptur, gjenbruk og design, revyprosjekt osv. For flere eksempler på prosjekter, se tilbudskatalogene som kommer ut hver vår. Kunstfag Beskrivelse Formål Forankret i Kunnskapsløftet Musikk Dans Sang, komponering, rytme, takt, klang, dynamikk, formidling, instrumentalopplæring og musikkhistorie. Samarbeid med Kulturskolen. Bevegelse koreografert av prosjektleder eller elevene selv på grunnlag av ulike musikk sjangre og dansestiler. Primært for å lære å musisere, komponere, formidle og lytte. Utvikle sin kreativitet, sin noteforståelse og sine instrumental ferdigheter. Kunne sette ulike musikksjangre inn i en historisk og geografisk sammenheng. Primært for å utvikle kroppskontroll og koordinasjon, minnes koreografier og utvikle rytmisk og musisk sans. Kunne sette ulike typer dansestiler inn i en musisk og geografisk sammenheng. - Læreplan for grunnopplæringen generell del s. 3-20. - Læringsplakaten punkt 1-5. s. 29. - Kompetansemål for musikkfaget s. 122-124. - henter ofte inn matematikk, norsk, engelsk og historie. - Læreplan for grunnopplæringen generell del s. 3-20. - Læringsplakaten punkt 1-5. s. 29. - Kompetansemål i kroppsøving s. 136-138 - Kompetansemål i musikk Estimert budsjett per skoleår * 90 000,- 90 000,- 14
s. 122-124 Drama & teater Kunst- og håndverk Drama øvelser av ulike slag og for ulike formål. Dramatisering, bevegelse, iscenesettelse av idèer, tema, litteratur, biografier, poesi og dramatiske verk. Her inngår også teatersport, fortellerkunst, figurteater, skyggeteater, mime og maskespill. (Teater = Å lage en forestilling selv eller sette opp et ferdig skrevet manus og spille for et publikum.) Brukskunst, skulptur, billedkunst (tegning og maling) og installasjoner. Primært for å utvikle sosiale ferdigheter som for eksempel evnen til å samarbeide, gi fellesskapsfølelse og samhold, øke trygghetsfølelsen og gi mestring. Utvikle estetisk sans, tekst- og historieforståelse, analyse, tolkning og kreativ tenkning. Trene innlevelse, minne, stemme, diksjon og formidlingsevne. Kjenne sin egen og andres kulturarv, forstå ulike sjangere og ulike teaterformer. Benyttes ofte som metode i andre fag. - Læreplan for grunnopplæringen generell del s. 3-20. - Læringsplakaten punkt 1-5. s. 29. - Kompetansemål i norsk s. 40-48 - Kompetansemål i KRL s. 70-75. - Kompetansemål i samfunnsfag s. 105-109. - Henter ofte inn kunst- og håndverk og musikk. - Læreplan for grunnopplæringen generell del s. 3-20. - Læringsplakaten punkt 1-5. s. 29. - Kompetansemål i Kunstog håndverk s. 114-116. - Henter ofte inn matematikk og naturfag. 130 000,- 90 000,- 15
Litteratur & skrivekunst Andre kunstfag; Sirkus og nysirkus, film, foto, filosofi, musikkteknologi, lokalhistorie, kunsthistorie osv. Lytte til høylesning, oppleve presentasjon av ny litteratur og være med å diskutere bøker og reflektere over temaer, skrive tekster av ulike sjangre, analysere og tolke. Dramatisering og evnt. fremføring. Ofte i forbindelse med drama. Samarbeid med biblioteket. Prosjekter kjøpes inn på grunnlag av etterspørsel og kvalitet. Samarbeid med Kulturskolen og frivillige aktører. Historieforståelse, litteraturhistorie, sjangerbevissthet, skriftlig og muntlig formidlings evne. Kulturarv. For mer se drama og teater. Se over og Kunnskapsløftet. Men vil variere noe per prosjekt. - Læreplan for grunnopplæringen generell del s. 3-20. - Læringsplakaten punkt 1-5. s. 29. - Læreplan og kompetansemål i norskfaget s. 37-49 - Engelsk? - Henter ofte inn KRL, historie og samfunnsfag. 10 000,- Se over. 25 000,- Kostnad Ca. 435 000,- * Kostnadene dekkes av spillemidler, skolenes egenandeler og kommunens bevilgninger. Kommunen er forpliktet til å bevilge penger til DKS for å kunne motta spillemidler. Prisene dekker forberedelse, undervisning og etterarbeid. Administrasjon kommer utenom og skolene betaler som oftest selv materialkostnader. 16
7.7 Tilbudskatalogen Tilbudskatalog kommer hvert år i april/mai. Her står beskrevet hvilke prosjekter skolene kan velge til neste skoleår. I denne handlingsplanen gis bare en oversikt over fagområder og eksempler på prosjekter. I tilbudskatalogen kommer detaljene. For mer informasjon se under punktet om egenaktivitet. 8.0 Et utvidet formidlingstilbud DKS Røyken samarbeider med biblioteket om å kjøpe inn et utvidet formidlingstilbud. Dette går spesielt på litteratur da det er få tilbud fra fylket fra den litterære kunstverdenen. Vi vil fortsette å utvikle dette samarbeidet og ønsker med tiden faste avtaler med biblioteket. DKS Røyken bør i neste periode satse på å øke fokuset på lokal kunst- og kulturhistorie. Røyken har en rik og spennende lokalhistorie. Kulturell identitet og tilhørighet er viktig, særlig i dagens samfunn med påvirking fra media. I et flerkulturelt samfunn som vi er på vei til å bli er kunnskap om egen lokal kultur viktig for forståelse av andre kulturer. I L97, i kapitlet Prinsipper og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen legges det vekt på kunnskap om den lokale kulturarven. Noe forkortet heter det at skulen skal vera ein aktiv og levande kulturinstitusjon i lokalsamfunnet og føre vidare arven frå tidligare generasjonar. Vi ønsker at barn og unge i Røyken skal få en større bevissthet om Røykens lokalhistorie. Gjennom en lokal plan for Den Kulturelle Skolesekken håper vi å legge til rette for et bedre samarbeide mellom skole og lokal kulturaktører. Vi håper også vi kan bli flinkere til å dra lokalhistorie inn i våre nye prosjekter. Dette gjelder spesielt Cementmuseet og Geologisenteret. Se mer under samarbeidspartnere. 17
9.0 Samarbeidspartnere Den Kulturelle Skolesekken i Røyken har i dag et godt samarbeid med skolene, kulturskolen, vestregionen, biblioteket, Cementmuseet og Geologisenteret. Vi ønsker å utvikle dette videre og ser på følgende aktører som aktuelle samarbeidspartnere: Asker DKS Hurum DKS Ungdomsklubbene Frivillighetssentralen SLT Den Kulturelle Spaserstokken Kulturhuset Sekkefabrikken Hernestangen bygdetun Ramton gårdsmuseum Blåhella kystsamling Røyken historielag Røyken kirke Lokale historiefortellere Lokale kunstnere Røyken Husflidslag Naturvernforbundet Røyken Blues Klubb Røyken Jazzforum Dramungen figurteater Røyken Teatergruppe Nedre Buskerud Teaterverksted Korps og kor Røyken Videregående Steinerskole For mer informasjon om disse se kommunens kulturguide fra oktober 2006 av Grethe Utvei. DKS Røyken vil i tiden fremover respektere mulighetene for idèer til temaer spesielt for Røyken: Sementindustri, fabrikkliv, steinindustri, isproduksjon, geologi, kystkultur og lignende. 18