Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Like dokumenter
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen

Omfang av gåing til holdeplass

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

RVU-analyse sykling i Bergen

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Nordmenns fritidsreiser

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Befolkningens reisevaner

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Solveig Meland 10

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Bæringenes reisevaner

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / Ingunn Opheim Ellis

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Reisevaneundersøkelsen

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Turer til fots og på sykkel

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark

Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad. Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Hva sier reisevanene oss?

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Bakgrunn og problemstillinger

Myten om spreke nordmenn står for fall

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Reisevaneundersøkelser -en

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT

Bilhold og bilbruk i Norge

8. Idrett som sosial aktivitet

Ulykkesstatistikk Buskerud

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

3. Egenaktivitet på kulturområdet

Byreiser. Sammendrag:

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Sykkelregnskapet for Oslo

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS)

Transkript:

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20

Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene 1992 2014 Også sett litt på svenske RVU-data Gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet Agenda: Utvikling i sykkelandel og reiselengde Faktorer som kan forklare omfanget av sykling

Hva er en reise? Norsk RVU Alder på intervjupersoner: 13 år og eldre Analyse av svensk RVU: - Delreiser - Intervjupersoner 13 år og eldre

Kilometer Fra 6 prosent til 4 prosent sykkelandel Fra 2,6 til 4,1 i gjennomsnittlig reiselengde 14% 12% RVU Norge 3.9 4.1 5 4 Fra 1992 har sykkelandelen i Norge gått ned fra 6 % til 4 % 10% 8% 6% 4% 2% 2.6 6% 3.1 6% 3.2 2.9 4% 5% 4% 4% 3 2 1 Samtidig har reiselengden til en typisk sykkeltur gått opp 0% 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 0 Sykkelandel Gjennomsnittlig reiselengde (km)

Kilometer Fra 6 prosent til 4 prosent sykkelandel Fra 2,6 til 4,1 i gjennomsnittlig reiselengde 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% RVU Sverige 3.2 2.8 2.5 2.4 12% 9% 8% 8% 1994-98 1999-2001 2005-2006 2011-2014 5 4 3 2 1 0 Vi finner det samme mønsteret også i Sverige, selv om nivået på sykkelandelen er høyere Analyser av delreiser i svensk RVU Det er færre som sykler, men når man først sykler, sykler man lengre enn tidligere. Hva har skjedd? Sykkelandel Gjennomsnittlig reiselengde (km)

Nedgang i sykkelandel skyldes i hovedsak redusert sykling blant de yngste Høyest sykkelandel blant de yngste, men også størst nedgang Redusert sykkelandel på skolereiser fra 16 % til 10 % Utvikling av sykkelandeler i ulike aldersgrupper, NRVU 92-2013/14. * Aldersinndelingen i RVU 2001 avviker noe fra de øvrige årene. RVU Norge

Nedgang i sykkelandel skyldes i hovedsak redusert sykling blant de yngste også i Sverige Vi finner samme mønster også i Sverige Sykkelandel på skolereiser har gått ned fra 29 % til 15 % Utvikling av sykkelandeler i ulike aldersgrupper, svensk RVU delreiser. RVU Sverige

De yngste blir i større grad kjørt til ulike aktiviteter Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 13-17 år -3 pp +11 pp 33 32 30-9 pp +3 pp 21 18 21 21 12 Gange Sykkel Kollektiv Bil 1991 RVU Norge 2013

Mens unge voksne i større grad går og reiser med kollektivtransport Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 13-17 år -3 pp +11 pp Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 18-24 år -15 pp 33 32 30-9 pp +3 pp 67 52 21 18 21 21 +10 pp 12 26 +7 pp 16 6-3 pp 3 9 16 Gange Sykkel Kollektiv Bil Gange Sykkel Kollektiv Bil 1991 2013 RVU Norge 1991 2013

De lengste sykkelturene har økt i omfang og i lengde Andel av sykkelturene som er av ulik lengde 48% 44% 45% 40% 30% 23% 21% 20% 41% 42% 21% 22% 19% 18% 16% 15% 16% 13% 1991 1998 2001 2005 2009 2014 Under 1 km 1-3 km 3-5 km Over 5 km RVU Norge Andelen av sykkelturene som er over 5 km har økt fra 13 % til 22 % Og de lengste turene har blitt lengre: I 1992 var snittlengden på sykkelturer over 10 km på 15 km I 2014 var snittlengden på sykkelturer over 10 km på 21 km Samtidig har andelen sykkelturer under 1 kilometer gått ned fra 30 % til 18 %

Økt gjennomsnittlig reiselengde for sykkel skyldes i hovedsak flere lange treningsturer Gjennomsnittslengde per sykkeltur (km) 7.5 7.2 5.7 5.0 4.5 4.3 4.4 3.7 3.7 3.4 3.1 2.4 2.5 3.1 2.4 2.0 2.0 1.9 1.8 1.6 2.1 1.9 1.9 1.6 1.7 1.5 1.5 Sykkelturer med fritid/trening som formål har økt fra 3.1 km til 7.5 km i snitt Økningen i reiselengde har vært størst blant menn, personer i alderen 45-54 år og blant de som bor i storbyer 1991/92 1998 2001 2005 2009 2013/14 Arbeid Handle/service Følge/omsorg Besøk Fritid (eks. ferie) RVU Norge

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Koble reisevanedata med geografiske data om stigningsforhold og infrastruktur for sykkel meteorologiske data om temperatur og nedbør Logistisk regresjonsanalyse Oslo som case Individdata fra RVU GIS-data Sannsynligheten for at en reise er en sykkeltur Meteorologiske data

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har høyere sannsynlighet for å sykle, alt annet likt Kjønnsforskjellene ble mindre når vi korrigerte for sykkelinfrastruktur. Kvinner påvirkes av tilrettelegging for sykling i større grad enn menn Sannsynligheten for å sykle øker med økt utdanning og inntekt

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Antall høydemetre på reisen Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller raskt med økende antall høydemetre. I snitt vil 10 % økning i antall høydemetre redusere sannsynligheten for å sykle med 6 % Ved 200 høydemetre fra start til mål er estimert sykkelandelen på 2 % Med helt flat bystruktur er estimert sykkelandel på 7 %

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som er på tilrettelagt sykkelinfrastruktur, jo flere vil sykle I snitt vil 10 % økning i sykkelinfrastruktur øke sannsynligheten for å sykle med 2 % Estimert sykkelandel ved full tilrettelegging er 12 % Spesielt kvinner påvirkes av dette. Mer tilrettelagt sykkelinfrastruktur kan dermed tenkes å bidra spesielt til at kvinner sykler mer

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Temperatur Snødybde Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo kaldere det er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Økt snødybde reduserer sannsynligheten for å sykle Værforhold har stor betydning for sannsynligheten for å sykle 10 prosent reduksjon i temperatur reduserer sannsynligheten for å sykle med 3 prosent. Ved 20 grader pluss, kan man forvente opp mot 10 prosent sannsynlighet for å sykle mot 2 prosent ved minus 10 grader. I snitt vil 10 % økning i snødybde redusere sannsynligheten for å sykle med 2,5 % Estimert sykkelandel ved fravær av snø er 6 %, mens 10 cm snø vi redusere sykkelandelen til 2 % For økt sykkelandel om vinteren er derfor godt vintervedlikehold svært viktig

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Førerkortinnehav Bilhold Reisens lengde Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Temperatur Snødybde Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Det å ha førerkort påvirker sannsynligheten for å sykle negativt Jo flere biler husholdningen har, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Jo lenger reisen er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo kaldere det er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Økt snødybde reduserer sannsynligheten for å sykle Ulike modellers samlende forklaringskraft på sannsynligheten for å sykle (Pseudo-R 2 ).

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! www.urbanet.se www.urbanet.no ioe@urbanet.no UA-rapport 78/2016: Dybdeanalyse av sykkeldata i den norske reisevaneundersøkelsen