Detaljregulering for Jæren opplæringssenter plan nr

Like dokumenter
1) Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen, brev mottatt

PLAN : DETALJREGULERING FOR JÆREN OPPLÆRINGSSENTER I KONG HAAKONS VEG, BRYNE

Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

Detaljregulering for Kometvegen 7, plannr Behandling av forslag for utlegging til offentlig ettersyn

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Detaljregulering Mule boligfelt Planid L

Sluttbehandling - Detaljregulering for Lierbyen sentrum - felt O5, Hegg skole

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund

Sak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r sluttbehandling Bystyrets møte

Saksframlegg. Detaljregulering for eiendommen Kopang gbnr 53/70 m.fl. i Vammaveien, PlanID

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid

2.GANGSBEHANDLING AV OMREGULERING AV DEL AV GRASMYR GBNR 26/100, 26/102 M.FL.

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

Planomtale for planid Detaljregulering for Næringsområde 14, Voll Klepp kommune. Datert: Revidert:

Planbeskrivelse tilknyttet. Detaljreguleringsplan for konsentrert bebyggelse nordvest for Løberg, Lyefjell Plan nr

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR I HARSTAD KOMMUNE

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

DETALJREGUELRING FOR PROST BØDTKERS VEI 10, 12 M.FL. PLANID Planbestemmelser

Høvåg sentrumsområde - offentlig ettersyn

Reguleringsplanbestemmelser for «Reguleringsplan del av Ottersøy sentrum»

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Fv. 167 Gang- og sykkelveg

ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT K13 RÅDHUSVEGEN 7 OG 9, RINGVEGEN 12, 14 OG 16.

REGULERINGSBESTEMMELSER BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

Saksframlegg. Detaljregulering av Dybdahls veg 3 og 5, r , sluttbehandling

Detaljregulering for Rønningstrand

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

DETALJREGULERINGSPLAN

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.

SØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern.

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

ARHO/2013/ / Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/

Byåsveien 162, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Planbeskrivelse til detaljregulering for Gamle Åslandsvegen 22, Time

REGULERINGSPLAN SANNAN - OMRÅDE B12 OG B13. REGULERINGSBESTEMMELSER.

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret

2.1.3 Minimum 5 % av felles parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede.

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV UALAND SENTRUM

Detaljregulering for G/S-veg langs Johan Falkbergets veg - 1. gangs behandling. Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 021/

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Krav om. med 65/622 65/763 65/ / / / /1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass.

Ullensaker kommune Regulering

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato. 106/18 Utvalg for drifts- o utviklingssaker

PLANBESTEMMELSER til detaljregulering for Strømsnes sentrum - endring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

2. GANGS BEHANDLING: DETALJREGULERING FOR SELSKAPSVEIEN 1

Detaljregulering Momarka II, Område B1 Levanger kommune Planbeskrivelse med bestemmelser. Juni 2012

AVGRENSNING OG ANVENDELSE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: PLN Hemskogveien panorama - 2. gangsbehandling Gnr/bnr 103/288 og 103/94 m. fl.

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

Årenesplatået 2, gnr. 71 bnr. 135, Drangeid

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

Planbestemmelser Norheim næringspark del 4

1. Det regulerte området er vist på plankart, datert med reguleringsplangrense.

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /17 Kommunestyret /17. Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /22 Emnekode: ESARK 5120

Detaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 17/

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Reguleringsplan for Revegårdsveien 18

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Planident: r Arkivsak: 15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Nadine Eklöf SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR C4, ALTA SENTRUM

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2)

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/2783 /52672/15-PLNID Inger Johanne Dehli Telefon:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 18/

Reguleringsplan for Marøyvollen

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /71

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

FJETREHAGAN. iht FOR. Forslagstiller Bolig Partner. August 2011

PLAN FV 562 FROMREIDE KJERRGARDEN- GANG- OG SYKKELVEG, VEGUTBEDRING- BEHANDLING FØR OFFENTLIG UTLEGGELSE OG HØRING.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 274/16 99/17 PRIVAT PLANARBEID - NÆRINGSOMRÅDE - LØVSETVOLLEN Planid

Bergen kommune. LAKSEVÅG gnr 154 bnr 150 Herman Grans vei, DAMSGÅRD SKOLE. Nasjonal arealplan-id 1201_ PLANBESTEMMELSER (pbl 12-7)

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for Åros barnehage - Plan ID

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

Transkript:

Detaljregulering for Jæren opplæringssenter plan nr 0431.00 PLANBESKRIVELSE Arealoppgave Arealet innenfor planens begrensning er på ca. 13,4 daa. Dette er fordelt på arealformålene på følgende måte: Bebyggelse og anlegg: Offentlig eller privat tjenesteyting Renovasjonsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Fortau Annen veggrunn - grøntareal Parkeringsplasser Gatetun Trafo 9,83 daa 0,002 daa 068 daa 0,32 daa 0,32 daa 2,02 daa 0.40 daa 0.016 daa Bakgrunn for planarbeidet Saken gjelder Formålet med planen er å reguleringsmessig legge til rette for videreføring av barne - og ungdomsskole på tomten. Gjeldende planer Kommuneplan 2011-2022 I kommuneplanen er området avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting. Privat skole inngår i dette formålet. Beskrivelse av planområdet Forhåndskunngjøring Oppstart av planarbeid ble varslet med brev datert 15.02.2011og annonse i Jærbladet 17.02.11. Det kom inn følgende merknader: Vidar Ausen, seniorrådgiver Time Kommune epost 21. 02.2011 Som kjent har skolevirksomhet vært drevet på dispensasjon på stedet siden 2003 i bygg der det tidligere var industriproduksjon. Såvidt jeg husker var det på området en nedgravet tank for fyringsolje den gang det var industrivirksomhet på eiendommen. Dersom de nye planene omfatter grunnarbeider og graving i tomta må det sjekkes om det fortsatt er nedgravde tanker i området. Det er mulig den nevnte nedgravde tanken for fyringsolje ble sanert og gravet opp den gang dispensasjonen til skoledrift ble gitt. Dette kan sjekkes ved kommunens arkiv for kommunaltekniske saker. Forslagsstillers kommentar: Det har ikke vært tank for fyringsolje på eiendommen. Det har vært en oljeutskiller for avløp fra industrihallen. Denne er tømt og rengjort. Anders I. Serigstad Eiendom AS, brev datert 02.03.2011 Anders I. Serigstad Eiendom AS eier og leier i dag ut eiendommen til bl.a Serigstad Bygg AS. Side 1 av 6

Lager- og industrihallen blir i dag brukt kombinert som trelastlager og til prefabrikasjon av elementer til boligbygging. Kombinert kontor og butikklokale vil også i fremtiden blir brukt i kombinasjon med næringsvirksomheten som angitt ovenfor. En omregulering til slik kombinert bruk med "bebyggelse og anlegg, undervisning, alderboliger, vil ikke være i samsvar med AIS Eiendom AS sine interesser. I forbindelse med virksomheten brukers et vifteanlegg som skaper en del støy. Videre er det behov for transport med tunge motorkjøretøyer inn og ut av industriområdet. En eventuell omregulering av vil begrense bruken av Anders I. Serigstad Eiendom AS sin eiendom. En kombinert bruk av området er uheldig, og helse og miljø og sikkerhet må være et overordnet hensyn i enhver reguleringsplan. Dersom en omregulering skulle gripe inn i Anders I. Serigstad Eiendom AS sine interesser, vil et erstatningskrav måtte vurderes. Det forutsettes at dette brevet også blir oversendt Time kommune. Forslagsstillers kommentar: Kommuneplanen har regulert tomten til offentlig og privat tjenesteyting. Den kombinerte bruken er derfor avklart på overordnet nivå. Forslagsstiller mener det er urimelig å pålegge skolen ansvar for støyskjerming av Serigstads virksomhet. Serigstad bør tilpasse virksomheten slik at det kan ligge inntil et boligområde, og da vil det heller ikke være et problem for skolen. Statens vegvesen, brev datert 22.02.2011 Vegvesenet har ingen merknader til det varslede planarbeidet. Lyse Infra AS, brev datert 16.03.2011 Lyse har ingen kommentarer til reguleringsplanen. De gjør oppmerksom på eksisterende nettstasjon med tilhørende kabler nord i planområdet. Brannvesenet sør Rogaland IKS, brev datert 21.03.2011 I byggesak stilles det krav om tilfredsstillende slokke- og adkomstmuligheter for brannvesenets personell og utstyr, jf. TEK 10. Det er derfor spesielt viktig at kravene blir tatt hensyn til allerede i planfasen. Margrete Skålvik, telefon 11.02.2011 Spørsmål angående adkomst til 19/146: Kan adkomsten legges lenger nord på eiendommen? (Egen adkomst til denne eiendommen.) Kanskje dette kan være løsning på konflikt vedrørende siktlinjer, mur, tungtransport og likende. Beskrivelse av planforslaget; innhold, kvaliteter og konsekvenser Beskrivelse av planen Forhold til gjeldende planer: Planforslaget er i henhold til gjeldende kommuneplan. Plangrep Plangrepet er å benytte eksisterende bygning til skole, samt videreføre lagerhotell- og kontordriften i bygget. Planen åpner også for barnehage. Eksisterende avkjørsler og veier vil også bli benyttet. Eksisterende lekeplass og grøntdrag vil bli videreført som lekeareal for elevene. Veg, adkomst og trafikksikkerhet Reisemiddelfordelingen blant de 100 elevene er i dag ca 10 %sykler, 10% går, 35% går til toget, ca 5% tar bussen. Ca 40% av elevene blir kjørt til skolen. En del av dette er med felles skyss, men det er ca 10 biler som kommer morgen og kveld og henter elevene. Leveringen av elevene skjer mellom klokken 8.15 og 8.40 på morgenen, og mellom klokken14.00 og14.30 på ettermiddagen Side 2 av 6

Adkomst P1 Adkomst ved P2, sett ut mot Kong Haakonsveg Side 3 av 6

Det er opparbeidet fortau langs kong Haakons veg. Fra denne er det etablert rampe inn til skolens uteoppholdsareal. Elever som går til skolen har dermed trafikksikker adkomst fra fortau og inn på skolens uteoppholdsarealer, og det er ikke noen blanding av myke og harde trafikanter som kommer til skolen som fotgjengere eller med sykkel. Skolen har gjennomført holdningsskapende tiltak for å styre biltransport av elever til og fra skolen. I dag vil kjøretøy som kommer sørfra benytte den adkomsten som ligger midt på tomta. Disse elevene blir satt på P1. De kan følge fasaden nordover til skolegården på nord- og østsiden av bygget. Elever som kommer nordfra benytter adkomstveg nord for skolebygget. De settes av inne på eksisterende parkeringsplass Gt_1, og kan gå derfra og direkte inn på skolegården. Denne ordningen for levering/ henting av skolebarn har vært praktisert over flere år. Antallet elever som fraktes med bil er begrenset (10 biler), og det er foreldre tilstede i leveringssituasjonen. Skolens erfaring er at eksisterende løsning ikke vurderes som trafikkfarlig. Når bilene kjører helt inn på i den nordre adkomstvegen og slipper av elever på Gt_1, vil de ikke komme i konflikt med kjøretøy til næringsområdet i nord. Dagens løsning vurderes som akseptabel, og planen legger opp til at denne løsningen for levering og henting av skolebarn kan beholdes fram til skolen eventuelt bygges ut eller til næringsområdet nord for skolen omreguleres. Antall kjøretøy inn og ut fra næringsområdet er i dag begrenset. Det forutsettes at skolen setter i verk informasjonstiltak og holdningsskapende tiltak for å forhindre at elever oppholder seg på dette vegarealet, eller at elever settes av ved adkomsten til næringsområdet i nord. Eksisterende parkeringsplass nord i planområdet reguleres til gatetun. Intensjonen er at området på noe lengre sikt skal opparbeides som drop- off sone for levering og henting av skolebarn. Bakgrunnen for at dette arealet ikke opparbeides nå, er at det ventes at eksisterende næringsareal i nord på sikt vil endre formål til bolig. Når dette realiseres vil det utløse krav om reguleringsplan, og da vi en måtte se helhetlig på situasjonen på denne adkomstvegen. Det vurderes dermed som hensiktsmessig å beholde dagens trafikksystem fram til nabotomta i nord bygges ut. Rekkefølgebestemmelsene fastsetter imidlertid krav om at drop- off sone og fortau langs adkomstvegen skal etableres i forbindelse med utbygging av tomta i nord, eller dersom skolebygget utvides. Detaljert Utforming av drop- off sonen/ gatetun vil avklares i teknisk plan. Det er i dag eksisterende næringsvirksomhet i byggets sørlige del. Planen legger opp til at denne virksomheten kan videreføres. Adkomst til denne virksomheten er lagt midt på tomta. Kjøretøy som skal til denne virksomheten kjører til den søndre enden av tomta der det og er parkeringsplasser. Skolen har ikke funksjoner i denne delen av planområdet, og det er i dag ikke problem med blanding av trafikk. Reguleringsplanen åpner også for barnehageformål. Det er ikke utarbeidet detaljert plan som avklarer om dette formålet lar seg realisere. Formålet legges likevel inn for å ha denne muligheten. Barnehageformål vil utløse behov for trafikksikre løsninger for levering og henting av barnehagebarn. I plankartet er det derfor vist adkomstpil inn på tomta fra adkomstveg i sør. Parkering for bil og sykkel De ansatte må man regne med har gjennomsnittlig reisemiddelfordeling. For skoledriften skal det være 0,8 parkeringsplasser pr. ansatt. For kontordrift skal det være 1,5 parkeringsplasser pr. 100 m 2 kontorlokaler, og for lagervirksomhet skal det være 0,5 parkeringsplasser pr. 100 m 2 lagerlokaler. Det er lagt opp til at skolens ansatte skal parkere foran bygget (P1). Næringsvirksomheten i byggets søndre del skal parkere sør søndre del av P1. Det er etablert overbygd sykkelparkering ved P3. Bestemmelsene fastsetter krav om 0.35 sykkelparkeringsplasser per elev ved skolen. Minst 50% av sykkelparkeringsplassene skal ha overbygg. Det er også satt av et eget parkeringsområde for evt. barnehage i den søndre enden av planområdet. Side 4 av 6

Skolebygningen Skole er et ombygd industribygg. Skolen er en privat kristen skole som har elever fra 1. til 10. klasse. I dag er skolen godkjent av staten for 120 elever. Skolen er delt inn med en del for 1.- 4. klasse lengst nord i bygget. De har også egen inngang der. 5. -10. klasse har inngang på østsiden av bygningen og har klasserom i 1. og 2. etasje midt i bygget. Gymsalen er lokalisert lenger sør og har inngang på begge sider av bygningen. Lengst mot sør blir bygget brukt til eksternt lager. P1 blir brukt til å betjene dette lageret. Kontorlokalene er i 2. etasje og de har både parkering og inngang fra P1. Uteoppholdsareal Skolegården er lagt nord og øst for bygget. Her er det ikke tilrettelagt for kjøring eller parkering. Skolens utearealet vurderes som trafikksikkert. På østsiden av skolebygningen er det opparbeidet asfaltert volleyball- og basketballbanen, bane for landhockey og sparkesykler. Det er også opparbeidet ballbinge. I tillegg er det fotballbane med. gress og en akebakke. Det er også lekeplass for de minste med sandkasse, lekehytte og husker. Lekehytte, sandkasse og huskestativ på nordsiden av bygningen. Renovasjon Det skal etableres nedgravde avfallskonteinere der det er regulert renovasjon på plankartet. Støy Representanter fra Jæren opplæringssenter og Jærtun Lutherske Friskule mente at dagens støynivå fra næringsvirksomheten på 19/146 er ikke et problem for skoledriften. Kommunen har ikke stilt krav om støyrapport. I bestemmelsene er det satt krav om støynivå på uteoppholdsareal ikke skal overstige 55dBa. Dette støynivået skal dokumenteres i byggesak ved nye tiltak. Eventuelle støyskjermingstiltak skal også avklares i byggesaken. Dersom næringsvirksomhet på nabotomta endrer driften på en måte som medfører økte støyutslipp, forutsettes det at denne virksomheten iverksetter støydempende tiltak nær kilden. Side 5 av 6

Eventuell økning av støy fra virksomheten vil trolig være problematisk for omkringliggende boliger før det blir et problem for skolen. Kommunen informerte om at det var få alvorlige konflikter rundt støy fra slik næringsdrift i kommunen. Forhold til overordnede planer Forslaget er i henhold til overordnede planer. Konsekvenser av planforslaget Landskap Det er ingen konsekvenser for landskapet. Innbyggere i området For innbyggerne i området er den største endringen at det går fra å være næring til skole på permanent basis. Det gir et mer menneskelig preg på området, og forslagstiller mener det er bedre for naboer. Skolen er der i dag, så det vil ikke bli noen merkbar endring fra dagens situasjon. Konsekvenser for den trafikale situasjonen Totalt er det en stor nedgang i trafikk fra tidligere bruk. Det vil bli mest trafikk i åtte-nitiden på morgen og i to tiden på ettermiddagen. Se beskrivelse av tiltaket ovenfor. Da skolen er drevet med dispensasjon vil dagens trafikk ikke bli endret. I området P2 er det, ifølge innkommet merknad, utfordringer knyttet til trafikk til 19/146, næringsvirksomheten der, og henting og levering av elevene. Fra skolens side oppleves dette ikke som noe problem. Det er opplyst fra saksbehandler i telefonsamtale at kommunen vil ta tak i denne problematikken og regulere ny avkjørsel til industriområdet lenger nord på Kong Haakons veg. Konsekvenser for klimatiske forhold Ingen kjente konsekvenser. Konsekvenser for barn og unge Elevene på skolen vil få gode uteområder, med varierte lekeområder og aktiviteter. Konsekvenser for miljø og helse Planforslaget har ingen kjente negative konsekvenser for miljø og helse. (Se vurdering rundt støy, universell utforming ovenfor.) Risiko og sårbarhet. Det er utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne avdekker ingen spesielle fareområder. Radoninnhold ble målt i mars 2012. I henhold til denne målingen var verdiene under grense for iverksetting av tiltak. Konsekvenser for naturmangfoldet Det er ikke registrert verdifulle arter eller naturtyper i kommuneplan, artsdatabasen eller naturbasen. Det er ikke naturlig vegetasjon innenfor planområdet. Det er dermed ikke grunn til å tro at det er verdifulle arter eller naturtyper eller økosystem som blir berørt av tiltaket. Det anses ikke som nødvendig å fremskaffe ytterligere kunnskap om naturmangfoldet i området, eller å iverksette spesielle tiltak for å ivareta naturmangfoldet. Arkitektkontoret Stav AS 25.02.2015 Side 6 av 6