Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg Kultur og byutvikling Kommuneplan Dato: Saksnummer: Deres ref.: 05.04.2016 16/00357-18 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 21.04.2016 Kommunalutvalget 26.04.2016 Kommunedelplan for Stavanger sentrum - ny høring Forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan for Stavanger sentrum plan 129K med plandokumenter datert 05.04.2016, legges ut til offentlig ettersyn og høring, jf. PBL 11-14. Sammendrag Rådmannen legger fram revidert forslag til kommunedelplan for Stavanger sentrum og anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn og høring. Et foreløpig planforslag var utlagt til offentlig ettersyn og høring høsten 2014. Foreliggende planforslag er i hovedsak en videreføring av det foreløpige planforslaget, og er videreutviklet og komplettert. Planforslaget er konkretisert på viktige områder og visualisert med 3D-modell. Saken redegjør for hovedtrekk i planen og viktige endringer fra tidligere høring. Planmaterialet er omfattende, men er satt opp med oversikt i innledende kapitler. Planen har målsettinger, strategier og virkemidler for Stavanger sentrum. Planens grunnleggende strategi for å nå målene, er å øke sentrums tiltrekningskraft ved å tilby kapasitet for etableringer av boliger, arbeidsplasser, handel og offentlige funksjoner, legge til rette for at sentrum skal ha et innhold som er interessant og aktuelt, og tilby god tilgjengelighet i og til sentrum. Kommunedelplanen har et bredt perspektiv på sentrumsutvikling. Utgangspunktet er et samspill mellom virkemidler innenfor og utenfor plan- og bygningsloven. Planen skal være mer enn en tradisjonell arealplan. Den har ambisjon om å være et veikart for alle aktørene i sentrum. Samarbeidsprosjektet som nå er etablert med viktige sentrumsaktører, følger opp virkemidlene som krever en innsats utenfor planloven. Som oppfølging av nasjonale, regionale og kommunale målsettinger har planen et høyt ambisjonsnivå. For å tilby tilstrekkelig kapasitet, tilrettelegger planforslaget for byutvikling/byomforming i et omfang som skal gjøre sentrum rustet til å være en regional vekstmotor. Det er et mål å bryte den langvarige trenden med svakere vekst og utvikling i sentrum, sammenlignet med andre deler av byområdet. Planen åpner for 3 000-6 000 nye boliger og 12 000-24 000 nye arbeidsplasser. Planbehandlingen vil avklare om det er mulig samles om ambisjonsnivået. I ny høring vil det være særlig viktig å få tilbakemeldinger på hvordan foreløpige planforslag nå er konkretisert. 1

Kommunedelplan for Stavanger sentrum - ny høring Bakgrunn for saken Rådmannen legger fram forslag til kommunedelplan for Stavanger sentrum og anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn og høring. Planarbeidet startet opp våren 2012. Etter en omfattende medvirkningsprosess ble foreløpig planforslag lagt ut til høring vinteren 2014/15. Det foreløpige planforslaget vakte stort engasjement blant innbyggere, næringsliv og foreninger/organisasjoner. Kommunen fikk mange høringssvar. Hovedbildet var likevel en stor grad av støtte for hovedtilnærmingen om å styrke sentrum og sikre et større handlingsrom for byomforming nær sentrumskjernen. Høringssvarene ga dermed et grunnlag for å videreutvikle og konkretisere det foreløpige planforslaget. Planforslaget som legges fram nå er i hovedsak en videreføring av foreløpig planforslag. Det er videreutviklet ut fra høringssvarene og for å sikre en tettere kobling til kommuneplanen. Planforslaget er også konkretisert og bearbeidet. Det er etablert en 3Dmodell for å gjøre det enklere å ta stilling til innholdet i planen. Høringssvarene til det foreløpige planforslaget er sammenfattet i et eget merknadshefte som ligger ved saken. Merknadsheftet inneholder også svar på innspillene kommunen har mottatt i første høring. Planmaterialet er omfattende, men er satt opp slik at innledende kapitler gir god oversikt. Planforslaget består av: - Planbeskrivelse (vedlegg 1) med mål/strategier og planløsninger - Plankart (vedlegg 2) - Bestemmelser med temakart (vedlegg 3) - Konsekvensutredning (vedlegg 4) - Risiko- og sårbarhetsanalyse (vedlegg 5). - Merknadshefte med oppsummering og kommentarer til høringsinnspill (vedlegg 6) Tidligere vedtak Kommunalutvalget har i vedtakene om oppstart av planarbeidet og fastsetting av planprogram lagt viktige føringer for planarbeidet: - Mer omfattende utbyggingsrammer i sentrum sammenlignet med tidligere planer - Samarbeid med eksterne aktører i utarbeidelsen av planen Ved utleggelse til høring høsten 2014 fulgte flere oversendelsesforslag fra kommunalutvalget/kommunalstyret for byutvikling som vektla: - Illustrasjon av forslagene til ny bebyggelse i planen - Angivelse av høydebegrensninger - Flere tematiske oversiktskart, blant annet for flomvern og grønnstruktur - Sikre medvirkning for områder som skal følges opp med detaljregulering - Sikre oppfølging av levekårsundersøkelsen - Nærmere vurderinger av enkelte trafikale forhold og potensielle konflikter mellom havnedrift og byutvikling - Konkrete føringer/vurderingspunkter for enkeltområder eller enkeltelementer 2

Oversendelsesforslagene og kommentarer til hvordan disse er behandlet ligger først i merknadsheftet. Protokoll fra forrige utleggelse ligger også ved saken (vedlegg 7). Oversendelsesforslag om utredning av busstunnel under Kannik ble senest drøftet i formannskapet 10.03.2016. I vedlagte notat (vedlegg 8) gir rådmannen en kort vurdering av forslaget. Planforslaget Formålet med planarbeidet Sentrumsplanens viktigste oppgaver er å klargjøre mål for Stavanger sentrum, vise en bred strategi for hvordan målene kan nås, og gi avklaringer for videre byutvikling i planområdet. Sentrumsplanen er en kommunedelplan, og vil derfor utfylle kommuneplanens samfunnsdel om sentrum, og erstatte kommuneplanens kartvisning og bestemmelser for planområdet. Sammenhengen med gjeldende kommuneplan er derfor vesentlig. Mål og strategier Nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer for bærekraftig og attraktiv byutvikling, ligger til grunn for planens foreslåtte hovedmål for sentrum. Videre bygger det på kommunens visjon og verdier. Hovedmål: Stavanger sentrum skal være regionens viktigste bysenter som går foran og viser framtiden for den bærekraftige byen. Viktige delmål i planforslaget er at sentrum skal være et tyngdepunkt for byutvikling, et sentrum tilrettelagt for miljøvennlige transportformer, viktigste møteplass for byens innbyggere, og en bærer av byens historiske identitet. Planens grunnleggende strategi for å nå målene er å øke sentrums tiltrekningskraft ved å tilby kapasitet for etableringer av flere boliger, arbeidsplasser, mer handel og offentlige funksjoner, legge til rette for at sentrum skal ha gis et innhold som er interessant og aktuelt, og tilby enkel og god tilgjengelighet i og til sentrum. Mål og strategier er utfyllende beskrevet i planbeskrivelsen. Figur 1: Planens grunnleggende strategi for å nå hovedmålet er å øke sentrums tiltrekningskraft. Det skal skje i et samspill mellom å tilby tilstrekkelig kapasitet, aktuelt innhold og enkel tilgjengelighet. 3

For å tilby tilstrekkelig kapasitet, tilrettelegger planforslaget for byutvikling/byomforming i et omfang som gjør sentrum rustet til å ha en rolle som regional vekstmotor. Det er et mål å bryte den langvarige trenden med svakere vekst i sentrum, sammenlignet med andre deler av byområdet. Planen åpner for 3 000-6 000 nye boliger og 12 000-24 000 nye arbeidsplasser. Hovedtrekk i planforslaget Kommunedelplanen har et bredt perspektiv på sentrumsutvikling. Utgangspunktet er et samspill mellom virkemidler innenfor og utenfor plan- og bygningsloven. Planen skal være mer enn en arealplan. Det er etablert et eget samarbeidsprosjekt med viktige sentrumsaktører for å følge opp virkemidlene som krever en innsats utenfor planlovens bestemmelser. En mer utfyllende omtale av prosjektet finnes i planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen gir en systematisk oversikt over innholdet i planforslaget. Viktige hovedtrekk i planforslaget er: - Nye rammer for sentrumsfornyelse - Samspill mellom vern og fornyelse - Tilrettelegging for et moderne kollektivknutepunkt på Stavanger stasjon - Byutvikling i Havnefronten - Innfallsportene til sentrum; fra bilveier til bygater - Grep for liv i gater og byrom - Tilgjengelighet til og i sentrum - Havnedrift i samspill med byen Disse er kort omtalt under. Nye rammer for sentrumsfornyelse For å nå målet om en positiv sentrumsutvikling må sentrum også kunne tilby muligheter for ny utbyggingskapasitet. Planforslaget gir nye rammer for sentrumsfornyelse gjennom omforming og nybygging. Forslagene til omformingsområder med konkrete volum og høyder for ny kapasitet har til hensikt å: - Bidra til å (re-)aktivere Holmen og sentrumshalvøya. - Skape bedre og mer brukervennlige byrom og gater ved å stramme opp bystrukturer. - Korte ned opplevde/mentale avstander og binde sammen eksisterende og nye sentrumsfunksjoner. - Utnytte utviklingspotensialet i sentrums randsoner, innfartsårer og knutepunkt. - Sikre gode, bymessige sammenhenger mellom sentrumskjernen, Stavanger Øst og Paradis. - Kunne huse virksomheter som i dag ikke har sentrum som reelt lokaliseringsalternativ, samt større offentlige programmer, som f.eks. nybygg for Rogaland teater og/eller Stavanger Tingrett (tinghus). Den samlede strategien for valg av omformingsområder er illustrert i figur 4 under. 4

Figur 2 Figuren til høyre illustrerer planens hovedstrategi om tilrettelegging for byomforming i sentrumskjernens randsoner (oransje), og en sentrumsutvidelse langs de viktigste innfallsportene. Figuren til venstre illustrerer dagens situasjon. Kommunen må aktivt følge opp noen av omformingsområdene gjennom offentlig plan. For andre områder vil private initiativ være starten på videre detaljplanlegging. I begge tilfeller ønsker kommunen et tett offentlig-privat samarbeid. Konkret inneholder planen forslag til: - Konkrete områder med høy avklaringsgrad for høyder og volum for utbygging. - En justert glideskala for tomteutnyttelse, og en justert utearealsnorm, tilpasset sentrum. Samspill mellom vern og fornyelse Ny bebyggelse med rom for nye handels-, kontor-, og boligkonsepter legges tett opp til middelalderbyen og langs innfartsårene. Økt aktivitet i den nye bebyggelsen forventes å gi positiv ringvirkningseffekt inn i den historiske bykjernen. Det vil styrke rammevilkårene for økonomisk bærekraftig drift og utvikling også i middelalderbyen. I lys av økende utfordringer med likhet mellom byene, vil Stavanger sentrum med en god balanse mellom gammelt og nytt, kunne tilby særegne konsepter i særegne omgivelser. Godt hjulpet av et større kundegrunnlag fra den økte aktiviteten i nærområdet. I tillegg til å ivareta den historiske bykjernen ut fra kulturhistoriske hensyn, er kommunedelplanens strategi å ivareta den også ut fra byutviklingshensyn. Intensjonen er samspill mellom vern og byfornyelse. Konkret inneholder planforslaget: - Omformingsområder med ny utviklingskapasitet tett opp til sentrumskjernen. - Prioriteringer mellom bevaring og vern i bestemmelsesområder - Forankring av kulturminneplanens føringer for bevaring (kulturmiljøer og objekter) som bestemmelse - En oppdatering av kulturminneplanens objektliste i sentrum. - Bevaring av gjenværende hermetikkindustribebyggelse, kfr. egen, tidligere sak om temaplan. 5

Tilrettelegging for et moderne kollektivknutepunkt på Stavanger stasjon Stavanger stasjon har potensial til å bli et attraktivt sentrumsområde. Med en knutepunktsfortetting, vil stasjonen oppleves som en mer integrert del av sentrum. Det legges opp til omforming av dagens stasjonsområde til et moderne knutepunkt med arbeidsplasser, handel, offentlig service og noe boliger. Figur 3: Omforming av kollektivknutepunktet Stavanger stasjon til område med høy utnyttelse og nye byrom. Konkret inneholder planen forslag for knutepunktet/stavanger stasjon som: - Åpner for høy utnyttelse, inkludert høyhus - Stiller krav til høy arbeidsplass- og besøksintensitet - Tilrettelegger for overgangsløsninger mellom transportmidler og ivaretar både jernbanen og bussveien - Reduserer parkeringsdekningen tilpasset funksjonen som regionens viktigste kollektivknutepunkt Byutvikling i Havnefronten Havnefronten er sentrums ansikt mot sjøen og sentral for byens egenart, med gjenværende deler av sjøhusrekken som et ikonisk bybilde. Flere områder langs havnefronten består i dag av trafikkarealer og parkering/biloppstilling. Holmen er en del av Havnefronten preget av lav aktivitet. Situasjonen er en lite god anvendelse av et område i sentrumskjernen som har konsekvenser for menneskestrømmen på sentrumshalvøya. Disponeringen av dagens ferjeoppstillingsområder i østre havn, vil ha stor betydning for om en omformet Bekhuskai styrker sentrum. Planforslaget har derfor en serie grep som samlet skal bidra til en bymessig innlemmelse av havnefronten i øst. Både som sentrumsområde, og attraktiv forbindelse til Storhaug øst. Konkret inneholder planforslaget følgende for Havnefronten: - Byutvikling på utfylt areal ved Holmen. - Gjennomgående parkdrag i Havnefronten sikret som grønnstruktur. - Tilrettelegging for ny bebyggelse organisert mot Verksalmenningen som gate, med aktive, levende førsteetasjer. 6

- Bystrand og mulighet for et større offentlig program på Jorenholmen. - Fiskepiren tilrettelagt for som knutepunkt for sjøgående rutetrafikk og parkeringsanlegg, inkludert mulighet for anløp av Hurtigruten. - Bekhuskaien tilrettelagt for nytt teater og/eller tinghus. Figur 4: Ny bystrand, sett fra Jorenholmen mot Oljemuseet og Geoparken. Innfallsportene til sentrum; fra bilveier til bygater Madlaveien, Lagårdsveien og Løkkeveien er alle viktige innfallsporter til sentrum. Veiene domineres av stor biltrafikk og en bygningsmasse som i varierende grad henvender seg mot vei/gateløp. Kommunedelplanen inneholder en rekke grep for å omforme innfallsportene fra bilveier til bygater. Figur 5 Planforslaget omformer Madlaveien fra bilvei til bygate 7

Konkret inneholder planforslaget: - Bestemmelser og kartvisning som sikrer mulighet for strategisk utskifting av bebyggelse/omforming. - Bestemmelser og kartvisning som styrker kvalitetene for, og prioriterer gående, syklende og kollektivtrafikk. - Bestemmelser som skal sikre publikumsrettede aktiviteter i første etasjene. Grep for liv i gater og byrom Liv i gater og byrom er sannsynligvis det viktigste kjennetegnet på at vi lykkes med å skape et attraktivt sentrum. Planforslaget tilrettelegger for mer aktivitet gjennom flere boliger, arbeidsplasser og handel. Når sentrum fortettes gir det også anledning til å supplere med nye byrom. Større tetthet av mennesker gir grunnlag og behov for flere byrom, med forskjellige kvaliteter og atmosfære. Samlet vil det gjøre byen mer attraktiv som oppholdssted for aktivitet og rekreasjon. På sitt beste er byrommene i seg selv selvstendige målpunkt for økt byliv, som eksempelvis Ajaxparken har blitt. Konkret inneholder planforslaget: - Krav om publikumsfunksjoner i førsteetasjene i viktige gateløp - Sikring av nye byrom (parker, møteplasser) som grønnstruktur og med rekkefølgekrav Figur 6 Nytt byrom rundt Blå Promenade, sett fra Bekhuskaien mot Fiskeprien. På Fiskepiren nytt parkeringshus og høyhus ytterst. Tilgjengelighet til og i sentrum Tilrettelegging for ny bebyggelse i sentrum er i planforslaget samordnet med utvikling av tilgjengeligheten til og i sentrum. Planen legger til grunn at veksten i transport i all hovedsak skal skje med kollektivtransport, på sykkel og til fots. Stavanger sentrum er det området i regionen som vurderes å ha det beste utgangspunkt for å nå 0-vekstmålet. - Det er regionens kollektivknutepunkt med regionens beste kollektivtilgjengelighet. 8

- Sentrum har allerede en (i regional sammenheng) høy andel reiser med kollektiv, til fots og på sykkel. - 65% av byens innbyggere er bosatt innenfor en sykkelavstand på 25 minutter til sentrum. - Det store innslaget av «levende førsteetasjer» gjør sentrum til den mest fotgjengervennlige del av byen, et fortrinn som må videreutvikles. Planen foreslår grep som skal bidra til en høyest mulig andel reiser med miljøvennlige transportmiddel. Åpningen av Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen gir anledning til å planlegge helhetlig og konkret, for hvordan omkjøringskapasiteten i tunnelene kan utnyttes til å styrke tilgjengeligheten for sentrumsrettet transport. Planforslaget inneholder føringer som prioriterer sentrumsrettet trafikk på de viktige hovedinnfartsårene. I dag oppfattes ikke parkeringssituasjonen i sentrum tilfredsstillende. Samtidig står det til enhver tid mange ledige plasser i de eksisterende anlegg. Kommunedelplanen inneholder en helhetlig parkeringsplan med parkeringsmuligheter i alle sentrums delområder, tilpasset 0-vekstmålet. Samtidig legger planen opp til å unngå at p-plasser blir stående ledige, uten samtidig å belaste sentrum med unødvendig mye biltrafikk. Konkret inneholder planforslaget: - Prioriteringer av kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere i utvalgte gateløp, vist med symboler i plankart og bestemmelser med kvalitetskrav. - Et sammenhengende, fremtidsrettet sykkelnett, som må gjennomføres med midler fra bypakke Nord-Jæren, kommunale investeringer og fra de enkelte utbygginger. - Krav til aktive og publikumsrettede førsteetasjer som reduserer de opplevde eller «mentale avstandene», og dermed forsterker sentrums gåvennlighet. - En parkeringsløsning med redusert parkeringsnorm, kombinert med mulighet for åpning av ny parkeringskapasitet i takt med utbyggingen i ulike deler av sentrum. - Markering av et hovedveinett hvor bilen fortsatt har prioritet. Havnedrift i samspill med byen Sjøbasert nærings-/servicetransport er viktig for Stavanger som havne- og sjøfartsby. Det er unikt at cruisebåter får legge til så sentralt i byen. Kravene til sikkerhet gjør at samspillet mellom havn og by må balanseres. Særlig havnearealer med ISPS-gjerder krever særskilte føringer i planen, da disse stenges for offentligheten ved anløp. Konkret inneholder derfor planforslaget: - Avgrensning av kaiarealene hvor det gis anledning til å opprettholde eksisterende eller etablere nye ISPS-gjerder. - En særskilt visning i plankartet av områder som har en overordnet betydning for sjøtransport. - Føringer for ISPS-områdene som kombinerer hensynet til byens behov for områdene som offentlig tilgjenglige byrom ved sjøkanten, med havnens behov. - Mer funksjonelle kailinjer som kan betjene framtidige havnebehov En utfyllende beskrivelse av hovedtrekkene i planforslaget finnes i første del av planbeskrivelsen. 9

Viktige endringer fra foreløpig planforslag Viktige endringer fra foreløpig planforslag, som var utlagt til offentlig ettersyn og høring høsten 2014, til dette planforslaget er: - Planforslaget er komplettert, og kan vedtas etter høring. - Viktige deler av planforslaget er visualisert i 3D-modell for et mer oversiktlig beslutningsgrunnlag. - Planforslaget er bedre samordnet med gjeldende kommuneplan. - Løsninger og bestemmelser for de ulike transportmidlene er ytterligere bearbeidet. - Kulturminneverdiene er styrket og tydeliggjort. - Planløsningene for byrommene er mer gjennomarbeidet og planen har uteroms- /lekearealsbestemmelser som sikrer et bedre samspill med utbyggingsprosjekter. - Organisering og plassering av funksjoner langs havnefronten er endret, blant annet for å legge til rette for Stavanger som mulig snuhavn for Hurtigruten. Parkeringshuset på Jorenholmen foreslås erstattet med et nytt anlegg på Fiskepiren, og bystranden flyttes fra Holmen til viken mellom Kjeringholmen og Jorenholmen. - Områder og elementer i planen der høringsmerknadene gir overvekt av argumenter mot er tatt ut av planen, for eksempel bro over Vågen og bygg i Kiellandhagen. Håndtering av varslede innsigelser I forbindelse med første høringen ble det fremmet eller varslet 9 innsigelser. Innsigelsene gjaldt for høy parkeringsdekning, manglende juridisk sikring av flomvern, uavklart arealbehov for samferdsel i Østre Havn og Paradis, sjøverts ferdsel i bileden, for omfattende avgrensning av sentrumsformålet, utilstrekkelige leke- og utearealsbestemmelser og to konkrete elementer i planen (bro over Vågen og utbygging i Kiellandhagen). Innsigelsene antas i hovedsak løst med det nye planforslaget. Høringen I høringsperioden ønsker rådmannen å: - bidra til debatt om planen og om sentrums rolle i storbyområdet - få innspill for deler av planområdet der det aktivt foreslås endringer - få innspill på hva som kan gjøre planen mer gjennomførbar - bruke det visuelle materialet og digitale virkemidler til å fortelle om planforslaget - gi aktiv informasjon, særlig til de som blir spesielt berørt Vurdering Ambisjonsnivå Planen har et høyt ambisjonsnivå for utviklingen av sentrum. Ambisjonsnivået svarer på kommuneplanens mål for sentrum og nasjonale og regionale føringer for bærekraftig byutvikling i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (2015), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transport(2014) og Regionalplan Jæren(2013). Dette gjør at planen i noen områder utfordrer byens småskalapreg og rammene for utbygging som tradisjonelt er akseptert i sentrum. I tillegg til å ivareta den historiske bykjernen ut fra kulturhistoriske hensyn, er kommunedelplanens strategi å ivareta den også ut fra byutviklingshensyn. Intensjonen er samspill mellom vern og byfornyelse, ivareta viktige eksisterende kvaliteter og tilføre nye kvaliteter og verdier til bysenteret. Den videre planbehandlingen vil avklare hva som vil være et riktig ambisjonsnivå for Stavanger sentrum. Høringen vil i tillegg være en viktig arena for å få tilbakemeldinger på 10

hvordan planforslaget nå er konkretisert, og for å styrke planens robusthet med tanke på gjennomførbarhet. Gjennomføring av planen Realisering av planen er avhengig av gjennomføringsevne på flere nivåer. Statlig virksomhetslokalisering og planmessig vilje til oppfølging av sentrumsvekst, regionale infrastruktursatsinger (gjennom bypakken), kommunal myndighetsutøvelse, - investering og drift, private sentrumsaktører og også innbyggernes vilje til å utvikle og bruke sentrum er avgjørende. Rådmannen vil fremheve samarbeidsprosjektet mellom Stavanger kommune, Stavanger sentrum AS, Urban Sjøfront og Grønn by som en viktig arena for å iverksette flere av de virkemidlene som pekes på i planen og vurdere alternative modeller for tettere samarbeid om sentrumsutvikling. Det vil også være viktig at sentrumsplanens mål og strategier følges opp i Stavanger kommunes eierstrategier for blant annet Stavanger Interkommunale Havn IKS, Stavanger Parkering KF og de nye utbyggings- og eiendomsforetakene. Offentlige program/funksjoner Planforslaget gir vurderinger av ulike offentlige arealbehov i planområdet. Det er valgt å åpne for lokalisering av aktuelle offentlige funksjoner flere steder i planområdet, heller enn å binde bestemte funksjoner til enkelttomter. Rogaland Teater og Tinghuset gjennomfører for tiden konseptvalgutredninger for valg av fremtidig lokalisering. Begge institusjonene vurderer Bekhuskaien, Nytorget og Stavanger stasjon som ny lokalisering. Tinghuset vurderer i tillegg nåværende brannstasjon på Lagårdsveien og ubebygd tomt sør for Skattens hus som alternativer. Planforslagets viktigste oppgave er å avklare rammer og forutsetninger for en eventuell lokalisering på de ulike tomtene. Det er teateret og tinghuset selv som velger lokalisering. Rådmannen vil likevel fremheve at Bekhuskaien og Stavanger stasjon for teateret, og Bekhuskaien og tomten sør for Skattens hus for tinghuset, fremstår som mest aktuelle/hensiktsmessige lokaliseringer med de rammene og forutsetningene planforslaget legger opp til. Smartby Vi utvikler og bruker teknologi for å få et bedre samfunn og en enklere hverdag. Teknologiutvikling vil være viktig for Stavanger i omstillingen regionen gjennomgår. For Stavanger sentrum kan smart teknologi og nye samarbeidsformer mellom kommune, næringsliv og innbyggere være en del av løsningene som gjør bysenteret framtidsrettet og konkurransedyktig. Stavanger skal lage en smartbystrategi. Hvilken rolle Stavanger sentrum skal ha i smartbysatsingen trenger kommunen gode innspill på både i høringen, i oppfølgingsarbeidet og i arbeidet med å lage en smartbystrategi. I høringsperioden benytter vi ny teknologi for å få til en god dialog med innbyggere, næringsliv, foreninger og andre interesserte om innholdet i den nye sentrumsplanen. For eksempel gir 3D-modellen for planområdet et klarere inntrykk og opplevelse av hva planens nye utbyggingsforslag betyr. 11

Figur 7: 3D-modell gjør det lettere å ta stilling til hva planforslaget innebærer (t.v. Paradis; t.h. Bergelandsgata) Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til høring/offentlig ettersyn. Per Kristian Vareide rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Ole Martin Lund kommuneplansjef Tor Brynjar Welander saksbehandler Vedlegg: 1. Samfunnsdel med planbeskrivelse datert 05.04.2016 2. Plankart datert 17.10.2014 sist revidert 05.04.2016 3. Bestemmelser med temakart datert 05.04.2016 4. Konsekvensutredning datert 05.04.2016 5. ROS-analyse datert 05.04.2016 6. Merknadshefte datert 05.04.2016 7. Protokoll tidligere høring fra vedtak 11.11.2014 8. Notat om busstunell i Kannik datert 05.04.2016 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 12