Lesing som grunnleggende ferdighet Karmøy y 05.januar 2010 Åse Kathrine Gjestsen, Lesesenteret
Kulturell Sosial Undervisning Oppgave Tekst Leser Pearson & Raphael, 1990
,,literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in is understanding, using and reflecting on written text, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential and to participate in society PISA - (OECD 2003)
grunnleggende ferdigheter kompetansemål læringsstrategier
(KL-06 s. 39) Lesing som grunnleggende ferdighet Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget har et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen gjennom hele det 13 årige løpet (..) (KL-06 s. 44) (..) skal elevene i arbeid med de ulike fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som er forutsetninger for videre utvikling og læring.
Apropos: Å lese i alle fag Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte læringsmål. Det innebærer også refleksjoner over nyervervet kunnskap og anvendelsen av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse nye oppgaver også i videre utdanning, arbeid og fritid. Prinsipper for opplæring, side 33
Skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Læringsplakaten) Hvordan kan skolen best legge til rette for at elevene tilegner seg og bruker hensiktsmessige lærestrategier?
Lesing er Hva må elevene lære? Hvordan skal jeg undervise?
å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om
Å lese er å kode om? Bokstaver Stavelser Konsonantforbindelser Ikke lydrette ord Meningsbærende enheter Leddsetninger Setninger Avsnitt Kapitler Hele tekster Sjangrer
The Simple View Lesing = Avkoding x Forståelse (Gough & Tunmere, 1986) Leseflyt
Leseferdighet Avkoding Språkforståelse Enkeltord Kontekst Bokstaver og orddeler Gjenkjenning av hele ord (Elbro, 2001)
Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis
Automatisert avkoding Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert. Automatisering innebærer at avkodingen skjer: uten at den tapper oppmerksomhet at den er obligatorisk uten at man kan gå inn og legge merke til hvordan man gjør det.
Inferenser Forståelsesprosess Situasjonsmodell Tekst Representasjon Parser Mening og form Ord representasjon Bakgrunnskunnskap Lingvistisk system Fonologi Syntaks Morfologi Leksikon Mening Morfologi Syntaks Ortografiske enheter Fonolgiske enheter Ortografi Omkoding til fonologi Visuelt input (Perfetti, 1999)
Leseforståelse Construction Integration model (Kintch, 2004) Story grammar (Mandler & Johnston, 1977) Top down Bottom up Vektlegger leseforståelse med utgangspunkt i teksten på makro- eller mikrostrukturelt nivå.
Hva gjør vi når vi leser? Bilen stoppet og døra gikk opp. Motorsykkelen stoppet og døra gikk opp. Tre skilpadder hvilte på en tømmerstokk. En fisk svømte under dem. (Pearson og Anderson, 1984 oversatt av A. Roe 2008)
Hva gjør vi når vi leser? Bruker språklig kompetanse. Avkoder og omkoder. Lager bilder. Fyller på med erfaring. Lager sammenheng. ------------! Vi lager inferenser fyller hullene så godt vi kan Kontrollerer egen forståelse. Justerer ved nye opplysninger.
En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses Hva skal elevene forstå noe om? Faget - litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess
Leseforståelse hva virker? 1 6 2 3 7 4 5 National Reading Panel, 2001
Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold
Nasjonale prøver Mestringsnivåenes oppbygging Nivåbeskrivelsene i lesing er knyttet direkte til tre aspekter ved lesing: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere teksten (reflektere)
Mestringsnivå 1 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke og trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Reflektere og bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Mestringsnivå 2 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke og oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere og identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 Finne og skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke og forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere og bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold
Mestringsnivå 1 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke og trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere og bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke og trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere og bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 3 Finne og lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke og definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere og bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne og lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke og forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere og gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne og lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke og forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere og vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk,eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
Metakognisjon Metakognitiv kunnskap er individets kunnskap om sine egne kognitive prosesser (Flavell, 1977). Oppgave - Situasjonsbetingelser - Overvåkingsstrategier - Selvregulering - Motivasjonelle og affektive faktorer (Flavell, 1977, Flavell & Wellman, 1977, Brown, 1978, Paris & Winograd, 1990, Israel, 2005)
Metakognitive ferdigheter Elever som er metakognitive er bevisste og aktivt involvert i forhold til egen læring. De vet når de forstår og når de ikke forstår, og når de ikke forstår vet de hva de skal gjøre med det: -lese om igjen -ordne informasjon -spørre De har strategier for å planlegge, regulere og overvåke egen forståelse og læring.
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
Bakgrunnskunnskap Alle lesere tolker teksten ut i fra sin egen bakgrunn, erfaringer og kunnskap. En slik førforståelse av teksten skaper en fortolkningsramme. Skjemateorier (Anderson & Pearson, 1984;van den Broek, 1994) Tekstforståelse i dette perspektivet, kan relateres til: leserens kjennskap til teksten tema graden av sammenfall mellom leserens bakgrunn og det spesifikke innholdet i teksten omfanget av kunnskapsbasen innen beslektede områder innen det aktuelle emnet (Block & Pressley, 2002)
Bakgrunnskunnskap Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse Styrker evnen til å gjøre inferenser og trekke slutninger. Viktig for Hva en forstår Hvordan en organiserer kunnskapen Hva en husker (Samuelstuen og Bråten, 2005)
Hvilke kunnskaper trenger elevene før de skal lese den aktuelle teksten? Kan jeg forutsette at elevene kan dette? Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å aktivere bakgrunnskunnskapen sin? Hvordan kan jeg hjelpe dem til å bruke denne kunnskapen aktivt når de leser?
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Organisering Modellering
Why do we hide for the children what we do for learning? (Carol Santa)
Intensjon Lærerens hemmelighet Elevene må få vite hvorfor de skal lese Lesemål Læringsmål
Intensjon Intensjonen med lesingen styrer måten vi leser på. Elevene må vite at vi leser på forskjellige måter når vi leser for å; -kose oss -for å lære -for å skaffe oss informasjon -for å bli flinkere til å lese
Eksempler på læringsmål om kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler. kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler. skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde) lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.) oppsummere innholdet gjøre rede for personer eller handlinger i teksten trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv vurdere tekstens innhold og form innholdet i teksten
Eksempler på læringsmål om arbeidsmetoder velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier. elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
Modellering Innføring og tilrettelegging er viktig dersom arbeidsmåtene skal bli gode redskaper. Innlæringsprosessen kan deles inn i fire trinn. Introduksjon Modell læring / mediert læring Arbeidsformen presenteres for elevene Læreren leder elevene steg for steg gjennom arbeidsprosessen Lærerstyrt veiledning Elevene prøver ut med veiledning Selvstendig bruk Selvstendig arbeid
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
Arbeidsminne Hukommelse Holder den nære fortid fast Lagrer informasjon ei kort tid Utfører kognitive prosesser Kapasiteten varierer fra individ til individ Oppmerksomhet Tenkning Persepsjon (Baddeley, 1986).
Organisering og struktur Elevene trenger å lære hvordan lærestoffet er strukturert for selv å kunne nyttiggjøre seg denne organiseringen i eget arbeid.
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
Aktiv læring When education under the influence of a scholastic conception of knowledge which ignores everything but scientifically formulated facts and truths, fails to recognize that primay or initial subject matter always exist as matter of an active doing, involving the use of the body and the handling for material, the subject matter of instruction is isolated for the needs and purposes of the learner, and so becomes just a something to be memorized and reproduced upon demand. Recognition of the natural course of development, on the contrary, always sets out with situations which involve learning by doing. (Dewey, 1916;Democacy and education, p 275)
Learning by doing, interaction and reflection. (Dewey, 1916) Bearbeiding Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter innenfor et emne. (Santa & Engen, 1996) Elevene må få mange muligheter til å: lese tenke samtale lytte skrive tegne etc om det de skal lære.
Motivasjon Metakognisjon Strategikunnskap Bakgrunnskunnskap Grunnprinsipp Bearbeiding Intensjon Modellering Organisering
Strategier Deliberate cognitive process of selecting, enacting and monitoring a plan to attain a goal. (J.F.Almasi, 2002)
Ulike måter å lese på Tekstlesingsstrategier - stillelesing - høytlesing - korlesing individuell lesing - skumlesing letelesing nærlesing - opplevelseslesing
Strategikunnskap Målet er at elevene skal utvikle mange hensiktsmessige strategier som fremmer læring og en fleksibel bruk av disse. Dette krever kunnskap på mange plan; - om seg selv som leser - formålet med lesingen - bakgrunnskunnskap - kunnskap om tekst - hva oppgavene krever - evne til å overvåke oppgaveløsingen - evne til å regulere omstrukturere og eventuelt endre metode
Forståelsesstrategier Hva handler lesestrategier om? Hvordan elevene på en aktiv, målrettet, effektiv og fleksibel måte kan tilpasse seg ulike læringssituasjoner og ulikt lærestoff Metakognitive strategier Hukommelsesstrategier Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkings/kontrollstrategier
Forståelses-strategier Gjengir innholdet i teksten Strukturerer informasjon fra teksten Stiller spørsmål ut fra teksten Trekker slutninger med utgangspunkt i teksten Sammenligner momenter i teksten (personer,steder, ideer, fakta osv.) Analyserer og vurderer form og innhold
Gode lesere: Kjennetegn på gode lesere Utnytter bakgrunnskunnskap og lesere som strever Er aktive mens de leser Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om og diskuterer hva de leser Leser mye på eget initiativ Elever som strever: Ofte dårlig teknisk leseferdighet Går rett på lesingen uten å hente fram bakgrunnskunnskapen Leser på en passiv måte Leser uten å bearbeide og organisere stoffet Skriver ikke i tilknytning til lesing Snakker ikke med andre om det de leser Leser ikke noe særlig utenom det som er pålagt