Bergen Undervisning i læringsstrategier og leseforståelse - i alle fag - på alle trinn. Gerd Fredheim

Transkript

1 Bergen Undervisning i læringsstrategier og leseforståelse - i alle fag - på alle trinn Gerd Fredheim

2 Lese Å begynne på skolen er for mange barn ensbetydende med å lære å lese. Noen barn avslører skriftspråkets hemmeligheter før de begynner på skolen, mens for andre barn kan denne prosessen by på utfordringer. Gerd Fredheim

3 Lære Å gå på skolen er for mange barn ensbetydende med å lære. Lesing skal fungere som en kilde til opplevelse og læring. I de tilfeller hvor lesingens hensikt er å tilegne seg kunnskaper via tekst, kan også denne prosessen by på utfordringer for en del elever. Gerd Fredheim

4 Læringsmål * Lesingen og læringens FØR, UNDER og ETTER - Bruk av kolonnenotat * Lesestrategi i møte med tekststykker * Fra brainstorming til spoletekst Gerd Fredheim

5 Komplekse leseutfordringer Hvordan kan vi utvikle og nyansere leseopplæringen i en tid når lesing som aktivitet og ferdighet er mer kompleks, og også viktigre, enn noen gang? Hva slags lesing snakker vi om i dag? Kanskje må vi nyansere vår tradisjonelle oppfatning av hva det vil si å kunne lese? «I gamle dager» var lesing ensbetydende med å lese i en bok. Vi leste fra øverste venstre til nederste høyre (Jeppe Bundsgaard). Gerd Fredheim

6 Literacy skills Children today are expected to display litteracy skills far beyond those measured in the past. As society becomes increasingly reliant on knowledge and information, what it means to be literate is changing rapidly. The future of today`s students depend on how well they can comprehend and thoughtfully use a wide variety of texts, assess the credibility of sources and substance critically; and apply the knowledge they gain through reading to their personal, professional and civic lives. Allan E. Farstrup Executive director of International Reading Association Reading Today. December 2005/January 2006 Gerd Fredheim

7 PISA 2000 Kontinuerlige tekster Fagtekster og skjønnlitterære tekster Ikkekontinuerlige tekster Tabeller Kart Grafer Diagrammer Gerd Fredheim

8 De finske leseresultatene Det er klar sammenheng mellom: * elevenes engasjement og testresultater * testresultater og skoler hvor det arbeides med lesing i alle fag Att erbjuda barn i alla åldrar varierande och meningsfulla textar att læsa Fritt etter Pirjo Linnakyla, Jyvaeskyla SCIRA LÆSNING Gerd Fredheim

9 Læringsstrategier Lesestrategier I følge Kunnskapsløftet (norsk læreplan av 2006) skal elevene: Stimuleres til å velge egne læringsstrategier. Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring. Kunne velge hensiktsmessige lesestrategier. Bruke varierte lesestrategier for å lese like typer tekster i ulikt tempo og på ulikt vis. NB. Mine understrekninger Gerd Fredheim

10 Lesing = avkoding x forståelse Begrepet leseopplæring blir gjerne knyttet til begynneropplæringen. De siste tiårs forskning har satt lys på begreper som leseforståelse og læringsstrategier. Hvilken del av lesingen er så norsklærerens ansvar, og hvilken del av lesingen er definert som ALLE læreres ansvar og mulighet? Vedlegg: Lesing = avkoding x forståelse Gerd Fredheim

11 Læringsstrateienes 4 hovedkategorier 1 Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Elaboreringsstrategier (utdypingsstrategier) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo Gerd Fredheim

12 Læringsstrategienes 4 hovedkategorier 2 Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Lille Grimme Arne Trenger Ris (byene i Aust-Agder) Elaboreringsstrategier (utdypingsstrategier) Utdyping innebærer at eleven konstruerer relasjoner mellom noe vedkommende kan fra før og det som skal læres, samt utbroderer relasjoner gjennom tenking. Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo Gerd Fredheim

13 Læringsstrategiens 4 hovedkategorier 3 Organiseringsstrategier Kunnskap må organiseres i vårt mentale system for at vi skal være i stand til å gjenkalle kunnskapen i passende situasjoner. Forståelsesovervåking og kontroll Forståelsesovervåking vil si å ha skjerpet oppmerksomhet om hvor godt man forstår det man forsøker å lese og lære. Å overvåke egen forståelse er en form for metakognisjon Kontroll kan knyttes til elevens eget læringsarbeid, for eksempel kontrol etter at eleven har utført regneoperasjoner. Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo Gerd Fredheim

14 Mat og helse Å kunne lese i Mat og helse forutsetter blant annet at eleven kjenner til hensiktsmessig lesestrategi i møte med en oppskrift. En oppskrift har: * Overskrift * Ingredienser - Disse angis gjerne i den rekkefølge de skal brukes * Fremgangsmåte - Gjengis kronologisk * Bilde/illustrasjon Fritt etter Ruth Muldvad Gerd Fredheim

15 Lesingens FØR, UNDER og ETTER FØR Oversikt over lærestoffet Bakgrunnskunnskap UNDER Eleven leser Eleven stiller spørsmål til seg selv: Skjønner jeg det jeg leser? Lærer underviser Eleven tar notater Korlesing ETTER Gjøre ferdig notater Reorganisere kunnskapene Gjenfortelle til/samtale med andre elever Skrive spoletekst/fagtekst Evaluere egen læringsprosess/eget læringsutbytte Gerd Fredheim

16 Vet elevene at de skal anvende sine forkunnskaper? Hva en elev får ut av en bestemt tekst, er langt på vei bestemt av hva eleven vet om tekstens innhold fra før, det vil si av hans eller hennes forkunnskaper. Ja, antakelig er det ingen annen enkeltfaktor som har så stor betydning for hva personer forstår og husker av det de leser, som de forkunnskapner de bringer med seg til teksten. Braaten 2007 Gerd Fredheim

17 Lesestykker Når elevene skal løse et tekststykke i matematikk, er det viktig at de er seg bevisst HVOR i tekststykket de kan finne relevant informasjon: Dette kan være i stykkets: Spørsmål Løpende tekst Illustrasjon Dessuten forekommer det tidvis skjult informasjon. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn i 2008 hadde blant annet skjult informasjon. Det samme finnes det eksempler på i de eksempeloppgavene som ligger på nettet. Vedlegg: Eksempel i matematikk og Matematikkskjemaer Elever. Lærere. Læringstrategier, side Gerd Fredheim

18 Lesestrategi i møte med tekststykker Å lese et tekststykke i matematikk krever sin helt spesielle lesestrategi. Når elevene kjenner denne strategien, vil den kunne oppleves som en oppskrift, noe forutsigbart. Mange elever opplever støtte i prinsippene: Les stykket Marker: Spørsmål Relevant informasjon Tegn (ikke Kunst og håndverk - tegning) Overslagsregning Først NÅ kan selve utregningen ta til Kontrollere Er svaret sannsynlig? Skriv tekstsvar Gerd Fredheim

19 Tankekart Tankekart er kanskje den mest kjente og oftest brukte organiseringsstrategien.den er eksempelvis til god nytte når eleven skal: * Skaffe seg oversikt over lærestoffet * Reorganisere lærestoffet * Lage disposisjon Elever. Lærere. Læringsstrategier, side 32 Gerd Fredheim

20 Lineære organiseringsstrategier Kolonnenotat og styrkenotat tilhører gruppen organiseringsstrategier. Dette er lineære organiseringsstratgeier som både gir eleven oversikt over lærestoffet samt mulighet for å reorganisere kunnskaper. Elever. Lærere. Læringsstrategier, side Gerd Fredheim

21 Styrkenotat Eksempel: 1. Danmark 2. Historie 3. Mange felles år med Norge 4. Konger/dronninger 4. Kriger 2. Geografi 3. Norden 4. Syd for Norge 2. Kultur 3. Museer 4. Glyptoteket 4. Thorvaldsens samlinger Gerd Fredheim

22 Organiseringsstrategiene Uansett hvilken organiseringsstrategi eleven velger, dreier det hele seg om å finne hovedkategorier og underkategorier og sammenhengen mellom disse. Å notere, organisere og reorganisere kunnskaper i tankekart, styrkenotat eller kolonnenotat styrker den kognitive bearbeidelsen av informasjon og kunnskaper. Kunnskap som er organiset, lagres lettere i langtidshukommelsen (LTH) enn kunnskap som ikke er organisert. Gerd Fredheim

23 Omformuleringsprosess Elevene forstår og husker ideer bedre når de må omforme ideene fra en form til en annen. Tydeligvis er det i denne omformuleringsprosessen at forfatterens ideer blir til leserens ideer, og dette gjør dem lettere å huske. Pearson og Fielding, 1991 Gerd Fredheim

24 Spoletekst Spoletekst blir gjerne beskrevet som et rammeverk for skriving av fagtekst. I den norske læreplanen er et av kompetansemålene at elevene etter 4. trinn skal kunne ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. Elever. Lærere. Læringsstrategier, side Gerd Fredheim

25 Spoletekst Reglene for å skrive spoletekst kan forklares på følgende måte: Innledning I innledningen setter du ned x antall påstander/argumenter eller tilkjennegir x antall utsagn/fokusområder som skal med i teksten. Hoveddel Her drøftes den enkelte påstand/det enkelte argument/utsagn i sitt avsnitt. Dersom innledningen inneholder x antall utsagn/fokusområder, belyses disse nå i hvert sitt avsnitt. Dersom det tilkjennegis tre fokusområder/settes ned tre påstander, skal hoveddelen inneholde tre avsitt. Aslutning Nå er tiden inne til å oppsummere/konkludere. De påstander/utsagn/fokusområder som er nevnt i innledningen, må nå få en konklusjon. Leseren må finne den røde tråden fra innledningen, via hoveddelen og frem til avslutningen. Gerd Fredheim

26 Innlæring av strategier Det er viktig at strategiundervisningen strekker seg over et betydelig tidsrom, og at den starter med at læreren forklarer og demonstrerer strategibruken nøye før han eller hun gradvis overfører ansvaret for strategibrken til elevene selv. Ivar Bråten, 2007 Gerd Fredheim

27 Innlæring av ny strategi Ved innlæring av en ny strategi er det helt avgjørende for læringsresultatet at læreren følger disse fire trinnene: * Presentere * Modellere * Lærerstyrt veiledning * På egen hånd Gerd Fredheim

28 Utvikling av funksjonelle lesere Ved undervisning i læringsstrategier og leseforståelse må eleven selv erfare og oppleve nytten av at: * Faglig lesing er hardt arbeid. * Faglig lesing har et prosessfokus (før-, under- og etterlesingsaktiviteter). * Han selv må ta medansvar for å planlegge, overvåke og evaluere egen læringsprosess. Gerd Fredheim