Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS



Like dokumenter
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen & 4 september. Tine K. Jensen

Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Kan vi se om noen har til hensikt å gjøre noe galt?

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

SAMORDNING OG SAMRØRE - LÆRINGSPROSESSER ETTER 22. JULI Stian Antonsen 1. Amanuensis NTNU Markedssjef SINTEF Teknologi og samfunn

Security events in Norway

Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse. Audun Jøsang

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

Paradigmeskiftet i HMS

Security i luftfarten. Risikostyring møter politiske idealer. Ole Andreas Engen SORISK-SOcial Determination of RISK

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Språkvansker og tiltak som virker:

Kontinuitetsplanlegging teori og praksis. Arve Sandve Scandpower AS ESRA,

Risikohåndtering. Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

ALTATURNERINGEN 2013

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Hvor svart kan en svart vegg bli? -Følg med.

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Nasjonale og internasjonale perspektiver Begrep og praksis i forskning om samfunnssikkerhet og risiko

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Jus ad bellum og jus in bello

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

e-navigasjon Fra brukerkrav til konsekvenser Lars Vollen

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Læringsutbytte i høyere utdanning

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Nasjonale og internasjonale perspektiver Begrep og praksis i forskning om samfunnssikkerhet og risiko

SAMRISK. Principles, methods and models for determining the right level of investments in societal safety and security

«Transferable skills», and what s in it for me?

Fremtidens trusler hva gjør vi? PwC sine fokusområder innen CyberSikkerhet og hvordan vi jobber inn mot internasjonale standarder

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

En praktisk innføring i team-basert læring

Status Aker Verdal Mai 2010

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)

SIKKERHETSSEMINAR om trygge opplevelser for folk på fotballstadioner

Angrep på demokratiet

Psykologi anno Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Skybaserte løsninger i praksis

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Er evnen like stor som viljen i Norge?

Oppsummeringsrapporten T3

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

kommunehelsetjenesten:

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

EPC: For godt til å være sant?

Psykologisk behandlingsprogram for å hjelpe barn og unge med skolefravær

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Takk for invitasjonen!

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Trusler og mottiltak Mike Andersen Dell SecureWorks

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Lovhjemmel. Internkontrollforskriften 1: Internkontrollforskriften 5:

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Sikkerhet - eller plunder og heft?

«Nett for enhver pris»

Expressive Arts in transitt (EXIT)

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Transkript:

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS

Spørsmål etter terroraksjonen (RK) Var sikkerheten godt nok ivaretatt før 22/7? Kunne 22/7 vært unngått? Hvordan sikre at noe liknende aldri skjer igjen? Hvordan gjenskape en følelse av trygghet?

11. september en ny virkelighet Sikkerhet/sikkerhetsspørsmål: - høyere på den politiske agendaen - mer omtalt i media og det offentlige rom Økt ressursbruk til sikkerhetsrelaterte intervensjoner: Flytrafikk: Andre arenaer: Overvåkning: - screening av passasjerer, bagasjebegrensninger, m.m. - bygninger og transportknutepunkter - konserter, idrettsarrangement, etc. - kameraer - kommunikasjon

Underliggende rasjonal «The safety and happiness of society are the objects at which all political institutions aim, and to which all such institutions must be sacrificed». (James Madison) Tilfredshet/lykke forutsetter sikkerhet Kan «for mye sikkerhet» undergrave tilfredshet/lykke? Sikkerhet koster: - faktisk kostnad - sivile rettigheter/retten til privatliv - «kompliserer hverdagen» (f.eks. flyreise) «Security is a trade-off» hvor er balansepunktet? Guasti P, Mansfeldova Z. Perception of Terrorism and Security and the Role of Media Schneier B. The psychology of security

Sikkerhet et todelt regnskap 1) En objektiv virkelighet faktisk risiko for terror - sannsynlighet/risikoanalyse (rasjonelle prosesser) 2) En subjektiv følelse - opplevelsen av sikkerhet/trygghet - individuelle psykologiske og kognitive prosesser (ikke alltid rasjonelle) Høy objektiv sikkerhet = Høy subjektiv sikkerhet? - terror versus trafikk Sikkerhetstiltak objektiv sikkerhet men subjektiv sikkerhet? Schneier B. The psychology of security

Veldig forenklet 1) Hva er målet i forhold til sikkerhet og sikkerhetstiltak? - objektiv sikkerhet - subjektiv følelse av sikkerhet Debatt og verdivurdering 2) I hvilken grad fungerer ulike tiltak for å nå målet/målene? - objektiv sikkerhet - subjektiv følelse av sikkerhet Forskning og analyser 3) Hva er prisen vi er villig til å betale?

Objektiv sikkerhet hva sier forskningen Forbehold Vanskelig - sjeldne hendelser (stor usikkerhet) - adaptiv trussel (versus naturkatastrofer) Relativt få studier (1 4) - mange sikkerhetstiltak har: begrenset effekt på objektiv sikkerhet høyt kostnad-nytte ratio forsterkede cockpitdører «eneste kostnadseffektive tiltak» Kunne ressurser vært brukt bedre/annerledes? 1. Stewart MG, Mueller J. A risk and cost-benefit assessment of United States aviation security measures. 2. Akhtar J, et al. Assessing security measures reducing terrorist risk: inverse ex post cost-benefit and cost-effectiveness analyses of Norwegian airports and seaports 3. Stewart MG. Cost effectiveness of risk mitigation strategies for protection of buildings against terrorist attack. 4. Joint Transport Research Centre Discussion Paper (Round Table)

Subjektiv sikkerhet hva sier forskningen Generelt fra terrorforskning: - høy grad av utrygghet i populasjoner rammet av terror (1) Studier mer spesifikt rettet mot opplevelsen av sikkerhet (2, 3) - 9/11: Pentagon og NY Rescue Workers trygghet assosiert med eksponering, stressreaksjoner og depresjon små populasjoner; kryss-seksjonelle studier Effekt av sikkerhetstiltak på opplevelsen av sikkerhet (4, 5) - få/metodologisk svake vanskelig å trekke konklusjoner 1. Marshall RD, Bryant RA, Amsel L, et al. The psychology of ongoing threat: relative risk appraisal, the September 11 attacks, and terrorism-related fears 2. Grieger TA, Fullerton CS, Ursano RJ. Posttraumatic stress disorder, depression, and perceived safety 13 months after September 11 3. Fullerton CS, Ursano RJ, Reeves J, et al. Perceived safety in disaster workers following 9/11 4. Chen RJ, Noriega P. The impacts of terrorism: Perceptions of faculty and students on safety and security in tourism 5. Taylor T, Toohey K. Impacts of terrorism-related safety and security measures at a major sport event

Status Norge: - ca. en milliard på flyplassikkerhet per år grunnet endringer etter 9/11 - ca. 30-40 millioner per år for å sikre havner USA: - over 5 billioner (!) på «homeland security» fra 11. september 2001 2011 Enorm bruk av ressurser - Begrenset effekt objektiv sikkerhet (lite kostnadseffektivt) - Usikker effekt subjektiv sikkerhet flere studier er nødvendig flere studier av god kvalitet er nødvendig longitudinelle studier er nødvendig

Opplevelsen av sikkerhet i departementene etter 22. juli Kort om studien: - Del av større studie - Tre måletidspunkt: 10, 22 og 34 måneder etter angrepet - Nesten alle departement deltok (ca. 3000 ansatte på alle tidspunkt) - Svarprosent: rundt 50% Hovedfokus: - hvilke faktorer er viktig for opplevelsen av sikkerhet - hvordan endres opplevelsen av sikkerhet over tid - hvilken effekt har sikkerhetstiltak på opplevelsen av sikkerhet Viktig bidrag til eksisterende kunnskap om subjektiv sikkerhet

Funn så langt

Opplevd trygghet mulige forklarende faktorer (T1) 1) Sikkerhet høyt prioritert på arbeidsplassen? 2) Kunnskap om hva som skal gjøres under rømning- og evakuering? 3) Trening på rømning- og evakuering?

Utvikling opplevd trygghet preliminære resultater Fra 10 mnd. (T1) til 22 mnd. (T2): - gruppenivå: liten/ingen endring Fra 22 mnd. (T2) til 34 mnd. (T3): - gruppenivå: tilsynelatende økt

Implementering av sikkerhetstiltak hvilken effekt har det? Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

Takk