Innkalling til fjellstyremøte 03. oktober 2012 kl. 10.00 i Statskogs lokaler på Drevsjø Sakliste Sak 52.12 Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll 30.08.2012 Ark 012.1 Sak 53.12 Direktoratet for naturforvaltning avgjørelse i klage på vedtak sak 48.11 Ark 111 Sak 54.12 Ark 335.3 Høring av tiltak - Oppføring av sperregjerde på strekningen Femundenden Brennodden - Lillebo Sak 55.12 Salg av boligtomt på Husflobrenna (gnr. 161 / bnr. 144 / feste nr. 1) Ark 313 Daglig leder vil orientere om følgende saker: - Møte med Statskog avholdt 10. september, vedrørende vindkraftprosjektet Kvitvola/Gråhøgda, grunndisponering etter fjellovens 12. - Status for Jan Schaaphoks fiskecamp ved Vurrusjøen. - Tilbud om salg av sekretærtjenester innen viltforvaltning til viltstellområde I og II. - Markedsføring av fiske i Femund Engerdal 2013. Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon 62 45 91 77 eller 410 41 9 81. Drevsjø 25.09.2012 Morten Aas Daglig leder Engerdal fjellstyre e.f.
Engerdal fjellstyre Fjellstyresak 52.12 MAas ark 012.1 Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll 30.08.2012 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak 53.12 MAas ark 111 Direktoratet for naturforvaltning avgjørelse i klage på vedtak sak 48.11 Saksdokumenter vedlagt: 1 - Møteutskrift fjellstyresak 29.12 2 - Klage på vedtak i Engerdal fjellstyre. Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Engerdal fjellstyre, datert 18. mai 2012. 3 - Anmodning om omgjøring klage til Miljøverndepartementet på avvisningsvedtak fra Direktoratet for naturforvaltning. Kopi av brev fra advokatfirmaet Ræder til DN, datert 21. juni 2012. 4 - Klage på avvisningsvedtak fra Direktoratet for naturforvaltning. Kopi av brev fra DN til advokatfirmaet Ræder, datert 4. september 2012. Bakgrunn: Engerdal fjellstyre mottok som tidligere gjort kjent formell klage på vedtak i sak 48.11, en sak som ble behandlet på fjellstyremøte den 20. desember 2011. Da fjellstyret i den nevnte saken, i behandlingen av driftsbudsjett for 2012, fastsatte kilospris på elg, ble det en problemstilling om hvorvidt en elgjeger i en kontraktsperiode vil være inhabil ved fastsettelse av pris på egen elgjakt. Det var Reidar Åsgård og Birgit Elgåen, to fjellstyremedlemmer som henholdsvis er elgjeger i en kontraktsperiode og familiemedlem med elgjeger i en kontraktsperiode, som påklagde saken. De påpekte i sin klage, datert 09.01.2012, at de til tross for å ha meldt inhabilitet i god tid før møtet feilaktig ble tatt med i budsjettbehandlingen. Deres oppfatning var at ( ) Denne saksbehandlingsfeilen kan ha hatt innvirkning på realitetsbehandlingen i saken fordi det ytterligere deltok to representanter med samme inhabilitetsbakgrunn, noe som i tilfelle innebar at fjellstyrets vedtak var ugyldig. Engerdal fjellstyre tok klagen opp til behandling i sak 29.12 hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Engerdal fjellstyre mener at vedtaket i sak 48.11 er gyldig, og opprettholder vedtaket. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet må forstås med betydelige reservasjoner i fjellstyret, fordi det i fjellstyret er interesserepresentasjon der det enkelte medlem er innvalgt for å ivareta interessene til ulike brukergrupper på statsallmenningen. Utfallet av habilitetsavgjørelsen i sak 48.11 er i samsvar med lang tids praksis i Engerdal fjellstyre og andre fjellstyrer. Fjellstyret kjenner ikke til at denne praksis har blitt ansett som problematisk i Engerdal tidligere, eller at det har skapt kritikk fra publikum eller andre i enkeltsaker.
2. Klagerne har ikke gitt opplysninger om hvilke endringer de ønsker i vedtaket i sak 48.11, heller ikke etter at de ble gitt en ny frist for å opplyse om dette, jfr. forvaltningslovens 32 punkt d) og siste avsnitt. Det kan derfor stilles spørsmål ved om vilkårene for å behandle klagen foreligger. Fjellstyret velger likevel å sende klagen videre til Direktoratet for naturforvaltning (DN), for vurdering av om vedtaket i sak 48.11 er gyldig. Det henvises for øvrig til saksutredningen til fjellstyresak 29.12 for detaljert oversikt over saksdokumenter og korrespondanse i saken frem til behandling av Åsgårds og Elgåens klage ble foretatt av fjellstyret på møtet 25. april 2012. I behandlingen av klagen i sak 29.12 valgte fjellstyret, noe som kommer klart frem av vedtakets punkt 2, å sende klagen over til Direktoratet for naturforvaltning (DN) for en vurdering av vedtakets gyldighet. I slike saker er det uansett DN som er neste klageinstans. I brev datert 18. mai kommer DN med sin vurdering til fjellstyret (vedlegg 2). Deres konklusjon var at klagen avvises, men det ble presisert at det var klagerett på avvisningsvedtaket, noe Åsgård og Elgåen benyttet seg av (3). Advokatfirmaet Ræder (3), som så utformet klagen på DNs avvisningsvedtak på vegne av Åsgård og Elgåen, skriver i sin innledning at Direktoratet for Naturforvaltning har i sin behandling misforstått klagegrunnene og behandlet saken som om det skulle være snakk om en klage på innholdet i et vedtak i fjellstyret fra et mindretall i fjellstyret. Det er ikke det Åsgård og Elgåen har klaget på. Vi anmoder derfor primært om at Direktoratet for Naturforvaltning behandler klagen på nytt i forhold til det de faktisk har klaget på og omgjør sitt vedtak ( ). Ræder går detaljert inn på sakens kjerne sett fra klagernes ståsted, selve inhabilitetsspørsmålet og spørsmålet om interesserepresentasjon etter fjellovens opp mot forvaltningslovens krav til habilitet, og de påpeker i sin oppsummering at ( ) saken har viktige prinsipielle sider som Direktoratet for Naturforvaltning bør ta på alvor. For fullstendig argumentasjon og samtlige detaljer vises det til Ræders skriv, som i sin helhet er vedlagt saken. Direktoratet for naturforvaltning har nå kommet med en endelig avgjørelse i saken, i kopi av brev datert 04.09.2012 (4). DN velger denne gangen å omgjøre sitt opprinnelige avvisningsvedtak og dermed behandle klagen på ordinær måte. Når det gjelder bakgrunnen for å omgjøre avvisningsvedtaket kommer det frem at prisfastsetting av elgjakt er å oppfatte som et enkeltvedtak, med den konsekvens at ( ) forvaltninglovens regler om habilitet må etterleves av fjellstyret. Selve prisfastsettelsen av elgjakt er dermed et vedtak som kan påklages av de som er klageberettiget. Hvem som er det kommer klart frem i brevet fra DN: Fordi avgjørelse av prisspørsmålet i henhold til fjellovens 25 er et enkeltvedtak jf. fjellovens 10 vil det være klagerett for alle med rettslig klageinteresse. I praksis vil dette si alle borgere bosatt i Norge. DN presiserer imidlertid at klagen må rette seg mot utfallet av saken, det resultatet vedtaket har fått, da habilitetsavgjørelsen i seg selv ikke er et enkeltvedtak som kan påklages. Konkret når det gjelder denne klagesaken antyder DN at klagerne virker mer opptatt av feil ved habilitetsvurderingen enn selve resultatet av vedtaket: Det forhold at klagerne primært er opptatt av feilen kan ha påvirket resultatet uten å være særlig opptatt av det materielle innholdet i fjellstyrets prisvedtak understøtter en forståelse av at klagen primært er opptatt av den prosessledende beslutningen fjellstyret tok med hensyn av habilitetsspørsmålet og som det ikke er klagerett på. Uansett konkluderer DN denne gangen med å behandle klagen på ordinær måte og dermed omgjøre eget avvisningsvedtak.
I selve behandlingen av klagen fremkommer det at DN er enig med klagere i at det er foretatt en saksbehandlingsfeil av fjellstyret når det gjelder selve habilitetsvurderingen. Vi er enig med klager i at det riktige i denne situasjonen ville vært at klagerne ikke deltok under avstemningen av habilitetsspørsmålet. I henhold til forvaltningslovens 8 skulle klagerne bare deltatt dersom: organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Senere skriver DN at: I dette tilfellet ville organet vært vedtaksført også dersom de to hadde fratrådt. Varamedlemmer burde vært innkalt og deltatt under avstemningen. Dette er i så fall en feil ved en prosessledende beslutning. Videre i sin behandling foretar DN en vurdering av om utfallet av saken hadde vært annerledes om de to klagerne ikke hadde deltatt i behandlingen, men i stedet blitt erstattet av to varamedlemmer. Når det gjelder det poenget at flere av fjellstyrets medlemmer denne kvelden hadde samme habilitetsbakgrunn som Åsgård og Elgåen, er dette noe som DN mener er ( ) ikke nærmere redegjort for og derfor vanskelig for oss å vurdere. Disse medlemmene har ikke under avstemning ment seg inhabile og har heller ikke i ettertid tatt opp igjen denne saken. Uansett konkluderer DN med følgende når det gjelder fjellstyrets feil ved habilitetsvurderingen: Vi kan derfor ikke se at saksbehandlingsfeilen kan ha hatt innvirkning på resultatet. Når det gjelder habilitetsvurderinger i fjellstyret legger DN avgjørende vekt på at ordningen med interesserepresentasjon etter fjelloven legger andre føringer enn i styrer hvor representantene er valgt uten en slik binding. De støtter tolkningen av denne problemstillingen gitt i Håndbok for fjellstyrer 2011-2015 og mener at det er et behov for en liberal forståelse av habilitetsreglene i fjellstyresammenheng hvor koblingen mellom rollen som fjellstyrerepresentant og egen jakt- og fiskeutøvelse er vanlig. DN mener også at følgende uttalelse i Ot. Prp. 32 (1973 1974) støtter en slik liberal habilitetsforståelse: Fjellstyret må sammensetjast på en slik måte at den best mogleg svarar til dei arbeidsoppgavene loven legg til fjellstyret og styrken av dei interessene som gjer seg gjeldande. Selv om tolkningen bør være liberal er likevel DN av den oppfatning at relasjonene kan være for nærme, og om det foreligger inhabilitet må da vurderes ut fra hvor sterk, direkte og konkret involvert de to klagerne er. Konkret når det gjelder pris på elgjakt er det DNs oppfatning at det nærmest er å regne som en forskrift, da det gjelder alle som jakter elg på statsallmenningen. Annerledes kan det være hvis vedtaket konkret angår ( ) få nærmere spesifikke personer, herunder fjellstyremedlemmer, eller rent faktisk bare omfatter et fåtall personer. I et slikt tilfelle kan det lettere oppstå særbegunstigelse, eller forhold som kan svekke tilliten til upartiskhet etter forvaltningslovens 6. Det vises for øvrig til DN endelige avgjørelse for fullstendig argumentasjon. Det kan imidlertid nevnes at DN mener at fjelloven på en god måte ( ) ivaretar de rettsikkerhetsmessige sidene ved en slik forståelse av forvaltningslovens habilitetesregler ( ). Kommentar: Direktoratet for naturforvaltnings (DN) konklusjon er at klagen ikke tas til følge. For Engerdal fjellstyre innebærer dette at vedtaket fattet i sak 48.11, hvor det ble fastsatt en kilospris på elg på kr 66,-, er å oppfatte som gyldig. Det er således ikke nødvendig for fjellstyret å foreta noen ny behandling eller fatte noe nytt vedtak. Årsaken til at administrasjonen likevel legger saken frem med en gjennomgang av den endelig avgjørelsen
fra DN er et ønske fra selve fjellstyret, da for å synliggjøre avgjørelsen i saken for offentligheten. Om fjellstyret selv ønsker å komme med en presisering av hvordan en forholder seg til DNs endelige avgjørelse får være opp til fjellstyret selv å avgjøre. Saken legges fra administrasjonens side frem uten innstilling. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak 54.12 MAas ark 335.3 Høring av tiltak - Oppføring av sperregjerde på strekningen Femundenden - Brennodden - Lillebo Saksdokumenter vedlagt: 1 Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag / Hedmark. Konfliktforebyggende tiltak. Søknad fra Svahken Sijte om oppføring av sperregjerde på strekningen Femundenden Brennodden Lillebo. Høringsdokument datert 20.08.2012 med vedlegg. Bakgrunn: Svahken Sijte har sendt konkret søknad, datert 03.06.2012, vedrørende nytt sperregjerde mellom Femundsenden Brennodden Lillebo til Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag / Hedmark. Reindriftsforvaltningen har nå startet sin behandling av søknaden. Engerdal fjellstyre mottok høringsdokument fra reindriftforvaltningen i slutten av august. Det er satt en frist til 10.10.2012 med å komme med innspill til de konkrete planene. Utfordringen som følge av at samisk tamrein krysser grensa for samisk beiteområde mellom Femundsenden og Lillebo har en lang historie og er velkjent for de fleste. De siste årene har konfliktnivået eskalert, med en rekke negative omtaler i lokal presse, noe som er slitsomt for alle parter. Områdestyret tok derfor i oktober 2011 initiativ til å samle berørte parter til et konstruktivt og løsningsorientert dialogmøte ved Femundsenden. På møtet ble det nedsatt et arbeidsutvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til løsning som alle parter kunne godta. Utvalget, som bestod av leder Reidar Åsgård (daværende ordfører i Engerdal), sekretær Helge Hansen (reindriftsforvaltningen), Jon Anders Mortensson og Lars Ivar Danielsen (Svhken Sijte), Jan Erik Sorkmo (Engerdal bondelag) og Morten Aas (Engerdal fjellstyre), ble under møtet gitt følgende mandat: Arbeidsutvalget skal utrede løsninger, eierskap og drift av sperregjerdetrasè: 1) på strekningen Femundsenden Brennodden, 2) hvis mulig tilsvarende Femundsenden Lillebo Utvalget jobbet raskt og effektivt og leverte sin rapport til Områdestyret, som var oppdragsgiver, i slutten av november 2011. Det henvises til høringsdokumentet med vedlegg for å se arbeidsutvalgets fulle rapport, samt kart for planlagt trasè. Den foreslåtte løsning er oppsummert slik i høringsdokumentet: - Gjerdehøyde begrenses til 1,25 meter, inkludert at gjerdet da er løftet litt over bakken. Dette oppfattes som tilstrekkelig for å sperre rein på barmark, og det er ikke
behov for sperregjerde som fungerer vinterstid fordi arealet mot sørgrensa av beiteområdet ikke benyttes til vinterbeite. Den lave gjerdehøyden gjør at vilt relativt fritt kan passere, på linje med ordinært gjerde. - Utvalget lyktes å komme fram til løsning for hele strekningen, helt frem til Lillebo. Det sparer dessuten inn bygging av ei ferist (måtte i så fall ha anlagt ei ved Brennodden). - Hele sperregjerdet er lagt på nordsida av veien fra Femundsenden til riksgrensa og er en radikal forbedring trafikksikkerhetsmessig og for dyrevelferden for reinen fordi muligheten for påkjørsler og stress blir betydelig redusert. - Gjerdet er lagt så nær veien som mulig der det lar seg gjøre slik at tilsyn og pass blir enklere. - Det må bygges funksjonell ferist i Sork-krysset (Elgåkrysset). uten en slik løsning vil mye av den gode, samlede effekten kunne utebli (1). - Det må lages en gjennomtenkt løsning ved innkjøringa til Femundsåsen Beitelag for å sikre inn- og utkjøring med traktorer med tilhenger og større transportbiler, f eks henting av melk og transport av kraftfôr (2). - Det er lagt inn en reserveløsning som kan fungere hvis reinen mot formdning skulle komme på feil side av gjerdet (6) og tilsvarende for eventuelt ekstra-areal ved slakting, skilling og telling av rein i Dalsvika (7). - Eksisterende gjerde skal tas vekk når det nye er satt i drift (8). I reindriftsagronomens vurdering av tiltaket kommer det frem at en ( ) støtter de tiltak som er foreslått og gjerdets plassering, samt de tekniske løsninger. Reindriftsfaglig påpekes det at det er en svært god løsning at gjerdet nå kommer på nordsida av riksveien. Videre skrives det at ( ) en omforent løsning vil bidra til et godt samarbeid og gode relasjoner mellom reindriften og jordbrukerne, samt andre fastboende og næringsutøvere i de berørte grendene ( ). Reindriftsagronomen påpeker tydelig at en feristløsning i Sork-krysset må på plass. Det samme må løsningen for avkjøringa på Femundsåsen og de tiltakene som er skissert i punktene 6 og 7 for å avhjelpe ved tilbakeføring av eventuell rein på feil side av gjerdet, og ved bruk av anlegget i Dalsvika. Det uttrykkes videre en generell skepsis mot lange sperregjerder i utmarka, men gjerdets høyde og plassering er med på å minimere uheldige effekter. Dessuten vil det ( ) bidra til å løse opp i en mange ti-år gammel utfordring og konflikt med å håndtere beitegrensa for samisk reindrift tvers gjennom Engerdal. I forhold til videre saksgang opplyses følgende: - ( ) Områdestyret sender saken ut på høring senest 1. september 2012 og høringsfristen er satt til 10. oktober 2012. - Aktuelle høringsinstanser er: Svahken Sijte, Engerdal kommune, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Sametinget, Engerdal fjellstyre, Statskog og Statens vegvesen. - Det er forutsatt at saken ikke underlegges konsekvensutredning fordi den delen av gjerdet som er nytt, er kun 11 800 meter langt. Øvrige deler av gjerdet ( ) står der allerede. ( ) Kravet til konsekvensutredning gjelder normalt gjerder over 30 km. - Ved høringsfristens utløp foretar områdestyret en reindriftsfaglig vurdering, og saken legges, sammen med høringsuttalelsene, frem for områdestyret. - Hvis områdestyret gir sin anbefaling, sendes saken videre til Reindriftsforvaltningen i Alta som i sin tur vurderer saken og utarbeider en innstilling overfor Reindriftsstyret. - Reindriftstyret fatter vedtak med anbefaling i saken. - Etter en positiv anbefaling fra Reindriftstyret går saken til Landbruks- og Matdepartementet som godkjenner eller avslår søknaden om oppføring av gjerdet.
Normalt stilles det vilkår knyttet til en tillatelse, utførelse av anlegget, krav til vedlikehold, anlegg av porter osv. - Alle formalitene som er beskrevet her, viser at saken må holde god framdrift om det skal foreligge endelig vedtak før årsskiftet. - Samtidig med den formelle søknadsprosessen for oppføring, arbeides det med vedlikeholdsavtale for gjerdet og finansiering. Kommentar: Engerdal fjellstyrets daglige leder og saksbehandler har selv sittet i arbeidsutvalget, både for å i vareta fjellstyrets interesser, men også ikke minst for i bidra til konstruktive løsninger på et mangeårig problem, en uheldig konflikt mellom reindriftsnæringa og bruksberettigede jordbrukere. En naturlig følge av deltakelse i arbeidsutvalget er at fjellstyrets saksbehandler er godt kjent med de omforente løsninger som er kommet frem gjennom arbeidet, og følgelig er det heller ikke naturlig å ha særlig mange merknader til forslaget. Hvilke interesser fjellstyret skal i vareta ved slike prosesser er gitt av fjellovens 3: Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt anna ikkje er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene. Konkret når det gjelder nytt sperregjerde på nordsiden av riksveien Femundsenden Lillebo er det ikke vanskelig å se at tiltaket vil være særdeles positivt både for reindriftsnæringen og bruksberettigede jordbrukere i berørte bygder, og slikt sett, et tiltak som fjellstyret bør støtte med full tyngde. Generelt, både i forhold til friluftsliv, naturvern og ikke minst vilthensyn, bør en likevel være klar over at lange gjerdetrasèer i utmark er en uting. I dette tilfellet bidrar en lav gjerdehøyde på 1,25 meter til å minimere negative følger for vilt som rådyr og elg, noe som er viktig. Tallrike grinder plassert på strategisk gode steder, gjør også sitt til at friluftsfolket enkelt kan passere. Samlet vurderes derfor tiltaket som positivt i forhold til de interesser fjellstyret etter fjelloven skal ivareta. Noen kommentarer kan knyttes til de konkrete planene. Det er all grunn til å gjenta viktigheten av å finne en god funksjonell løsning i Sork-krysset, med nødvendig tilsyn, slik at rein ikke smetter ut ved dette punktet. Når det gjelder innkjøringen til fellesbeitet på Femundsåsen har det fra reindriftsfaglig hold blitt argumentert for at det er viktig med en passasje på den korte strekningen mellom jordstykkene og riksveien, noe som skaper visse utfordringer. Hvis det her blir krevende eller kostbart å finne en god løsning, kan en ide være å vurdere mulighetene for å anlegge en ny atkomstvei inn fra Drevsjømoen noe lengre sørøst. Det er ellers viktig å påpeke at nytt sperregjerde forenkler tilsynet med reinen, men en må være klar over at en fortsatt må ha et betydelig tilsyn. Særlig viktig er det at en får flyttet all reinen fra Bjønnbergan om våren, slik at en unngår at noen bukker dreier sørover mot jordstykkene ved Galten og Elvdalen lengre sør. Det er også viktig å nevne at en forutsetter at det gamle gjerdet mellom Femundsenden og Drevsjø i sin helhet fjernes, og at det her ikke blir liggende gamle gjerderester over tid. I arbeidsutvalgets rapport, tiltak punkt 7 (s.3), fremkommer det at Svahken Sijte kan ha behov for et mindre areal sør for riksvei 26 i perioden 1. november 15. februar, i forbindelse med oppsamling av rein for slakting, skilling og telling i Dalsvika. Det er lagt opp til at partene
selv fremforhandler en slik avtale. Naturlig saksgang i forhold til dette er at fjellstyret raskt tar saken til behandling når en mottar søknad fra Svahken Sijte. Når det gjelder videre saksgang ses det fra administrasjonens side ingen grunn til å ha innvendinger mot den løypa reindriftsforvaltningen har staket ut. Det er å håpe at saksbehandlingen går raskt og at en finner løsninger på finansiering og vedlikehold, slik at de første gjerdestolpene kan settes i bakken når våren kommer. Forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre er positive til planene for nytt sperregjerde Femundsenden Brennodden Lillebo. Tiltaket vil etter fjellstyrets vurdering på en god måte bidra til å løse de utfordringer som følger av at samisk rein krysser yttergrensen for beiteområdet. Fjellstyret har ingen innvendinger til den videre saksgangen som er skissert, utover at en håper på effektiv og rask saksbehandling. Fjellstyret håper også at det lykkes å finne gode løsninger for finansiering og vedlikehold, slik at de første gjerdestolpene kan settes i bakken når våren kommer. Noen korte kommentarer til konkrete planene: - Fjellstyret vil gjenta og påpeke viktigheten av at en finner en funksjonell løsning i Sork-krysset, som anses som et kritisk punkt hvor rein kan smette ut. - Dersom det blir krevende eller kostbart å finne en god løsning på veien inn til fellesbeitet på Femundsåsen, kan en ide være å vurdere muligheten til å anlegge ny atkomstvei noe lengre sørøst på Drevsjømoen. - Det er viktig å påpeke at det fortsatt vil være behov for tilsyn med reinen. Særlig viktig er det at en får flyttet all rein fra Bjønnbergan om våren, slik at en unngår at noen bukker dreier sørover mot jordstykkene til de bruksberettigede ved Galten og Elvdalen lengre sør. - Fjellstyret forutsetter at det gamle gjerdet mellom Femundsåsen og Drevsjø umiddelbart fjernes når nytt gjerde er på plass. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak 55.12 OLL/MAas ark 313 Salg av boligtomt på Husflobrenna (gnr. 161 / bnr. 144 / feste nr. 1) Saksdokumenter vedlagt: 1 - Brev fra Statskog, datert 19.09.12 Bakgrunn: Laila og Kåre Johnny Øien fester tomt på det tidligere bygselbruket Husflobrenna (Berget). Både fjellstyret og Statskog, og senere Engerdal kommune, har tidligere i år godkjent omregulering/bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Øien har formelt vært bosatt på Husflobrenna siden 26.03.2012. I brev, datert 19.09.12, ber Statskog om fjellstyrets uttalelse etter fjellovens 13 i forbindelse med en søknad fra Laila og Kåre Johnny Øien om å få kjøpe den boligtomta de nå fester. I
Statskogs brev fremkommer det at oppmålingsforretning på tomta ble avholdt 27.08.2012. Både Øien, kommunens oppmåler og grunneier anså det som en fordel å få med avløpsanlegget innenfor tomtegrensene, slik at en slipper å lage en egen avtale for dette. For å få med bygninger, parkering, avløpskummer og infiltrasjonsanlegg inne på tomta, ble arealet noe over 2000 m 2, nærmere bestemt 2216 m 2. Kommentar: I henhold til fjellovens 13 kan statsallmenningsgrunn til vanlig ikke selges bortsett fra i to tilfeller: 1. Dersom grunnen skal brukes som gårdsbruk eller som tilleggsjord til gårdsbruk 2. Som grunn til boligtomt Innenbygdsboende, personer som er folkeregistrert i Engerdal kommune, har tidligere fått tillatelse til å kjøpe boligtomt når de har søkt med ønske om å bygge ny bolig (sak 43.08, 54.08, 56.08 og 26.09). I tillegg er det blitt solgt flere boligtomter i regulerte boligområder. Det har også vært praksis for å selge tomter til bygninger på tidligere bygselbruk, der jorda er solgt til andre eller er gått tilbake til allmenningen. Det er derfor vanskelig å se at fjellstyret skal ha innvendinger til Øiens konkrete søknad i denne saken. I henhold til tidligere praksis, mal utarbeidet av Statskog, tillates normalt ikke salg av boligtomter over 2000 m². I dette tilfellet blir det fra Øien, kommunens og grunneiers side sett på som en fordel å få med avløpsanlegget innenfor tomtegrensa, slik at arealet blir 2216,16 m². Det er vanskelig å se at fjellstyret bør ha noen innvendinger mot dette. Forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden fra Laila og Kåre Johnny Øien om salg av boligtomt på Husflobrenna (gnr. 161 / bnr. 144 / feste nr. 1).