VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN Vedtatt av Kommunestyret 29.11.2012

Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet... 3 2. Begreper og ansvar... 4 2.1 Begrepet skoleeier... 4 2.2 Skoleeiers ansvar... 4 2.3 Lokale styringsdokumenter... 5 3. Formål... 5 3.1 Oppfølging av opplæringsloven... 5 3.2 Fra informasjon til kunnskap... 5 3.3 Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering... 6 3.4 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid... 6 3.5 Fra medbestemmelse til medskapning... 7 4. Kvalitetssystemet som virkemiddel for utviklingen... 7 4.1 Helhetlig perspektiv... 7 4.2 Forventningsbasert ansvarsstyring... 8 4.3 Ansvarsdialogen... 9 4.4 Kvalitetsarbeidets dimensjoner... 9 4.5 Sentrale prosesser i kvalitetssystemet... 10 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet... 10 5.1 Utviklingsplan... 10 5.2 Skolebasert vurdering... 11 5.3 Sjekkliste opplæringsloven... 11 5.4 Dialogmøte skolenivå... 12 5.5 Skolens tilstandsrapport... 12 5.6 Dialogmøte kommunenivå... 12 5.7 Kommunens kvalitetsmelding (tilstandsrapport jf. Opplæringsloven)... 13 6. Aktivitetskalender for arbeidet... 14 Interne arbeidsdokument: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Sjekkliste opplæringsloven, del 2 KOMMUNE Mal utviklingsplan Mal tilstandsrapport skole 2

1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering har som overordnet målsetting å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Økt læringsutbytte for den enkelte elev er i fokus. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt Danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater 1.2 Opplæringsloven Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i Opplæringsloven 13-10 Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret Ansvaret for skolebasert vurdering er omtalt i 2-1 i forskrift til opplæringsloven Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i lovkrav, formål og sentrale forutsetninger. Systemet inneholder 6 hovedelementer: - Begreper og ansvar - Formål - Kvalitetssystemet som virkemiddel for utvikling - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Aktivitetskalender for arbeidet - Interne arbeidsdokument I kapittel 2 defineres noen begreper og skoleeiers hovedansvar beskrives. I tillegg gis en oversikt over lokale styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 er formålet med kvalitetssystemet nærmere omtalt. I kapittel 4 beskrives hvordan dette kvalitetssystemet skal være et virkemiddel for utvikling. Dette danner grunnlaget for hovedaktiviteter og verktøy som er nærmere beskrevet i kapittel. 5. Prosesser, styringsdokumenter, organisering og myndighetsfordeling i kvalitetsarbeidet beskrives nærmere. Aktivitetskalenderen for arbeidet som er opplistet i kapittel 6, gir en 3

detaljert oversikt over tidspunkt og tidsfrister for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. Informasjonskanaler, rapporteringsrutiner og ansvarspersoner listes opp. Det vises også til interne arbeidsdokumenter som er til bruk i prosessen fra til kvalitetsmeldingen til Kommunestyret: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE, og Sjekkliste opplæringsloven, del 2 KOMMUNE Mal for skolens utviklingsplan Mal for skolens tilstandsrapport Disse arbeidsdokumentene skal tilpasses behovet for dokumentasjon som følge av lov og forskrifter, og slik at de danner grunnlag for en konstruktiv og utviklende prosess fram mot målformulering og vedtak, og rapportering til Kommunestyret som skoleeier og statlig tilsynsmyndighet. 2. Begreper og ansvar 2.1 Begrepet skoleeier Opplæringsloven definerer kommunen som skoleeier for den offentlige grunnskolen. Kommunen har dermed ansvaret for de oppgaver og den organisering som loven beskriver for utdanningssektoren. Det er Kommunestyret, det politisk, folkevalgte forvaltningsnivået, som da er kommunen. Kommunestyret er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret uansett ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. På vegne av skoleeier må administrasjonen tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. I dette kvalitetssystemet for skole er det viktig å påpeke hvilken myndighet som ligger til de ulike nivåene politisk og administrativt. Politisk avgir Komite Oppvekst, Kultur og Idrett innstilling til kommunestyret. Administrativt er det 2 nivå: Rådmannen og skolen. 2.2 Skoleeiers ansvar Skoleeiers ansvar er definert i Opplæringsloven og er likt for alle kommuner. Den enkelte kommune kan i tillegg legge lokale føringer eller ambisjoner. Opplæringsloven hjemler bl.a. følgende ansvarsområder for skoleeier: Finansiering av grunnopplæringen (opplæringsloven 13-1 til 13-4) At kommunen har tenlege grunnskolar/skoleanlegg (opplæringsloven 9-5) At elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven (opplæringsloven 13-10) At elevene sikres et godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9a) Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringslovens 13-10. Herunder ligger at skoleeier har ansvar for at det skjer kvalitetsutvikling på den enkelte skole, og kan dokumentere at de ulike bestemmelsene er fulgt opp 4

Å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene og sørger for kompetanseutvikling for personalet Skoleeier er følgelig tilsettingsmyndighet og har personalansvar (opplæringsloven 10-8) At hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (opplæringsloven 9-1) 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for prosess Ansvarlig myndighet Kommunenivå Kommuneplan Rådmann Kommunestyre Kommuneplan, samfunnsdel Rådmann Kommunestyre Kvalitetssystem Opplæringsloven Rådmann Kommunestyre Kompetanseplan for ansatte Rådmann Kommunestyre Økonomiplan/budsjett Rådmann Kommunestyre Lokale læreplaner Rådgiver og rektorer Rådmann Skolenivå Utviklingsplan for den enkelte skole Handlingsplaner for særskilte satsingsområder 3. Formål 3.1 Oppfølging av opplæringsloven Hovedformålet med kvalitetssystemet er å klargjøre og følge opp kommunens ansvar etter opplæringsloven. Kvalitetssystemet må oppfylle kravene om: et system for lokale læreplaner et system for vurdering og oppfølging av resultat rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport/kvalitetsmelding rutiner og omfang for skolebasert vurderingen 3.2 Fra informasjon til kunnskap Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. Det er flere forhold som er viktige for at kommunen skal kunne fungere som en aktiv skoleeier. De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. Utvikling av skoleeierrollen omfatter kunnskapsutviklende prosesser både innenfor og mellom de ulike nivåene i den kommunale organisasjonen. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er derfor å unngå overdrevet vektlegging av rapportering og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktørene sine roller og ansvar som utgangspunkt for nye samhandlingsarenaer og samhandlingsprosesser. 5

3.3 Fra hierarkisk styring til produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering skal stimulere samhandlingsdynamikken mellom politikk, administrasjon, profesjon, elever og foreldre. For å få til dette er det nødvendig å ha møtearenaer for dialog på tvers av de hierarkiske nivåene. Kvalitetssystemet må derfor ha fokus på etablering av gode møtearenaer på tvers av nivåene. Et kvalitetssystem bør derfor ikke bare være et system som måler kvalitet, men et system som i større grad har fokus på selve kvalitetsarbeidet. 3.4 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at en på skole- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. Samtidig tyder undersøkelser på at skolene og kommunene ikke kommer vesentlig lenger bare gjennom å gjøre kvalitetsarbeidet mer systematisk. Læringskapasiteten må utvikles gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Dette kan illustreres slik: Figur 3: Forholdet mellom usystematisk, systematisk og systemisk kvalitetsvurderingsarbeid (Roald 2009) Usystematisk kvalitetsvurderingsarbeid innebærer at enkelte vurderingstiltak blir gjennomført uten å inngå i en helhetlig plan som er avtalt mellom skole- og kommunenivået. Nasjonale prøver, elevundersøkelser og kartleggingsprøver blir gjennomført, først og fremst fordi dette er bestemt frå statlig hold. Det er uklart hva slags andre interne og eksterne kvalitetsvurderinger som skal gjennomføres og hvordan skole og skoleeier ut fra vurderingsresultatet skal samarbeide om analyser og styrkingstiltak. I den grad resultatinformasjonen blir forsøkt fulgt opp, er det gjerne som lite konkrete viljeserklæringer eller generelle vedtak om å arbeide for å få framgang. Systematisk kvalitetsvurderingsarbeid bygger på en plan for hvilke vurderinger som skal gjennomføres og hvordan resultat skal bearbeides og formidles mellom skole- og kommunenivå. Kommunen har da et kvalitetssystem som langt på veg tilfredsstiller kravene i opplæringsloven, og både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir gjerne tatt i bruk. Den systematiske tilnærmingen avklarer framdriftsplaner, ansvarspersoner og hvordan det politiske miljøet får framlagt resultatene fra ulike undersøkelser. I forhold til begrepet kvalitetssystem er en rekke tekniske forhold på plass, men i forhold til begrepet kvalitetsarbeid er det i liten grad klargjort hvilke samhandlingsprosesser som skal gi en kunnskapsutviklende dynamikk 6

mellom skole- og kommunenivået. Den systematiske tilnærmingsmåten sikrer at kvalitetsvurderingsarbeid blir gjennomført etter lov, forskrifter og kommunale planer, men systemet sikrer i liten grad at informasjonen bidrar til kunnskapsutvikling som innebærer at både politiske, administrative og faglige aktører får dypere forståelse. Grunnleggende verdier og sentrale trekk i organisasjonen blir stort sett værende som før, og det er i liten grad snakk om relasjonelt samspill som kan utløse refleksjon og skape ny mening. Systemisk kvalitetsvurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Kvalitet etterspørres på en bred måte, og kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å etablere kunnskapsutviklende prosesser. For å skape et lærende kvalitetsarbeid blir det utviklet komplementære møtearenaer der en drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 3.5 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, skoleledere, lærere, elever og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 4. Kvalitetssystemet som virkemiddel for utviklingen Kvalitetssystemet skal både være et system for kvalitetsvurdering, og et virkemiddel for utvikling av den enkelte skole og skolesektoren i kommunen. Kvalitetssystemets er derfor bygd opp med utgangspunkt i følgende hovedelementer: - Helhetlig perspektiv - Forventningsbasert ansvarsstyring - Ansvarsdialog - Kvalitetsarbeidets dimensjoner Dette gir føringer for hvilke verktøy som er sentrale i dette kvalitetssystemet, hvordan disse verktøyene er oppbygd og hva de inneholder. 4.1 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man kan styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen En viktig del av skoleeierrollen er å støtte opp om skolenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og intern kvalitetssikring Skolenes egen organisatoriske helhetsforståelse, som bl.a. oppstår i et internt og eksternt samspill med ansatte og brukere, er en svært viktig forutsetning for å vektlegge og praktisere de initiativene som er mest virkningsfulle og som best støtter opp om skoleeiers- og skolenes utviklings- og forbedringsarbeid. 7

Figur 5: Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Modellen viser at de nasjonale vurderingene måler vesentlige, men kun deler av skolens omfattende virksomhet Modellen viser også at skolebasert vurdering må ses i sammenheng med elevenes læringsresultater i fag og læringsmiljøindikatorer for å skape større forståelse for konsekvensene av egen virksomhet Skolene som organisasjon trenger skoleeiere og et administrativt nivå som kan fungere både som pådrivere, veiledere og som støttende premissgivere for skolens virksomhet 4.2 Forventningsbasert ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av skolene er det behov for synlige skoleeiere et nytt og felles kunnskapsgrunnlag politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er nødvendig med en tett dialog og godt samarbeid mellom de styrende organer og de som blir styrt; mellom skoleeier, administrasjon og skolene Basis for en god dialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene og er klar over hva de andre aktørene forventer av dem selv Forventningsbasert ansvarsstyring er systematisk utnyttelse av ansvarsdialog i og mellom alle nivåer i skoleorganisasjonen fra klasserommet til kommunestyresalen Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan skolene over tid bli dyktigere til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til Forventningsbasert ansvarsstyring er en form for stillasbygging ved at skolene får støtte fra skoleeier og et administrativt ledelsesapparat. Under skoleeiere og en administrativ ledelse som utøver et aktivt skoleeierskap basert på innsikt og kunnskap om skolesektoren, kan skolene dyktiggjøres i å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til I ansvarsstyringen er det avgjørende at hvert enkelt aktørnivå er opptatt av å bli bedre på sitt nivå, og samhandler med de øvrige aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i den kommunale skoleforvaltningen Dette bryter med en typisk hierarkisk forvaltningstankegang, og forsøker å poengtere at både det politiske-, det administrative- og skolenivået har et samlet ansvar for forståelsesbaserte medskapningsprosesser 8

- Den tradisjonelle styringslogikken blir ivaretatt (politisk, administrativt og den enkelte skole), men samtidig åpner det opp for en tettere integrasjon mellom politisk nivå og skolene selv 4.3 Ansvarsdialogen Ansvarsdialogen/styringsdialogen er det sentrale virkemiddelet for å oppnå ansvarsfordeling i skolen Systemet skal ta vare på behovet for samhandling og dialog mellom politikere, administrasjon og skolenivået Dialogarenaer tilrettelagt for innovasjon, felles kunnskapsutvikling og læring er viktig for å bedre elevenes læring (resultater) Det kreves at alle aktører har en klar mening om hvilken rolle de skal spille og hvilke områder de har ansvaret for og at denne oppfatningen deles og godtas av alle andre aktører Det er vesentlig at alle nivåer uttrykker forventninger til nivået under, og at forventningene følges opp i dialog om resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Ansvarsdialogene føres på alle nivå (dialogarenaer), fra klasserommet til kommunestyresalen Den kan være formelle drøftinger eller uformelle samtaler der målet er å utveksle kunnskap og fordele ansvar Ansvarsdialogen foregår ikke bare 1:1, men også på arenaer der flere deltar og sammen skaper ny kunnskap De formelle arenaene har ofte en besluttende funksjon, noe som fordrer at man skiller tydelig på når forumet har en lærende tilnærming, og når det trer over i sin besluttende funksjon 4.4 Kvalitetsarbeidets dimensjoner I et kvalitetsutviklingsperspektiv er det tre dimensjoner som er helt sentrale for et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringslovens 13-10. Disse dimensjonene er: - Kontroll med forutsetninger - Kontroll med prosesser - Kontroll med resultater For å tydeliggjøre hva slags innhold det er viktig å legge inn i disse kvalitetsdimensjonene, nevnes noen viktige momenter innenfor hvert område: Kontroll med forutsetninger Avstemme ressurser i forhold til lovpålagte krav, forventninger og skolenes forutsetninger eller skal alle ressursene deles likt mellom skolene uavhengig av skolenes forutsetninger og resultater? Har vi den lærer- og skolelederkompetansen vi trenger, og hvordan skal vi sikre målrettet kompetanseutvikling blant de lærere og skoleledere som allerede er ansatt? Har skolene et støtteapparat som gjør det mulig at skoleledere og lærere får frigjort tid til å være tett på de pedagogiske prosessene? Kontroll med prosesser Blir undervisningen gjennomført i henhold til læreplan og nasjonale og lokale intensjoner? Hvordan følges elever, lærere og skoleledere opp med tanke på egen læringsutvikling? Hvordan samhandler skolene med foresatte og andre interessenter utenfor skolen? Har administrativt nivå og skolene selv kompetanse og kapasitet til å jobbe kontinuerlig med egen kvalitetsutvikling og organisasjonskapasitet? Hvordan er samhandlingen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv? Er samhandlingen lærende i sin nåværende form? 9

Hvordan utvikles ny kunnskap, og hvordan klarer man å gjøre denne kunnskapen til ny praksis? Kontroll med resultater Er resultatene i henhold til hva som er realistisk å forvente av skolene og elevene? Hvordan klarer skolene å måle alle sider ved skolens pedagogiske og administrative organisasjonskapasitet utover de rent faglige resultatene? Hva slags resultater er det viktig å få fram ved siden av de rent kvantifiserbare? Kvalitetsarbeid sett i disse dimensjonene gir rom for både å ivareta en analytisk fortolkning og en mer operativ utvikling for skoleeier, administrativt nivå og skolene selv. Ved å skape et balansert kvalitetssystem som er grunnlagt på forutsigbarhet, oversikt og tillit, har man muligheter for å etablere et forståelsesbasert verdifellesskap hvor det er legitimt å ha ambisjoner både på egne og andres vegne. 4.5 Sentrale prosesser i kvalitetssystemet Dialog og forventningsbasert ansvarsstyring er grunnlaget for et kvalitetssystem for utvikling Dialogmøter og intern skolebasert vurdering er derfor sentrale verktøy i kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen I dialogmøter, rapporteringer og ansvarsstyring skal både forutsetninger, prosesser og resultat være sentrale kvalitetsdimensjoner med tanke på kvalitetsvurdering som grunnlag for videreutvikling 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Kvalitetsarbeidet baserer seg på 8 hovedaktiviteter: 1. Utviklingsplan 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding 8. Mål- og tiltak i økonomiplan for neste periode 5.1 Utviklingsplan Det utarbeides utviklingsplan for den enkelte skole Utviklingsplanen utarbeides etter en mal, og skal blant annet inneholde status, visjon, målsettinger og tiltak Utviklingsplanen og en ressursanalyse utarbeides innen 30.03 for neste skoleår Evaluering av utviklingsplanen skjer gjennom arbeidet med skolens årlige tilstandsrapport, neste år Rådmannen har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med utviklingsplanen har ansvaret for prosessen med utviklingsplanen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i arbeidet med målsettinger og tiltak Utviklingsplanen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 10

5.2 Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering er skolens egen vurdering av seg selv og sine resultater Intensjonen med skolebasert vurdering er å jobbe for mer innsikt og forståelse med basis i felles refleksjon over praksis Det er viktig å ha som utgangspunkt at kvalitet i skolen favner mer enn de rene kvantifiserbare resultatene Læringsperspektivet skal veie tyngre enn kontrollperspektivet med vektlegging av utvikling, fornyelse og medskapning som sentrale premisser for vurderingsarbeidet Det er viktig å skape gode forbindelseslinjer mellom eksterne målinger (nasjonal vurdering) og skolenes interne kvalitetssikring (skolebasert vurdering), og at begrepene kontroll og utvikling ses i et internt og et eksternt perspektiv Skolene skal få støtte, veiledning og påtrykk fra administrativ ledelse som sikrer at skolene klarer å se egne prestasjoner i lys av eksisterende organisasjonskapasitet og internt kvalitetsarbeid Den skolebaserte vurderingen må ta utgangspunkt i de målene som er fastsatt i skolens utviklingsplan Følgende resultater er blant annet sentrale som grunnlag i en skolebasert vurdering: o Elevundersøkelser o Foreldreundersøkelser o Medarbeiderkartlegginger o Organisasjonsanalyse o Ståstedsanalyse o Resultat fra nasjonale prøver o Karakterer og eksamensresultater o Andre faglige kartleggingsprøver o Elevfravær o Økonomirapporter o Rapporter om sykefravær o HMS-rapportering o Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder ved skolen har ansvaret for at informasjon, drøfting og refleksjon rundt de ulike resultatene skal skje med vekt på dialog og gjensidig ansvarliggjøring 5.3 Sjekkliste opplæringsloven Sjekklisten er et funksjonelt verktøy som skal sikre at opplæringsloven følges Sjekklisten er uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolenes tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding har et særskilt ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole, sjekkliste del 1 11

Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen 5.4 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres en systematisk ansvarsdialog mellom skole- og kommunenivå Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Utviklingsplan og resultat fra skolebasert vurdering er utgangspunkt for dialogmøtet Dialogmøte skal være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport Fra kommunenivået er det naturlig med deltagelse fra både administrativ- og politisk ledelse Alle grupperinger fra skolen bør være representert; rektor, ansatte/tillitsvalgte, foresatte, elever, leder i samarbeidsutvalget Rådmannen har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøte skal være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar, og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.5 Skolens tilstandsrapport Det utarbeides en årlig tilstandsrapport for den enkelte skole Tilstandsrapporten utarbeides etter mal, og skal inneholde områder som er sentrale i utviklingsplanen, skolebasert vurdering og kommunale føringer Sjekkliste for opplæringsloven (del 1) er en egen del i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skoles behov Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte på kommunenivå og kommunens kvalitetsmelding Rådmannen har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med tilstandsrapporten har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten Det er viktig med bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.6 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog. Her deltar skolenivå (rektor og inspektør) og kommunenivå (administrativ- og komite/politisk ledelse). I tillegg bør hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger delta Dialogmøtene skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Skolenes tilstandsrapporter er utgangspunkt for dialogmøtet Dialogmøtet skal være en del av prosessen med kommunens kvalitetsmelding Rådmannen kaller inn til møtet og er ansvarlig for gjennomføringen Dialogmøtet skal være et uformelt samlingspunkt der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 12

5.7 Kommunens kvalitetsmelding (tilstandsrapport jf. Opplæringsloven) Som en del av kommunens oppfølgingsansvar i henhold til opplæringsloven skal det utarbeides en årlig kvalitetsmelding knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Kvalitetsmeldingen utarbeides etter mal, og denne skal blant annet inneholde områder som er sentrale i utviklingsplanene og skolebasert vurdering Sjekkliste for opplæringsloven er en del i kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra skolenes behov Kommunens kvalitetsmelding bygger på skolenes tilstandsrapporter og gjennomført dialogmøte på kommunenivå Kommunestyret har ansvar for føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsmeldingen Rådmannen har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 13

6. Aktivitetskalender for arbeidet (endret etter flytting av elevundersøkelsen til høsten) HVA NÅR ANSVARLIG FOR PROSESS ANSVARLIG MYNDIGHET Elevundersøkelser Organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse Utviklingsplan Skolebasert vurdering Foreldreundersøkelser Medarbeiderkartlegginger Nasjonale prøver Karakterer og eksamensresultat Andre faglige kartleggingsprøver Økonomirapporter HMS-rapportering Dialogmøte skolenivå Sjekkliste opplæringsloven Skolens tilstandsrapport Dialogmøte kommunenivå Kvalitetsmelding for Verranskolen Overordna kvalitetsmål for Verranskolen Innen 20. desember Hvert 2. el. 3. år i forb. m. forarbeid til utviklingsplan Innen 30. mars for neste skoleår September - april Kontinuerlig Mars-april Hvert andre år Februar-mars Hvert andre år September-oktober Løpende Løpende Februar november, innen den 25. Løpende Mai juni Innen 1. juli Innen 1. juli Oktober Innen 1. november Økonomiplanen - Desember Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rapport til rådmann innen 01.04 / samarbeidsutvalg Rapport til rådmann innen 01.07 Rapport til rådmann Rapport til rådmann innen 31.12 Rapport til rådmann innen 01.09 Rådmann/ kommunestyre Rådmann Rådmann, KOKI Rådmann / samarbeidsutvalg KOKI/Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret 14