Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.01.2012 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon Tilrettelagte tjenester for barn/unge v/enhetsleder Marit Sveen Tilrettelagte tjenester for voksne v/enhetsleder Marianne Moland Samhandlingsreformen v/prosjektleder Siri Brunborg Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 001/12 Samarbeidsavtale mellom Grue kommune og Sykehuset Innlandet HF 002/12 Valg - Klageutvalget 003/12 Valg - takstnemnd og overtakstnemnd 004/12 Valg av representanter til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 005/12 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - garasje 111/30 Dispensasjon fra kommuneplan 006/12 Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 94 bnr 1 - flytting av koie Dispensasjon fra kommuneplan 007/12 Anmodning om bosetting av 10 flyktninger i 2012 008/12 Regional samferdselsplan 2012-2021 009/12 Tilskudd Glåmdal regionråd 2012 010/12 Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Grue rådhus, 09.01.2012. Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Konst. rådmann

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 11/581 Anne Berit Gullikstad 02.01.2012 Samarbeidsavtale mellom Grue kommune og Sykehuset Innlandet HF Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 001/12 Formannskapet 16.01.2012 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Sakens dokumenter: Overordnet samarbeidsavtale o Brev av 02.11.2011 o Nåværende samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr. 1 Tjenesteavtale nr 3 Tjenesteavtale nr 5 o Brev fra HOD Tjenesteavtale nr 11 Samhandlingsrutiner Herav som vedlegg: Overordnet samarbeidsavtale o Brev av 02.11.2011

o Nåværende samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr. 1 Tjenesteavtale nr 3 Tjenesteavtale nr 5 o Brev fra HOD Tjenesteavtale nr 11 Samhandlingsrutiner Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trer i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra 01 01 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra 01 01 2012 Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen 31.01.12, og for de 7 øvrige innen 01.07.12. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen

Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. Om samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra 2010. Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Ny avtale er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen 31.01.13. Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av 2012. Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til 31.01.13. Avtalen gjennomgås og revideres i 2012.

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 11/467 Hans G. Kalleberg 17.11.2011 Valg - Klageutvalget 2. gangs behandling valg av leder og nestleder Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 081/11 Kommunestyret 28.11.2011 002/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Partienes felles valgkomite innstiller: 1. Ivar Lingaas m/varamedl. Erik Ødegård 2. Knut Skaraberget Kåre Hveberg 3. Roy Holseter Evy Westfjeld 4. Gunn Elin Krav Bakke Magnhild Moe 5. Alina Drazkowski Kirsten Sagerud Forslag på leder og nestleder legges fram på møtet. Behandling i KOMMUNESTYRET - 28.11.2011 Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Etter forslag fra saksordfører Roman Drazkowski ble formannskapet enstemmig gitt fullmakt til å velge leder og nestleder. Vedtak i: KS-081/11 Følgende medlemmer og varamedlemmer ble valgt: 1. Ivar Lingaas m/varamedl. Erik Ødegård 2. Knut Skaraberget Kåre Hveberg 3. Roy Holseter Evy Westfjeld 4. Gunn Elin Krav Bakke Magnhild Moe 5. Alina Drazkowski Kirsten Sagerud Formannskapet delegeres fullmakt til å velge leder og nestleder.. Sakens dokumenter: Reglement for klageutvalget i Grue kommune, vedtatt i kommunestyret 18.12.00, sist revidert 20.03.06. Herav som vedlegg:

Ingen. Saksopplysninger: Klageutvalget består av 5 medlemmer med varamedlemmer. Minst 4 av klageutvalgets medlemmer skal være fra kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder. Utvalget er klagenemnd etter forvaltningslovens paragraf 28, 2. ledd, der ikke annet er bestemt i særlovgivning. Saker til klageutvalget begrenses til klage på vedtak i delegerte saker hvor enkeltvedtak er truffet av administrasjonen. Opprettholder administrasjonen det påklagedes vedtak, forelegges saken klageutvalget til behandling. Klageutvalget har følgende sammensetning for siste valgperiode: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Knut Skaraberget, leder 1. Odd Egil Sørlie 2. Jostein Luka 2. Anne Mette Andresen 3. Kirsten Sagerud, n.leder 3. Nils Vanebo 4. Åse B. Lilleåsen 4. Jarl Svarttjønnli 5. Ola Rostad 5. Odd Holen -------------------------------------------------------------- Ved valg av nye medlemmer og varamedlemmer i klageutvalget for en ny valgperiode i kommunestyrets møte 28.11.11, ble det ikke valgt leder og nestleder. Formannskapet ble gitt fullmakt til å velge dette og saken legges nå fram for behandling i formannskapet.

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 11/467 Hans G. Kalleberg 03.01.2012 Valg - takstnemnd og overtakstnemnd 2. gangs behandling valg av nestleder i skattetakstnemnda Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 086/11 Kommunestyret 28.11.2011 003/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Partienes felles valgkomite innstiller: Skattetakstnemnda: Nestleder Leif Jacobsen og varamedl står på valg, og som nytt medlem og varamedlem velges: Medlem Leif Bye (velges 2011-2015) Varamedlem.Sigbjørn Woll (velges 2011-2015) Forslag på ny nestleder i Skattetakstnemnda legges fram på møtet. Ovetakstnemnd: Leder Øystein Opås og 2 medlemmer og varamedlemmer står på valg, og som nye medlemmer/ varamedlemmer velges: Leder Øystein Opås (velges 2011-2015) Varamedlem Norleiv Haugsbø (velges 2011-2015) Medlem Ivar Sund (velges 2011-2015) Varamedlem Per Olav Kalnes (velges 2011-2015) Medlem Liv Sand Mellem (velges 2011-2015) Varamedlem Tove Vestmo (velges 2011-2015) Behandling i KOMMUNESTYRET - 28.11.2011 Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet ble enstemmig delegert fullmakt til å velge ny nestleder i Skattetakstnemnda. Vedtak i: KS-086/11 Som nytt medlem og varamedlem i Skattetakstnemnda ble valgt: Medlem Leif Bye (velges 2011-2015) Varamedlem.Sigbjørn Woll (velges 2011-2015) Formannskapet delegeres fullmakt til å velge ny nestleder i Skattetakstnemnda.

Som ny leder, medlemmer og varamedlemmer i Overtakstnemnda ble valgt: Leder Øystein Opås (velges 2011-2015) Varamedlem Norleiv Haugsbø (velges 2011-2015) Medlem Ivar Sund (velges 2011-2015) Varamedlem Per Olav Kalnes (velges 2011-2015) Medlem Liv Sand Mellem (velges 2011-2015) Varamedlem Tove Vestmo (velges 2011-2015). Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Kommuner som har eiendomsskatt skal også veges sakskyndig nemnd (skattetakstnemnd) og sakkyndig ankenemnd etter kommunevalget. Medlemmer/varamedlemmer i skattetakstnemnda (3/3) og medlemmer/varamedlemmer i overtakstnemnda (6/6) velges alle for 4 år. Halvparten av medlemmene trer ut hvert annet år. Det betyr at det her også må foretas et valg midt i valgperioden. Nemndene har slik sammensetning: Skattetakstnemnda: Leder Åge Gaard (valgt 2009-2013) Varamedlem Tore Johnsen (valgt 2009-2013) Nestleder Leif Jacobsen (valgt 2007-2011) Varamedlem Roar Klingenberg (valgt 2007-2011) Medlem Anne Lovise Nordlund (valgt 2009-2013) Varamedlem Anne Tvengsberg Sagen (valgt 2009-2013) Overtakstnemnda: Leder Øystein Opås (valgt 2007-2011) Varamedlem Norleiv Haugsbø (valgt 2007-2011) Nestleder Per Håvard Tomterstad (valgt 2009-2013) Varamedlem Nils Erik Iversen (valgt 2009-2013) Liv Nøkleberg (valgt 2009-2013)

Varamedlem Ingrid S. Skarpnord (valgt 2009-2013) Medlem Aina Briskerud (valgt 2009-2013) Varamedlem Tove Mellom (valgt 2009-2013) Medlem Ivar Sund (valgt til 2011) Varamedem Per Olav Kalnæs (valgt til 2001) Medlem Liv Sand Mellem (valgt 2007-2011) Varamedlem Tove Vestmo (valgt 2007-2011) Som det framgår av oversikten står medlemmer og varamedlemmer med utløpstid 2011 på valg. Roar Klingenberg har gitt melding om at han ikke lenger ønsker gjenvalg. ------------------------------------------------------------------------- Ved valg av medlemmer og varamedlemmer i skattetakstnemnda og overtakstnemnda i kommunestyrets møte 28.11.11, ble det ikke valgt ny nestleder i skattetakstnemnda. Formannskapet ble gitt fullmakt til å velge ny nestleder i skattetakstnemnda og saken legges nå fram for behandling i formannskapet.

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 11/467 Paul Inge Tønseth 06.01.2012 Valg av representanter til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Brukermedvirkning er hjemlet i Grunnskolelovens 11 og i Barnehagelovens 4. Alle skoler og barnehager skal ha et samarbeidsutvalg. I tillegg skal skoler ha et skolemiljøutvalg. Samarbeidsutvalget ved skolen kan også være skolemiljøutvalg når foreldre og elever utgjør flertall i utvalget. Den 18.05.09 vedtok kommunestyret i Grue at det også skulle være eget samarbeidsutvalg på Finskogen oppvekstsenter. Følgende sammensetning ble vedtatt: Grue barne- og ungdomsskole: Foreldreråd 3 Elevråd 3 Undervisningspersonale 2 Andre tilsatte 2 Kommunen 3 (inkl. rektor) Finnskogen oppvekstsenter Foreldreråd 2 Elevråd 1 Ansatte 2 Kommunen 2 (inkl. rektor) Barnehagenes samarbeidsutvalg har følgende sammensetning: Solungen barnehage: Foresatte 2 Ansatte 2 Kommunen 2 (inkl. styrer)

Gromungen avd. Namnå: Foresatte 2 Ansatte 2 Kommunen 2 (inkl. styrer) Gromungen avd. Grinder: Foresatte 1 Ansatte 1 Kommunen 2 (inkl. styrer)

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-111/30 11/597 Johny Solvang 03.01.2012 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - garasje 111/30 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 005/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at garasjen på 64 kvm (BRA) kan plasseres som omsøkt, 23 m fra Løvhaugsåa. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 16.11.2011 Kjell Skaraberget Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 111, bnr 30 2 U 21.11.2011 Statens vegvesen Region Øst Søknad om tiltak uten ansvarsrett - garasje, gnr 111, bnr 30 Dispensasjon 3 U 21.11.2011 Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune fra veglovens byggegrensebestemmelse Søknad om tiltak uten ansvarsrett - garasje, 111/30 Dispensasjon fra kommuneplanen 5 I 23.11.2011 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra kommuneplanen - garasje på gnr 111, bnr 30 i Grue kommune 4 I 24.11.2011 Kjell Skaraberget VS: Nabovarsel 6 I 07.12.2011 Hedmark Fylkeskommune Svar- Søknad om tiltak uten ansvarsrett - garasje - gnr 111 bnr 30 - dispensasjon fra kommuneplanen Herav som vedlegg: 1. Situasjonskart M=1:500 2. Brev datert 17.11.2011 Saksopplysninger: Garasjen skal plasseres 17 m nordøst for boligen på tomta, 23 m sørøst for strandlinja til Lauvhaugsåa, 11,5 m fra senter Fv 202. Garasjen har ei mønehøyde på 3,8 m. Eiendommen ligger 8,2 km nordøst for Svullrya sentrum, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen.

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100-mertersbelte langs vassdrag). Statens vegvesen har gitt dispensasjon fra veglovens byggegrensebestemmelse. Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen vurderer tiltakets samlede virkninger i hht. pbl`s 19-2 når saken tas opp til behandling. Fordelene med tiltaket må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Faren for en evt. presedens må vurderes. Det må tas stilling til om dette kan forsvares ift kommuneplanens bakenforliggende hensyn. Fylkesdirektøren minner om hvordan en skal opptre ved eventuelle funn av automatiskfredete kulturminner. Vurdering: Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli redusert. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10 har et flersidig verneaspekt: vern mot forurensning sikre det biologiske miljø i vassdragene landskapsvern flomvern tilgjengelighet for allmennheten Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi kan ikke se at denne enkeltsaken kan utgjøre noen fare for presedens. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven 8-12. Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-94/1 11/624 Johny Solvang 02.01.2012 Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 94 bnr 1 - flytting av koie Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 006/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at koia på 25 kvm kan flyttes som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 20.10.2011 Nils Andreas Arnesen Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 94 bnr 1 - flytting av koie 2 U 05.12.2011 Hedmark fylkeskommune; Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 94 bnr 1 - flytting av koie Fylkesmannen i Hedmark 3 I 16.12.2011 Fylkesmannen i Hedmark Merknad til søknad dispensasjon for flytting av koie - Gnr. 94, bnr. 1 - Grue kommune 4 I 21.12.2011 Hedmark fylkeskommune Vedr. søknad om tiltak uten ansvarsrett - gnr 94 bnr 1 - flytting av koie Herav som vedlegg: 3. Situasjonskart M=1:500 4. Foto av koia Saksopplysninger: Den omsøkte koia på 25 kvm ligger i dag ca 30 m fra strandlinja til Rotnesjøen. Den skal flyttes 20 m lenger vekk fra strandlinja, ca 5 m nord for hytta på plassen. Bebyggelsen på denne eiendommen Nordpolen ligger nord for Rotnesjøen, 1,1 km sør for kommunegrensa til Åsnes, innenfor LNF-område C på kommuneplan. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100-metersbelte langs vassdrag). Fylkesmannen i Hedmark;

Hedmark fylkeskommune Fylkesdirektøren har ingen vesentlige merknader til søknaden og har heller ingen særskilte merknader til søknaden ut i fra hensynet til nyere tids kulturminner. Det tas forbehold om eventuelt ikke registrerte kulturminner, også under markoverflaten. Det minnes om hvordan en skal opptre ved oppdagelse av automatisk fredete kulturminner. Vurdering: Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli redusert, men bedres. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10. har et flersidig verneaspekt: vern mot forurensning sikre det biologiske miljø i vassdragene landskapsvern flomvern tilgjengelighet for allmennheten Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven 8-12. Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: Anmodning om bosetting av 10 flyktninger i 2012 FA-F30 11/578 Liv Bonsak 06.01.2012 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/12 Formannskapet 16.01.2012 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Ut fra en vurdering av nåværende situasjon i bosettings og intergreringsarbeidet ser kommunen seg ikke i stand til å etterkomme IMDi`s anmodning om bosetting av nyankomne flyktninger i 2012. 2.Grue kommune vil fullføre KS vedtak 056/08, dvs. bosetting av 4 personer i 2012. 3. Det nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider en helhetlig integreringsplan med tydelige mål, planer eierskap i forhold til integreringspolitikken. 4. Når arbeidsgruppen har fullført sitt arbeid tar kommunen stilling til ytterligere bosetting av flyktninger den kommende 4 års perioden. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 04.11.2011 IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i 2012 2 U 25.11.2011 IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i 2012 Herav som vedlegg: 1 I 04.11.2011 IMDI Anmodning om bosetting av nyankomne i 2012 Saksopplysninger: IMDi ber Grue kommune om å ta imot 10 nyankomne flyktninger for bosetting i 2012. IMDi ber om 4-årige vedtak som følger kommunens planperiode. Vedtak må fattes uten forbehold og alle vedtak er bindende. Målet er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold i Norge.

Iflg. IMDIs anmodninger er det behov for å bosette og integrere 6700 personer. 400 av disse er barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). IMDI presiserer at det ikke er anledning for kommunene å velge enkeltpersoner for bosetting ut i fra nasjonalitet og familiestørrelse. Derfor vil vedtak om bosetting i Grue kommune bety at IMDI fordeler nyankomne til kommunen, slik det anses hensiktsmessig for å oppnå Stortingets målsetting om rask og jevn bosetting. IMDI understreker betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at man unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mang flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta i mot. Dette betyr bl.a. at det må presiseres om familiegjenforente teller med i det totale antallet eller ikke. IMDI ber om at det ikke fattes vedtak som begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet Med stadig økende uro i verden er det mange personer som har behov for beskyttelse. Aktuelle grupper er bl.a. personer fra Sudan, Tunis, Eritrea, Somalia og Nepal. IMDI oppfordrer kommunen til å fatte vedtak på det antall personer som er realistisk. Økonomi: Tilskuddsbeløp i 2011: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2011: Integreringstilskudd: Bosettingsår Sats År 1 (2011) År 2 (2010) 150 000 År 3 (2009) 131 500 År 4 (2008) 80 000 År 5 (2007) 70 000 * Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år. Skoletilskudd 10 500 Særskilt tilskudd for enslig mindreårige 123 144 Eldretilskudd 134 700 Vurdering: 150 000 (voksne)* 130 000 (barn)* 200 000 (enslige voksne) 150 000 (enslige mindreårige) Mangel på egnede boliger er og har vært en stor utfordring i forhold til å få fullført kommunens politiske vedtak. Når det gjelder familiegjenforeninger er også dette utfordrende, bl.a. på grunn av økte behov og størrelse på bolig. Bruk av det private boligmarkedet med oppfølging i bolig, (inne- og uteareal), kontrakter etc. er viktig. Det er en realitet at det er vanskelig å leie bolig til flyktninger på det private markedet, og god oppfølging kan i så måte være et virkemiddel for å lykkes med dette. Fremskaffelse av boliger bør ha økt fokus. Dette er et viktig og tidkrevende arbeid. Flyktninger kan regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved rullering av kommunens boligsosiale handlingsplan bør det legges vekt på boliganskaffelse og boligoppfølging. Omdisponering av kommunens boligmasse, flerbruksboliger, gjennomgangsbolig kan være aktuelle tiltak for å bedre boligtilgang.

Det bør legges opp til leie eie modell slik at flyktningene motiveres til å skaffe sin egen bolig. Viktig i denne sammenheng er at det må være en kobling mellom politiske vedtak om bosetting av flyktninger og behov for boliger. Evt. bosettingsvedtak bør derfor innlemmes i de generelle budsjettforhandlingene. I forhold til kommunens planperiode bør behov for ansatte, lærere, barnehageplasser i sentrum, boliger og vedlikehold av nyanskaffede boliger etc. være en del i en langsiktig plan. Ny Stortingsmelding i 2012 vil innholde følgende føringer: Lederforankring i forhold til rådmenn og ordførere. Samarbeidsavtaler mellom instanser m/ansvar for forvaltning av introduksjonsloven. Felles resultatfokus, bruk av midler og programmets lengde og innhold. Det legges opp til statlig tilsyn og kommunal internkontroll med kommunens forvaltning av ordningen i introduksjonsloven. Ut i fra en helhetsvurdering pr. dags dato anbefales det ikke at Grue kommune fatter vedtak om bosetting av 10 flyktninger pr. år over en 4 års periode. Hovedfokus i 2012 må legges på gjennomføring av vedtak i KS 056/08. Dette gjelder både bosetting, og oppfølging av tidligere bosatte. Anbefalingen må og sees i lys av de utfordringene kommunen har og har hatt i forhold til det pågående integreringsarbeidet. Administrasjonen anbefaler at det i 2012 nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider en helhetlig integreringsplan med tydelige mål, planer og kommunalt eierskap i forhold til

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q60 11/666 Torbjørn Øveråsen 02.01.2012 Regional samferdselsplan 2012 2021 forslag til planprogram - høring Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/12 Formannskapet 16.01.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Grue kommune slutter seg til utkast til planprogram med de presiseringer som er gjort i saksframlegget. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 09.12.2011 Hedmark Fylkeskommune Forslag til planprogram Herav som vedlegg: Forslag til planprogram Saksopplysninger: Hedmark fylkeskommune er i gang med å utarbeide Regional samferdselsplan. Som et ledd i dette er det utarbeidet et forslag til planprogram, som er sendt ut på høring. Det legges også opp til at planen skal behandles av Glåmdal Regionråd. Samferdselsplanen skal bl.a. gi overordnede føringer for samferdselspolitikken i Hedmark og prioriteringer for utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud. Planen skal bl.a. ta for seg: Hovedutfordringer for samferdselsområdene i Hedmark Mål for samferdselspolitikken Strategier for gjennomføring av samferdselspolitikken Regional samferdselsplan skal også gi grunnlag for innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023. Det vises til vedlagte høringsutkast. Vurdering: Generelt

Det synes som om forslaget til planprogram inneholder de mest aktuelle problemstillingene. Det avgjørende vil imidlertid være hvor stor vekt som blir tillagt de forskjellige temaene i den endelige planen, for eksempel om samferdselspolitikken vil prioritere utvikling i distriktene. I tillegg må det arbeides for at Hedmark skal få sin rettmessige andel av samferdselsbevilgningene i framtida. For Grue kommune og andre kommuner som sliter med å opprettholde folketallet og sysselsettingen er det flere tiltak som er viktig. Det skal i planprogrammet bl.a. fokuseres på prinsippene og målene. Derfor er det nedenfor pekt på noen prinsipper og mål og nevnt noen gode eksempler på tiltak som kan føre til at målene nås: 5.1 Samferdselspolitikkens rolle i et regionalt utviklingsperspektiv En rask og sikker hovedveg fra de sentrale områdene (Oslo, Gardermoen, Hamar, Sverige) og inn til kommunen er en viktig forutsetning for utvikling av kommunen og regionen. Eksempler på dette er Rv2 og Rv20. 5.3 Hovedutfordringer for samferdselsområdene i Hedmark 5.3.1 Riksveger: Raske og sikre hovedveger fra de sentrale områder og inn til kommunen, se ovenfor. 5.3.2 Fylkesveger: Etter omklassifiseringen fra riksveger til fylkesveger fra 01.01.2010 har fylkesvegene fått en langt større betydning, både internt i regionene, mellom regionene og mellom Norge og Sverige. Et eksempel på dette er tidligere mellomriksveg, nå Fv. 201 Kirkenær Riksgrensen. 5.3.3 Kollektivtrafikk (buss og bane): Et helhetlig opplegg her er viktig for distriktene og må tillegges stor vekt. Det gjelder ikke bare kollektivtrafikken nord-sør, men også øst-vest. 5.3.4 Jernbaneinfrastruktur: Det er viktig å bygge ut og elektrifisere jernbanenettet slik at det blir mer effektivt, lønnsomt og kan avlaste de strekninger som allerede er overbelastet. Et godt eksempel på dette er Solørbanen, som med elektrifisering kan avlastet allerede sterkt belastede banestrekninger nord-sør. 5.3.5 Gang- og sykkelveger: Det er viktig med et godt og sammenhengende nett av gang- og sykkelveger. Den gjenstående utbygging av gang- og sykkelvegen langs Rv20 mot Kirkenær (Brynn Pelerudsgutua) er et godt eksempel på dette. Slik det er nå virker det ikke etter hensikten og kan være direkte farlig. 5.4 Mål for samferdselspolitikken i Hedmark Målsettingene er veldig bra, med fem hovedtemaer: Tilgjengelighet (framkommelighet og universell utforming) Bosetting Næringsliv Miljø Trafikksikkerhet Det er viktig å prioritere tiltak som imøtekommer flest mulig av de målene som er gjengitt ovenfor. På den måten får en mest igjen for investeringsmidlene. Et godt eksempel på dette er den planlagte omkjøringsvegen til industriområdet på Kirkenær, hvor alle fem målene langt på veg blir nådd, med spesiell god løsning for bosetting/miljø, næringsliv/tilgjengelighet og trafikksikkerhet. 5.5 Strategier for gjennomføring av samferdselspolitikken i Hedmark

Trafikken over landegrensene mellom Norge og Europa vil bare øke i årene framover. I vår region er det i tillegg til persontrafikk stor andel tungtrafikk over grensen mellom Norge og Sverige. Derfor bør et femte perspektivet inn: Det internasjonale perspektivet.

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-223 11/44 Turid J. Bjerkestrand 15.12.2011 Tilskudd Glåmdal regionråd 2012 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/12 Formannskapet 16.01.2012 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Tilskuddet til Glåmdal regionråd blir på kr. 10,- pr. innbygger for 2012. 2. Når 4-årsplanen er vedtatt og vi kjenner konsekvensene av denne utbetales evt. de resterende - dvs. kr. 20,- pr. innbygger. Dette behandles dermed som egen sak i kommunestyret. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 13 I 01.12.2011 Glåmdal Regionråd Kommunenes tilskudd til Glåmdal Regionråd Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Søknad om støtte til Glåmdal regionråd. Vurdering: I brevet fra Glåmdal regionråd vises til regionrådets vedtak i møte 25.11.11: Glåmdal regionråd utarbeider en ny 4-årsplan og anmoder om at kommunenes andel i Glåmdal regionråd i 2012 blir kr. 30,- pr. innbygger. Det skal nå utarbeides en 4-årsplan for arbeidet i Glåmdal regionråd. I og med at det ikke er kjent hva denne planen medfører foreslås at tilskuddet harmoneres med dette slik: Det foreslås at tilskuddet til Glåmdal regionråd blir på kr. 10,- pr. innbygger og at det resterende - dvs. kr. 20,- pr. innbygger utbetales etter at 4-årsplanen er vedtatt og vi kjenner konsekvensene for regionrådet. Dette behandles dermed som egen sak i kommunestyret.

Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-026 09/805 Turid J. Bjerkestrand 21.12.2011 Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/12 Formannskapet 16.01.2012 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune mener strategiforslaget gir en god beskrivelse av hva som er hovedutfordringene for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen. 2. Grue kommune stiller seg bak forslaget til overordnet mål for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen slik disse er formulert. 3. Grue mener de langsiktige strategiene stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor. Opprusting av Røros-Solørbanen vil være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området og burde imidlertid vært med i den langsiktige strategien. 4. Grue kommune støtter strategiene på kort sikt, men mener en opprusting av Oslotunnelen må løftes fram som et kortsiktige tiltak og settes fokus på i NTP 2014-2023. 5. Grue kommune støtter forslagene om hvordan man ønsker å følge opp strategiene. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: FS vedtak 1.12.2009 medlemskap i Osloregionens Europakontor. Saksopplysninger: Uttalelse til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Bakgrunn Samarbeidsalliansen Osloregionen ønsker å utvikle en helhetlig, langsiktige og bærekraftig gods- og logistikkstrategi for å håndtere den sterke veksten i godstransporten generelt og dempe veksten i lastebiltransporten spesielt. Alnabruterminalen i Oslo er det nasjonale godsknutepunktet, men kan ikke ta all vekst i overskuelig framtid og trenger supplering fra andre terminaler. Det skjer en gradvis utflytting av logistikkvirksomhet fra de sentrale byområdene i Osloregionen. De siste ti årene er det bygget om lag like mye lagerkapasitet utenfor hovedstaden som det som i dag er igjen i Oslo. Tendenser til tilfeldig spredning langs hovedvegnettet må møtes med en felles strategi for desentralisert konsentrasjon.

Osloregionens prosjekt Felles strategi for gods og logistikk for Osloregionen startet opp vinteren 2010, og skal etter planen avsluttes vinteren 2012. Prosjektet skal supplere tidligere vedtatt samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og bygger på overordnede mål fra denne. Prosjektets ambisjon er å bidra til å utarbeide og forankre tydelige strategiske føringer for utviklingen av godslogistikksystemet i regionen. Sentrale tema i arbeidet er gods- og logistikkvirksomhetens lokalisering, i tillegg til transportkorridorene og infrastrukturens kapasitet. Strategien vil være en del av grunnlaget for samarbeidsalliansens innspill til Nasjonal transportplan 2014-2023, og skal legge til rette for bedre samordning av overordnet fysisk planlegging i Osloregionen. Styret i samarbeidsalliansen har sendt forslag til felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen på høring med høringsfrist ved utgangen av januar. Kommunene i Osloregionen er oppfordret til å samordne sine uttalelser gjennom regionrådene som også er høringsinstans. I vår var utkast til strategidokument på intern kvalitetssikring i medlemsorganisasjonene i Osloregionen, og Glåmdal regionråd behandlet sine innspill i møte 19. mai 2011. Styret i samarbeidsalliansen er spesielt opptatt av å få tilbakemelding i forhold til følgende: 1. Er strategiforslaget dekkende i beskrivelsen av hva som er hovedutfordringene for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen? 2. Kan man stille seg bak forslaget til overordnet mål for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen slik disse er formulert? 3. Er punktene under strategi på lang sikt dekkende for å håndtere de viktigste utfordringene regionen står overfor? 4. Er man enig i at punktene formulert under Strategi på kort sikt er de viktigste i arbeidet inn mot NTP 2014-2023? 5. Er man enige i punktene som angir hvordan strategien må følges opp? I tillegg til forslaget til strategidokument er det utarbeidet en analyserapport som gir en mer utfyllende beskrivelse av det faglige grunnlaget som strategiforslaget bygger på. Hovedsignaler fra utredningen Osloregionen har i dag 1,8 mill innbyggere og vil kunne vokse med 40 % fram til 2040. Veksten i godstransportarbeidet forventes å bli det dobbelte av dette. Veksten vil være stor både med tog og båt, men aller størst med lastebil. Importen med lastebil fra Sverige og via Sverige fra de østeuropeiske land vil bli meget stor og denne trafikkveksten vil sette hovedvegsystemet i Osloregionen, spesielt i Østfold, under sterkt press. Med bakgrunn i de hovedutfordringene som er beskrevet er det i forslaget lagt til grunn følgende målsettinger og strategier for utvikling av gods og logistikk i Osloregionen: Mål for areal- og transportutviklingen i Osloregionen (Vedtatt av Osloregionen i 2008) Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Overordnede mål for utvikling av gods og logistikk i Osloregionen Gods- og logistikkvirksomheten i Osloregionen skal bidra til å styrke konkurranseevnen for eksportrettet industri og legge til rette for nye vekstnæringer basert på regionens ressurser. Gods- og logistikkvirksomheten skal levere varer til næringsliv og forbrukere i Osloregionen og til

øvrige Norge på en effektiv og miljøvennlig måte. Godstransporten skal gi sitt bidrag til reduksjon av veksten i klimagassutslipp. Veksten i godstransport på veg skal dempes og mest mulig gods skal gå på sjø og jernbane. Godsknutepunkter (mottak, omlasting og distribusjon av gods) skal ha høy arealeffektivitet. Lokalisering og utviklingen av godsknutepunkter skal ta hensyn til behovet for byutvikling i regionen og slik at arealkonflikter og lokale miljøvirkninger blir minst mulig. Transportårer for gods skal utvikles slik at de ivaretar framkommelighet for godset på en effektiv og trafikksikker måte og med minst mulige negative virkninger på naturmiljø og lokalsamfunn. Strategi på lang sikt (2040) - Befolkningen i Osloregionen er i dag på 1,8 millioner innbyggere og forventes å øke med 40 prosent fram til 2040. Godstransportarbeidet vil i samme periode kunne øke til det dobbelte av dette. Godstransport på veg vil øke mest. Statlige, regionale og lokale myndigheter må bli enige om en felles strategi for å møte denne utfordringen for Osloregionen slik at både logistikknæringen og kommunene gis klare føringer for utviklingen på lang sikt. - Alnabruterminalen og Oslo Havn skal forbli de sentrale godsknutepunktene, både for landet og Osloregionen. Deres potensial for å håndtere godsveksten har likevel sin begrensning, og det må derfor etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere dette navet. Det bør skje en desentralisert konsentrasjon i nye godsknutepunkter i form av et nav-satellitt konsept. Både nav og satellitter bør utvikles i takt med endring og økning i godsstrømmene. Arealer for framtiden til slike store godsknutepunkter må bestemmes og reserveres i tide før de blir bundet opp av annen virksomhet. - Det er ikke ønskelig at all logistikkvirksomhet i Osloregionen i framtiden samles i et fåtall store godsknutepunkter. Eksisterende terminaler vil bestå og utvikles. Men hovedtyngden av veksten i gods og logistikkvirksomhet må konsentreres til et begrenset antall for at godsvolumene skal bli store nok til at kollektiv godstransport på jernbane og sjø skal være konkurransedyktige i forhold til lastebil, og for å oppnå en høy arealeffektivitet. - Nye store godsknutepunkter må lokaliseres ved jernbane og hovedveg og med god tilknytning til havn. Det må søkes samlokalisering av terminaler, produsenter, grossister og store kjøpere av varer. Kortest mulig transport mellom vareeierne og terminalen øker mulighetene for mer gods på bane og på sjø. Utvikling av næringsklynger av logistikkbedrifter vil skape et relativt bredt spekter av arbeidsplasser. - Kapasiteten for godstransport på jernbane gjennom Oslo må styrkes. Aktuelle tiltak som ny Oslotunnel og Bryndiagonalen mellom Follobanen og Bryn, må utredes og eventuelt gjennomføres for å øke kapasiteten og redusere konkurransen mellom framføring av persontog og godstog. Transportkapasiteten må styrkes for gods på jernbane mot Europa gjennom Sverige, spesielt over Kornsjø, men også over Charlottenberg. - Det må også legges vekt på tilrettelegging for godsframføring på hovedveger utenom Oslo gjennom utvikling av en ytre ringveg (Ring 4). Strategi på kort sikt (NTP 2014-2023) - Utbygging av dobbeltspor på InterCity - strekningene må knyttes til utvikling av

godstransportsystemet i Osloregionen slik at de store investeringene her kan komme både persontransporten og godstransporten til gode. - Follobanen må fullføres og utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor til Halden, videre til Kornsjø må forseres for blant annet å settes i stand til å ta en større andel av godstransporten fra og gjennom Sverige. - Staten må få etablert en avtale med Sverige knyttet til oppgradering av jernbanen på strekningen Kornsjø til Øksnered i Sverige der banen møter jernbaneforbindelsen Gøteborg-Karlstad. - Dobbeltsporparseller og lange krysningsspor på Gjøvikbanen-Bergensbanen og Kongsvingerbanen må gjennomføres av hensyn til godstogavvikling. - Utbygging av hovedvegnettet er viktig. Når det gjelder prioriteringer vises det til tidligere vedtatt Areal- og transportstrategi for Osloregionen. Hensynet til godstransporten tilsier ikke avvik fra denne. - Staten må bevilge tilstrekkelig med midler til at Alnabruterminalen kan videreutvikles som et effektivt knutepunkt for godstransporten - Staten må styrke sin rolle når det gjelder godsknutepunkter, særlig mht jernbanen. Staten må gå inn som eier eller deleier av arealene og gjennom dette sørge for et nøytralt eierskap og hindre uønsket konkurransevridning eller monopoldannelser blant aktørene i gods- og logistikknæringen. - Nåværende havnestruktur må utvikles med en klarere spesialisering og et bedre samarbeide for å utnytte stordriftsfordeler, og slik av havnene i Oslofjorden samlet sett kan betjene Osloregionen på en god og konkurransedyktig måte. Oppfølging av strategiene I strategidokumentet er det også anbefalt hvordan strategien må følges opp: Nav-satellitt strategien går ut på utvikling av tre gods- og logistikklynger, ett i hver retning med Oslohavn og Alnabru som nav : 1. Et gods- og logistikknutepunkt i sørøst, for eksempel i Follo/Østfold med tilknytning til sjø, veg og bane, med tilleggsfunksjon rettet mot import og avlastning av Alnabru for containerisert gods. 2. Et gods- og logistikknutepunkt i nordøst, for eksempel i nærheten av Gardermoen (fly, bil, bane), med spesielt fokus på temperert gods (kjøle- og frysevarer). 3. Et gods- og logistikknutepunkt i sørvest for eksempel i Nedre Buskerud/Vestfold med tilknytning til sjø, veg og bane og med fokus på industrigods og tredjepartslogistikk (håndtering av gods på vegne av sender og mottaker) på bane. Målet med oppfølgingsarbeidet vil være å konkretisere og fastlegge lokalisering, arealbehov og framgangsmåte for å sikre arealer for framtiden, avklare hvilke offentlige terminalinvesteringer og jernbane- og veginvesteringer dette konseptet forutsetter, og finansieringen av disse. Oppfølgingsarbeidet forutsetter et samarbeid mellom staten, de mest berørte kommuner og fylkeskommuner samt gods- og logistikknæringene. Det er viktig at arbeidet kommer i gang raskt slik at det kan bli mulig å gjøre de nødvendige strategiske lokaliseringsvalgene for satellittene innen rimelig tid, fordi utflytting av logistikkvirksomhet skjer så raskt og fordi

aktuelle arealer med nødvendig størrelse raskt vil kunne bli disponert til andre formål. For ikke å tape tid, bør det arbeides med et helhetsgrep for hele regionen (hvor staten har et hovedansvar) og løsninger for hver av satelittene (hvor fylkeskommunen har et ansvar). Osloregionen ber de statlige transportetatene om å inkludere et langsiktig gods- og logistikkstruktur i Osloregionen som et særskilt tema i NTP 2014-2023. Siktemålet er å få Stortinget til å bestille igangsatt en samordnet planprosess frem mot neste rullering av NTP hvor veg, bane, sjø og terminaler utredes i sammenheng, i nær dialog med logistikknæringen og berørte fylkeskommuner. Osloregionen ber fylkeskommunene vurdere hvordan arbeidet med å konkretisere løsninger for de ulike satelittene best kan organiseres; som et samlet prosjekt eller som delprosjekter for hver av de tre satellittene, for eksempel at Østfold og Akershus tar ansvar for satellitt 1, Akershus tar ansvar for satellitt 2, og Buskerud i samarbeid med Vestfold tar ansvar for satellitt 3. Oslo kommune tar ansvar for samspillet mellom nav og satellitter. Vurdering: Generelt Rådmannen synes både analysegrunnlaget og strategirapporter er grundig og faktabasert på rett nivå og et komplisert budskap er formidlet på en god måte. Etter rådmannens syn er forslaget dekkende i beskrivelsen av hva som er hovedutfordringen for utvikling av en effektiv og miljøvennlig godslogistikk i Osloregionen. Rådmannen mener også det er rett nivå på mål og strategier. Vurdering av de foreslåtte målsettinger og strategier Rådmannen støtter de målsettingene som er lagt til grunn for utvikling av gods- og logistikk i Osloregionen. Det er også et viktig og riktig grep å skissere både kortsiktige og langsiktige strategier. Høringsforslaget gir også en god begrunnelse for konseptet med utvikling av navsatellitt, som synes å være et fornuftig grep i et langsiktig perspektiv. Som rapporten påpeker er det ikke ønskelig at logistikkvirksomheten i Osloregionen i framtiden skal samles i et fåtall store godsknutepunkter, men at eksisterende terminaler vil bestå og utvikles. Dette er en viktig presisering fordi det vil være mindre terminaler som kan tenkes utviklet som har positive effekter på avlasting av infrastrukturen i Osloregionen. På Kongsvinger pågår det nå f.eks konkret planlegging om å etablere et logistikksenter med servicefunksjoner på et gammel industriområdet som har god kobling til den nye Rv 2 og med sidespor fra Kongsvingerbanen. Det ble i fjor høst gjennomført en mulighetsstudie som underbygger ideen om at det er grunnlag for å utvikle et slikt logistikksenter på Kongsvinger. Rådmannen er opptatt av at slike prosjekter kan bli et godt supplement til nav-satellitt konseptet som her er foreslått. Rapporten fokuserer på både kortsiktige og langsiktige strategier for å legge til rette for en mer effektiv godslogistikk. Økt kapasitet i Oslotunnelen er pekt på som en grep i en langsiktig strategi 2040). En bedring av kapasiteten gjennom Oslo er viktig av hensyn til avvikling av både person- og godstrafikk. Med de prognosene som ligger til grunn for forventet befolkningsvekst og vekst i godsarbeidet mener rådmannen at en utredning og gjennomføring av aktuelle tiltak knyttet til å øke kapasiteten gjennom Oslo må framskyndes. Rådmannen vil også påpeke at en opprusting av Røros-Solørbanen vil være et viktig strategisk grep for å avlaste infrastrukturen i Oslo-området, og for å øke overføringen fra veg til bane. Selv om Røros-Solørbanen delvis ligger utenfor Osloregionens geografiske virkeområde er dette et sentralt grep som bør fremkomme i en slik overordnet strategi. Utbygging av Røros- og Solørbanen muliggjør kjøring av godstog direkte mot Sverige og kontinentet uten å belaste infrastrukturen i Oslo-området. Man må da satse på at en del

import- og eksportgods i fremtiden kan terminalbehandles enten i Sverige, i Kongsvingerområdet eller i Trondheimsområdet. Terminalbehandling i Kongsvingerområdet vil være spesielt interessant fordi Kongsvinger ligger som et sentralt knutepunkt som forener 3 jernbanestrekninger og 5 hovedveger i det uttalte Skandinaviakrysset, og fordi vegforbindelsen Oslo Kongsvinger Värmland øvrige deler av Sverige er i ferd med å bli bygget ut. En slik satsing vil bety en avlasting av godsterminalene i Groruddalen, vegnettet i Osloområdet og mot Østfold samtidig som Dovrebanen og Østfoldbanen får frigjort kapasitet. Et annet moment er et godstog kan kjøres via Kongsvinger i den perioden dobbeltspor bygges mellom Eidsvoll og Hamar. Dette ses i sammenheng med den oppgradering av Kongsvingerbanen som likevel må gjøres om man skal nå målet om kjøring av persontog hver time mellom Oslo og Kongsvinger. Ved at det skaffes nok kapasitet for godstog i nord sør aksen vil jernbanens konkurransekraft øke i forhold til veg. Rørosbanen har også betydelig lavere høyde over havet enn Dovrebanen hvilket betyr redusert energiforbruk. Begge deler bidrar til at godstransporten blir billigere. Vurdering av oppfølging av strategiene Rådmannen ser det som et riktig grep å be de statlige transportetatene om å inkludere et langsiktig gods- og logistikkstruktur i Osloregionen som et særskilt tema i NTP 2014-2023. Gjennomføring av en samordnet planprosess på dette er komplisert og det er derfor viktig at Stortinget gjennom NTP 2014-2023 bestiller dette nå slik at danner et godt grunnlag for de strategiske valg som skal tas i neste rullering av NTP. Rådmannen støtter også forslaget om å be fylkeskommunene vurdere hvordan arbeidet med å konkretisere løsninger for de ulike satelittene best kan organiseres. Rådmannen støtter også forslaget om å jobbe parallelt med helhetsgrepet for hele regionen og løsninger for hver av satellittene for ikke å tape tid.