STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER OG RETNINGSLINJER FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, leder

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/1580 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER OG RETNINGSLINJER Vedlegg: 1. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for Notat av behov for korrigering av retningslinjene 3. Korrigerte retningslinjer for 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager - Retningslinjer, vedtatt av kommunestyret i møte 8. desember Oversikt antall barn i Gausdal kommune sine barnehager per Detaljbudsjett 2012 som grunnlag for beregningsgrunnlaget. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd for 2012 samt å godkjenne korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. SAKSOPPLYSNINGER: Generelt. Med virkning fra og med har kommunene overtatt finansieringen av barnehagesektoren i Norge. De tidligere øremerkede midlene er fjernet og lagt inn i rammetilskuddet. Dette inkluderer også finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal sørge for at det ikke-kommunale barnehagene behandles likt med kommunens barnehager. Fastsettingen av tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene skal dokumenteres og både satsene og retningslinjer skal legges ut til alminnelig ettersyn samtidig med kommunens budsjett. Kommunestyret skal fatte endelig vedtak om satsene før 1. februar i tilskuddsåret. Fastsettingen av satser skjer i to runder. I den første runden skal kommunen i tilknytning til framleggelse av budsjettet legge fram forslag til satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd. Side 2 av 12

3 Sak 1/12 Etter at kommunens budsjett er vedtatt og det er registrert hvor mange barn som var i de kommunale barnehagene per , kan det lages en endelig saksframstilling for kommunestyret. Denne saken omfatter dermed fastsettingen av de endelige satsene for driftstilskudd for Sats for driftstilskudd. I 2012 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene mellom 91 % og 100 % av det som det koster å drive en kommunal barnehageplass. Prosentandelen skal minst være på samme nivå som året før, men kommunen er ikke pliktig til å finansiere mer enn 100 %. Kommunen skal minst en gang pr. år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med forskriften 4 og 5 vedr. tilskudd til dekning av driftskostnader og kapitalkostnader: 1. Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager. 2. Det skal legges inn et påslag for administrasjonskostnader på 4 %. 3. Driftskostnader for bygg skal også være medregnet, slik som vaktmester, renhold, strøm m.m. 4. Betaling for kost, opphold, sykepenger og mva-refusjon skal trekkes fra driftskostnadene. 5. Kostnader for utstyr og inventar skal trekkes fra driftskostnadene fordi dette blir dekket gjennom tilskudd til kapitalkostnader. 6. For kapitalkostnad skal det fastsettes en fast sats pr. barn med heltidsplass, uavhengig av alder på barnet. Tilskuddet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Kommunen kan velge å benytte nasjonale satser for dette. 7. For første halvår er kravet om likebehandling satt til 91 % av kommunene sine kostnader, mens siste halvår er satt til 92 %. Dette gir et årssnitt på 91,42 %. 8. Kommunen skal fastsette driftstilskuddssatser pr. heltidplass med én sats for små barn og én sats for store barn. Satsene blir utregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år fastsatt av departementet. 9. Det skal fastsettes egne satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. 10. Det skal tas utgangspunkt i det faktiske barnetall pr. 1. januar (jmf retningslinjene) Ut fra antall barn i kommunens barnehager per er det beregnet hva driftstilskuddssatsene for 2012 skal være. Nedenfor framgår det hva satsen for 2012 er beregnet å utgjøre: Ordinære barnehager Gausdal Nasjonale satser Små barn kr kr Store barn kr kr Kapitaltilskudd kr kr Korreksjon av vedtatte retningslinjer for Som det framgår av notat til saken er det inntatt et punkt i kommunens retningslinjer som viser seg å være i strid med forskrift om likeverdig behandling. Ettersom dette punktet ikke er Side 3 av 12

4 Sak 1/12 mulig å håndheve anbefales det fjernet fra retningslinjene for 2012 for å unngå at det skapes tvil og usikkerhet rundt praktiseringen av dette. VURDERING: De foreslåtte satsene for 2012 er høyere enn satsene for Dette har i hovedsak sammenheng med at rammen til barnehagene i 2012 er styrket samtidig som det er gjort en endring i føring av pensjonskostnadene der en større del enn tidligere blir belastet barnehageområdet. Dette er i tråd med KOSTRA-reglene. Endringer i barnesammensetning etc kan også være medvirkende årsak. Det er viktig å være klar over at eventuelle endringer i driftsrammen til de kommunale barnehagene vil medføre endringer også for de private barnehagene. Er det vesentlige endringer plikter kommunen å foreta en ny behandling av driftstilskuddssatsen. Når regnskapet for de kommunale barnehagene er klart vil det endelig bli slått fast hva en kommunal plass har kostet. Dette fordrer da en avregning av tilskuddet til de private barnehagene slik at det tilskuddet de får er ut fra den faktiske utgiften i kommunen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Det fastsettes følgende satser for drift- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2012: Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd kr 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2012 er de som følger: Små barn kr Store barn Kapitaltilskudd kr Korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/12 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling/Vedtak: 1. Det fastsettes følgende satser for drift- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2012: Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd kr Side 4 av 12

5 Sak 1/12 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2012 er de som følger: Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd kr Korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Side 5 av 12

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 12/5 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Vedlegg: Forslag til avtale mellom Gausdal kommune og Sykehuset Innlandet HF Avtalen består av: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Tjenesteavtale nr. 1 Ansvar og oppgavefordeling 3. Tjenesteavtale nr. 3 Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF 4. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF. 5. Tjenesteavtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede. 6. Samhandlingsrutiner SAMMENDRAG: Samhandlingsreformen trer i kraft Viktige virkemidler er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). En forhandlingsgruppe, opprettet av KS Hedmark og KS Oppland (etter initiativ fra kommuner), har utarbeidet forslag til felles avtaletekst for alle de berørte kommunene. Rådmannen foreslår i saken: at denne avtalen godkjennes og legges til grunn for videreutvikling av tiltak innenfor samhandlingsreformen at kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i de definerte delene av avtalen som omhandler konkrete rutiner i samhandlingen (gjelder avtalens del to (tjenesteavtalene) og avtalens del tre (samhandlingsrutinene). SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Samhandlingsreformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal rendyrke sin rolle. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene Side 6 av 12

7 Sak 2/12 er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Virkemidlene er både av organisatorisk, faglig, økonomisk og juridisk art. Fakta / vurdering: Stortinget vedtok 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Side 7 av 12

8 Sak 2/12 Ny avtale er juridisk bindende, og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Avtalen gjennomgås og revideres i Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Konklusjon: Avtalen som forhandlingsutvalget opprettet av fylkesstyrene i KS har fremforhandlet med Sykehuset Innlandet HF godkjennes. Rådmannen delegeres fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i avtalens del to (tjenesteavtalene) og del tre (samhandlingsrutinene) dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. Side 8 av 12

9 Sak 2/12 d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 4/12 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Side 9 av 12

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/30 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2012 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2010 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2011 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 1,2 prosentpoeng fra november 2010 til november 2011 (indeksen for desember er ikke klar enda når dette skrives).. Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2011 kr Realrenteopptening kr Totalt disponibelt for bruk i 2011 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2012 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Tiltakskonto kr Gausdal Næringstorg/Gausdal Næringsforum kr Q-Meieriene kr Side 10 av 12

11 Sak 3/12 Løypebrøyting kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2012 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2012 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er økt med vel kr siden forrige år. Bevilgninga til Q-Meieriene avsluttes i I 2011 var det igjen en positiv renteopptening ved at renta på innestående beløp var større enn økning i konsumprisindeksen, i motsetning til for Alle disse forholdene gjør at gjenstående disponible midler for 2012 blir en del mer enn foregående år ( for 2011). I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året (pga. utgått tidsfrist, redusert prosjekt el) tillegges det disponible beløpet. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2012, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 6/12 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Side 11 av 12

12 Sak 3/12 Innstilling/Vedtak: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2012, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 12 av 12