STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00-00:00

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00-00:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 2/12 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER OG RETNINGSLINJER Sak 3/12 GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR 2012 Sak 4/12 FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Sak 5/12 REGIONAL ARRANGEMENTSKOORDINATOR Sak 6/12 NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Sak 7/12 PINSEFLOMMEN PRINSIPP VEDR. DEKNING AV DISTRIKTSANDEL Sak 8/12 MANDAT TIL KOMITE 2 I FORBINDELSE MED UTREDNING AVNYTT LEGESENTER I GAUSDAL Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/32 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/12 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Vedlegg: Refsak. 1. Debattnotat og debatthefte fra KS 1. KS-debattnotat 2. Status Gausdal A-senter 3. Medisinavtale informasjon om et innkjøp. 4. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 22

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/1580 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER OG RETNINGSLINJER Vedlegg: 1. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for Notat av behov for korrigering av retningslinjene 3. Korrigerte retningslinjer for 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager - Retningslinjer, vedtatt av kommunestyret i møte 8. desember Oversikt antall barn i Gausdal kommune sine barnehager per Detaljbudsjett 2012 som grunnlag for beregningsgrunnlaget. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd for 2012 samt å godkjenne korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. SAKSOPPLYSNINGER: Generelt. Med virkning fra og med har kommunene overtatt finansieringen av barnehagesektoren i Norge. De tidligere øremerkede midlene er fjernet og lagt inn i rammetilskuddet. Dette inkluderer også finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal sørge for at det ikke-kommunale barnehagene behandles likt med kommunens barnehager. Fastsettingen av tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene skal dokumenteres og både satsene og retningslinjer skal legges ut til alminnelig ettersyn samtidig med kommunens budsjett. Kommunestyret skal fatte endelig vedtak om satsene før 1. februar i tilskuddsåret. Fastsettingen av satser skjer i to runder. I den første runden skal kommunen i tilknytning til framleggelse av budsjettet legge fram forslag til satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd. Etter at kommunens budsjett er vedtatt og det er registrert hvor mange barn som var i de kommunale barnehagene per , kan det lages en endelig saksframstilling for Side 3 av 22

4 Sak 2/12 kommunestyret. Denne saken omfatter dermed fastsettingen av de endelige satsene for driftstilskudd for Sats for driftstilskudd. I 2012 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene mellom 91 % og 100 % av det som det koster å drive en kommunal barnehageplass. Prosentandelen skal minst være på samme nivå som året før, men kommunen er ikke pliktig til å finansiere mer enn 100 %. Kommunen skal minst en gang pr. år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med forskriften 4 og 5 vedr. tilskudd til dekning av driftskostnader og kapitalkostnader: 1. Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager. 2. Det skal legges inn et påslag for administrasjonskostnader på 4 %. 3. Driftskostnader for bygg skal også være medregnet, slik som vaktmester, renhold, strøm m.m. 4. Betaling for kost, opphold, sykepenger og mva-refusjon skal trekkes fra driftskostnadene. 5. Kostnader for utstyr og inventar skal trekkes fra driftskostnadene fordi dette blir dekket gjennom tilskudd til kapitalkostnader. 6. For kapitalkostnad skal det fastsettes en fast sats pr. barn med heltidsplass, uavhengig av alder på barnet. Tilskuddet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Kommunen kan velge å benytte nasjonale satser for dette. 7. For første halvår er kravet om likebehandling satt til 91 % av kommunene sine kostnader, mens siste halvår er satt til 92 %. Dette gir et årssnitt på 91,42 %. 8. Kommunen skal fastsette driftstilskuddssatser pr. heltidplass med én sats for små barn og én sats for store barn. Satsene blir utregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år fastsatt av departementet. 9. Det skal fastsettes egne satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. 10. Det skal tas utgangspunkt i det faktiske barnetall pr. 1. januar (jmf retningslinjene) Ut fra antall barn i kommunens barnehager per er det beregnet hva driftstilskuddssatsene for 2012 skal være. Nedenfor framgår det hva satsen for 2012 er beregnet å utgjøre: Ordinære barnehager Gausdal Nasjonale satser Små barn kr kr Store barn kr kr Kapitaltilskudd kr kr Korreksjon av vedtatte retningslinjer for Som det framgår av notat til saken er det inntatt et punkt i kommunens retningslinjer som viser seg å være i strid med forskrift om likeverdig behandling. Ettersom dette punktet ikke er mulig å håndheve anbefales det fjernet fra retningslinjene for 2012 for å unngå at det skapes tvil og usikkerhet rundt praktiseringen av dette. Side 4 av 22

5 Sak 2/12 VURDERING: De foreslåtte satsene for 2012 er høyere enn satsene for Dette har i hovedsak sammenheng med at rammen til barnehagene i 2012 er styrket samtidig som det er gjort en endring i føring av pensjonskostnadene der en større del enn tidligere blir belastet barnehageområdet. Dette er i tråd med KOSTRA-reglene. Endringer i barnesammensetning etc kan også være medvirkende årsak. Det er viktig å være klar over at eventuelle endringer i driftsrammen til de kommunale barnehagene vil medføre endringer også for de private barnehagene. Er det vesentlige endringer plikter kommunen å foreta en ny behandling av driftstilskuddssatsen. Når regnskapet for de kommunale barnehagene er klart vil det endelig bli slått fast hva en kommunal plass har kostet. Dette fordrer da en avregning av tilskuddet til de private barnehagene slik at det tilskuddet de får er ut fra den faktiske utgiften i kommunen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det fastsettes følgende satser for drift- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2012: Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd kr 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2012 er de som følger: Små barn kr Store barn Kapitaltilskudd kr Korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Side 5 av 22

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 12/20 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/12 Formannskapet Saksbehandler: Marit Bråten Homb GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR 2012 Vedlegg: Oversikt over eiendommer med fritak etter eiendomsskattelovens 7c) for 2012 inkl delvis fritak. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at formannskapet godkjenner at eiendommer på vedlagt oversikt skal få fritak i henhold til eiendomsskattelovens 7c) for SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har vedtatt at i Gausdal skal nybygde boliger gis fritak for eiendomsskatt i 5 år med hjemmel i eiendomsskattelovens 7c). I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2012 vedtok kommunestyret i sak 92/11 å delegere myndighet til formannskapet når det gjelder å godkjenne de eiendommene som skal ha slikt fritak. Det siteres fra vedtaket: «4.. I henhold til 7c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2012 i samsvar med dette vedtaket.» Oversikten over de eiendommene i Gausdal som omfattes av dette fritaket i 2012 er nå ferdigstilt og legges med dette fram for formannskapet til vedtak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det gis fritak for eiendomsskatt i 2012 i henhold til eiendomsskattelovens 7 c) for de eiendommer som framgår av vedlagt oversikt over nybygde boliger med fritak i 5 år. Side 6 av 22

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 12/5 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/12 Formannskapet Saksbehandler: Lars Erik Lunde FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Vedlegg: Forslag til avtale mellom Gausdal kommune og Sykehuset Innlandet HF Avtalen består av: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Tjenesteavtale nr. 1 Ansvar og oppgavefordeling 3. Tjenesteavtale nr. 3 Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF 4. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF. 5. Tjenesteavtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede. 6. Samhandlingsrutiner SAMMENDRAG: Samhandlingsreformen trer i kraft Viktige virkemidler er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). En forhandlingsgruppe, opprettet av KS Hedmark og KS Oppland (etter initiativ fra kommuner), har utarbeidet forslag til felles avtaletekst for alle de berørte kommunene. Rådmannen foreslår i saken: at denne avtalen godkjennes og legges til grunn for videreutvikling av tiltak innenfor samhandlingsreformen at kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i de definerte delene av avtalen som omhandler konkrete rutiner i samhandlingen (gjelder avtalens del to (tjenesteavtalene) og avtalens del tre (samhandlingsrutinene). SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Samhandlingsreformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal rendyrke sin rolle. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Virkemidlene er både av organisatorisk, faglig, økonomisk og juridisk art. Side 7 av 22

8 Sak 4/12 Fakta / vurdering: Stortinget vedtok 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Ny avtale er juridisk bindende, og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Side 8 av 22

9 Sak 4/12 Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Avtalen gjennomgås og revideres i Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Konklusjon: Avtalen som forhandlingsutvalget opprettet av fylkesstyrene i KS har fremforhandlet med Sykehuset Innlandet HF godkjennes. Rådmannen delegeres fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i avtalens del to (tjenesteavtalene) og del tre (samhandlingsrutinene) dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Side 9 av 22

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 223 C21 Arkivsaksnr.: 11/1447 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/12 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL ARRANGEMENTSKOORDINATOR Vedlegg: Strategi for arrangementsutvikling SAMMENDRAG: Gausdal kommune går inn for en treårs avtale om medfinansiering av det videre arrangementsarbeidet i Lillehammer-regionen. SAKSOPPLYSNINGER: Med utgangspunkt i at arrangement var ett av fire definerte hovedsatsingsområder i arbeidet med Vintersportsregionen siden oppstart i 2006, har regionrådet gjennom flere år arbeidet med å utvikle regionen som arrangementsdestinasjon. Regionrådet har finansiert en rekke større og mindre prosjekter som skal støtte opp under dette (kartlegging av arrangementer på ulike nivå, arrangementsårshjul, frivilligrekruttering og opplæring, utvikling av arrangementsstudium ved HiL, støtte til enkeltarrangementer mv). I perioden høsten 2009 til og med 2011, har regionen medfinansiert en stilling som arrangementskoordinator med tilholdssted i Lillehammer Turist. Arrangementskoordinator har i to år ledet Arrangementsforum i Lillehammerregionen - et utviklingsprosjekt i Snowball. Forumet består av de største idrettsarrangørene: Hafjell- Kvitfjell Alpin, Lillehammer Skifestival, Birkebeinerrennet, Birkebeinerrittet, Etterbruk 94, Lillehammer Olympiapark, handelsnæringen ved Strandtorget og Lillehammer Sentrum Drift, samt reiselivsnæringen ved Lillehammer Turist. Så langt har ikke kulturarrangørene inngått i forumet, men det har likevel vært tett dialog med de største aktørene i arbeidet (herunder Litteraturfestivalen, Peer Gynt, Countryfestivalen m.fl.). Arrangementsforumets formål har vært på non profit basis å bidra til å samordne og videreutvikle gjennomføringen av store nasjonale og internasjonale arrangementer i Lillehammer-regionen. Arbeidet med arrangementsutvikling i Lillehammer-regionen har vært ledet av Stein B Olsen, som er arrangementskoordinator. Oppgavene og resultatene har vært vurdert som svært positive og verdifulle for de deltagende aktørene. Det har derfor vært ønskelig å få på plass en strategi, tiltaksplan, organisering og finansiering av den videre arrangementsutviklingen (fra prosjekt til drift). I sitt siste møte før nytt regionråd tiltrådde i november, vedtok det sittende regionrådet følgende i sakens anledning: Det sittende regionrådet anbefaler det neste regionrådet å følge opp det arbeidet som er gjort. Strategien og retningen på satsingen er riktig og viktig. Det anbefales at man bygger Side 10 av 22

11 Sak 5/12 videre på en organisasjonsmodell med utgangspunkt i Lillehammer Turist og at det avklares en grunnfinansiering fra OFK, kommuner, arrangørene og øvrig relevant næringsliv. På bakgrunn av dette søker Lillehammer Turist de tre kommunene om et finansielt bidrag til videreføringen av denne langsiktige satsingen Fakta Det overordende målet med dette langsiktige arrangementsarbeidet er som følger: Arrangement skal bidra til næringsutvikling, merkevarebygging og skape minneverdige opplevelser for tilreisende og innbyggerne i regionen. Dette skal oppnås gjennom å arbeide med følgende tre innsatsområder: 1. bistå med arrangementsutvikling på nivåene 1-3 i arrangementspyramiden (herunder akkvisisjon, utvikling av nye arrangementer og videreutvikling av eksisterende arrangementer) 2. profilerere Lillehammer-regionen i forbindelse med arrangementene 3. kompetanse- og nettverksbygging, herunder veiledning av nye og eksisterende arrangementer som er under utvikling Arbeidet skal utøves som et samarbeidsprosjekt mellom arrangørene, næringslivet og de offentlige aktørene i regionen. Arbeidet er forankret i Lillehammer Turist og i utviklingsprosjektet Snowball. Styringsgruppa for Snowball, så vel som det foregående regionrådet, har vedtatt at videreføringen av arbeidet også skal skje med utgangspunkt i Lillehammer Turist og at arrangementskoordinator også skal ha sitt ansettelsesforhold der. For nærmere detaljer om innholdet i strategien og organiseringen av arbeidet vises det til vedlagt arrangementsstrategidokument. Finansieringen av det videre arbeidet er foreslått som et spleiselag. Det legges det opp til en finansiering der det offentlige står for ca 2/3 av finansieringen og de private aktørene for resten. Det er imidlertid en klar intensjon å få til en fordeling så raskt som mulig. Det foreslås at partene inngår 3 års avtale om finansieringen, deretter løper avtalen med 6 mnds oppsigelsesfrist (innen 1. juli for påfølgende år). Det finansielle bidraget er tenkt fordelt som følger: Finansiering 2012 Lillehammer Turist ,- Arrangørene ,- Lillehammer kommune ,- Øyer kommune ,- Gausdal kommune ,- Oppland fk ,- SUM ,- Side 11 av 22

12 Sak 5/12 Budsjett 2012 Årsverk (inkl sosiale kostn) ,- Reiser ,- Overhead ,- Div utviklingsarbeid ,- SUM ,- Næringsfinansieringen som skisseres ovenfor (kr ) er bekreftet. Det er også gitt positive signaler fra Oppland fylkeskommune med tanke på å finne en løsning i forhold til fylkeskommunens bidrag, men dette er enda ikke bekreftet. Vurderinger Arrangementene er en særdeles viktig verdiskaper i Lillehammer-regionen Lillehammer-regionen er en av Norges sterkeste arrangementsregioner. Arrangementene gir regionen en betydelig positiv oppmerksomhet i media både innenlands og utenlands og bidrar årlig til store ringvirkninger for næringslivet. Vi har en betydelig arrangementskompetanse innen både idrett og kultur, et stor og entusiastisk frivilligkorps, en stor og god anleggspark, og et rykte som en ypperlig arrangementsregion. Dette gjør at vi stadig er en aktuell region for nye arrangementer. Men det er ikke gitt at vi får beholde alle arrangementene vi har i all framtid og akkvisisjon av nye arrangementer krever langsiktig, systematisk og målrettet jobbing. Arrangementskompetansen og frivilligkorpset må vedlikeholdes og videreutvikles og det må gjøres en stor jobb for å skape en publikumsfest rundt arrangementene. I disse dager er det flere store arrangementer som har fått mye oppmerksomhet. Lillehammer/regionen har fått tildelt YOG (ungdommens olympiske leker) for 2016 og regionens kandidatur som medarrangør av et mulig OL i Norge i 2022 er aktualisert. I det videre arbeidet vil det være viktig å få til en styrket satsing også på kulturarrangementer og bidra til en enda tettere kobling mellom idrett og kultur. En videreføring av arrangementsarbeidet, i tråd med det som foreslås i arrangementsstrategien, vil være et viktig bidrag til et slikt systematisk og målrettet arbeid som omfatter både kultur- og idrettsarrangementer. Den foreslåtte videreføringen av arbeidet er drevet fram av næringsaktørene og arrangørene selv, fordi disse opplever at resultatene av arbeidet så langt er svært gode. Arbeidet har vært presentert og drøftet ved en rekke anledninger både i regionrådet og i felles formannskapssamlinger, så vel som med administrasjonen i Oppland fylkeskommune. Arbeidet vurderes derfor som godt forankret. For kommunene og fylkeskommunen vil en videreføring av arrangementsarbeidet være et viktig bidrag til eget næringsutviklingsarbeid. Og en slik felles arrangementsressurs som foreslås vil kunne trekkes på når søknader om arrangementsstøtte skal vurderes. En bedre koordinering mellom de offentlige virkemiddelaktørene i søknadsbehandlingen, vil være en viktig effekt. Side 12 av 22

13 Sak 5/12 Konklusjon På bakgrunn av de ovennevnte vurderinger knyttet til arrangementenes betydning for Lillehammer-regionen, anbefales det at kommunen støtter opp under det videre, langsiktige arrangementsarbeidet med det omsøkte beløp. Gausdal kommune har i budsjett 2012 og økonomiplan satt av kr ,- til slike regionale satsinger. Kr ,- av dem går til finansiering av Gausdal kommunes bidrag til arrangementskoordinatoren. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune inngår, i tråd med det som er foreslått i den forelagte arrangementsstrategien med finansieringsplan som gjengitt ovenfor, en treårs avtale om medfinansiering av det videre arrangementsarbeidet på kr ,- Etter dette løper avtalen med 6 måneders oppsigelsesfrist (innen 1. juli for påfølgende år). Side 13 av 22

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/30 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2012 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2010 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2011 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 1,2 prosentpoeng fra november 2010 til november 2011 (indeksen for desember er ikke klar enda når dette skrives).. Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2011 kr Realrenteopptening kr Totalt disponibelt for bruk i 2011 kr Side 14 av 22

15 Sak 6/12 Gjennom vedtatt budsjett for 2012 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Tiltakskonto kr Gausdal Næringstorg/Gausdal Næringsforum kr Q-Meieriene kr Løypebrøyting kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2012 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2012 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er økt med vel kr siden forrige år. Bevilgninga til Q-Meieriene avsluttes i I 2011 var det igjen en positiv renteopptening ved at renta på innestående beløp var større enn økning i konsumprisindeksen, i motsetning til for Alle disse forholdene gjør at gjenstående disponible midler for 2012 blir en del mer enn foregående år ( for 2011). I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året (pga. utgått tidsfrist, redusert prosjekt el) tillegges det disponible beløpet. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2012, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 15 av 22

16 Gausdal kommune 16 Ark.: X53 Arkivsaksnr.: 12/31 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/12 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte PINSEFLOMMEN PRINSIPP VEDR. DEKNING AV DISTRIKTSANDEL Vedlegg: 1. Kommunevedtak 2. Eksempel på avtale med grunneier 3. Naturskadelova Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Saka gir en sammenstilling av status for arbeidet med restaurering og sikring i og langs vassdrag etter pinseflommen Underskriving av kommunevedtak overfor NVE forutsetter at en oppnår avtale med berørte grunneiere om dekning av distriktsandel m.m. Oppnås ikke slik avtale åpnes det for å kreve refusjon av kostnader med hjemmel i naturskadelova, etter konkret vurdering av rådmannen i den enkelte sak. SAKSOPPLYSNINGER: Generell status for tiltak langs vassdrag Under pinseflommen ble det gjort store skader i og langs vassdrag. Dette gir stort behov for restaurerings- og sikringstiltak. Skjer ikke disse utbedringene, kan skadene bli enda større ved neste flom. Kommunens oppgave i denne fasa har vært å være et mellomledd mellom grunneier og NVE (Norges vassdrags- og energiverk). Vi har meldt skadene videre til NVE på fastsatt skjema. Til sammen er det meldt inn 32 skader på vassdrag fra Gausdal, men disse skadene har svært varierende omfang. NVE har deltatt på befaringer av skadene i løpet av sommeren og høsten, og NVE står for planlegging av tiltak. Etter at plan er utarbeida, sendes denne til uttale hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Kommunen behandler deretter dette som søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova. Igangsetting av tiltak har etter kommunens oppfatning tatt svært lang tid, og det har vært mye usikkerhet om hva som skjer og økonomiske konsekvenser. Kommunen har, sammen med andre sterkt berørte kommuner i Gudbrandsdalen, øvd sterk påvirkning overfor sentrale myndigheter for å få avklaringer. Dette har spesielt sammenheng med: - Usikkerhet om størrelse på distriktsandel. Standarden er 20 % av kostnaden til planlagte sikringstiltak. Med henvisning til den spesielle situasjonen og at distriktsandelen ble frafalt etter flommen i 1995, har vi ment at det samme måtte skje nå. Like før jul ble det endelig stadfesta at distriktsandelen skal væe 5 %. Side 16 av 22

17 Sak 7/12 - Ekstrabevilgninger til NVE ble ikke klarlagt før like før jul. At dette tok så lang tid hadde konsekvenser for planlegging og iverksetting av tiltak. - Usikkerhet om saksbehandlingsprosedyrer. Gausavassdraget er varig verna, og slike tiltak vil i en normalsituasjon kreve konsesjonsbehandling, som er svært krevende i forhold til planlegging og tidsbruk. Underveis har vi fått til en praksis med noe forenkla saksbehandling som innebærer en høringsrunde. Krav til plan for å kunne iverksette saksbehandlinga har vært begrensende i forhold til å komme i gang med tiltak. - Svært begrensa planleggingskapasitet i NVE, og etter kommunens syn krav til for omfattende planer på relativt enkle tiltak. Dette har i praksis vært den største begrensende faktoren. Status for tiltak Hittil er følgende gjennomført: 1. Nevråa ved Follebu skole: Stort ras fra skoleplassen og helt ned i elva i svært bratt lende. Sikring av hele skråninga med store mengder sprengstein utført av NVE. Gjennomført som krisetiltak i august uten plan. Distriktsandel kreves ikke for krisetiltak. 2. Skeiselva og ned til Brustugubrua på Svingvoll: Svært omfattende tiltak er gjennomført med rensking av elva for trevirke, solide forbygginger i svinger og rasområder, tatt ut masse i elveleiet. Tiltaket ble igangsatt som krisetiltak og uten plan. Distriktsandel keves ikke for krisetiltak. Arbeidet er gjennomført. 3. Elvheim i Skeiselva: Hytte svært utsatt etter stort ras i Skeiselva. NVE har sikra nedre del av skråninga slik at elva ikke graver i skråninga. Dette er gjort som krisetiltak uten distriktsandel. NVE har laga plan i tre alternativ. Første delen er gjennomført og NVE har beslutta at de ikke vil medvirke i mer. Nå er det opp til forsikringstiltak og eier hvordan de evt. vil gå videre med saka kostnad for ytterligere tiltak er anslått til 1 1,5 millioner. 4. Ulva ved Frøyse i Østre Gausdal (ved skytebanen): Plan for tiltak er godkjent med et kostnadsoverslag på kr Tre grunneiere dekker egenandel på 5 % - kr Grunneierne har underskrevet erklæring om dette, og kommunen har underskrevet kommunevedtak overfor NVE. Anleggsarbeidet er planlagt skal starte opp i disse dager. 5. Dørja, øvre del: Nedenfor gardsbruka Snertingdalen og Flutuen har elva gjort svært store ødeleggelser og flere titalls dekar dyrka mark er så sterkt ødelagt at de ikke kan gjenoppbygges. NVE har igangsatt krisetiltak uten distriktsandel etter en enkel plan. Elva føres tilbake til opprinnelig leie, den ryddes for mye trevirke, mye avleira masse tas ut, og svinger og rasområder sikres. Avlingsvegen til dyrka marka gjenoppbygges. Totalt svært omfattende tiltak som er under arbeid. 6. Dørja, nedre del: De største økonomiske skadene skjedde her, spesielt på Helleberg Sag. I tillegg er mye av det gamle sikringsanlegget ødelagt og mye masse er avleira i elva. Plan for tiltak er godkjent med et kostnadsoverslag på kr. 3,4 millioner. Ei nemnd har fordelt egenandelen på kr på 18 forskjellige eiendommer. Den enkelte grunneier er nå bedt om å underskrive for sin del av kostnaden. Prosessen videre er nærmere omtalt nedenfor. 7. Ulva ved Olstad: Plan for tiltak med et kostnadsoverslag på kr er på høring og forventes godkjent i løpet av kort tid. En berørt grunneier underskriver erklæring for egenandel på kr , og kommunen vil da sende inn kommunevedtak og arbeidet kan igangsettes. Side 17 av 22

18 Sak 7/12 8. Gausa fra Segalstad Bru til Bruvang: Etter flere befaringer konkluderte NVE med at de ikke prioriterte å lage plan på det tidspunktet, med begrunnelse at sikring av jordbruksareal ikke var prioritert. Etter samråd med NVE engasjerte kommunen egen konsulent til å stå for planlegging. NVE har etterpå konkludert med at de dekker planleggingskostnaden. Strekningen er delt i 6 etapper med behov for tiltak. Utkast til planer forventes å foreligge med det første. Diskusjonen om hva som skal gjøres her er mer komplisert pga. miljøinteressene på strekningen (spesielt hensynet til storørretstamma). 9. Andre områder: De fleste plassene er befart av NVE, og noen tiltak er under konkret planlegging. De andre forventes å bli tatt fatt i etter hvert. NVE forventer at full gjennomføring av tiltak vil ta 2-3 år. Finansiering av distriktsandel NVE krever såkalt kommunevedtak før de igangsetter gjennomføring av tiltak. Dette er kommunens underskrift på en del forskjellige vilkår, bl.a. at kommunen garanterer for innbetaling av distriktsandelen på 5 %. Kommunen har utarbeida ei avtale som overfører vårt ansvar til de berørte grunneierne. Praksis så langt har vært at vi har avventa underskrift fra grunneierne før vi har underskrevet kommunevedtaket overfor NVE. Formular for kommunevedtak og avtale med grunneier er vedlagt saka. Naturskadelova Hva gjør vi dersom noen ikke vil underskrive på avtale? Alternative muligheter er at de andre grunneierne øker sin andel, eller at kommunen betaler. En tredje mulighet er bruk av lovverket for likevel å kunne gjennomføre tiltaket. I naturskadelova 20 heter det: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak.» I følge 24 har kommunen mulighet til kreve refusjon for kostnadene med visse begrensninger (sjå vedlagt lovtekst). VURDERING: Generelt Det er behov for omfattende tiltak i og langs vassdrag i Gausdal etter pinseflommen i Vi finner grunn til å beklage at det har tatt så lang tid før konkrete tiltak ble satt i gang. Det har vært manglende avklaring fra sentralt hold om størrelse på distriktsandelen og det tok lang tid før ekstrabevilgninger ble vedtatt. NVE har også alt for liten kapasitet til planlegging i en slik ekstraordinær innsats. Dette burde innsett tidligere slik at ekstra kapasitet kunne vært innleid/engasjert. Kommunen reagerer også på at sikring av jordbruksareal synes å være så lågt prioritert. I alle andre sammenhenger (eks. plan- og byggesaker) er hensynet til dyrka mark svært høgt prioritert fra regjeringa, og det synes da inkonsekvent at sikring av eksisterende dyrka mark mot flomskader ikke skal være prioritert. Dette forventer vi nå blir endra i denne konkrete situasjonen etter at Stortinget har gitt ekstrabevilgning. Side 18 av 22

19 Sak 7/12 Distriktsandel Vi er tilfreds med at NVE har gjennomført omfattende tiltak i Skeiselva som krisetiltak og uten krav om distriktsandel, og at det samme nå skjer i øvre del av Dørja. Det er likevel grunn til å påpeke at det er vanskelig å sjå begrunnelsen for at alt dette gjennomføres som krisetiltak, mens arbeidet ved Helleberg Sag ikke er det. For å få gjennomført disse tiltaka mener vi likevel at vi må akseptere å skrive under på kommunevedtak med 5 % distriktsandel. Dette må vi gjøre for å få gjennomført helt nødvendige tiltak, slik at ikke skadeomfanget blir enda større ved neste flom. Det er også reell risiko for at ved ny flom uten at planlagte tiltak er gjennomført, så vil det skje vesentlig avkorting i skadeerstatning både etter naturskadelova og private forsikringer. Størrelsen på distriktsandelen er vel kr. 1,7 millioner for tiltak der vi har fått ferdige planer. Det forventes at kostnaden i tilknytning til nye planer fort kan bli av noenlunde samme omfang. Vi har praktisert krav om at de berørte grunneierne må skrive under på avtale om at de dekker denne distriktsandelen, slik at kommunen bare forskutterer den. Vi er kjent med at kommunene Sel og Nord-Fron gjør det på samme måten, og vi har heller ikke hørt om andre kommuner i Gudbrandsdalen dekker distriktsandelen. Ved denne vurderinga legger vi også vekt på at kommunen har store ekstrakostnader for øvrig. Flomskadene på kommunal infrastruktur er beregna til kr. 2,7 millioner, og av dette vil vi få dekka kr. 1,3 millioner ved ekstraordinære skjønnsmidler fra staten. I den strenge kuldeperioda sist vinter hadde også kommunen ekstrakostnader på kr. 2 millioner i forbindelse med kjøving og tining av is. Hva skjer viss en eller flere grunneiere nekter å underskrive på avtale med kommunen om å dekke sin egenandel? Her har vi disse alternativene: - Andelen dekkes av de andre grunneierne - Andelen dekkes av kommunen - Tiltak gjennomføres med hjemmel i naturskadelova 20, og med krav om refusjon etter 24. Første alternativet må bli opp til grunneierne å ta stilling til. Alternativet med at kommunen skal dekke andelen for de som ikke vil delta vil bli oppfatta som veldig urettferdig og anbefales ikke. Vi anbefaler heller ikke at kommunen skal dekke distriktsandelen samla ut fra de økonomiske konsekvensene for kommunen. Bruk av naturskadelova er drøfta med vår advokat. Denne muligheten er i svært liten grad benytta, men advokaten bekrefter at han mener dette kan være en farbar veg, men det må gjennomføres etter en klar prosedyre. Administrasjonen mener at en må anstrenge seg i det lengste for å få til frivillige avtaler om innbetaling av distriktsandelen. Dersom en likevel kommer i den situasjonen at et tiltak ikke kan gjennomføres fordi en eller flere av de berørte nekter å betale sin andel, mener vi det vil være riktig at kommunen signaliserer at den er villig til å bruke denne hjemmelen. Spesielt vil det være viktig ved store tiltak som skal sikre store verdier, og der de fleste av grunneierne ønsker gjennomføring og vil dekke sin andel. For å unngå forsinkelser i saksbehandling og gjennomføring anbefaler administrasjonen at det gjøres et prinsippvedtak om dette. Dersom det oppstår en vanskelig forhandlingssituasjon så kan kommunen underskrive kommunevedtaket uten at samtlige grunneiere har underskrevet, Side 19 av 22

20 Sak 7/12 samtidig som de varsler bruk av naturskadelova. Dermed vil en unngå forsinkelser i arbeidet. Etter et slik prinsippvedtak kan evt. bruk av naturskadelova gjennomføres av administrasjonen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til vurderingene i saksframstillinga. 2. I saker der en ikke oppnår avtale med grunneier om å dekke distriktsandelen m.m., skal en vurdere å kreve refusjon med hjemmel i naturskadelova. Denne vurderinga delegeres til rådmannen. Side 20 av 22

21 Sak 7/12 Ark.: 614&41 Arkivsaksnr.: 11/1274 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/12 Formannskapet Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen MANDAT TIL KOMITE 2 I FORBINDELSE MED UTREDNING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: I forbindelse med utredning av nytt legesenter i Gausdal sender formannskapet saken til komite 2 med det som mandat å se nøyere på antall legehjemler det skal bygges/ eventuelt leies for, vurdere leie av lokaler, vurdere nærmere en mindre utbygging av dagens lokaler ved Segalstad Bru, samt vurdere hvor mange funksjoner som skal samlokaliseres i et nytt legesenter. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til sak 55/11 den , sak 64/11 den og sak 81/11 den i formannskapet ang. utredning av nytt legesenter i Gausdal. Som følge av at det har oppstått/snarlig vil oppstå ledighet i til sammen 2 legehjemler i kommunen samt at det er et økende behov for legetjenester, ligger det til rette for at man kan ta opp til vurdering både framtidig organisering og lokalisering av legetjenesten. Formannskapet fattet følgende vedtak i sak. 81/11: Saken utsettes til neste formannskapsmøte og administrasjonen bes å utarbeide et mer konkret mandat for komite 2 til å arbeide videre med saken. VURDERING: Mye av bakgrunnen for at formannskapet utsatte saken med et ønske om et mer konkret mandat for komite 2 ligger i den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Det er ikke økonomisk handlingsromm for store investeringer i nytt legesenter slik situasjonen er nå, samtidig som det åpenbart er behov for at noe må gjøres. Mandatet til komite 2 må derfor bestå i å utrede nøyere om det er mulig å leie lokaler av private ved Segalstad Bru, og se på den økonomiske konsekvensen for dette alternativet med tanke på driftskostnader. I tillegg må komiteen se videre på alternativet med en redusert utbygging i forbindelse med dagens lokaler for lege og helsestasjon ved kommunesenteret. Ved begge disse alternativene må det vurderes hvor mange leger som skal lokaliseres her, og om det for eksempel er aktuelt å beholde 2 legehjemler som i dag i lokalene ved Forset omsorgssenter. Side 21 av 22

22 Sak 7/12 Komite 2 må også se på de andre funksjonene i tillegg til selve legefunksjonen. Dette gjelder helsestasjon, psykiatri og fysio-/ergoterapi. Hvilke av disse funksjonene er det rom for å ta inn og samle i et legesenter nå, og hva er konsekvensen både faglig og økonomisk av å eventuelt ikke samle disse i et legesenter på nåværende tidspunkt. Kan det være aktuelt, og er det mulig å legge til rette for at disse funksjonene kan implementeres senere? Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Komite 2 gis følgende mandat i forbindelse med utredning av nytt legesenter i Gausdal: 1. Ta stilling til hvor mange legehjemler det skal opprettes lokaler for. 2. Utrede muligheten for å leie lokaler av private ved Segalstad Bru, og hva innebærer det av driftskostnader? 3. Se videre på alternativet med en redusert utbygging i forbindelse med dagens lokaler for lege og helsestasjon ved kommunesenteret. 4. Ta stilling til hvor mange funksjoner som skal samles i et nytt legesenter, og finne konsekvensen både faglig og økonomisk ved å eventuelt implementere dette på et senere tidspunkt. 5. Formannskap/kommunestyre får saken til behandling innen 1. juni. Side 22 av 22