Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2011 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: xx.02.12 Camilla Tangenes Innrapportering koordinert og kontrollert av Atle Hitland. Innrapportert av Thorbjørn Eliassen, Aristotle Mejia, Arne Iversen, lars Inge Åsheim, Miriam Holmefjord, Øyvind Underdahl Holm BIR Privat; Bente Gansum Daazenko, Kirsten Grevskot. BIR AS; info. avd., FOU Camilla Tangenes Figur a: Kjerneprosessene i BIR Privat med de leddene avfallet går gjennom fra det identifiseres et behov for å kaste avfall hos kunde til avfallet er gjenvunnet eller deponert. Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2011 var 126 995 tonn. Dette er en oppgang fra året før på 9,2. Samlet gjenvinningsgrad var 80,7, hvorav 45,3 av total avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 35,4 ble energigjenvunnet. Sammenlignet med året før, økte materialgjenvinningen med et halvt prosentpoeng mens energigjenvinningen hadde en nedgang på 3 prosentpoeng. Total avfallsmengde 100 Restavfallsmengde 57,1 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde 42,9 Sluttbehandlet avfallsmengde 19,3 Energigjenvunnet avfallsmengde 35,4 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest 45,3 Figur b: De ulike gjenvinningsandelene av totalavfallsmengden, både før og etter avfallet ble behandlet i energianlegget. Totalt gjenvunnet avfallsmengde 80,7 Figur c: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2011, og hvilke tonnmengder disse besto av.
2
Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING... 5 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten... 5 1.2 Avfallsstrømmene... 6 1.3 Avfallsbehandling... 6 1.4 Konklusjoner... 7 2 TOTALE AVFALLSMENGDER... 9 3 RESTAVFALLSMENGDER... 10 4 MATERIALGJENVUNNET MENGDE (SORTERT AV KUNDE)... 13 4.1 Papir, papp, drikkekartong... 16 4.2 Plast... 17 4.3 Glass og metall... 18 4.4 Farlig avfall... 19 4.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene... 21 5 ENERGIGJENVUNNET MENGDE OG MATERIALGJENVUNNET MENGDE (MATERIALGJENVUNNET: SORTERT AV KUNDE + SKRAPJERN I FORBRENNINGSREST)... 24 6 VEDLEGG... 27 Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer... 27 Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper... 27 Vedlegg 3: Rådata 2011. Avfallstyper fordelt på kommuner... 27 Vedlegg 4: Rådata 2011. Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner... 27 Vedlegg 5: Data fra produksjonen ved energianlegget... 27 Vedlegg 6: Utvikling i avfallsmengder i perioden 1996-2011... 27 Vedlegg 7: Diverse figurer og tabeller... 27 6.1 Hentesystem - Bringesystem... 62 6.2 Avfallstyper innsamlet i rute og fra returpunkt... 63 6.3 Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning (kilo.per innbygger)... 63 6.4 Farlig avfall inkl. batterier, - per kommune... 64 6.5 Utviklingen i materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde / inkl. jernskrap i forbrenningsrest)... 64 6.6 Mengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner... 65 6.7 Endringer i totale avfallsmengder... 65 6.8 Avfallstrømmene... 66 3
4
1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på 2010. Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endret Forurensingsloven pr. 1. juli 2004, medførte at kommunenes lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette en nedgang i total avfallsmengden på ca. 7.000 tonn bare siste halvdel av 2004. Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og 2004. Ved gjennomgang og kontroll av rapporteringsrutinene for bl.a å etterse at næringsavfall ikke er inkludert, ble det funnet at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, -i 2008 tilsvarende ca 4 500 tonn. 2009-tallene er kvalitetssikret og består kun av papir fra husholdning. I 2010-tallene er tilsvarende korrigeringer utført for blandingen glass/metall hvor 600 tonn nærings-glass er trukket fra. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall. Anslått andel 8-11. Dagens betalingsstrukturen gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. Avfallsmengder fra Kvam herad ble inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar 2005. BIR Privat åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen i juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Fra og med 2007 ble det i tillegg til tidligere rapporteringsform, også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, pcb og eternitt. Pilotprosjekt for innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy 01.01.08. Innsamlingsordning ble offisielt startet opp i hele BIR 01.10.08, men i flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordningen innebærer at kunde setter ut utsortert plast i egen plastsekk ved siden av papirbeholder. I tiden før september 2008, ble innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen kommune da det ikke var mulig å splitte mengden opp i de ulike kommunene. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy 01.01.08 som et pilotprosjekt. Systemet ble innført i øvrige kommuner, eksklusive Bergen, 01.01.09. Fra og med mai 2008 ble det også innrapportert gips som egen avfallstype. Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten 2009. Cellulose-avfallet, papir, papp og drikkekartong rapporteres samlet fra 2011. Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommuner, er det viktig å være klar over at kundene fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor total- og materialgjenvunnet avfallsmengde per innbygger viser et annet bilde enn i de øvrige kommuner. Høye verdier skyldes at innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på Samnanger stasjonen. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn når ikke annet er presisert. 5
1.2 Avfallsstrømmene Figur 1.2.1: Avfallstrømmer og -mengder i BIR Privat i 2011. Mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier. ( kap. 5) 1.3 Avfallsbehandling Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2011 fordelte på; material- og, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 19,3 Energigjenvunnet avfall 35,4 26.479 tonn 48.456 tonn Total avfallsmengde: 136.995 tonn 62.060 tonn Materialgjenvunnet avfall (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 45,3 Figur 1.3.1: Materialgjenvunnet avfall, totalt: Etter forbrenning ble jern tatt ut fra forbrenningsresten. Dette gikk til materialgjenvinning, 3.361 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde sortert av kunde (42,9 ), oppnås totalt en materialgjenvinning på 45,3. Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2011 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall er den andelen av total avfallsmengde som verken gikk til material- eller energigjenvinning. Figur 1.3.1 viser et sluttbehandlingsnivå i 2011 på 19,3. Nasjonalt mål for avfallshåndtering er beskrevet i stortingsmelding, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nr.26 (2006-20007): Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Den totale materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) samt energigjenvinning i BIR Privat var i 2011 hhv. 45,3 og 35,4. Total gjenvinningsgrad i 2011 blir da 80,7. Dette er positivt i forhold til den nasjonale målsettingen. 6
1.4 Konklusjoner Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2011 var 136 995 tonn, tilsvarende 403,5 kg per innbygger. Dette er en oppgang fra året før på 9,2. En slik oppgang er ikke registrert siden 1997. Etter en nedadgående trend de tre foregående årene, sannsynligvis som resultat av finanskrisen med påfølgende nøkternhet, snur nå kurven. Figur 2.1. I 2011 ble 80,7 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 45,3 materialgjenvunnet og 35,4 energigjenvunnet. Materialgjenvinningsandelen var stabil på i overkant av 39 i årene 2005-2007 for de påfølgende årene 2008 og 2009 å legge seg på et nivå over dette, i overkant av 42. Så stiger andelen til neste nivå rundt 45 i 2010 og 2011. Til tross for økt forbruk og kraftig avfallsvekst i 2011, ser det ut til at kundene opprettholder og øker noe innsatsen med å sortere ut gjenvinnbart avfall. Andel av totaleafalllsmengde () 120 100 80 60 40 Materialgjenvunnet- energigjenvunnet og sluttbehandlet andel() Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 16,7 19,3 28,7 27,9 31,1 29,5 29,8 83,3 71,3 72,1 68,9 70,5 70,2 38,5 35,4 32,1 32,6 28,2 27,3 29,6 80,7 Energigjenvinningsandelen har siden 2004 vært synkende, men overgangen til 2010 viser en oppgange 20 39,3 39,5 39,4 på mer enn 11 prosentpoeng til 38,5. Dette skyldtes forbedrede målinger ved energianlegget, større andel av utnyttet varme inkludert i beregninger samt 0 doblet kapasitet ved anlegget. Figur 1.4.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler, 2011 viser deretter en nedgang til 35,4. (2005-2011). (se også figur 5.1). Dette skyldes større mengder næringsavfall levert til energianlegget, et fjernvarmenett som ikke er tilstrekkelig utbygget til å gjøre nytte av all energien energianlegget produserer samt at energigjenvunnet mengde beregnes i prosent av en betydelig større totalavfallsmengde i 2011 enn i 2010. 42,3 42,9 44,8 45,3 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 60000,0 Gjenvinningsstasjoner - materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde Materialgjenv. (tonn) 50000,0 40000,0 Mengde (tonn) 30000,0 20000,0 57,3 26 000 42,7 Restavfall 58,5 25 400 41,5 57,3 25 949 28 614 29 828 42,7 60,8 39,2 63,1 36,9 65,8 30 781 34,2 66,7 35 315 33,3 Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene fortsetter i 2011. Andelen utsortert avfall øker fra 65,8 i 2010 til 66,7 i 2011. Dette også til tross for at den totale avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene økte med hele 13,2 i samme periode. 10000,0 19 387 17 989 19 315 18 483 17 434 15 964 17 604,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur1.4.2: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene,- utsortert avfall og restavfall, (2005-2011).(se også figur 4.5.5 og 4.5.6). 7
18 000 16 000 16 602 15 928 16 871 2009 2010 2011 Endringer i utsorterte avfallstyper 16 856 Blant de utsorteret avfallstypene er det papir, papp, drikkekartong samt rent trevirke som utgjør vektandel. En økning fra 2010 til 2011 på hhv 6 og 19, blir betydelige bidrag til den totale materialgjenvinningsprosenten. Målt i kilo, tilsvarer veksten i papirmengden 2,6 kg per innbygger. Dette er veldig positivt nå etter tre års nedgang. Mengde (tonn) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 14 126 13 620 3 763 3 313 3 570 3 064 3 013 2 911 2 733 2 829 2 573 1 571 1 528 1 270 1 051 1 066 977 5 904 4 568 4 103 3 960 3 725 3 615 1 230 1 336 1 150 894 751 344 247 643 56 6 9 + 3 + 9 + 6 25 + 19 + 16 + 11 77 + 49 + 19 Figur1.4.3: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper,(2009-2011). Den totale mengden avfall til gjenvinning i 2011 ble 80,7. En nedgang fra 2010 og 83,3. I forhold til nasjonal målsetting er nivået likevel bra; Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. I forhold til intern målsetting i BIR konserns Strategiplan 2012-2016, beskriver denne en gjenvinningsgrad > 84 (totalt for både lovpålagte og konkurranseutsatte tjenester). Materialgjenvinningsandelene har imidlertid i lang tid vært stabil og de siste fire årene også stigende. Det er energigjenvinningsandelen som ser ut til å være sårbar i forhold til å oppnå en økning i total gjenvinningsgrad. Dobling av forbrenningskapasiteten (linje 2) i 2010 bidro betydelig til å øke energigjenvinningsandelen. Men med et fjernvarmenett som ikke er tilstrekkelig utbygget i forhold til energianleggets kapasitet, vil en ikke få optimal utnyttelse av produsert energi og dermed lavere energigjenvinning av avfallet. Fjernvarmenettet er under kontinuerlig utbygging slik at energiutnyttelsen ved anlegget og energigjenvinningen av avfallet vil øke parallelt med økt påkobling på nettet. 8
2 Totale avfallsmengder Total avfallsmengde - per kommune 120 000 1100,0 100 000 102 095 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 993,4 1000,0 900,0 Mengde, totalt (tonn) 80 000 60 000 40 000 20 000 0 472,8 454,0 387,9 440,9 455,0 383,4 378,8 386,0 11 815 8 308 1 466 3 757 2 850 2 384 2 442 1 878 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Mengde, per innbygger (kg) Figur 2.1: Total avfallsmengde 2011. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 136 995 tonn, 403,5 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes leveringer til gjenvinningsstasjonen der fra kunder utenfor kommunen på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. Etter Samnanger er det Os kommune som viser høyeste verdi for totale avfallsmengder per innbygger, mens Osterøy viser laveste verdi. Mengde, totalt (tonn) 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 129 750 455,2 126 476 447,4 121 080 440,7 117 959 112 092 428,0 420,5 98 661 Totalavfallsmengde - per år Total avfallsmengde (tonn) 138 526 Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) 133 351 468,3 139 544 139 217 135 159 136 995 135 555 131 610 127 101 440,6 125 499 440,6 435,6 432,3 428,6 403,5 386,2 371,1 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 480 470 460 450 440 430 420 410 400 390 380 370 360 Mengder, per innbygger (kg) Figur 2.2: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden 1996-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Stiplet loddrett linje markerer endring i F-lov med reduksjon i kommunenes lovpålagte ansvar til kun avfall fra privat husholdning. Avfallsmengdene synker naturlig nok etter dette. Overgangen 2007 2008 er første i periode siden 1996 med reell nedgang i total avfallsmengde (tonn). Utviklingen sees i lys av finanskrisen. Utviklingen fortsetter i 2009 og 2010 med nedgang på hhv 8,7 og 1,3. I 2011 snur denne trenden med en kraftig oppgang på 9,2. Ikke siden 1997 har avfallsveksten vært så stor. 9
3 Restavfallsmengder Restavfall, gjenvinningsstasjoner 22 Restavfall Restavfallet samles inn i rute hjemme hos kunde (hentesystem) og leveres av kunde selv til gjenvinningsstasjoner (bringesystem). Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene er grovavfall det ikke er plass til i beholder hjemme og skal ikke inneholde matavfall. 17.604 tonn 60.692 tonn Total restavfallsmengde: 78.296 tonn Figur 3.1 viser total restavfallsmengde fordelt på hentesystem og bringesystem. Figur 3.2 viser total restavfallsmengde i 2011 i BIR-kommunene og figur 3.3 viser total restavfallsmengde i perioden 1996-2011. Figur: 3.1: Restavfall, rute 78 Restavfallet i 2011 fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Årene 2008 2010 viser en interessant utvikling med reduksjon i total restavfallsmengde på hhv. 4,2, 9,4 og 3,2. Både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt, (figur 3.6 og 3.7 ). Utviklingen er trolig resultat av finanskrisen. 2011 viser så en oppgang i restavfallsmengden på 8,6. 70 000 60 000 Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) - per kommune Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) 487,9 Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) 58 868 500,0 450,0 50 000 400,0 Mengde, totalt (tonn) 40 000 30 000 20 000 244,1 223,6 233,5 262,0 263,0 217,2 231,4 256,6 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) 10 000 0 6 353 892 2 233 4 622 1 634 1 171 1 464 1 059 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.2: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i 2011. Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt:78 296 tonn, 230,6 kg per innbygger). Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner 150,0 100,0 95 000 Restavfallsmengde, rute og gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, totalt (tonn) 93 596 400,0 Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 380,0 90 000 88 501 360,0 Mengde, totalt (tonn) 85 000 80 000 80 563 82 848 82 290 81 297 295,3 290,9 283,3 84 792 292,4 302,1 316,4 289,6 86 510 269,2 83 546 83 159 265,2 85 783 270,8 82 209 78 296 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 Mengde, per innbygger (kg) 75 000 74 772 253,1 226,4 74 505 72 101 230,6 240,0 220,0 70 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 213,2 200,0 År Figur 3.3: Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden 1996-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 10
Figur 3.4 viser restavfallsmengden innsamlet i rute i 2011 i BIR-kommunene og figur 3.5 viser restafallsmengden innsamlet i rute i perioden 1998-2011. Figur 3.6 viser restavfallsmengden innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden 1998-2011. Figurene viser alle totale mengder som heltrukken linje (tonn) og mengde per innbygger (kg). Restavfallsmengde (rute) - per kommune 232,7 Restavfall i rute (totalt) 240,0 50 000 47 315 Restavfall i rute (per innbygger) 220,0 204,9 Mengde, totalt (tonn) 40 000 30 000 20 000 170,4 179,8 190,7 158,8 161,6 185,7 176,5 200,0 180,0 160,0 140,0 Mengde, per innbygger (kg) 10 000 0 4 436 729 1 746 2 789 1 215 558 1 175 728 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.4: Restavfall fra rute i 2011. Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt:60 692 tonn, 178,7 kg per innbygger). 120,0 100,0 80 000 Restavfallmengde, rute - per år 400,0 Mengde, totalt (tonn) 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 76 392 73 261 73 983 71 722 70 207 272,3 261,5 250,1 244,6 247,3 75 649 68 396 65 139 64 136 255,7 229,0 206,7 207,7 66 468 209,9 Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) 63 726 60 692 57 071 56 136 196,2 178,7 173,4 166,0 350,0 300,0 250,0 200,0 Mengde, per innbygger (kg) 40 000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.5: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden 1998-2011 målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 150,0 21 000 Restavfallsmengde, gjenvinningsstasjoner - per år 80,0 19 000 17 000 Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) 17 910 18 104 19 387 19 315 17 989 18 483 17 434 17 604 70,0 Mengde, totalt (tonn) 15 000 13 000 11 000 11 075 15 224 13 054 52,0 45,0 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 56,9 53,0 15 964 47,2 51,8 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) 9 000 8 307 38,6 7 000 6 456 29,4 30,0 5 000 23,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 3.6: Utviklingen i restavfallsmenden ved gjenvinningsstasjonene i perioden 1998-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 20,0 11
300,0 2008 2009 2010 Restavfall i rute - kommunevis (2008-2011) 277 250,0 2011 244 Mengde (kg/innbygger) 200,0 150,0 188 161 170 158 194 175 180 168 191 176 150 224 203 205 173 215 172 162 159 157 162 153 149 190 180 233 213 204 186 175 165 168 177 122 100,0 50,0 0,0 Figur 3.7: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Endring i restavfallsmengde innsamlet i rute i hver av kommunene 2008-2011, (kg pr. innbygger). Etter en jevn stigning i den totale restavfallsmengden i 2000-2003, følger perioden 2003-2006 med en nedgang. Figur 3.6 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til 2005. Dette viser at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Sammenstillingen av restavfallet fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, fig. 3.5, viser dessuten at det parallelt har vært en mye svakere vekst og også i flere år en reduksjon i restavfallsmengden hentet i rute. Dette kan tyde på at det har vært en forskyvning i den totale restavfallsmengden fra rute til gjenvinningsstasjon, med stadig økende andel av restavfallet innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Dette kan fortelle noe om husholdningens forbruksmønster og hvilke avfallstyper som genereres. Det er en kjent sammenheng mellom økt velstand og økte avfallsmengder, men det er grenser for hvor mye mer mat og annet smått husholdningsavfall som kan skapes i gode tider. Økt forbruk kan snarere gi økte mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordi vi som forbrukere skifter ut inventar og møbler og oftere pusser opp bolig Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2005 til 2006 tilsvarer 387 tonn totalt og 4 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes nedgangen i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner i samme periode på 1 398 tonn totalt og 5 kg pr innbygger, (fig. 3.6). Nedgangen forklares med flytting av gjenvinningsstasjonen i Bergen-sør i 2006 og midlertidig tap av kunder. 2005 skiller seg dessuten noe ut fra den jevne trenden som er vist tilbake i tid. Økte verdier av restavfall ved gjenvinningsstasjoner i 2005 kan skyldes bidrag fra gjenvinningsstasjon i ny eierkommune, Kvam. En annen forklaring kan være en forskyvning i grovavfallsmengden fra 2004 til 2005 grunnet innføring av betaling ved stasjonene sommeren 2004. At kundene lot være å levere grovavfall fordi de måtte betale, men at de til slutt, i 2005, leverte den oppsamlede mengden. Parallelt i denne perioden er det en oppgang i restavfallsmengden hentet i rute, (fig. 3.5). Etter reduksjonen i restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner fra 2005 til 2006 (7,2 ), registreres igjen en oppgang i denne restavfallsmengden (7,4 ) for 2006-2007. Den nye gjenvinningsstasjonen på Espehaugen er vel etablert i tjenestetilbudet hos kunde. Dermed er total restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner i 2007 tilbake til samme nivå som i 2005, (fig.3.6). Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2003 til 2004 tilsvarer 7 086 tonn og 27 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes ikke en nedgang ved gjenvinningsstasjonene, men restavfall innhentet i rute. Her var det en nedgang på 7 253 tonn og 27 kg per innbygger, (fig.3.5). Forklares ved endret forurensingslov og bortfall av næringsavfall. Effekten av dette sees også sannsynligvis i videre i nedgang også 2004-2005. Etter dette er restavfallsmengden i rute igjen stigende i perioden 2005-2007 med rundt 2 stigning for hver overgang. Årene 2008 2010 viser en interessant utvikling med reduksjon i total restavfallsmengde på hhv.4,2, 9,4 og 3,2. Både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt, (fig. 3.5 og 3.6). Utviklingen antas å være et resultat av finanskrisen. I 2010 er reduksjonen størst i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner. I 2011 er det så igjen en oppgang i total restavfallsmengde, tilsvarende 8,6. Oppgangen sees både i rute og ved gjenvinningsstasjoner. 12
4 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) Avfall til materialgjenvinning samles inn i rute hjemme hos kunde (plast, papir, papp, drikkekartong) og leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Energigjenvinningsanlegget gjør at det benyttes to begreper for materialgjenvinning; før- og etter forbrenning. Materialgjenvinning før forbrenning: - sum av avfallstyper utsortert av kunde. - 2011: xx xxx tonn, tilsvarende xx,x av total avfallsmengde. Materialgjenvinning etter for brenning: - sum av avfallstyper utsortert av kunde pluss bidrag fra utsortert jernskrap fra forbrenningsprosessens forbrenningsrest. - 2011: xx xxx tonn, tilsvarende xx,x av total avfallsmengde. Figur 4.1 viser de totale mengder utsortert avfall fordelt etter type og figur 4.2 viser hvordan utvalgte avfallstyper har endret seg i perioden 20xx-2011. Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning - Jord/Stein 10 Bildekk 0 Gips 1 5.904 tonn Eternitt (Asbest) 0 PCB-vinduer 0 Hjemmekompostering 2 sortert av kunde (tonn) Papir, papp, drikkekartong 29 Skrapjern 8 4.568 tonn Trevirke -impregnert 2 16.871 tonn Total avfallsmengde til materialgjenvinning (sortert av kunde): 58.699 tonn 16.856 tonn 3.013 tonn Glass + Metall 5 Plast 3 Trevirke -rent 29 2.829 tonn Sum EE-avfall 5 Grøntavfall 5 Farlig avfall (inkl. batteri) 1 Figur 4.1: 18 000 16 602 15 928 16 000 14 000 16 871 Totale mengder utsortert avfall (før forbrenning) fordelt etter type. Avfallstypene er oppgitt med andel () av totalt utsortert mengde, og noen også med aktuell mengde (tonn). (for kg/innb se vedlegg 6 og7.3) 2009 2010 2011 Endringer i utsorterte avfallstyper 13 620 14 126 16 856 12 000 Mengde (tonn) 10 000 8 000 6 000 5 904 4 568 4 000 2 000 0 3 763 3 313 3 570 3 064 3 013 2 911 2 733 2 829 2 573 1 571 1 528 1 270 1 051 1 066 977 4 103 3 725 1 230 1 336 1 150 3 960 3 615 344 247 56 894 751 643 6 9 + 3 + 9 + 6 25 + 19 + 16 + 11 77 + 49 + 19 Figur 4.2: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper, (20xx-20xx) 13
Mengde, totalt (tonn) 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) - per kommune Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 43 227 209,9 209,8 198,5 164,2 178,9 150,0 161,6 154,6 5 462 3 686 573 1 525 1 216 1 213 978 819 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 505,4 550,0 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Mengde, per innbygger (kg) 46,2 42,3 39,1 40,6 44,4 42,7 50,9 40,0 43,5 Kommuner Figur 4.3: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i 2011. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Mat.gj - for hver kommune.(bir totalt: xx xxx tonn, xxx kg per innbygger.) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Figur 4.4 viser hvordan total avfallsmengde, mengde materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde har utviklet seg i løpet av årene; 1996-2011. Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden og materialgjenvinningsprosent er påført i feltet. 1000 900 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall 993 800 700 Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde+ skrapjern i forbrenningsrest) Restavfallsemengde, totalt 488 Mengde (kg / innbygger) 600 500 400 300 454 244 388 383 224 233 441 262 473 263 379 217 505 386 231 455 257 403 403 78 231 143 200 100 210 164 150 179 210 162 155 198 173 183 0 Figur 4.4: Kommune Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Som tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Forhøyet mengde i Samnanger kommentert under kap.2. Sund, Fusa og Osterøy har lavest mengde utsortert pr. innbygger. 14
700 600 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune Fordelt på innsamlet i rute og innlevert ved gjenvinningsstasjoner (kilo per innbygger) Restavfall innlevert ved gjenv. st. *) Materialgjenvunnet avfall innlevert ved gjenv.st. *) Restavfall innsamlet i rute Materialgjenv. avfall innsamlet i rute +hjemmekompost. 255 Mengde (kg / innbygger 500 400 300 200 100 0 74 170 180 137 73 67 44 97 191 205 104 159 162 57 43 136 85 102 65 77 73 69 56 93 233 84 421 186 176 80 179 46 120 88 67 78 69 52 104 Figur 4.5: Kommune xxxxxxx Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises materialgjenvinningen også for årene (2000-2011) som materialgjenvinning før forbrenning. Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per år 140000 120000 Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) 121 080 117 959 112 092 126 476 129 750 133 351 138 526 131 610 135 159 135 555 139 544 139 217 127 101 125 499 136 995 Mengder (tonn) 100000 80000 60000 40000 20000 98 661 74772 24 23889 80563 28 31529 82848 30 35111 82290 32,2 38993 81297 35,7 84792 34,7 88501 33,6 93596 32,4 86510 34,3 45180 44958 44850 44931 45100 83546 83159 38,2 38,7 85783 38,5 51613 52396 53761 82209 40,9 57008 74505 72101 41,4 42,5 52596 53398 78296 42,9 58699 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.5: Total avfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet avfall før forbrenning og restavfall for årene 1996-2011. År Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter ble andelen redusert i årene f.o.m 2001 t.o.m 2003. Årsaken til dette kan være en kombinasjon av en samlet reduksjon i mengden EE-avfall (som kan skyldes at kundene i større grad leverte disse avfallstypene tilbake til forhandlere for slike produkter), sammen med en reduksjon i totalmengden celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) i den samme perioden. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene 2005-2007 på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag 41. 2010 viser videre et sprang til et nytt nivå, 42,5 Til tross for nedgang i totale avfallsmengder, opprettholdes en vekst i materialgjenvinningen 2011 xxx 15
4.1 Papir, papp, drikkekartong Papir, papp og drikkekatong er vist i figur 4.1.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2011. Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur 4.1.2 viser utviklingen i perioden 1996-2011. 16 000 Papir, papp, drikkekartong - per kommune 70,0 Papir, papp, drikkekartong (totalt) 14 000 Papir (per innbygger) 13 051 65,0 60,0 12 000 56,1 55,0 Mengde, totalt (tonn) 10 000 8 000 6 000 53,1 49,6 51,6 45,3 50,3 45,2 51,0 43,7 50,0 45,0 40,0 35,0 Mengde, per innbygger (kg) 4 000 30,0 2 000 0 1 382 883 197 386 340 122 276 231 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 25,0 20,0 Figur 4.1.1: Papi, papp og drikkekartong innsamlet i rute i 2011. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx tonn, xx,x kg per innbygger). 24 000 22 000 20 000 Papir, papp, drikkekartong - per år Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) 22 503 22 467 Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) 21 026 71,0 19 630 69,2 80 75 70 Mengde, totalt (tonn) 18 000 16 000 14 000 12 000 14 506 11 736 17 193 61,3 17 521 17 392 16 876 15 757 61,9 58,8 15 587 15 462 58,2 54,3 53,2 52,3 63,3 67,0 16 871 16 602 15 928 49,7 50,5 65 60 55 50 Mengde, per innbygger (kg) 10 000 47,1 45 8 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 40 Figur 4.1.2: Utviklingen i den totale cellulosemengden (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert ved returpunkt i perioden 1996-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Bergen lå fremdeles på topp både med total mengde og mengde per innbygger, og det utsorteres 3,1 kg mer pr. innbygger i Bergen enn i Askøy, som ligger på andre plass. Noe av forklaringen kan være at det distribueres mer reklame i Bergen enn i de øvrige kommuner. Papir, papp, drikkekartong utgjør en betydelig andel av alt avfallet som utsorteres til materialgjenvinning og behandling, xx i 2011. I forhold til den totale avfallsmengden utgjør avfallstypen xx. Da er det naturlig at utviklingen her har stor innvirkning på utviklingen i materialgjenvinningen totalt. 2011økn x 16
4.2 Plast Plast er vist i figur 4.2.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2011. Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur 4.2.2 viser utviklingen i perioden 2000-2011. Plast - per kommune 1 200 12,0 Plast (totalt) Plast (per innbygger) 1 000 984 9,5 9,5 9,3 10,0 8,8 9,2 Mengder, totalt (tonn) 800 600 400 7,0 3,7 6,5 7,5 8,0 6,0 4,0 Mengder, per innbygger (kg) 200 0 181 114 36 81 56 21 58 38 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 2,0 0,0 Figur 4.2.1: Plast innsamlet i 2011. Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: x xxx tonn, x,x kg per innbygger.) Plast - per år 1 600 1 500 1 400 Plast (tonn) Plast (kilo pr. innbygger) 1 528 1 571 7,0 6,0 1 300 1 270 Mengde, totalt (tonn) 1 200 1 100 1 000 900 800 700 600 500 400 473 3,9 4,5 4,6 5,0 4,0 3,0 2,0 Mengde, per innbygger (kg) 300 200 100 0 1,5 195 98 88 111 122 138 156 89 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,6 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År 1,0 0,0 Figur 4.2.2: Utviklingen i innsamlet mengde plast i perioden 2000-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Da separat plastinnsamling ble innført i BIR i 2000 var det i form av bringeordning, kunde leverte til returpunkt og gjenvinningsstasjon. Etter et lite dropp andre året (fig. 4.2.2), har det i perioden 2000-2007 vært en jevn stigning i innlevert mengde plast. Fra 01.01.08 ble plastinnsamling innført som henteordning i Osterøy ved bruk 17
av egen sekk til dette og hentet samme dag som papir. Videre ble samme ordning innført i resten av BIR fra oktober samme år (og noen kommuner fra september). Økning i innsamlet plastmengde 2008-2009 er på hele 168 og videre i 2009-2010 på 20. zzzxzxxxxøøø 4.3 Glass og metall Glass og metall er vist i figur 4.3.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2011. Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur 4.3.2 viser utviklingen i perioden 1996-2011. 3 000 Glass og metall (totalt) 13,2 Glass og metall - per kommune 14,0 Glass og metall (per innbygger) 2 500 2 388 11,0 12,0 10,0 Mengde, totalt (tonn) 2 000 1 500 1 000 6,6 9,1 8,7 8,1 6,7 7,9 6,8 8,0 6,0 Mengde, per innbygger (kg) 4,0 500 2,0 0 173 153 93 50 61 16 50 28 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 0,0 Figur 4.3.1: Glass og metall innsamlet i 2011. Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: x xxx tonn, x,x kg per innbygger.). 3 500 Glass og metall (tonn) Glass og metall - per år 3 313 16 3 000 Glass og metall (kilo pr. innbygger) 3 258 3 064 2 965 3 013 14 Mengde, totalt (tonn) 2 500 2 000 1 500 1 000 946 1 255 1 002 1 830 1 570 6,4 5,5 2 010 6,9 2 266 7,7 2 393 2 355 8,1 7,9 2 561 8,3 2 364 7,5 9,4 10,0 9,3 9,8 8,9 12 10 8 6 4 Mengde, per innbygger (kg) 3,6 500 2 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Figur 4.3.2: Utviklingen i innsamlet mengde glass og metall i perioden 1996-2011, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Utviklingen de siste årene, siden 2007, viser ingen jevn utvikling, men et platå rundt 3000 tonn hvor mengden varierer med pluss/minus rundt 200 tonn. Dette kan tyde på at med dagens forutsetninger for innsamling (bringeordning til returpunkt), er et foreløpig tak nådd og at variasjoner blant annet kan skyldes at mengden er følsom for flytting av returpunkt og tilflytting av nye kunder som skal orientere seg i ordningen. 18
4.4 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur 4.4.1 og 4.4.2 med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i 2011. Figur 4.4.1 er inkl. batteri, figur 4.4.2 er inkl. batteri, PCB og eternitt. Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. Figur 4.3.2 viser utviklingen,1998-2011. Mengde, totalt (tonn) 800 700 600 500 400 300 200 100 0 4,6 120 671 2,5 Farlig avfall Farlig avfall, inkl- batteri, PCB, eternitt (totalt) Farlig avfall,inkl- batteri, PCB, eternitt (per innbygger) 4,6 18 5,4 46 (inkl. batterier, PCB, eternit) - per kommune 4,9 86 5,1 17,8 38 43 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 4.4.2: Farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i 2011. (BIR totalt: xxx tonn, x,x kg per innbygger). 4,5 28 4,0 17 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) 1 200 Farlig avfall -per år 5 Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (tonn) Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (kilo per innbygger) 1079 1052 1066 5 1 000 961 977 4 Mengde, totalt (tonn) 800 600 400 499 600 2,1 639 2,2 2,4 703 732 2,5 711 2,4 765 2,5 2,5 797 3,0 3,3 3,2 2,9 3,1 4 3 3 2 Mengde, per innbygger (kg) 200 1,8 2 0 1 Figur 4.4.2: xxxxxfarlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i 2011. (BIR totalt: xxx tonn, x,x kg per innbygger). Figurene viser, som tidligere, at Bergen ligger lavest på spesifkke mengder. For Samnanger gjenspeilerer tallene at gjenvinningsstasjonen her mottar farlig avfall fra innbyggere også i andre kommuner. Fusa ligger foran de øvrige BIR-kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall, mens Sund og Bergen kommer dårligst ut. 19
Innsamling av farlig avfall skjer både ved egne ubetjente mottak som er containere plassert på bensinstasjoner (nøkkel fåes ved henvendelse), eller ved gjenvinningsstasjonene. BIR Privat har alltid hatt fokus på farlig avfall da det er en avfallstype som kan gi store miljø-, og helsemessige konsekvenser dersom den ikke håndteres forskriftsmessig, men kommer på avveie. Stor utfordring er blant annet knyttet til å få utplassert mottak for farlig avfall i Bergen sentrum. Mobil innsamling hvor lastebilen fra stasjon for farlig avfall har hentet farlig avfall ved punkter som har vært annonsert i forkant har vært gjennomført også i 2010. I tillegg har borettslag fått tilbud om å ha utplassert en container for farlig avfall en begrenset tid slik at beboerne kan få levere sitt avfall. Figur 7.9.1 viser utviklingen i innsamlet mengde farlig avfall. Det vises kurver for farlig avfall inklusive kun batteri og kurver for farlig avfall inklusive batteri, PCB-vinduer og eternitt. Det vises utvikling i totale mengder innsamlet i BIR (tonn), samt gjennomsnittlig mengde innsamlet per innbygger i BIR (kg). Kurven for farlig avfall inkl. batteri og målt i kilo per innbygger (figur 7.9.1), viser at det i perioden 2000-2005 ikke var betydelig forbedring i innsamlingen av farlig avfall. Nivået lå mellom 2,0 og 2,2 kilo. Så påfølger perioden 2006-2008 hvor det er en jevn oppgang. I 2009 flater kurven ut og i 2010 er det en svak nedgang fra 2,7 kg til 2,6 kg.. Nedgangen i 2010 er større når en ser på kurven farlig avfall inkl. batteri, PCB, eternitt, fra 3,2 kg til 2,9 kg. PCB og eternitt er tunge avfallstyper og de hadde begge nedgang i 2010. Disse bidrar betydelig når farlig avfall også inkluderer disse avfallstypene Betraktes farlig avfall inkl. batteri relativt til totale avfallsmengder i årene 2009 og 2010, er forholdet konstant. 20
4.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene BIR har elleve gjenvinningsstasjoner. En i hver kommune bortsett fra i Bergen hvor det er tre. Ved gjenvinningsstasjonene innleveres grovavfall, - avfall som er av en slik størrelse og art at det ikke skal legges i beholder hjemme hos kunde. Figur 4.5.1 viser totale mengder avfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene i 2011 fordelt etter type og figur 4.5.2 viser de totale mengdene i perioden 1998-2011 fordelt kvartalsvis. Innlevert ved gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner 33 Sum: EE-avfall 5 2.733 tonn Grøntavfall 5 2.829 tonn 17.604 tonn Trevirke 35 18.192 tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: 52.918 tonn PCB-vinduer 0 Eternitt 0 Gips 2 Jord/stein 11 5.904 tonn Bildekk 0 4.568 tonn Skrapjern 9 Figur 4.5.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt med andel () av total mengde ved stasjonene, og noen også med aktuell mengde (tonn). 18000,0 16000,0 14000,0 12000,0 10000,0 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) Tonn 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0,0 Figur 4.5.2: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden 1998-2011, fordelt kvartalsvis. 21
Figur 4.5.3 og 4.5.4 viser den totale mengden ved gjenvinningsstasjonene, hhv med og uten restavfall med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i 2011. Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) - per kommune 37 036 676,2 700,0 36000 Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt pr. innbygger) 650,0 32000 600,0 550,0 28000 500,0 Mengde, totalt (tonn) 24000 20000 16000 12000 8000 4000 0 240,7 210,6 200,5 140,7 158,7 5 480 148,3 107,6 4 229 133,3 1 352 1 115 1 623 411 843 828 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mengde, per innbygger (kg) Kommuner Figur 4.5.3: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner 2011. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx tonn, xxx,x kg per innbygger). Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) - per kommune 25 483 Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (totalt) 421,0 450,0 24000,0 Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (per innbygger) 400,0 20000,0 350,0 Mengde, totalt (tonn) 16000,0 12000,0 8000,0 136,4 120,4 300,0 250,0 200,0 150,0 Mengde, per innbygger (kg) 136,9 4000,0,0 96,8 101,6 92,6 3 563 87,6 64,8 2 397 866 697 1 010 248 554 497 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 100,0 50,0 0,0 Kommuner Figur 4.5.4: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner 2011. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: xx xxx2 tonn, xx kg per innbygger) Avfallsmengdene har i lengre tid vært økende, men fra 2009 til 2010 reduseres de totale mengder med 1. Det positive er at det er restavfallsandelen som minker, mens andel utsortert avfall øker med 3. Mengdene som leveres til stasjonene påvirkes både av geografisk beliggenhet (levering fra kunder i nabokommuner) samt åpningstider (søndagsåpent). Samnanger ligger i så måte på topp når det gjelder kg per innbygger ( nabo-levering ). 22
Figur 4.5.5 gir en oversikt over totalmengden (tonn) innlevert ved gjenvinningsstasjoner i perioden 1998-2011, og hvordan denne mengden er fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning, -samt restavfall. Figur 4.5.6 viser de samme parametrene målt i kilo per innbygger. 60000,0 Materialgjenv. Gjenvinnigsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning (tonn) 50000,0 Restavfall 66,7 Mengde (tonn) 40000,0 30000,0 20000,0 10000,0,0 32,3 6 456 66,2 33,8 8 307 66,8 22 256 33,2 11 075 63,7 22 944 36,3 13 054 59,7 22 515 15 224 55,4 54,8 22 222 21 955 17 910 18 104 26 000 19 387 25 400 67,7 42,7 16 263 44,6 45,2 41,5 40,3 13 511 17 989 25 949 28 614 29 828 19 315 18 483 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 57,3 58,5 57,3 42,7 60,8 39,2 63,1 36,9 17 434 65,8 30 781 34,2 15 964 35 315 33,3 17 604 Figur 4.5.5: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden 1998-2011. Målt i tonn. Gjenvinningsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning (kg/innbygger) 180,0 160,0 Materialgjenv. Restavfall 140,0 Mengder (kg/innbygger) 120,0 100,0 80,0 60,0 57,5 77,5 79,1 76,9 75,1 73,5 83,8 81,0 81,9 88,1 90,6 91,0 104,0 40,0 20,0 0,0 48,2 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 56,9 52,0 45,0 38,6 53,0 47,2 51,8 29,4 23,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Figur 4.5.6: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden 1998-2011. Målt i kg pr. innbygger. Overgangen 2005-2006 skiller seg ut med nedgangen i den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene, både utsorterte- og restavfallsmengder. Dette skyldes trolig oppstart av ny stasjon på Espehaugen i Bergen sommeren 2006. Ragn Sells valgte å føre tilbudet videre i egenregi i Rådalen frem til høsten 2007, så store deler av BIRs kundemasse leverte nok sitt avfall i Rådalen og ikke til BIRs nye stasjon. I 2007 er det imidlertid rimelig å anta at de fleste kunder er informert om BIR Privats nye stasjon i Fana. Dette skulle tilsi at situasjonen i 2007 minner om 2005. Nedgangen i avfallsmengdene 2005-2006 tilsvarer ganske nøyaktig oppgangen 2006-2007. Både i 2008 og 2009 observeres en interessant utvikling med vekst i totale mengder ved stasjonene, men en nedgang i restavfallsandelen og en oppgang i andel utsortert avfall på. 2,3 prosentpoeng. I 2010 går totalmengden noe ned, men en ser likevel en oppgang i andel utsortert avfall. 23
5 Energigjenvunnet mengde og materialgjenvunnet mengde (materialgjenvunnet: sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) BIR Privats restavfall leveres til energianlegget hos BIR Avfallsenergi. I 2011 var restavfallsmengden totalt 78 296 tonn, hvorav 17 604 tonn ble innlevert ved gjenvinningsstasjonene og 60 692 tonn hentet i ruteinnsamling. Energiutnyttelsesgraden beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som leveres som damp til fjernvarme, som elektrisk energi samt utnyttes internt på anlegget. I 2011 var denne 61,9, betydelig lavere enn i 2010, 67,0. Dette til tross for en god økning i både produsert og levert energi. Bare til fjernvarmenettet ble det levert 22 GWh mer i 2011 enn i 2010. Nedgangen i utnyttelsesgraden skyldes imidlertid at andelen levert energi utgjorde mindre av total energiproduksjon i 2011 enn i 2010. Dette skyldes at fjernvarmenettet ikke kan gjøre nytte av all energien anlegget produserer. Situasjonen i Bergen er slik at utbyggingen av fjernvarmenettet ligger på etterskudd i forhold til energianleggets energiproduksjonskapasitet, sammenlignet med situasjonen for eksempel i Sverige hvor fjernvarmenett allerede har blitt utbygget over en lengre periode. Fjernvarmenettet i Bergen er imidlertid under kontinuerlig utbygging slik at energiutnyttelsesgraden ved energianlegget vil øke parallelt med økt leveranse ved flere påkoblinger til nettet. Økt mengde næringsavfall levert til energianlegget i 2011, fører også til at energiutnyttelsesgraden reduseres noe. Lagring av avfall fra sommer til vinter, kunne dessuten bidratt til økt energiproduksjon vinterstid. Lagring av avfall er imidlertid en utfordring og BIR har i dag ikke tilstrekkelig lagringskapasitet til dette formålet. Energiutnyttelsesgraden benyttes videre i beregningen av hvor stor del av restavfallet som forbrennes som regnes som energigjenvunnet. 61,9 av restavfallet (fra husholdning) som ble levert til forbrenning i 2011 (78 296 tonn), beregnes som energigjenvunnet, dvs. 48 456 tonn, og utrykkes som andel av total avfallsmengde (136 995 tonn), 35,4. Energigjenvinningen i 2011 er 35,4. Sammenlignet med 2010 ble 67,0 av restavfallet som ble levert til forbrenning (72 100 tonn) beregnet som energigjenvunnet, dvs 48 308 tonn. Altså ga en redusert utnyttelsesgrad og økt restavfallsmengde i 2011 omtrent samme mengde restavfall beregnet som energigjenvunnet, men siden energigjenvinningen uttrykkes i prosent som en andel av den totale avfallsmengden, som i 2011 var betydelig større enn i 2010, - så blir beregnet energigjenvinningsandel lavere i 2011 enn i 2010 hvor den var 38,5. Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres metall-skrap fra forbrenningsrestene. Metallet går til materialgjenvinning og legges til den mengden som allerede var utsortert av kunde til materialgjenvinning før restavfallet ble levert til forbrenning. Den totale mengden avfall som da blir levert videre til materialgjenvinning, omtales her som; mengde til materialgjenvinning sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest. I 2011 ble det tatt ut 3361 tonn metall-skrap. Jernskrapet, pluss mengde til materialgjenvinning sortert av kunde (42,9 ), utgjorde total mengde avfall til materialgjenvinning; 62 060 tonn, dvs. 45,3 av total avfallsmengde. Sluttbehandlet avfall tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de 78 296 tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår 29 840 tonn etter at den beregnede andelen energigjenvunnet avfall på 48 456 tonn er fratrukket. Denne mengden justeres videre med et fratrekk av den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (3 361 tonn). Da gjenstår 26 479 tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall, dette utgjør 19,3 av totalavfallsmengden. Figur 5.1 viser total avfallsmengde oppdelt i materialgjenvunnet- (sortert av kunde/inkl. jernskrap), energigjenvunnet- og restavfall /sluttbehandlet avfall i perioden 1996 til 2011. Materialgjenvunnet mengde i perioden 2000-2011 vises som mengde sortert av kunde + skrapjern fra forbrenningsrest. Verdi på toppen av stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året, grønn del er materialgjenvunnet (sortert av kunde/inkl. skrapjern), orange er energigjenvunnet, og grå er restavfall/sluttbehandlet mengde. 24