Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Transkript

1 Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen, Aristotle Mejia, Arne Iversen, Lars Inge Åsheim, Miriam Holmefjord, Øyvind Underdahl Holm BIR Privat; Bente Gansum Daazenko, Kirsten Grevskot. BIR AS; info. avd., FOU Camilla Tangenes Figur a: Kjerneprosessene i BIR Privat med de leddene avfallet går gjennom fra kunde identifiserer et behov for å kaste avfall til avfallet er gjenvunnet eller deponert. Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2012 var tonn. Dette er en oppgang fra året før på 1,7. Samlet gjenvinningsgrad var 86,3, hvorav 46,5 av total avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 39,8 ble energigjenvunnet. Sammenlignet med året før, økte materialgjenvinningen med i underkant av 1 prosentpoeng mens energigjenvinningen hadde en god oppgang på i underkant av 5 prosentpoeng. Total avfallsmengde 100 Restavfallsmengde 55,9 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde 44,1 Sluttbehandlet avfallsmengde 13,7 Energigjenvunnet avfallsmengde 39,8 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest 46,5 Totalt gjenvunnet avfallsmengde 86,3 Figur b:de ulike gjenvinningsandelene av totalavfallsmengden, både før og etter restavfallet er behandlet i energianlegget. Figur c: De ulike avfallsstrømmene i BIR Privat i 2012, og hvilke tonnmengder disse besto av.

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Konklusjoner TOTALE AVFALLSMENGDER RESTAVFALLSMENGDER MATERIALGJENVUNNET MENGDE (SORTERT AV KUNDE) Papir, papp, drikkekartong Plast Glass og metall Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVUNNET MENGDE OG MATERIALGJENVUNNET MENGDE (MATERIALGJENVUNNET: SORTERT AV KUNDE + SKRAPJERN I FORBRENNINGSREST) VEDLEGG Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper Vedlegg 3: Rådata Avfallstyper fordelt på kommuner Vedlegg 4: Rådata Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Vedlegg 5: Data fra produksjonen ved energianlegget Vedlegg 6: Utvikling i avfallsmengder i perioden Vedlegg 7: Diverse figurer og tabeller Hentesystem - Bringesystem Avfallstyper innsamlet i rute og fra returpunkt Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning (sortert av kunde) (kilo.per innbygger) Farlig avfall inkl. batterier, - per kommune Utviklingen i materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde / inkl. jernskrap i forbrenningsrest) Mengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner Endringer i totale avfallsmengder Avfallstrømmene

4 4

5 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endret Forurensingsloven pr. 1. juli 2004, medførte at kommunenes lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Ved gjennomgang og kontroll i 2009 av rapporteringsrutinene for bl.a å etterse at næringsavfall ikke er inkludert, ble det funnet at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, -i 2008 tilsvarende ca tonn tallene er kvalitetssikret og består kun av papir fra husholdning. I 2010-tallene er tilsvarende korrigeringer utført for blandingen glass/metall hvor 600 tonn nærings-glass er trukket fra. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall. Anslått andel Dagens betalingsstrukturen gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. Avfallsmengder fra Kvam herad ble inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar BIR Privat åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen i juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Fra og med 2007 ble det i tillegg til tidligere rapporteringsform, også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, pcb og eternitt. Pilotprosjekt for innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy Innsamlingsordning ble offisielt startet opp i hele BIR , men i flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordningen innebærer at kunde setter ut utsortert plast i egen plastsekk ved siden av papirbeholder. I tiden før september 2008, ble innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen kommune da det ikke var mulig å splitte mengden opp i de ulike kommunene. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy som et pilotprosjekt. Systemet ble innført i øvrige kommuner, eksklusive Bergen, Fra og med mai 2008 ble gips innrapportert som egen avfallstype. Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten Cellulose-avfallet, papir, papp og drikkekartong rapporteres samlet fra Fra 2011 er det kun bildekk uten felg som rapporteres. Bildekk med felg leveres og rapporteres som skrapjern. Fra 2012 rapporteres det både på bildekk med og uten felg. Fra juli 2011 deklarere og innrapporterer gjenvinningsstasjonene PCB slev, (tidl. stasjon for farlig avfall). Grøntavfall kvernes 3-4 ganger i året, -veies og innrapporteres da. Fra 2012 innføres en ny EE-type: EE-avfall-kabel og ledninger Fra 2012 innrapporteres pappen innlevert ved gjenvinningsstasjoner under «gjenvinningsstasjoner», (tidligere inkl. i posten papir, papp, drikkekartong). Ved presentasjon av totale mengder innsamlet/innlevert papir, papp og drikkekartong, er denne pappen inkludert. Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommuner, er det viktig å være klar over at kundene fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor stasjonen også er søndagsåpen. Total- og materialgjenvunnet mengde per innbygger er mye høyere her enn i de øvrige kommuner. Det er i ettertid (pr januar 2013) funnet feil innrapportering av restavfall i rute i nov. og des. 2011, totalt 1319 tonn for mye. Feil er korrigert i denne rapport slik at sammenstilling blir korrekt. 5

6 1.2 Avfallsstrømmene Figur 1.2.1: Avfallstrømmer og -mengder i BIR Privat i Mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier. ( kap. 5) 1.3 Avfallsbehandling Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2012 fordelte på; material- og, energigjenvinning og sluttbehandling. Sluttbehandlet avfall; 13,7 Avfallsbehandling tonn Energigjenvunnet avfall; 39, tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest); 46,5 Figur 1.3.1: Materialgjenvunnet avfall, totalt: Etter forbrenning tas jern ut fra forbrenningsresten. Dette går til materialgjenvinning, tonn jern, og summeres med materialgjenvunnet mengde sortert av kunde (44,1). Totalt oppnås da en materialgjenvinning på 46,5. Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2012 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall er den andelen av total avfallsmengde som verken gikk til material- eller energigjenvinning. Figur viser et sluttbehandlingsnivå i 2012 på 13,7. Den totale materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) samt energigjenvinning i BIR Privat var i 2012 imidlertid hhv. 46,5 og 39,8. Total gjenvinningsgrad i 2012 blir da 86,3. Dette er meget positivt i forhold til den nasjonale målsettingen og en oppgang fra året før med 5,5 prosentpoeng. Nasjonalt mål for avfallshåndtering er beskrevet i stortingsmelding, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nr.26 ( ): Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Også i forhold til intern målsetting i BIR konserns Strategiplan , er denne utviklingen positiv. Her er målsettingen en totalgjenvinningsgrad >84, (totalt for både lovpålagte og konkurranse utsatte tjenester). Videre er et av hovedmålene i BIR Privats egen Avfallsplan , at «Mengden restavfall skal reduseres». I takt med at materialgjenvunnet andel (utsortert av kunder) øker fra 2011 til 2012, 43,3 til 44,1, reduseres restavfallsandelen tilsvarende fra 56,7 til 55,9. I tillegg reduseres produsert restavfall pr innbygger ( ) med 4 kilo. Tonnmengden restavfall øker noe, 0,1, men redusert restavfallsandel er i tråd med mål. 6

7 Mengde (tonn) Andel av totaleafalllsmengde () 1.4 Konklusjoner Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2012 var tonn, tilsvarende 398,5 kg per innbygger. Dette er en oppgang i tonnmengden fra året før på 1,7. Ikke like kraftig som i 2011, men en bekreftelse på at tidligere nedadgående trend har snudd. I tillegg er befolkningsveksten større enn avfallsveksten, slik at gjennomsnittlig produsert avfallsmengde per innbygger reduseres med om lag 1 kilo fra 2011 til Figur 2.2. I 2012 ble 86,3 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 46,5 materialgjenvunnet og 39,8 energigjenvunnet. Materialgjenvinningsandelen var stabil på i overkant av 39 i årene for de 120 påfølgende årene 2008 og 2009 å legge seg på et nivå over dette, i overkant av 42. Så stiger 100 andelen til neste nivå rundt 45 i 2010 og Energigjenvinningsandelen var siden 2004 synkende, men overgangen til 2010 viser en oppgang på mer enn 11 prosentpoeng til 38,5. Dette skyldtes forbedrede målinger ved energianlegget, større andel av utnyttet varme inkludert i beregninger samt doblet kapasitet ved anlegget. Den påfølgende nedgangen i 2011 til 35,1 skyldes likevel bl.a større mengder næringsavfall levert til energianlegget og et fjernvarmenett som ikke er tilstrekkelig utbygget til å gjøre nytte av all energien energianlegget produserer viser så en betydelig forbedring Materialgjenvunnet- energigjenvunnet og sluttbehandlet andel() Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 28,7 27,9 71,3 72,1 32,1 32,6 29,6 39,3 39,5 39,4 31,1 29,5 29,8 68,9 70,5 28,2 27,3 16,7 19,2 38,5 35,1 13,7 86,3 39,8 42,3 42,9 44,8 45,7 46, til 39,8. Sammenlignet med 2011 ble det produsert mer energi i 2012 og dessuten var utnyttet andel også større i Dette skyldes økt energiproduksjon i perioder hvor det også var mulig å levere mer til fjernvarmenettet, grunnet noen kaldere perioder i 2012 enn i I tillegg bidrar økt utbygging og påkobling til fjernvarmenettet. I tillegg til økt energilevering til fjernvarmenettet i 2012, er det også levert mer strøm 70,2 83,3 80, ,0 Materialgjenv. (tonn) Gjenvinningsstasjoner - materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde (tonn) 50000, , , ,0 Restavfall (tonn) 57,3 42,7 58,5 41,5 57,3 42,7 60,8 39,2 63,1 36,9 65,8 34,2 66,7 33,3 69,4 30,6 Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene fortsetter også i Andelen utsortert avfall øker fra 66,7 i 2011 til 69,4 i Den totale avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene øker parallelt, 4,0, men ikke like mye som for (13,2 ) ,0,0 Figur1.4.2: Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene,- utsortert avfall og restavfall, ( ).(se også figur og 4.5.6). 7

8 Mengde (tonn) Endringer i utsorterte avfallstyper Figur1.4.3: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper,( ). Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenv.st.) viser en svak nedgang på i underkant av 1. I perioden ser denne avfallsgruppen ut til å variere noe rundt tonn, som muligens utgjør foreløpig potensiale for denne gruppen med dagens forutsetninger. EE-avfall og jord/stein viser en nedgang. Nedgangen i skrapjern og kraftig oppgang i bildekk er ikke reell, men skyldes at bildekk med felg i 2011 ble registrert som skrapjern mens det i 2012 registreres som egen type under bildekk. Den totale mengden avfall til gjenvinning i 2012 ble 86,3. En solid oppgang fra 2011 og 80,8. Dette er meget positivt i forhold til den nasjonale målsettingen; Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Også i forhold til intern målsetting i BIR konserns Strategiplan , er denne utviklingen positiv. Her er målsettingen en gjenvinningsgrad > 84 (totalt for både lovpålagte og konkurranseutsatte tjenester). Videre er et av hovedmålene i BIR Privats egen Avfallsplan , at «Mengden restavfall skal reduseres». Nedgang i restavfallsandelen fra 56,7 til 55,9, samt nedgang i gjennomsnittlig produsert restavfall pr innbygger ( ) med 4 kilo er en utvikling i tråd med målet. Det er imidlertid viktig å nevne at energigjenvinningsandelen har vist seg å være den noe usikre faktoren i forhold til å oppnå en stabil og høy total gjenvinningsgrad. Materialgjenvinningsandelen har i lang tid vært stabil og i de siste fem årene også stigende, mens energigjenvinningsandelen har vist seg å variere noe. Dette skyldes at energigjenvinningsandelen er avhengig av at økt energiproduksjon også resulterer i økt andel energi som blir utnyttet. Dette er igjen avhengig av et fjernvarmenett som kan motta tilstrekkelig mengde energi og her innvirker både utetemperatur og fjenvarmenettets omfang. Sårbarheten vil reduseres etter hvert som fjernvarmenettet stadig utbygges og flere kunder påkobles. 8

9 Mengde, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 2 Totale avfallsmengder Total avfallsmengde - per kommune Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 1092,3 1100, , , Figur 2.1: 473, ,9 390, , , ,3 402,2 498, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 398,5 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. 500,0 300,0 100,0 Forhøyede mengder i Samnanger skyldes leveringer til gjenvinningsstasjonen der fra kunder utenfor kommunen på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. Etter Samnanger er det Vaksdal kommune som viser høyeste verdi for totale avfallsmengder per innbygger, mens Bergen viser laveste verdi Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde ,5 (kilo pr. innb.) , ,7 Totalavfallsmengde - per år ,4 455, , , , , ,6 428, ,6 398, , Figur 2.2: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 371, Stiplet loddrett linje markerer endring i F-lov med reduksjon i kommunenes lovpålagte ansvar til kun avfall fra privat husholdning. Avfallsmengdene synker naturlig nok etter dette. Overgangen er første i periode siden 1996 med reell nedgang i total avfallsmengde (tonn). Utviklingen sees i lys av finanskrisen. Utviklingen fortsetter i 2009 og 2010 med nedgang på hhv 8,7 og 1,3. I 2011 snur denne trenden med en kraftig oppgang på 8,1. Ikke siden 1997 har avfallsveksten vært så stor. Avfallsveksten fortsetter i 2012 med 1,7. Ikke like kraftig som i 2011, men den er en bekreftelse på at den nedadgående trenden tidligere år har snudd. Det interessante er likevel at befolkningsveksten ser ut til å være større en avfallsveksten slik at gjennomsnittlig produsert avfallsmengde per innbygger reduseres med om lag 1 kilo fra 2011 til

10 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur: 3.1: 3 Restavfallsmengder Restavfall, gjenvinningsstasjoner tonn Restavfall tonn Restavfall, rute 78 Restavfallet i 2012 fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon) Total restavfallsmengde: tonn Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) - per kommune Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) Restavfallet samles inn i rute hjemme hos kunde (hentesystem) og leveres av kunde selv til gjenvinningsstasjoner (bringesystem). Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene er grovavfall det ikke er plass til i beholder hjemme og skal ikke inneholde matavfall. Figur 3.1 viser total restavfallsmengde fordelt på hentesystem og bringesystem. Figur 3.2 viser total restavfallsmengde i 2012 i BIR-kommunene og figur 3.3 viser total restavfallsmengde i perioden I reduseres total restavfallsmengde; -både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt. Utviklingen skyldes finanskrisen, men etter effekten av denne, er det i 2011 igjen en oppgang i total restavfallsmengde på 6,8, (tonn) viser en svak oppgang på 0,1, fordelt på en oppgang i restavfall,rute (1,4) og nedgang i restavfall, gjenv.stasjoner (-4,2). En befolkningsvekst større enn avfallsvekst vises som en nedgang på 4 kilo restavfall pr. innbygger. 489,9 500, Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) 450,0 400, , ,8 275,6 300, ,9 213,0 230,4 256,6 223,5 238,7 250,0 200, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.2: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 222,6 kg per innbygger). Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner 150,0 100, Restavfallsmengde, rute og gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, totalt (tonn) Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 400,0 380, , ,3 290,9 283, ,4 302, Figur 3.3: Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 316,4 289,6 269,2 265,2 270,8 253,1 226,4 213, År 226,7 222,6 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 10

11 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.4 viser restavfallsmengden innsamlet i rute i 2012 i BIR-kommunene og figur 3.5 viser restafallsmengden innsamlet i rute i perioden Figur 3.6 viser restavfallsmengden innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden De to siste viser totale mengder som heltrukken linje (tonn) og mengde per innbygger som stiplet linje (kg) Restavfall i rute (totalt) Restavfall i rute (per innbygger) Restavfallsmengde (rute) - per kommune 219,9 227,8 240,0 220, ,7 197,2 193,7 200, ,1 172,2 161,5 163,1 180,0 160,0 140, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.4: Restavfall fra rute i Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 173,9 kg per innbygger). 120,0 100, Restavfallmengde, rute - per år 400, ,3 261,5 250,1 244,6 247, , Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) ,0 300,0 250, ,0 206,7 207,7 209,9 196,2 173,4 166,0 174,9 173,9 200, Figur 3.5: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 150, Restavfallsmengde, gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) , ,5 60,6 61,0 57,4 56, ,0 52, ,2 45, ,8 48,7 80,0 70,0 60,0 50,0 40, , ,4 30, , År Figur 3.6: Utviklingen i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 20,0 11

12 Mengde (kg/innbygger) 300, Restavfall i rute - kommunevis ( ) 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Figur 3.7: Endring i restavfallsmengde innsamlet i rute i hver av kommunene , (kg pr. innbygger). Figur 3.6 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til Dette viser at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Sammenstillingen av restavfallet fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, fig. 3.5, viser dessuten at det parallelt har vært en mye svakere vekst og også i flere år en reduksjon i restavfallsmengden hentet i rute. Dette kan tyde på at det har vært en forskyvning i den totale restavfallsmengden fra rute til gjenvinningsstasjon, med stadig økende andel av restavfallet innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Dette kan fortelle noe om husholdningens forbruksmønster og hvilke avfallstyper som genereres. Det er en kjent sammenheng mellom økt velstand og økte avfallsmengder, men det er grenser for hvor mye mer mat og annet smått husholdningsavfall som kan skapes i gode tider. Økt forbruk kan snarere gi økte mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordi vi som forbrukere skifter ut inventar og møbler og oftere pusser opp bolig. Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2005 til 2006 tilsvarer 387 tonn totalt og 4 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes nedgangen i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner i samme periode på tonn totalt og 5 kg pr innbygger, (fig. 3.6). Nedgangen forklares med flytting av gjenvinningsstasjonen i Bergen-sør i 2006 og midlertidig tap av kunder skiller seg dessuten noe ut fra den jevne trenden som er vist tilbake i tid. Økte verdier av restavfall ved gjenvinningsstasjoner i 2005 kan skyldes bidrag fra gjenvinningsstasjon i ny eierkommune, Kvam. En annen forklaring kan være en forskyvning i grovavfallsmengden fra 2004 til 2005 grunnet innføring av betaling ved stasjonene sommeren At kundene lot være å levere grovavfall fordi de måtte betale, men at de til slutt, i 2005, leverte den oppsamlede mengden. Parallelt i denne perioden er det en oppgang i restavfallsmengden hentet i rute, (fig. 3.5). Etter reduksjonen i restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner fra 2005 til 2006 (7,2 ), registreres igjen en oppgang i denne restavfallsmengden (7,4 ) for Den nye gjenvinningsstasjonen på Espehaugen er vel etablert i tjenestetilbudet hos kunde. Dermed er total restavfallsmengde ved gjenvinningsstasjoner i 2007 tilbake til samme nivå som i 2005, (fig.3.6). Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2003 til 2004 tilsvarer tonn og 26,8 kg pr innbygger, (fig. 3.3). Dette skyldes ikke en nedgang ved gjenvinningsstasjonene, men restavfall innhentet i rute. Her var det en nedgang på tonn og 26,7 kg per innbygger, (fig.3.5). Forklares ved endret forurensingslov og bortfall av næringsavfall. Effekten av dette sees også sannsynligvis i videre i nedgang også Etter dette er restavfallsmengden i rute igjen stigende i perioden med rundt 2 stigning for hver overgang. Årene viser en interessant utvikling med reduksjon i total restavfallsmengde på hhv.4,2, 9,4 og 3,2. Både restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner reduseres parallelt, (fig. 3.5 og 3.6). Utviklingen antas å være et resultat av finanskrisen. I 2010 er reduksjonen størst i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner. I 2011 opphører effekten av finanskrisen og det er igjen en oppgang i total restavfallsmengde, tilsvarende 6,8. Oppgangen sees både i rute og ved gjenvinningsstasjoner. Oppgangen i total restavfallsmengde fortsetter i 2012, men mye svakere, 0,1. Nå er det en oppgang i restavfall innsamlet i rute (1,4), men en nedgang i restavfall levert ved gjenvinningsstasjonene (- 4,2 ). 12

13 Mengde (tonn) 4 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) Avfall til materialgjenvinning utsorteres av kunde og samles inn i rute hjemme hos kunde (plast, papir, papp, drikkekartong) og leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Enda et bidrag til materialgjenvinningen kommer fra jernskrap som utsorteres fra forbrenningsresten ved energianlegget. På grunn av energianlegget benyttes derfor to begreper for materialgjenvunnet mengde; - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde: tonn 44,1 av total avfallsmengde. - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest: tonn 46,5 av total avfallsmengde Figur 4.1 viser de totale mengder utsortert avfall, sortert av kunde i 2012, fordelt etter type og figur 4.2 viser hvordan utvalgte avfallstyper har endret seg i perioden Bildekk (m felg) 0,3 Bildekk (u felg) 0,4 Skrapjern 7 Trevirke - impregnert 3 Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning - Eternitt (Asbest) Jord/Stein 0,2 9 Gips tonn tonn PCB-vinduer 0,3 Hjemmekompostering tonn tonn sortert av kunde (tonn) Papir, papp, drikkekartong 26 Glass + Metall 5 Total avfallsmengde til materialgjenvinning (sortert av kunde): tonn Trevirke -rent tonn Grøntavfall tonn Papp 2 Plast 3 Farlig avfall (inkl. batteri) 2 Sum EE-avfall 4 Endringer i utsorterte avfallstyper Figur 4.1: Totale mengder utsortert avfall - sortert av kunde i 2012, fordelt etter type. Avfallstypene er oppgitt med andel () av totalt utsortert mengde, og noen også med aktuell mengde (tonn). Papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner registreres nå separat Figur 4.2: Endringer i mengder ulike utsorterte avfallstyper i perioden ( ). Papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner er inkludert i stolpen: «papir, papp, drikkekart.» Prosentsats viser endring de to siste årene. Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenvinningsstasjonene) viser en svak nedgang på i underkant av 1. I perioden ser denne avfallsgruppen ut til å variere noe rundt tonn og således ser det ut til at potensialet foreløpig er hentet ut. EE-avfall og jord/stein viser en nedgang Nedgangen i EE-avfall følges opp av BIR Privats Driftsseksjon i forhold til tilbakerapportering fra mottaker av EE-avfallet. Nedgangen i skrapjern og kraftig oppgang i mengde bildekk skyldes at bildekk med felg i 2011 ble registrert som skrapjern mens det i 2012 registreres som egen avfallstype under bildekk. Endringene er ikke reell. 13

14 Mengde (kg / innbygger) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur 4.3 viser materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde, i tonn og kilo per innnbygger fordelt på de ni BIR-kommunene. Figur 4.4 viser materialgjenvunnet mengde, sortert av kunde, sammenstilt med restavfallsmengde fordelt på BIR-kommunene og målt i kilo per innbygger. Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) - per kommune Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) 602,4 Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) , , , ,8 219,5 223,2 250, ,9 186, ,8 171,8 163, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 150,0 50,0 49,2 43,3 40,9 40,3 46,1 43,5 55,2 40,7 44,8 Kommuner Figur 4.3: Materialgjenvunnet mengde fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Materialgjenvinnings- for hver kommune er vist.(bir totalt: tonn, 175,9 kg per innbygger.) Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde+ skrapjern i forbrenningsrest) Restavfallsemengde, totalt Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde) Figur 4.4: Kommune Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt (*) i BIR (**) angir materialgjenvunnet mengde med tillegget fra skrapjern i forbrenningsresten samt energigjenvunnet mengde og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Høye verdier for Samnanger skyldes at gjenvinningsstasjonen her mottar avfall fra andre kommuner pga av dens beliggenhet og søndagsåpent. BIR Privats Driftsseksjon ser også at det er økt sannsynlighet her for levering fra næringsvirksomhet i «privat forkledning» om søndagen. De store mengdene trevirke kan tyde på dette. Mens antall kilo trevirke pr innbygger i de øvrige kommuner ligger i mellom kg, er mengden hele 312 kg pr innbygger i Samnanger! Trevirke er som regel rivningsmateriale som det er en god del av i næringsavfallet. Ytterligere kontroll ved levering, spesielt om søndagen blir nødvendig. Etter Samnanger er det Os, Askøy og Vaksdal kommune som viser de høyeste verdier for utsorterte mengder til materialgjenvinning per innbygger. Alle kommuner viser økt materialgjenvinningsprosent fra 2011 til 2012, bortsett fra Kvam med en svak nedgang. 14

15 Mengder (tonn) Mengde (kg / innbygger Figur 4.5 tilsvarer figur 4.4, men viser hvordan materialgjenvunnet mengde og retsavfallsmengde i hver kommune fordeler seg på det som innsamles i rute og det som innleveres ved gjenvinningsstasjonenene (*) Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune Fordelt på innsamlet i rute og innlevert ved gjenvinningsstasjoner (kilo per innbygger) Restavfall innlevert ved gjenv. st. *) Materialgjenvunnet avfall - innlevert ved gjenv.st. *) Restavfall innsamlet i rute Materialgjenv. avfall -innsamlet i rute +hjemmekompost Figur 4.5: Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt forbir totalt i For hver kommune er det oppdelt i avfall innsamlet i rute og avfall innlevert på gjenvinningsstasjon(*) Kommune For alle kommuner, bortsett fra Samnanger og Os, er totalt innsamlede mengder i rute per innbygger større enn totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene pr. innbygger. For utsortert avfall til materialgjenvinning, gjelder for alle kommuner bortsett fra Fusa, at mengdene per innbygger er størst på stasjonene. Dette fordi avfallet levert til stasjonene er tyngre grovavfall. De lavere verdiene i utsorterte avfallsmengder til materialgjenvinning per innbygger i Bergen, Fusa, Osterøy og Sund (figur 4.3 og 4.4), skyldes mindre avfall ved stasjonene (kg/innb) her enn i øvrige kommuner (figur 4.5). Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises her materialgjenvunnet mengde også for årene ( ) som mengde sortert av kunde, figur Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per år Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) ,2 35,7 34,7 33,6 32,4 34, ,2 Figur 4.6: Total avfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet mengde sortert av kunde samt restavfall for årene År Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter redusert i Årsaken kan være reduksjon i mengden EE-avfall og i papir, papp og drikkekart. i samme periode. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag og 2011viser neste nivå på omlag 43. Og til tross for en betydelig vekst i den totale avfallsmengden i 2011, opprettholdes og økes andel avfall til materialgjenvinning, hhv 42,5 til 43,3. I 2012 øker mengden avfall utsortert av kunde videre til tonn, tilsvarende hhv 44,1. Da veksten i restavfallsmengden fra 2011 til 2012 er mindre enn veksten i totalavfallsmengden, øker andelene materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) ,7 38,5 40,9 41,4 42,5 43,3 44,1

16 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.1 Papir, papp, drikkekartong Papir, papp og drikkekartong er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden Papir, papp, drikkekartong - per kommune 80, Papir, papp, drikkekartong (totalt) (inkl papp fra GVS) Papir, papp, drikkekartong (per innbygger) (inkl papp GVS) ,8 70, ,4 57,9 60, , ,7 50,0 51,9 49,5 47,2 50, , Figur 4.1.1: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute i 2012 inkl. papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 48,3 kg per innbygger). 30,0 20, Papir, papp, drikkekartong - per år Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) , , , ,9 58, ,2 54,3 53,2 52,3 63,3 67, ,7 50,5 48,3 47, Figur 4.1.2: År Utviklingen i total-mengden papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute og levert ved returpunkt samt gjenv.st. i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). I 2012 viser et nytt bilde for Samnanger med betydelig større mengder papir, papp, drikkekartong per innbygger enn i de øvrige kommuner. Ved gjenvinningsstasjonen ble det her innlevert en papp-mengde tilsvarende 9,9 kilo per innbygger, mens de øvrige kommuner ligger i intervallet (1,9-5,4 kg). Forskjellen er tydelig også i mengden innsamlet i rute og innlevert ved returpunkt. Mens denne mengden er 59,9 kilo per innbygger i Samnanger, ligger tilsvarende mengde i de øvrige kommuner i intervallet (43,1-53,2 kg). Historisk viser denne avfallsgruppen en stabil og god vekst i årene I perioden er det en nedgang trolig på grunn av finanskrisen. Mengden øker igjen i 2011 parallelt med den kraftige avfallsveksten da de økonomiske forhold igjen har stabilisert seg. Nivået er imidlertid ikke tilbake til der det var før finanskrisen og 2012 viser i tillegg en nedgang på i underkant av 1. I perioden variere mengden noe rundt tonn og således ser det ut til at potensialet foreløpig er hentet ut slik forutsetningene nå er etter finanskrisen

17 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengder, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) 4.2 Plast Plast er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden , ,3 8,0 Plast - per kommune 9,3 Plast (totalt) Plast (per innbygger) 10,0 9,0 8, ,2 7,2 7,2 7,2 7,0 6, ,0 4,1 4, , Figur 4.2.1: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 55 Plast innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 4,9 kg per innbygger.) ,0 1,0 0, Plast (tonn) Plast - per år , Plast (kilo pr. innbygger) , ,5 4,6 4,9 5, ,9 4, , , ,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0, Figur 4.2.2: Utviklingen i innsamlet mengde plast i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 195 0,6 1,5 1,0 0,0 Bergen viser lavest mengde per innbygger som skyldes at kunder i borettslag ikke kan sette ut egne plastsekker. Separat plastinnsamling ble innført i BIR i 2000 i form av bringeordning, kunde leverte til returpunkt og gjenvinningsstasjon. Etter et lite dropp andre året var det i perioden en jevn stigning i innlevert mengde plast. Fra ble plastinnsamling innført som henteordning i Osterøy ved bruk av egen sekk til dette som hentes samme dag som papir. Videre ble samme ordning innført i resten av BIR fra oktober samme år. Økning i innsamlet plastmengde er på hele 168 og videre i på indikerer en svak utflating med en vekst på 3, mens veksten tar seg noe opp igjen i 2012 med 6,9. 17

18 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.3 Glass og metall Glass og metall er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i Stolper er totale mengder og linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen i perioden Glass og metall - per kommune 16,0 Glass og metall (totalt) ,2 Glass og metall (per innbygger) 14,0 12, ,9 10,7 8,9 10, ,8 7,3 7,1 7,3 7,1 8, ,0 4, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 2,0 0,0 Figur 4.3.1: Kommuner Glass og metall innsamlet i Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 9,4 kg per innbygger.) Glass og metall (tonn) Glass og metall - per år Glass og metall (kilo pr. innbygger) ,9 6,4 5, , ,1 7, , ,5 9,4 10,0 9,3 9,8 8,9 9, , Figur 4.3.2: Utviklingen i innsamlet mengde glass og metall i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Det er kommunene Bergen, Fusa og Kvam som viser mest innlevert glass/metall per innbygger. Dette er samme bilde som i 2010 og Innbyggerne i Fusa innleverte i gjennomsnitt hele 14,2 kilo glass/metall i viser nå en oppgang i mengden glass/metall på 8,4. Oppgangen kompenserer nesten for nedgangen i 2011 (9,1 ). Utviklingen de siste årene, siden 2007, viser ingen jevn utvikling, men et platå rundt 3000 tonn hvor mengden varierer med pluss/minus rundt 200 tonn. Dette kan tyde på at med dagens forutsetninger for innsamling (bringeordning til returpunkt), er et foreløpig tak nådd og at variasjoner blant annet kan skyldes at mengden er følsom for flytting av returpunkt og tilflytting av nye kunder som skal orientere seg i ordningen. Fra 2012 er det benyttet innveide mengder fra egne vekter (BIR Privat Espehaugen) som grunnlag for avfallsstatistikken og ikke innveiinger utført av mottaker av avfallstypen. 18

19 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.4 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Farlig avfall inklusive batteri, PCB og eternitt. Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. Figur viser utviklingen, Farlig avfall (inkl. batterier, PCB, eternit) - per kommune Farlig avfall, inkl- batteri, PCB, eternitt (totalt) Farlig avfall,inkl- batteri, PCB, eternitt (per innbygger) 23,9 26,0 24,0 22, ,0 18, , ,0 12, , , ,9 7,0 27 7,5 5, , ,5 36 6,2 26 8,0 6,0 4,0 2,0 0 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 4.4.1: Farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt i (BIR totalt: tonn, 3.8 kg per innbygger). 0,0 Farlig avfall (inkl batteri) (tonn) Farlig avfall - per år , Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (tonn) Farlig avfall (inkl. batteri) (kilo per innbygger) Farlig avfall (inkl. batteri, PCB, eternitt) (kilo per innbygger) , Figur 4.4.2: 398 1, , , , ,2 2,0 2, , ,5 2,4 2,1 2,2 2, ,5 2, ,5 2, ,0 2, , ,2 2,7 2, Utviklingen i innsamlet mengde farlig avfall inkl. batteri, PCB-vinduer og eternitt samt farlig avfall kun inkl. batteri, i perioden Målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Bergen ligger, som tidligere, lavest på spesifkke mengder. Dette skyldes utfordringen med utplassering av ubetjente mottak spesielt i Bergen sentrum. For Samnanger gjenspeiler tallene at gjenvinningsstasjonen her mottar farlig avfall fra innbyggere også i andre kommuner. Utviklingen fra 2011 til 2012 viser største vekst i tonnmengden farlig avfall inkl. batteri, PCB, eternitt i hele registreringsperioden; 22. Fordelt på innbyggere tilsvarer dette en oppgang fra 3,1 til 3,8 kilo per innbygger. Ved sammenligning av linjene med og uten PCB og eternitt i figur 4.4.2, er det tydelig at andelen PCB og eternitt bidrar betydelig til den positive utviklingen i mottatt mengde farlig avfall i ,9 2,6 3, , ,8 2,9 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 19

20 Tonn 4.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene BIR har elleve gjenvinningsstasjoner. En i hver kommune bortsett fra i Bergen hvor det er tre. Ved gjenvinningsstasjonene innleveres grovavfall, - avfall som er av en slik størrelse og art at det ikke skal legges i beholder hjemme hos kunde. Figur viser totale mengder avfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene i 2012 fordelt etter type og figur viser de totale mengdene i perioden fordelt kvartalsvis. Innlevert ved gjenvinningsstasjoner Sum: EE-avfall 5 Papp 2 Restavfall, gjenvinningsstasjoner tonn tonn Grøntavfall tonn Trevirke 34 PCB-vinduer 0, tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Eternitt 0,2 Figur 4.5.1: Gips 2 Jord/stein tonn Bildekk (m felg) 0,3 Bildekk (u felg) 0, tonn Skrapjern 8 Totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt med andel () av total mengde ved stasjonene, og noen også med aktuell mengde (tonn). Fra 2012 registreres pappmengden mottatt ved stasjonene i innrapporteringsskjemaet under «gjenvinnigsstasjoner». Farlig avfall leveres også til gjenvinningsstasjoner, men registreres i det rutegående systemet (se figur 7.2.1) siden de fleste innsamlingspunktene ligger der , , , , , ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0,0 Figur 4.5.2: Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal År Totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene i perioden , fordelt kvartalsvis. Trevirke er den avfallstypen som utgjør størst vektandel av totale mengder ved stasjonene, 34. Fra 2010 til 2011 økte de totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene med 13,2. Dette var den største oppgangen siden 2005 og veksten var fordelt i alle kvartal i Fra 2011 til 2012 øker de totale innleverte mengder med 4,0 til tonn i Sammenlignet med året før er det en oppgang i 1. og 3. kvartal, mens det er en nedgang i 2. og 4.kvartal. 20

21 Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur og viser den totale mengden ved gjenvinningsstasjonene, hhv med og uten restavfall med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) - per kommune Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt) Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) (totalt pr. innbygger) 771,0 800,0 750,0 700, , ,0 550, ,0 450, , ,3 232,1 230, ,4 161,8 161, ,6 111, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Kommuner Figur 4.5.3: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 159,1 kg per innbygger) , Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) - per kommune Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (totalt) 600, ,0 Gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) (per innbygger) 508,9 550,0 500, ,0 450,0 400, ,0 350,0 300, ,0 250,0 8000,0 4000,0,0 162, ,6 77, , , , ,0 148, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 4.5.4: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 110,3 kg per innbygger) 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mengdene som leveres til stasjonene påvirkes både av geografisk beliggenhet (levering fra kunder i nabokommuner) samt åpningstider (søndagsåpent). Samnanger ligger i så måte på topp når det gjelder kg per innbygger ( nabo-levering ). Dessuten er det større sannsynlighet i Samnanger for levering fra næringsvirksomhet i «privat forklednig» om søndagen, (s.14). Markant større mengder trevirke innlevert i Samnanger enn øvrige kommuner kan tyde på dette. Mens det i øvrige kommuner gjennomsnittlig ble innlevert mellom 32 og 94 kg per innbygger, ble det i Samnanger innlevert hele 312 kg! 21

22 Mengder (kg/innbygger) Mengde (tonn) Figur gir en oversikt over totalmengden (tonn) innlevert ved gjenvinningsstasjoner i perioden , og hvordan denne mengden er fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning, -samt restavfall. Figur viser de samme parametrene målt i kilo per innbygger ,0 Materialgjenv. (tonn) Gjenvinnigsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning (tonn) 50000,0 Restavfall (tonn) 66,7 69, , ,0 66,8 63,7 59,7 55,4 54,8 57,3 58,5 57,3 60,8 63,1 65, , ,0 32,3 66,2 67,7 42,7 45,2 44,6 41,5 40,3 33,8 33,2 36,3 42,7 39,2 36,9 34,2 33,3 30,6,0 Figur 4.5.5: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden Målt i tonn. 180,0 160,0 Gjenvinningsstasjoner - restavfall og materialgjenvinning Materialgjenv. (kg/innb) Restavfall (kg/innb) (kg/innbygger) 140,0 120,0 100,0 80,0 77,5 79,1 76,9 75,1 73,5 83,8 81,0 81,9 88,1 90,6 91,0 104,0 110,3 60,0 57,5 40,0 20,0 48,2 23,0 29,4 38,6 45,0 52,0 60,5 60,6 62,5 57,4 61,0 56,9 53,0 47,2 51,8 48,7 0, Figur 4.5.6: Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner År fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden Målt i kg pr. innbygger. Overgangen skiller seg ut med nedgangen i den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene, både utsorterte- og restavfallsmengder. BIR åpnet ny stasjon på Espehaugen i Bergen sommeren 2006 mens Ragn Sells førte tilbudet videre i egenregi i Rådalen til høsten Store deler av BIRs kundemasse leverte nok sitt avfall i Rådalen og ikke til BIRs nye stasjon. Mengdene i 2007 tyder på at BIR-kundene har tatt i bruk den nye stasjonen og situasjonen minner om 2005 (figur 4.5.5). Siden 2007 viser gjenvinningsstasjonene en positiv utvikling ved at andelen utsortert avfall øker suksessivt både ved oppgang og nedgang i totale mengder ved stasjonene (figur 4.5.5) viser en vekst i totale mengder mens i 2010 går totalmengden noe ned, og i begge tilfeller øker andel utsortert avfall. I 2011 øker totalmengden ved stasjonene med hele 13,2, og andel utsortert avfall øker fortsatt med om lag 1 prosentpoeng viser en svakere vekst i totalmengden 4,0, men andel utsortert avfall øker betydelig, nesten 3 prosentpoeng. Noe av denne positive utviklingen i 2012 svarer fra at papp innlevert ved stasjonene nå registreres her. Men om andel utsortert avfall beregnes uten pappen, blir den likevel, 68,8 22