Bystyret i Bergen foreslår i sitt vedtak av sak punkt 3 at:

Transkript

1 Dato: 15. september 2009 Byrådssak /09 Byrådet Ny prismodell for renovasjonsgebyrene i Bergen kommune TOCO SARK Hva saken gjelder: Åtte av BIRs ni eierkommuner har nå gått over til en ny prismodell for renovasjonsgebyrene. Overgangen til den nye modellen gjenstår for Bergen kommune, med planlagt oppstart i Endringen er i samsvar med overordnede føringer for avfallspolitikken og er hjemlet i gjeldende avfallsplan for Bergen. Omleggingen ble behandlet av styret i BIR Privat AS i 2004 (innføring av dataregistrert bosstømming), og i september 2007 (utprøving av ny beregningsmodell for renovasjonsgebyret, med Osterøy som pilotkommune). Siden prinsippvedtaket ble fattet er alle avfallsbeholdere klargjort for dataregistrert tømming, og systemet er gradvis satt ut i livet i BIRs eierkommuner. Punkt i avfallsplanen omtaler delmål for renovasjonsgebyr. Her er målet at det skal innføres et fleksibelt system for gebyrdifferensiering som stimulerer til avfallsreduksjon og kildesortering, og som omfatter alle husholdningskunder. Bystyret i Bergen foreslår i sitt vedtak av sak punkt 3 at: ( ) det innføres klarere differensiering i avfallsgebyrene i forhold til bruker/forurenser, slik at avgiften i større grad gjenspeiler den enkelte husholdnings bruk av avfallstjenester. Alenehusholdninger må forvente å kunne betale i henhold til faktisk bruk, i motsetning til dagens ordning der de ikke fanges opp. Den nye prismodellen gir kunden rabatt for å redusere restavfallet. Modellen åpner for at alle husholdninger vil kunne oppnå rabatter ut fra hvor mye de ønsker å kildesortere. Dette stimulerer både til avfallsreduksjon og til mer kildesortering. Erfaringer fra Osterøy og fra kommunene som gikk over til ny modell i 2009 viser at de fleste husholdninger oppnår reduksjon i sitt renovasjonsgebyr med den nye modellen. Denne saken omhandler det grunnleggende prinsippet for beregning av renovasjonsgebyr, og påvirker ikke selve gebyrnivået. Eventuelle endringer i gebyrnivå blir behandlet i budsjettet og i gebyrsaken for 2010, som kommer til behandling i desember

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken er av prinsipiell karakter, og inneholder politiske avveiinger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Ny prismodell for renovasjonsgebyrene i Bergen kommune innføres fra , i tråd med premissene i saken. 2. Bystyret ber byrådet om at den nye prismodellen evalueres i egen sak til bystyret senest i løpet av våren Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for klima, miljø, byggesak og byutvikling 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Det årlige renovasjonsgebyret for en gjennomsnittskunde (standardabonnement) i Bergen kommune er i 2009 bygget opp som følger: Betaling til BIR Privat AS for renovasjonstjenesten, inkl. mva ,50 Etterdrift av avfallsdeponier, innkreving og administrasjon* 110,00 SUM (kunden betaler) 2 322,50 * utføres av Bergen kommune selv Åtte av BIRs ni eierkommuner har nå gått over til en ny prismodell for renovasjonsgebyrene. Endringen er i samsvar med overordnede føringer for avfallspolitikken og er hjemlet i gjeldende avfallsplan for Bergen. Omleggingen ble behandlet av styret i BIR Privat AS i 2004 (innføring av dataregistrert bosstømming), og i september 2007 (utprøving av ny beregningsmodell for renovasjonsgebyret). Siden prinsippvedtaket ble fattet er alle avfallsbeholdere klargjort for dataregistrert tømming, og systemet er gradvis satt ut i livet i BIRs eierkommuner. Osterøy var som pilotkommune først ute med å ta i bruk den nye modellen, med oppstart fra Kommunen fikk samtidig prøve ut henteordning for plastemballasje. Fra pilotprosjektet er det kommet nyttig kunnskap og erfaring, spesielt om hvordan utsortering av plast påvirker restavfallsmengden fra husholdningene. Fra er både dataregistrert bosstømming og ny beregningsmodell for gebyret videreført i Askøy, Fusa, Kvam, Os, Samnanger, Sund og Vaksdal. For å redusere prosjekt- og gjennomføringsrisiko har BIR Privat AS ønsket å ta i bruk den nye prismodellen gjennom en gradvis innføring i eierkommunene. Gjennom dette har en også fått verdifull erfaring å bygge videre på før storskala innføring i Bergen kommune. Fra ønsker BIR å ta i bruk dataregistrert bosstømming og ny beregningsmodell også i Bergen, slik avfallsplanen og bystyrets vedtak legger opp til. 2. Forskjellene mellom ny og gammel beregningsmodell Dagens modell Et standard årsabonnement etter dagens ordning inneholder følgende elementer 1 : 52 tømminger av restavfallsbeholder 13 tømminger av papirbeholder 13 gangers henting av plastavfall fritt antall sekker Tilgang til gjenbruksstasjoner Dagens standardabonnement krever at BIR tar høyde for tømming av restavfallsbeholdere hver uke (52 ganger pr. år). Erfaringsdataene viser imidlertid at publikum i gjennomsnitt ikke leverte restavfall til tømming mer enn i underkant av 40 ganger pr. år før plastinnhentingen 1 Ordinære alternativer mot ekstra betaling eller rabattert pris omfatter bl.a. større restavfallsbeholder, hyppigere henting av restavfall i Bergen sentrum, deling av avfallsbeholdere, hjemmekompostering mv. 3

4 ble lansert i Med plastinnsamlingen utgår ca. 30 % av volumet, noe som ytterligere reduserer det reelle behovet for tømming av restavfall. Fordelen med dagens modell er at abonnentene gis bortimot ubegrenset rett til tømming av restavfall i sum med langt høyere kapasitet enn det reelle behovet. Ulempen er at ordningen ikke stimulerer til ønsket avfallsreduksjon og kildesortering. I tillegg tvinges BIR til å opprettholde en kapasitet på innsamling / transport som gjør det umulig å hente ut ønskede effektiviseringsgevinster. Ny modell Et standardabonnement etter ny gebyrmodell vil bestå av følgende elementer: 12 tømminger av restavfallsbeholder (én gang pr. måned) 13 tømminger av papirbeholder 13 gangers henting av plastavfall fritt antall sekker Tilgang til gjenbruksstasjoner Prisen på standardabonnementet blir langt lavere enn for gammel modell, kr 1 816,25 mot dagens kr 2 212,50. Abonnentene vil så kunne velge å sette restavfallsbeholderen frem for tømming hyppigere enn 12 ganger pr. år (inntil 52 ganger), mot betaling pr. ekstra tømming. Prisen pr. ekstra tømming er satt til kr 25 + mva. Den nye prismodellen innebærer dermed at abonnentene betaler iht. faktisk forbruk av renovasjonstjenesten, ut over et minimumsnivå som er felles for alle abonnenter. Kunder som velger å tømme restavfallet hver annen uke (26 ganger) vil totalt betale samme gebyr som dagens standardabonnement. Ved 26 tømminger vil publikum kunne levere samme totale volum som man reelt har hatt behov for etter dagens modell, men med lavere tømmefrekvens. Denne innretningen stimulerer både til avfallsreduksjon og mer kildesortering. Systemet vil også kunne oppfattes som mer rettferdig av abonnentene: I omdømme og kundetilfredshetsmålingen for 2008 gir 66 prosent av husholdningene i BIR uttrykk for at de ønsker å betale ut fra levert mengde avfall. Videre vil BIR gjennom dataregistrering av de faktiske tømmefrekvensene over tid kunne optimalisere innhentingsrutinene og redusere kostnadene. Bergen sentrum Mange av avfallskundene i Bergen sentrum har i dag hyppigere tømming av restavfallet, og betaler en ekstra pris ut over dagens standardabonnement for dette (60 liters avfallsbeholdere, tømming 2 ganger pr. uke). Frem til bossnettet i Bergen sentrum er bygget ut, vil beboerne i sentrum kunne opprettholde denne ordningen. De vil da betale maksimumsprisen etter ny ordning (som for 52 gangers tømming av 140 liters beholder). Kostnadsendringen blir marginal. Beboere i sentrum som bor slik til at de kan gå over til 140 liters beholder, får imidlertid tilbud om dette, og kan dermed oppnå lavere gebyrer enn i dag. 3. Mer om bakgrunnen for endring av gebyrmodell Innføring av ny gebyrmodell henger nøye sammen med oppfordringen til kommunene gitt gjennom føringer for avfallspolitikken, som skal legge til rette for økt kildesortering og gjenvinning. Omleggingen er også i tråd med forurensingslovens 34, som har som 4

5 grunnleggende forutsetning at forurenser betaler. I tillegg sier Veileder om utregning av kommunale avfallsgebyr at kommunene bør fastsette differensierte gebyrer der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Ved å ta i bruk den nye modellen, vil Bergen kommune få et verktøy som er i tråd også med dette. BIR Privat og eierkommunene er avhengige av at den totale gebyrinntekten er i samme størrelsesorden som i dag for å dekke kostnadene for dagens renovasjonsordning. I utarbeidelsen av den nye modellen har en derfor foretatt en avveiing av muligheten for kunden til å spare penger mot risikoen for at BIR Privat/Bergen kommune kan få for lav inntekt. Omleggingen antas i første omgang ikke å føre til reduserte kostnader for BIR, all den tid selskapet må opprettholde samme rutestruktur og frekvens for innhentingen som i dag. På sikt vil imidlertid dataregistrert tømming gi BIR bakgrunnsinformasjon som kan effektivisere ruteplanleggingen, og dermed gi potensial for senere effektivisering og gebyrreduksjon. Modellen bygger på en fast og en variabel del. Kostnader knyttet til kildesortering er synliggjort gjennom en fast kostnad for papir og plast. Prisen som knytter seg til restavfallet er delt i en fast og en variabel del i forholdet 40/60. Den faste kostnaden knyttet til restavfallet dekker øvrige felleskostnader, gjenvinningsstasjoner, returpunkt og mottak for farlig avfall. Minstepris, altså laveste mulige gebyr, inkluderer 12 restavfallstømminger. Lavere antall er ikke tilrådelig av helsemessige årsaker og er i samsvar med krav fra helsevernetaten. Den nye beregningsmodellen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Det betales en fast kostnad for papir og plast (13 tømminger pr. år). Det betales en fast kostnad for øvrig felles kundetilbud. Den variable delen av gebyret varierer med antall tømminger av restavfallet. Minimumsprisen inkluderer 12 tømminger av restavfallsbeholder. Dagens rabattordninger faller bort. I forskrift for håndtering av husholdningsavfall 9 pkt. 3 stilles det krav til at abonnenten skal bringe beholder tilbake fra hentested til privat oppstillingsplass samme dag som den er tømt. For enkelte kunder i Bergen sentrum er dette en stor utfordring. BIR vil legge tilrette for at kunder som ikke har mulighet for å trekke beholderen vekk fra hentested kan markere om de ønsker tømming eller ikke. Her vil en mest sannsynlig bruke samme modell som i Kristiansand med en fast markør på lokket. Ut fra hvilken vei kunden snur beholderen vil markøren signalisere tømming eller ikke tømming. 4. Erfaringer fra de øvrige BIR-kommunene Erfaringer og dokumentasjon fra pilotkommunen Osterøy viser i følge BIR at modellen virker i tråd med forutsetningene. Tall fra Osterøy viser at 80 % av kundene har fått lavere gebyr enn beregnet standardgebyr. Faktiske erfaringer fra Osterøy viser at gjennomsnittskunden tømmer restavfall 23 ganger, og plast/papir 13 ganger. Det kan også dokumenteres at kildesorteringen har økt med åtte prosent. Dette er klart beste resultat av BIR-kommunene. Iht. opplysninger fra BIR er det ikke mottatt klager eller tilbakemeldinger om luktproblemer ved beholderne. For å kunne ta ut full effekt av gebyrmodellen, bør den støttes av gode kildesorteringsordninger. Innføring av henteordning for plastemballasje var en slik ordning, som gav både prismodell og plastinnsamling en svært god start på Osterøy. På tilsvarende måte vil andre nye kildesorterings tilbud trekke i samme retning, og forsterke effekten av prismodellen. 5

6 BIRs erfaringer så langt er sammenfallende med de erfaringer som Kristiansand kommune har gjort gjennom fem års bruk av tilnærmet samme prismodell for renovasjon. Kristiansand er den kommunen som har lengst erfaring med dataregistrert bosstømming. Kommunen tok i bruk tømmeregistrering i Søre Sunnmøre renholdsverk bruker i dag tømmeregistrering, mens RIR i Molde holder på å innføre system for tømmeregistrering. Avfall Norge starter i disse dager et prosjekt der man ønsker å samle erfaringsdata fra de ulike kommuner som har tatt i bruk tømmeregistrering for å imøtekomme en økende interesse fra kommuner som ønsker å ta i bruk systemet. Også i våre naboland, Sverige (bl.a. Lindkjøping, Sundsvall og Umeå) og Danmark (bl.a. Herning, Hendensted, Tønder og Holbæk) er dataregistrert bosstømming tatt i bruk i ulike kommuner. 6