Selvskyldnergaranti for lån til BIR AS - finansiering av BossNett AS

Transkript

1 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 63/11 Byrådet Selvskyldnergaranti for lån til BIR AS - finansiering av BossNett AS GOMI SARK Hva saken gjelder: Fra Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap AS (BIR AS) har det kommet søknad om kommunal garanti for lån kr 250 mill til utbygging av bossnettet i Bergen. Av dette beløpet skal Bergen kommune garantere for 80 %, mens de andre eierkommunene i garanterer for resten. BIR AS skal låne pengene videre til det heleide datterselskapet BossNett AS som eier nettet. Vedtektene i dette selskapet ble endret slik at selskapet nå kan bygge rørbaserte oppsamlingssystemer for avfall i alle BIRs eierkommuner. Lånebeløpet skal brukes til å refinansiere investeringslån selskapet har tatt opp i Bergen kommune (kr 150 mill) og til videre utbygging av nettet (kr 100 mill). Det samlede investeringen i Bergen er alene anslått til kr 680 mill (2007 kr) fordelt over 15 år. Eierkommunene har allerede vedtatt prinsippene for finansiering og lånegaranti. Målet med denne saken er å utvikle prinsippvedtakene til praktiserbare garanti - og finansieringsvedtak i henhold til formkrav og vedtaksinnhold. I samsvar med flertallet av eierkommunene foreslår byrådet å stille selvskyldergaranti for lån. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådet har kun fullmakt til å innstille til bystyret i saker om kommunale garantier. Vedtak om å innvilge eller endre kommunal garanti krever i tillegg statlig godkjenning, jf. kommuneloven Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune vedtar, sammen med de øvrige aksjonærene i Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap AS (BIR AS), å stille selvskyldnergaranti for lån inntil kr. 250 mill som BIR AS skal ta opp og låne videre til det heleide datterselskapet BossNett AS. 2. Eierkommunene i BIR AS garanterer pro rata for lånet i samsvar med hver kommunes eierandel i selskapet. Det vises til aksjonæravtalens punkt 10. 1

2 3. Det forutsettes at kr 150 mill av lånet benyttes til å refinansiere lån som BIR AS har tatt opp i Bergen kommune. Resten av lånet skal brukes til videre finansiering av første trinn i byggingen av rørbasert oppsamlingssystem for avfall i Bergen. 4. Ved innfrielse av lånet fra Bergen kommune bortfaller pantsettelsen av aksjene i BossNett AS og kommunens bruksrett til nettet. Det vises til bystyrets vedtak den i sak 47-10, vedtakspunktene 2 og Ved vesentlige endringer i, eller opphør av aksjonæravtale mellom aksjonærene i BIR AS, kan eierkommunene kreve at lånet skal innfris. Det samme gjelder dersom det skjer vesentlige endringer i aksjonærsammensetningen i datterselskapet BossNett AS. 6. Dersom BIR AS søker å gjennomføre selskapsrettslige endringer, skal selskapet varsle garantistene senest når kreditorvarsel kunngjøres. Garantistene har tre måneders frist for å kreve lånet innfridd fra slikt varsel er gitt. 7. Det forutsettes likelydende garantivedtak i de kommuner som eier aksjer i BIR AS. 8. Lånet forutsettes nedbetalt over 40 år med like store årlige avdrag.garantiansvaret reduseres i samsvar med nedbetalingsplanen. Hele lånet skal være innfridd senest den Kapitalutgiftene til betjening av lånet forutsettes dekket som en del av renovasjonsavgiftene, gjennom et grunnpåslag til alle abonnenter i BIR - kommunene og brukerbetaling fra de som er tilkoplet nettet, jf punkt 3 i vedtak i bystyresak Det forutsettes at fylkesmannen i Hordaland godkjenner vedtak om å stille selvskyldnergaranti for lånet. 11. Bergen kommune er positiv til å utvide sitt framtidige garantiansvar ved videre utbygging av nettet innenfor vedtatte utbyggings- og avfallsplaner og innenfor de rammer bystyret har satt i vedtak datert i sak : Høring - Avfallsplan for BIR Privat AS Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 2

3 Saksutredning: Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap AS (BIR AS) eies av ni kommuner i fellesskap. Eierkommunene har inngått aksjonæravtale og vedtatt finansiering av bossnettet. Kommunens navn Antall aksjer Eierandel Askøy ,74 % Bergen ,00 % Fusa 665 1,33 % Kvam 166 0,33 % Os ,74 % Osterøy ,54 % Samnanger 440 0,88 % Sund 920 1,83 % Vaksdal 805 1,61 % Sum ,00 % Kommunestyrene i Kvam, Fusa, Sund og Samnanger har, med ubetydelige variasjoner i ordvalget, vedtatt: 1 Drifts - og kapitalkostnader ved utbygging av bossnett vert dekte av dei framtidige renovasjonsgebyra. Det vert eit grunnpåslag til alle abonnentar i BIR- kommunane, og ei brukarbetaling frå dei som er tilkopla bossnettet. Finansieringa vert gjort gjennom selskapet BossNett AS, med kommunal garanti frå BIR sine eigarkommunar. 2 Det vert stilt sjølvskuldnarkausjon for finansieringa i samsvar med eigardel i BIR AS. 3 Det er ein føresetnad at vedtektene for BossNett AS vert endra slik at verkeområdet for BossNett AS omfattar alle BIR- kommunane. Kommunestyrene i Vaksdal og Osterøy kommuner har i tillegg vedtatt: 4 Vedtaket blir gjort under føresetnad av at dei andre eigarkommunane gjer likelydande vedtak. Os kommunestyre har vedtatt: 1 Os kommune tiltrer prinsippet om at drifts- og kapitalkostnader ved utbygging av røyrbasert innsamlingssystem for avfall (bossnett) i BIR - området skal dekkjast over dei framtidige renovasjonsgebyra gjennom eit grunnpåslag til alle hushaldningskndane i BIR, samt eit brukarpåslag for dei som vert direkte tilknytta systemet. Bossnettet skal byggjast og driftast av selskapet BossNett AS som er 100 % eigd av BIR AS. 2 Os kommune er positiv til å gje kommunal garanti for lån som Bossnett AS tek opp for å byggja bossnettet. Garantien vert gjeve som simpel kausjon, og er avgrensa til Os kommune sin eigarandel i BIR AS. 3 Os kommune føreset at vedtektene i BossNett AS vert endra slik at verkeområdet for selskapet vert utvida til å omfatta alle BIR - kommunane. 4 Os kommune føreset at evt. framtidig etablering av bossnett i Os kommune vert gjort gjennom BossNett AS, og finansiert av dei BIR kommunane som er med på prinsippet om kostnadsutjamning, jfr. punkt 1. 3

4 Askøy kommune vedtok i kommunestyremøte : På bakgrunn av mottatt informasjon vil Askøy kommune akseptere og delta i BIR-felleskapets håndtering av prosjekt Boss-sug og medfølgende konsekvenser for avgift og kausjonering. Dette skjer på bakgrunn av: o Informasjon fra Miljøverndepartementet som konkluderer med at denne type kostnader kan fordeles mellom partnerne i et felleskap tilsvarende BIR - samarbeidet. Askøy kommune vurderer det slik at dette betyr at kommunen kan bli pålagt å dekke kostnadene uansett, så lenge en er medeier i BIR AS. o At brukerne tilhørende bossnett får et faktisk høyere gebyr utover øvrige brukere o En ser at systemet kan være hensiktsmessig ved senere, større utbyggingsprosjekt i Askøy, og at det allerede er i bruk i Florvåg brygge. o Deltakelsen skjer på betingelse av: - Vedtektene endres slik at systemet også kan etableres utenfor Bergen kommune. - Prosjekt boss - sug legges inn som en del av den helhetlige plan om avfallshåndtering og investering. o Det tas videre forbehold om at en økning av gebyrene for abonnenter i Askøy kommune til dekning av kostnader forbundet med boss-sug i regi av BossNett AS er i samsvar med forurensningslovens 34. o Garanti stilles med forbehold om departementets godkjennelse. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1) Bergen kommune ved lånefondet tilbyr BIR AS lån på inntil kr 150 mill. Lånet tilbakebetales som serielån over 40 år og skal brukes til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem av avfall i Bergen. Renter på lånet fastsettes i samsvar med prinsippene i statlige retningslinjer for beregning av selvkost. 2) Lånet sikres med pant i aksjene i BossNett AS, jf. panteloven 4-2 a. 3) Kapitalkostnadene til investeringen forutsettes dekket gjennom de fremtidige renovasjonsavgiftene, gjennom et grunnpåslag til alle abonnenter i BIR - kommunene og brukerbetaling fra dem som er direkte berørt av anlegget. 4) Utlånet fra lånefondet finansieres tilsvarende økning av innlån til lånefondet. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre tekniske budsjettjusteringer. 5) Så lenge det ytes lån til selskapet skal Bergen kommune ha full bruksrett til anlegget, jf. kommuneloven Den tekniske infrastrukturen eies av BossNett AS, som eies 100 % av BIR AS. 6) Dersom det skjer vesentlige endringer i aksjonærsammensetningen i BIR AS eller i datterselskapet BossNett AS, har Bergen kommune rett til å kreve lånet innfridd med frist på tre måneder fra slikt varsel er gitt. Vedtaket ble gjort for at utbyggingen ikke skulle hindres av manglende finansiering, og lånet er utbetalt. 4

5 Merknader til vedtaket i Bergen kommune. I følge kommuneloven 50.1 kan en kommune ta opp lån for å finansiere investeringer til eget bruk. Bergen kommune kan ikke bidra med lånefinansiering av investeringer i andre kommuner. For fremtidig utbygging av bossnett i de andre kommunene som eier aksjer i BIR AS, er det bedre både for selskapet og eierne om lånet fra Bergen kommune innfris og erstattes med kommunale garantier fra alle eierkommunene. Bergen bystyre har også i møte , sak , behandlet utbygging av boss-sug i Bergen sentrum. Punkt 3 i vedtaket er omtrent likelydene med punkt 1 i vedtakene fra Kvam, Fusa, Sund og Samnanger, Vaksdal, Osterøy og Os. Eneste forskjell er at Bergen har forutsatt at lånet tas opp av BIR AS og lånes videre til BossNett AS. En alternativ finansieringsmodell ville ha vært om BossNett AS selv ble direkte låntaker. Lånet ville i så fall sikres med garanti både fra eierkommunene og fra BIR AS som er morselskapet til BossNett AS. Merknader til vedtakene i de øvrige kommunene a) Virksomheten i BossNett AS inngår som en del av lovpålagte oppgaver for innsamling av husholdningsavfall, jf. forurensningsloven 30. Husholdningskunder har pliktig renovasjon. I samsvar med forurensingsloven 34 skal kommunen fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, og kontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er dessuten sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. De ni eierkommunene i BIR AS utgjør fra år 2000 et felles gebyrområde. Dette innebærer at like tjenester prises likt i hele BIR - området. For 2010 betalte husholdningsabonnentene i BIR området kr 30,- pluss mva. til finansiering av bossnettet. For 2011 er satsen økt til kr 60,- pluss mva. Også Askøy kommune har vedtatt dette. (jf. møte den , sak 90/10, gebyrregulativ for renovasjon, brann og feiing) På side 25 i vedtatt avfallsplan for BIR Privat AS og i brev fra BossNett AS den er den langsiktige brukerbetalingen skissert slik: kr pr år fra husholdningskunder i BIR området kr pr år fra husholdningskunder som benytter bossnettet - 45 kr pr år i tillegg for husholdningskunder som benytter bossnettet og som har to - gangs tømming i dag. I tillegg til inntekter fra husholdningskunder vil det komme inntekter fra næringslivskunder og fra kunder som benytter nettet sporadisk. Næringskunder vil få tilbud om å kople seg til rørnettet. Inntekter fra næringskunder vil medføre at kostnaden pr. husholdningskunde blir lavere. b) Vedtektene i BossNett AS ble endret slik at forutsetningen fra kommunene Kvam, Sund, Samnanger, Vaksdal, Os og Askøy om å kunne bygge bossnett i alle kommunene nå er oppfylt. (Kommunene Osterøy og Fusa brukte verbet "tilrå" i stedet 5

6 for "føresetnad" i sine vedtak). Vedtektene til BossNett AS fastslår at selskapet fortsatt er et allmennyttig selskap som ikke skal dele ut utbytte til aksjonærene. c) I henhold til selvkostregelverket skal avfallsinvesteringer lånefinansieres. Kommunal garanti sikrer långivers krav. Det konstateres at eierkommunene i BIR AS ikke har sammenfallende vedtak om finansiering og garanti for lån for å bygge ut bossnettet slik Vaksdal og Osterøy har krevd. Os og Askøy har avvikende vedtak fordi de ikke har vedtatt å stille selvskylderkausjon for lån. d) Andre merknader til vedtaket i Askøy kommune: Når det gjelder de øvrige forbehold fra Askøy kommune er følgende avklart: - BossNett AS sin virksomhet er lagt inn på side 25 i avfallsplanen for BIR Privat AS. I følge i BIR Privat AS er høringsuttalelse til avfallsplanen nå behandlet i alle eierkommunene. - Miljøverndepartementet har indirekte avklart at kostnader forbundet med boss-sug i regi av BossNett AS er i samsvar med forurensningslovens 34. Det vises til brev fra Miljøverndepartementet og Kommunaldepartementet ga i rundskriv H 25 / 92 datert myndighet etter kommuneloven til fylkesmennene. Myndighet til å godkjenne vedtak om garantistillelse etter kommuneloven 51 er gitt i punkt D i rundskrivet. En kommune kan derfor i utgangspunktet ikke kreve at kommunaldepartementet avgjør saken. Fylkesmannen kan imidlertid selv sende saken til kommunaldepartementet dersom han ønsker dette. Høring - Avfallsplan for BIR Privat AS Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Vedtakspunktene samt avsnittet Byrådets kommentarer i denne saken utgjør Bergen kommunes samlede høringsuttalelse til ny avfallsplan for BIR Privat Bergen kommune forventer at de momenter som fremføres i høringsuttalelsen vektlegges i det videre arbeidet med implementering og oppfølging av avfallsplanen. 2. Avfallsplanen inneholder forslag til fremtidige tiltak som vil kunne øke BIR Privat sine kostnader til innsamling og behandling av avfall, og som derved vil ha betydning for fremtidig gebyrutvikling. Bergen kommunes tilslutning til avfallsplanen representerer ikke en generell fullmakt til BIR om å iverksette slike tiltak. Når hvert enkelt tiltak med gebyrmessig konsekvens er utredet, skal eierkommunene ta stilling til innføring av disse, enten gjennom separate saker, eller ved at tiltakene innarbeides i de årlige gebyrsakene som fremmes parallelt med budsjettbehandlingen i kommunene. 3. BIR anmodes om å utrede et evt. felles tilsyn vedr. forurensningssituasjonen i Bergensområdet, i tråd med premissene i saksutredningen. 4. BIR AS med sine datterselskaper anmodes om å være en aktiv høringspart ifm. kommunenes planarbeid, slik at selskapets behov for tilrettelegging for nye infrastrukturløsninger blir ivaretatt. Der det er naturlig vil Bergen kommune i samarbeid med BIR innarbeide krav til ny infrastruktur for avfall i planarbeidet. 6

7 5. BIR AS anmodes om å gjennomføre miljøledelse som styringssystem for hele konsernet og slik skape et bedre grunnlag for måloppnåelse i avfallsplanen. 6. BIR bes om å gi direkte svar til de respektive kommuner på de merknader som kommer fra hver av de ni eierkommunene. Fra byrådets kommentarer siteres det, jf, punkt 1 i vedtaket: "Bergen kommune slutter i hovedsak opp om de hovedmålsettinger som fremmes i avfallsplanen Som eneste bykommune skiller imidlertid utfordringene i Bergen seg betydelig fra forholdene i mindre kommuner. På dette grunnlaget fremmer Bergen kommune en del tilleggsmomenter som presiseringer av viktige forhold i planen. Avfallsplanen trekker opp ambisiøse målsettinger når det slås fast at manuell håndtering av beholdere skal fases ut, og erstattes av mer moderne innsamlingsløsninger. Bossug er under utbygging i Bergen sentrum, og kan bli en aktuell løsning i noen andre områder med tett bebyggelse. Erfaringene med denne løsningen vinner man imidlertid først når anlegget i Bergen sentrum settes i drift, og det finnes flere uavklarte spørsmål om bl.a. finansiering avfremtidige innsamlingsløsninger. Bergen kommune forutsetter at disse uklarhetene utredes nærmere, og at det utføres grundige kost-nytte-vurderinger av nye innsamlingsløsninger. Bergen kommune forutsetter videre at alle nye tiltak som kan påvirke gebyrnivået innføresetter aktive vedtak i eierkommunene. Det er en sentral målsetting at BIR skal ha en kostnadseffektiv drift. Kostnadseffektivitet med konkurransedyktig gebyrnivå er en hovedmotivasjon for interkommunalt samarbeid om innsamling og behandling av avfall, og dermed viktig for å sikre legitimitet rundt BIR - samarbeidet. Bergen kommune forventer at BIR forsterker sitt fokus på kostnadseffektiv drift i alle deler av organisasjonen. Som ett av landets største renovasjonsselskaper må BIR kunne gi et tilbud av høy kvalitet, samtidig som man opprettholder et lavt gebyrnivå. Et sentralt bossnett er under utbygging i deler sentrum, og først når dette er i drift vil sentrumsbeboerne få en renovasjonsløsning av tilsvarende kvalitet som resten av BIR området. Utbyggingen vil være sluttført først mot slutten av ti-året. Det forutsettes derfor at BIR kontinuerlig vier forholdene i Bergen sentrum stor oppmerksomhet." Forskriftskrav til innholdet i vedtak om å stille kommunal garanti. Vedtakene i eierkommunene i BIR AS om å stille garanti for lån er så langt prinsippvedtak. For at vedtakene skal kunne benyttes om grunnlag for låneopptak må de konkretiseres gjennom nye vedtak fordi forskift om kommunale garantier inneholder ufravikelige krav til vedtaksinnhold. I følge 3 skal vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring alltid angi garantiens varighet. Ved garantier knyttet til investeringer skal garantiens varighet ikke overstige investeringsobjektets levetid. Når det gjelder ledningsnett er levetiden 40 år i henhold til regnskapsforskriften 8. Garantiforskriften setter i tillegg forbud mot garantier med varighet over 40 år. Vedtak om kommunale garantier krever dessuten statlig godkjenning, jf. kommuneloven I følge 4 i garantiforskriften skal vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring dessuten alltid angi det maksimumsansvar garantien omfatter. 7

8 Garantiprovisjon og selvskyldnerkausjon. Byrådet foreslår å stille selvskyldnerkausjon for lånet slik flertallet av eierkommunene i BIR AS har vedtatt. BIR AS har søkt om simpel kausjon. Selvskylderkausjon gir normalt sett ca 0,4 % poeng lavere lånerente enn simpel kausjon. BIR er organisert som et aksjeselskap, det vil si ikke samme juridiske enhet som kommunen. Selskapet utfører kommunale primæroppgaver. Alternativ organisering av tjenestene ville vært at det var kommunen selv som utførte oppgavene og stod som låntaker. Når oppgavene i dette tilfellet isteden blir utført av et aksjeselskap, gis kommunal garanti som selvskyldnerkausjon for at selskapet skal få like gode rentebetingelser på lån som om det var kommunene selv som var låntaker. Etter selvkostprinsippet kan gebyrene ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene med tjenestene. I forhold til organisering av tjenesten i kommunen, vil den aktuelle organiseringen i eget aksjeselskap føre til høyere kostnad enn nødvendig dersom selskapet må betale garantiprovisjon eller dersom det kun stilles simpel kausjon for lånet. 8