Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Transkript

1 Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen, Lars Hille, Jan Frode Raa Distribusjon Styret, Ledergruppen, Koordineringsgruppen Dato: Atle Hitland og Camilla Tangenes Den totale mengde husholdningsavfall som BIR Privat håndterte i 2006 var tonn. Samlet gjenvinningsgrad var 72,1 prosent, hvorav 39,5 prosent av den totale avfallsmengden ble materialgjenvunnet, mens 32,6 prosent ble energigjenvunnet. Energigjenvunnet avfallsmengde Totalt 32,6% gjenvunnet Total avfallsmengde avfallsmengde 72,1 % Materialgjenvunnet 100 % avfallsmengde 39,5% Sluttbehandlet avfallsmengde 27,9 Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,9 % Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 64,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) , 7 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,5 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 72,1 % (material + energi) Figur 0: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2006, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene slagg og aske fra energigjenvinningsanlegget inngår ikke i avfallstrømmen. 1

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Definisjoner og begrepsavklaringer Avfallsstrømmene Avfallsbehandling Total avfallsstatistikk Konklusjoner RENOVASJONSLØSNINGENE Hentesystem, bringesystem, kompostering Gjenvinningsstasjoner Ruter og returpunkt MATERIALGJENVINNING (FØR FORBRENNING) RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENVINNINGSSTASJONER AVFALLSMENGDER FORDELT PÅ KOMMUNENE Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Totale avfallsmengder Materialgjenvinning før forbrenning Papir Farlig avfall Avfall ved gjenvinningsstasjonene ENERGIGJENVINNINGSANLEGGET Restavfall til forbrenning Energiutnyttelse Energigjenvinning Materialgjenvinning etter forbrenning Sluttbehandling UTVIKLING OVER FLERE ÅR Utvikling i totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Utvikling i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Utvikling i total avfallsmengde Utvikling i restavfallsmengden Utviklingen i celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) Farlig avfall Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2006 ( i tonn og kg pr. innbygger ) KOSTRA/ SSB RAPPORTERING 2006 ( SKJEMA 21 C ) SORTERINGSANALYSE VEDLEGG Vedlegg 1: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner...43 Vedlegg 2: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget...50 Vedlegg 3: Restavfall innhentet i rute, Bergen, periode Vedlegg 4: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Gjennomsnitt...54 Vedlegg 5: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene

3 1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på Rapporten omfatter husholdningsavfall innsamlet i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Forurensingslovens definisjoner ble endret 1. juli Dette medførte at kommunens lovpålagte ansvar ble begrenset til kun å omfatte avfall som skriver seg fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. For BIR Privat innebar dette at anslagsvis 7-8 % av volumet som tidligere ble håndtert av BIR Privat AS, i ettertid ble konkurranse utsatt avfall, en nedgang i total avfallsmengden på ca tonn bare siste halvdel av BIR har ikke eksakte tall på tidligere leverte mengder næringsavfall, men det ble brukt et anslag på gebyrpliktige næringskunder hvor man visste at flere kunder betalte sitt gebyr uten å levere sitt avfall til BIR. Endringen markeres i grafiske fremstillinger med en loddrett linje mellom årene 2003 og Næringsavfall inngår ikke i rapporteringen fra og med siste halvår Næringskunder som fremdeles velger BIR, betjenes nå av BIR Bedrift AS eller andre konkurranseutsatte deler av konsernet. Videre ble avfallsmengder fra Kvam herad inkludert i BIR Privats avfallsstatistikk fra og med januar Avfallsmengder som er generert og håndtert av BIR Privat i 2005 og 2006 er derfor sammenlignbare. I denne rapporten er 2006 tallene i hovedtrekk sammenlignet med 2005-tall. Av avfallstyper som tidligere har vært regnet som husholdningsavfall, men som fra 1. juli 2004 regnes som næringsavfall er matavfall og problemavfall. Dispensasjonsordninger ut år 2006 gjør at disse avfallstypene er medtatt i denne rapporten. Fra er disse avfallstypene i sin helhet overtatt av BIR Bedrift AS. Når det gjelder cellulose-avfallet, har det vært et mål for BIR Privat å kunne føre statistikk separat på de oppsplittede avfallstypene; papir, papp og drikkekartong. BIR Privat leverte i 2006 celluloseavfall til to ulike sorteringsanlegg. Fram til juni 2006 ble disse levert til RagnSells AS og deretter til TH Paulsen AS. Vi har ikke mottatt eksakte tall for utsortering av drikkekartong i Dette innebærer at drikkekartong-mengdene er estimert ut fra at Norsk Returkartong i 2006 mottok en mengde drikkekartong som tilsvarte 1,3 % av det totale cellulose-avfallet. For 2007 vil vi be TH Paulsen om å innrapportere drikkekartong mengdene som utsorteres. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papp, er den pappen som samles inn i egne containere for papp på returpunkt og gjenvinningsstasjon. BIR Privat får ikke rapportert tilbake fra sorteringsanleggene hvor mye BIR Privat leverer av hver cellulose-avfallstype, så det kan heller ikke utelukkes at disse containerne også inneholder papir og drikkekartong. Avfallstypen som i statistikken betegnes som papir inneholder også papp. Da mengden drikkekartong er estimert, kan det ikke utelukkes at papir-avfallet også inneholder noe drikkekartong. Plastavfallet, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og problemavfall innrapporteres i 2006 som en månedlig totalsum for BIR og er ikke fordelt kommunevis. Statistikken gjengis både i form av tekst og grafisk fremstillinger. Alle mengder i rapporten er oppgitt i tonn dersom ikke annet er spesifisert. Av endringer er det verdt å merke seg at BIR Privat i juni 2006 åpnet en ny gjenvinningsstasjon i Bergen kommune, Espehaugen og flyttet dermed sin mangeårige aktivitet fra Rådalen. Dersom grunnlagsdata eller annen informasjon ønskes utover innholdet i denne rapporten -kontakt: BIR Privat AS, Atle Hitland tlf: eller Camilla Tangenes tlf:

4 1.2 Definisjoner og begrepsavklaringer Tabell 1.2.1: Oversikt over sentrale begrep samt forklaringer og definisjoner. Begrep Husholdningsavfall Avfallstype Total avfallsmengde Materialgjenvunnet avfallsmengde/ Forklaring / Definisjon Avfall fra husholdningene, som er summen av det avfall som omhandles i rapporten. Type avfall ( f. eks. farlig avfall, metall, papir). Total husholdningsavfallsmengde, inneholdende restavfall og gjenvinnbare avfallstyper. Andelen av total-avfallsmengden som utsorteres og hvor materialet utnyttes som råstoff i nye produkter. Materialgjenvinning Materialgjenvinning før forbrenning Materialgjenvinning etter forbrenning Restavfall Energigjenvinningsanlegg / Forbrenningsanlegg Energiutnyttelse Energigjenvunnet avfallsmengde / Energigjenvinning Totalt gjenvunnet avfallsmengde Sluttbehandlet avfallsmengde Avfallsbehandling Deponi Renovasjonsløsning Hentesystem Bringesystem Hjemmekompostering Returpunkt Gjenvinningsstasjon Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi. Gjenvinnbare avfallstyper som utsorteres før forbrenning eller deponi, samt bidrag fra jernskrap fra forbrenningsprosessen. Andelen av total avfallsmengde som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall til destruering er utsortert. Leveres videre til energigjenvinningsanlegget og noe til deponi. Her anlegget i Rådalen, drevet av BIR AvfallsbehandlingAS. Den relative andel av den totale energiproduksjon ved energigjenvinningsanlegget som blir utnyttet til varme, strøm og dampproduksjon for fjernvarme. Anleggets effektivitet. Andel av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet. Fremkommer ved å multiplisere den andelen av total-restavfallsmengden som går til forbrenning med energiutnyttelsesgraden. Den energigjenvunnede avfallsmengden en da får, uttrykkes deretter som en prosentvis andel av den totale avfalsmengden. Summen av avfallsmengde til materialgjenvinning og energigjenvinning. Andelen av totale avfallsmengde som ikke blir benyttet til verken material- eller energigjenvinning. Avfall til henholdsvis materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Mottakssted for sluttbehandling av restavfall. Løsning bestående av hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. BIR henter avfall ( i rute ) hjemme hos kunden. Kunde bringer avfallet til Gjenvinningsstasjon, Returpunkt eller Mottak for farlig avfall. Kunden tar selv hånd om våt organisk avfall ved å kompostere. Angitte og ubetjente steder hvor kunden kan levere definerte og gjenvinnbare avfallstyper. Angitt og betjent område hvor kunden mot betaling kan levere restavfall, farlig avfall og gjenvinnbare avfallstyper. 4

5 1.3 Avfallsstrømmene Figuren under viser de ulike avfallstrømmene samt tilhørende tonnmengder i BIR Privat i Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,9 % Restavfall til deponi Restavfall regnet som sluttbehandlet Slagg; toppdekke på deponi Aske; til deponi for farlig avfall Total restavfallsmengde Restavfall til forbrenning FORBRENNING 64,4 % energiutnyttelse Husholdningsavfall Total avfallsmengde Materialgjenv. (før forbr) ,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbr.) Restavfall regnet som energigjenv ,6 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,5 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning 72,1 % (material + energi) Figur 1.3.1: De ulike avfallstrømmene i BIR Privat i 2006, og hvilke tonnmengder disse besto av. Fraksjonene Slagg og Aske fra energigjenvinningsanlegget, inngår ikke i avfallsstrømmen men er biprodukt i forbrenningsprosessen. Det er viktig å merke seg at mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall samt slagg, aske og jern som tas ut etter forbrenning, alle er beregnede verdier ut fra henholdsvis energiutnyttelsesgraden ved anlegget samt det relative forholdet mellom totale avfallsmengder og mengde husholdningsavfall innveid, se kap. 6.3 og

6 1.4 Avfallsbehandling Figuren under viser hvordan den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2006 fordelte seg på de tre behandlingsformene; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall 27,9 % Energigjenvunnet avfall 32,6 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Materialgjenvunnet avfall (etter forbrenning) 39,5 % Materialgjenvunnet avfall, etter forbrenning : Etter forbrenning ble jern tatt ut. Dette gikk til materialgjenvinning, 1123 tonn jern. Når dette summeres med materialgjenvunnet mengde før forbrenning (38,7%), oppnås totalt en materialgjenvinning etter forbrenning på 39,5 %. Figur 1.4.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2006 fordelt på de tre behandlingsformene. Sluttbehandlet avfall i BIR er den andelen av totalt avfall som verken material- eller energigjenvinnes. Regjeringen har som mål at; mengden avfall til sluttbehandling innen 2010, skal være omlag 25 prosent av generert avfallsmengde. (Ref. Stortingsmelding nr.8 ( ) og nr. 24 ( ) ). Figur viser at i 2006 var BIRs sluttbehandlingsnivå 27,9 %. Dette er en nedgang på i underkant av ett prosentpoeng i forhold til 2005 (28,7 %). At nivået fortsatt ligger over 25 % skyldes redusert kapasitet ved energigjenvinningsanlegget samt mange driftsstans. Dette har medført at andelen restavfall til deponi har økt i forhold til 2005, ( tonn i 2006 mot tonn i 2005). I tillegg har forbrenningsanlegget i 2006 mottatt økende mengder næringsavfall. I perioder har derfor sortert og kvernet restavfall fra BIRs gjenvinningsstasjoner blitt levert til deponi. Dette har også med avfallets beskaffenhet å gjøre. For å gi et bilde av hvilken effekt det vil ha å redusere mengde restavfall til deponi og i stedet for føre en økt andel av restavfallsstrømmen til energigjenvinningsanlegget, settes følgende regnestykke opp: tonn til deponi sluttbehandling, 27,9 % tonn til deponi sluttbehandling, 24,3 % - 0 tonn til deponi sluttbehandling, 21,0 % Det nasjonale målet kan også uttales ved at andelen av totalavfallsmengden som går til gjenvinning, materialgjenvinning +energigjenvinning, skal være 75 %. Figur viser at i 2006 var materialgjenvinning (etter forbrenning) og energigjenvinning i BIR Privat på hhv. 39,5 % og 32,6 %. Total gjenvinningsgrad i BIR-regionen i 2006 var dermed 72,1 % Dette utgjør en økning på i underkant av ett prosentpoeng i forhold til år 2005, ( 71,3 % ). I BIR Privats avfallsplan er det beskrevet et mål som er mer ambisiøst enn det nasjonale. Innen 2008 skal den totale gjenvinningsgarden være 80 %. Dette målet kan oppnås ved økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall til deponi. 6

7 1.5 Total avfallsstatistikk Tabell: AVFALLSSTATISTIKK FOR BIR - HUSHOLDNINGSAVFALL SUM 2006 Alle mengder oppgitt i tonn Avfallstype/kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Rute + Returpunkt: FØR FORBRENNINGSANLEGG A Papir 1 237, ,33 217,60 446,14 878,15 409,86 123,76 292,84 239, ,70 B Papp 169,69 198,82 0,00 5,16 28,74 42,86 0,00 0,00 0,00 445,27 C Drikkekartong 17,21 214,90 2,80 5,82 11,64 5,77 1,59 3,77 2,85 266,35 Sum: Papir / Papp / Drikkekartong 1 424, ,05 220,40 457,12 918,53 458,49 125,35 296,61 242, ,32 D Glass + Metall 115, ,34 38,56 75,63 107,73 50,23 12,33 33,84 33, ,23 E Plast 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 155,68 F Farlig avfall (inkl. batteri) 75,39 465,62 19,20 21,94 62,63 27,29 17,65 22,86 11,94 724,50 G Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men dis 8, ,50 0,00 0,00 66,26 0,00 1,04 6,00 0, ,50 Gjenbruksstasjonene: I EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) 116,95 780,18 33,04 61,47 155,68 79,24 36,84 42,27 41, ,34 J EE-avfall- el. småapparater 30,68 363,52 13,49 7,11 53,81 27,14 14,25 13,83 25,27 549,10 K EE-avfall (RENAS) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 304,69 L Papp 49,28 325,00 0,00 4,36 58,80 24,07 16,14 0,00 0,00 477,65 M Grøntavfall 0, ,88 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 9,78 0, ,66 N Trevirke -rent 1 255, ,93 88,90 208,36 948,10 174,84 217,70 212,50 96, ,95 O Trevirke -impregnert 105,86 537,82 12,12 24,38 83,50 20,78 24,64 19,20 15,48 843,78 P Sum: Trevirke 1 361, ,27 101,02 232, ,60 195,62 242,34 231,70 111, ,25 Q Skrapjern 338, ,05 59,31 120,54 287,73 118,93 101,87 76,62 47, ,72 R Bildekk (med og uten felg) 0,00 172,02 7,90 10,94 49,90 10,58 14,10 5,78 5,82 277,04 S Jord/Stein 8, ,53 0,00 0,00 67,30 0,00 20,42 0,00 0, ,89 T Eternitt (Asbest) 0,00 58,36 5,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 63,58 U PCB-vinduer 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 8,80 Andre ordninger: V Hjemmekompostering 126,58 709,99 74,11 163,11 130,08 64,90 38,10 43,09 31, ,26 W Tekstiler Fretex 0,00 X Sum materialgjenvinning-før forbrenning (A-W) 3 655, ,30 572, , , ,49 640,43 782,38 550, ,21 Y Problemavfall (regnes som næringsavfall etter ) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30,38 Z Restavfall, rute 4 573, ,90 971, , , ,20 225, ,60 868, ,30 Æ Restavfall, gjenbrukssasjon 1 760, ,69 164,15 371, ,66 360,18 393,08 291,70 200, ,41 Ø Restavfall totalt (Y + Z+ Æ) 6 334, , , , , ,38 618, , , ,09 Å Total avfallsmengde (X + Ø) 9 989, , , , , , , , , ,30 X2 % Materialgjenvinning -før forbrenning (X/Å) 36,59 % 38,91 % 33,50 % 33,27 % 38,15 % 38,16 % 50,88 % 34,76 % 34,03 % 38,65 % VED FORBRENNINGSANLEGG Ø Restavfall totalt ,09 a Restavfall til deponi tab ,64 b Restavfall til forbrenning (Ø-a) ,45 c % Energigutnyttelse -ved forbrenning (% av restavfall) tab.10 64,4 % d Restavfall til forbrenning "regnet som energigjenvunnet" (b x c) ,83 e % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) (d / Å) 32,64 % f Restavfall til forbrenning "regnet som sluttbehandlet" (b - d) ,62 g % Sluttbehandling -etter forbrenning (% av totalavfall) (f / Å) 18,04 % h Restavfall totalt regnet som sluttbehandlet (inkl.restavfall til deponi, eks.jern til materialgjenvinning etter forbrenning) (f + a - l.)) ,94 i % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) (h /Å) 27,88 % j Slagg levert fra forbrenningsanlegg --> toppdekke på deponi ,59 k Aske levert fra forbrenningsanlegg --> destrueres som spesialavfall 1 668,36 l. Jern levert fra forbrenningsanlegg --> til materialgjenvinning 1 123,32 m Sum materialgjenvinning -etter forbrenning (materialgjenv. før forbrenning + materialgjenv. av jern etter forbrenning) (X + l.) ,53 n % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) (m / Å) 39,48 % o % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) (e + n) 72,12 % 7

8 Tabell ENDRINGER I HUSHOLDNINGSAVFALL I PERIODEN 2005 TIL 2006 mnd.: 12 Avfallstype/kommune: Endring Trender siste 5 år FØR FORBRENNINGSANLEGG Rute + Returpunkt: Papir % Økende Papp % Stabil Drikkekartong % Stabil Sum: Papir / Papp / Drikkekartong % Økende Glass + Metall % Stabil Plast % Økende Farlig avfall (inkl. batteri) % Stabil Matavfall -storkjøkken (forbruksavfall fra , men disp er gitt til 2006) % Reduksjon Gjenbruksstasjonene: Hvitevarer (sum hvitev.+ kuldem. rapp. s. hvitev + brunevarer) % Økende Elektiske småapparater % Stabil EE-avfall (RENAS) % Reduksjon Papp % Reduksjon Grøntavfall % Økende Trevirke -rent % Økende Trevirke -impregnert % Stabil Sum: Trevirke % Økende Skrapjern % Stabil Bildekk (med og uten felg) % Stabil Jord/Stein % Stabil Eternitt (Asbest) ,3 % Stabil PCB-vinduer ,2 % Reduksjon Andre ordninger: Hjemmekompostering % Stabil Tekstiler Fretex 0 #DIV/0! Sum materialgjenvinning -før forbrenning % Økende Problemavfall ,90 % Stabil Restavfall, rute ,56 % Økende Restavfall, gjenbrukssasjon ,06 % Stabil Restavfall totalt % Stabil Total avfallsmengde % Stabil % Materialgjenvinning -før forbrenning 38 % 38,6 % 1 % Økende VED FORBRENNINGSANLEGG Endring Trender Restavfall til forbrenning ,63-2 % Reduksjon % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 32 % 33 % 2 % Økende % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 29 % 28 % -4 % Stabil % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 39 % 40 % 1 % Økende % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 71 % 72 % 1 % Økende 8

9 1.6 Konklusjoner Total mengde husholdningsavfall i BIR- kommunene i 2006 var tonn, en prosentvis oppgang på 0,3 % eller 396 tonn fra 2005, (totalt tonn). Bortsett fra nedgangen i totalavfallsmengden fra 2003 til 2004 grunnet endret forurensingslov, og med antagelsen om at utviklingen i husholdnings- og næringsavfall er den samme, viser siste periode laveste prosentvise avfallsvekst. Fra og med 1997 har den prosentvise veksten i totalavfallsmengde vært mellom 2 og 5 %. Materialgjenvunnet avfall før forbrenning var i tonn, tilsvarende 38,7 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 783 tonn (1,5 %) i forhold til 2005, ( tonn og 38,2 %). Restavfallsmengden var tonn, tilsvarende 61,3 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på ca 387 tonn i forhold til 2005, ( tonn og 61,8 %). Restavfallsmengden innsamlet i rute økte med 1,6 %, mens det var reduksjonen i restavfallsmengden fra gjenvinningsstasjoner på 7,2 % som dominerte den totale restavfallsmengden. Hovedårsaken ligger i at BIR Privat flyttet sin aktivitet fra gjenvinningsstasjonen i Rådalen til ny stasjon på Espehaugen sommeren Dette har ført til et bortfall av kunder og avfall bl.a fordi RagnSells fortsatte egendrift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Bortfall av restavfall stipuleres til knappe tonn i perioden juli des Restavfall til forbrenning var i 2006, tonn mot i Dette utgjorde en nedgang på ca 1,9 %. Materialgjenvunnet avfall etter forbrenning var i tonn, tilsvarende 39,5 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 468 tonn (0,9 %) i forhold til 2005, ( tonn og 39,3 %). Relativ energiutnyttelse ved var i ,4 %. Dette var en oppgang på ca 4 % i forhold til 2005, (61,9 %). Energigjenvunnet avfall ble i 2006 beregnet til tonn, tilsvarende 32,6 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på 899 tonn (2,1 %) i forhold til 2005, ( tonn og 32,1 %). Total gjenvinning (energi + material) var i 2006, tonn, tilsvarende 72,1 % av total avfallsmengde. Dette var en oppgang på tonn (1,4 %) i forhold til 2005, ( tonn og 71,3 %). Sluttbehandlet restavfall ble i 2006 beregnet til tonn, tilsvarende 27,9 % av total avfallsmengde. Dette var en nedgang på 971 tonn (2,5 %) i forhold til 2005,( tonn og 28,7 %). Tabell 1.6.1: Avfallsbehandling i prosentvise andeler Avfallsbehandling 2006 (%) 2005 (%) Materialgjenvunnet 39,5 39,3 Energigjenvunnet 32,6 32,1 Totalt gjenvunnet 72,1 71,3 Sluttbehandlet 27,9 28,7 Tabell 1.6.2: Renovasjonsløsning i prosentvise andeler Renovasjonsløsning 2006 (%) 2005 (%) Kompostering 1,02 1,06 Hentesystem 64,6 62,8 Bringesystem Gjenvinningsstasjon Returpunkt 34,4 32,0 2,4 36,0 33,6 2,5 9

10 Endringer ved gjenvinningsstasjoner Den totale mengden avfall ved gjenvinningsstasjonene ble redusert fra 2005 til 2006, fra tonn til tonn. Reduksjonen er på 4 % og det er første gang siden 1998 at den totale avfallsmengde ved gjenvinningsstasjonene er redusert, bortsett fra en marginal reduksjon på under en halv prosent fra 2003 til Restavfallsmengden levert ved gjenvinningsstasjonene viste også for første gang siden 1998 en reduksjon fra 2005 til 2006, fra tonn til tonn. En nedgang på 7 %. Denne forandringen er betydelig da tidligere år viser en gjennomsnittlig årlig vekst i restavfallsmengden på vel 17 %. - Samlet utgjorde nedgangen 6 kg per innbygger, -fra 63 kg i 2005 til 57 kg i De utsorterte avfallstypene viste også en reduksjon fra 2005 med tonn avfall til behandling og materialgjenvinning til 2006 med tonn. Reduksjon tilsvarende vel 2 %. Avfallstypene som hadde en nedgang fra 2005 til 2006 var papp og papir, grøntavfall, skrapjern, jord og stein, eternitt og PCB-vinduer. - Samlet utgjorde nedgangen 3 kg per innbygger, -fra 84 kg i 2005 til 81 kg i Fra og med 2004 har det vært en økning i andel avfall til materialgjenvinning; 54,8, 57,3 til 58,5 %. Tilsvarende er andelen restavfall redusert; 45,2, 42,7 til 41,5 %. At nedgangen i restavfallsandelen opprettholdes fra 2005, forsterker teorien fra 2005 om at kundene er blitt flinkere til å sortere avfallet og leverer mindre restavfall. Innføring av betaling kan ha ført til at det ikke lenger føles som lønnsomt for kunden å bruke gjenvinningsstasjonene som bosspann nummer to for å kvitte seg med ekstra restavfall. Fokus på god kundeservice kan også ha bidratt positivt ved at kundene får god hjelp til riktig sortering. Som nevnt kan reduksjonen i avfallsmengder ved gjenvinningsstasjoner forklares med flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. (Det var kun Bergen som opplevde en reduksjon i totale avfallsmengder til stasjonene. For øvrige kommuner var det en vekst). En annen betraktning rundt reduserte avfallsmengder i 2006 i forhold til 2005, er også at verdiene i 2005 kan ha vært noe forhøyet i forhold til trenden som er vist tilbake i tid ( normalen ). En mulig forklaring på dette kan være at kundene en stund unnlot å levere avfall til gjenvinningsstasjonen etter at det ble innført betaling sommeren 2004 og at den oppsamlede avfallsmengden deretter til slutt ble levert i Mengde restavfall og papir innsamlet i rute er økende fra 2005 til Innsamlet restavfall i rute hadde en økning på tonn og 1,6 % fra tonn til tonn. Innsamlet papir i rute hadde en økning på tonn og 6 % fra tonn til tonn. Antall innbyggere i BIR-kommunene var pr , En økning på innb. i forhold til Det har vært en befolkningsøkning i BIR-regionen i 2006 og når det korrigeres for dette viser oversikten en nedgang i total avfallsmengde pr innbygger. Mengde husholdningsavfall pr innbygger var i kg. Dette var en nedgang på vel 4 kg pr. innbygger (i underkant av 1 %) i forhold til 2005 (436 kg). Nedgangen skyldes trolig følgende: Reduksjon i restavfallsmengde og skrapjern til gjenvinningsstasjonene pga av flytting av stasjonen i Fana fra Rådal til Espehaugen. Noe av nedgangen skyldes trolig konkurranse i markedet (RagnSells i Rådalen) og en korrigering for bortfall av dette restavfallet viser en økning på ca 2 kg pr innbygger i forhold til år 2005 (totalt 438 kg). Reduksjon i grøntavfall kan skyldes mangelfull innrapportering. Her er det oppdaget at rapporteringen av innlevert grøntavfall har vært mangelfull i flere år. Det er derfor ikke mulig å utfra tallene si om det har vært en reell nedgang. Inntrykk fra personale på gjenvinningsstasjonene tyder snarere på en oppgang. Reduksjon i avfall til BIR Privats returpunkter, (her medtatt glass, metall, plast og farlig avfall hvor det er glass/metall som er redusert fra 2005). 10

11 Trass nedgangen i utsortert avfall til gjenvinningsstasjonene fra 2005 til 2006 observeres likevel en økningen i materialgjenvinning. Dette skyldes to forhold: økning i papirinnsamlingen innleverte mengder til gjenvinningsstasjonene består nå i større grad av utsorterte gjenvinnbare avfallstyper. Det er en økende mengde papir i samfunnet, bl.a. mer reklame via aviser og post. Dette fører igjen til en økende mengde papir til gjenvinning. Tilbud om større papirbeholdere er blitt godt mottatt, det samme gjelder økt tømmefrekvens av fellesbeholdere i borettslag. Det fokuseres på bedre sortering på gjenvinningsstasjonene, bl.a. ved bedre veiledning. Vi ser også at det er lettere å oppnå god sortering på de nye stasjonene med ramper. Økningen i relativ energigjenvinning i 2006 skyldes, til tross for reduksjon i andel restavfallsmengde til forbrenning, at anlegget kapasitetsmessig har greid å produsere mer energi, (her definert som produksjonsmengder av el-energi, damp og varme internt i anlegget). Anleggets energiutnyttelsesgrad økte fra 2005 til 2006 fra hhv 61,9 % til 64,4 %. Farlig avfall målt i kilo per innbygger viste en vekst fra 2005 til 2006 fra hhv 2,0 kg til 2,3 kg. Dette er veldig positivt siden en nedadgående trend ser ut til å ha snudd. Fra 2,2 kg i 2003, ble mengde farlig avfall redusert til 2,17 kg i 2004 og videre til 2,0 kg i Figur 1.6.1: Returpunkt på Juvik, Askøy; glass og metall. Figur1.6.2: Gjenvinningsstasjon på Espehaugen, Bergen. Stasjon med rampesystem dvs. kundene kaster avfallet ned i konteinere som er plassert på et lavere nivå. 11

12 2 Renovasjonsløsningene 2.1 Hentesystem, bringesystem, kompostering BIR Privat bruker både hentesystem og bringesystem i sin innsamling av avfall. I tillegg kommer hjemmekomposteringen hvor kunden selv tar hånd om sitt våtorganiske avfall hjemme. Tabell Avfallstyper som håndteres i de tre renovasjonsløsningene hente- og bringesystem samt kompostering. Hentesystem BIR Privat henter (i rute) avfallet hjemme hos kunde. Bringesystem Kundene levere selv sitt avfall til BIR Privat. Restavfall Papir Papp Drikkekartong Problemavfall (stikkende og skjærende) Matavfall fra storkjøkken Grovavfall, inkl. restavfall Gjenvinningsstasjonene (ca 12 avfallstyper ) Farlig avfall Mottak for farlig avfall + gjenvinningsstasjonene Glass Metall Plast Returpunkt Papp (Papir - Bergen sentrum) (Drikkekartong - Bergen sentrum) Hjemmekompostering Kundene håndterer selv sitt våtorganiske avfall ved kompostering i godkjent kompostbinge i egen hage. Matavfall Figur på neste side viser hvordan BIR Privats totale avfallsmengde på tonn i 2006 fordeler seg på de tre løsningene; hentesystem, bringesystem og hjemmekompostering. Figur på neste side viser hvor stor del av avfallet innen hentesystemet som samles inn i Bergen i forhold til de øvrige områdene i BIR. 12

13 Total avfallsmengde fordelt på ulike de ulike renovasjonsløsninger Hjemmekompostering 1,0 % Bringesystem 34,4 % tonn Total avfallsmengde: tonn tonn Hentesytem 64,6 % Figur 2.1.1: Totalavfallsmengden i BIR Privat fordelt på hente- og bringesystem samt kompostering. Renovasjonsløsning - Bergens andel i hentesystemet Hjemmekompostering 1,0 % Restavfall: hentet i Bergen 37,4 % Bringesystem 34,4 % tonn tonn Total avfallsmengde: tonn tonn tonn Restavfall + papir/papp + drikkekartong: hentet i øvrige kommuner 14,7 % Papir/papp+drikkekartong: hentet i Bergen 12,5 % Figur 2.1.2: Avfallsandelen i hentesystemet splittet opp i avfall hentet i Bergen (restavfall, papir/papp og drikkekartong) samt avfall hentet i de øvrige BIR-kommunene. Figur viser at ca 65 % ble hentet av BIRs renovatører og entreprenører, mens 34 % ble levert av kundene selv via returpunktene, mottakene for farlig avfall og gjenvinningsstasjonene. 1 % av avfallet ble kompostert hjemme hos kunden. Figur viser at hovedtyngden av ressursbruken innen hentesystemet lå i Bergen. Hele 50 % av alt avfall i BIR Privat, ligger i hentesystemet i Bergen, 37 % på restavfall og 13 % på papir, papp og drikkekartong. 13

14 2.2 Gjenvinningsstasjoner Hver kommune i BIR har en eller flere gjenvinningsstasjoner. Den siste kommunen som fikk ny gjenvinningsstasjon var Bergen, plassert på Espehaugen i Fana. Denne startet opp i juli Fra samme periode sa BIR Privat opp sin avtale med RagnSells vedrørende drift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Totale innleverte mengder til BIR Privats gjenvinningsstasjoner i 2006 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet ved gjenvinningsstasjoner EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer og kuldemøbler) 3 % EE-avfall ( el. småapparater +RENAS ) 2,0 % tonn Papp 1,1 % Grøntavfall 7,3 % Restavfall, gjenvinningsstasjoner 41,5 % tonn tonn Totalt ved gjenvinningsstasjoner: tonn Trevirke 29,9 % PCB-vinduer tilnærmet lik 0,0 % tonn Jord/stein 7,3 % Eternitt 0,1 % tonn Bildekk 0,6 % Skrapjern 7,1 % Figur 2.2.1: Totale innleverte mengder til gjenvinningsstasjoner i BIR Privat fordelt etter avfallstype. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden for alle stasjonene. Totalmengden på tonn i 2006 var en nedgang i forhold til 2005 på tonn tilsvarende 4 %, ( tonn i 2005). Totalmengdene ved gjenvinningsstasjonene utgjorde i 2006 en andel av total avfallsmengde i BIR Privat på 32,0 %. Dette er en reduksjon fra 2005 hvor andelen utgjorde 33,6 % av total avfallsmengde. Historisk har denne andelen vist følgende forløp f.o.m 2001 t.o.m 2005 ; 27,8 %, 28,3%, 29,2%, 30,4% og 33,6%. De utsorterte avfallstypene (eks. restavfall) viste også en reduksjon fra 2005 med tonn avfall til behandling og materialgjenvinning, til 2006 med tonn. Reduksjon tilsvarende vel 2 %. Samlet utgjorde nedgangen 3 kg per innbygger, -fra 84 kg i 2005 til 81 kg i De utsorterte avfallstypene utgjorde i ,5 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. Figur 2.21 viser at restavfall og trevirke utgjør de største avfallstypene ved gjenvinningsstasjonene (ca 71 % av totalmengden ved stasjonene). Når det gjelder trevirke er det en klar økning gjennom flere år. Dette skyldes høykonjunktur og økende velstand, noe som fører til mye bygging og oppussing. Dette er en utvikling som nok vil holde seg framover, og det er en avfallstype vi derfor må ha fokus på. Farlige byggematerialer som eternitt og PCB-vinduer viser en nedgående tendens. Dette kan bety at de store mengdene av dette allerede er innlevert tidligere år, slik at det vi ser er en naturlig utvikling. Det kan også bety at det ikke leveres til godkjente mottak slik at vi her ikke får tak i de farlige materialene. Andre avfallstyper med nedgang fra 2005 til 2006 var papp, grøntavfall, skrapjern, jord og stein. Avfallstypene papir, drikkekartong og plast blir ikke registrert på gjenvinningsstasjoner da disse avfallstypene inngår i innsamlingsruten for returpunktene. Restavfallsmengden hadde en reduksjon fra 2005 på tonn tilsvarende 7 % fra tonn til tonn. Nedgangen i totale mengder, utsorterte mengder og restavfall i 2006 skyldes trolig organisatoriske forhold ved flytting av gjenvinningsstasjon fra Rådalen til Espehaugen i Bergen, og ikke en reell nedgang. 14

15 2.3 Ruter og returpunkt I BIR kommunene er det totalt i underkant av 300 returpunkt. Ved komplette returpunkt kan kunden levere papir/papp/drikkekartong, glass og metall samt plast. Ved andre punkt kan det være færre avfallstyper som samles inn. Avfallstypene glass og metall er det flest leveringspunkter for. I rute samles det inn restavfall, papir, papp og drikkekartong. De øvrige avfallstypene som er inkludert i begrepet ruter og returpunkt er farlig avfall, våtorganisk avfall til hjemmekompostering, matavfall (storkjøkken), samt problemavfall. De to siste avfallstypene henger igjen fra næringsavfallet fordi det er dispensasjonsordninger for disse to ut året Totale innleverte mengder i ruter og returpunkt i BIR Privat i 2006 var tonn. Fordelingen av denne totalmengden i de ulike avfallstyper er vist i figur Innsamlet i rute og returpunkt (inkludert hjemmekompost) Matavfall -storkjøkken 1,5 % Problem avfall 0,03 % Papir /Papp 22,5 % Totalt i rute og returpunkt tonn tonn Drikkekartong 0,3 % Glass + Metall 2,6 % Plast 0,2 % tonn Farlig avfall 0,8 % Hjemmekompostering 1,5 % Restavfall, rute 70,7 % Figur 2.3.1: Totale innleverte mengder til BIR Privats returpunk og mottak for farlig avfall samt avfall hentet i hentesystemet, fordelt etter avfallstype. Avfallstypen papir/papp inneholder også papp fra egne pappkonteinere på returpunkt. Avfallstypene er oppgitt i tonn og som prosentvis andel av totalmengden avfall hentet i rute, returpunkt og mottak for farlig avfall. Figur viser at tonn av total avfallsmengde ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert. Dette utgjorde 68 % av total avfallsmengde. Dette er en økning fra 2005 hvor tilsvarende andel var 66,4 % ( tonn ). Fra figur vet vi at tonn avfall ble tatt hånd om i hentesystemet. Når tonn avfall ble hentet hos kundene, levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall samt hjemmekompostert, betyr dette at tonn ble levert til returpunktene, mottak for farlig avfall samt kompostert. I 2006 hadde BIR Privat registrert et antall kompostavtaler som totalt tilsvarte en beregnet mengde på tonn. Mengde levert av kundene til returpunktene og mottak for farlig avfall i BIR Privat var dermed tonn. En reduksjon på 2,4 % i forhold til 2005 (3 324 tonn). Avfallstypene som er samlet i denne gruppen er: glass, metall, plast og farlig avfall. (Papir, papp og drikkekartong er i denne sammenheng i sin helhet regnet under hentesystem da det ikke er mulig å splitte denne avfallstypen i rute/returpunkt). Utviklingen for avfallsgruppen f.o.m 2003 t.o.m 2006 har vært som følger: tonn, tonn, tonn og tonn. Reduksjonen fra 2005 til 2006 skyldes nedgangen i glass og metall. 15

16 Glass og metall har siden 1996 hatt en jevn økning bortsett fra og med reduksjon på henholdsvis 20,2 % og 1,6 %. Fra 2005 til 2006 var det imidlertid en nedgang på i underkant av 8 %. Det er satt ut rundt ti nye returpunkt i 2006 samt at plasseringen er tilpasset steder der folk lett kan komme til. Det er mulig at utviklingen av denne innsamlingen har stagnert og at det i hovedsak skyldes en økende overgang fra glass- til plastemballasje. Selv om metallemballasje fortsatt er mye brukt er det glasset som utgjør vekten som gjør utslag i statistikken. De utsorterte avfallstypene i rute, returpunkt, mottak for farlig avfall og kompostering utgjorde i ,0 % av totale mengder utsorterte avfallstyper før forbrenning. (Problemavfall og matavfall fra storkjøkken er trukket ut). 3 Materialgjenvinning (før forbrenning) Tabell 3.1 gir en oversikt over avfallstypene som utsorteres og hvordan disse i ettertid blir behandlet/håndtert. Tabell 3.1: De utsorterte avfallstypene og hvordan disse behandles/håndteres. Avfallstype Papir Papp Drikkekartong Glass Metall Plast Farlig avfall Matavfall- storkjøkken EE-avfall Grøntavfall Trevirke Trevirke- impregnert Skrapjern Jord/stein Eternitt PCB-vinduer Hjemmekompostering Behandling / Håndtering Papirfabrikk, blir til nytt papir Glassbetong, isolasjon o.l Nytt metall Ny plast Trygg destruksjon Kompost Diverse gjenvinning og trygg destruksjon Kvernes til flis for hagebruk Leveres som tilsetning i produksjon Ålvik. Flisfyring. Toppdekke på skogsveg. Trygg destruksjon Nytt metall Landskapsoppfylling. Skogsveg Trygg destruksjon Jordforbedring i egen hage Figur 3.1 på neste side viser alle de utsorterte avfallstypene i tonn samt deres andeler (%) av den totale mengden avfall som ble innsamlet til materialgjenvinning (før forrenning) i BIR Privat i Figuren er således en sum av de utsorterte avfallstypene som er vist i figurene og Figur 3.2 er basert på det samme tallmaterialet, men her er de utsorterte avfallstypene omregnet til kg per innbygger. Totale mengder utsortert til behandling og materialgjenvinning før forbrenning var i tonn. Dette utgjorde 38,7 % av totale avfallsmengder og omtales som materialgjenvinningsgraden (før forbrenning). Til sammenligning var tilsvarende materialgjenvinningsgraden i 2005 på 38,2 %, tonn. Figur 3.1 viser at papir og rent trevirke er de klart største utsorterte avfallstypene. De utgjør hhv. 39 % og 23 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. 16

17 Skrapjern 5,9 % Jord/Stein 6,0 % Trevirke -impregnert 1,6 % Eternitt (Asbest) 0,1 % Bildekk 0,5 % Total Materialgjenvinning - før forbrenning (Tonn) PCB-vinduer 0,0 % Hjemmekompostering 2,6 % tonn Papir 38,8 % Total avfallsmengde til materialgjenvinning (før forbrenning): tonn Papir Papp Drikkekartong Glass + Metall Plast Farlig avfall (inkl. batteri) Matavfall -storkjøkken Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbøbler EE-avfall; el. småapparater Trevirke -rent 23,1 % tonn EE-avfall (RENAS) Grøntavfall Trevirke -rent Grøntavfall 6,0 % EE-avfall (RENAS) 0,6 % EE-avfall; el. småapparater 1,0 % Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbøbler 2,6 % Papp 1,8 % Drikkekartong 0,5 % Glass + Metall 4,5 % Plast 0,3 % Farlig avfall (inkl. batteri) 1,4 % Matavfall -storkjøkken 2,6 % Trevirke -impregnert Skrapjern Bildekk Jord/Stein Eternitt (Asbest) PCB-vinduer Hjemmekompostering Figur 3.1: Totale innleverte mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt i tonn og andelene gitt i prosent. Total Materialgjenvinning - før forbrenning (kg per innbygger) Skrapjern 9,8 Jord/Stein 10, tonn 3159 tonn Annet 9,8 Papir, papp, drikkekartong Glass og metallemballasje Plast Papir, papp, drikkekartong 68,6 Farlig avfall (inkl. batterier) tonn Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler EE-avfall (el- småapparater + RENAS) Trevirke -rent + impregnert 41, tonn Grøntavfall Trevirke -rent + impregnert Skrapjern Grøntavfall 10,1 EE-avfall (el- småapparater + RENAS) 2, tonn Hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler 4, tonn Glass og metallemballasje 7,5 Plast; 0,5 Farlig avfall (inkl. batterier) 2,3 Jord/Stein Annet Figur 3.2: Totale innleverte mengder utsorterte avfallstyper i BIR Privat fordelt etter type. Mengdene er oppgitt for hver avfallstype i kg pr innbyger. De største avfallstypene er også påført tonn. 17

18 4 Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner Den totale restavfallsmengden i BIR-regionen består av: restavfall samlet inn i rute restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene (problemavfall) I 2006 var den totale restavfallsmengden tonn, mot tonn i Dette utgjorde i 2006 og 2005 henholdsvis 61 % og 62 % av totalavfallsmengden. Nedgangen skyldes reduksjon i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene. (Restavfallsmengden i rute steg fra 2005 til 2006). Som tidligere nevnt skyldes hovedsaklig nedgangen i mengder ved gjenvinningsstasjoner flytting av gjenvinningsstasjonen fra Rådal til Espehauge, samt RagnSells videredrift av gjenvinningsstasjonen i Rådalen. Bortfall av restavfall antas å ligge på ca knappe tonn for siste halvdel av år Figur 4.1 viser hvordan restavfallet i BIR Privat fordeler seg på hentesystem og bringesystem. Restavfall Restavfall, gjenvinningsstasjoner 21,7 % Problemavfall 0,04 % tonn Total restavfallsmengde: tonn tonn Restavfall, rute 78,3 % Figur: 4.1: Restavfallet i BIR Privat fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Figur 4.1 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner utgjorde ca 22 % av den totale restavfallsmengden i BIR Privat i Tilsvarende tall for 2005 var 23 %. Restavfallsmengden i rute utgjorde i % av total restavfallsmengde. Tilsvarende tall for 2005 var 77 %. 18

19 5 Avfallsmengder fordelt på kommunene 5.1 Avfalltyper fordelt på mengder pr. kommune Ved gjengivelse av avfallmengder fordelt på hver av de ni eierkommunene, er det viktig å understreke at bildet som fremkommer ikke er helt riktig, men må benyttes som veiledende. Avfallet stoppes ikke av kommunegrenser. Kunder kan fritt levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. For mange kunder er dette hensiktsmessig også, fordi nærmeste gjenvinningsstasjon faktisk kan ligge i nabokommunen. Det er en økende tendens til at det leveres mer avfall i andre kommuner enn der en bor. I BIR gjelder dette spesielt for Samnanger hvor total avfallsmengde og materialgjenvunnet avfallsmengde pr innbygger viser et feil bilde. Det høye tallet skyldes at mange innbyggere i andre kommuner benytter seg av søndagsåpent på gjenvinningsstasjonen her. Tallet skal fordeles på flere kommuner, i hovedsak Bergen. Også i Bergen kan mengden være påvirket av at det leveres avfall fra innbyggere i andre kommuner. Tabell og under, gir et utdrag av innrapporterte mengder i kommunene. Tabell 5.1.1: Total avfallsmengde i 2006 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( tonn ). Avfallsmengder for hele året -Totalt Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir Glass / Metall Farlig avfall (inkl batterier) Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Total avfallsmengde Tabell 5.1.2: Total avfallsmengde i 2006 for utvalgte avfallstyper fordelt på kommuner, ( kg pr. innbygger). Avfallsmengder for hele året - Per innbygger Avfallstype Kommuner Totalt i BIR Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Papir 54,2 67,5 58,2 54,2 56,6 56,9 52,6 51,7 58,6 64,8 Glass + Metall 5,1 7,8 10,3 9,2 6,9 7,0 5,2 6,0 8,1 7,5 Farlig avfall (inkl batterier) 3,3 1,9 5,1 2,7 4,0 3,8 7,5 4,0 2,9 2,3 Restavfall 277,3 260,8 303,8 281,5 312,3 237,9 263,0 259,4 260,8 265,2 Materialgjenvinning (før forbrenning) 160,0 166,1 153,1 140,4 192,6 146,8 272,4 138,2 134,5 167,1 Total avfallsmengde 437,3 426,9 456,9 421,9 504,9 384,7 535,4 397,6 395,3 432,3 Papiravfallet i tabellene over er papirmengden som er innsamlet i rute og returpunkt. Dette inneholder også papp som nevnt i kapitel 1.1. Papp samlet inn fra egne pappcontainere på returpunkt og gjenvinningsstasjoner er ikke inkludert i disse tallene. Avfallstypene; Plast, EE-avfall i RENAS-ordningen, PCB-vinduer og Problemavfall innrapporteres i 2006 som en totalsum for BIR hver måned og er ikke fordelt kommunevis. Dette betyr at kolonnen Totalt i BIR vil vise verdier som er noe høyere enn summen av verdiene i alle BIR-kommunene for aktuelle hovedavfallstype. Figur på neste side illustrerer materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kilo per innbygger for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. 19

20 Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i hver kommune og i hele BIR (kilo per innbygger) Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(etter forbrenning) Restavfallsemengde Materialgjenvunnet avfall -(før forbrenning) Askøy Figur 5.1.1: Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Kommune Samnanger Sund Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt. BIR totalt er også illustrert med energigjenvunnet- og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. Vaksdal BIR* BIR** I 2006 som i 2005 viser illustrasjonen at innbyggerne i Samnanger og Os produserte henholdsvis mest og nest mest avfall, 535 kg og 505 kg. Samtidig antydes at innbyggerne i Samnanger også er de som står for den største materialgjenvinningsgraden, hele 51 %. For Samnanger er det altså viktig å ta i betraktning bidraget fra tilstøtende kommuner. Videre antydes at det er innbyggerne på Osterøy som produserer minst avfall, 385 kg. I gjennomsnitt kastet hver innbygger i BIR totalt 432 kg i 2006, fordelt på 167 kg til materialgjenvinning og 265 kg restavfall til energigjenvinning. Totalmengden er en nedgang fra 2005, 436 kg, og 2004, 441 kg. Den totale avfallsmengden (tonn) øker disse årene og dette viser at befolkningsveksten er større en avfallsveksten. 20

21 5.2 Totale avfallsmengder Figur viser totale avfallsmengde fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder i kommunen i tonn, mens linjer er mengder per innbygger Total avfallsmengde 504,9 Total avfallsmengde (totalt) Total avfallsmengde (per innbygger) 535,4 600,0 550,0 500,0 Mengde, totalt (tonn) ,3 426,9 456,9 421,9 384,7 397,6 395,3 450,0 400,0 350,0 Mengde, per innbygger (kg) 300, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommunde 250,0 200,0 Figur 5.2.1: Total avfallsmengde Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 432,3 kg per innbygger) Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. For år 2006 viser tallene en total avfallsmengde pr innbygger som er høyest i Samnanger og Os, lavest i Osterøy, Vaksdal og Sund. Forhøyede mengder i Samnanger skyldes som sagt leveringer til gjenvinningsstasjonen fra kunder utenfor kommunen pga stasjonens geografiske plassering og at den har søndagsåpent. I tillegg må det antas at stasjonen i stor grad besøkes av en stor andel hyttekunder fra Kvamskogen og Hardanger som er på vei hjem til Bergen. Forskjellen mellom Os og Osterøy utgjør hele 120 kg pr. innbygger. Årsaken til høye avfallsmengden i Os er ukjent, men en teori kan være at gjenvinningsstasjonen benyttes mye av næringsdrivende. 21

22 5.3 Materialgjenvinning før forbrenning Med energigjenvinningsanlegget bruker BIR Privat to begreper; materialgjenvinning før- og etter forbrenning. Med materialgjenvinning før forbrening menes: Gjenvinning av avfallstyper som er utsortert før restavfallet kommer til forbrenningsanlegg eller deponi. Dette innebærer avfallstyper innsamlet i rute (papir, papp og drikkekartong), avfallstyper innlevert ved returpunktene, mottakene for farlig avfall, gjenvinningsstasjonene samt matavfall fra storkjøkken og våtorganisk avfall i hjemmekomposteringen. Tonnmengden utsortert regnes i prosent av totalavfallsmengden. -Materialgjenvinningen før forbrenning i 2006 var på tonn, 38,7 % av total avfallsmengde. (2005, 38,2 %) Med materialgjenvinning etter forbrenning menes: Sum av utsorterte avfallstyper før forbrenning og utsortert jernskrap etter forbrenning. -Materialgjenvinninng etter forbrenning i 2006 var på tonn, 39,5 % av total avfallsmengde. (2005, 39,3 %) Figur viser materialgjenvinning før forbrenning fordelt på de ni BIR-kommunene i Stolper viser total mengde materialgjenvunnet avfall, mens linjer viser mengder per innbygger. Materialgjenvinning (før forbrenning) Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 272,4 260, Mengde, totalt (tonn) ,0 166,1 153,1 140,4 192,6 146,8 138,2 134,5 210,0 160,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 36,6 % 38,9 % 33,5 % 33,3 % 38,2% 38,1% % 50,9 % 34,8% 34,0% Kommuner Figur 5.3.1: Materialgjenvinning fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Gjenvinningsprosenter er vist for hver kommune. (BIR totalt: tonn, 167,1 kg per innbygger). Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. I 2006, som for tidligere år, viser tallene at det ser ut som materialgjenvunnet mengde per innbygger er størst i Samnanger og Os. Vaksdal og Sund har lavest mengde pr. innbygger. Den store mengden i Samnanger skyldes i hovedsak leveringen fra nabokommuner og tallet her er derfor sterkt misvisende. Forskjellen mellom Os og Vaksdal er på hele 58,1 kg pr. innbygger. Årsaken til at Vaksdal i 2006 har lavest verdi er ukjent, men en teori kan være at det i Vaksdal er stor grad av murhus med vedovner og at det fyres med trevirke. Til tross for at andelen utsorterte avfallstyper ved gjenvinningsstasjonen er redusert fra 2005 til 2006 med 2 % (s. 10 og 13), holder den totale materialgjenvinningsgraden seg stabil fra 2005 til Dette skyldes at det er andre avfallstyper, samlet inn andre steder enn ved gjenvinningsstasjonene som dominerer. Papir alene utgjør 39 % av den totale mengden som innsamles og leveres til materialgjenvinning. En positiv utvikling i denne avfallstypen har avgjørende betydning på den totale materialgjenvinningsgraden, (se kap. 7.5) ,0

23 5.4 Papir Avfallstypen papir er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger ,5 Papir (inneholder papp) Papir (totalt) Papir (per innbygger) 70,0 65,0 Mengde, totalt (tonn) ,2 58,2 54,2 56,6 56,9 52,6 51,7 58,6 60,0 55,0 50,0 45,0 Mengde, per innbygger (kg) , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner 35,0 30,0 Figur 5.4.1: Papir innsamlet i rute i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 64,8 kg per innbygger). Papiravfallet innsamlet i rute inneholder også papp og drikkekartong og utgjorde i 2006 totalt 15 % av den totale avfallsmengden i BIR Privat, (14 % i 2005). Dette er den største utsorterte avfallstypen. For papir, lå Bergen på topp både når det gjaldt total mengde og mengde per innbygger. Innbyggerne i Bergen sorterte ut 8,9 kg mer pr. innbygger enn innbyggerne i Vaksdal, som er kommunen som ligger på andre plass for innsamlet papirmengde per innbygger. Sund og Samnanger kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Bergen og Sund i kg pr. innb. er 15,8 kg (30 %). Det er ikke entydig hva de store forskjellene skyldes. En mulig forklaring kan være at det er større mengder papir (aviser/blader/reklame) i omløp i Bergen, noe som gir et større potensial for innsamling. Det kan også skyldes at det er flere vedovner i de andre kommunene, noe som kan medføre mer brenning av papir, papp og drikkekartong. 23

24 5.5 Farlig avfall Avfallstypen farlig avfall er vist i figur med fordeling av mengden på de ni BIR-kommunene i Stolper er totale mengder, mens linjer er mengder per innbygger. 800 Farlig avfall (inkl.batterier) 7,5 Farlig avfall (totalt) 8,0 700 Farlig avfall (per innbygger) 7, ,0 Mengde, totalt (tonn) , ,1 2,7 4,0 3,8 4,0 2,9 5,0 4,0 3,0 Mengde, per innbygger (kg) 200 1,9 2, Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.5.1: Farlig avfall i Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: 724 tonn, 2,3 kg per innbygger). Pilen markerer at Samnanger mest sansynlig mottar avfall også fra kunder i nabokommuner. 12 1,0 0,0 Farlig avfall er den avfallstypen som er mest skadelig dersom den kommer på avveie. Avfallstypen er omtalt med eget resultatmål i St.meld.nr. 8 og 24; Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Fremstillingen viser selvsagt at Bergen rager høyest i totale mengder for året. En annen situasjon får en imidlertid når en studere mengder pr. innbygger i hver kommune. Tallene er igjen misvisende for Samnanger som mottar avfall fra innbyggere i andre kommuner. Fusa derimot ligger vesentlig foran de øvrige BIR- kommunene i forhold til utsortering og innlevering av farlig avfall. Kvam og Bergen kommer dårligst ut. Forskjellen mellom Fusa og Bergen i kg pr. innbygger er 3,2 kg. Vi vet ikke hva resultatet i Kvam skyldes. En forklaring kan være at det tar tid å tilpasse seg nye ordninger og at disse ikke er godt nok markedsført til kommunens innbyggere. Bergen har et vesentlig lavere antall mottakssteder i forhold til innbyggertallet enn andre kommuner. Spesielt i sentrale strøk av Bergen er tilbudet dårlig. Fra 2007 vil avfallstypene PCB-vinduer og eternitt innrapporteres som farlig avfall. Dersom disse tonnmengdene hadde vært inntatt i årets statistikk, ville kg pr innbygger i BIR-området ha økt fra 2,3 kg til 2,6 kg. 24

25 5.6 Avfall ved gjenvinningsstasjonene Figur og viser den totale avfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner, hhv. med og uten restavfall, fordelt på de ni kommunene i Stolper er totale mengde, mens linjer er mengder per innbygger i kommunen Gjenvinningsstasjoner (inkl. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (totalt) Gjenvinningsstasjoner (totalt pr. innbygger) 356,9 400,0 350, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,5 132,0 210,1 250,0 200,0 150,0 Mengde, per innbygger (kg) ,8 98,3 113,3 118,7 105,4 100, , Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.6.1: Total avfallsmengde, inklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 138 kg per innbygger). 0, Gjenvinningsstasjoner (eks. restavfall) Gjenvinningsstasjoner (ex restavfall) (totalt) 189,7 Gjenvinningsstasjoner (ex restavfall) (per innbygger) 200, ,0 Mengde, totalt (tonn) ,4 79,1 58,8 53,1 109,8 63,3 67,1 56,6 100,0 50,0 Mengde, per innbygger (kg) Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Figur 5.6.2: Total avfallsmengde, eksklusive restavfall, innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. (BIR totalt: tonn, 81 kg per innbygger). 0,0 25

26 Gjenvinningsstasjonene i BIR er en mye brukt tjeneste og avfallsmengdene som leveres her har i lengre tid vært økende. Unntak gjelder for år 2006 som er spesiell pga. flytting av gjenvinningsstasjonen i Fana Samnanger ligger på topp når det gjelder kg pr. innbygger, mens Kvam ligger på bunn -både med og uten restavfall. Forskjellen mellom disse to kommunene i kg pr. innbyggerer er hele 259 kg inkl. restavfall og 137 kg eks. restavfall. Resultatet i Samnanger skyldes søndagsåpent samt innlevering fra innbyggerer i andre kommuner. Tallene fra Kvam og Fusa er vanskeligere å forklare. Imidlertid ser vi av tabell at disse to kommunene ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder restavfall i kg pr. innbygger ( dvs. høy andel restavfall innsamlet i rute ). Dette kan bety at noe restavfall tiltenkt levering på gjenvinningsstasjon i stedet leveres til BIRs hentesystem. 26

27 6 Energigjenvinningsanlegget 6.1 Restavfall til forbrenning Restavfallet i BIR Privat leveres til energigjenvinningsanlegget (forbrenningsanlegget). I perioder hvor energigjenvinningsanlegget har hatt lav kapasitet og mye driftsstans, er restavfall blitt levert til deponi. (Svartasmoget (SIM) og Mjelstad ) Restavfallsmengden i BIR Privat var i 2006 totalt tonn. Av dette ble tonn levert inn ved gjenvinningsstasjonene, tonn hentet ved ruteinnsamling og 30 tonn var problemavfall. Av mengden på gikk tonn til forbrenning, mens tonn ble levert til deponi. Det er hovedsaklig restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene som leveres til deponi pga avfallets beskaffenhet. Mengden restavfall til deponi fordelte seg i 2006 på følgende måte: tonn levert til Mjelstad - deponi 2732 tonn levert til Svartasmoget, (SIM) - deponi 6.2 Energiutnyttelse Energiutnyttelsen ved energigjenvinningsanlegget var i 2006 på 64,4 %. Denne beregnes ut fra hvor stor del av den totale energiproduksjonen som ble utnyttet som varme internt på anlegget, levert eksternt som elektrisk energi samt utnyttet til damp for fjernvarmenettet. I g 2004 var energiutnyttelsen henholdsvis 61,9 % og 58,5 %. Økningen skyldes at stadig flere kunder tilknyttes fjernvarmenettet og at det dermed er mulig å utnytte en større andel av den energien som initieres ved anlegget under forbrenningsprosessen. 6.3 Energigjenvinning Energiutnyttelsen på 64,4 % benyttes i beregningen av hvor stor del av restavfallet i energigjenvinningsanlegget som regnes som energigjenvunnet (samme utregningsmetode benyttes av SSB). 64,4 % av restavfallet som ble levert til forbrenning regnes som energigjenvunnet, dvs tonn. Det betyr ikke at de resterende mengder ikke ble brent, men det gir et bilde av energigjenvinningen av avfallet. Nevnte mengde utgjør 32,6 % av den totale avfallsmengden. Energigjenvinningen i 2006 uttales dermed til å være 32,6 %. Dette utgjør en oppgang på ca 2 % i forhold til 2005 ( 32 % tonn ). 6.4 Materialgjenvinning etter forbrenning Etter forbrenning av restavfallet, utsorteres metall-skrap fra forbrenningsrestene. Dette metallet går til materialgjenvinning og summeres med den mengden avfall som allerede var utsortert til materialgjenvinning da restavfallet ble levert til forbrenning. Den totale mengden avfall som er blitt levert videre til materialgjenvinning, omtales i denne rapporten med: materialgjenvinning etter forbrenning. I 2006 var metallavfallet på tonn, en reduksjon på 22 % fra året før. Dette metallet, sammen med den materialgjenvinningen som allerede har funnet sted før forbrenning (38,7 %), utgjorde til sammen materialgjenvinning etter forbrenning; tonn, dvs 39,5 % av total avfallsmengde. 6.5 Sluttbehandling Sluttbehandlet avfall i BIR Privat tilsvarer den avfallsmengden som verken ble materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. Av de tonn restavfall som ble levert til forbrenning, gjenstår tonn etter at den beregnede andelen av energigjenvunnet avfall på tonn er fratrukket. Til denne mengden legges det til den restavfallsmengden som gikk til ulike deponi ( tonn), og det trekkes fra den jernmengden som gikk til materialgjenvinning etter forbrenningen (1 123 tonn). Da gjenstår tonn som tilsvarer sluttbehandlet avfall i BIR Privat. Dette utgjør 27,9 % av totalavfallsmengden. 27

28 7 Utvikling over flere år Kapittelet tar for seg hvordan avfallsmengdene i BIR Privat har utviklet seg i perioden; 1996 til Utvikling i totalavfallsmengde, materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Figur viser hvordan totalavfallsmengde, mengde materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde har utviklet seg i løpet av årene; Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grå delen av stolpen er restavfallsmengden det samme året og tonnmengden er påført i midten av feltet. Den grønne delen av stolpen er materialgjenvunnet avfall og tonnmengden og materialgjenvinningsprosent er påført i midten av feltet. Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises materialgjenvinningen for årene ( ) også som materialgjenvinning før forbrenning. Husholdningsavfall; materialgjenvunnet avfall og restavfallsmengde Restavfall Materialgjenvinning (før forbrenning) Mengder (tonn) % % % % 36 % 35 % 34 % 32% 34% % % År Figur 7.1.1: Totalavfallsmengde, splittet i materialgjenvunnet avfall før forbrenning og restavfall i løpet av årene Figur viser at den totale mengden husholdningsavfall har økt hvert år siden Den markante nedgangen fra 2003 til 2004 forklares ut i fra endringen som skjedde fra , da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter ble andelen redusert i årene f.o.m 2001 t.o.m Årsaken til dette kan være en kombinasjon av en samlet reduksjon i mengden EE-avfall (som kan skyldes at kundene i større grad leverte disse avfallstypene tilbake til forhandlere for slike produkter), sammen med en reduksjon i totalmengden celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) i den samme perioden. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i Endringen henger nøye sammen med kraftig vekst i innsamlet celluloseavfall, (se kap. 7.5). 28

29 7.2 Utvikling i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Fig viser total avfallsmengde splittet opp i materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet mengde i løpet av årene 1996 til Verdiene på toppen av hver stolpe er total avfallsmengde det aktuelle året. Den grønne delen er materialgjenvunnet, orange er energigjenvunnet, mens den grå er sluttbehandlet mengde. Husholdningsavfall: materialgjenvunnet, energigjenvunnet og sluttbehandlet avfall Sluttbehandlet ( ) / Restavfall ( ) Energigjenvinning ( ) Materialgjenvinning ( ) (fra 2000 inkl. skrapjern) ,1% 40,5% ,1% ,2% ,8 % ,7% 27,9% Mengde (tonn) ,3% 23,5% 24,7% ,2% ,0% ,1% 32,6% ,6% 36% 35,2,% 33,6% 35,2% 39,3% 39,5% jern 1703 jern År jern 1561 jern 1200 jern 1438 jern 1123 jern Figur 7.2.1: Totalavfallsmengde, splittet i materialgjenvunnet avfall (før/etter forbrenning), energigjenvunnet avfall og sluttbehandlet/ restavfall i løpet av årene Verdier for energigjenvunnet- og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier ut fra energiutnyttelsesgraden ved energigjenvinningsanlegget, se henholdsvis kap. 6.3 og 6.5. Energigjenvunnet mengde har vist en økning siden åpningen i år Fra 2004 til 2005 gikk mengden ned med ca 11 %. Dette skyldes at anlegget hadde mye driftsstans. Fra 2005 til 2006 har mengde energigjenvunnet avfall økt med ca 2 %. Dette til tross for at forbrent avfallsmengde var mindre i 2006 enn 2005, ( tonn mot tonn ). Forklaringen ligger i den økte energiutnyttelsen ved anlegget i samme periode fra 61,9 % til 64,4 %. 29

30 7.3 Utvikling i total avfallsmengde Fig viser utviklingen i total husholdnings avfallsmengde fra 1996 til Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Totalavfallsmengde Mengde, totalt (tonn) Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde (kilo pr. innb.) , , ,4 440, , ,6 435,6 432, Mengder, per innbygger (kg) , År 410 Figur 7.3.1: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Nedgangen i total mengde fra 2003 til 2004 skyldes i hovedsak endringen pr da næringsavfallet ble skilt ut fra husholdningsavfallet. Økningen i tonnmengden fra 2005 til 2006 var beskjeden og utgjorde kun 396 tonn (0,3%). Reduksjon i kg pr innbygger i perioden skyldes følgende forhold i tillegg til bortfallet av næringsavfallet: Redusert avfallsmengde til gjenvinningsstasjonene Avfallsveksten er mindre enn befolkningsveksten 30

31 7.4 Utvikling i restavfallsmengden Figur viser en oversikt over den totale mengden restavfall i BIR Privat i perioden Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Total restavfallsmengde Restavfall, totalt (tonn) ,0 Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 330, , ,0 Mengde, totalt (tonn) , , ,4 302,1 289, ,0 300,0 290,0 Mengde, per innbygger (kg) 283,3 280, ,2 270, År 265,2 260,0 Fig : Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Figur viser hvordan den totale restavfallsmengden fordeler seg på mengden restavfall levert ved gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute i Figur kan splittes opp i figur og Restavfall i rute og ved gjenvinningsstasjoner (tonn) Mengde (Tonn) Mengde (Tonn) Restavfall, totalt (tonn) Restavfall, rute (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Fig : Utviklingen i total restavfallsmengde, sammenstilt med utviklingen i restavfallsmengde fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, - i perioden

32 Figur viser en oversikt over restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene i BIR Privat i Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Restavfall, gjenvinningsstasjoner Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) ,0 70, , Mengde, totalt (tonn) , ,0 60,5 60,6 57,4 60,0 50,0 40,0 Mengde, per innbygger (kg) , ,4 30, , År 20,0 Fig : Utviklingen i restavfallsmenden ved gjenvinningsstasjonene i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Figur viser en oversikt over restavfallsmengden hentet i rute i BIR Privat i perioden Hel linje viser utviklingen i tonnmengde, mens stiplet linje viser utviklingen i kg pr. innbygger. Restavfall, rute ,0 Mengde, totalt (tonn) , , ,6 247,3 250, ,7 229, ,7 207,7 350,0 Mengde, per innbygger (kg) 300,0 250,0 200, Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) År 150,0 Figur 7.4.4: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 32

33 Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2005 til 2006 tilsvarer 387 tonn totalt og 4 kg pr innbygger, (fig ). Dette skyldes nedgangen i restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjoner i samme periode på tonn totalt og 5 kg pr innbygger, (fig ). Som nevnt ligger forklaringen i flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. Nedgangen i total restavfallsmengde fra 2003 til 2004 tilsvarer tonn og 27 kg pr innbygger, (fig ). Dette skyldes ikke en nedgang ved gjenvinningsstasjonene, men restavfall innhentet i rute. Her var det en nedgang på tonn og 27 kg per innbygger, (fig.7.4.4). Forklaringen her er endret forurensingslov og bortfall av næringsavfall. Næringskunder har både før og etter lovendringen kunnet levere avfall til gjenvinningsstasjoner mot betaling, men avfallet er registrert separat fra privat-avfallet. Dermed er det naturlig at det ikke observeres en reduksjon i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonen fra 2003 til Figur og viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til Dette viser at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Sammenstillingen av restavfallet fra gjenvinningsstasjoner og restavfall hentet i rute, fig , viser dessuten at det parallelt har vært en mye svakere vekst og også i flere år en reduksjon i restavfallsmengden hentet i rute. I gjennomsnitt har det fra 1998 t.o.m 2005 vært en årlig reduksjon i restavfallsmengde hentet i rute på ca. 2 %, mens det i samme periode har vært en årlig vekst i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjoner på ca. 17 %. Dette kan tyde på at det har vært en forskyvning i den totale restavfallsmengden fra rute til gjenvinningsstasjon, med stadig økende andel av restavfallet innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Dette kan fortelle noe om husholdningens forbruksmønster og hvilke avfallstyper som genereres. Det er en kjent sammenheng mellom økt velstand og økte avfallsmengder, men det er grenser for hvor mye mer mat og annet smått husholdningsavfall som kan skapes i gode tider. Økt forbruk gjør snarere utslag i økte mengder grovavfall til gjenvinningsstasjoner fordi vi som forbrukerer skifter ut inventar og møbler og oftere pusser opp bolig. Fra 2005 til 2006 ser en imidlertid (fig.7.4.2) en reduksjon i restavfallet til gjenvinningsstasjoner og en økning ved innhenting i rute. Dette kan henge sammen med den beskrevne reduksjonen i mengde grovavfall i denne perioden grunnet flytting av gjenvinningsstasjon i Bergen. Det er imidlertid også grunn til å betrakte 2005 som et år som skiller seg noe ut fra den jevne trenden som er vist tilbake i tid, -at det er spesielle forhold i En forklaring her kan være en forskyvning i grovavfallsmengden fra 2004 til 2005 grunnet innføring av betaling ved stasjonene sommeren At kundene en stund lot være å levere grovavfall fordi de måtte betale, men at de til slutt (i 2005) leverte den oppsamlede mengden. Figur gir en oversikt over totalmengden innlevert ved gjenvinningsstasjoner i perioden , og hvordan denne mengden er fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning, -samt restavfall. Fra og med 2004 har det vært en nedgang i restavfallsandelen ved stasjonene. Dette kan tyde på at kunden er blitt flinkere til å sortere avfallet og leverer mindre restavfall. Innføring av betaling kan ha ført til at det ikke lenger føles som lønnsomt for kunden å benytte gjenvinningsstasjonene som bosspann nummer to for å kvitte seg med ekstra restavfall. Fokus på god kundeservice kan også ha bidratt positivt ved at kundene får god hjelp til riktig sortering, Avfallsmengder til gjenvinnigsstasjoner Tonn Figur 7.4.5: Materialgjenvinning Restavfall 67,7% ,3% ,2% ,8% 66,8% ,2% 63,7% ,3% 59,7% ,3% ,6% ,4% 54,8% 45,2% 57,3% 42,7% Utviklingen i totale mengder avfall til gjenvinningsstasjoner fordelt på avfall utsortert til behandling og materialgjenvinning samt restavfall, -i perioden ,5% 41,5% 33

34 7.5 Utviklingen i celluloseavfall, (papir, papp og drikkekartong ) På tross av nedgangen i utsorterte avfallstyper til gjenvinningsstasjonene, holder altså den totale materialgjenvinningsgraden (etter forbrenning) seg stabil (39,5 %) i forhold til det høye nivået oppnådd i 2005 (39,3 %). Dette skyldes i stor grad en kraftig vekst i innleverte mengde celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong). Figur viser utviklingen i celluloseavfall (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert til returpunkt Total Cellulose fra Rute og Returpunkt - Papir, Papp, Drikkekartong Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) , Mengde, totalt (tonn) , ,9 58, ,2 63, Mengde, per innbygger (kg) ,3 53,2 52, År 50 Figur Utviklingen i den totale cellulosemengden (papir, papp og drikkekartong) innsamlet i rute og levert ved returpunkt i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Celluloseavfallet har vist en kraftig økning de 3 siste årene ( ). Fra år 2003 til 2006 var økningen i tonn hele 36 %, mens den i kg pr innbygger var 28 %. I 2006 tilsvarte denne avfallsgruppen 67,0 kilo per innbygger. Tilsvarende mengder i 2005 og 2004 var henholdsvis 63,2 kilo og 58,2 kilo per innbygger. Den totale mengden papir, papp og drikkekartong hentet hjemme hos kunde (rute) og fra returpunkt var i 2006, tonn og utgjorde 15,5 % av den totale avfallsmengden. Dette er en økning fra 2005 ( tonn) med 7 %. I 2005 utgjorde avfallstypen 14,5 % av den totale avfallsmengde. Mens den totale avfallsmengden ble påvirket av endringen i forurensingsloven og ble redusert da næringsavfallet falt bort, har avfallstypen papir, papp og drikkekartong tilsynelatende ikke hatt denne påvirkningen. Dette tyder på at denne avfallstypen hovedsaklig kommer fra husholdningen. Videre tyder den kontinuerlige økningen på at det faktisk er en økende andel av denne avfallstypen i sirkulasjon, samt at kundene er flinke til å sortere den ut. Forsøk med utsortering og veiing av reklame levert i postkasse og reklame levert som innstikk i en dagsavis i løpet av et år, har vist at bidraget fra disse to papirkildene er betydelig og i sterk vekst. Forsøkte viste for 2005; 32 kg reklame i postkasse og 26 kg reklame som innstikk i avis. Totalt 58 kg. For 2006 ble resultatet henholdsvis 46 kg og 38 kg, og totalt 84 kg. Økningen for hver av reklametypene var henholdsvis 44 og 46 %. Dette er en god pekepinn på at bidraget fra disse to papir-kildene utgjør en betydelig og sterkt økende andel av den papirmengden som etter bruk sorteres og leveres i retur fra kundene. 34

35 Avfallsstatistikken tyder på at det er en relativt god utsortering og innlevering av papir, papp og drikkekartong. Dette kan skyldes både at det er en velkjent avfallstype som er lett å beskrive, at det er denne avfallstypen som først ble utsortert fra avfallet (lang tradisjon) og at BIR Privat i flere sammenhenger har informert om at det er mulig å bytte standard 140 liters papirbeholder til 240 liter uten ekstra omkostninger for kunden. Figur viser papirmengden innsamlet kun i Bergen i perioden med en fordeling over måneder Papir i hentesystem i Bergen ( ) (inneholder papp) Mengde (tonn) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 7.5.2: Papirmengden innsamlet kun i Bergen i perioden med en fordeling over måneder. Figur viser at nivået på innsamlet papir i 2006 i all hovedsak ligger over nivået tidligere år. Veksten i avfallstypen er altså fordelt over hele året. Bildet viser dessuten tydelig når på året flest bergensere er bortreist på ferie, -juli måned. 35

36 7.6 Farlig avfall Innsamling av farlig avfall skjer både ved egne mottak som er konteinere plasser på bensinstasjoner (nøkkel fåes ved henvendelse), eller ved gjenvinningsstasjonene. BIR Privat har alltid hatt fokus på denne fraksjonen da det er en avfallstype som kan gi store miljø-, og helsemessige konsekvenser dersom den ikke håndteres forskriftsmessig, men kommer på avveie. Stor utfordring er blant annet knyttet til å få utplassert mottak for farlig avfall i Bergen sentrum. Også i 2006 var dett kun mulig å levere farlig avfall ved gjenvinningsstasjonen. I 2004, 2005 og 2006 har BIR benyttet Ella Miljøbil til besøk på skoler i alle BIR- kommuner for å informere om og samle inn elektrisk, elektronisk og farlig avfall. BIRs kundeblad, Bossanova har dessuten ved flere anledninger hatt farlig avfall som tema. Innsatsen så ikke ut til å ha en umiddelbar virkning, og innleverte mengde sank sågar fra 2003 til Det er imidlertid mulig at vi nå ser resultatene fordi holdningsskapende arbeid må ha et langsiktig perspektiv. Etter en nedgang viser statistikken nå en økning i BIR på 15 prosent fra 2005 til Fordelt per innbygger tilsvarte dette en økning fra 2,0 til 2,3 kilo. Det er mot Bergen kommune BIR Privat retter fokus for å få på plass tilfredsstillende innsamlingsordninger for farlig avfall fordi Bergen ligger lavest i kg pr. innbygger samt at tilbudet, spesielt i Bergen sentrum, er for dårlig. 3,50 Farlig avfall Mengde, totalt (kg) 3,00 2,50 2, ,80 2, ,20 2,17 2,10 2,00 2,01 1,69 2,85 2, ,31 2,01 2,95 3, Mengde, per innbygger (tonn) 1,50 1,42 Farlig avfall (kg per innbygger) Mål (kg per innbygger) Farlig avfall (tonn) , Figur 7.6.1: Utviklingen i mengde farlig avfall innlevert i perioden , målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 36

37 7.7 Årlig statistikkutvikling i perioden 1996 til 2006 (i tonn og kg pr. innbygger) Tabellene og viser utviklingen i de ulike avfallstypene perioden , hhv tonn og kg per innb. Tabell 7.7.1: Tab Forbruksavfall / Utviklingen i de ulike avfallstypene og utvalgte nøkkeltall i perioden Målt i tonn. Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Husholningsavfall etter sommer TONN (3) FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING FØR FORBRENNING Rute + Returpunkt Papir Papp Drikkekartong Sum: Papir, Papp, Drikkekartong Glass + Metall (4) Plast Farlig avfall (innkl. batteri) Matavfall Matavfall - storkjøkken Matavfall - prøveprosjekt (2) Gjenvinningsstasjoner Papp + papir Glass 80 Trevirke/Grøntavfall (1) Grøntavfall Trevirke -rent Trevirke -impregnert (5) Sum: Trevirke Hvitevarer (6) Kuldemøbler EE-avfall (Norsk Gjenvinning) EE-avfall (RENAS) Skrapjern Bildekk Annet (jord, stein etc) Eternitt PCB-vinduer Andre ordninger Hjemmekompostering Tekstiler Fretex Miljømarked Innsamling grovavfall 195 Sum materialgjenvinning Problemavfall (7) Restavfall, rute (8) Restavfall, gjenvinningsstasjoner Restavfall Total avfallsmengde % Materialgjenvinning -før forbrenning 24 % 28 % 30 % 32 % 36 % 35 % 34 % 32 % 34 % 38 % 39 % VED FORBRENNINGSANLEGG Restavfall til forbrenning % Energigjenvinning -ved forbrenning (% av totalavfall) 23,3 % 23,5 % 24,7 % 29,3 % 37,0 % 32,1 % 32,6 % % Sluttbehandling -etter forbrenning og deponi (% av totalavfall) 40,0 % 40,5 % 40,1 % 37,2 % 27,8 % 28,7 % 27,9 % % Material gjenvinning -etter forbrenning (% av totalavfall) 36,5 % 36,0 % 35,2 % 33,6 % 35,2 % 39,3 % 39,5 % % Totalgjenvinning (energi + material) (% av totalavfall) 59,9 % 59,5 % 59,9 % 62,8 % 72,2 % 71,3 % 72,1 % Tabell 7.7.2: Tab Utviklingen i de ulike avfallstypene og utvalgte nøkkeltall i perioden Målt i kilo per innbygger. Husholdningsavfall totalt i BIR - HISTORIKK ( ) Forbruksavfall / Husholningsavfall etter sommer KILO PER INNBYGGER Rute + Returpunkt Papir 58,0 60,1 57,8 53,4 51,9 51,2 56,8 61,7 64,8 Papp 2,3 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0,7 1,4 Drikkekartong 1,0 1,0 1,0 0,9 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 Sum: Papir, Papp, Drikkekartong 61,3 61,9 58,8 54,3 53,2 52,3 58,2 63,3 67,0 Glass + Metall 3,6 5,5 6,4 6,9 7,7 8,1 7,9 8,3 7,5 Plast 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 Farlig avfall (innkl. batteri) 1,4 1,7 2,0 2,0 2,1 2,2 2,2 2,0 2,3 Matavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Matavfall - storkjøkken 4,8 5,4 5,3 5,3 5,3 4,8 4,4 3,9 4,3 Matavfall - prøveprosjekt 0,5 0,2 Gjenvinningsstasjoner Papp + papir 2,2 3,6 3,6 3,4 2,9 3,4 3,1 2,7 1,5 Glass Trevirke/Grøntavfall Grøntavfall 6,5 6,5 9,1 9,3 9,5 10,3 10,0 11,8 10,1 Trevirke-rent 31,5 35,4 38,8 38,6 Trevirke - impregnert 3,8 2,5 2,8 2,7 Sum: Trevirke 23,1 25,9 34,3 32,9 34,0 35,2 37,9 41,6 41,3 Hvitevarer 1,6 1,0 1,0 1,4 1,4 2,6 1,3 2,1 4,3 Kuldemøbler 2,0 2,2 2,5 2,5 2,9 0,6 0,0 0,0 0,0 EE-avfall (Norsk Gjenvinning) 1,2 0,7 0,5 0,5 0,6 1,4 3,6 1,7 1,8 EE-avfall (RENAS) 6,7 7,9 2,3 0,9 0,8 0,6 1,0 Skrapjern 7,7 9,4 10,8 10,2 10,7 12,7 8,8 11,5 9,8 Bildekk 1,0 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,2 0,9 0,9 Annet (jord, stein etc) 2,7 6,9 8,0 9,7 11,1 7,7 6,5 10,5 10,1 Eternitt 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,3 0,2 PCB-vinduer 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Sum gjenvinningsstasjoner (eks restavfall) 48,2 57,5 77,8 79,2 76,9 76,3 73,5 83,8 81,0 Andre ordninger Hjemmekompostering 3,4 3,8 4,4 4,5 4,5 4,5 4,4 4,6 4,4 Tekstiler Fretex 2,0 1,8 2,3 2,5 3,1 3,4 0,0 0,0 0,0 Miljømarked Innsamling grovavfall Sum materialgjenvinning 125,2 137,8 157,4 155,0 153,1 151,9 151,0 166,3 167,1 Problemavfall 0,05 0,06 0,06 0,13 0,03 0,07 0,10 Restavfall, rute 272,3 261,5 244,6 247,3 250,1 255,7 229,0 206,7 207,7 Restavfall, gjenvinningsstasjoner 23,0 29,4 38,6 45,0 52,0 60,5 60,6 62,5 57,4 Restavfall 295,3 290,9 283,3 292,4 302,1 316,4 289,6 269,2 265,2 Total avfallsmengde 420,5 428,0 440,7 447,4 455,2 468,3 440,6 435,6 432,3 % Materialgjenvinning -før forbrenning 30 % 32 % 36 % 35 % 34 % 32 % 34 % 38 % 39 % Antall innbyggere i BIR (1/1) 2000 (1/10) 2001 (1/10) 2002 (1/10) 2003 (1/10) 2004 (1/10) 2005 (1/10) 2006 (1/10)

38 Kommentarer til tabell og 7.72 (1) Totalfraksjonen Trevirke /Grøntavfall i 1996 er oppsplittet etter samme forhold (%) som i (27 % Grøntavfall av totalen). (2) Matinnsamling prøveprosjekt forløp tom juni (3) Forbrenningsanlegget offisielt åpnet 26/ (4) Metallinnsamling startet i mai 1998 (5) F.o.m 2003 ble trevirke splittet i "rent" og "impregnert". (6) F.o.m juni 2004 summeres hvitevarer og kuldemøbler og rapporteres samlet som hvitevarer. (7) F.o.m 1. juli 2004 regnes problemavfall som næringsavfall, og tas ikke med i statistikk for husholdningsavfall. (disp. ut 2006) (8) F.o.m 1. juli 2004 skal bare husholdningsavfall tas med i statistikken. Næringsavfall fra mindre bedrifter regnes nå som næringsavfall og ikke forbruksavfall. ' 8 Kostra/ SSB rapportering 2006 ( skjema 21 C ). BIR PRIVAT AS har innrapportert følgende nøkkeltall for år Husholdningsavfall totalt: tonn ( inklusive/ stipulert tonn tekstiler levert til FRETEX ) 2. Utsorte avfallstyper : tonn (*) = 52 % av total avfallsmengde (* Inkl. utsortert restavfall til gjenvinningsstasjoner, men ekskl tekstiler til FRETEX ) 3. Til materialgjenvinning: tonn = 37,7 % av total avfallsmengde 4. Til forbrenning: tonn = 50,7 % av total avfallsmengde 5. Total gjenvinning ( material + energi ) forutsatt en energiutnyttelse på 72,3 % er: tonn ( 73 % er SSB`s normtall på % energiutnyttelse fra et forbrenningsanlegg ) 6. Til sluttbehandling: tonn Kommentarer: Nøkkeltallene over gir sammenlignbare tall med hvordan andre større avfallsselskaper innrapporterer. Det bemerkes at i punkt 2 over har BIR Privat AS økt andelen utsorte avfallstyper fra 34 % i 2004 til 52 % i Forskjellen skyldes i tillegg til en høyere materialgjenvinning, en endring i rapporteringsrutiner. BIR Privat AS rapporterer i likhet med andre større kommuner, alt avfall levert til gjenvinningsstasjoner som utsortert avfall. ( også restavfall ) 38

39 9 Sorteringsanalyse Dersom en skulle ha inntrykk av at vi er gode til å kildesortere (som mange er), så er det likevel nyttig å studere sorteringsanalysene for jevnlig å minne oss selv om potensialet for å øke materialgjenvinningen ytterligere. Sorteringsanalyse betyr at restavfall hentes ute hos kunder i spesifiserte områder. Avfallet tømmes fra beholderne og over i sekker og transporteres i biler til sorteringsstedet. Sorteringen av restavfallet utføres på et sorteringsbord med sikt og gitte avfallstyper plukkes ut fra restavfallet, legges i egne beholdere og veies opp. Vekten av de utsorterte avfallstypene utrykkes i vekt-% av totalvekten til restavfallsmengden som ble sortert. Det ble i 2006 utført to runder med sorteringsanalyser i Bergen, i januar/juni og i november. I hver analyserunde ble det hentet og sortert restavfall fra Nordnes, Nordås og Krokeide. Til sammen ble det i 2006 hentet og sortert ca. 900 kg restavfall og utført til sammen 9 delsorteringsanalyser. Resultatene som presenteres er gjennomsnitt av alle delanalysene utført i Det er på det rene at sorteringsanalysene utføres på en begrenset mengde restavfall, rundt 1000 kilo per år (tidligere år i overkant av 2000 kilo). Det er således et lite utvalg som skal gi informasjon om en stor populasjon og en bør derfor ikke trekke for tungtveiende konklusjoner ut fra enkelt-verdier, men mer studere trender og utviklinger. Figur 9.1 viser gjennomsnittet av resultatene fra sorteringsanalyser for 2006, -et kakediagram hvor de ulike avfallstypene er markert i vekt-% av total restavfallsmengde. Dette er altså andel(vekt %) av avfallstypen i den utvalgte restavfallsprøvemengden. I 2005 viste analysen at gjenvinnbart papir, papp og drikkekartong, glass, metall og plast samlet utgjorde rundt 30 % av restavfallet. I 2006 viste analysen at samme avfallsgruppe utgjorde hele 48 %. Dette er altså avfall som kunne vært kildesortert og levert til materialgjenvinning. Med andre ord er det all grunn til lå opprettholde fokuset på at det er viktig å kildesortere. Kontinuerlig informasjon og kampanjer er nødvendig. Den avfallstypen som dominerer i restavfallet er matavfallet. Gjennom flere år har andelen vært rundt 30 %. Sammensetning av restavfallet 2006 (vekt-%) Sum: Papir - gjenvinnbart 7,0 % Sum: Papp/drikkekartonggjenvinnbart 11,1 % Farlig avfall 1,5 % Annet 16,3 % Sum: Papir/papp - ikke gjenvinnbart 0,2 % Sum: Glass 14,2 % Sum: Plast 8,3 % Org.- Matrester 29,9 % Sum: Metall 6,9 % Bleier, bind 2,6 % Tørkepapir o.l 0,2 % Hageavfall, kattesand 1,7 % Basert på to anlayse: januar/juni + november Analysen er gjennomsnitt av resultat fra tre steder. Figur 9.1: Sorteringsanalyse 2006 ; sammensetningen av restavfallet i vektprosent. 39

40 Figur 9.2 og 9.3 viser resultatene fra sorteringsanalyser, , som gjennomsnitt fra flere områder. Som nevnt tidligere, har det de tre siste årene vært en betydelig vekst i kildesortert og innsamlet mengde papir, papp og drikkekartong. Da er det interessant å se trenden som vises i figur 9.2 hvor kurven for gjenvinnbart papir, papp og drikkekartong er stigende i samme periode og antyder en vekst av denne avfallsgruppen i restavfallet. Dette indikerer at den totale mengden som er i omløp av denne avfallsgruppen er i så kraftig vekst at selv om kundene stadig blir flinkere til å kildesorter og det oppnås økt materialgjenvinning, så er det fremdeles et stort potensial for å ta ut enda mer av denne avfallsgruppen. BIR Privat har et utviklingsprosjekt (Nysort) som skal evaluere innsamling av plast direkte hjemme hos kunden. Figur 9.3 viser at andelen plast i restavfallet perioden gjennomsnitlig har vært 10 %. Dette indikerer at det skulle være gode muligheter til å oppnå ytterligere økt materialgjenvinningsgrad ved også å innføre plast som en ny kildesorteringstjeneste. Figur 9.3 viser en plutselig økt vektprosent for både glass og metall. Analyseresultatene kan tyde på at 2006-verdiene ligger utenfor normalen og det kan være hensiktsmessig å avvente videre vurderinger av dette bildet inntil neste analyseomgang foreligger. Det som imidlertid kan observeres, er at økningen i mengde glass og metall i restavfallet skjer samtidig med at det er en reduksjon i mengde innlevert glass og metall fra 2005 til 2006 på i underkant av 8 %. Noe som i utgangspunktet er en naturlig sammenheng. Sammensetning av restafallet - utvikling over tid Mengde (vekt %) 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 30,5 23,6 21,0 28,9 25,4 19,4 26,2 24,5 13,7 30,9 24,1 13,7 36,3 21,1 12,1 32,8 24,3 17,4 Sum 1: Papir/papp/drikkekartong -gjenv. Sum 2: Papir/papp/drikkekartng -total Matrester 27,6 27,2 16,4 29,9 25,4 10,2 29,7 27,4 12,5 29,9 18,3 18,1 5,0 0,0 Figur 9.2: Mengde (vekt %) 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Figur 9.3: ,2 3,0 ÅR Resultat av sorteringsanalyser i perioden 1994 til Gjennomsnitt av tre områder. Avfallstypene er gjenvinnbar papir, papp og drikkekartong, totalmengde papir, papp og drikkekartong samt matrester. Det er ikke utført analyser hvert år. 10,6 1,2 9,3 4,1 2,9 2,0 Sammenetning av restavfallet - utvikling over tid 11,9 3,4 3,1 1,2 10,9 4,7 3,2 1,1 10,7 4,6 3,4 1, ÅR 13,0 3,7 2,4 0,8 9,6 4,3 3,0 0,7 8,6 4,2 1,8 0,8 5,5 10,8 1,7 1,5 14,2 8,3 1,5 6,9 Sum: Metall Sum: Plast Sum: Glass Farlig avfall Resultat av sorteringsanalyser i perioden 1994 til Gjennomsnitt av tre områder. Avfallstypene er metall, plast, glass og farlig avfall. Det er ikke utført analyser hvert år. 40

41 Figurene 9.2 og 9.3 viser resultater fra sorteringsanalyser som gjennomsnittet av resultater fra de tre områdene hvor sorteringsanalyse blir utført. I vedlegg 5 er det i tillegg vedlagt seks figurer som viser hvordan andelen av de ulike avfalstypene varierer mellom de tre områdene hvor sorteringsanalysene blir utført, Nordnes, Nordås og Krokeide. Det er ikke tydelige forskjeller i sammensetningen av restavfallet i de tre områdene. Figuren for papir, papp og drikkekartong viser imidlertid at andelen av denne avfallsgruppen er høyest i restavfallet på Nordnes i perioden Dette kan forklares med at det i dette området er bringeordning for denne avfallsgruppen og tilbudet tydeligvis har blitt forbedret og kundene flinkere til å sortere ut denne avfallsgruppen fra omkring Ved hjelp av resultatene fra utførte sorteringsanalyser tilbake til 1994 (vekt-% pr. avfallstype i restavfallsprøvemengden), sammen med restavfallsmengde i rute i Bergen og befolkningstallet for hvert av årene, er det utført beregninger som anslår mengder for de aktuelle avfallstyper som hver innbygger i Bergen kaster i restavfallet (kg/innb). Figur 9.4 viser de beregnede verdiene. Dette er altså beregnet mengde (kg/innb) av avfallstypen i restavfallsmengden innsamlet i rute i Bergen det aktuelle året. Det er viktig å merke seg her at restavfallsprøvemengden utgjør under en promille av den totale restavfallsmengden i rute. 300 Mengder av utvalgte avfalltyper i restavfallet i Bergen (beregnede mengder på bakgrunn av sorteringsanalyser) (kg/innb/år) Annet Farlig avfall Plast Glass Metall (kg/innbygger/år) Matrester Papir, papp, drikkekart (til gjenv.) Figur 9.4: Ut fra resultat fra sorteringsanalysene er vektprosent av en avfallstype i restavfalls-prøvemengden benyttet sammen med den totale restavfallsmengden hentet i rute i Bergen og sammen med befolkningstallet det aktuelle året, til å gjøre et anslag over hvor mange kilo hver innbygger i Bergen kaster av de ulike avfallstypene i restavfallet. 41

42 10 Vedlegg Vedlegg 1: Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Vedlegg 2: Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget Vedlegg 3: Restavfall innhentet i rute, Bergen, periode Vedlegg 4: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Gjennomsnitt Vedlegg 5: Resultat fra sorteringsanalyser, periode , Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene 42

43 Vedlegg 43

44 Vedlegg 1 Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner Tabell 1: Papir, returpunkt, farlig avfall, matavfall, kompostering (Tonn) Tabell 2: Avfallstyper ved gjenvinningsstasjoner (Tonn) Tabell 3: Total-, rest- og materialgjenvunnet avfallsmengde (Tonn) Tabell 4: Tabell 5: Tabell 6: Papir, glass/metall, farlig avfall, total-, rest- og mat.gj.avfallsmengde (kg/ innb.) Antall innbyggere i BIR Oppsummering kg/innb utvalgte avfallstyper BIR 44

45 Tabell PAPIR, RETURPUNKT, FARLIG AVFALL, MATAVAFFALL, KOMPOSTERING PAPIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 103, ,40 6,90 29,78 57,14 33,52 8,10 18,68 16, ,78 Februar 87, ,49 23,48 37,46 64,78 33,64 8,78 20,00 23, ,11 Mars 92, ,62 16,74 27,48 57,22 27,40 8,10 22,90 6, ,96 April 88, ,66 13,62 40,54 60,07 29,84 9,80 21,12 25, ,11 Mai 124, ,76 17,58 30,92 76,30 28,62 10,38 22,24 18, ,84 Juni 94, ,50 19,40 38,46 70,32 36,76 19,06 28,78 18, ,92 Juli 82, ,72 19,26 39,40 62,64 27,10 8,98 20,08 21, ,76 August 121, ,98 16,96 48,84 85,08 37,58 10,26 25,20 24, ,84 September 106, ,85 22,62 36,98 75,02 39,28 7,78 30,08 20, ,37 Oktober 115, ,56 16,80 40,52 94,78 42,62 10,60 25,78 18, ,44 November 110, ,35 24,84 33,90 98,04 26,10 9,86 24,78 21, ,63 Desember 109, ,44 19,40 41,86 76,76 47,40 12,06 33,20 23, ,94 Sum , ,33 217,60 446,14 878,15 409,86 123,76 292,84 239, ,70 DRIKKEKARTONGER Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 1,35 17,40 0,09 0,39 0,74 0,44 0,10 0,24 0,22 20,97 Februar 1,05 14,73 0,28 0,45 0,79 0,42 0,10 0,24 0,29 18,35 Mars 1,20 17,10 0,22 0,35 0,74 0,35 0,11 0,30 0,09 20,46 April 1,15 16,37 0,18 0,53 0,83 0,43 0,13 0,27 0,33 20,22 Mai 1,65 19,40 0,23 0,40 1,01 0,41 0,13 0,29 0,24 23,76 Juni 1,23 19,30 0,25 0,50 0,91 0,48 0,25 0,37 0,00 23,29 Juli 1,22 14,53 0,25 0,51 0,83 0,37 0,12 0,26 0,28 18,37 August 1,73 17,63 0,22 0,70 1,17 0,62 0,13 0,33 0,32 22,85 September 1,62 19,00 0,29 0,48 1,00 0,54 0,10 0,39 0,26 23,68 Oktober 1,69 19,52 0,22 0,53 1,23 0,63 0,14 0,33 0,24 24,53 November 1,66 20,00 0,32 0,44 1,34 0,40 0,13 0,32 0,28 24,89 Desember 1,66 19,92 0,25 0,54 1,05 0,68 0,15 0,43 0,30 24,98 Sum ,21 214,90 2,80 5,82 11,64 5,77 1,59 3,77 2,85 266,35 GLASS & METALL Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 10,00 196,40 3,05 4,60 7,85 2,70 0,90 2,50 3,22 231,22 Februar 15,30 171,26 2,96 6,60 11,30 5,55 1,86 3,35 3,00 221,18 Mars 7,70 164,58 1,65 5,20 3,90 2,80 0,45 1,80 1,80 189,88 April 15,00 181,56 4,20 9,40 15,00 6,20 2,00 4,00 5,40 242,76 Mai 9,20 180,68 1,60 3,90 7,50 2,90 1,00 2,80 1,90 211,48 Juni 13,90 197,18 3,95 8,10 11,72 4,45 0,97 3,65 2,40 246,32 Juli 7,00 154,94 5,30 6,30 5,64 3,30 0,60 2,10 1,80 186,98 August 9,60 160,86 2,70 6,50 9,00 3,40 1,10 2,50 4,30 199,96 September 0,00 97,42 6,10 9,50 11,02 4,30 1,15 3,45 2,25 135,19 Oktober 6,20 113,28 1,20 3,50 5,98 2,20 0,80 2,10 1,70 136,96 November 12,52 145,26 3,05 7,03 12,02 9,33 0,65 4,24 3,92 198,02 Desember 8,96 133,92 2,80 5,00 6,80 3,10 0,85 1,35 1,50 164,28 Sum , ,34 38,56 75,63 107,73 50,23 12,33 33,84 33, ,23 FARLIG AVFALL (inkl. batterier) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 5,37 29,18 1,11 2,86 2,38 1,04 1,29 1,64 1,79 46,66 Februar 5,91 37,14 4,34 3,06 0,67 51,11 Mars 4,31 32,36 5,50 1,97 3,48 1,01 0,97 49,60 April 5,29 29,49 1,72 4,89 1,67 2,08 2,80 1,58 49,53 Mai 7,88 46,88 2,08 1,48 4,08 3,08 1,47 1,90 1,32 70,16 Juni 5,93 43,37 1,14 2,34 5,59 1,80 1,84 2,33 64,34 Juli 7,45 54,55 1,92 1,43 7,55 3,09 2,07 1,92 2,43 82,41 August 9,32 40,37 1,97 6,10 3,00 1,43 3,05 0,94 66,18 September 5,56 40,13 1,51 3,24 8,02 1,24 1,86 2,53 1,46 65,55 Oktober 7,79 42,05 0,62 2,03 4,82 4,82 1,47 2,51 0,92 67,02 November 6,91 42,21 1,63 4,14 3,72 0,84 1,86 1,45 1,50 64,26 Desember 3,66 27,90 2,45 7,66 2,64 1,60 1,76 47,68 Sum ,39 465,62 19,20 21,94 62,63 27,29 17,65 22,86 11,94 724,50 MATAVFALL - STORKJØKKEN Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,66 85,62 4,71 0,12 0,45 91,56 Februar 0,57 86,93 4,99 0,12 0,45 93,06 Mars 0,78 101,23 5,47 0,45 107,93 April 0,60 85,69 4,13 0,14 0,33 90,89 Mai 0,57 115,10 6,10 0,42 122,19 Juni 0,72 110,37 6,09 0,11 0,51 117,80 Juli 0,51 102,23 4,80 0,51 108,05 August 0,60 115,19 5,95 0,17 0,45 122,36 September 0,87 103,29 5,98 0,15 0,63 110,92 Oktober 0,75 110,06 5,55 0,42 116,78 November 0,93 122,97 6,58 0,57 131,05 Desember 1,14 123,82 5,91 0,23 0,81 131,91 Sum , ,50 0,00 0,00 66,26 0,00 1,04 6,00 0, ,50 KOMPOSTERING (tonn) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 10,60 59,72 6,11 13,84 10,83 5,36 3,19 3,63 2,60 115,88 Februar 10,63 59,52 6,12 13,85 10,78 5,43 3,22 3,63 2,60 115,78 Mars 10,61 59,28 6,12 13,79 10,82 5,48 3,21 3,63 2,60 115,54 April 10,60 59,50 6,16 13,73 10,80 5,50 3,21 3,61 2,60 115,71 Mai 10,55 59,31 6,16 13,80 10,82 5,50 3,19 3,59 2,65 115,57 Juni 10,58 59,58 6,22 13,77 10,92 5,38 3,19 3,58 2,60 115,82 Juli 10,49 59,23 6,19 13,77 10,88 5,38 3,19 3,66 2,60 115,39 August 10,49 59,05 6,19 13,67 10,88 5,38 3,19 3,54 2,60 114,99 September 10,48 58,88 6,21 13,58 10,87 5,37 3,19 3,49 2,63 114,70 Oktober 10,53 58,76 6,23 13,56 10,83 5,37 3,15 3,59 2,61 114,63 November 10,51 58,67 6,21 12,58 10,85 5,37 3,22 3,63 2,61 113,65 Desember 10,51 58,49 6,19 13,17 10,80 5,38 2,95 3,51 2,60 113,60 45

46 Tabell GJENVINNINGSSTASJONER EE-avfall (Sum hvitevarer, kuldemøbler, brunevarer) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 28,73 1,00 1,39 5,06 3,73 4,88 0,65 45,44 Februar 2,72 43,92 1,00 1,52 9,51 1,93 2,72 63,33 Mars 49,39 6,49 10,03 3,80 4,06 0,77 74,53 April 0,00 35,01 2,45 4,10 4,50 2,24 0,88 1,82 51,01 Mai 3,97 34,92 1,55 3,04 9,64 1,67 4,50 2,42 61,70 Juni 43,23 4,16 10,08 4,77 1,91 0,05 1,83 66,02 Juli 0,86 18,83 6,66 8,05 6,89 1,32 5,15 1,89 49,65 August 17,08 99,81 8,13 24,90 14,60 8,96 6,10 7,13 186,71 September 33,49 125,10 17,25 5,10 14,48 9,57 6,38 8,05 9,26 228,68 Oktober 27,76 118,41 4,70 5,99 27,68 8,18 9,32 1,77 0,94 204,75 November 23,34 97,14 9,53 14,59 11,43 7,21 6,83 12,25 182,32 Desember 7,72 85,70 5,09 5,35 17,17 10,43 1,74 133,20 Sum ,95 780,18 33,04 61,47 155,68 79,24 36,84 42,27 41, ,34 EE-avfall (el.småapparater) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 8,42 57,29 2,92 9,13 2,05 7,00 3,19 1,74 91,74 Februar 5,70 39,40 1,92 2,01 2,17 1,85 2,00 55,06 Mars 50,51 2,08 1,38 2,22 1,86 1,97 60,02 April 35,72 2,39 2,37 1,50 0,60 0,83 2,61 46,01 Mai 36,90 1,36 12,93 4,81 0,24 11,01 67,25 Juni 51,77 6,82 3,24 2,67 64,50 Juli 4,26 41,56 14,78 0,71 1,42 1,55 4,35 68,64 August 2,14 9,31 2,23 1,37 0,55 0,90 16,50 September 4,22 11,83 2,65 0,00 3,57 0,06 0,49 0,53 23,35 Oktober 2,32 8,73 5,52 0,58 3,20 0,17 20,52 November 2,70 11,43 0,68 2,43 0,57 1,78 1,29 20,88 Desember 0,92 9,06 1,53 2,64 0,48 14,63 Sum ,68 363,52 13,49 7,11 53,81 27,14 14,25 13,83 25,27 549,10 EE-avfall (RENAS) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 16,37 Februar 16,06 Mars 18,23 April 22,30 Mai 32,30 Juni 26,56 Juli 22,29 August 41,92 September 27,27 Oktober 32,70 November 28,68 Desember 20,01 Sum ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 304,69 Innrapportert sum for hele BIR PAPP Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 10,94 55,96 5,04 2,43 1,36 75,73 Februar 11,44 42,96 2,66 1,82 58,88 Mars 11,26 43,64 3,60 1,82 2,70 63,02 April 7,40 50,90 2,14 4,12 64,56 Mai 8,24 44,36 6,12 1,46 2,58 62,76 Juni 38,58 6,92 2,46 47,96 Juli 43,20 6,44 3,24 2,02 54,90 August 5,40 5,18 6,72 1,24 18,54 September 6,32 1,40 7,72 Oktober 5,68 2,92 8,60 November 4,36 5,02 1,92 11,30 Desember 3,68 3,68 Sum ,28 325,00 0,00 4,36 58,80 24,07 16,14 0,00 0,00 477,65 46

47 Tabell 2 (forts.) 2006 GJENVINNINGSSTASJONER (forts.) GRØNTAVFALL Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 32,36 32,36 Februar 157,58 157,58 Mars 44,58 1,56 46,14 April 312,70 312,70 Mai 323,28 323,28 Juni 432,51 2,18 434,69 Juli 514,32 1,44 515,76 August 371,66 2,26 373,92 September 363,00 363,00 Oktober 451,77 1,14 452,91 November 141,57 1,20 142,77 Desember 13,55 13,55 Sum , ,88 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 9,78 0, ,66 TREVIRKE (Sum av rent + impregnert. Splitt mellom disse to f.o.m 2003) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 68,00 734,32 5,94 10,84 46,96 11,56 18,80 9,28 2,72 908,42 Februar 69,80 774,88 2,78 9,10 72,92 10,18 8,60 16,88 5,92 971,06 Mars 73,64 724,66 4,34 9,10 57,66 10,86 19,58 8,02 8,86 916,72 April 116,02 938,40 12,88 16,90 90,48 20,76 19,94 22,28 8, ,06 Mai 146, ,98 9,16 27,88 110,02 20,22 23,46 23,78 14, ,92 Juni 129, ,06 4,60 15,40 100,10 15,44 30,04 14,18 11, ,22 Juli 126,02 913,83 16,36 34,50 103,02 22,88 25,92 27, ,23 August 153,64 781,96 17,02 34,52 114,58 33,82 27,16 27,50 20, ,44 September 106,44 665,92 7,82 25,68 96,30 15,20 27,30 21,52 14,74 980,92 Oktober 153,48 745,54 8,50 27,40 94,16 15,20 14,92 21,48 9, ,38 November 121,02 606,04 7,22 8,30 76,38 12,16 18,84 25,86 9,38 885,20 Desember 96,38 502,68 4,40 13,12 69,02 7,34 7,78 13,22 5,74 719,68 Sum , ,27 101,02 232, ,60 195,62 242,34 231,70 111, ,25 SKRAPJERN Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 11,13 116,27 0,00 4,34 9,94 4,48 7,91 3,08 2,24 159,39 Februar 16,15 143,70 2,50 5,10 19,40 5,80 0,00 6,30 2,70 201,65 Mars 22,86 111,87 2,67 4,14 15,63 7,13 8,86 3,26 2,31 178,73 April 24,40 141,32 5,20 10,00 25,00 9,88 7,10 10,20 4,50 237,60 Mai 50,35 212,18 8,58 5,36 32,38 13,22 15,30 9,56 7,70 354,63 Juni 30,20 217,80 4,60 13,60 31,30 9,40 8,10 5,50 1,80 322,30 Juli 36,83 190,72 8,60 16,40 30,04 14,40 14,20 10,82 4,50 326,51 August 33,55 158,90 7,66 19,10 27,06 12,20 9,12 5,70 5,40 278,69 September 30,15 148,32 6,10 15,80 23,78 9,52 9,58 6,90 4,30 254,45 Oktober 27,75 200,76 4,80 7,70 34,20 15,20 15,00 7,40 3,60 316,41 November 38,65 140,14 2,80 13,40 24,30 11,30 0,00 4,00 3,70 238,29 Desember 16,50 151,07 5,80 5,60 14,70 6,40 6,70 3,90 4,40 215,07 Sum , ,05 59,31 120,54 287,73 118,93 101,87 76,62 47, ,72 BILDEKK Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 17,14 5,44 22,58 Februar 10,32 3,68 8,30 22,30 Mars 12,04 3,02 15,06 April 12,16 9,04 2,68 2,72 26,60 Mai 27,06 3,26 5,56 3,14 39,02 Juni 17,86 5,22 4,16 2,88 30,12 Juli 4,18 5,12 2,74 12,04 August 19,66 19,66 September 8,26 5,80 3,06 17,12 Oktober 22,50 2,68 4,00 3,48 2,30 3,24 38,20 November 10,60 5,02 2,12 17,74 Desember 10,24 3,42 2,94 16,60 Sum ,00 172,02 7,90 10,94 49,90 10,58 14,10 5,78 5,82 277,04 JORD/STEIN Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 178,06 178,06 Februar 228,81 7,66 236,47 Mars 220,48 220,48 April 292,74 292,74 Mai 407,96 407,96 Juni 429,80 3,26 433,06 Juli 331,82 12,90 344,72 August 272,40 18,20 6,70 297,30 September 165,80 14,94 180,74 Oktober 205,44 7,02 212,46 November 196,34 10,98 6,06 213,38 Desember 8,64 132,88 141,52 Sum , ,53 0,00 0,00 67,30 0,00 20,42 0,00 0, ,89 ETERNITT Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 8,88 8,88 Februar Mars April 1,68 1,68 Mai 9,00 9,00 Juni 3,94 5,22 9,16 Juli 30,36 30,36 August September 4,50 4,50 Oktober November Desember Sum ,00 58,36 5,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 63,58 47

48 Tabell TOTAL MENGDE - RESTAFALL - GJENVINNING TOTAL AVFALLSMENGDE BIR BIR BIR BIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal (Plast) (EE-RENAS) (PCB-vindu) (Problemavf.) BIR Januar 776, ,13 82,80 236,06 541,88 208,42 112,49 166,09 121,44 12,78 16,37 2, ,69 Februar 666, ,50 107,56 232,63 539,11 181,36 74,95 146,49 106,17 11,62 16,06 2, ,99 Mars 690, ,91 135,05 266,37 548,13 191,36 76,25 152,99 109,78 11,70 18,23 1,00 3, ,04 April 757, ,46 142,06 300,67 620,68 219,22 87,00 175,59 140,32 11,82 22,30 1, ,97 Mai 942, ,75 139,17 307,34 736,29 234,89 117,53 210,72 146,06 14,42 32,30 3, ,59 Juni 870, ,47 171,84 269,77 690,53 261,12 111,13 192,75 151,64 12,28 26,56 2, ,42 Juli 785, ,02 169,04 334,49 670,29 223,36 154,70 205,83 102,83 13,14 22,29 2, ,54 August 953, ,46 161,32 373,92 771,27 289,87 114,90 231,62 155,05 15,74 41,92 2, ,68 September 858, ,04 184,67 297,34 666,93 243,49 103,01 199,17 161,95 11,76 27,27 2, ,68 Oktober 961, ,50 140,27 314,55 735,71 233,06 133,36 196,26 125,00 12,48 32,70 2, ,01 November 877, ,41 120,93 280,82 673,20 243,74 107,66 196,24 139,21 13,78 28,68 7,80 3, ,22 Desember 850, ,25 153,28 257,81 642,59 238,99 65,82 176,94 159,76 14,16 20,01 2, ,46 Sum 2006, inkl. klær 9989, , , , , , , , ,21 155,68 304,69 8,80 30, ,30 Klær 2006, Fretex Sum 2006, inkl. klær 9989, , , , , , , , , ,30 RESTAVFALL (i rute, fra gjenvinningsstasjoner, problemavfall) BIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal (Problemavf.) BIR Januar 535, ,88 55,68 168,02 380,20 138,26 58,28 118,52 89,64 2, ,67 Februar 427, ,14 66,52 152,86 325,92 110,22 41,94 95,64 65,06 2, ,53 Mars 453, ,38 95,73 196,48 375,70 124,70 33,24 104,08 86,56 3, ,80 April 475, ,24 93,26 203,10 388,76 135,30 39,92 106,54 87,34 1, ,14 Mai 568, ,14 92,24 215,94 452,16 146,62 60,02 141,40 85,74 3, ,64 Juni 567, ,20 121,24 173,44 429,16 171,26 45,66 128,38 107,06 2, ,28 Juli 497, ,74 111,16 215,52 396,34 134,92 92,12 130,64 63,50 2, ,25 August 578, ,72 108,60 237,30 456,34 161,18 45,44 154,44 88,92 2, ,59 September 540, ,60 114,12 186,98 391,42 152,66 44,06 118,58 106,28 2, ,16 Oktober 593, ,38 94,52 209,32 433,04 129,78 68,60 129,74 86,74 2, ,08 November 531, ,85 74,86 187,14 398,52 157,16 57,34 121,58 82,62 3, ,48 Desember 566, ,32 107,82 170,72 419,00 150,32 31,76 118,76 118,78 2, ,47 Sum , , , , , ,38 618, , ,24 30, ,09 MATERIALGJENVINNING -før forbrenning BIR BIR BIR Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal (Plast) (EE-RENAS) (PCB-vindu) BIR Januar 241, ,25 27,12 68,04 161,68 70,16 54,21 47,57 31,80 12,78 16, ,02 Februar 238, ,36 41,04 79,77 213,19 71,14 33,01 50,85 41,11 11,62 16, ,46 Mars 236, ,53 39,32 69,89 172,43 66,66 43,01 48,91 23,22 11,70 18,23 1, ,24 April 282, ,22 48,80 97,57 231,92 83,92 47,08 69,05 52,98 11,82 22, ,83 Mai 374, ,61 46,93 91,40 284,13 88,27 57,51 69,32 60,32 14,42 32, ,95 Juni 303, ,27 50,60 96,33 261,37 89,86 65,47 64,37 44,58 12,28 26, ,14 Juli 288, ,28 57,88 118,97 273,95 88,44 62,58 75,19 39,33 13,14 22, ,29 August 374, ,74 52,72 136,62 314,93 128,69 69,46 77,18 66,13 15,74 41, ,09 September 317, ,44 70,55 110,36 275,51 90,83 58,95 80,59 55,67 11,76 27, ,52 Oktober 368, ,12 45,75 105,23 302,67 103,28 64,76 66,52 38,26 12,48 32, ,93 November 346, ,56 46,07 93,68 274,68 86,58 50,32 74,66 56,59 13,78 28,68 7, ,74 Desember 283, ,93 45,46 87,09 223,59 88,67 34,06 58,18 40,98 14,16 20, ,99 Sum 2006, inkl. klær 3655, ,30 572, , , ,49 640,43 782,38 550,97 155,68 304,69 8, ,21 Klær 2006, Fretex 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 2006, inkl. klær 3 655, ,30 572, , , ,49 640,43 782,38 550, ,21 MATERIALGJENVINNING -før forbrenning ( %) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: inkl. Plast, EE-RENAS, PCB-vindu) Januar 31,1 % 33,5 % 32,8 % 28,8 % 29,8 % 33,7 % 48,2 % 28,6 % 26,2 % 33,2 % Februar 35,8 % 38,9 % 38,2 % 34,3 % 39,5 % 39,2 % 44,0 % 34,7 % 38,7 % 38,7 % Mars 34,2 % 35,9 % 29,1 % 26,2 % 31,5 % 34,8 % 56,4 % 32,0 % 21,1 % 35,3 % April 37,2 % 41,5 % 34,4 % 32,5 % 37,4 % 38,3 % 54,1 % 39,3 % 37,8 % 40,8 % Mai 39,7 % 39,7 % 33,7 % 29,7 % 38,6 % 37,6 % 48,9 % 32,9 % 41,3 % 39,5 % Juni 34,8 % 41,7 % 29,4 % 35,7 % 37,9 % 34,4 % 58,9 % 33,4 % 29,4 % 40,7 % Juli 36,7 % 44,4 % 34,2 % 35,6 % 40,9 % 39,6 % 40,5 % 36,5 % 38,2 % 43,0 % August 39,3 % 41,0 % 32,7 % 36,5 % 40,8 % 44,4 % 60,5 % 33,3 % 42,7 % 41,0 % September 37,0 % 39,0 % 38,2 % 37,1 % 41,3 % 37,3 % 57,2 % 40,5 % 34,4 % 39,2 % Oktober 38,3 % 40,3 % 32,6 % 33,5 % 41,1 % 44,3 % 48,6 % 33,9 % 30,6 % 40,1 % November 39,5 % 36,7 % 38,1 % 33,4 % 40,8 % 35,5 % 46,7 % 38,0 % 40,7 % 37,5 % Desember 33,4 % 33,8 % 29,7 % 33,8 % 34,8 % 37,1 % 51,8 % 32,9 % 25,7 % 34,0 % Sum ,6 % 38,9 % 33,5 % 33,5 % 38,2 % 38,2 % 50,9 % 34,8 % 34,0 % 38,7 % 48

49 Tabell KOMMUNALT AVFALL (FORBRUKSAVFALL /HUSHOLDNINGAVFALL) PR. INNBYGGER PAPIR (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 4,54 5,49 1,85 3,62 3,68 4,66 3,45 3,30 4,06 5,14 Februar 3,83 4,97 6,28 4,55 4,17 4,67 3,73 3,53 5,83 4,82 Mars 4,06 5,39 4,48 3,34 3,69 3,81 3,45 4,05 1,66 5,02 April 3,88 5,10 3,64 4,93 3,87 4,15 4,17 3,73 6,28 4,89 Mai 5,45 6,04 4,70 3,76 4,92 3,98 4,42 3,93 4,51 5,75 Juni 4,15 6,09 5,19 4,67 4,53 5,11 8,11 5,08 4,59 5,77 Juli 3,59 4,51 5,15 4,79 4,04 3,77 3,82 3,55 5,24 4,41 August 5,33 5,51 4,54 5,94 5,48 5,22 4,36 4,45 5,93 5,47 September 4,66 5,92 6,05 4,49 4,83 5,46 3,31 5,31 4,94 5,68 Oktober 5,05 6,09 4,49 4,92 6,11 5,92 4,51 4,55 4,49 5,90 November 4,82 6,24 6,65 4,12 6,32 3,63 4,19 4,38 5,29 5,97 Desember 4,79 6,17 5,19 5,09 4,95 6,59 5,13 5,87 5,74 5,96 Sum ,16 67,51 58,21 54,22 56,58 56,95 52,64 51,74 58,55 64,78 GLASS & METALL (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,44 0,81 0,82 0,56 0,51 0,38 0,38 0,44 0,79 0,74 Februar 0,67 0,70 0,79 0,80 0,73 0,77 0,79 0,59 0,73 0,71 Mars 0,34 0,67 0,44 0,63 0,25 0,39 0,19 0,32 0,44 0,61 April 0,66 0,74 1,12 1,14 0,97 0,86 0,85 0,71 1,32 0,77 Mai 0,40 0,74 0,43 0,47 0,48 0,40 0,43 0,49 0,46 0,67 Juni 0,61 0,81 1,06 0,98 0,76 0,62 0,41 0,64 0,59 0,79 Juli 0,31 0,64 1,42 0,77 0,36 0,46 0,26 0,37 0,44 0,60 August 0,42 0,66 0,72 0,79 0,58 0,47 0,47 0,44 1,05 0,64 September 0,00 0,40 1,63 1,15 0,71 0,60 0,49 0,61 0,55 0,43 Oktober 0,27 0,46 0,32 0,43 0,39 0,31 0,34 0,37 0,42 0,44 November 0,55 0,60 0,82 0,85 0,77 1,30 0,28 0,75 0,96 0,63 Desember 0,39 0,55 0,75 0,61 0,44 0,43 0,36 0,24 0,37 0,52 Sum ,05 7,78 10,32 9,19 6,94 6,98 5,24 5,98 8,10 7,54 FARLIG AVFALL (inkl. batterier) (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Januar 0,24 0,12 0,30 0,35 0,15 0,15 0,55 0,29 0,44 0,15 Februar 0,26 0,15 0,28 0,42 0,28 0,16 Mars 0,19 0,13 1,47 0,24 0,22 0,14 0,17 0,16 April 0,23 0,12 0,46 0,32 0,23 0,88 0,49 0,39 0,16 Mai 0,34 0,19 0,56 0,18 0,26 0,43 0,62 0,34 0,32 0,22 Juni 0,26 0,18 0,30 0,28 0,36 0,25 0,78 0,41 0,21 Juli 0,33 0,22 0,51 0,17 0,49 0,43 0,88 0,34 0,59 0,26 August 0,41 0,17 0,53 0,39 0,42 0,61 0,54 0,23 0,21 September 0,24 0,16 0,40 0,39 0,52 0,17 0,79 0,45 0,36 0,21 Oktober 0,34 0,17 0,17 0,25 0,31 0,67 0,62 0,44 0,22 0,21 November 0,30 0,17 0,44 0,50 0,24 0,12 0,79 0,26 0,37 0,20 Desember 0,16 0,11 0,30 0,49 0,37 0,68 0,31 0,15 Sum ,30 1,91 5,14 2,67 4,04 3,79 7,51 4,04 2,91 2,31 TOTAL AVFALLSMENGDE (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: inkl. Plast, EE-RENAS, PCB-vindu, Prob Januar 33,98 36,29 22,15 28,69 34,91 28,96 47,85 29,34 29,65 35,49 Februar 29,17 32,04 28,77 28,27 34,73 25,20 31,88 25,88 25,92 31,57 Mars 30,21 33,78 36,13 32,37 35,32 26,59 32,43 27,03 26,80 33,30 April 33,18 34,08 38,00 36,54 39,99 30,46 37,01 31,02 34,26 34,42 Mai 41,27 41,98 37,23 37,35 47,44 32,64 49,99 37,23 35,66 41,86 Juni 38,12 40,99 45,97 32,78 44,49 36,28 47,27 34,05 37,02 40,69 Juli 34,38 33,19 45,22 40,65 43,19 31,03 65,80 36,37 25,11 34,38 August 41,73 34,72 43,16 45,44 49,69 40,28 48,87 40,92 37,85 36,93 September 37,56 34,38 49,40 36,13 42,97 33,83 43,82 35,19 39,54 35,54 Oktober 42,08 36,56 37,53 38,22 47,40 32,38 56,72 34,67 30,52 37,65 November 38,42 34,97 32,35 34,13 43,37 33,87 45,79 34,67 33,99 35,80 Desember 37,23 33,95 41,01 31,33 41,40 33,21 28,00 31,26 39,00 34,64 Sum ,33 426,92 456,93 421,89 504,90 384,73 535,43 397,65 395,31 432,26 RESTAVFALL TOTALT (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: inkl. Problemavf.) Januar 23,42 24,11 14,90 20,42 24,50 19,21 24,79 20,94 21,88 23, Februar 18,73 19,58 17,80 18,58 21,00 15,31 17,84 16,90 15,88 19,34 Mars 19,87 21,64 25,61 23,88 24,21 17,33 14,14 18,39 21,13 21,54 April 20,82 19,93 24,95 24,68 25,05 18,80 16,98 18,82 21,32 20,39 Mai 24,87 25,33 24,68 26,24 29,13 20,37 25,53 24,98 20,93 25,33 Juni 24,84 23,88 32,43 21,08 27,65 23,80 19,42 22,68 26,14 24,15 Juli 21,76 18,47 29,74 26,19 25,54 18,75 39,18 23,08 15,50 19,61 August 25,31 20,50 29,05 28,84 29,40 22,40 19,33 27,29 21,71 21,79 September 23,66 20,97 30,53 22,72 25,22 21,21 18,74 20,95 25,95 21,60 Oktober 25,96 21,81 25,29 25,44 27,90 18,03 29,18 22,92 21,18 22,54 November 23,26 22,12 20,03 22,74 25,68 21,84 24,39 21,48 20,17 22,36 Desember 24,81 22,46 28,84 20,75 27,00 20,89 13,51 20,98 29,00 22,85 Sum ,31 260,81 303,84 281,54 312,26 237,93 263,03 259,42 260,80 265,18 MATERIALGJENVINNING -før fobrenning (kg/innbygger) Måned / Kommune: Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR (BIR: inkl. Plast, EE-RENAS, PCB-vindu) Januar 10,55 12,17 7,26 8,27 10,42 9,75 23,06 8,40 7,76 11,80 Februar 10,43 12,45 10,98 9,69 13,74 9,89 14,04 8,98 10,04 12,23 Mars 10,35 12,13 10,52 8,49 11,11 9,26 18,30 8,64 5,67 11,77 April 12,35 14,15 13,05 11,86 14,94 11,66 20,03 12,20 12,93 14,03 Mai 16,40 16,65 12,56 11,11 18,31 12,27 24,46 12,25 14,73 16,52 Juni 13,28 17,11 13,54 11,71 16,84 12,49 27,85 11,37 10,88 16,55 Juli 12,62 14,72 15,48 14,46 17,65 12,29 26,62 13,29 9,60 14,77 August 16,41 14,22 14,10 16,60 20,29 17,88 29,54 13,64 16,15 15,14 September 13,90 13,41 18,87 13,41 17,75 12,62 25,07 14,24 13,59 13,94 Oktober 16,12 14,75 12,24 12,79 19,50 14,35 27,55 11,75 9,34 15,11 November 15,16 12,85 12,32 11,38 17,70 12,03 21,40 13,19 13,82 13,44 Desember 12,43 11,49 12,16 10,58 14,41 12,32 14,49 10,28 10,00 11,79 Sum ,02 166,11 153,09 140,35 192,65 146,80 272,41 138,23 134,51 167,08 49

50 Tabell ANTALL INNBYGGERE Kommune Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Antall inbyggere Kilde: pr Tabell KOMMUNALT AVFALL (FORBRUKSAVFALL/ HUSHOLDNINGSAVFALL) PR.INNBYGGER TOTALT I BIR Måned / Fraksjon PAPIR GLASS + FARLIG TOTAL REST. GJENV. GJENV. METALL AVFALL MENGDE -før forbrenn. -etter forbrenn. Januar 5,1 0,7 0,1 35,5 23,7 11,8 Februar 4,8 0,7 0,2 31,6 19,3 12,2 Mars 5,0 0,6 0,2 33,3 21,5 11,8 April 4,9 0,8 0,2 34,4 20,4 14,0 Mai 5,7 0,7 0,2 41,9 25,3 16,5 Juni 5,8 0,8 0,2 40,7 24,1 16,5 Juli 4,4 0,6 0,3 34,4 19,6 14,8 August 5,5 0,6 0,2 36,9 21,8 15,1 September 5,7 0,4 0,2 35,5 21,6 13,9 Oktober 5,9 0,4 0,2 37,7 22,5 15,1 November 6,0 0,6 0,2 35,8 22,4 13,4 Desember 6,0 0,5 0,2 34,6 22,9 11,8 Sum ,8 7,5 2,3 432,3 265,2 167,1 170,7 50

51 Vedlegg 2 Data fra produksjonen ved energigjenvinningsanlegget 51

52 Oppsummering av data fra produksjonen BIR Avfallsenegi År Avfall Forbrent Slagg Aske Jern Annet Energi El- energi Damp til Varme Energi Driftstid Gjenn. Eff. Betalt avgift Måned innveid mengde levert levert levert utveid Produsert levert Fjernvarme Internt Utnytt. timer Generator Tollvesenet tonn tonn tonn tonn tonn tonn MWh MWh MVh MWh % % kr. Jan 5 390, ,11 574,16 153,78 49,49 #REF! 9 072,00 904, , ,00 81,62 220,00 35, ,00 Febr 6 855, , ,54 201,76 158,82 #REF! , , , ,00 67,96 667,00 18, ,00 Mars 7 739, , ,60 229,16 126,52 #REF! , , , ,00 80,01 669,00 29, ,00 april 7 659, , ,86 170,44 161,48 #REF! , , , ,00 71,47 720,00 25, ,00 mai , , ,40 225,14 98, , , , ,00 59,58 647,00 24, ,00 juni 9 811, , ,84 146,52 86,06 #REF! , , , ,00 56,33 610,00 26, ,00 juli 7 341, , ,60 181,42 136,06 #REF! , , , ,00 49,01 695,00 24, ,00 august 9 215, , ,96 197,60 104,00 #REF! , , , ,00 51,11 636,00 25, ,00 september 8 104, ,00 646,36 73,50 67,08 #REF! , , , ,00 51,76 306,00 23, ,00 oktober 9 752, , ,56 176,20 135,36 #REF! , , , ,00 63,61 672,00 26, ,00 november 8 913, , ,00 153,58 142,98 #REF! , , , ,00 71,85 664,00 25, ,00 desember 8 577, , ,90 191,10 150,08 #REF! , , , ,00 71,21 717,00 22, ,00 Summer hittil , , , , ,25 0, , , , ,00 64, , , , , , ,20 #REF! , , , ,00 64, ,00 21, ,00 Avvik hittil , ,56-331, ,80-480,95 #REF! , , , ,00-0,25-589,00 3, ,00 Budsjettert året , , , , ,20 0, , , , ,00 64, ,00 21, ,00 Slagg i % av brent avfallsmengde: 21,41 % Aske i % av brent avfallsmengde: 2,41 % Reststoffer per kvartal (prosentvis) 1. kvart 2. kvart 3.kvart 4.kvart Jern i % av brent avfallsmengde: 1,63 % Slagg i % av brent avfallsmengde: 29,04 % 26,06 % 16,66 % 15,89 % Sum reststoffer i % 25,45 % Aske i % av brent avfallsmengde: 3,16 % 2,31 % 2,32 % 2,12 % #REF! Jern i % av brent avfallsmengde: 1,81 % 1,48 % 1,58 % 1,74 % I år 2006 ble det ballet pr ,00 stk Totalvekt 3490,70 tonn Energiutnyttelse per kvartal 74,48 % 62,91 % 50,35 % 69,03 % Avfall omdirigert til deponi PR dato SIM 2732,00 tonn Mjelstad 11724,64 tonn Energiutnyttelse per kvartal (akkumulert) 2. kvart 3.kvart sum 2006 sum 14456,64 tonn 68,17 % 62,62 % 64,41 % 52

53 Vedlegg 3 Restavfall innhentet i rute, Bergen periode

54 Restavfall hentet i rute - BERGEN Tonn Kilo per innbygger Restavfall (tonn) Restavfall (kg) År *) Endring i forurensningsloven: forbruksavfall --> husholdningsavfall BERGEN År Restavfall i rute Restavfall i rute per innbygger Inbyggere i Bergen Tonn Kilo per innbygger (antall) *) 1/7-04 fra forbruksavfall til husholdningsavfall ( Fravær av næringsavfall) KILDE 1978 Årsrapport, Renholdsverket 1992 Det er beskrevet at verdiene er restavfall fra "bossrutene" Årsrapport, Renholdsverket 1995 Det er beskrevet at verdiene er restavfall fra "bossrutene" 1996 Rapportering til SSB: (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/1997/ssbsta97 ) Verdien står på liste med verdier tilsvarende (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/1997/stat97 ) NB: usikkert om dette også inneholdeer restavfall fra gjenbruksst (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/1998/stat98 ) restavfall i rute 1999 (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/1999/stat99-2 ) restavfall i rute 2000 (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/2000/stat2000 ) restavfall i rute 2001 (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/2001/stat2001 ) restavfall i rute 200x (fellesmapper/informa/statisti/aarstat/200x/stat200x ) restavfall i rute 54

55 Vedlegg 4 Resultat fra sorteringsanalyser periode Gjennomsnitt 55

56 SORTERINGSANALYSER - HUSHOLDNINGSAVFALL - BIR Anlayser utført på restavfall i Bergen Avfallsfraksjon * * 2006 kg kg kg kg kg kg kg kg kg kg vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% vekt -% Aviser 15,9 7,7 11,9 5,7 6,5 3,1 7,9 3,8 6,4 3,1 4,2 4,8 8,4 4,7 6,8 4,4 3,2 3,1 Tidsskrifter 7,5 3,7 6,2 3,0 8,6 4,1 3,8 1,8 4,3 2,1 2,7 3,1 6,7 3,7 2,4 1,5 1,4 1,4 Sum: Lesestoff 23,5 11,4 18,1 8,7 15,1 7,3 11,7 5,7 10,7 5,2 6,9 7,8 15,1 8,4 9,2 5,9 4,6 4,5 1,7 1,7 Papir/papp 19,8 9,6 17,2 8,2 9,0 4,3 12,0 5,8 10,5 5,1 6,6 7,5 Papir 6,6 3,7 1,9 1,2 3,7 3,6 0,0 0,0 Papp - brun 3,0 1,7 1,2 0,8 1,1 1,1 Papp - hvit 1,7 0,9 1,7 1,1 1,1 1,1 Sum: Papp emballasje 4,7 2,6 2,9 1,9 2,3 2,2 1,6 1,6 Drikkekartong 0,0 0,0 5,1 2,5 4,5 2,1 4,6 2,2 3,5 1,7 1,8 2,0 3,1 1,7 1,9 1,2 2,3 2,2 0,6 0,6 Sum: Papir-gjenv. (inkl. lesestoff) 21,7 12,1 11,1 7,1 8,3 8,1 7,0 7,0 Sum: Papir/papp-gjenv. 43,3 21,0 35,3 16,9 24,0 11,6 23,7 11,5 21,2 10,3 13,6 15,4 26,4 14,7 14,0 9,0 10,5 10,3 Sum: Papp/drikkekartong-gjenv. (emballasje papp) 7,8 4,3 4,8 3,1 4,5 4,4 11,1 11,1 Sum1: Papir/papp/drikkeka.-gjenv. 43,3 21,0 40,4 19,4 28,5 13,7 28,3 13,7 24,7 12,1 15,4 17,4 29,5 16,4 15,9 10,2 12,8 12,5 18,2 18,1 Papir/papp utenfor gjenvinning 19,5 9,5 12,4 6,0 22,5 10,8 21,6 10,4 18,5 9,0 6,1 6,9 19,4 10,8 23,6 15,1 17,6 17,2 0,2 0,2 Sum2: Papir/papp/drikkekartong-tot 62,7 30,5 52,9 25,4 50,9 24,5 49,9 24,1 43,2 21,1 21,5 24,3 48,9 27,2 39,4 25,4 30,4 29,7 18,4 18,3 Organisk, matrester 48,5 23,6 60,3 28,9 54,4 26,2 64,0 30,9 74,4 36,3 29,0 32,8 49,6 27,6 46,5 29,9 28,0 27,4 29,9 29,9 Tørkepapir o.l 0,2 0,2 Hageavfall, kattesand 8,2 4,0 9,6 4,6 13,1 6,3 14,5 7,0 10,3 5,0 3,9 4,4 17,1 9,5 18,2 11,7 8,0 7,9 1,7 1,7 Bleier, bind 20,7 10,1 18,9 9,0 20,8 10,0 13,8 6,7 14,9 7,3 8,4 9,5 16,4 9,1 12,4 8,0 5,7 5,6 2,6 2,6 Sum: Organisk avfall 77,4 37,6 88,8 42,6 88,3 42,6 92,3 44,6 99,6 48,6 41,3 46,8 83,1 46,2 77,1 49,6 41,7 40,8 34,4 34,4 Emballasje av metall 0,7 0,7 Annet metall 1,6 1,6 Sum: Metall 6,6 3,2 8,5 4,1 7,1 3,4 6,6 3,2 6,9 3,4 2,1 2,4 5,4 3,0 2,8 1,8 1,8 1,7 6,9 6,9 Emballasje av hard plast 3,9 1,9 6,4 3,1 7,2 3,5 5,9 2,9 7,6 3,7 3,4 3,9 8,0 4,4 5,5 3,5 3,9 3,8 0,9 0,9 Emballasje av myk plast 18,0 8,7 13,0 6,2 17,5 8,5 16,6 8,0 14,3 7,0 8,1 9,2 9,4 5,2 7,9 5,1 7,1 6,9 0,5 0,5 Skumplast, isopor 0,2 0,2 Annen plast 0,5 0,5 Sum: Plast 21,8 10,6 19,4 9,3 24,8 11,9 22,5 10,9 21,9 10,7 11,5 13,0 17,3 9,6 13,4 8,6 11,0 10,8 8,3 8,3 Emballasje av glass 0,6 0,6 Annet glass 2,3 2,3 Sum: Glass 6,2 3,0 6,0 2,9 6,4 3,1 9,7 4,7 9,5 4,6 3,3 3,7 7,8 4,3 6,5 4,2 5,7 5,5 14,2 14,2 Farlig avfall:medisin, batteri 2,5 1,2 4,1 2,0 2,5 1,2 2,3 1,1 2,2 1,1 0,7 0,8 1,3 0,7 1,3 0,8 1,6 1,5 1,6 1,5 EE-avfall 1,2 1,2 Tekstiler 4,5 4,5 Annet: (tekstil), gummi, keramikk 15,8 7,7 18,6 8,9 17,8 8,6 10,4 5,0 10,7 5,2 4,4 5,0 10,4 5,8 9,1 5,9 5,4 5,3 10,5 10,5 Sikterest uorganisk 6,5 3,2 3,8 1,8 4,4 2,1 10,3 5,0 9,7 4,7 2,9 3,3 1,1 0,6 2,1 1,3 2,2 2,1 0,0 0,0 Sikterest organisk 6,1 3,0 6,5 3,1 5,4 2,6 2,9 1,4 1,2 0,6 0,6 0,7 4,6 2,6 3,9 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 Sum: Sikterest 12,6 6,1 10,2 4,9 9,8 4,7 13,2 6,4 10,9 5,3 3,5 4,0 5,7 3,2 6,0 3,9 4,7 4,6 0,0 0,0 Gj.snitt total sum for en delanalyse 205,7 100,0 208,5 100,0 207,5 100,0 206,9 100,0 204,9 100,0 88,3 100,0 179,9 100,0 155,5 100,0 102,2 100,0 100,1 100,0 Total mengde sortert for året (kg) 1508,4 3297,5 2451,3 2429,0 2438,4 xx 1076,7 1399,7 613,1 898,5 56

57 Kommentar Generelt 2006 Resultatene er gjennomsnitt av analyseresultater fra flere områder og er utført (som regel) i to omganger per år. o Kan ikke summeres da "papp" ikke er fullstendig rapportert : Nordnes, Nordås, Krokeide, Hordvik, Fyllingsdalen- Lillehatten, Fyllingsdalen- Krohnegården o Ufullstendige verdier fordi det i stor grad ble rapportert på hovedsummer : Nordnes, Nordås, Krokeide o Da flere elementer kun ble rapportert som summer, er det flere tilfeller hvor "sum" er høyere enn det som summeres. *) 1999 og 2005: sorteringsanalyse utført kun i en omgang gjeldende år. o "Tekstil", "EE-avfall" er trukket ut fra "Annet" NB! Utvalgte mengder til sortering utgjør under en promille av total mengde restavfall i rute. o Rapportering på nye skjema. 57

58 Vedlegg 5 Resultat fra sorteringsanalyser periode Innhold av ulike avfallstyper i restavfall i de tre prøveområdene 58

59 Mengde (vekt %) 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Papir, papp, drikkekartong i restavfallet (som det er returordning for) Nordnes Nordås Krokeide Mengde (vekt %) 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Sum Glass i restavfallet Nordnes Nordås Krokeide Mengde (vekt %) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Sum Metall i restavfallet Nordnes Nordås Krokeide 59

60 14,0 Sum Plast i restavfallet Nordnes Nordås Krokeide 12,0 Mengde (vekt %) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Mengde (vekt %) 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Matrester i restavfallet Nordnes Nordås Krokeide Farlig avfall i restavfallet Nordnes Nordås Krokeide 6,0 Mengde (vekt %) 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,

61 61