Hvor sikre kan vi være på at vi gør det riktige?

Like dokumenter
Evidensbaserad design

Evidens for sammenhæng mellem fysiske rammer og behandlingsresultatet?

Kunnskapsbasert praksis

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Det sitter noe i veggene..

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Individuell jobbstøtte (IPS) Seminar 30. oktober Stord 31.oktober Bergen

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

Hvilken nytte har vi av

Leger i tverrfaglig samhandling

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Bruker med eller uten virkning!

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Tilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Kunnskapsbasert praksis

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

hva virker, hvorfor og hvordan?

Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

STYREMØTE 22. mars 2010 Side 1 av 5. Ensengsrom i nytt østfoldsykehus

Mot til å møte Det gode møtet

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Hvordan holde seg ajour faglig? 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Holde s

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

Sykehusinnkjøp HF. Frokostseminar MedTek Norge Verdibasert innkjøp 24.Mai 2017

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Livsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hvordan skal fremtidens helsetjeneste se ut? Presentasjon HNT Kristian Onarheim Assisterende fagdirektør HMN

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Helsefremmende skoler

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Transkript:

Evidensbasered design: Hvor sikre kan vi være på at vi gør det riktige? Workshop: Arkitektur og lindring, viden, praksis og netværk Palliativt Videncenter, 16.januar 2013. Knut Bergsland Technology and Society 1

Hva trenger designere for å utforme sykehus? Kunnskap om funksjonene og helsesystemet. Men hvilken og hvor mye? Et språk som gjør det mulig å omsette krav til utforming/ design skjønne konsekvensene av input fra brukerne Innlevelsesevne (empati) i problemstillingene Autoritet til å gjennomføre sine ideer Gjennomføringsevne Technology and Society 2

Hvilken viden skal guide oss? Oppgaven: Vi skal: utforme omgivelser for mennesker i livets avsluttende fase skape gode rum for de forskjellige mennesker legge til rette for den palliative innsats gi input til designprincipper Finnes det evidens for hva som kan rettlede oss? Technology and Society 3

Hvilke muligheter har vi? Vitenskapelig tilnærming Verdibasert tilnærming Bruk av forskning og evidensbasert kunnskap og viden. Bruk av systematisert, relevant kunnskap fra alle typer prosjekter Bruk av prosjekt- og erfaringsbasert kunnskap fra aktuelle prosjekter Innlevelse i brukernes problemstillinger (empati) Tro på egen ekspertise (Bruk av ikke-dokumentert, anekdotisk kunnskap) Technology and Society

Antatt verdi Hva baserer vi designavgjørelser på? Hvilken kunnskap skal guide oss? forskningsbasert kunnskapsbasert Vitenskapelig dok. Samlet,systematisert erfaringsbasert anekdotisk Fra prosjekt til prosjekt Personlige innspill Perspektivet: Heve kvaliteten på våre helsebygg og deres planlegging Technology and Society 5

Anekdotisk viten Nytt bygg med høy kvalitet gir: -50% reduksjon i bruk av nevroleptika (Telemark) - Redusert voldsbruk og aggresjon (Telemark) - Skarpe kanter gir selvskading (Haugesund) Akuttpsykiatrisk seksjon, Sykehuset Telemark, 2001 Technology and Society 6

Erfaringsbasert viten Praksisbasert kunnskap tilegnes og bygges fra prosjekt til prosjekt. Personbasert Kontorbasert Kunnskap bygges videre gjennom: Systematisering/ evaluering (Östra sjukhuset, Psykiatrisk slutenvårdsavdelning, White arkitekter 2006) Technology and Society 7

Pasientproblemer symptomer (og behov) Ønsket behandlingssvar Svar fra omgivelsene Lav selvfølelse, angst Smerte Status, mestring Lindring Kvalitet i omgivelser, materialer, møbler Utsikt natur, musikk, Kunnskapsbasert viten (Sigurd Wisløff, psykiater, 1989) Technology and Society 8

Forskningsbasert viten Vitenskapelige metoder: Effects on different interior decorations in the seclusion area of a psychiatric acute ward, Vaaler,A., Morken,G., Linaker,O. Sammenligning av symptomer, adferd, behandling og pasienttilfredshet mellom et tradisjonelt, stimulusfattig skjermingsrom og et rom med mer hjemlig atmosfære Resultat: Ingen negative effekter på pasienter i rom med hjemlig preg. Kvinner reagerer mer positivt enn menn. Lite rettledning for design! Technology and Society 9

Evidensbasert design: Utgangspunkt i medisinen; Evidensbasert praksis baserer seg på konvergerende funn fra randomiserte, kontrollerte forsøk og kvasieksperimentelle studier. Evidensbasert design (EDB) er bevisste forsøk på å utforme helsebygg basert på den best tilgjengelige kunnskap Mål: Bedre behandlingsresultat (outcome) Metode: Som i evidensbasert medisin (Ulrich, 2004) Evidensbasert design = vitenskapsbasert design Technology and Society 10

Hva er evidensbasert design (EBD)? Definisjon: 2008 Evidensbasert design er en prosess for samvittighetsfull, eksplisitt og veloverveid bruk av aktuell evidens fra forskning og praksis i å fatte kritiske designavgjørelser for enkeltprosjekter, i samråd med en velorientert klient (Hamilton, 2008) Technology and Society 11

Antatt verdi Hva er evidensbasert design (EBD)? EBD forskningsbasert kunnskapsbasert Vitenskapelig dok. Samlet,systematisert erfaringsbasert anekdotisk Fra prosjekt til prosjekt Personlige innspill Technology and Society 12

Hvorfor EBD? Sykehus er komplekse, investeringene høye, midlene knappe. Feil kan bli kostbare også for fremtidige prosjekter Sertifisering av planleggere/ arkitekter (konkurransefortrinn) Kvalitetssikring av planleggingen Ønske om å gjøre EBD til et godt verktøy for planleggerne Technology and Society 13

Forhåpninger til evidensbasert design (Danmark, CF Møller, 2009) Verktøy: En vitenskapelig form for beslutningsstøtte. Et godt redskap for prioritering av ressurser i byggeprosjekter Et middel til å avveie hvilke løsninger som er til gavn for pasienter og personale og samtidig et fornuftig økonomisk valg. Technology and Society 14

Det danske bidrag: Et udmerket bidrag til diskusjonen om EDB Technology and Society 15

Helende arkitektur hva er det? Arkitektur og fysiske omgivelser som gir et positivt bidrag til helbredelse/ tilfriskning/ funksjonsforbedring/ arbeidsmiljø Fysiske omgivelser som har dokumenterte, positive helseeffekter Technology and Society 16

Helsefremmende design Stressmestring sentralt: Omgivelsene vil støtte evnen til å håndtere negativ stress og dermed bidra til å bedre behandlingsresultat/ -utfall hvis utformingen fremmer: Opplevd kontroll over omgivelsene, mulighet for privatliv Sosialt støttende omgivelser Adgang/ utsikt til natur Positive distraksjoner Roger Ulrich, Evidence based environmental design for improving medical outcomes, 1999 Technology and Society 17

Starten for helsefremmende design, 1984 10 dager 9 dager 100 % 50 % 1984: R.Ulrich: View through a window may influence recovery from surgery Galleblæreopererte pasienter, retrospektiv undersøkelse, 2 grupper liggetid bruk av smertestillende midler 2009: Galleblæreoperasjoner gjøres poliklinisk Technology and Society 18

Er kunnskapen generaliserbar? Lar resultatene fra 1984 seg overføre til: andre/ alle typer opererte pasienter med like lang liggetid? pasientgrupper med kortere liggetid? pasientgrupper, med lengre liggetid? Trengs det flere undersøkelser med samme design for å bekrefte/ avkrefte undersøkelsens funn? Hvor mange konvergerende undersøkelser behøves for å kalle resultatet evidens? Technology and Society 19

Omgivelsenes bidrag: Generelle bidrag: redusere negativ stress og fremme stressmestring, fremme smertelindring, redusere angst og ubehag ved behandling Spesielle bidrag: pasientsikkerhet, reduksjon av feil Arbeidsmiljøbidrag: jobbtilfredshet,mv Ulrich,R. (2000) Technology and Society 20

Hva er omgivelsenes relative andel av tilfriskningsprosessen? Hvor stor andel for å legge avgjørende vekt på EBD? 1%, 5, 10 eller 20 %? Technology and Society 21

Effekter av evidensbaserte tiltak - USA Fallskader, 80% reduksjon. (fra 3,5 per 1000 til 0,7) Toaletter nærmere pasienten, desentraliserte vaktenheter, signalsystem som viser når pasienten er ute av sengen Flytting av pasienter (fra 3-4 til 1 flytting per opphold) Store ensengsrom, (acuity adaptable) Bruk av smertestillende medisiner (5-16 % reduksjon) Utsikt til natur, musikk, tilrettelegging for pårørende Sykehusinfeksjoner, 2-3 % forbedring Ensengsrom, bedre håndhygiene Turnover pleiepersonale, reduksjon (fra 14 til 10%) Nye lokaler, diverse tiltak Technology and Society 22

EBD - Konklusjoner? Pasienter med bipolare lidelser (depresjon): De som hadde vindu mot øst hadde 3,7 dager kortere oppholdstid enn de som hadde vindu mot vest. Skal alle pasientrom (i psykiatriske enheter) være vendt mot morgensolen? Vente på flere us. eller ta avgjørelse uten EBD? Benedetti et al (2001) etter Ulrich, 2005 Technology and Society 23

Hva er vakkert? Preferansestudier: Folk overraskende enige. Enkelt Komplisert kjent liten utfordring stor utfordring ukjent Spesialistenes synspunkter på hva som er vakkert avviker fra befolkningen forøvrig Kolstad, A, Helbredende kunst finnes det? Betydningen av utsmykning og estetikk I helseinstitusjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 991-994 (2007) Technology and Society 24

Natur og vennlige mennesker eller provokasjon? Kunst i palliativ virksomhet? Technology and Society 25

Kunnskap hvor står vi i 2013? Fortsatt i barndommen Omgivelser: 1 200 vitenskapelige studier Medisin: 1 200 000 vitenskapelige studier Få studier på få områder Veksten er langsom Technology and Society 26

Noen spørsmål: Hva er evidensens levetid? Vil EBD alltid henge etter? Fører samme evidens til de samme råd? Evidens er deskriptiv, men sier ikke hva du bør gjøre Designeren selv må veie bruken i prosjektet Er EBD basert på kunnskap eller verdivalg? EBD vil oftest være verdibasert Hvilken rolle spiller utgangspunktet? Forskjeller på USA og Skandinavia? Technology and Society 27

Fordi verden alltid går fremover kan vi aldri ha den evige sannhet Evidens er i beste fall sannhet til noe bedre kommer Technology and Society 28

Innlevelse i brukernes problemstillinger? den poetiske tilnærming Itsuko Hasegawa 1989 Mental health is maintained, nursed and cured through freedom of the body in a therapeutic space - not through medication - rest the body - view and feeling - high and low tide - comfort of waves - brilliance of sunshine Technology and Society

Shiranui stress care center (Hasegawa) Utsikt til flo og fjære, Vind gjennom rummet, Variasjoner i lys Technology and Society 30

Kurokawa Evidensbasert eller poetisk tilnærming? Park Gehry Synlighed Kvalitet Uttrykksfulhet Symbolkraft.Ikke institusjonspreg Technology and Society

Unngå institusjonalisering Klinisk maskin Inntrykk av lave bygg Technology and Society 32

Retningsendringer, følelse av korte korridorer Skap steder som er lette å huske Den korteste veien mellom to punkter er den vakreste (A.Ottar) Technology and Society 33

Ennå for lite kunnskap til å basere design på vitenskapelig EBD. Vi bør prioritere å: Systematisere eksisterende kunnskap. Evaluere gode prosjekter La arkitekter og planleggere leve seg inn i prosjektene Technology and Society 34

Evidensbasert design intet verktøy: Resultatene dekker for få dimensjoner For få godt dokumenterte resultater Gir foreløpig for liten kunnskap om hva som er viktigst for god helsebyggdesign. Derfor: Fortsett å samle evidens, men bruk også erfaring, fornuft og innlevelse når man skal tegne helsebygg. Sats mer på evaluering av gode prosjekter. Systematiser kunnskapen. Spre kunnskapen til alle planleggere Technology and Society 35

Bygg kan ikke erstatte personale Kunnskapen om helseeffekter av design vokser, men for langsomt. Systematisk evaluering og samling av prosjektkunnskap må prioriteres. Informasjon må spres gjennom webportaler som www.sykehusplan.no og www.godtsygehusbyggeri.dk Men det er lenge til bygninger kan erstatte behandling Technology and Society 36