Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 Næringslivets emballasjeoptimeringskomite

04 STRATEGI OG AKTIVITET I 2013 05 FORORD 06 EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2013 09 NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 18 OPTIMERINGSPRISEN 2013 20 OPTIMERINGSEKSEMPLER 2013 37 EMBALLASJEFORSK 38 FORMAT 39 STANDARISERINGSARBEID 40 DEN NORSKE EMBALLASJEFORENING 42 GRØNT PUNKT NORGE 42 SEMINARER/KOMMUNIKASJON 44 LOOP 47 5.2 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 02

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 03

Strategi og aktivitet i 2013 Hovedformålet med NOK, 5:2 i Statuttene, er å ivareta næringslivets ansvar og interesser i henhold til avtaler med myndighetene vedrørende emballasjeoptimering. NOK har en visjon: «Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert!» For å kunne nå dette, arbeides det etter noen hovedstrategier: NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering av emballasje. NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene. (Paragraf 5:2) NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning, analyser og utredninger. NOK-komiteen: Knut Maroni, leder NHO Mat og Drikke (NHO MD) Thomas Weihe Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Jens Olav Flekke Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Egil Harstad Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Kari Bunes Den norske emballasjeforening (DNE) Jaana Røine Grønt Punkt Norge (GPN) Bjørn Sørensen Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Anita Sundby Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Gunnar Grini Norsk Industri Næringslivets emballasjeoptimeringskomite Andreas Philstrøm Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 04

FORORD Systematisk arbeid over tid gir gode resultater 2013 var et spennende og aktivt år for Næringslivets emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Aldri har vi hatt flere deltakere på våre kurs og konferanser og aldri har vi mottatt så mange konkrete eksempler på emballasjeoptimering. Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har i løpet av 2013 arrangert 4 regionale optimeringskurs med mer enn 100 deltakere. I denne rapporten presenterer vi flere gode optimeringseksempler enn noen gang tidligere, dette er meget gledelig! Rapporten viser hovedtrekkene i emballasjeutviklingen for 2013. For å se hele rapporten gå inn på www.emballasjeoptimering.no For 2013 viser klimagassregnskapet at selv om det har vært en økning i total emballasjemengde på 3 prosent for markedsledende produkter er det likevel ingen økning i klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av emballasje. Dette skyldes at økningen i emballasjemengde i hovedsak er bølgepapp, som har relativt lave klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av brukt emballasje, sammenlignet med andre materialer. Klimaregnskapet viser at det ikke bør fokuseres ensidig på materialvekt, men på de totale miljøpåvirkninger knyttet til emballasjesystemene. Derfor er emballasjeoptimering viktig især med hensyn til å beskytte og hindre svinn av produkt. I Miljødirektoratets kommentar til Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 /ref. 2013/1169 ble det stilt spørsmål om hvorfor utviklingen i Handlekurven viser økt emballasjebruk. Østfoldforskning har sett på dette og konkluderer med at økt emballasjebruk for markedsledende produkter i hovedsak skyldes lavere enhetsvekt per produkt. Dette er en forbrukertilpasning som kan redusere matsvinnet, men som gir noe høyere emballasjebruk. En mindre del av økningen skyldes at omsetningsandelen har økt for en varegruppe, uten at emballasjemengden er økt. For ytterligere å søke svar på utviklingen i emballasjebruken utviklet NOK i samarbeid med Østfoldforskning I løpet av høsten 2013 et pilotprosjekt; verdikjedekurs i emballasjeoptimering. Deltakere ble plukket ut fra Handlekurvprosjektet og pilotprosjektet vil være gjennomført i løpet av høsten 2014. Emballasjedugnaden som NOK er en del av, omfatter avtalene mellom myndighetene og næringslivet om; å samle inn brukt emballasje å gjenvinne brukt emballasje å optimalisere bruken av emballasje i hele verdikjeden Våre avtaler oppfyller EU-direktiv 94/62 om emballasje og emballasjeavfall Emballasjedugnaden dreier seg om mange ting samtidig, men først og fremst dette: Best mulig produktbeskyttelse gjennom hele verdikjeden i den hensikt å unngå svinn og reduksjon i kvalitet, og å bidra til størst mulig grad av miljøvennlighet og miljøfornuft. Systematisk arbeid over tid gir resultater å være stolt av. Oslo, 15. august 2014 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 05

Emballasjeutviklingen i Norge 2013 Emballasjemengden i Norge har sunket med 8 prosent siden 2005. Selv om emballasjebruken for markedsledende produkter økte med 3 prosent fra 2011-2013, har ikke klimagassutslippene økt tilsvarende. Den høyeste emballasjemengden per omsetning av varer hadde vi i 2005. Siden dette har emballasjeforbruket sunket med 8 prosent, viser tall fra Østfoldforskning. Tallene viser riktignok en økning på 3 prosent for markedsledende produkter i 2011-2013, men økningen skyldes hovedsakelig økt mengde bølgepapp, som er et material med lav klima- og miljøpåvirkning. - Klimaregnskapet er derfor på samme nivå som for 2012. Dokumentasjon I 1995 ble det inngått en avtale med Miljøverndepartementet der bransjen forplikter seg til optimering av emballasjen, rapportering til myndighetene, og måling av effektene av optimeringsarbeidet innenfor hele emballasjesektoren i Norge. Emballasjeoptimeringen i Norge dokumenteres av Østfoldforskning på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite (NOK). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i emballasjemengden for utvalgte produkter og bedrifter. Handlekurv og Emballasjeindikator Prosjektene Handlekurv og Emballasjeindikator ble startet for å måle materialmengden og klimagassutslippene knyttet til produksjon og avhending av brukt emballasje. Handlekurv dagligvarer dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer, ved at hver varegruppes prosentvise andel av omsetningen blir brukt til å vekte emballasjemengden for alle varegrupper. Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for et utvalg av store norske bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk, relatert til dagens omsetning. Bedriftene omfatter både produksjon av dagligvarer og andre bransjer. Mindre plast, mer fornybar Emballasjemengden for markedsledende produkter har økt med 3 prosent fra 2011 2013. Dette skyldes i hovedsak en økning i mengden av bølgepapp (D-pak) og tre (pall), på grunn av mindre enhetspakninger som gir mer emballasje totalt for 1000 kg produkt. For markedsledende produkter er omsetningsandelen økt for en varegruppe med mye bølgepapp (grønnsaker). Glass har også økt for 2013, men mengden er fortsatt lavere enn 2011. For emballasjekartong, drikkekartong og plast er mengden redusert. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 06

Vi må ha fokus på de totale miljøpåvirkningene. - Totalt sett betyr dette at mengden av materialer laget av fossile ressurser reduseres (plast), mens økningen består av materialer fra fornybare ressurser (bølgepapp), fastslår Østfoldforskning i sin rapport. Glass i stedet for plast Hurtigst voksende produkter har tilsvarende hatt økning på 11 prosent i emballasjemengden. Hovedårsaken til at hurtigst voksende produkter har større emballasjemengde enn markedsledende produkter, er at flere av de hurtigst voksende produktene er emballert i glass fremfor plast (ost og syltetøy). Redusert med 8 prosent Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk i forhold til omsetning. Den høyeste emballasjemengden per million kroner omsatt var i 2005, og er siden redusert med 8 prosent. Bruk av bølgepapp ble redusert frem til 2011 men viser nå en liten økning. Plast viser en fallende tendens for 2011-13, men har tidligere økt ganske jevnt. Glass og metall fortsetter en jevn nedgang for hele perioden. Resultater for 2011 2013 viser henholdsvis en svak økning (3 %, handlekurv dagligvarer ) og en svak reduksjon (0,5 %, emballasjeindikator ). Bra for klimaregnskapet Begge prosjektene viser imidlertid en økning i bølgepapp, som er et materiale med en lav klima- og miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer. - En samlet konklusjon viser at økningen i material-forbruk gjelder materialer fra fornybare ressurser og totalt sett har emballasjemengden ikke medført økte klimagassutslipp. Derfor gir klimaregnskapet for prosjektene et godt supplement til materialregnskapet. Må se på totalen Resultatene viser at man ikke bør fokusere ensidig på materialvekt men på de totale miljøpåvirkningene knyttet til emballasjesystemene. - Dette gjelder både emballasjeoptimering, hvor emballasjens viktigste funksjon er å beskytte og hindre svinn av produkt og kasting av mat, og best mulig håndtering av brukt emballasje. Østfoldforskning har blant annet sammenlignet klimagassutslipp fra hel og skivet ost. Selv om skivet ost har større emballasjevekt enn hel ost, er svinnet hos forbruker mye lavere. Dette oppveier den økte emballasjemengden. Svinn er viktigst - I en miljømessig sammenheng er reduksjon av svinn nesten alltid viktigst. Dermed bør emballasjeoptimering ta utgangspunkt i emballasjens funksjon og ha fokus på hele verdikjeden, ikke bare emballasjen. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 07

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 010

HANDLEKURV dagligvarer Det er gjennomført rapportering for Handlekurv dagligvarer siden 2001, men for i større grad å relatere handlekurven til forbrukernes handlemønster ble utvalget av varegruppene endret i 2011. Derfor er datagrunnlaget for handlekurv dagligvarer kun sammenlignbart for perioden 2011-2013. Det er også gjort noen enkeltanalyser av noen utvalgte varegrupper, som har vært inkludert i handlekurv dagligvarer siden 2001. 2.1 Datagrunnlaget og varegruppene Utvalget av produktene som analyseres skal gi et bilde på den samlede populasjon av produktene. Hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og seks hurtigst voksende produkter. Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av omsetning. Markedsledende produkter representerer de produktene som har høyest omsetning innen sin varegruppe. Hurtigst voksende produkter representerer de produktene som har hatt den største verdiøkning innen sin varegruppe. Det er A C Nilsen Norge (A C Nilsen, 2014) som analyserer omsetningen i varegruppene og finner markedsledende produkter og hurtigst voksende produkter i hver varegruppe. Det er valgt ut 15 varegrupper på grunnlag av både spist mengde pr person og kostnader per husholdning ved innkjøp av dagligvarer. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 011

2.2 Emballasjematerialer Det ses av figuren at plast utgjør størsteparten av emballasjemengden, dernest bølgepapp, tre, drikkekartong, aluminium, emballasjekartong, glass og tilslutt stål. Mengden av bølgepapp (D-pak) og tre (pall) har økt sammenlignet med 2011/12. Glass har også økt for 2013, men mengden er fortsatt lavere enn 2011. For emballasjekartong, drikkekartong og plast er mengden redusert. Totalt sett betyr dette at økningen består av materialer fra fornybare ressurser, mens mengden av materialer laget av fossile ressurser (plast) reduseres. Varegruppene som inngår i Handlekurv dagligvarer :» Frukt» Juice» Mineralvann med kullsyre» Melk» Ferske brød» Ferskt kjøtt» Pølser» Kjøttpålegg» Grønnskaker» Faste hvitoster» Dypfryst fisk» Øl» Ferdigretter» Sjokolade 30 2011 2012 2013 Kg emballasje per 100 kg produkt 25 20 15 10 5 0,0 Emballasjekartong Drikkekartong Plast Glass Bølgepapp Aluminium Stål Tre Figur 1 viser emballasjemengde for markedsledende produkter for 2011-2013. Kg emballasje pr 1000 kg produkt for markedsledende produkter. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 012

2.3 Markedsledende og hurtigst voksende produkter Hurtigst voksende produkter har høyere emballasjebruk enn markedsledende produkter. Dette skyldes at utvalget av hurtigst voksende produkter har lavere enhetsvekt og mer glass enn plast (ost og syltetøy). I tillegg har produkter med lav emballasjemengde (eks melk) lavere omsetningsandel for hurtigst voksende produkter og dermed tilsvarende høyere omsetningsandel av produkter med stor emballasjemengde (eks øl, mineralvann og hvitost). Dette er derfor er med til å dra opp det vektede gjennomsnittet for hurtigst voksende produkter. 2.4 Varegrupper Emballasjemengden for markedsledende produkter er økt fra 71,4 til 72,7 fra 2012 til 2013. Det er varegruppene hvitost, sjokolade og grønnsaker som har størst økning i bruk av bølgepapp som emballasjemateriale, dette skyldes at det er mindre enhetspakninger, og derfor er det mer emballasje totalt for 1000 kg produkt (endring fra hel bit ost til revet ost). For grønnsaker er ingen reell økning i bølgepapp, men andelen av omsetningen for denne varegruppen har økt sammenlignet med i fjor. er endret til produkter med lavere enhetsvekt og mer forbrukertilpassede produkter, som gir høyere emballasjebruk. En mindre del av økningen skyldes at omsetningsandelen har økt for en varegruppe, uten at emballasjemengden er økt. Det er især varegruppene hvitost, kjøttpålegg og fersk kjøtt hvor det er en økning i den faktiske emballasjemengden, for øl er det ingen endring i emballasjemengden, men en økning i andelen av omsetningen. For markedsledende produkter er mengden emballasjekartong redusert med 20 % siden i fjor, hovedårsaken her er mindre pappomslag på 6-pak øl, hvor det i år er et produkt med shrink (plastomslag). Drikkekartong er redusert med 8 % siden i fjor, her er hovedårsaken ingen emballasjemessig endring, men at omsetningsandelen for melk er redusert sammenlignet med i 2012. Plast er 1 % lavere sammenlignet med i fjor, det er i hovedsak varegruppen kjøttpålegg, som i fjor hadde en eksklusiv F-pak av de tre markedsledere, mens det er i år er mindre emballasje per pakning, noe som også påvirker vekten for D-pak og pall for denne varegruppen. For hurtigst voksende skyldes økningen i total mengde emballasje i hovedsak glass. Årsaken til denne økningen er at de utvalgte produkter i varegruppen syltetøy alle er emballert i glass, mens i fjor var et av disse emballert i plast. Dessuten er et av produktene for hvitost også emballert i glass (fetaost). Økningen i emballasjebruk for markedsledende fra 2011-12 skyldes i hovedsak at utvalget av produkter Figur 3 viser mengde materiale for hver varegruppe for markedsledende produkter. Emballasjemengdene i denne figuren er ikke vektet, men viser total emballasjemengde fordelt på materialer for 1000 kg produkt i hver varegruppe. Det ses at det er varegruppen syltetøy som har den største emballasjevekt pga. av bruk av glassemballasje. Dernest er det varegruppene grønnsaker og frukt, hvor det er bølgepapp som bidrar mest. For å beregne til et vektet gjennomsnitt for de 15 varegruppene er den relative omsetningen lagt til grunn, se tabell 3. Det ses av tabellen at det er hvitost, melk, øl og mineralvann som utgjør største andeler av den økonomiske verdien og dermed også de varegruppen hvor emballasjemengden får størst andel. Selv om varegruppen syltetøy har en stor emballasjevekt per 1000 kg, vil denne varegruppen likevel ikke påvirke gjennomsnittet i stor grad, da emballasjemengden kun vektes med 1%. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 013

Fisk 120 100 Kg emballasje per 1000 kg produkt 80 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fisk bearbeidet (dypfryst) emballasjemengde 2001-2013 Hvitost 80 70 Kg emballasje per 1000 kg produkt 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hvitost emballasjemengde 2001-2013 Syltetøy og marmelade 600 500 Kg emballasje per 1000 kg produkt 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Syltetøy og marmelade emballasjemengde 2001-2013 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 014

2.5 Tidsserier for utvalgte varegrupper Noen varegrupper har inngått i handlekurv dagligvarer i hele perioden 2001-2013. Figuren viser markedsledende produkter for noen utvalgte varegrupper og datagrunnlaget er beregnet per 1000 kg produkt. Det ses at noen av varegruppene har en økning i emballasjemengden, mens andre har en reduksjon. Økningen er størst på hvitost (151 %) og dernest kommer kjøttpålegg (141 %) og fryst fisk (119 %). Det er i stor grad pakningsstørrelse og grad av bearbeidede produkter som er årsak til denne økningen (revet og skivet ost gir større emballasjemengde per 1000 kg produkt). Dette avspeiler også den demografiske utviklingen i samfunnet. Andelen av antall husholdninger med 1 person er fordoblet fra 21% i 1970 til 40% i 2011 (SSB, 2014, se også vedlegg). Varegruppene sjokolade (89 %) og syltetøy (75 %) har redusert emballasjemengden. Det har fra dagligvarebransjen vært er stort fokus på fyllingsgraden i F-pak emballasjen og dette kan være en del av årsaken til reduksjonen for varegruppen sjokolade. For varegruppen syltetøy er det en endring fra glassemballasje til plastemballasje i 2003, som har bidratt til lavere emballasjevekt. 2.6 Klimaregnskap produkter Figur 5 viser klimaregnskap (kg CO 2 ) for markedsledende produkter fra 2011-2013. Dette viser klimagassutslipp knyttet til produksjon og avhending av materialer. Andel av materialer som materialgjenvinnes eller energiutnyttes er basert på Grønt Punkt Norges årlige rapportering til myndighetene (Grønt Punkt Norge, 2014). om det har vært en økning i total emballasjemengde på 3% er det likevel ingen økning i klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av emballasje. Dette skyldes at økningen i emballasjemengden i hovedsak er bølgepapp, som har relativt lave klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av brukt emballasje, sammenlignet med andre materialer. Det ses av figuren at de totale klimagassutslipp for 2013 er på samme nivå som i 2012. Resultatene viser at selv 160 140 120 Kg CO 2 ekv. per 1000 kg produkt 100 80 60 40 20 0,0 2011 2012 2013 Klimaregnskap (kg CO2) for markedsledende produkter 2011-2013 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 015

EMBALLASJEINDIKATOR data på bedriftsnivå Emballasjeindikator dokumenterer emballasjeutviklingen for bedrifter ved å relatere emballasjebruken til bedriftenes omsetning. Emballasjeindikatorprosjektet analyserer emballasjebruken for 25 bedrifter, hvorav noen rapporterer direkte til Østfoldforskning, og noen via emballasjemengde rapportert til Grønt Punkt Norge som grunnlag for betaling av vederlagsavgiften. Emballasjemengden for de 25 bedriftene er i nedenstående tabell relatert til total emballasjemengde i Norge, ved å bruke tall for generert mengde emballasje (nevner) for de ulike materialfraksjonene fra Grønt Punkt Norge, Norsk Resy og Syklus. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 016

3.1 Nøkkeltall for emballasjebruk Nøkkeltallet for emballasjeforbruket beregnes som tonn emballasje pr mill. kr omsatt. Omsetningen er konsumprisjustert i forhold til 2003. Emballasjeindikatoren som er vist i figur 8 er basert på en totalomsetning i de deltakende bedrifter på 27 milliarder i 2003 og 37 milliarder i 2013. Det høyeste emballasjeforbruket pr mill. kr omsatt var i 2005 og er siden da redusert med 8 %. Nøkkeltallet for emballasje totalt har vært stabilt de siste tre årene, men det er store likevel endringer for de enkelte bedriftene og for materialtyper, se figur 8. Nøkkeltallene for bedriftene som rapporterer via Grønt Punkt Norge blir justert et år bakover, da omsetningen ikke er offentlig tilgjengelig før senere på året. Dette er forklaringen på at total emballasjebruk per million kr omsatt for 2012 er endret sammenlignet med fjorårets rapport. Figur 8 viser materialforbruket pr mill. kr omsatt fordelt på materialtyper. Nøkkeltallet for bølgepapp har økt fra 2012 til 2013, etter en lang periode med reduksjon. Tilsvarende for emballasjekartong er det en økning fra 2009, og nøkkeltallet er nå nesten på samme nivå som i 2005. De øvrige materialtypene er redusert. Plast viser en fallende tendens for 2011-13, men har tidligere økt ganske jevnt. Årsaken til reduksjonen for plast skyldes en relativ stor reduksjon hos flere bedrifter men det er ikke kjent om endringen skyldes en reel reduksjon eller om det er endringer i lagerbeholdning ved årsskifte eller feil i rapporteringsgrunnlaget som utgjør denne forskjellen. Glass fortsetter en jevn nedgang for hele perioden. Metall er den materialtype som er redusert mest i perioden. Dette er for metallemballasje som især brukes i maling, lakk, lim, sparkel og trykkfarger, metallfraksjon tomt og tørt. Data fra GPN viser at annen metallemballasje er uendret i siste årene. Tabell 4 viser nøkkeltallet for total emballasjemengde og den relative utvikling fra 2005. Det ses at nøkkeltallet reduseres og variasjonen er på et lavere nivå enn i 2005. 0,7 0,6 0,5 Drikkekartong Plast Bølgepapp Tonn CO 2 per mill. kr omsatt 0,4 0,3 0,2 Glass Emballasjekartong 0,1 Metall 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 8 Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr mill. kr omsatt (konsumprisjustert) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 017

OPTIMERINGS- PRISEN 2013 Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite og Den norske emballasjeforening deler hvert år ut optimeringsprisen til en bedrift som har utmerket seg ved systematisk arbeid med optimering av sin emballasjebruk. I 2013 ble det kåret 2 vinnere; Coca Cola Enterprises og Glomma Papp fikk begge sine priser utdelt i forbindelse med Emballasjedagene for godt optimeringsarbeid. Optimeringseksempler / løpende rapportering Arbeidet med innhenting av eksempler har vært en suksess! I 2012 var det 17 bedrifter som rapporterte 30 optimeringscase. For 2013 er det 26 bedrifter som har sendt inn over 40 optimeringseksempler. NOK har ved å videreføre sitt forenklede rapporteringsskjema fra fjoråret fått kontakt med flere bedrifter enn tidligere år. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 018

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering www.emballasjeoptimering.no 019

OPTIMERINGS- EKSEMPLER 2013 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering www.emballasjeoptimering.no 020

MONDELEZ MEU PACKAGING CHOCOLATE - NORDICS Mondeléz International (tidligere Kraft Foods, Freia) jobber kontinuerlig med emballasjeutvikling, og fokuserer r på å finne nye byggemetoder og konsepter for å videreutvikle samt optimere eksisterende emballasje. EU-direktivets målsetting å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall, følges i forbindelse med innføringen av nye løsninger og i arbeidet med optimering av emballasje hos Mondelēz International. Grunnleggende krav i optimeringsprosessen:» produktsikkerhet (PIF)» lagring- og holdbarhetskrav på 8 til 10 måneder» sikre produktenes og emballasjens holdbarhet gjennom hele transportkjeden (dobbel lasting) og ved butikkhåndtering. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 021

NY FORPAKNINGSTEKNOLOGI Eksempler på forbedret produktsikkerhet (aroma, holdbarhet m.m.) Sjokoladeplater: Før: Kuvert innpakning i laminert papir og aluminium; Nå: Flow-pack Resultat: Materialreduksjon på ca 50 tonn pr år og ny forpakning Kvikk Lunsj: Før: Aluminiumsfolie + papir Nå: Flow-pack (OPP/OPP) Resultat: Materialreduksjon på ca 20 tonn pr år og ny forpakning Noblesse/Freia hjerter: Før: plast, papp, pute, trau Nå: kartong, brett, membran (forseglet trau) Resultat: Materialreduksjon på ca 5 tonn pr år (totalt reduksjon MEU 45 tonn) og forenklet pakkeprosess. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 022

FORPAKNINGSOPTIMERINGER Butikkforpakning - sjokoladeplater 100gr, 200gr, 250 gr: Før: 180/90/125 gsm Nå: 145/90/125 gsm Resultat: Ca 10% vektreduksjon Innpakning Twist lakris: Før: Hicor HDPE 30 my Nå: PET film 22 my Resultat: Ca 25% vektreduksjon Innpakning - Kvikk lunsj (singel i multipack): Før: 50 my Nå: 40 my Resultat: Ca 20% vektreduksjon Butikkforpakning (trau + lokk) - sjokoladekuler Før: 200/140/175 gsm Nå: 185/140/125 gsm Resultat: Ca 20% vektreduksjon Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 023

Ved å redusere tykkelsen på emballasjen til Floralux-serien med kun 10 my, oppnådde Nittedal Torvindustri en årlig besparelse på 11 tonn emballasje. Nittedal TorvVed å redusere tykkelsen på emballasjen til Floralux-serien med kun 10 my, oppnådde Nittedal Torvindustri en årlig besparelse på 11 tonn emballasje. Plantejord Emballasje nå med tilsatt sukker! Hvert år tar det over 100 tonn plast for toalettpapir og kjøkkenhåndklær fra Serla å nå norske forbrukere trygt. Metsä Tissue arbeider kontinuerlig med å redusere sin miljøpåvirkning. I 2012 lanserte de derfor en ny type emballasje laget av fornybare råvarer (sukkerrør), som gjør at innpakningen av toalettpapir og kjøkken håndklær er CO2 nøytral og 100% resirkulerbart. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 024

Mills majones og remulade i firkantede bøtter (2013) Mills har relansert majones og remulade til storhusholdningsmarkedet i ny emballasje. Tidligere runde bøtter på 5kg og 10kg er endret til henholdsvis 5kg og 9,5kg firkantede bøtter. Som følge av dette er transporteffektiviteten økt med 100 prosent for 5kg bøttene og 26 prosent for 9,5kg bøttene, noe som teoretisk tilsvarer 1413 færre paller på norske veier hvert år. Soft flora og Vita hjertego margarin i relanserte beger (2014) Soft Flora og Vita hjertego margarin er relansert i nye beger. Transporteffektiviteten til de tidligere begrene er videreført, og i tillegg er det årlige materialforbruket av plast redusert med 15 tonn.forenklet pakkeprosess. Gjenvinning gir besparelser Hallmaker Plast har implementert en optimering ved å produsere tynnere folie av råvarer med høyere kvalitet, samt blande inn gjennvunnet råvare i de produktene der dette kan gjøres. I tillegg gjenvinnes alt av sitt eget fabrikkspill, dette utgjør ca. 120 tonn pr år eller ca. 12% av produksjonen. onen. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 025

Varenavn Ant dpak på pall før endring Ant dp på pall etter endring Salg antall dp/år Ant pall over asko før endring Ant pall over asko etter endring Årlig besparelse i antall paller over asko Ostepop first price 12 16 41816 3485 2614 871 Bleier junior first price 20 22 61635 3082 2802 280 Jasmineris thai eldorado 12 20 2676 223 134 89 Bleier maxi first price 21 22 37058 1765 1684 80 Bleier maxi+ first price 21 22 26678 1270 1213 58 Universalspray unik 48 56 17583 366 314 52 Kjøkkenklut mikrofiber 180 280 20888 116 75 41 Mikrofiberklut bad 180 280 2081 12 7 4 Kattemat kylling first price 54 60 18146 336 302 34 Kattemat oksekjøtt first price 54 60 16187 300 270 30 Bomullpinner 300stk 95 100 48648 512 486 26 Pasta lumaconi ju 24 32 2256 94 71 24 Telys hvite store 6stk 10t unik 96 108 15735 164 146 18 Kjøkkenspray 500ml unik 48 56 2098 44 37 6 Baderomsklut mikrofiber 180 280 2085 12 7 4 Blyant unik 286 296 1010 4 3 0 Telys 6 timer 30stk unik 36 48 25274 702 527 176 Totalt: 1793 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 026

Forbedringer i palleutnyttelse Med innføring av de nye bordpakningene som erstattet de tradisjonelle forpakningene, har Grilstad klart en forbedring i palleutnyttelse på henholdvis Trønderfår med 25%, Jubelsalami 37% og Supersalami 23%. Mer på pall, betyr gevinst i spart transport og logistikk! Tynnere pallefilm/plastfilm REMA Distribusjon Norge AS ved distribunalene Langhus, Narvik og Vinterbro har i 2013 erstattet tidligere 17my pallefilm med 8 my, og økt lengden på rullen med 600 mtr. Bruken av tynnere film innebærer en besparelse på 39 tonn og en beregnet miljøgevinst Co2 på 71 tonn. Ved at hver rull er på 900 meter kontra 300 meter, synker forbruket av papphylser med 5 tonn. Det benyttes heller ikke emballasje til leveransen av rullene da det blir levert i bulk, noe som gir en ytterligere redusert mengde papp på 2100 kg. Det var beregnet et svinn på 5 7 % plast ved at rullene ikke ble tømt. Dette løste Rema på en kreativ og morsom måte - innerst på selve hylsen har de fått påklistret en «loddseddel», på denne skriver lagermedarbeider sitt navn og er med i månedlige trekninger av gavekort. For å komme til denne «loddseddelen» må all film være brukt. På denne måten tømmes papphylsen fullstendig og fremstår som ren papp, uten forurensning av restplast. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 027

Velbekomme Orkla Food AS, Toro Elverum produserer 6 000 000 stk. beger i matserien Velbekomme pr. år. Det går 6 stk. beger pr. eske. Formål: Velbekomme 400 g. Peterson Packaging produserer (6 000 000 beger : 6 beger pr. eske) = 1 000 000 stk. bølgepappesker pr. år til Orkla Food AS av dette produktet. Artikkelen var fra tidligere laget i B-flute. Det ble gjort tester og esken ble forandret til E-flute (tynnere papp). Esken får en bedre rivbarhet og gir dermed et finere resultat ut i butikk. Antall F-pak og pakkemønsteret i esken er likt. Velbekomme 400 g hel Velbekomme 400 g halv Gammel art. brukte 0,242 m2 bølgepapp pr. ekse x 1000 000 stk. esker = Ny art. bruker 0,246 m2 bølgepapp pr. eske x 1 000 000 stk. esker = Ingen besparelse i m2 bølgepapp, men en liten økning Kvaliteten på gammel art. hadde en vekt pr. stk. på = Kvaliteten på ny art. har en vekt pr. stk på = Besparelse på vekt pr eske Gammel art. hadde 600 stk. pr. pall (1 000 000 : 600) = Ny art. har 1040 stk. pr. pall (1 000 000 : 600) = Besparelse i antall paller fra Peterson Packaging til Orkla Foods AS Gammel art. 1667 paller : 64 paller pr. bil = Ny art. 962 paller : 64 paller pr. bil = Besparelse i antall biler fra Peterson Packaging til Orkla Foods AS 242 000 m2 totalt pr. år 246 000 m2 totalt pr. år 4000 m2 pr. år 0,135 kg 0,126 kg 0,09 kg 1667 paller pr. år 962 paller pr. år 705 paller pr. år 26 trailere pr. år 15 trailere pr. år 11 trailere pr. år 705 stk. paller mindre å håndtere i intern logistikk, redusert lager, mating av pakkemaskin osv. Alternativt kan de opprettholde lager og produsere større serier til lavere pris. Ingen endring i pallutnyttelse fra Orkla Foods og ut til Grossist. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 028

Bama BAMA produserer 3,5 millioner beger pr. år. Det går 4 stk. beger pr. eske. Formål 3 KAMMER BEGER. Peterson Packaging produserer (3,5 mill beger : 4 beger pr. eske) = 875 000 stk. bølgepappesker pr. år. til BAMA. BAMA har tidligere benyttet en eske (sjaktel) med mye luft. Peterson Packaging og BAMA har tilpasset produktet til en maskinoppsatt emballasje. Gammel artikkel Ny artikkel Gammel art. brukte 0,584 m2 bølgepapp pr. eske x 875 000 stk. esker = Ny art. bruker 0,303 m2 bølgepapp pr. eske x 875 000 stk. esker = Besparelse i m2 bølgepapp totalt 511 000 m2 totalt pr. år 265 125 m2 totalt pr. år 245 875 m2 totalt pr. år Kvaliteten som er benyttet har en vekt på 340 gram 245 875 m2 x 340g = 83 597 500 : 1000 = 55 732 kg : 1000 83,6 tonn besparelse av papir pr. år Gammel artikkel: 875 000 esker : 56 esker pr. pall = Ny artikkel: 875 000 esker : 70 esker pr. pall = Besparelse i antall paller fra BAMA ut til grossist Gammel artikkel 15 625 paller : 64 paller pr. bil = Ny artikkel 12 500 paller : 64 paller pr. bil = Besparelse i antall trailere fra BAMA ut til grossist Transport fra Peterson Packaging til kunde (samme kvalitet): Gammel artikkel hadde 700 stk. på pall fra Peterson til BAMA. 875 000 : 700 = Ny artikkel har 780 stk. på pall fra Peterson til BAMA. 875 000 : 780 = Besparelse i antall paller fra Peterson til BAMA 15 625 paller pr. år 12 500 paller pr. år 3 125 stk. pr. år 244 trailere pr. år 195 trailere pr. år 49 stk pr. år 1250 paller pr. år 1 122 paller pr. år 128 paller pr. år Besparelse i antall paller fra Peterson til BAMA = 2 stk. ( 128 paller: 64 paller pr. bil) I tillegg kommer det en besparelse pœ ca. 3 trailerlass med papir fra papirleverandør til Peterson Packaging. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 029

Endring av pallehøyde For å forbedre utgående transport har Peterson Packaging AS valgt å endre standard pallehøyde fra 1200 mm til 1300 mm. Vi har hittil gått igjennom 1000 eksisterende artikler hvor pallehøyden har variert mellom 1100 1200 mm, disse er nå endret til 1300 mm. I tillegg har vi i samarbeid med våre kunder fått de til å endre på sine pallereoler, slik at de har mulighet til å lagre 1300 mm pallehøyde. En effekt for disse kundene er at de får plass til mer emballasje på sitt lager. Som følge av øket pallehøyde utnytter vi lasteenhetene over 3% mer enn tidligere. I 2013 sendte vi ut 4875 trailerlass til våre kunder, og det vil være 146 færre trailerlass i året 2014. Gammel pallehøyde 1200 mm Ny pallehøyde 1300 mm Antall trailerlass i 2013 med 1200 pallehøyde = Antatt antall trailerlass i 2014 med 1300 pallehøyde = Total besparelse i antall trailerlass 2014 4875 stk. 4729 stk. 146 stk. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 030

Tulipangården - Tulipanesker Tulipangården produserer og importerer ca. 340 000 tulipanbuketter hvert år. Det går 20 stk. buketter pr. eske. Peterson Packaging AS produserer (340 000:20 bukett tulipaner) = 17 000 stk. bølgepappesker pr. år. Vi har gjort om målene på esken slik at pappformat og logistikk går bedre ut både fra oss og kunden. Antall buketter og pakkemønsteret i esken er likt. Gammel artikkel brukte 1027 m2 bølgepapp pr. eske x 17 000 stk. esker Ny artikkel bruker 0,95 m2 bølgepapp pr. eske x 17 000 stk. esker Besparelse i m2 bølgepapp = 17 459 m2 totalt pr. år = 16 150 m2 totalt pr. år = 1 309 m2 totalt pr. år Samme kvalitetet er benyttet på ny og gammel art. Gammel artikkel hadde en vekt pr. stk. på Ny artikkel har en vekt pr. stk på Besparelse på vekt pr. eske = 0,446 kg = 0,391 kg = 0,055 kg Tulipaneske Gammel og ny art. har samme antall pr. pall (392 stk.), men gammel art. hadde overheng fra Peterson Packaging AS og ut til kunden på 1250x820. NŒ er den redusert til 1200x800. Vi får en besparelse på volum som blir lastet på bilene. Ved full bil ville vi hatt 66 paller av den nye art., der vi av den gamle art. bare hadde fått 54 paller. Besparelse i transport (%) fra Peterson Packaging AS og ut til kunde = 22,2% (samlastes med andre kunder) Utnyttet areal på den gamle art. fra kunde ut til grossist = 62,4% Utnyttet areal på den nye art. fra kunde ut til grossist = 74,0% Økt arealutnyttelse på pall fra kunde og ut til grossist = 11,6% På den gamle art. hadde kunden 12 stk, esker pr. pall ut til grossist, mot de 16 de får i dag. Ny art. hadde 17 000 stk esker : 12 esker pr. pall Gammel art. har 17 000 stk. : 8 esker pr. pall Besparelse i antall paller = 1417 paller fra kunde og uttil grossist = 1063 paller fra kunde og ut til grossist = 354 paller fra kunde og ut til grossist Besparelse i antall trailer fra Tulipangården ut til grossist = 5,53 stk. (354 paller: 64 paller pr. bil) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 031

Kemetyl Besparelser» Fra 670.4 til 340.1 tonn papir = -330.3 tonn/år (minus ca.12 trailerlass/år)» Fra 2857 pall/år til 1454 pall/år flat emb = -1403 pall/år transportert emballasje» Fra 160 til 192 poser pr/pall = - 6667 paller/år i transport av ferdig varer» Fjernet 2035 km rivtape» Øket pakkekapasitet fra ca 800.000 til 1.600.000 Oppsummering av emballasjens optimering» Kapasitetsøkning nær dobling til ca 1.600.000/ år» Fra HB 33 bc til HB 23 b redusert materiale» Fjernet rivtape» Økt palleutnyttelse» Bedre eksponering kan nå åpnes på pall i alle lag, på tre utvendige sider» Halvpalløsning» Mindre internhåndtering Glomma» Mindre frakt Glomma» Mindre lager Kemetyl» Mindre frakt Kemetyl» Mindre håndtering Kemetyl Laguna» Flere produkter pr.pall - Fra 360 til 480 F-pack pr.pall» Fra 15 til 20 D-pack pr.lag, 4 i høyden» Fra 60 til 80 esker pr.pall (ca.33% økning)» Reduksjon fra 667 paller til 500 paller pr.år» Standardisert for 2 ulike produkter» Helt optimert i henhold til STAND009 vedr. Topplast» Labtester er utført for optimalt kvalitetsvalg Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 032

Q- meieriene Produktet var tidligere en versting ifht håndtering på automatlager og i butikk, da den kun ble transportert i brett, uten noe emballasje rundt. OPTIMERING/ARBEID SOM ER GJORT:» Glomma Papp har, i samarbeid med Q og Nor-Reg utarbeidet et maskinoppsatt omslag for optimalisering av håndtering og transport» Omslag er standardisert i forhold til lager/automatlager» Produseres i F-flute (1,2 mm) minimalt m volum (produksjon/lager/transport)» Leveres plano til kunde som gir besparelse på antall paller» Emballasjen gir god lufting og styrke» Oppfyller nedkjølingskrav fra Q» Vedr. håndtering:» Er stablebar» Er nå god å pakke/transportere» Er enkel å demontere i butikk kun 1 rivefunksjon BESPARELSER» At produktet nå har en emballasjeløsning som er brukervennlig og optimert ifht håndtering og transport, sørger for bedre flyt, mindre svinn og mindre håndtering på automatlagrene.» Gir Q mulighet for palleoptimalisering, dvs. flere d-pack pr.pall.» En reduksjon ved nytt pallemønster vil gi en besparelse på ca.1300 paller pr/år Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 033

Fabrikk Materialreduksjon Forbedret palleløsning Ant. kg redusert emballasje Ant. sparte palleplasser Gimsøy kloster, Skien Ja Ja 3080 kg bølgepapp Ca. 70 Råbekken, Fredrikstad Nei Ja - 120 Sunda, Oslo Nei Ja - Ca. 1400 Gimsøy Kloster, Skien Ja Nei 2340 kg PET - Brummunddal Ja Nei 10900 kg Rygge Nei Ja - 49 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 034

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 035

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 036

Emballasjeforsk Formålet med Emballasjeforsk er å koordinere og bidra til at det kommer i gang emballasjerelaterte forskingsprosjekter i Norge, delfinansiert fra Forskningsrådet eller fra EU. På den måten bidrar vi til emballasjekunnskap og -kompetanse i hele emballasjens verdikjede er på et høyt nivå, også i internasjonal sammenheng. Nettverket i Emballasjeforsk er svært aktivt og det er opprettet dialog med flere mulige finansieringskilder. Det er gjennomført workshop i Trondheim i samarbeid med Regionale Forskningsfond Midt-Norge, Papir og fiberinstituttet og Nofima. Det er avholdt møter med Innovasjon Norge, Nasjonal Teknologi Plattform, Regionale Forskningsfond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruks-næringens Forskningsfond. Av pågående prosjekter med direkte relevans til optimeringsarbeidet nevnes; Easyslip Superfresh GrøntPakk Plommer Redusert matavfall Foodpack Nordic School of packaging Breadpack Utvikle emballasje med overflater som gir gode slipp-egenskaper Videreutvikling av CO2-emitter til sjømatemballering Mer grønnsaker med mindre emballasje Kvalitetstap og svinn under omsetning av plommer Food waste prevention Innovativ og bærekraftig emballering for optimal matkvalitet Høyskoleutdanning innen emballering Nye fiberbaserte emballasjeløsninger for ferske bakervarer Superfresh Superfresh er en forpakning der laksen legges på en CO₂-emitter bestående blant annet av bakepulver og sitronsyre og pakkes på en slik måte at luften i forpakningen fjernes før forseglingen. Denne e pakkemetoden kalles MAP som står for Modifisert Atmosfære Pakking. Superfreshmetoden gjør at laksen kan holde seg fersk i inntil 20 dager ved 1 plussgrad eller 10-12 dager ved 4 plussgrader. www.emballasjeforeningen.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 037

ForMat-prosjektet ForMat er et prosjekt der dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Prosjektet er finansiert av næringslivet, Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet med flere. Hovedmålet med ForMat-prosjektet er å bidra til å redusere matsvinnet i matindustrien, i dagligvarehandelen og hos forbruker med 25 prosent innen utløpet av 2015. For å få til det er det nødvendig både med mer kunnskap og konkrete tiltak. ForMat-prosjektet består av 3 delprosjekter: 1. Kartlegging og analysering: Hvor stort er matsvinnet i Norge? Kartlegging gjennomføres i 2010-2013 2. Kommunikasjon av resultater og ideer: Nettverk med forebyggingsstrategier og tiltak 3. Nettverk med forebyggingsstrategier og tiltak ForMat omfatter matsvinn fra næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandel og forbrukere. Matsvinn fra primærnæring og storhusholdning omfattes ikke av prosjektet. Vi kastet 377 000 tonn mat i Norge i 2011:» 52 000 tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene» 2000 tonn matsvinn i grossistledd» 68 000 tonn matsvinn i butikkleddet» 255 000 tonn matsvinn hos forbrukerne Dette representerer en verdi på 18-20 milliarder kroner. En reduksjon i matsvinnet vil bety at samfunnet spares for opp til 6 milliarder kroner. www.matsvinn.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 038

Standariseringsarbeidet Næringslivets emballasjeoptimeringskomites (NOK) arbeid innenfor standardisering koordineres via Standard Norge. Den Norske Emballasjeforening og NOKs arbeid innenfor standarder og standardisering er i sin helhet kanalisert gjennom Standard Norge (SN), som offisielt norsk medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen; CEN. 2013 har vært et aktivt år innenfor begge de internasjonale standardiseringssystemene, CEN og ISO, vedrørende miljøstandarder for emballasje. Et interessant arbeid ble startet i ISO org. allerede i 2012, med å utvikle et sett standarder innefor ISO 18600 serien, Packaging and the environment. Et utkast ble presentert ved årsskiftet 2012-13, og dette e ble både taktisk og teknisk grundig behandlet i CEN/TC 261/SC4 på årsmøtet 5. - 6. februar 2013, hvor vi var representert. Et enstemmig årsmøte anbefalte at det nå måtte gjennomføres et grundig arbeide med å sammenholde de foreslåtte ISO-standardene, med de eksisternde CEN-standardene for emballasje, EN 13427-13432. Dette e ble et meget omfattende arbeid og har satt sitt preg på all aktivitet innenfor CEN-systemet i inneværende år. www.emballasjeoptimering.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 039

DEN NORSKE EMBALLASJEFORENINGEN Den norske emballasjeforening (DNE) er en interesseforening for emballasjeprodusenter/ -leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre aktører i emballasjens verdikjede. Foreningen har i overkant av 200 medlemsbedrifter. DNEs faglige arbeidsområder, ved siden av å besitte emballasjefaglig kunnskap i videste forstand, er: Kompetansebygging gjennom drift av Emballasjeskolen, arrangering av emballasjefaglige kurs og fagdager, sekretariat for Emballasjeforsk, Norsk Flexoforum og NOK og deltar i styringsgruppen i ForMat-prosjektet, koordinering av oppgaver på messer og utstillinger, være bidragsyter inn mot Standard Norge, kontakt med myndigheter, offentlige organer og internasjonale organisasjoner og sist, men ikke minst ha løpende emballasjefaglig kontakt med medlemmene. Med hele verdikjeden representert i nettverket har emballasjeoptimering vært en sentral arbeidsoppgave for DNE siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i 1995. Gjennom sekretariatsarbeidet i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) arbeider foreningen for å redusere den samlede miljøbelastningen i hele emballeringskjeden. www.emballasjeforeningen.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 040

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 041

GRØNT PUNKT NORGE stabilt gode gjenvinningstall At nordmenn er blant de beste i verden på kildesortering gjenspeiler seg i tallene for 2013. Til tross for en liten utflating i mengder plastemballasje utsortert til materialgjenvinning, blir fortsatt så godt som all emballasje gjenvunnet. Med hele verdikjeden representert i nettverket har emballasjeoptimering vært en sentral Når en for første gang ser en utflating i mengder plastemballasje fra norske kommuner som ble utsortert til materialgjenvinning, er det flere og sammensatte årsaker, men blant annet økt fokus på kvalitet gjør at kun plastemballasje med god kvalitet sendes videre til sortering og mengder forurensning reduseres. Materialfraksjon Tonn totalt Materialgjenvunnet Energiutnyttet Totalt Bølgepapp 233 821 92,0 % 7 % 99,0 % Emballasjekartong 47 980 40,3 % 55,7 % 96,0 % Drikkekartong 20 572 51,6 % 39,5 % 91,1 % Plastemballasje 156 682 38,4 % 53,5 % 91,9 % For fraksjonene glass- og metallemballasje foreligger ikke tallmateriale pr.d.d. www.grontpunkt.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 042

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 043

SEMINARER/ KOMMUNIKASJON For å lykkes med optimeringsarbeidet og for å få fram et felles budskap er det nødvendig å komme i kontakt med alle aktører rundt om i landet. Dette for å utveksle og bygge kompetanse. Det er blitt gjennomført fire regionale optimeringsseminarer, hvor Grønt Punkt og DNE har stått for opplegget. I tillegg har representanter fra lokale bedrifter vært engasjerte for å holde innlegg. Seminarene har vært gjennomført i Sarpsborg, Tromsø, Hamar, Tønsberg. I overkant av 100 personer har deltatt og vi har gjennom disse arrangementene blant annet nådd fram til bedrifter og personer vi ellers har liten kotakt med. NOK har egen hjemmeside og alt som skjer av arrangementer legges ut her. I tillegg ligger mye fagstoff lett tilgjengelig. Hjemmesidene til GPN og DNE har også mye stoff om emballasjeoptimering. Det arbeides for at alle som er representert i NOK komiteen bruker sine hjemmesider for å informere og orientere om emballasjeoptimering. Næringslivets s arbeid med emballasjeoptimering ing 2013 www.emballasjeoptimering.no ing.no 044

LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena for kommunikasjon om ressurser og miljø. Stiftelsen Retursamarbeidet LOOP ble opprettet av returselskapene i 2000. Vi samarbeider tett med aktører i retur- og gjenvinningsbransjen, kommunale og interkommunale avfallsselskaper, næringslivet, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. LOOP har fire sentrale mål for sin virksomhet: LOOP skal bidra til å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP skal være en troverdig leverandør av effektive verktøy og faktabasert informasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskole skal være en positiv, etterrettelig og foretrukket leverandør av undervisningsmateriell om kildesortering og gjenvinning. Sortere skal være en felles nasjonal kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no 045

Deisgn, layout og trykkproduksjon: Erik Tanche Nilssen AS, www.etn.no Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering las eo merin ing 2013 www.emballasjeoptimering.no 046

5.2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/ opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasje-kartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF art 9. Skann koden med din mobil, og les mer: CEN STANDARDENE http://www.emballasjeoptimering.no/files/ dmfile/cen_standardene_ny_utgave.pdf Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 www.emballasjeoptimering.no mering.no 047

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité - www.emballasjeoptimering.no