emballasjeoptimering* 2009

Transkript

1 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2009 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.

2 Innhold Forord ved Helge Fredriksen...s. 3 Emballasjeoptimering i Norge - resultater fra Indikator- og Handlekurvprosjektet s. 5 Nettverkssamarbeid langs verdikjeden...s. 25 LOOP...s. 26 Vi kaster 50 kilo brukbar mat i året...s. 28 Grønt Punkt Norge...s. 30 Stabilt høye gjenvinningstall...s. 31 Rapport fra CEN arbeidet...s. 32 Informasjon og samfunnskontakt...s. 34 Optimeringsprisen s. 36 Bedriftseksempler: Nidar...s. 40 Brynhild Gruppen... s. 41 Stabburet...s. 42 Mills...s. 42 Smurfit Kappa Norpapp... s. 43, 44, 45 Coca-Cola...s. 45 ASKO...s Finsbråten...s. 48 Paragraf s. 50

3 3 Forskjell vi kan være stolte av Etter mer enn ti års drift, kan Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) med glede konstatere at et systematisk arbeid med optimalisering av emballasje nytter, og at det fortsatt går riktig vei. Årets resultater understreker dette. Østfoldforskning har levert et grundig tallmateriale gjennom indikator- og handlekurvprosjektet. Blant annet er det siden sist gjennomført livsløpsvurderinger (LCA) av produkter som har endret emballasjeforbruket. I varegruppene iskrem, vaskepulver og dessert er det verdt å merke seg at en har redusert materialforbruket - enten som et eget tiltak eller i kombinasjon med endret materialtype. Resultatet er en reduksjon i klimagassutslipp relatert til transport på mellom 6 og 21 prosent. Fra indikatorprosjektet er hovedtrekket at emballasjeforbruk per omsatt produkt viser en klar nedadgående trend fra 2006 til Tre av de største bedriftene i prosjektet har et lavere emballasjeforbruk enn da vi startet rapporteringen. Med bakgrunn i et stadig økende antall husholdninger med én eller to personer, ble det i fjorårets rapport orientert om et forprosjekt med fokus på småhusholdninger og emballering. Erfaringene fra forprosjektet rundt emballasje for ferdigretter ga grunnlag for et mer omfattende prosjekt, og resultatene vil bli publisert i løpet av sommeren Mange bedrifter har det siste året arbeidet mye og godt med emballasjeoptimering. I denne rapporten kan det blant annet leses hvordan eksempelvis Brynild Gruppen og kjøttbedriften Finsbråten har oppnådd store miljøgevinster ved å utvikle bedre emballasjeløsninger. Vi har fått inn flere gode eksempler også fra andre mindre og mellomstore bedrifter som har gjort et godt stykke arbeid på dette området. Dagligvarehandelen har i samarbeid med dagligvareleverandørene også i år vært verdifulle bidragsytere og fått til mange gode forbedringer og optimaliserte løsninger som man kan lese om i rapporten. Informasjonssamarbeidet med Grønt Punkt Norge AS har vært positivt ved at vi får løftet bevisstheten rundt emballasjeoptimering, og samtidig når ut til flere interessenter. Alle tegn rundt oss tyder på at oppmerksomheten knyttet til ressursbruk og optimalisering blir stadig viktigere. Dette ser vi også i Europa, hvor NOKs engasjement i CEN-arbeidet viser at implementering av CEN-standardene nå vies stor interesse. Selv om bildet virker positivt kreves det derfor forsterket innsats for å holde på den posisjonen vi i Norge har opparbeidet oss på området. Emballasjedugnaden viser at næringslivet tar ansvar når forholdene legges til rette for dette. Motiverende er det at bedrifter har prioritert arbeid med bedre emballasjeløsninger, og bidrar til gode resultater når det gjelder innsamling og gjenvinning til tross for finanskrisens utfordringer. Ti års arbeid viser at arbeidet gjør en forskjell vi kan være stolte av! Helge Fredriksen, leder NOK, spesialrådgiver i NHO

4 4

5 5 emballasjeoptimering i norge RESULTATER FRA INDIKATOR- OG HANDLEKURVPROSJEKTET Vibeke Schakenda, Hanne Møller og Ole Jørgen Hanssen Østfoldforskning

6 6 1: Oppsummering av emballasjeutviklingen Emballasjeforbruket per omsatt produkt viser en klar nedadgående trend fra Bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet har et emballasjeforbruk for 2009 som er på samme nivå som for 2000, mens bedrifter som rapporterer via Grønt Punkt Norge (GPN) har redusert emballasjeforbruket med ca. 10 % siden eksempelbedrifter har redusert emballasjeforbruket i forhold til omsetningen siden foregående år og har også et lavere emballasjeforbruk enn i starten av rapporteringsperioden. 2 bedrifter viser en jevn nedgang siden 2005 og 1 bedrift har økt emballasjeforbruket i perioden. Markedsledere i handlekurven har økt emballasjeforbruket siden foregående år, men det er 4 % lavere enn i Emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter har variert, pga. markedsendringer mot mer emballasjeintensive produkter. Hurtigst voksende produkter har hatt et lavere emballasjeforbruk enn markedsledere, men denne trenden er brutt de siste tre årene. Det er gjennomført livsløpsvurderinger (LCA) av produkter som har endret emballasjesystemet. Produkter i varegruppene iskrem, vaskepulver og dessert har redusert materialforbruk og/eller byttet materialtype, og redusert transportarbeid pga høyere fyllingsgrad på pall. Dette har resultert i lavere utslipp av klimagasser.

7 7 2: Kort om prosjektet Emballasjeprosjektene gjennomføres av Østfoldforskning på oppdrag av NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè) og skal dokumentere næringslivets innsats for emballasjeoptimering og avfallsreduksjon. For å få best mulig dokumentasjon av emballasjeutviklingen er prosjektet delt i flere delprosjekter: Emballasjeindikator; fra bedriftene innhentes data over innkjøpt emballasje; F-pak (forbrukerpakning) og D-pak (detaljistpakning) fordelt på fire materialtyper, samt data over total omsetning. Total omsetning blir justert i forhold til konsumprisindeksens utvikling hvert år siden Handlekurven; omfatter 22 varegrupper, som er valgt ut for å gi et representativt bilde av dagligvarehandelen. Hver varegruppe inngår med 3 markedsledende produkter og 3 hurtigst voksende produkter basert på omsetningstall fra A C Nielsen Norge. Gjennomført årlig siden 2001 for de varegruppene som inngår. Forbrukerorientert emballasje; forskningsprosjekt med fokus på effekter av å bruke ferdigretter og halvfabrikata i forhold til tilsvarende bruk av ingredienser for å lage rettene fra bunnen av. I prosjektet, som gjennomføres i 2009/2010, måles energiforbruk, utslipp av klima-gasser, svinn og brukt emballasje gjennom hele verdikjeden til produktene.

8 8 3: Emballasjeindikator De siste to årene har emballasjeindikatorprosjektet rapportert fra to ulike utvalg av bedrifter; bedrifter som rapporterer emballasjeinnkjøp spesifikt til prosjektet og bedrifter som rapporterer emballasjeinnkjøp via GPN (Grønt Punkt Norge). Bakgrunnen for å rapportere fra to utvalg var et frafall av bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet og for å øke antall deltakende bedrifter gjennom å bruke data fra GPN. Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig å sammenholde disse to datasettene. Dette skyldes at vederlagsavgiften for import av tom emballasje betales av emballasjeimportøren og derfor ikke registreres hos pakker/fyller ved rapportering til GPN. Data fra GPN-rapporterende bedrifter er først tilgjengelige et år etter rapporteringsåret, da omsetningstallene fra bedriftene ikke er offentlige før påfølgende høst. For å gjøre resultatene mer sammenlignbare og for å redusere feilkilden ved import/eksport er engroshandel derfor tatt ut av begge datasett, for å redusere feilkilden ved import/eksport. Det er fortsatt valgt å vise de to datasettene hver for seg fordi datagrunnlaget er forskjellig. Det er ingen overlapp mellom de to utvalgene, dvs. det er ingen bedrifter som er med i begge utvalgene. Emballasjeforbruket som er vist i figur 3.1 er for spesifikt rapporterende bedrifter basert på en konsumprisjustert totalomsetning på ca. 22 milliarder i 2000 økende til 26 milliarder i Tilsvarende for GPN-rapporterende bedrifter er omsetningen på ca 8 milliarder i 2003 og 10 milliarder i I begge utvalgene utgjør produsenter av dagligvarer over 90 % av omsetningen. Som det ses av figurene peker utviklingen i samme retning, selv om den relative innbyrdes forskjell mellom materialtyper varierer. Årsaken til at emballasjeforbruket er noe høyere for bedrifter som rapporterer spesifikt, er at dette utvalget består av en del emballasjeintensive bedrifter med stor omsetning, som gjør at de påvirker utvalgets totale emballasjeforbruk i større grad enn bedrifter med lavere omsetning. I begge utvalgene viser emballasjeforbruket per omsatt produkt en klar nedadgående trend fra (figur 3.1). Bedrifter som rapporterer spesifikt har et emballasjeforbruk for 2009 som er på samme nivå som for 2000, Spesifikk rapportering GPN rapportering Figur 3.1 Utviklingen i bedrifters emballasjeforbruk pr 1000 kr omsatt produkt

9 9 Spesifikk rapportering GPN rapportering Figur 3.2 Antall bedrifter som har økt eller redusert emballasjeforbruk fra 2000 (2003)-2009 (2008). mens bedrifter som rapporterer via GPN har redusert emballasjeforbruket med ca. 10 % siden Det ses også at utviklingen av fiberemballasje er forskjellig for de to utvalgene. Fiberemballasje per omsatt produkt har sunket jevnt siden 2002 i utvalget med spesifikk rapportering, mens den er økende frem til 2007 for bedrifter i GPN-rapportering. Plastemballasje har økt i perioden for spesifikk rapportering, men har vist synkende tendens fra For bedrifter som har rapportert via GPN har mengden plast vært relativt konstant. Mengden glass per omsatt produkt har vært varierende for direkte rapportering, men avtagende for bedrifter som rapporterer via GPN. Mengden metall per omsatt produkt har vært svakt avtakende i begge utvalg og ligger veldig lavt i bedrifter som rapporterer via GPN. Figur 3.2 viser hvor mange bedrifter i de to utvalgene som har økt eller redusert emballasjeforbruket pr 1000 kr omsatt totalt sett i perioden fra for spesifikk rapportering og fra for GPN-rapportering. Figuren viser at begge utvalg har flere bedrifter som har redusert emballasjeforbruket enn bedrifter som har økt emballasjeforbruketog av de som har redusert har de fleste redusert mer enn 5 %. I tillegg til å vurdere bedriftene samlet er det også valgt ut noen eksempelbedrifter innenfor utvalget med spesifikk rapportering, som er fulgt gjennom hele perioden fra 2000 til De seks eksempelbedriftene er valgt på grunnlag av stor omsetning (utgjør til sammen 94 % av omsetningen i utvalget for spesifikk rapportering) og for å vise utviklingen i enkeltbedrifter innenfor flere bransjer. Figur 3.4 viser utviklingen i emballasjeforbruk i perioden 1998/ for disse bedriftene. Analysen viser at bedriftene A, B og C har redusert emballasjeforbruket siden 2008, og har også et lavere emballasjeforbruk enn ved starten av rapporteringsperioden. Bedrift D har økt emballasjeforbruket i forhold til starten i 2000, og spesielt siden 2005, mens bedrift E har redusert emballasjeforbruket med unntak av det siste året. Bedrift F hadde en økning i emballasjeforbruk i perioden fra , men viser en jevn nedgang fra For bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet er emballasjeforbruket også splittet opp i F-pak og D-pak, der utviklingen i perioden er vist i figur 3.3. Både mengden F-pak og D-pak er redusert jevnt de siste 4 årene, etter en økning i perioden Det totale emballasjeforbruket for 2009 er på samme nivå som ved starten i 2000, mens det for D-pak har økt i forhold til Det samlede emballasjeforbruket for 2009 er 14 % lavere enn det høyeste nivå i Figur 3.3 Bedrifters emballasjeforbruk fordelt på F-pak og D-pak

10 10 Bedrift A: Næringsmiddelbedrift Bedrift B: Næringsmiddelbedrift Bedrift C: Næringsmiddelbedrift Bedrift D: Næringsmiddelbedrift Bedrift E: Produsent av dyrefôr Bedrift F: Maling- og lakkprodusent Figur 3.4 Utvikling i emballasjeforbruk per 1000 kr omsatt i 6 utvalgte bedrifter

11 11 4: Handlekurven Handlekurvprosjektet omfatter 22 varegrupper, som er valgt ut for å gi et representativt bilde av dagligvarehandelen i Norge både ut fra økonomisk og emballasjemessig betydning. De 22 varegruppene er vist i Tabell 4.1. Hvilke produkter som hvert år inngår i handlekurven er basert på omsetningstall som er levert fra A C Nielsen Norge AS. For hver varegruppe inngår de 3 markedsledende produkter med størst omsetning, og 3 hurtigst voksende produkter (1 produkt for perioden ) med størst omsetningsøkning. Bleier Pasta-, ovns- og gryteretter Desserter Pølser Ferdigretter Sjokolade og konfekt Dypfryst bearbeidet fisk Smør og margarin Hvitost Snacks Iskrem Sukkervarer Juice Syltetøy og marmelade Kaffe Toalettruller Kjeks Tøyvaskemidler Kjøttpålegg Yoghurt Kosttilskudd Øl Tabell 4.1 Oversikt over varegrupper som inngår i Handlekurvprosjektet For alle produktene som inngår er det gjennomført kartlegging av emballasjesystemet, basert på mål, vekt og materialtyper. Datagrunnlaget er i hovedsak samlet inn av Østfoldforskning, mens de aktuelle leverandører har bidratt med å kvalitetssikre data. I tillegg er det supplert med data om antall F-pak i D-pak og D-pak på pall fra EPD databasen (Trade Solutions produktdatabase). Nettovekt av produkt og emballasje for F-pak og D-pak er funnet ved egne målinger gjennomført av Østfoldforskning. Det er i løpet av 2009 også skrevet en vitenskapelig artikkel om Handlekurven. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Packaging Technology and Science og dette gir en faglig anerkjennelse av det arbeidet som er gjort i prosjektet. 4.1 UtViKliNG i EMBallaSJEFOrBrUK BlaNt MarKEDSlEDErE i HaNDlEKUrVEN For de markedsledende produkter i Handlekurven viser analysene fra 2001 til 2009 at det gjennomsnittlige emballasjeforbruket ble redusert fram til 2005, men at det deretter har vært en svak økning fra 2005 til 2009 med unntak av 2008 (figur 4.1). Emballasjeforbruket for F-pak har økt med ca 4,4 kg fra 2008 til samme nivå som i 2002, men er fortsatt 2,3 kg under det høyeste nivået fra Endringene i F-pak skyldes i stor grad en økning i bruk av glassemballasje innen varegruppene kosttilskudd, syltetøy og øl. Materialforbruket til pall og D-pak er noe redusert (0,8 kg og 0,9 kg). Grunnen til reduksjonen i materialforbruk til D-pak er at flere produsenter har byttet fra bølgepapp til plastfolie. Bruken av samlekartong innen de 22 utvalgte varegruppene har sunket gjennom perioden, og blir nå nesten ikke benyttet for de aktuelle varegruppene.

12 12 I figur 4.1 vises totalt emballasjeforbruk, dvs. brutto emballasjeforbruk. Nettomaterialforbruk er også beregnet i figur 4.2. Netto materialforbruk er brutto materialforbruk fratrukket den mengde emballasje som materialgjenvinnes. Nettomaterialforbruk er dermed den mengde materiale som håndteres som restavfall, og som ikke gjenvinnes. Materialgjenvinningsandelene som er benyttet i beregningene av nettomaterialforbruk er vist i tabell 4.2. Figur 4.1 Totalt emballasjeforbruk for markedsledende produkter (Økonomisk veid 1 i forhold til omsetning) Figur 4.2 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke er materialgjenvunnet for markedsledende produkter i perioden Økonomisk veid gjennomsnitt er en økonomisk vekting av produkter ut fra det enkelte produkts omsetning i forhold til omsetningen for alle produkter i handlekurven. Dvs. at produkter med stor omsetning har større påvirkning på det totale materialforbruk enn produkter med lav omsetning. For plast er det brukt en lavere andel materialgjenvunnet enn vist i tabellen. Dette skyldes at mesteparten av brukt plastemballasje fra dagligvarer er F-pak, som håndteres i husholdningene. Andelen materialgjenvunnet plast fra husholdningene er lavere enn den totale andel, da mesteparten av den plasten som materialgjenvinnes innsamles fra industrien. Figur 4.2 viser at det er fibermateriale som har det høyeste materialforbruket selv om materialvekten er noe lavere i 2009 enn i Forbruk av glass har økt i 2009, men det er fortsatt lavere i forhold til tidligere år. Det er også en økning i forbruket av metall, noe som skyldes økt forbruk av laminater som inneholder en andel metall, metallokk- og korker på flasker og glass, samt bruk av aluminiumsformer til ferdigretter. Nettomaterialforbruk viser en annen sammensetning enn brutto materialforbruk, fordi det er ulik gjenvinningsgrad av materialene. Det ses av Figur 4.2 at netto materialforbruk har økt gjennom hele perioden, fordi materialforbruket av plast har økt. Da plast har lavere materialgjenvinningsgrad og høyere energigjenvinningsgrad enn de øvrige materialer gir dette en økning i netto emballasjeforbruk.

13 13 større utskifting, i 2009 ble 45 produkter byttet ut, mens for markedsledende produkter ble bare 6 produkter byttet ut. 4.2 UtViKliNG i EMBallaSJEFOrBrUK BlaNt HUrtiGSt VOKSENDE PrODUKtEr i HaNDlEKUrVEN Figuren 4.3 viser utviklingen i materialforbruk for hurtigst voksende produkter sammenliknet med de markedsledende produktene. Det ses av figuren at emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter var betydelig lavere enn for de markedsledende produktene i perioden , men denne trenden har i de fire siste årene blitt brutt, med en klar topp for materialforbruk i 2006 og Årsaken til det høye emballasjeforbruket for raskest voksende produkter i 2009 er økt bruk av glassemballasje i de aktuelle produktene. I perioden ble hurtigst voksende produkter dominert av nye produkter der det ble brukt lette materialtyper i F-pak. De senere år har det i økende grad kommet inn nye produkter i utvalget med tyngre emballasjematerialer (spesielt glass) og med mer emballasjeintensive løsninger. Når Handlekurven i 2011 har vært gjennomført i 10 år vil det være interessant å gjøre en grundigere studie av disse forholdene, siden det kan tyde på at det har skjedd et trendbrudd i nye emballasjeløsninger som får gjennomslag i markedet siden Omsetningen for de hurtigst voksende produkter utgjør omtrent halvparten av omsetningen i forhold til markedsledende produkter. For hurtigst voksende produkter er det M E M E M E M E M E M E M E M E Bølgepapp Plast Metall Kartong Drikkekartong Glass M - materialgjenvunnet E - energiutnyttet Tabell 4.2 Andel materialgjenvunnet og energiutnyttet

14 14 Figur 4.3 Totalt materialforbruk for markedsledere og hurtigst voksende produkter i perioden Figur 4.4 Totalt emballasjeforbruk for hurtigst voksende produkter (Økonomisk veid i forhold til omsetning) Figur 4.5 viser at for 2009 var det høyest forbruk av glass, dernest fiber, plast, metall og tre. Materialforbruket totalt sett er nest høyest i perioden , ca. 20 kg under det høyeste nivået i Endringene i netto materialforbruk følger utviklingen for brutto materialforbruk, men endringene er mindre siden en høy andel av glassemballasje blir gjenvunnet. Siden en høy andel av glassemballasje blir gjenvunnet, er det i 2009 allikevel en reduksjon av netto materialforbruk i forhold til foregående år, selv om brutto materialforbruk er høyere.

15 15 Figur 4.5 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke er materialgjenvunnet for hurtigst voksende produkter Figur 4.6 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen juice, i perioden EMBallaSJEUtViKliNGEN FOr UtValGtE VarE- GrUPPEr I tillegg til samlede emballasjetall for 22 varegrupper, er emballasjeutviklingen også vist for utvalgte varegrupper. Det er valgt å vise mer detaljert utvikling i emballasjeforbruk innenfor varegruppene juice, iskrem og kosttilskudd, da det er endringer i emballasjeforbruket per 1000 kg produkt innen alle disse kategoriene. Figur 4.6 viser at emballasjeutviklingen for både markedsledende produkter og hurtigst voksende produkter innenfor varegruppen juice hadde en svak økning i emballasjemengden fra , for deretter å være relativt stabil frem til For markedsledende produkter viste materialforbruket en svak nedgang fra 2008 til 2009, mens emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter nesten ble fordoblet fra 2008 til Dette skyldes at varegruppen inneholder nye produkter, som bruker plastflasker med skrukork i stedet for drikkekartong. For 1 av de 3 produktene i denne gruppen er det mindre enhetspakninger og dermed høyere materialforbruk pr 1000 kg produkt. De nye flaskene er med i panteordningen og kan resirkuleres, noe som medfører at netto materialforbruk er på et langt lavere nivå for hurtigst voksende produkter i Figur 4.7 viser at for kosttilskuddsprodukter er det stor variasjon i emballasjevekten per 1000 kg produkt. Dette skyldes at emballasjeløsningene for produktene i denne varegruppen varierer i både utforming og i materiale. Produktene omfatter vitaminpiller i glassflaske og i pillebrett, flytende kosttilskudd i glassflaske, og pulverprodukter med

16 16 Figur 4.7 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen kosttilskudd, i perioden mye fiberemballasje. Med unntak av 2006 og 2009 har de hurtigst voksende produkter lavere emballasjevekt enn markedslederne. Trenden for hele perioden viser en reduksjon i gjennomsnittlig emballasjevekt for varegruppen. For hurtigst voksende produkter i 2009 er det glassflasker med flytende kosttilskudd som gir en økning i emballasjeforbruket, men også her blir netto materialforbruk lavere enn foregående år grunnet den høye andel resirkulering av glassemballasje. Figur 4.8 viser at emballasjeutviklingen for iskrem har variert mye gjennom årene og spesielt for hurtigst voksende produkter. Dette skyldes at varegruppen omfatter både iskrem i boks og ulike typer stykkis (ispinner, beger, is i kjeks etc). Det er ingen gjennomgående forskjeller for markedsledere og hurtigst voksende, med unntak av 2008 hvor det ble registrert et svært høyt materialforbruk for hurtigst voksende produkter. Det skyldes at det var flere stykkis-produkter i vareutvalget, samt samlepakker med flere singelpakkede ispinner. For 2009 er det i igjen en høyere andel iskrem i boks i utvalget, noe som gir en reduksjon i emballasjeforbruket i forhold til produktvekt. 4.4 ENDriNGEr i EMBallaSJElØSNiNGEr Endring i samlet emballasjeforbruk innenfor hver varegruppe fra et år til et annet kan skyldes tre faktorer: Ett eller flere produkter er erstattet med nye produkter med høyere omsetning (markedsledere) og høyere omsetningsøkning (hurtigst voksende). Omsetningsendringer, dvs. at et produkt har tapt eller økt sin omsetning relativt i forhold til et annet produkt Emballasjeendringer i emballasjesystemet til produktet som har endret emballasjeforbruket pr 1000 kg produkt. Figur 4-9 viser antall endringer som er registrert for de tre faktorene i forhold til markedsledende produkter fra Som i tidligere år er det markedsmessige forskyvninger som står for de fleste endringer som er registrert. Det er kun registrert emballasjemessige endringer for 2 produkter, som begge har resultert i redusert emballasjeforbruk. Opplysninger fra produsent viser at endringene omfattet bytte av materialer for F-pak, fra plastlaminat til fiberkartong med minimum 80 % resirkulert materiale. Endringen førte også til annet stablemønster på pall som ga en bedre pallutnyttelse og en økt mengde produkt pr pall. Endringene omfattet to produkter med identisk emballasjeløsning.

17 lca av EMBallaSJEENDriNGEr I handlekurven for 2008 var det 2 produsenter som innrapporterte endringer i emballasjesystemet for sitt produkt. For årets handlekurv er det 1 produsent som har innrapportert endringer i emballasjesystemet, for to produkter med identisk emballasjeløsning (se avsnitt 4.4). Det er foretatt en forenklet livsløpsanalyse av endringene som er gjort. Følgende data er kartlagt: Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for F-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for D-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for pall Transport av produkt i to etapper - Produsent til lager: 120 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil med kapasitet til 66 paller - Lager til butikk: 150 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil som kan frakte 22 paller. Materialgjenvinningsandelen som er lagt til grunn for brukt emballasje er vist i tabell 4.2 Resultatene viser netto klimagassutslipp der klimabelastningene ved transport og behandling er summert med klimagevinsten ved at avfallet brukes som en ressurs og erstatter produksjon av annet materiale eller energibærer. Figur 4.8 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen iskrem, i perioden Figur 4.9 Emballasjeendringer og markedsforskyvinger som årsak til emballasjeutviklingen for markedsledende produkter

18 18 Denne metoden kalles systemutvidelse (system expansion) og inkluderer nytten ved at en unngår å produsere jomfruelig materiale eller energi fra andre energibærere som følge av avfallshåndteringen (avoided burdens). For materialgjenvinning er svinn i materialgjenvinningsprosessen inkludert i beregningene, og det forutsettes at det resirkulerte materialet erstatter jomfruelig materiale. For energiutnyttelse er det tatt hensyn til virkningsgrad og utnyttelsesgrad i anlegget og det forutsettes at den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på norsk fjernvarmemiks. For grundigere beskrivelse av forutsetninger som inngår refereres det til Raadal et al., Grunnen til å gjennomføre en forenklet livsløpsvurdering av hele emballasjesystemet er at en optimering ikke alltid er det samme som minimering av emballasjeforbruk. Det er mange faktorer som spiller inn: materialvalg, materialforbruk, fyllingsgrad, og transportarbeid. Også emballasjens funksjonalitet er viktig i forhold til å unngå svinn av produkt. Det er verdt å merke seg at selve produktet ikke er inkludert i denne analysen og at data om mulig påvirkning på produktsvinn som følge av endringen ikke er tilgjengelig. For to av eksemplene under er materialforbruk pr 1000 kg produkt økt, men det totale klimagassutslippet er likevel redusert pga. endret materialvalg og økt fyllingsgrad på pall, som gir reduksjon i transportarbeid. For ett av produktene i varegruppen iskrem ble det i 2008 gjennomført en materialendring i F-pak fra fiber til plast og antall D-pak på pall ble økt ved endret stablemønster, uten at det er gjort endringer på selve D-pak. Begge disse endringene førte til at klimagassutslipp pr 1000 kg emballert produkt ble redusert med ca. 5 % (se figur 4.10). I varegruppen desserter ble det i 2008 gjennomført en emballasjeoptimering for to produkter med lik utforming, ved å endre stablemønsteret på pall. Dette førte til en økning av fyllingsgrad og produktvekt på pall, som ga en reduksjon av klimagassutslipp på 15 % (se figur 4.11). Reduksjonen er forbundet med redusert transport og redusert bruk av paller. I varegruppen tøyvaskemiddel ble det gjort endringer i F- pak for to av produktene. Endringen førte til en økning i emballasjemengden i forhold til produktvekt, men bruk av resirkulert materiale og bedre stablemønster på pall gir total reduksjon i klimagassutslipp på ca. 24 % (se figur 4.12). Alle emballasjeendringene som er registrert i Handlekurvprosjektet i 2008 og 2009 viser totalt sett en optimalisering, når både materialforbruk og fyllingsgrad/distribusjon vurderes samlet i forhold til klimagassutslipp.

19 19 Figur 4.10 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg iskrem, før og etter optimering av emballasjesystemet Figur 4.11 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg dessert, før og etter optimering av emballasjesystemet Figur 4.12 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg tøyvaskemiddel, før og etter optimering av emballasjesystemet

20 20 5: Diskusjon av resultater fra emballasjeindikator og handlekurv Det samlede tall for emballasjeindikator viser en svak økning i første halvdel av perioden og en reduksjon i siste halvdel av perioden. reduksjon i emballasjeforbruk pr omsatt produkt for en bedrift trenger ikke å bety at emballasjeforbruket for de enkelte produktene er redusert. Det kan også være et uttrykk for en dreining i produktsortimentet, hvor det selges flere produkter med lavt emballasjeforbruk pr 1000 kr omsatt enn tidligere og tilsvarende færre produkter med høyt emballasjeforbruk. Dette kan være tilfellet for noen av de deltakende bedrifter i emballasjeindikator. For å kartlegge om nøkkeltallene er uttrykk for faktiske endringer bør man gjennomføre dybdeintervjuer med bedriftene. Endringer for produkt er imidlertid også fanget opp i handlekurven. Markedsledere i handlekurven har en motsatte kurve i forhold til emballasjeindikator, først en svak reduksjon og deretter en økning. Som vi har sett hittil i handlekurven har det vært en trend mot lavere forbruk av plast- og metallemballasje for markedsledere, men tallene viser at denne trenden har stoppet opp for Økningen i glassemballasje skyldes i stor grad emballasje til produkter i varegruppene kosttilskudd, syltetøy og øl. Det er imidlertid verdt å merke seg at ingen av disse er nye produkter, men økt omsetning gjør at de kommer med i årets handlekurv. Glassemballasje har en bedre barriere enn plastemballasje og pakking i glassemballasje kan derfor forlenge holdbarhetstiden på noen produkter. Selv om glass er et tungt emballasjemateriale har det høy gjenvinningsgrad. Dette betyr at nettomaterialforbruket likevel blir lavt. Dette ses for hurtigst voksende produkter i handlekurven, hvor netto materialforbruk er redusert, selv om brutto materialforbruk har økt. Også materialforbruket av metall har økt for 2009, blant annet pga aluminiumsformer til ferdigretter, og også metallokk til glassemballasje, som også har økt fordi mengde glassemballasje har økt. Reduksjon i D-pak i handlekurven skyldes at flere leverandører har gått over til plastfolie i stedet for bølgepapp. Også for GPN-rapporterende bedrifter ses det en liten reduksjon av fiber, men utvalget med spesifikk rapportering viser derimot en økning av D-pak. Det er vanskelig ut fra tallene nå å forutsi om dette er begynnelsen på en ny utvikling. Det er derfor viktig å opprettholde den årlige rapporteringen, for å kunne følge utviklingen. For hurtigst voksende produkter i handlekurven er det i de siste fire årene kommet inn nye produkter i utvalget med tyngre emballasjematerialer (spesielt glass) og med mer emballasjeintensive løsninger. Når Handlekurven i 2011 har vært gjennomført i 10 år vil det være interessant å gjøre en grundigere studie av disse forholdene, siden det kan tyde på at det har skjedd et trendbrudd i nye emballasjeløsninger med økt emballasjeforbruk pr 1000 kg produkt. Ut fra grunnlagstallene i handlekurven ses det at det er ca. 5 ganger så mange utskiftninger for hurtigst voksende produkter i forhold til markedsledere. Det er interessant å analysere de nye produktene i detail, for å finne ut hvor lenge de blir i markedet og i forhold til endringer i enhetsstørrelse m.m.

21 21 6: Forbrukerorientert emballering i NOK-rapporten fra 2008 ble det orientert om oppstart av et forprosjekt med fokus på Forbrukerorientert Emballering i relasjon til emballasjeoptimering. Bakgrunnen for prosjektet som er fullfinansiert av NOK er at stadig flere personer i Norge bor alene eller i toperson-husholdninger, og at andelen eldre i befolkningen også øker. Dette vil kunne sette sitt preg på hva slags type mat og hva slags type emballering som bør tilbys og som blir tilbudt i dagligvarehandelen i årene fremover. Gjennom dette prosjektet er det fokus på to mulige endringer i produkter og emballeringsløsninger som kan bli et resultat av disse samfunnsendringene: Overgang til mer ferdigretter og halvferdige retter i stedet for at forbrukeren lager maten hjemme fra råvarer Overgang til mindre porsjonspakninger, for å tilpasse mengden produkt til husholdningenes størrelse. I første omgang er det i prosjektet satt fokus på den første problemstillingen, der det i forrige NOK rapport ble presentert foreløpige resultater fra et forprosjekt som ble gjennomført i , hvor fire ulike ferdigretter ble undersøkt. Resultatene fra forprosjektet viste klart at emballasjeforbruket og dermed mengden brukt emballasje som ender som avfall er større for ferdigretter enn for halvferdige retter og middag laget fra bunnen av (se Figur 6.1). Dette gjaldt for alle produkter som ble analysert med unntak av rett D. Det ble imidlertid antatt at bildet ville kunne endre seg hvis det ble satt fokus på total avfallsmengde generert i husholdningen, og ikke bare mengden brukt emballasje. Det ble derfor gjort et enkelt forsøk, der en person med kokkeutdannelse laget middagsretter fra både ferdigmat, halvfabrikat og med råvarer fra bunnen av, med basis i porsjonsstørrelsen i ferdigretten. Alt forbruk av ingredienser, emballasjeforbruk og avfall fra matlagingen ble grundig målt, for å få et bilde på total avfallsmengde fra hver type måltid. Resultatene er vist i Figur 6.2, som viser et langt mer broket bilde enn når bare emballasjeforbruk og avfall Figur 6.1 Emballasjeforbruk for ferdigretter, halvfabrikat og råvarer for fire ulike typer ferdigmat

22 22 Figur 6.2 Total mengde avfall for ferdigretter, halvfabrikat og ferske råvarer for fire ulike typer produkter Figur 6.3 Mengde nyttbart matavfall generert for de 100 mest avfallsgenerende produktgruppene i UK (basert på Ventour 2008) av brukt emballasje ble målt. Ved å lage mat med basis i halvferdige retter i stedet for med råvarer fra grunnen av, synker den totale avfallsmengden for tre av produktene, mens den øker for en. Tilsvarende tall for ferdigretter er at den totale avfallsmengde øker for to produkter og går ned for de to andre (Figur 6.2). Det Blå Laget i gang med matlagingen på Nofimas kjøkken Den viktigste avfallstypen i et miljø- og ressursperspektiv er svinn av produkt, fordi det ofte er større miljø- og ressursbelastning knyttet til å produsere maten enn til for eksempel emballasjen. Vi ser at det er registrert produktsvinn i flere av rettene i Figur 6.2 og at dette varierer en del fra rett til rett. I en britisk studie av matavfall fra husholdninger som er basert på grundige studier fra over 2000 husholdninger, fremkom det at blant de 10 matvarene hvor

23 23 Figur 6.4 Mengde matavfall per person i husholdninger av ulik størrelse i UK (basert på Ventour 2008) det ble registrert relativt sett mest matavfall, var 5 av disse ferdigretter av forskjellige typer (Figur 6.3). I tillegg viste det seg at enkeltpersonhusholdninger genererte langt mer matavfall per person enn husholdninger med 2 eller flere personer (Figur 6.4). Det er derfor viktig å få et bedre bilde på effektene av mulige endringer i husholdninger og i en overgang til mer ferdigretter også under norske forhold. Dessuten er de praktiske forsøkene med matlaging i prosjektet oppskalert til å omfatte forsøk med 17 personer. Forsøket ble gjennomført over to kvelder på Nofima for å få realistiske data for hvor store porsjoner som faktisk ble produsert, hvor mye den enkelte spiste, hvor mye avfall som ble generert og hva man normalt ville gjøre med rester. Dette gir et langt mer realistisk bilde på forskjeller mellom de tre måtene å produsere middagsretter på, og er unikt i emballasje- og næringsmiddelforskning internasjonalt. Faktum er at det finnes få studier av miljømessige forhold knyttet til emballering og produksjon av middagsretter produsert fra friske råvarer hjemme, halvferdige retter og ferdigretter. Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i et internasjonalt fagtidsskrift i tillegg til populærfaglige tidsskrifter i Norge. Med bakgrunn i erfaringene fra forprosjektet ble det derfor bestemt å gå videre med et mer omfattende prosjekt rundt problematikken om ferdigretter i dag er optimalt emballert, og om en overgang fra produksjon av mat fra råvarer til halvferdige retter og ferdigretter vil gi mer optimale løsninger totalt sett. Hovedprosjektet er gjennomført i 2009 og 2010, og datamaterialet er nå under sluttbearbeiding for publisering i løpet av sommeren I hovedprosjektet er det fokusert på både energiforbruk, klimagassutslipp, emballasjemengde og total mengde avfall som oppstår fra de tre måtene å produsere middag på. I tillegg til å kartlegge hva som skjer hjemme hos forbrukeren, er det fokusert på hele verdikjeden til produktene for de tre typer middagsretter. Et utvalg brukt emballasje fra produksjon av halvferdige retter og middag fra råvarer

24 24 Mie Vold fra Østfoldforskning (venstre) og Josefine Skaret fra Nofima under veiing av ingredienser før og etter selve matlagingen. 7: Referanser I hovedprosjektet er det også gjennomført en grundig kartlegging av forbrukernes forhold til og syn på ferdigretter og halvferdige retter. Over 1000 personer fra et representativt utvalg av befolkningen ble spurt om Hvor ofte de spiser ferdigretter og halvferdige retter til middag Om de spiser slike retter oftere i dag enn for ett år siden, og om de tror de vil spise det oftere i de neste par årene Om de mener ferdigrettene har passe store porsjoner i forhold til egne behov, og om det ofte blir rester igjen etter måltider Om de mener emballasjen for ferdigretter er funksjonell og om den er en viktig årsak til valg av produkt Om de mener det er for mye emballasje på ferdigretter, og om det er lett å kildesortere og gjenvinne brukt emballasje Sammen med spørsmål om alder, utdannelse, familiesituasjon, inntektsforhold og lignende, har disse resultatene gitt et godt bilde på forbrukernes forhold til både ferdigretter og halvferdige retter i seg selv, og ikke minst i forhold til hvordan emballasjen fungerer. Resultatene fra forbrukerundersøkelsene vil også bli publisert i sluttrapporten fra prosjektet sommeren a C Nielsen, Oversikt over markedsledere og hurtigst voksende produkter Grønt Punkt Norge, Mengde gjenvunnet materiale for Hanssen, O.J., Møller, H., og Schakenda, V., Emballasjeoptimering i Norge. Resultater fra Indikator og Handlekurvprosjektet Rapport fra Østfoldforskning OR emballasjeoptimering-i-norge-resultater-fra-indikator-oghandlekurvprosjektet aspx Hanssen, O.J., Møller, H., og Schakenda, V., Forbrukerorientert emballasjeoptimering Forprosjekt. Østfoldforskning rapport OR Møller, H., rubach S., Hanssen O. J. (2010). Evaluation of sustainable packaging in the Norwegian shopping basket Packaging Technology and Science 2010; 23: Published online 1 February 2010 in Wiley InterScience ( DOI: /pts.885 raadal H. l., Modahl, i. S., lyng K., Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase l og ll. Østfoldforskning rapport OR Statistisk Sentralbyrå, Konsumprisindeks fra Ventour, l The food we waste Rapport fra WRAP, England.

25 25 Av Kjersti Hurum Trømborg, Nofima Mat NEttvERKssamaRbEiD langs verdikjeden Nettverkene Optimal og miljøvennlig emballering 1 og 2 ble startet i 2009 av Nofima Mat, Østfoldforskning og NOK. Nettverkene er et virkemiddel for å bidra til at matindustrien og dagligvarebransjen skal ta et større ansvar for dagens miljøutfordringer knyttet til produksjon og distribusjon av maten. Nettverkene finansieres av virkemidler fra innovasjon Norge, via Matprogrammet, og deltakeravgifter. Bedrifter som deltar er fra ulike deler av verdikjeden; Stabburet, Mills, Toro, Fjordland, Nortura, Domstein Enghav, Multivac, CFS, Peterson Emballasje, Norplasta, Amcor Flexibles, Stenqvist, Norner Innovation. ErFariNGSUtVEKSliNG ViKtiG En av de viktigste erfaringene ved nettverkssamarbeidet er den inkluderende erfaringsutvekslingen som foregår underveis, ved at konkurrerende bedrifter sitter sammen og diskuterer erfaringer på ulike generiske problemstillinger knyttet til optimering. Dette resulterte blant annet i en felles tilbakemelding til Stand i forbindelse med revisjonen av Stand009 (tidligere Emballasjeveilederen). For å utvide nettverket ytterligere har enkelte av samlingene foregått andre steder enn hos Nofima Mat. Både Amcor Flexibles og Norner Innovation inviterte nettverket til sine egne virksomheter. Viktigheten av effektive emballasjeløsninger ble tydelig gjennom en omvisning på anleggene til ASKO både i Vestby og i Larvik. Hos The Packaging Arena i Karlstad ble Packaging Media Lab demonstrert, og deltakerne fikk oppleve hvor viktig plassering og display av pakningene er for et mulig salg. EMBallaSJEOPtiMEriNG Samtlige bedrifter har arbeidet med optimeringscase, og brukt mye tid på å kartlegge og fastsette hovedgrunnen til at emballasjeløsningen skal optimeres. Bedriftene, ved hjelp av fagmiljøene, gjennomførte systematiske vurderinger på emballasjeløsningen ved å ta utgangspunkt i dennes verdikjede: - omløpshastighet - kvalitet og holdbarhet - emballasjematerialer - pakningsstørrelse - fyllingsgrad - i forbrukerpakning - i detaljistpakning - utnyttelse på pall Det er vesentlig at bedriftene faktisk løser det virkelige problemet og setter inn tiltak der behovet er størst. Slik blir emballasjeløsningene som sendes ut på markedet mer optimale med tanke på miljøbelastning.

26 26 retursamarbeidet loop StiFtElSEN FOr KilDESOrtEriNG OG GJENViNNiNG Retursamarbeidet LOOP fremmer informasjon om kildesortering og gjenvinning. Målet er å skape positive holdninger og øke oppslutningen om returordningene. LOOP finansieres gjennom material- og returselskapene, Miljøverndepartementet og prosjektbidrag fra kommunene og andre. loop MilJØSKOlE NÅr FrEM til BarN OG UNGDOM LOOP Miljøskole tilbyr gratis undervisningsopplegg for ulike aldersgrupper fra barnehage til videregående skole. Materiellet er lett å ta i bruk for læreren og er tilpasset læreplanene for ulike trinn. LOOP Miljøskole brukes også av mange kommunale og interkommunale avfallsselskaper. For å nå barna og familiene på fritiden har LOOP deltatt i NRK Barne-TV lørdag og søndag morgen. Kildesorteringskonkurranser i studio og spennende reportasjer om gjenvinning slår an, og barna følger opp ved å gå inn på spillsidene til LOOP for å svare på konkurranser og løse oppgaver. LOOP Miljøskoles Gjenvinningsskolen, er et tilbud til elever i videregående skole, en filmbasert undervisningspakke for skoleverket om kildesortering, gjenvinning, miljø og klima. Filmene er laget med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og kompetansemålene i læreplanene for ulike fag. I tillegg til filmene er det utarbeidet oppgaver, utfyllende fagstoff og undervisningsopplegg. Alt presenteres på nettsiden gjenvinningsskolen.no, og i tillegg samles materialet på en DVD som skal distribueres til samtlige videregående skoler i Alt materiell kan brukes kostnadsfritt og filmene kan lastes ned fra nettsiden. Gjenvinningsskolen lanseres våren 2010, men deler av materiellet ble lansert allerede i oktober Tilbudet retter seg også mot 10. klasse spesielt med tanke på rekruttering til Gjenvinningsfaget på videregående skole og andre relevante fag for retur- og gjenvinningsbransjen.

27 27 Tur retur Tur Retur er et nyhetsbrev som sendes ut bredt ut til alle som jobber med kildesortering, gjenvinning og miljø både lokalt og nasjonalt. I 2009 gikk Tur Retur over til utsendelse av nyhetsbrev via e-post. Elektroniske nyhetsbrev gir mulighet for å komme ut oftere med oppdatert og interessant informasjon. På nettsiden turretur.net publiseres alle artikler i tillegg til blant annet oppdaterte returtall som er nyttige å ha lett tilgjengelig. Nyhetsbrevet formidler gode eksempler på lokale løsninger, nyheter fra returselskapene og LOOP. Ny NEttSiDE OM lokal KilDESOrtEriNG: Sortere.no med informasjon om kildesortering og gjenvinning ble lansert i 2009 og tilbyr alle kommuner og kommunale avfallsselskaper å integrere løsningen på egne nettsider. Mange kommunale aktører har inngått avtale med LOOP og tilsammen favner disse ved utgangen av 2009 nærmere innbyggere. Også ansatte på gjenvinningsstasjonene bruker sortere.no for å dobbeltsjekke håndtering av avfall de er usikre på. Folks kjennskap til tilbudet økes ved at linken Lurer du på noe annet om kildesortering? ligger nederst på alle aktualitetssaker og fører direkte til sortere.no. Sortere.no kan nå benyttes som et nettbasert informasjonsverktøy av både kommuner, næringsliv og returselskapene.

28 28 EMMA-rapport: vi kaster 50 kilo brukbar mat i året BEDRE EmBALLASJE KAN REDUSERE matavfallet Nye beregninger viser at norske husholdninger står for tonn matavfall i året. Hele 54 prosent av dette er nyttbart avfall som kunne ha vært spist. Det tilsvarer 50 kilo matavfall i året for hver enkelt av oss. Dette viser en ny rapport fra prosjektet EMMA: Emballasjeoptimering og matavfall, som Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) og retursamarbeidet LOOP står bak. Prosjektet har siden våren 2009 sett på hvordan emballasjeløsninger kan bidra til mindre matavfall i norske husholdninger. EMBallaSJEN Gir SVar Analyser av norsk avfall viser at hele 40 prosent består av matavfall, hvorav hele 54 prosent kunne ha vært spist på et tidspunkt. Det meste av det nyttbare matavfallet består av bakervarer og frukt og grønt. De vanligste årsakene nordmenn oppgir for å kaste mat er at den er gått ut på dato, blitt gjenglemt i kjøleskapet, at vi har laget for store porsjoner eller har kjøpt for mye eller for store enheter. Mens emballasjen i seg selv oftest står for mindre enn 10 prosent av den totale miljøbelastningen i forhold til matproduksjonen - og sjelden er årsak til at mat kastes - kan en mer optimal emballasje bidra til mindre matavfall i form av lengre holdbarhet. BEDrE EMBallaSJElØSNiNGEr KaN redusere MENGDEN MataVFall Emma-prosjektet har hatt som et av sine mål å se på hva ulike aktører i verdikjeden kan gjøre for å redusere matavfallet fra husholdningene. Rapporten skisserer blant flere tiltak økt bruk av mindre porsjonspakker, bedre åpne- og lukkemekanismer, bedre mulighet for å tømme emballasjen, bedre informasjon om oppbevaring og emballasjetilpasninger som gir produktet bedre rullering av varer i butikkene. Arbeidet videreføres i et større FoU-prosjekt, koordinert av Østfoldforskning, hvor alle de sentrale aktørene i dagligvarebransjen er med. NedeNfor: faksimile fra rapporten EMMA emballasjeoptimering og forebygging av matavfall Hvordan kan emballasjeløsninger bidra til at det oppstår mindre matavfall i husholdningene? Forord Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité NOK og retursamarbeidet LOOP tok våren 2009 initiativet til et prosjekt for å intensivere arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i norsk næringsliv. Hovedfokus i prosjektet skulle være hvordan emballasjeløsninger kan bidra til at det oppstår mindre matavfall i husholdningene. Prosjektet mottok støtte fra Miljøverndepartementet og fikk navnet EMMA: emballasjeoptimering og matavfall. Arbeidet med prosjektet har synliggjort behovet for bedre kunnskap om hvor mye matavfall som oppstår i verdikjeden, spesielt i husholdningene, og hvor mye av dette som kunne vært spist. Beregninger og analyser gjennomført i EMMA-prosjektet viser at det oppstår om lag tonn matavfall fra husholdningene. 54 vektprosent av matavfallet er nyttbart, dvs maten kunne ha vært spist på et tidspunkt. Dette tilsvarer 50 kilo per person per år. I tillegg kommer matrester som er skylt ned i avløpet, kompostert på egen eiendom eller brukt som dyrfôr. I rapporten er det oppsummert hva forbrukerne oppgir som årsaker til at de kaster mat. Videre er det oppsummert dagens kunnskap om sammenhengen mellom emballasje og matavfall. Innsamlede opplysninger bekrefter også at matavfallet utgjør rundt 90% av de samlede miljø- og ressursbelastninger for emballerte matprodukter. Rapporten oppsummerer anbefalte tiltak knyttet til emballasje og andre tiltak som er relevante for næringslivet. Et viktig tiltak fremover er å inkludere hensyn til matavfallet som oppstår hos forbrukeren i det generelle arbeidet med emballasjeoptimering. EMMA-prosjektet har hatt prioritert kommunikasjonstiltak, spesielt i fagmedia, og presentasjon av prosjektet og problemstillinger knyttet til matavfall på ulike seminarer og konferanser for næringslivet i prosjektperioden. En liste over alle tiltak finnes i vedlegg 3. EMMA-prosjektet har bidratt til å utløse og forsterke et engasjement i næringslivet for å finne løsninger fremover for å redusere nyttbart matavfall. Styringsgruppen legger derfor stor vekt på at arbeidet kan fortsette og legger opp til en videre satsing på kommunikasjonstiltak i samarbeid og samordning med andre igangsatte prosjekter innen samme tematikk. Mepex Consult AS og Østfoldforskning har bistått i arbeidet, og deres rapporter er inkludert sluttrapporten. Januar 2010, Helge Fredriksen; NOK, Bjørn Sørensen; LOOP, Knut Maroni; NHO Mat og drikke, Yngve Krokann; NOK EMMA- Sammendrag 1. Kunnskap om mengder/typer matavfall I følge nye beregninger i prosjektet oppstår om lag tonn matavfall fra privathusholdninger i Norge. SSB har tidligere gjennomført beregninger som angir ca tonn matavfall per år. De nye avfallsanalysene viser at 54 vektprosent av matavfallet er nyttbart, dvs i gjennomsnitt 50 kilo per person per år, eller ca 1 kg per person per uke. Disse analysene kan tilsi at mengden nyttbart matavfall fra privathusholdninger i Norge er tonn. Det er viktig å presisere at tallet omfatter det som kastes i avfallet. Matavfall som er disponert på egen eiendom (f.eks. kompostert), brukt som dyrefôr eller skylt ned i avløpet er ikke omfattet av beregningene. Matavfall fra drikkevarer, annet flytende matavfall og rester som man gjerne skyller bort, er alstå ikke med i statistikken. I følge de nye analysene er frukt/grønt og bakevarer er de matvarer som i størst grad kastes, til sammen 58 vektprosent av nyttbart matavfall. Restemat fra tallerken og lignende utgjør derimot ikke mer en 15% av nyttbart matavfall. En stor andel av matavfallet som er nyttbart forelå i sin originalemballasje i restavfallet, hele 57% om man tar ut frukt/grønt og restemat. I Østfoldforskning sin rapport for Norgesgruppen i 2008 ble det angitt ca. 71 kilo nyttbart matavfall per innbygger, hvorav 58 kilo fra privathusholdninger. Tallene for husholdninger bygget her på total mengde fra SSB og engelske tall for andel nyttbart matavfall. EMMA prosjektet har bidratt til å få fram tall som bygger på norske forhold, og de nye tallene samsvarer relativt godt med tidligere tall. Det er fremdeles usikkerhet til hva som faktisk oppstår og det vil være regionale forskjeller og årtidsforskjeller. Det knytter seg større usikkerhet til mengdene matavfall fra andre kilder enn husholdningene, men foreliggende rapport indikerer at mengden nyttbart matavfall fra næringslivet kan være like stor som for husholdninger, selv når vi ikke tar med produksjonsavfall fra næringsmiddelindustrien. Det understrekes at Østfoldforskning sin tidligere rapport ikke inkluderte store kilder fra næringslivet i hotell, restaurant, catering, institusjoner, vanlige bedrifter, mv. Det er behov for mer systematisk arbeid for å få mer kunnskap om genereringen av matavfall fra ulike kilder i samfunnet, samt formidle et helhetsbilde, og dernest overvåke videre utvikling. Det er også behov for å utvikle og harmonisere begrepsbruken. Pga ulike definisjoner må man derfor så langt være varsom med å sammenligne tall fra ulike rapporter, dette gjelder ikke minst tall fra andre land. Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar 2010.

29 29 2. Årsaker til at husholdningene kaster mat som er nyttbar I følge forbrukerundersøkelsene gjengitt i delrapport 1, fremkommer det at det først og fremst er kunnskap om matkvalitet i relasjon til holdbarhetsdato og forståelsen av denne, samt forhold knyttet til planlegging av både innkjøp og av måltider som er viktigst mht generering av matavfall i husholdningene. Konkret er dette de viktigste årsakene oppgitt etter viktighet: Utgått på dato Gjenglemt i kjøleskapet Mistet sin kvalitet Laget for store porsjoner Kjøpt for mye For store enheter Kaster alltid rester etter måltider Disse årsakene henger i stor grad sammen. Det at emballasjen er for dårlig oppgis som mindre viktig. Årsakene kan variere fra person til person, mellom aldersgrupper og mellom ulike typer husholdninger. Likevel stemmer svarene godt overens med britiske studier. Emballasjen i avfallet gir mye informasjon som kan være med å forklare hvorfor maten ble kastet. Det gjelder både porsjonsstørrelser, type emballasje, datomerking, mv. Analysene viser at en stor andel av maten som kastes ligger i åpnet originalemballasje og er delvis spist opp. Overraskende lite mat kastes i uåpnet emballasje. I forhold til andre land kaster vi mindre restemat. 3. Miljø Miljøpåvirkningene knytter seg i hovedsak til produksjon av maten. Klimagassutslippene i produksjon varierer i betydelig grad mellom ulike typer mat. Det er imidlertid ofte vanskelig å beregne disse utslippene. Stadig mer av matavfallet behandles på en miljømessig optimal måte, dvs i økende grad ved biogassproduksjon. En god avfallsbehandling er et viktig bidrag for et bedre miljø. På den annen side monner dette lite; Klimagassutslippene fra produksjon av mat er 100 ganger større enn utslippene av klimagasser fra dagens avfallsbehandling. Ved full overgang til biogass reduseres dette forholdstallet til kun 10 ganger. Forebygging av matavfall gir uansett et langt større effekt mht å redusere miljøbelastningene i matens kretsløp. I følge britiske studier tilsvarer klima fotavtrykket (utslippene) fra det nyttbare matavfallet fra husholdningene like mye som 25% av bilparkens utslipp. Forebygging av matavfall anses derfor internasjonalt å være et meget godt klimatiltak og et meget viktig tiltak for å mette en økende befolkning på en optimal måte! Matproduksjon utgjør ofte så mye som 90 % eller mer av de samlede miljø- og ressursbelastninger for emballerte matprodukter. Dette viser at miljøbelastningene fra emballasjen isolert sett har liten betydning i forhold til de belastninger matproduksjonen står for. 4. Emballasjens betydning i forhold til matavfall Det foreligger en god del litteratur som påpeker sammenheng mellom emballasjeløsninger og matavfall. I tillegg har nye plukkanalyser gitt et grunnlag for å vurdere det som fremgår i litteraturen. I det følgende oppsummeres relevante forhold: 1. Økt tilgang på og bruk av mindre porsjonspakker kan trolig redusere mengden matavfall. Andelen mindre husholdninger har økt betydelig. 2. Bedre åpne -og lukkemekanismer kan bevare et produkt bedre og trolig redusere mengden matavfall. Plukkanalysene underbygger det som fremgår av litteraturen. 3. Bedre emballasjeløsninger for viskøse produkter, dvs bedre muligheter for å tømme emballasjen, kan gi mindre matavfall. Det er påvist at inntil 10% av innholdet kan sitte igjen i emballasjen når disse anses tømt av forbrukeren. 4. Nye emballasjeløsninger med beskyttende atmosfære og barriere- egenskaper bidrar til lengre holdbarhet og kan redusere mengden matavfall. 5. Bedre kunnskap om oppbevaring av mat både hos forbruker og hos aktørene i hele verdikjeden kan sikre kvaliteten i produktene og dermed redusere mengden matavfall. I dette inngår også kunnskap om datomerking 6. Emballasjen betyr sjelden mer enn 10% av den totale miljøbelastningen til et produkt. 7. Emballasjen er sjelden direkte årsak til at matavfall oppstår. 8. Bedre rullering av varer i butikk gjennom ulike emballasjeendringer kan redusere mengden matavfall i butikkene og indirekte i husholdningene. Listen over viser at ulike tiltak knyttet til emballasje kan bidra til å forebygge matavfall, også i husholdningene. Likevel må det understrekes at det finnes begrenset med dokumentasjon på feltet og at en rekke forhold spiller inn. Man skal derfor være varsom med å trekke entydige konklusjoner. 5. Anbefalte tiltak knyttet til emballasje 1. Optimeringsarbeid for emballasje kan i større grad inkludere hensyn som bidrar til å hindre at nyttbart matavfall oppstår hos forbruker og den miljøbelastning det representere i et livsløpsperspektiv. Foreliggende metodeverktøy for optimering kan brukes, men erfaring viser at tiltak for optimering ikke har hatt fokus på dette. 2. Andre verktøy, ikke minst basert på å kartlegge forbrukernes behov, kan i økende grad tas i bruk som et supplement til optimeringsarbeidet. 3. Bedre informasjon og veiledning på emballasjen vedrørende oppbevaring av mat, ikke minst etter at den er åpnet. 4. Bedre tømmemuligheter av visse produkter. Alternativt kan bedre informasjon om hvordan forbrukeren selv kan tømme dagens emballasje gi effekt. 5. Bedre åpne -og lukkefunksjoner på en rekke produkter. For noen produkter kan forbrukeren oppbevare varen i et annet medium en originalemballasjen, eventuelt også fryses. Informasjon på emballasjen kan bidra til omlegging av rutiner i husholdningene og mindre avfall. Tilbud om slike løsninger, f.eks. brødposer, kan i økende grad promoteres. 6. Utvikling av bedre tilpassede porsjoner til de mange små husholdningene kan bidra til mindre matavfall. Effekten av dette kan bli begrenset om forbruker av hensyn til pris allikevel velger større pakninger enn det man egentlig trenger. 7. For å stimulere til stadig bedre løsninger kan man i optimeringsarbeidet synliggjøre gode eksempler, kanskje også premiere slike for å øke oppmerksomheten om matavfall fra husholdningene på en positiv og stimulerende måte. 8. Frukt og grønt samt brød og andre bakevarer utgjør de største fraksjonene mht nyttbart matavfall. Berørte bransjer og aktører kan derfor sette problemstillingen på dagsorden i sitt optimeringsarbeid. 9. Kjøtt regnes som den matvaren som er forbundet med de største klimautslipp per kg. Selv om mengden kjøtt som kastes er begrenset, er det derfor likevel grunn til at også kjøtt prioriteres i det videre optimeringsarbeid. Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar 2010.

30 30 Grønt Punkt Norge: OFFENTLIG SEKTOR STØTTER emballasjedugnaden GPN ser nå resultater av arbeidet med å redusere antall gratispassasjerer i offentlig sektor. Det siste året har vi fått flere offentlige kontrollmedlemmer. I tillegg stiller stadig flere offentlige innkjøpere krav om medlemskap i returordning for brukt emballasje i sine anbudsdokumenter. Dette gir seg direkte utslag i at mange nye medlemmer oppgir at de har møtt krav om medlemskap fra offentlige virksomheter. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble kontrollmedlem i september. DIFI har det utøvende ansvar på nasjonalt nivå for å følge opp handlingsplanen for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Derfor er det svært viktig at de nå har blitt kontrollmedlem. Departementenes Servicesenter (DSS) er en annen sentral offentlig virksomhet som er blitt kontrollmedlem. For vareleverandører til departementene og Statsministerens kontor innebærer dette krav om at leverandørene blir medlem i returordningen for brukt emballasje. Etter flere års dialog om praktiske utfordringer ved et medlemskap, er nå også Statsbygg blitt kontrollmedlem. Dette gir god tyngde i videre arbeid med å luke ut gratispassasjerer i byggebransjen. I arbeidet med å verve Statsbygg, har det vært nyttig at departementer som Miljøverndepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, samt DIFI, gikk foran ved selv å bli kontrollmedlemmer. I september 2009 ble de seks første kommunene kontrollmedlemmer alle under Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Nedre Romerike. Fylkesmannen i Hordaland ble i oktober første fylkesmann og Sør-Trøndelag fylke ble i november første fylkeskommune som tegnet kontrollmedlemskap. Dette innebærer at vi nå har kontrollmedlemmer fra alle offentlige nivåer; departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Grønt Punkt Norge vil aktivt jobbe videre med å få alle offentlige innkjøpere til å stille krav, og med å verve offentlige kontrollmedlemmer der det er hensiktsmessig. Av de tusenvis av norske leverandørene til Staten, er det fortsatt få som er medlem i Grønt Punkt Norge eller andre returordninger. Ikke alle leverandører er emballasjebrukere, men potensialet er helt klart stort når en vet at Staten hvert år handler inn for mer enn 330 milliarder kroner. Et tredvetalls nye medlemmer det siste halvåret oppgir krav fra offentlige innkjøpere som årsak til innmelding i Grønt Punkt Norge. Finansiering av emballasjedugnaden i 2009 Som det er vist andre steder var 2009 et godt gjenvinningsår for emballasje i Norge. For å finansiere de norske returordningene for emballasje har Grønt Punkt Norge oppdraget med å administrere finansieringen av materialselskapenes returordninger. Dette gjøres gjennom å samle inn et emballasjevederlag fra næringslivet som skal dekke utgiftene ved returordningene. Grønt Punkt Norge gjør dette på vegne av samtlige materialselskaper for emballasje. Usikkerheten knyttet til finansuroen fra 2008 førte til at Grønt Punkt Norge budsjetterte konservativt for De store rystelsene uteble, selv om det var en viss nedgang på bølgepapp. Utover dette viste plastemballasje, glassemballasje og metallemballasje stabile eller økte mengder, mens forbruket av bølgepapp, emballasjekartong og drikkekartong gikk litt ned. For Medlemsavdelingen i Grønt Punkt Norge er målet å få full oppslutning fra næringslivet, slik at alle blir med å ta sin del av regningen for emballasjedugnaden. Blant sektorene som har fått størst oppmerksomhet i 2009 er offentlig sektor.

31 31 stabilt høye gjenvinningstall Gjenvinning av emballasje i Norge er fremdeles i medvind. tallene fra 2009 viser at materialgjenvinning ligger på et stabilt høyt nivå, og at enkelte av fraksjonene, som plastemballasje og drikkekartong også viser en rimelig høy vekst. Nesten alle fraksjonene som inngår i bransjeavtalene for emballasje: glass, metall, bølgepapp, emballasjekartong, drikkekartong og plastemballasje kunne i 2009 vise til gjenvinningstall på over 80%. Med ett unntak, emballasjekartong, ble målene fastsatt i bransjeavtalene oppnådd for samtlige fraksjoner. Grønt Punkt Norge drifter returordningene på vegne av Plastretur as og Norsk Returkartong as, det vil si returordninger for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong. De andre returordningene driftes direkte av de respektive materialselskapene. Det betyr at Norsk Resy tar hånd om returordningen for bølgepapp, mens Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning håndterer glassog metallemballasje. Samtlige selskaper er godt fornøyde med resultatene. Grønt Punkt Norge kan vise til en økning på fem prosentpoeng på returandelen for drikkekartong, og en økning av materialgjenvinning på plastemballasje på hele 4,2%. Norsk Resy kan også vise til gjenvinningstall for bølgepapp som ligger godt over gjenvinningsmålene. Det samme gjelder innsamling og gjenvinning av glass- og metallemballasje. Begge fraksjoner kan vise til gode resultater. For metallemballasjens del er kravene i bransjeavtalen oppfylt, mens glassemballasje som ikke har noen egen bransjeavtale har en returandel på 90%. I tillegg til bransjeavtalene reguleres drikkevareemballasje gjennom et avgiftssystem som gir en reduksjon av miljøavgift avhengig av hvor høy returandelen den enkelte fraksjonen kan vise til. Dette gjelder for materialselskapenes del: glassflasker, drikkekartong og drikkevareemballasje i plast som ikke inngår i pantesystemet. MatErialFraKSJON tonn totalt MatErialGJENVUNNEt totalt GJENVUNNEt Glass % 90 % Metall % 68 % Bølgepapp % 97 % Emballasjekartong ,8 % 83,9 % Drikkekartong ,3 % 80,3 % Plastemballasje ,2 % 84,1 %

32 32 Cen ARBEIDET NOK har også i 2009 fulgt arbeidet med utforming av standarden CEN/TCWG 2 Ease of opening. For Norge har Arne G. Andersen i Arne G. Consulting og Yngve Krokann deltatt, og man regner med å komme frem til konsensus i løpet av De har også deltatt i møter med Norsk Revmatikerforbund og Dansk Teknologisk Institutt hvor Ease of opening har vært tema. implementeringen av EMBallaSJEStaNDarDENE En undersøkelse bestilt av Artikkel 21 Komiteen hvor hensikten var å kartlegge hvordan og hvor langt de forskjellige medlemsland er kommet med å implementere og etterleve, de essensielle krav, i emballasjedirektivet viser at 65% av industrien benytter CEN standardene, og ytterligere 12% meddeler at de har implementert standardene i tekstene i sine egne kontroll- systemer. I henhold til Emballasjedirektivet 94/62/EC, skal de tilknyttede emballasje- standarder vurderes, (NS ) stadfestes eller revideres hvert 5 år. Både Direktivet og standardene skal derfor gjennomgås i Dette arbeidet startet også opp i 2009, og følges opp av NOK.

33 33 miljørevisjon av stand009 optimaliseringsstandarden i 2008 ble en samlet dagligvarebransje enige om en felles strategi som ble synliggjort igjennom et miljømanifest/ erklæring. Dokumentene er en erkjennelse av at miljø og klima er et av vårt århundres største utfordring, samtidig som det vil være en viktig bedriftsøkonomisk premissgiver og forme bransjens fremtidige rammebetingelser. Som konsekvens av dette ble STAND 009, Optimaliseringsstandarden, miljørevidert og vedtatt i Denne ligger på nett som et aktivt dokument, der systematisk bruk fra emballasjedesignere og produksjonsbedrifter vil gjøre det enklere for bedriftene å utforme emballasjen riktig første gang.

34 34 Informasjons- og samfunnskontakt:

35 35 EMBALLASjEOPTIMERING HØyErE PÅ DAGSORDEN Fra 1. januar 2009 overlot Næringslivets emballasjeoptimeringskomite ansvaret for kommunikasjon rundt emballasjeoptimering til Grønt Punkt Norge (GPN). tanken bak dette er i større grad å utnytte potensialet til Grønt Punkt Norges medlemmer. alle de store emballasjebrukerne er medlemmer hos Grønt Punkt Norge, og således blant de som effektivt kan bidra til emballasjeoptimering. Målsettingen med kommunikasjonsarbeidet er å heve interessen for emballasjeoptimering, både hos Grønt Punkt Norges medlemmer og andre relevante interessenter. Samtidig skal kommunikasjonsarbeidet bidra til å bygge opp et miljø for folk jobber dedikert med miljø og emballasje, og på sikt er det selvfølgelig en målsetting å bidra til en mer miljøvennlig emballasje gjennom økt bevissthet. Emballasjeoptimering har derfor blitt lagt inn som en egen fane på hjemmesidene til Grønt Punkt Norge. All relevant informasjon om optimering vil etter hvert bli samlet det. Det være seg nyheter, filmer, verktøy, optimeringsrapporten etc. Grønt Punkt har også forpliktet seg til å lage en rekke nyhetssaker med utgangspunkt i optimering noe som gjøres løpende i dialog med NOK. Videre jobber Grønt Punkt Norge med å utvikle web-baserte verktøy som vil være tilgjengelig for samtlige av medlemmene til Grønt Punkt Norge. Et godt eksempel på synergieffekter mellom Grønt Punkt Norge og NOK er Grønt Punkt dagen som ble arrangert i februar En rekke foredragsholdere hadde da fokus på emballasjeoptimering foran 200 tilskuere, og blant dem flere av Grønt Punkt Norges største medlemmer. Blant selskaper og organisasjoner som hadde optimering på agendaen var Nokia, Lilleborg, Dagligvarehandelens Miljøforum og Dagligvareleverandørenes forening. Grønt Punkt Norge og NOK vil i tiden fremover jobbe tett sammen for å styrke og stimulere innsatsen rundt emballasjeoptimering. NOK vil fremdeles være ansvarlig for å fremskaffe og rapportere optimeringsresultatene. GPN skal hjelpe til med å få frem de gode eksemplene, samtidig som de skal formidle hva emballasjeoptimering er, og hva norske bedrifter kan oppnå gjennom en bevisst satsing på emballasjeoptimering.

36 36 Lilleborg: Optimering i hele verdikjeden OPtiMEriNG EN ÅrElaNG PrOSESS Vi skal snakke om emballasjeoptimalisering. Merete Nes, leder for emballasjeutvikling i Lilleborg finner frem en illustrasjon som viser et produkts verdikjede fra emballasjens grunnleggende materiale via produksjon, distribusjon, bruk og til slutt avhending eller gjenvinning. - Hos oss ser vi på optimalisering av emballasje som en kontinuerlig og langsiktig prosess, sier Nes og trekker frem sin forgjenger Trond Lindegaard som en nestor innenfor dette området hos Lilleborg. SKal FØrSt OG FrEMSt BESKyttE PrODUKtEt - Det er et omfattende tema hvor teorien bak gjerne virker enkel, men hvor vi i praksis ofte støter på problemstillinger som gjør arbeidet mer komplisert. Målet vårt er å finne emballasjeløsninger som er optimale med tanke på hele verdikjeden, og det betyr at vi av og til må veie interesser opp mot hverandre for å finne den løsningen som totalt sett slår best ut for produktets emballasje. Det viktigste er at emballasjen tar vare på produktet, forteller Nes og minner om at skade og svinn på produktet gir svært uheldige miljøkonsekvenser. PlaSt Er HOVEDMatErialEt - For oss er det derfor viktig å understreke at vi hovedsakelig jobber med optimalisering av emballasje, ikke nødvendigvis minimalisering. Emballasjen Lilleborg benytter er i hovedsak plast og papp. Metall- og glassemballasje står bare for mellom én og to prosent av emballasjemateriellet. Vi benytter stort sett polyetylen (PE) og polypropylen (PP) i vår plastemballasje- Materialer som har gode egenskaper, krever forholdsvis lite energi i produksjon og som lett kan gjenvinnes. OPtiMaliSEriNG PÅ FlErE OMrÅDEr Å lage optimal emballasje til et produkt får konsekvenser for flere ledd i verdikjeden. Merete Nes trekker frem den økte satsingen på refill-produkter som et område med gunstige effekter på flere områder. Produktene fører til ombruk av de originale flaskene eller pumpene, og bare i 2009 bidro refill-produktene med en reduksjon i plastforbruket med rundt 286 tonn, forteller Nes. I tillegg er det gunstige produkter med tanke på transport i alle ledd. Bare på vei fra emballasjeprodusent til fabrikk sparer vi inn 22 turer med lastebil ved at en pall med refill-

37 37 lilleborg fikk i 2009 optimeringsprisen for sitt arbeid med emballasjeløsninger. Det betyr ikke at de nå lener seg tilbake og hviler på sine velduftende laurbær. poser på rull inneholder circa poser mot en pall med 1500 tomme plastflasker. Gevinsten kommer også forbruker til gode ved at refillposene tar mindre plass som søppel i kjøkkenbenken. FØlGEr VErDiKJEDEN NØyE Lilleborg legger mye jobb i å følge produktet gjennom hele verdikjeden. De siste årene har vi lagt ned et stort stykke arbeid med å se systematisk på hvilke materialer vi bruker. Alle varelinjene er grundig dokumentert, og vi har grepet an verstingene innenfor produktutvalget vårt med tanke på hvor vi har mest å hente på å optimalisere emballasjen ytterligere, sier Merete Nes. I dette arbeidet inngår også forholdet mellom størrelse på F-pak og D-pak, både med tanke på transport, men også løsninger som gjør det enkelt og raskt å plassere produktene i butikkhyllene. tegn på en økende bevissthet hos forbrukerne også på emballasje og gjenvinning? Vi håper jo at dette som i utgangspunktet er ren forbrukerinformasjon også kan styrke refill-posene som format og at vi ser en salgseffekt av dette, avslutter Merete Nes og understreker viktigheten av å bruke denne form for informasjon for å få frem et mer balansert forhold til emballasje hos forbrukerne. MiNDrE EMBallaSJE SOM MErVErDi I november 2009 mottok Lilleborg optimeringsprisen for sitt langsiktige og systematiske arbeid på området, og kunne dokumentere materialreduksjoner på over 70 prosent i forbindelse med refillposer. Akkurat dette har i etterkant blitt benyttet i Lilleborgs markedsføring, noe som vel er et

38

39 OPTImERINGSEKSEmPLER Optimeringseksempler 2009

40 40 brynild gruppen; minde sjokolade Mer effektive sjokoladeposer gir stor miljøgevinst Minimum 50 tonn CO 2 i året regner Minde sjokolade med å spare miljøet for ved å bruke smartere poser til sjokoladebitene. Brynild Gruppen, som tok over Minde Sjokolade for ti år siden, har på bakgrunn av et effektiviserings- og optimaliseringsprogram gjennomført flere endringer som skal redusere miljøutslippene. - Resultatet er at vi gjør alt nytt på hele porteføljen og vil oppnå en miljøgevinst på minimum 50 tonn CO 2 -utslipp i året. Vi endrer alt fra emballasje til logistikkløsning. For oss handler dette om å ta samfunnsansvar og bidra til et bedre miljø, samtidig som vi tror både handelen og norske forbrukere vil ønske Norges mest miljøvennlige sjokoladeposer velkommen på markedet, sier markedssjef i Brynild Gruppen, Stig Lassen-Urdahl. tilsvarer 1000 FlytUrEr OSlO-BErGEN Brynhild Gruppen har redusert mengden med luft i sjokoladeposene, gjort de lavere og utnytter bredden i større grad. Fra 400 poser til 756 poser per pall er resultatet, noe som gir en forbedring per pall på hele 89 prosent. Det vil igjen føre til en årlig reduksjon på 47 prosent i antall paller som distribueres, det vil si paller og 54 trailere i året. Ifølge SAS miljøkalkulator tilsvarer CO 2 -utslippene som spares på frakt årlig nesten 1000 flyturer fra Oslo til Bergen. I tillegg til sjokoladeposene fra Minde lanserte Brynild Gruppen allerede i 2008 de nye posene på produktet Brynild Supermix. - Brynild Gruppen skal tilstrebe seg at våre produkter tilfresstiller kundenes, forbrukernes og myndighetenes krav og forventning til kvalitet, mattrygghet og etikk. Det er derfor en kontinuerlig prosess på hele vår portefølje, forklarer Lassen-Urdahl. MilJØ - Et KONKUrraNSEFOrtriNN? Med en økende oppmerksomhet rundt tema som samfunnsansvar og miljøspørsmål, er det naturlig å spørre om Brynild Gryppen også vurderer emballasjeoptimering som et konkurransefortrinn? - Brynild Gruppen anser at riktig fokus på området kan gi konkurransefortrinn, men er likevel avhengig av at større endringer må innebære langsiktig lønnsomhet for bedriften, sier Stig Lassen-Urdahl, som forteller at miljødimensjonen i merkevarekommunikasjonen ikke benyttes overfor forbruker. I forbindelse med optimalisering av emballasje benytter Brynild Gruppen seg av både intern og ekstern kompetanse. - Designere knyttet til vår portefølje jobber i utgangspunktet kun med visuelt produktdesign. Når det gjelder materialkvalitet og utarbeidelse av transportemballasje anvender vi intern kompetanse, i tillegg til aktiv bruk av våre samarbeidspartnere og leverandører på dette området, sier Lassen-Urdahl.

41 OPTImERINGSEKSEmPLER Nidar; Nidar Favoritter, laban og skipper Nye poser gir miljøgevinst Nye emballasjeløsninger på Nidar Favoritter, laban og Skipper gir positiv miljøeffekt færre paller på veien i året, sparer miljøet for kilo CO 2 - utslipp. De nye posene på Laban, Skipper og Nidar Favoritter er mindre, og inneholder mindre luft slik at det er plass til flere i esken. - Dermed er det også plass til flere esker på pallen. Pallene har i tillegg fått et ekstra lag fordi vi har optimalisert høyden på hvert av lagene, forteller kommunikasjonsrådgiver i Nidar, Marthe Helene Schomacker. For å få til emballasjeoptimeringen på de tre merkene, har Nidar investert i ny pakketeknikk og forbedringer på kartoneringsmaskinene. - I Nidar er vi opptatt av hvordan vi belaster miljøet. Vi prøver å redusere miljøpåvirkningen vår så mye som mulig. Det innebærer et kontinuerlig fokus på emballasjeoptimalisering, sier Schomacker som forteller at Nidar også har jobbet aktivt med en rekke ENØK-tiltak i fabrikken de siste årene. Bedre emballasjeløsninger reduserer både bruk av emballasje, og mengden luft som transporteres på veiene. De nesten færre pallene betyr 90 færre lastebilturer på veien i året, og kilo mindre CO 2 -utslipp. I følge Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) er transport av varer en betydelig bidragsyter til klimautslipp. - Verdikjeden for dagligvarer representerer i overkant av 6 prosent av totale transporter. I tillegg representerer handelen betydelig areal- og energibruk i lagre og butikker. Tiltak for fjerning av luft i emballasjen gir umiddelbart positive effekter i form av færre antall paller som skal lagres og transporteres, sier jens Olav Flekke, daglig leder i DMF. FaKta OM NiDarS MilJØSatSiNG: Emballasjeoptimaliseringen for Nidar Favoritter, Skipper og laban: Nidar Favoritter: Optimalisert D-pak og et ekstra lag på pallen gir en besparelse på 2041 paller per år Laban: Ny pose og bedre palletilpasset D-pak gir 553 paller færre seigmenn, seigdamer og sure skrikerunger i året Skipper: Bedre palletilpasset D-pak gir 359 færre paller lakrisbåter årlig ENØK-tiltak i fabrikken: Siden 2003 har Nidar investert fem millioner kroner i miljøteknologi og oppnådd nærmere 16 prosent redusert strømforbruk og hele 73 prosent redusert vannforbruk. Blant annet har Nidar gått over fra olje- til gassoppvarming, installert system for varmegjenvinning og vannsløyfe for gjenbruk av vann og utført en rekke tiltak for bedre gjenvinning.

42 42 Finsbråten Systematisk optimalisering gir stor miljøgevinst Kjøttbedriften Finsbråten arbeider systematisk med å optimalisere emballasjen og ser på tiltak og mulige løsninger gjennom hele produktets livsløp. - Vi tenker på optimalisering som en kontinuerlig prosess som pågår hele tiden, og når nye produkter utvikles, tenker vi optimalisering helt fra starten av, sier produktutviklingssjef hos Finsbråten, Anton Brandsø. Produktsjefen understreker at det å finne den emballasjen som tar mest miljøhensyn har blitt en naturlig del av produksjonen. Mot slutten av 2008 lanserte Finsbråten sin nye plastemballasje for kjøttpålegg med to lag pålegg skilt med ett lag plast. Emballasjen reduserer misfarging til et minimum og nærmest eliminerer svinn. Optimaliseringstiltakene har gitt store miljøgevinster, og ASKO har beregnet at tiltakene gir en besparelse på 1000 paller bare hos den store engrosvirksomheten. - Vi har så langt sett på tiltak knyttet til drøyt 20 av våre ulike produkter i dagligvaren, men vil etter hvert se på alle. Arbeidet utgjør store volum siden vi har startet med produktene vi selger mest av, som for eksempel wienerpølser, sier Brandsø. Smalere folie og litt smalere eske gir mindre D-pakeske og en ekstra F-pak i esken i tillegg til at vi bruker mye mindre plast. EFFEKt av SyStEMatiSK OPtiMaliSEriNG: Alle produkter får 30 esker per lag og 9 lag per pall, som gir 270 esker per pall. Dette gir en meget bra utnyttelse av pallen med en økning på 80 F-pak i laget og 560 F-pak per pall.

43 OPTImERINGSEKSEmPLER faksimile fra handelsbladet fk

44 44 stabburet; Noras hjemmelagede surkål reduksjon gir gevinst! Ved å redusere høyden på Noras Hjemmelagede Surkål, både sjaktel og trau, har Stabburet oppnådd en miljøgevinst på hele 17,03 tonn kartong, og 3,92 tonn bølgepapp. mills; vita Hjertego Optimal Olje Godt for hjertet, godt for miljøet Ved å gjennomføre materialendring på D-pak fra B- til E-flute gir dette tynnere vegger og tak, slik at det blir flere på D-pak på pallen. Faktisk en økning på hele 49,6% (135 stk mot tidligere 68) Ved å også øke fra 4 til 5 lag på pallen, noe som gir 1080 F-pak pr pall, mot tidligere 680 gir dette en merkant økning på 37%. Mills kan også nevne en vektreduksjon på 2 tonn ved stipulert antall på flasker.

45 OPTImERINGSEKSEmPLER smurfit Kappa Norpapp; Ny løsning Optimert, rasjonalisert og forenklet Den nye løsningen er optimert og gir en mer rasjonell pakking og logistikk. Vi har utviklet nytt innlegg i samarbeid med kunden. 6 varianter har blitt til 3. Emballasjen er optimert, produksjonsprosessen har blitt mer rasjonell med større volum, pakkeprosessen er forenklet i forhold til mindre brekkasje, mindre avfall, omstillingstid, energiforbruk og lavere CO 2 utslipp. smurfit Kappa Norpapp; Karamellprodukt Velsmakende endring! Pakking av karamellprodukt i pose. Vi har endret fra B til C flute for å øke styrken på emballasjen. Dette er utført i kombinasjon med at vi har optimert til lavere høyde på pose og D-pakk for å få et lag ekstra i høyden. Tidligere hadde vi 80 stk. D-pakk pr. pall, i dag har vi 96 stk. D-pakk pr. pall. Ved et opplag på D-pakk pr. år, fører dette til en reduksjon fra 1250 paller til 1040 paller. Dette gir en reduksjon på 210 paller pr. år i kombinasjon med lavere materialforbruk.

46 46 smurfit Kappa Norpapp; Kjøttprodukter Når tre blir til en Pakking av tre varianter av kjøttprodukter er redusert til kun en størrelsesvariant. Den av de gamle emballasjene som hadde dårligst utnyttelse på pall hadde 48 D-pakk, samt henholdsvis 72 og 81 D-pakk, mens dagens kombinasjonsløsning utnytter pallen med 84 stk. D-pakk. På et uttak med , sparer vi ca paller pr. år. Materialforbruket er redusert på to av de gamle variantene. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. smurfit Kappa Norpapp; møbler Fleksibilitet gir forbedringer tre varianter av møbler for badrom er redusert til en fleksibel variant for alle produkter. Utnyttelse av logistikkleddene på lager og transport har blitt mer fleksibelt med tanke på at nødvendig størrelse alltid er tilgjengelig. Den nye konstruksjonen er utformet på en slik måte at produktene er beskyttet på en bedre måte enn tidligere. Dette forebygger brekkasje i transportleddene og fører til redusert CO 2 utslipp. Brekkasje er mer eller mindre fjernet med den nye løsningen. Vår produksjon av denne artikkelen blir mer miljøvennlig i.o.m at vi kan produsere større serier. Dette sparer forbruk av energi, svinn, avfall, og omstillingstid. Den nye emballasjen kan forsegles uten tape eller lim. Forbruket av tape er derfor fjernet, noe som også gir lettere gjenvinning.

47 OPTImERINGSEKSEmPLER smurfit Kappa Norpapp; sjokoladeprodukt Optimering som smaker godt Pakking av tre varianter sjokoladeprodukt er optimalisert. Vi har i samarbeid med kunden endret fra B til C flute for å øke styrken på emballasjen. Dette er utført i kombinasjon med at vi har optimert til lavere høyde på pose og D-pakk for å få et ekstra lag i høyden på pall. Tidligere hadde vi 40 D-pakk pr. pall, i dag har vi 48 D-pakk. Med et opplag på D-pakk pr. år, fører dette til en reduksjon fra 8875 stk. paller til 7397 stk. paller pr. år. Dette er en reduksjon på 1478 stk. paller. Dette gir en optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø. Coca-Cola; bonaqua Plantepanteflasker fra Coca-Cola Coca-Cola har relansert Bonaqua Silver med en ny og mer miljøvennlig PEt-flaske. Den nye planteflasken består av 50 prosent resirkulert plast, 15 prosent plantebasert materiale og 35 prosent ny plast. Oljeforbruket reduseres med 30 prosent per flaske, og i følge Coca-Cola oppnår en også 25 produsent redusert CO2-utslipp ved å fremstille PET-materiale fra planter versus olje. De nye planteflaskene importeres til Norge i komprimert form, og blåses opp på tapperiet i Fyresdal i Telemark. På den måten sparer en også mye på transport, anslagsvis ti trailerlaster daglig. Flasken er fullt ut gjenvinnbar. Coca-Cola vil fortsette sitt arbeid med fullt gjenvinnbare flasker, og eksperter mener at det vil bli mulig å bare bruke PET fra planter innen få år.

48 48 asko; Forskjellige leverandører asko fortsetter den gode optimeringstrenden! VarENaVN leverandør PrOBlEMStilliNG reduserte PallEr Pr År Røkt Kjøttpølse 2Pk Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 21 Røkt Kjøttpølse Mer Smak Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 6 Falukorv Mer Smak Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 3 Røkt Kjøttpølse Grov Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 7 Fleskepølse 1/1 Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 3 Fleskepølse 1/1 Røkt Finsbråten Kjøl Fra 156 Til 192 D-Pak Pr Pall 2 Kokt Skinke Skiver Finsbråten Kjøl Fra 1440 Til 1512 F-Pak Pr Pall 8 Servelat Finsbråten Finsbråten Kjøl Fra 1440 Til 1512 F-Pak Pr Pall 4 Frokostskinke Finsbråten Kjøl Fra 1440 Til 1512 F-Pak Pr Pall 6 Sylte Skiver Finsbråten Kjøl Fra 1440 Til 1512 F-Pak Pr Pall 6 Chiliknacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 29 Bratwurst Knacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 123 Bratwurst Knacker Urøkt Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 21 Napoli Knacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 24 Krydderknacker Ungarsk Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 19 Løk Knacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 59 Ost Knacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 62 Hvitløk Knacker Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 40 Argentinsk Lammepølse Finsbråten Kjøl Fra 81 Til 150 D-Pak Pr Pall 39 Sitrongele Fullsukret Kraft/Freia Fra 5 Til 6 Lag 16 Kiwigele Kraft/Freia Fra 5 Til 6 Lag 5 Gele Markjordbær Hurtig Kraft/Freia Fra 5 Til 6 Lag 2 Blåbærgele Kraft/Freia Fra 5 Til 6 Lag 5 Gele Villbringebær Hurtig Kraft/Freia Fra 5 Til 6 Lag 1 jordbærgele Fullsukret Kraft/Freia Fra 145 Til 174 D-Pak Pr Pall 16 Bringebærgele Freia Kraft/Freia Fra 145 Til 174 D-Pak Pr Pall 18 Freia Appelgele Fullsukr Kraft/Freia 145 Til 174 D-Pak Pr Pall 6 Go dag Gull 800G Axa Lantmannen Moss Fra 5 Til 6 Lag 27 Studio Line Gel Strong Fx Loreal 250 Til 288 D-Pak Pr Pall 10 Casting Nr. 34 Marmott Loreal 200 Til 264 D-Pak Pr Pall 1 Men Expert Turbo Booster Loreal 285 Til 378 D-Pak Pr Pall 1 Studio Line Remix Paste Loreal 240 Til 304 D-Pak Pr Pall 10 Plen.Age Perfect Night Loreal 360 Til 364 D-Pak Pr Pall 1 Elvital Balsam Nutrition Loreal 220 Til 270 D-Pak Pr Pall 7 Casting Nr. 32 Havana Loreal 200 Til 264 D-Pak Pr Pall 1 Couleur Experte 6,0 Blond Loreal 138 Til 180 D-Pak Pr Pall 1 Couleur Experte 8,3 Loreal 138 Til 180 D-Pak Pr Pall 1 Elvital Shampo Color Vive Loreal 192 Til 240 D-Pak Pr Pall 30 Elvital Shampo Anti Break Loreal 192 Til 240 D-Pak Pr Pall 24 Elvital Shampoo Gloss Loreal 192 Til 240 D-Pak Pr Pall 19 Fructis Balsam Norm.Hår Loreal 250 Til 288 D-Pak Pr Pall 9 Dermo Revitalift Face Loreal 288 Til 364 D-Pak Pr Pall 1 Plenitude Revitalift Loreal 192 Til 364 D-Pak Pr Pall 10 Plenit.Revitalif.Øyekrem Loreal 328 Til 369 D-Pak Pr Pall 1 Baconost O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 22

49 OPTImERINGSEKSEmPLER reduksjon på hele 2995 paller! VarENaVN leverandør PrOBlEMStilliNG reduserte PallEr Pr År Plenit.Nattkrem Revitali Loreal 192 Til 364 D-Pak Pr Pall 3 Dermo Expert Wrinkle Dag Loreal 288 Til 364 D-Pak Pr Pall 1 Naturell Ost O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 11 Skinkeost Mager O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 1 Skinkeost O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 12 Lettost 3% M/Kylling O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 5 Kavli Baconost Mager 200 O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 7 Magerost O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 14 Rekeost Kavli O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 9 Karveost Kavli O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 7 Gressløkost 200G O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 1 Skinkeost M/Purre Kavli O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 3 Lettost 3% Naturell Kavli O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 2 Kavli Lettost 3% M/Urter O. Kavli As Fra 10 Til 11 Lag 2 Rik Sjokoladedrikk Rieber & Søn Asa Fra 5 Til 6 Lag 37 Fetaost Tomater Kybos Tine Norske Meierier Ba Fra 96 Til 150 D-Pak Pr Pall 64 Hvitl.Baguett 2Pk F.Price Unil Fra 378 Til 384 Fp 70 Eldorado Melis Unil Fra 7 Til 6 Lag Redusert Høyde Tomatsaus Pizza Hut Unil Fra 5 Til 4 Lag Redusert Høyde Marinert Flintstek Unil Fra 4 Til 5 Lag 12 Smoothiesblanding jordb/b Unil Fra 56 Til 65 D-Pak Pr Pall 28 Smoothiesblanding Mango/A Unil Fra 56 Til 65 D-Pak Pr Pall 6 Smoothiesblanding Blåb/Ma Unil Fra 56 Til 65 D-Pak Pr Pall 9 Kokosmelk Lett Eldorado Unil 88 Til 96 D-Pak Pr Pall 9 Macaroni First Price Unil Fra 24 Til 35 D-Pak Pr Pall 306 Fusilli Eldorado Unil Fra 35 Til 45 D-Pak Pr Pall 196 Trusebleie Maxi F.Price Unil Fra 12 Til 18 D-Pak Pr Pall 184 Trusebleie junior F.Price Unil Fra 12 Til 18 D-Pak Pr Pall 338 Tunfisk I Vann 2X170g Unil Fra 10 Til 13 Lag 154 Spiralhefte Linjer A4 Unil Fra 15 Til 16 Lag 1 Tagliatelle Eldorado Unil Fra 35 Til 40 D-Pak Pr Pall 83 Eldo Ananasringer juice Unil Fra 6 Til 9 Lag 34 Ost Knacker 2Kgx2 Finsbråten Frys 81 Til 84 D-Pak Pr Pall 3 Wienerpølser Pk Finsbråten Kjøl 81 Til 84 D-Pak Pr Pall 1 Grill Gourmet Dyno Finsbråten Kjøl 81 Til 84 D-Pak Pr Pall 1 Grillpølser Pk Finsbråten Kjøl 81 Til 84 D-Pak Pr Pall 1 Medisterkaker Grove 440G Finsbråten Kjøl 81 Til 84 D-Pak Pr Pall 2 Grove Kjøttkaker Pk Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 23 Biffkarbonader Pk Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 132 Medisterpølse Kokt Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 48 Bondepølse Kokt Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 4 Sossiser Kokte Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 3 julepølse Grov Finsbråten Kjøl 64 Til 84 D-Pak Pr Pall 9 Eldo Ananasbiter juice Unil 54 Til 72 D-Pak Pr Pall X

50 50 Dagligvarehandelens miljøforum; DMF Optimaliseringseksempler 2009 PrODUSENt VarENaVN ENDriNG/FOrBEDriNG resultat i PallEr Kraft Foods Freia Melk Sagnomsuste biter Luft i F- pak og D-pak Endret F- pak 20% mer Kraft Foods Freia Melk Eventyrpose Luft i F- pak og D-pak 180 Nidar Laban * Optimalisert F,D- pak og pall 553 Nidar Favoritter * Optimalisert F,D- pak og pall 788 Nidar Favoritter 1/2 paller * Optimalisert F,D- pak og pall 1253 Nidar Skipper * Optimalisert F,D- pak og pall 359 Brynild Gruppen Minde Smågodt stor pose * Luft i F- pak og D-pak 3400 paller Brynild Gruppen Minde Risbrød stor pose * Luft i F- pak og D-pak spart på endring Brynild Gruppen Knaz maiscrisp Minde * Luft i F- pak og D-pak av posevarianter Lilleborg SUN Alt i 1 Extra Power Pallhøyde 81,6 cm 728 Lilleborg SUN Power Shine Maskinoppvask Pallhøyde 81,6 cm 68 Lilleborg jif Engangsvåtmopp Krystal Optimert mengde emb på F-D- pak 280 Mars Twix Single Fjernet Samlekartonger 27 Mars Catsan Endret pakning og nytt innhold 405 Baxt Fullkornskorper 400 gr. Optimalisert eksisterende prod 650 Baxt Butter Cookies 908 gr. Optimalisert eksisterende prod 30 Baxt Gammeldags Formkake m/sitron Optimalisert eksisterende prod 120 Baxt Gammeldags Formka. m/marmor Optimalisert eksisterende prod 100 Baxt Cookies m/lys sjokolade Optimalisert eksisterende prod 100 Baxt Cookies m/mørk sjokolade Optimalisert eksisterende prod 50 Baxt Belgisk Vaffel m/sjokolade Optimalisert eksisterende prod 40 Baxt Pannekaker Bretet Optimalisert eksisterende prod 10 Stabburet AS Stabburet Svolværpostei 100 gr. Pallhøyde 111 cm 24 Stabburet AS Idun Pizzasaus Pallhøyde 109 cm, 61 Stabburet Brumunddal Blåbærsy. Tøy 435G Squeez Fra 5 Til 6 Lag 113 Stabburet Brumunddal Bringebærsyltetøy Squeez Fra 5 Til 6 Lag 163 Stabburet Brumunddal Appelsinmarmelade Squeezy Fra 5 Til 6 Lag 125 Stabburet Fredrikstad Løvstek Stabburet Fra 4 Til 5 Lag 193 Stabburet Rygge Idun Sennep Grov Fra 6 Til 7 Lag 95 Stabburet Rygge Idun Sennep Mild Fra 6 Til 7 Lag 15 Stabburet Rygge Idun Sennep Sterk Fra 6 Til 7 Lag 20 Tine BA Pultost Løiten Forbedret pallvolum 66% 132 Tine BA Pultost Hedmark Forbedret pallvolum 35% 43 Mills DA Vita Hjertego matolje 0,5 ltr * Ny løsning, venter på data 265 Mills Da Melange Flytende 76 Til 95 Dp 680 Kraft Foods/Bisca Ritz kjeks Fra 42 til 50 D- pak per pall 1000 Sætre Sætres Beste Fin Rug Kjeks (i pose) Forbedret fyllingsgrad i F-pak 107 * Rapportert som sevlstendige eksempler tidligere i rapporten. Vist her grunnet samleoversikt for DMF- arbeidet.

51 51 Paragraf 5.2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasje-kartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasje-optimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62/EF art 9.

52 Erik Tanche Nilssen AS - Illustrasjonsfotos: istockphoto.com næringslivets emballasjeoptimeringskomité (nok) ble opprettet i 1998 av materialselskapenes eiere. NOK er pådriveren i optimeringsarbeidet og består og støttes av: Dagligvareleverandørenes Forening Dagligvarehandelens Miljøforum AS Den Norske Emballasjeforening (DNE) Grønt Punkt Norge AS NHO Mat og Drikke Norske Bølgepappfabrikkers Forening Norges Colonialgrossisters Forbund Norsk Industri Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Plastindustriforbundet Elopak Tine For nærmere informasjon vedrørende denne rapporten, kontakt: Prosjektleder Yngve Krokann, Den Norske Emballasjeforening - Telefon: E-post: [email protected] -