Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012



Like dokumenter
Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2014

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Slagrehabilitering 2013

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2013

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Til deg som har fått kneprotese

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Hoftesmerter-hofteproteser

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Regional rehabiliteringskonferanse

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

De seks hovedfaggruppene innenfor spesialisert tverrfaglig rehabilitering på Ravneberghaugen

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse A

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Styrke og balansetrening for eldre

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse A

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.

TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Rehabilitering av voksne med CP

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Sørlandets rehabiliteringssenter

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

SYKEHUSET TELEMARK HF

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Regional ReHabiliteringskonferanse oktober, sesjon 5 Digital skjemakartlegging

Transkript:

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

2

Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den starter med en opptelling av alder, kjønn og sykehus. Deretter følger resultatet av testene. Det er ikke delt på hel- og halvproteser fordi det er få halvproteser. Alle har ikke tatt alle tester. Derfor skiller det litt på antallet på de forskjellige testene Dataene er sortert på: -gjennomsnitt etter kjønn -gjennomsnitt etter alder -gjennomsnitt sykehus Søyler gjennomsnitt kjønn har rosa farge. Søyler gjennomsnitt alder har lilla farge. Søyler gjennomsnitt sykehus har blå farge. Søyler forbedring i % har orange farge. Diagrammene der alle pasientene som har tatt den aktuelle testen er med, har svart bakgrunn. Der det ikke er noen søyle på disse diagrammene har svaret vært 0. Bakke, 2013,04,09 Ibl 3

Fordi enkelte sykehus har så få pasienter, har dataene blitt sortert på Sykehuset Østfold, avd. Moss, Sykehuset Telemark HF, klinikk Rjukan, Aleris og resten har kommet under andre sykehus. 4

5

Forklaring til testene Timed Up & Go (TUG) Testen måler tiden (i sekunder) det tar for en person å reise seg fra en vanlig stol med armlener (setehøyde ca. 46cm), gå 3 meter, snu og gå tilbake til stolen og sette seg igjen. VAS Mål for smerte skala fra 0 100mm, hvor 0 er ingen smerte. Aktiv fleksjon Mål på hvor mye bøy pasienten har på kneet målt sittende. Passiv fleksjon Mål på hvor mye bøy pasienten har på kneet når han/hun får hjelp til å bøye det. Målt sittende. Aktiv ekstensjon Mål på hvor mye pasienten kan strekke kneet. Målt i sittende. Passiv ekstensjon Mål på hvor mye pasienten kan strekke kneet når han/hun får hjelp til det. Målt i liggende. Kne og legg Omfang av kne, målt over kneleddet, og legg, målt 15 cm kaudalt fra kneledd. Målt ved ankomst og avreise. 6

TUG testresultater alle pasienter som tok testen både ved ankomst og avreise. 7

8

9

10

VAS i ro 55 pasienter har svart ved ankomst og avreise, 21 menn og 34 kvinner. Der det ikke er noen søyle har pasienten svart 0 altså ingen smerte. 11

12

13

14

VAS i aktivitet 51 pasienter som har svart ved ankomst og avreise,- 20 menn og 31 kvinner. Der det ikke er noen søyle har pasienten svart 0 altså ingen smerte. 15

16

17

18

Aktiv fleksjon. 58 pasienter har gjennomført testen ved ankomst og avreise,- 22 menn og 36 kvinner. 19

20

21

22

Passiv fleksjon alle pasienter som har tatt testen ved ankomst og avreise. 58 pasienter i alt,- 22 menn og 36 kvinner. 23

24

25

26

Aktiv ekstensjonsdefisit. 59 pasienter gjennomførte testen ved ankomst og 58 ved avreise. 27

28

29

Passiv ekstensjonsdefisit. Mål på hvor mange grader som mangler for å kunne strekke kneet helt ut når man får hjelp til å strekke det. 58 pasienter gjennomførte testen ved ankomst og avreise,- 22 menn og 36 kvinner. 30

31

32

Omkrets kne ved ankomst og avreise. 54 pasienter ble målt,- 21 menn og 33 kvinner. 33

34

35

36

Omkrets legg målt ved ankomst og avreise. 56 pasienter ble målt,- 21 menn og 35 kvinner. 37

38

39

40

Faggruppe ortopedi bestående av; Merete Torp, sykepleier Kent Mikalsen og Sjaak Filius, fysioterapeut Anna Apelman, fysioterapeut og fagleder har sammen med; Ola Åhlund, ortoped, gjennomgått rapporten og rehabiliteringstilbudet for kneproteseopererte. Kommentarer til Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012: Faggruppen mener at de tester vi gjør er klinisk og faglig viktige og forsvarlige for målgruppa. Det er viktig å få et bilde på hvordan pasienten har det smertemessig etter en kneoperasjon og da bruker vi VAS. Det oppleves både av fysioterapeuter og sykepleiere at det er vanskelig å måle smerte og at pasientene oppgir og uttrykker smerte forskjellig. Det å skalere sin smerte er fremmende for mange pasienter. Ikke sjelden skaleres en smerte opp mot 80-100mm (verst tenkbar smerte = 100mm) etter en kneoperasjon. I praksis ser vi at det er mange pasienter som ikke får et tilstrekkelig opplegg for smertelindring med seg fra sykehusene. De settes ofte opp til lege hos oss for å få bedre smertelindring. Det ordineres da intensivert morfinbehandling i 14 dager. Dette har god effekt på postoperativ smerte, etter vår erfaring. Erfaringsmessig ser vi at pasientene har det bedre med smerter og andre postoperative plager (kvalme, obstipasjon med mer) i løpet av få dager. I tillegg til anamnese inkluderer den fysioterapeutiske vurderingen på Bakke; Funksjonelle test som TUG og trappetest. Disse sier noe om pasientens gange, balanse og funksjon generelt og hvordan han/hun bruker nyoperert ben og ganghjelpemidler. Undersøkelse av operert kne, bevegelighet, muskelfunksjon, hevelse, inspeksjon. Fysioterapeuter i Faggruppen anser at de tester vi bruker i vurderingen av kneopererte pasienter er tilstrekklige og bidrar til et bra og trygt bilde av den enkelte pasient. Testene og resultatene bidrar og til en bra dokumentasjon av rehabiliteringen og gir en komplett Epikrise. Dette er en forutsetning for videre kommunikasjon og samhandling med andre aktører i helsetjenesten. Videre er tester og resultater viktige for pasienten selv og i samhandling og veileding med helsearbeidere. Vi har god erfaring med å bruke objektive resultat i en samtale med pasienten, spesielt ved avsluttende samtaler og i veiledning i rehabiliteringen videre. Bakke bruker et generelt pasient evalueringsskjema som alle pasienter oppfordres til å bruke ved avreise. Dette skjema er utarbeidet sentralt og baserer seg på Margaret Grotle`s kartleggingsisntrument Re-opp. Re-opp er utarbeidet for å kartlegge pasientopplevelser ved Reumatologisk rehabilitering i rehabiliteringsinstutisjoner og sykehus. Faggruppe ortopedi anser at dette generiske instrumentet er godt nok for å evaluere rehabiliteringstiltaket på gruppenivå. Resultat utfra Rambøl-rapporten viser at pasientene ønsker mer hjelp med veien videre etter avreise. Dette har vi tatt til oss og har inkludert temaet i undervisning med Sykepleiere for eksempel. 41

Videre forbedringsarbeid etter konklusjonen: Vi ønsker å tilføre en parameter i rapporten til neste år: Antall pasienter som settes opp til Legekonsultasjon pga manglende smertelindring. Hypotesen er at vi kan få en oversikt på omfanget av behov for bedre medisinering postoperativt. Vi skal forbedre metoder som vi bruker ved vurdering og dokumentasjon i journal. Vi skal bruke et instrument som fanger funksjon i ADL og som kan sikre at vi jobber med det som kan være hindringer for pasienten i et videre perspektiv samt at vi jobber med pasientens målsetting nå og fremover. Vi vil presentere data som gjeller bevegelsesutslag og muskelfunksjon på en annen måte. Vi vil bruke ROM (range of movement) aktivt og passivt eks AROM 180-0-15. 42