Høy attraktivitet Ugunstig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og sce narier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 78/2015 Utkast
Tittel: Regional analyse for Grenland 2015 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 78/2015 Forfatter(e): Dato: 17. november 2015 ISBN: 978-82-7401-872-3 ISSN: Pris: Framsidefoto: Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Illustrasjon Vareide /Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2015 Prosjektnr.: 20150250 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Knut Vareide VRI/ViG Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Grenland med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, næringsutvikling og attraktivitet. Til slutt er det utarbeidet scenarier for utvikling av folketall og arbeidsplasser i Grenland. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro- Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for Grenland 2015
Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår av 2015. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er vesentlig videreutviklet i løpet av 2014 og 2015, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. Modellen vi bruker nå baserer seg på de samme prinsippene som før, men har nå fått et langt høyere presisjonsnivå. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet som en del av VRI-programmet. Telemarksforsking utviklet i sin tid det første attraktivitetskonseptet gjennom et forskerprosjekt i VRI. Da var det bostedsattraktivitet som var i fokus. Den siste versjonen av attraktivitetsmodellen er en videreutvikling av forskningsresultatene i dette VRI-prosjektet. Bø, 4. desember 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Grenland 2015 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Beskrivelse av utviklingen... 7 1.1 Arbeidsplasser... 7 1.2 Befolkning... 15 1.3 Verdiskaping... 18 1.4 Produktivitet... 21 1.5 Nyetableringer... 25 1.6 Lønnsomhet... 29 1.7 Næringsutviklingen oppsummert... 32 2. Analyse av utviklingen... 34 2.1 Attraktivitetsmodellen... 34 2.2 Næringsattraktivitet... 34 2.3 Bostedsattraktivitet... 44 3. Scenarier for framtidig vekst... 50 3.1 Scenarier for arbeidsplassvekst... 51 3.2 Scenarier for befolkningsvekst... 54 4 Regional analyse for Grenland 2015
Sammendrag Grenland har hatt nedgang i antall arbeidsplasser etter 2008. Det skyldes svak næringsutvikling, som har gitt en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionen. Nedgangen i antall ansatte i næringslivet fortsatte i 2014. Det er færre ansatte i næringslivet i Grenland på slutten av 2014 enn det var i 2000. I resten av landet har antall ansatte i næringslivet vokst med nesten 16 prosent i denne perioden. Den svake utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet skyldes først og fremst nedgang i industrien og basisnæringene. Andre deler av næringslivet har hatt vekst siden 2000, men har hatt nedgang etter 2008. Næringslivet i Grenland har høyere produktivitet enn middels av regionene i Norge. Produktiviteten har også blitt relativt bedre etter 2009. Samtidig er det ganske bra etableringsaktivitet i regionen. Lønnsomheten i næringslivet er imidlertid ganske svak og det er en høy andel av bedrifter med negativ egenkapital. Arbeidsplassutviklingen er den næringslivsindikatoren hvor Grenland skårer klart dårligst. Nedgangen i arbeidsplasser i næringslivet gjør at Grenland etter hvert har fått et næringsliv som i samlet antall ansatte er lite i forhold til befolkningen i regionen. Til tross for svak arbeidsplassutvikling øker folketallet i Grenland. Befolkningsveksten i Grenland fra 2000 til 3. kvartal 2015 var på 6,4 prosent. Det er ganske mye lavere enn befolkningsveksten på 15,9 prosent i landet som helhet i denne perioden. Utviklingen i Grenland med hensyn til arbeidsplass- og befolkningsutvikling har blitt analysert med Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Det er da spesielt interessant å skille mellom strukturelle drivkrefter som en ikke kan gjøre noe med, og regionens attraktivitet, som er et uttrykk for regionens egen prestasjon. Næringsstrukturen i Grenland har ikke vært heldig. Det har vært en overvekt av næringslivet i bransjer som har nedgang. Men selv etter at vi har korrigert for dette har arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Grenland vært mye svakere enn statistisk forventet. Grenlands attraktivitet for næringsliv har vært veldig svak etter 2008. Næringsattraktiviteten har vært svak for alle de tre næringstypene vi har analysert; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Analysene av bostedsattraktiviteten viser at de svake flyttetallene og den lave befolkningsveksten i Grenland skyldes arbeidsplassnedgangen i regionen alene. Flyttetallene til Grenland er faktisk litt bedre enn statistisk forventet ut fra arbeidsplassutviklingen og Grenlands strukturelle betingelser. Grenland er dermed et attraktiv bostedsregion, men langt fra attraktiv nok til å kompensere for den svake arbeidsplassutviklingen. Til slutt i notatet har vi vist ulike scenarier for Grenland med hensyn til arbeidsplass- og befolkningsutvikling. Utviklingen fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av Grenlands egen attraktivitet for næringsliv og befolkning. Dersom Grenland er blant regionene med svakest attraktivitet vil en likevel oppleve vekst både i antall arbeidsplasser og folketall. Det er imidlertid et potensiale for sterk vekst dersom Grenland i stedet oppnår å bli blant regionene med høy attraktivitet. I høyvekstscenariet, der Grenland har høy attraktivitet, vil regionen kunne få en vekst i folketallet fra 120 000 til over 136 000 innbyggere i 2030. Dersom den svake næringsattraktiviteten fortsetter som før vil det kunne bli nedgang i både arbeidsplasser og befolkning i Grenland. Næringsattraktiviteten vi har sett i Grenland siden 2008 har vært spesielt lav, og en del uheldige enkelthendelser kan forklare noe av dette, blant annet nedleggelsen av REC som hadde rundt 800 arbeidsplasser. Det er lite sannsynlig at slike hendelser skal inntreffe i de neste årene. Samtidig vil oljekrisen som inntraff i slutte av 2014 mest sannsynlig bedre de strukturelle betingelsene for vekst i Grenland, i det minste i forhold til andre regioner. Scenariene hvor Grenland er middels attraktiv for næringsliv og bosetting viser at det er mest sannsynlig at næringslivet vil vokse de neste årene og at befolkningen i regionen vil øke til 127 000 innbyggere i 2030. Regional analyse for Grenland 2015 5
Innledning notatets oppbygging Notatet har tre kapitler 1: Beskrivelse av utviklingen, 2: Analyse av utviklingen og 3: Scenarier. I det første kapitlet har vi beskrevet utviklingen i arbeidsplasser, næringsutvikling, pendling og befolkning. Det er lagt spesiell vekt på å beskrive næringsutviklingen, med indikatorer for verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet og nyetableringer. Hensikten er å beskrive de viktigste utviklingstrekkene på en oversiktlig måte. Har det vært vekst i arbeidsplasser og befolkning? Hvordan har utviklingen vært i forhold til resten av landet og andre regioner? I det andre kapitlet har vi analysert drivkrefter og årsaker til den utviklingen vi beskrev i den første delen. Hva er de underliggende årsakene til utviklingen? Det er spesielt interessant å få avdekket hvor mye av utviklingen som skyldes ytre eller strukturelle faktorer. Når vi kjenner til dette, kan vi måle hvordan fylket har prestert, gitt sine egne vekstbetingelser. Det handler om attraktivitet for ulike deler av næringslivet og attraktivitet som bosted. Vi har utviklet en helhetlig modell for dette formålet, Attraktivitetsmodellen. I den tredje og siste kapitlet trekker vi linjene framover, hvor vi ser på ulike scenarier for utviklingen av arbeidsplasser og befolkning. Scenariene viser flere interessante forhold. For det første viser scenariene at det er et stort mulighetsrom for den framtidige utviklingen i fylket, både når det gjelder befolknings- og næringsvekst. I dette mulighetsrommet er det fylkets egen attraktivitet som vil avgjøre hvilket scenario som realiseres. For det andre gir scenariene et alternativ til SSBs framskrivinger. I noen tilfeller avviker våre scenarier ganske mye fra SSBs. Det kan i slike tilfeller være fornuftig å vurdere hva fylket bør bruke som grunnlag for sin planlegging. 6 Regional analyse for Grenland 2015
1. Beskrivelse av utviklingen I dette kapitlet beskriver vi utviklingen i Grenland med hensyn til arbeidsplasser, næringsutvikling, befolkning og pendling. Arbeidsplassutviklingen, sammen med befolkningsutviklingen, er de mest sentrale størrelsene som vi må beskrive og analysere for å forstå den regionale utviklingen. Vi starter med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg over tid. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Grenland, uavhengig av om de bor der eller ikke. Det var 18 200 personer som jobbet i offentlig sektor i Grenland i 2014, og 35 931 personer som jobbet i privat sektor. Antall arbeidsplasser i det offentlige har økt ganske jevnt siden 2000. Da var det 16 092 arbeidsplasser i offentlig sektor. Næringslivet har litt færre arbeidsplasser i 2014 som i 2000. 1.1.1 Vekst i antall arbeidsplasser Fra 2000 til 2014 økte antall arbeidsplasser i Norge med 17,2 prosent. Veksten i antall arbeidsplasser i Norge har gått gjennom flere faser siden 2000. I årene 2005 til 2008 var det en periode med svært sterk vekst. Finanskrisen på slutten av 2008 førte til nedgang i 2009, før veksten tok seg opp igjen i 2010. Etter det har det vært en jevn og stabil arbeidsplassvekst i Norge. Telemark har hatt en vekst på 3,2 prosent i samme periode. I Grenland har antall arbeidsplasser økt med 3,9 prosent siden 2000. Arbeidsplassveksten har vært lavere enn for landet som helhet, og nesten likt veksten i Telemark. I de siste årene hat antall arbeidsplasser i Grenland gått sakte ned. 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301 38 791 38 050 36 527 35 207 34 678 34 536 35 522 35 969 36 030 18 200 18 189 17 891 17 953 17 581 17 547 17 242 16 967 16 638 16 529 16 407 16 333 15 872 16 014 16 092 Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Grenland fra 2000 til 2014. 120 115 110 105 100 95 Offentlig Privat 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Norge Telemark Grenland 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 117,2 103,9 103,2 Figur 2: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Telemark og Grenland. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Regional analyse for Grenland 2015 7
1.1.2 Vekst i privat sektor Norge - Offentlig Grenland - Offentlig Norge - Privat Grenland - Privat I figuren har vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor. 130 Det kommer da ganske tydelig fram at det er utviklingen i næringslivet som har vært svak. Veksten i offentlige arbeidsplasser i Grenland er også lavere enn veksten på landsbasis, mens næringslivet i Grenland har hatt langt svakere vekst. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Grenland sank mye etter finanskrisen i 2008, og har fortsatt å synke fram til 2014. 120 110 120,2 115,9 113,1 I resten av dette kapitlet vil vi fokusere på utviklingen i privat sektor. 100 99,7 1.1.3 Vekst i privat sektor etter finanskrisen Etter finanskrisen har Norge hatt en vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor på 2,2 prosent. Veksten i regionene har imidlertid vært svært ulik. 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 3: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Grenland og Norge, fra 2000 til 2014. I figuren til høyre ser vi hvordan veksten i regionene i Buskerud, Vestfold og Telemark (BVT) har utviklet seg etter finanskrisen på slutten av 2008. Vestviken har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på nesten 9 prosent i denne perioden, mens Hallingdal har hatt en nedgang på 7,4 prosent. Grenland har også hatt en nedgang på 7,4 prosent i denne perioden. Vestviken 6 Kongsberg/Numedal 21 Midt-Telemark 28 1,4 3,3 8,8 Flertallet av regionene i Norge og i BVT har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter 2008. Vi kan se at Grenland er rangert som nummer 74 av de 84 regionene i landet med hensyn til arbeidsplassvekst i næringslivet etter 2008. Det er bare ti regioner i landet med sterkere nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet enn Grenland. Midt-Buskerud 33 Drammensregionen 34 Tønsbergregionen 40 Vest-Telemark 44-1,6-2,2 0,1 0,0 Sandefjord/Larvik 53-3,8 Ringerike/Hole 61-4,9 Øst-Telemark 72-7,1 Grenland 74-7,4 Hallingdal 75-7,4-14 -10-6 -2 2 6 10 Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i Buskerud, Vestfold og Telemark (BVT) i perioden 2009-2014. Etter regionnavnet står rangeringen blant de 84 regionene i Norge. 8 Regional analyse for Grenland 2015
1.1.4 Næringslivsvekst i kommunene De seks kommunene i Grenland har alle fått nedgang i antall arbeidsplasser etter 2008. Det er dog noen forskjeller mellom kommunene. Drangedal har hatt en vekst på 6,5 prosent siden 2000, etter et hopp i 2014. Skien har hatt en vekst på 5,4 prosent fra 2000, men ingen vekst etter 2008 I Kragerø, Siljan, Porsgrunn og Bamble har antall arbeidsplasser i næringslivet sunket siden 2000. I Bamble var nedgangen sterkest med 15 prosent. Kragerø, Siljan og Porsgrunn har bare litt færre arbeidsplasser i næringslivet enn i 2000, men har alle hatt ganske sterk nedgang etter 2008. I dette notatet vil vi som oftest fokusere på utviklingen fra slutten av 2008 til 2014. I den nederste figuren ser vi arbeidsplassveksten i kommunene i Telemark i denne perioden. Da ser vi at kun Vinje, Bø, Hjartdal og Nome har hatt vekst i næringslivet de siste seks årene. Alle andre kommunene i Telemark har hatt arbeidsplassnedgang etter 2009. Siljan har hatt sterkest nedgang i disse årene etterfulgt av Porsgrunn, Kragerø, Bamble, Drangedal og Skien. Alle kommunene i Grenland har hatt nedgang i antall arbeidsplasser etter 2008. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 106,5 105,4 99,2 97,8 85,0 Figur 5: Arbeidsplassutvikling i næringslivet i kommunene, indeksert slik at nivået i 2000=100. Vinje - 114 Bø - 127 Hjartdal - 167 Nome - 177 Kviteseid - 183 Nissedal - 195 Sauherad - 211 Skien - 230 Tinn - 239 Seljord - 257 Drangedal - 285 Tokke - 299 Bamble - 335 Notodden - 352 Kragerø - 355 Porsgrunn - 368 Fyresdal - 389 Siljan - 394-15,5-15,9-10,2-10,7-11,9-8,5-5,3-6,2-2,1-3,0-3,7-0,1-0,8-1,3 0,9 0,4 4,3 3,6-25 -15-5 5 15 Figur 6: Arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i Telemark i perioden 2009-2014. Etter kommunenavnet står rangeringen blant de 428 kommunene i Norge. Regional analyse for Grenland 2015 9
1.1.5 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Vi har lagt vekt på utviklingen i det private næringslivet fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Utleie av arbeidskraft Transport Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjen. Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Diverse Verkstedindustri Aktivitet Bygg og anlegg Handel Agentur og Engros Overnatting Servering Figur 7: Inndeling av næringslivet, utenom de lokale næringene. De rød/gule er bransjer i basisnæringer, de grønne besøksnæringer og de blå er de regionale næringene. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig i et marked utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Også en del tjenesteproduksjon defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og andre teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er tradisjonelt ut i fra basisnæringene at mye annen næringsvirksomhet skapes. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer derfor all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Både stedets egne innbyggere og tilreisende er kunder som skaper besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og stedets befolkning som kunder i et hovedsakelig regionalt marked. Eksempler på slike bransjer er bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av slike regionale næringer i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst og utvikling i bransjene. Lokale næringer er privat næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen. Dette er tjenester som private barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester og er svært tett knyttet til egen befolkning. I analysene framover vil vi derfor slå sammen kommunal sektor og lokale næringer. 10 Regional analyse for Grenland 2015
1.1.6 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Grenland. Næring Undergruppe Bransje 2000 2005 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Anna industri 1 571 1 241 1 268 1 164 1 104 963 952 915 Industri Næringsmidler 733 462 468 452 470 494 536 522 Prosessindustri 5 635 4 655 2 984 2 881 2 773 2 227 2 215 2 290 Verkstedindustri 3 312 2 536 3 515 2 904 2 984 3 007 3 120 2 930 Basis Natur Fisk 52 54 55 56 46 48 46 45 Gruve 105 137 131 122 96 96 98 94 Tekn. tjenester Landbruk 545 516 581 468 439 525 522 517 Olje og gass 4 24 107 98 97 95 88 Teknisk/vitenskap 1 007 1 024 1 436 1 381 1 460 1 508 1 316 1 289 Tele og IKT 427 601 811 705 689 687 704 744 Aktivitet 938 1 102 1 311 1 226 1 200 1 174 1 106 1 116 Besøk Handel 5 552 5 825 6 446 6 300 6 335 6 334 6 172 6 212 Overnatting 400 374 406 277 231 286 272 291 Servering 1 116 1 019 1 125 1 128 1 101 1 062 1 075 1 115 Lokal og Kommune 1 383 1 723 2 027 2 311 2 401 2 395 2 401 2 448 Agentur og Engros 1 844 1 710 1 960 1 819 1 820 1 910 1 931 1 946 Bygg og anlegg 3 384 3 799 4 742 4 626 4 620 4 643 4 584 4 502 Regional Diverse 2 370 2 456 2 586 2 703 2 640 2 630 2 732 2 711 Finans, eiendom, utleie 1 198 1 295 1 329 1 213 1 216 1 283 1 273 1 327 Forr tjenesteyting 1 600 1 687 2 297 2 096 2 151 2 295 2 308 2 233 Transport 2 491 2 316 2 168 2 028 1 942 1 932 1 914 1 900 Utleie av arbeidskraft 363 675 1 121 895 784 760 717 696 Totalsum 36 030 35 207 38 791 36 862 36 600 36 356 36 089 35 931 Handel og bygg og anlegg er de klart største bransjene i 2014. Det er også bransjer som har vokst siden 2000. Prosessindustrien var største bransje i 2000, men har hatt sterk nedgang siden. Det forsvant omtrent 3 420 arbeidsplasser i prosessindustrien i Grenland fra 2000 til 2013, men i 2014 ble det endelig en liten vekst på 75 arbeidsplasser. Anna industrien har også hatt sterk nedgang siden 2000. Verkstedindustrien har også en del arbeidsplasser i 2014. Næringsmiddelproduksjon, fisk, gruve og landbruk er bransjene som er forholdsvis små. Det har vært vekst i tele og IKT og i de tekniske og vitenskapelige tjenester siden 2000, men også disse bransjene har hatt nedgang siden 2008. Utover handel sysselsetter besøksnæringene i Grenland forholdsvis mange i aktivitetsbransjer og i servering. De regionale næringene sysselsetter flest i 2014. Men utviklingen har vært forskjellig i de enkelte bransjene. De fleste bransjer har vokst, mens transportbransjen har gått tilbake. Regional analyse for Grenland 2015 11
1.1.7 Næringstyper antall arbeidsplasser Fordelingen mellom næringstyper og sektorer i Grenland er nesten likt med resten av landet. I den øverste figuren ser vi hvordan arbeidsplassene i Grenland er fordelt, og vi kan sammenlikne denne fordelingen med Norges fordeling i den nederste figuren. Grenland har mye av arbeidsplassene i de regionale næringene. Regionale utgjør 28 prosent av alle arbeidsplassene i Grenland, mens andelen er 32 prosent i Norge. Grenland har en lavere andel av arbeidsplasser i basisnæringene enn landet som helhet. 17 prosent av arbeidsplassene i Grenland er i basisnæringer, mens tilsvarende andel på landsbasis er 19 prosent. Besøksnæringene utgjør 16 prosent av arbeidsplassene i Grenland, mot 14 på landsbasis. I kommunen og de lokale næringene er andelen av arbeidsplassene i Grenland 26 prosent, mens denne sektoren utgjør 22 prosent i hele Norge. Andelen av arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor er omtrent like stor i Grenland og på landsbasis. I den midterste figuren har vi også lagt til nettopendlingen. Grenland har en netto utpendling som tilsvarer 6 prosent av samlet sysselsetting. Regional 15 315 28 % Figur 8: Andel arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Grenland i 2014. Nettoutpendling 3 714,0 6 % Stat og Fylke 6 776 12 % Regional 15 315 27 % Stat og Fylke 6 776 13 % Basis 9 434 17 % Lokal og Kommune 13 872 26 % Basis 9 434 16 % Lokal og Kommune 13 872 24 % Besøk 8 734 16 % Besøk 8 734 15 % Figur 9: Andel arbeidsplasser av samlet sysselsetting i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Grenland i 2014. Stat og Fylke 338 118 13 % Basis 497 317 19 % Regional 851 060 32 % Lokal og Kommune 579 267 22 % Besøk 384 238 14 % Figur 10: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i 2014. På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 12 Regional analyse for Grenland 2015
1.1.8 Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner og fordi utviklingen i den enkelte bransje i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Grenland mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. I basisnæringene har Grenland mye prosessindustri og verkstedindustri. Andelen som prosessindustrien utgjør er 3,4 ganger høyere enn andelen som prosessindustrien har på landsbasis. I besøksnæringene har Grenland litt høyere andel i handel og servering, mens det er relativ lite sysselsetting i aktivitets- og overnattingsnæringer. I de regionale næringene er det bare bygg og anlegg som Grenland har samme andel som landet, mens det er forholdvis mindre andeler av de andre bransjene. Den nederste figuren til høyre viser hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til 2014. Bransjer som anna industri, prosessindustri og landbruk har hatt sterk nedgang, mens bransjer innen olje og gass og teknologiske tjenester har hatt sterk vekst. De bransjene som Grenland har relativ mye av har enten nedgang eller liten vekst. Samtidig har Grenland har lite av de bransjene som hatt sterk vekst. Det er et forhold som åpenbart har betydning for utviklingen i Grenland. Akkurat hvor mye det har betydd skal vi vise i kapittel 2, der vi analyserer dette spesielt. Basis Besøk * Regional Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,1 0,1 0,6 0,5 0,5 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 0,8 0,8 0,8 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,7 0,7 Figur 11: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Grenland, 2014. Basis Besøk * Regional Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 3,4 0 1 2 3 4-27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 1,2 63,2 40,6 30,5 14,3 2,8 23,6 20,8 6,7 48,0 73,5 56,1 38,6 43,0 197,3-100 0 100 200 Figur 12: Prosentvis arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden 2000-2014. Regional analyse for Grenland 2015 13
1.1.9 Indeksert arbeidsplassvekst Kommunal sektor og lokale næringer har hatt sterkest vekst i Grenland siden 2000. Veksten har tilsvart 21,7 prosent. Ellers i landet har denne sektoren vokst med 22,6 prosent. De regionale næringene i Grenland hadde sterk vekst fram til 2008. Etter 2008 har antall arbeidsplasser falt. Siden 2000 har det vært en vekst på 15,6 prosent i antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Grenland. Det gir en noe lavere vekst i de regionale næringene i Grenland enn på landsbasis. Besøksnæringene i Grenland har økt antall ansatte med 9,1 prosent. Det er en mye svakere vekst enn besøksnæringene har hatt på landsbasis. Også besøksnæringene har hatt nedgang i Grenland etter 2008. Basisnæringene i Grenland har hatt en nedgang på hele 29,5 prosent siden 2000. På landbasis har basisnæringene vokst med 4,7 prosent. I Norge er dette sektoren som er vokset minst i den valgte perioden. Det er først og fremst basisnæringene som har vært akilleshælen til Grenland. Den sterke nedgangen i basisnæringene har utvilsomt også hatt ringvirkninger til de andre næringstypene. Grenland har også hatt en svakere utvikling i antall ansatte i stat og fylke enn i resten av landet. I Norge er det denne sektoren som har økt mest av alle, med en vekst på 23,8 prosent siden 2000. I Grenland har antall ansatte i stat og fylke vokset med 11,5 prosent. Telemark har hatt en spesielt svak utvikling av antall ansatte i statlig sektor. 130 120 110 100 90 80 70 60 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 121,7 115,6 111,5 109,1 70,5 Figur 13: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Grenland fra 2000 til 2014. 125 120 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 123,8 122,6 119,7 115 116,2 110 105 104,7 100 95 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 14: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til 2014. 14 Regional analyse for Grenland 2015
1.2 Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet. 1.2.1 Folkemengde Ved utgangen av andre kvartal i 2015 hadde Grenland 121 016 innbyggere. Det er 7 323 flere enn i 2000. Den økte veksten fra 2007 og utover falt sammen med at innvandringen til Norge ble sterkere på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra EU-land. 1.2.2 Indeksert vekst i forhold til Norge. Fra 2000 til slutten av 3. kvartal 2015 har Norges befolkning økt med 15,9 prosent. I Grenland var veksten 6,4 prosent i samme perioden. I figuren nederst har vi vist hvordan folketallet i Grenland og sammenliknbare regioner har vokst siden 2000. Regioner som Nedre Glomma, Kongsberg/Numedal og Tønsbergregionen har hatt en befolkningsvekst som er omtrent lik landets. Sandefjord/Larvik og Arendalregionen har hatt noe lavere befolkningsvekst enn landet som helhet. Grenland skiller seg ut gjennom å ha my lavere befolkningsvekst enn de andre regionene. I Grenland har folketallet økt med 6,4 prosent siden 2000. 122 000 121 000 120 000 119 000 118 000 117 000 116 000 115 000 114 000 113 000 112 000 113 693 121 016 Figur 15: Befolkningen i Grenland fra 31. mars 2000 til 30. september 2015. 120 115 110 105 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Norge Nedre Glomma Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Arendalregionen 106,4 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 16: Indeksert befolkningsvekst i regionene i BVT. Regional analyse for Grenland 2015 15
1.2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Grenland har litt fødselsoverskudd, men dette bidrar lite til befolkningsendringen. I de fleste periodene etter 2000, har det vært netto utflytting fra Grenland til andre norske regioner. Det er innvandringen som fører til befolkningsvekst i Grenland. Vi kan se at Grenland har hatt en kraftig økning i nettoinnvandring siden 2008. Det ser ut som at nettoinnvandringen til Grenland er imidlertid gått litt ned i de siste årene samtidig med at netto utflytting har tatt på. 1.2.4 Befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning øker på grunn av positiv fødselsbalanse og netto-innvandring. Figur 18 viser at innvandringen var spesielt høy etter 2008. Det skyldes hovedsakelig økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Det er også tydelig at innvandringen er på tur ned til Norge. Når dette skrives, kan de se ut til at innvandringen av flyktninger er i ferd med å øke kraftig, noe som kan gi en annen utvikling. 1.2.5 Relativ befolkningsutvikling Vi er interessert i å vite hvordan befolkningsutviklingen i Grenland er sammenliknet med utviklingen i landet som helhet. Figuren til høyre viser utviklingen i Grenland fratrukket utviklingen nasjonalt. Da ser vi at fødselsbalansen i Grenland er mye lavere enn i resten av landet, og det bidrar til at befolkningsutviklingen har vært svakere. Samtidig ser vi at nettoinnvandringen til Grenland har vært lavere enn i resten av landet. Vi kan også se at den relative nettoflyttingen, vist med den prikkede linjen, har en negativ trend. De siste to kvartalene har imidlertid den relative flyttingen blitt bedre. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 17: Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Grenland, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring, fra 2000 til 30. september 2015. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innenlands flytting Fødsel 2008K1 2009K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Figur 18: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring fra 2000 til 30. september 2015. 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 Nettoinnvanringprosent 2000K1 2000K4 2001K3 2002K2 2003K1 2003K4 2004K3 2005K2 2006K1 2006K4 2007K3 2008K2 2009K1 2009K4 2010K3 2011K2 2012K1 2012K4 2013K3 2014K2 2015k1 2015k1 Fødselsoverskuddprosent Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Nettoflytting relativ (norm) -0,8-1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Figur 19: Befolkningsutviklingen i Grenland relativt til utviklingen på landsbasis, fra 2000 til 30. september 2015. 16 Regional analyse for Grenland 2015
1.2.6 Nettoflytting i regionene Nettoflyttingen er en spesielt interessant størrelse som sier mye om den regionale utviklingen. Et sted kan i svært liten grad påvirke den nasjonale innvandringen eller fødselsbalansen. Det stedet kan gjøre, er å påvirke flyttebalansen. Flyttebalanse handler om hvor mange som flytter inn og hvor mange som flytter ut. Ved å bli attraktiv kan man både trekke til seg tilflyttere som kanskje ellers ville valgt å bosette seg et annet sted, og holde på egne innbyggere. Vi kan vise hvordan nettoflyttingen til Grenland i perioden 2009-2014 har vært i forhold til de andre regionene i BVT. Flyttemønsteret i Norge har fortsatt å være ganske sentralisert i denne perioden. Det kan vi se ved at den regionen som er rangert som nummer 25 av 84 regioner, har omtrent samme nettoflytting som landet. Vestviken, Drammensregionen, Kongsberg/Numedal og Tønsberg har hatt høyere nettoflytting (inkludert innvandring) enn Norge i denne perioden. Grenland har hatt en samlet netto innflytting tilsvarende 2,9 prosent av folketallet i denne perioden. Det er forholdsvis lavt, og rangerer Grenland som nummer 50 av 84 regioner i landet. 1.2.7 Nettoflytting i kommunene Norge har hatt en nettoinnvandring på 5,3 prosent i perioden 2009-2014, mens nettoflyttingen til Telemark har vært på 2,7 prosent. Det er bare Bø av kommunene i Telemark som har hatt en høyere nettoflytting i perioden enn landet. Bamble, Tokke, Siljan og Fyresdal har hatt negativ nettoflytting i denne perioden. Vestviken 5 Drammensregionen 12 Kongsberg/Numedal 15 Tønsbergregionen 24 Ringerike/Hole 26 Midt-Buskerud 27 Sandefjord/Larvik 31 Midt-Telemark 44 Hallingdal 47 Grenland 53 Øst-Telemark 55 Vest-Telemark 82 0,3 Figur 20: Nettoflyttingen til regionene i BVT, 2009-2014. Regionene er rangert blant landets 84 regioner. Bø - 83 Norge Porsgrunn - 176 Skien - 195 Notodden - 198 Seljord - 216 Telemark Nissedal - 252 Nome - 278 Hjartdal - 294 Sauherad - 302 Kragerø - 305 Drangedal - 319 Tinn - 322 Vinje - 336 Bamble - 370 Tokke - 392 Siljan - 411 Fyresdal - 414-3,0-3,4 3,1 2,9 2,7 3,3 4,6 5,5 5,2 5,2 6,9 6,7 8,2 0 2 4 6 8 10-1,5-0,3 1,0 0,9 0,7 1,9 1,6 1,4 1,4 2,7 2,3 3,7 3,1 4,1 3,8 5,3 6,5-6 -4-2 0 2 4 6 8 Figur 21: Nettoflyttingen til kommunene i Telemark, 2009-2014. Kommunene er rangert blant landets 428 kommuner. Regional analyse for Grenland 2015 17
1.3 Verdiskaping Verdiskaping er et uttrykk for hvor mye en bedrift skaper av merverdi gjennom sin produksjonsprosess. Vi kan regne ut verdiskapingen gjennom å trekke innkjøpte varer og tjenester fra inntektene. Verdiskapingen kan også regnes ut gjennom å summere bedriftens driftsresultat og lønnskostnader. Verdiskapingen måles i kroner, og er det beløpet som kan fordeles til de ansatte, eiere, de som finansierer virksomheten og til skatt. 1.3.1 Verdiskaping i regionene Vi kan beregne den samlede verdiskapingen i næringslivet gjennom å summere verdiskapingen til hvert enkel bedrift. Datakilden er regnskapene som bedriftene sender inn til Brønnøysundregisteret. Da får vi med verdiskapingen til alle regnskapspliktige foretak, men ikke de bedriftene som ikke er regnskapspliktige. De regnskapspliktige foretakene står imidlertid for det aller meste av verdiskapingen. En del større foretak har virksomhet i flere kommuner, og i slike tilfeller har vi fordelt foretakets verdiskaping proporsjonalt med antall ansatte som foretaket har på de enkelte kommunene. Et foretak med adresse i Oslo, men som har virksomhet i andre kommuner får da fordelt verdiskapingen mellom de kommunene hvor foretaket har ansatte. Med en slik metode kan vi beregne verdiskapingen i næringslivet i fylker, regioner og kommuner. Utviklingen i verdiskapingen i næringslivet i Grenland er vist i den øverste figuren. Vi ser at samlet verdiskaping i løpende kroner falt fra 2008 til 2009 og fra 2010 til 2011, og at verdiskapingen fremdeles ligger under nivået i 2008 Det korresponderer godt med sysselsettingen i næringslivet i Grenland. I figuren ser vi også utviklingen i Grenlands andel av Norges verdiskaping. Denne andelen falt fra 2008 til 2011, men økte i 2012. De siste to årene har andelen ligget stille. I den nederste figuren ser vi samlet verdiskaping i regionene i BVT. Tønsberg-, Drammensregionen og Grenland er i toppen blant regionene i BVT når det gjelder verdiskaping, og vi tar bort olje- og gassutvinning og finans. Grenland har en samlet verdiskaping på 19,1 mrd kr i 2014. Det er noe lavere enn i Drammens- og Tønsbergregionen, men høyere enn i Sandefjord/Larvik 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Andel av Norge 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Figur 22: Verdiskaping i næringsliv unntatt olje og gassutvinning og finans i Grenland, 1000 kr. Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Vestviken Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Øst-Telemark 3,6 2,8 2,7 4,7 Andel av Norge 9,1 10,7 15,8 20,4 20,4 19,1 Midt-Buskerud Midt-Telemark 2,6 1,6 0 5 10 15 20 25 Figur 23: Verdiskaping i milliarder kroner i næringslivet i regionene i BVT, unntatt olje- og gassutvinning og finans i 2014. 18 Regional analyse for Grenland 2015
1.3.2 Hvilke bransjer står for verdiskapingen? Det er interessant å se hvilke bransjer som står for verdiskapingen i Grenland. Det er vist i figuren til høyre. Vi ser at det er prosess- og verkstedindustrien som har høyest verdiskaping av bransjene i Grenland. Verdiskapingen i prosessindustrien i Grenland er på 2,96 mill kr, som tilsvarer 13,8 prosent av all verdiskaping i de regnskapspliktige foretakene i Grenland i 2014. Bransjer som verkstedindustri, bygg og anlegg, handel og finans er også store bransjer, verkstedindustri er nesten like store som prosessindustrien. Disse fire bransjene stod for over 40 prosent av all verdiskaping i næringslivet i regionen. I den nederste figuren ser vi hvordan verdiskapingen fordeler seg på de tre næringstypene. Vi så tidligere at de regionale næringene hadde den største andelen av arbeidsplassene, og disse har også størsteparten av verdiskapingen. Verdiskapingen i basisnæringene i Grenland er nesten like stor, men sysselsetting i basisnæringene er mye mindre enn i de regionale næringene. Verdiskaping per ansatt i basisnæringene er derfor mye større enn i de regionale næringene. Selv om besøks- og basisnæringene sysselsetter omtrent like mange, er verdiskaping i basisnæringene mer enn tre gange så store i basisnæringene enn i besøksnæringene. Det kommer av at det er forskjeller i produktivitet mellom de ulike næringstypene. Vi skal se nærmere på produktiviteten senere i dette notatet. Prosessindustri Verkstedindustri Bygg og anlegg Handel Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Tele og IKT Teknisk/vitenskap Transport Lokal El-Produksjon Olje og gass utvinning Utleie av arbeidskraft Anna industri Servering Næringsmidler Aktivitet Olje og gass Overnatting Landbruk Gruve Fisk 2,0 1,5 1,0 0,9 0,9 0,4 0,3 0,2 0,2 13,8 11,6 9,9 9,7 9,0 7,3 6,6 5,2 4,1 3,5 3,4 3,3 2,9 0 2000000 4000000 Figur 24: Verdiskaping i de enkelte bransjene i Grenland i 2014. Tallene viser bransjens prosentvise andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket. Regional 45 % Basis 43 % Besøk 12 % Figur 25: Verdiskaping i 2014 i Grenland i de tre næringstypene. Regional analyse for Grenland 2015 19
1.3.3 Verdiskaping i kommunene I figuren ser vi verdiskapingen i kommunene i Telemark. Av kommunene i Telemark har Porsgrunn og Skien klart høyest verdiskaping, med henholdsvis 8,0 og 7,5 mrd kr i 2014. Deretter kommer Bamble med 2,2 mrd kr og Kragerø med 1,1 mrd kr. Drangedal og Siljan har lavest verdiskaping i Grenland med henholdsvis 0,2 og 0,1 mrd kr. Vi kan se at verdiskapingen ikke nødvendigvis reflekterer kommunestørrelsen, verken i folketall eller antall ansatte i næringslivet. Noen kommuner har forholdvis lav verdiskaping i forhold til antall ansatte i næringslivet. Verdiskapingen per ansatt er et mål for produktivitet. Produktiviteten sier dermed noe om hvor mye verdier som skapes per ansatt i næringslivet. Det er en interessant størrelse, som kan bidra til økt forståelse for den regionale utviklingen. Vi skal derfor bruke et eget kapittel på å se nærmere på produktiviteten. Porsgrunn Skien Bamble Notodden Tinn Kragerø Tokke Bø Nome Vinje Seljord Kviteseid Sauherad 2,2 1,3 1,3 1,1 1,0 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 7,5 8,0 Nissedal 0,3 Drangedal 0,2 Siljan 0,1 Fyresdal 0,1 Hjartdal 0,1 0 2 4 6 8 10 Figur 26: Samlet verdiskaping i næringslivet i kommunene i Telemark i 2014 unntatt olje- og gassutvinning og finans. Mrd kr. 20 Regional analyse for Grenland 2015
1.4 Produktivitet Produktivitet er i dette notatet definert som verdiskaping per ansatt. Høy produktivitet betyr at det blir mer verdier å fordele, enten til høyere lønninger for de ansatte, bedre lønnsomhet i bedriften, større utbytte til eierne, eller mer til skatt. Når vi skal analysere forskjeller i produktiviteten mellom ulike steder, må vi gjøre det på bakgrunn av bransjestrukturen. Det er svært stor forskjell mellom ulike bransjer når det gjelder produktiviteten. I figuren til høyre ser vi den gjennomsnittlige produktiviteten i de ulike bransjene i Norge i 2014. Bedrifter innenfor olje- og gassutvinning hadde en verdiskaping på over 13 mill kr per ansatt dette året. Det er mer enn 55 ganger så mye som i servering, som er den bransjen som har lavest produktivitet. Produksjon av elektrisitet, som stort sett er vannkraft, har også svært høy produktivitet, med en verdiskaping på 4,8 mill kr per ansatt. Finans, eiendom og utleie har den tredje høyeste produktiviteten, med 3,6 millioner i verdiskaping pr ansatt. Det er et mønster at bransjer som er kapitalintensive har høyere produktivitet. Bransjer som el-produksjon, fiske og prosessindustri er bransjer der det er mye kapital investert per arbeidsplass. Et annet mønster er at bransjer som er kompetanseintensive, som for eksempel tele/ikt og tekniske og vitenskapelige tjenester har høyere produktivitet. I slike bransjer er utdanningsnivået høyere og lønnsvilkårene deretter. En tredje faktor som påvirker produktiviteten er fordelingen av heltid/deltid. Besøksbransjene servering, overnatting, aktiviteter og handel er bransjer hvor andelen av deltidsansatte antakelig er høyere enn i de andre bransjene. Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering 4 810 3 616 2 175 1 253 1 017 951 902 897 877 823 775 711 658 643 614 599 593 539 456 429 419 355 354 319 243 13 473 0 5000 10000 15000 Figur 27: Produktivitet i de ulike bransjene i Norge i 2014, 1000 kr. Regional analyse for Grenland 2015 21
1.4.1 Produktivitet i fylkene I figuren øverst til høyre ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet variere mellom de ulike fylkene i 2014. Vi har utelatt olje- og gassutvinning og finansnæringen fra målingen. Selv om vi ikke tar med olje- og gassnæringene har Rogaland den høyeste verdiskapingen per ansatt i næringslivet. I Rogaland er verdiskapingen per ansatt 807 000 kr, som er 147 000 kr høyere enn på landsbasis. Akershus, Møre og Romsdal og Oslo har også en høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. De andre 15 fylkene har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. I Telemark er verdiskapingen per ansatt 615 000 kr, som er 45 000 kr lavere enn på landsbasis. 1.4.2 Produktivitet og bransjestruktur Som vi så på forrige side, var det svært store forskjeller mellom produktiviteten i ulike bransjer. Områder der det er en relativt stor del av næringslivet i høyproduktive bransjer vil dermed automatisk få høyere produktivitet. Det er interessant å se hvor mye av ulikhetene som skyldes bransjestrukturen. Det har vi regnet ut i den nederste figuren. Gjennom en shift/share-analyse kan vi beregne hvor mye bransjestrukturen betyr for produktiviteten. Resultatet av en slik analyse kan vi se i den nederste figuren. Der er avviket fra fylkets produktivitet og produktiviteten i landet dekomponert i to faktorer; bransjeeffekten og en uforklart del. I figuren kan vi se at det er åtte fylker som har en positiv bransjestruktur. Noe overraskende er det Sogn og Fjordane som har den mest gunstige bransjestrukturen, vel og merke når olje- og gassutvinning og finansnæringene er utelatt. Rogaland har den høyeste uforklarte produktiviteten. Det betyr at næringslivet i Rogaland har høyest produktivitet også etter at vi har justert for bransjestrukturen i fylket. Telemark kommer ligger litt over middels av fylkene. At produktiviteten er lavere enn landsgjennomsnittet kan ikke forklares av bransjestrukturen. Ifølge bransjesammensetting skulle Telemark har hatt litt høyere produktivitet en landsgjennomsnittet. Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Figur 28: Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. 19 18 16 14 15 12 17 8 9 5 10 6 11 13 7 3 4 2 1 807 740 710 705 660 656 649 615 611 606 596 594 585 584 569 555 545 538 520 508 0 200 400 600 800 1000 Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Uforklart -200-100 0 100 200 Figur 29: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet. 22 Regional analyse for Grenland 2015
1.4.3 Produktivitet i regionene Produktiviteten i næringslivet i regionene i BVT er vist i den øverste figuren. Det er avviket fra gjennomsnittlig produktivitet i Norge som er vist, og dekomponert i bransjeeffekt og den delen av produktiviteten som ikke er forklart av bransjestrukturen. Vest-Telemark har en bransjestruktur med mye næringsliv i høyproduktive bransjer (el-produksjon) og har derfor høyest produktivitet av regionene. Kongsberg/Numedal har den høyeste bransjejusterte produktiviteten i næringslivet av regionene i BVT. Foruten Øst-Telemark og Midt-Telemark har alle regionene høyere bransjejustert produktivitet enn middels av regionene, selv om de ligger under landsgjennomsnittet. Grenlands næringsstruktur skulle tilsi samme produktivitet som landet ellers, men likevel er produktivitet lavere gjennomsnittet. Den bransjejusterte produktiviteten er under landsgjennomsnittet, men likevel bedre enn middels av norske regioner. Det ser vi av rangeringsnummeret for Grenland på 31 av 84 regioner. Den bransjejusterte produktiviteten i Grenland er ikke særlig forskjellig fra sammenliknbare regioner som Sandefjord/Larvik, Tønsbergregionen og Drammensregionen. 77 33 28 34 25 30 18 47 31 6 10 Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Grenland Øst-Telemark Hallingdal Sandefjord/Larvik Drammensregionen Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark Bransjeeffekt Bransjejustert -300-200 -100 0 100 200 Figur 30: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for bransjejustert produktivitet blant de 84 regionene. 1.4.4 Produktivitet i kommunene Blant kommunene i Telemark skiller Tokke seg ut, gjennom å ha den langt høyeste produktiviteten av kommunene i hele Norge. Mye av årsaken er el-produksjon som utgjør mer enn 55 prosent av produktiviteten i Tokke. Men bransjestrukturen i Tokke forklarer ikke alt. Tokke har spesielt høy produktivitet etter at det er justert for bransjestrukturen. Av kommunene i Grenland, er det Siljan og Bamble som har høyest produktivitet. Porsgrunn og Skien har en produktivitet i næringslivet som er litt under gjennomsnittet, men likevel er både Porsgrunn og Skien rangert over middels av norske kommuner. Kragerø og Drangedal er rangert under middels av norske kommuner. 327 342 247 295 230 260 399 268 302 258 146 57 121 36 63 55 27 1 Tokke Nissedal Siljan Tinn Bamble Porsgrunn Vinje Skien Seljord Nome Notodden Sauherad Kragerø Hjartdal Kviteseid Bø Drangedal Fyresdal Bransjeeffekt Bransjejustert -500 0 500 1000 1500 2000 Figur 31: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for bransjejustert produktivitet blant de 428 kommunene i landet. Regional analyse for Grenland 2015 23