Årsrapport 2004 «Helsebygg skal være en åpen, raus, pålitelig og lojal organisasjon et verdistyrt fellesskap.» Johan Arnt Vatnan Helsebyggsjef
INNHOLD Helsebyggsjefen: I rute etter hovedplan 4 Hendelser og milepæler 2004 6 Godt stell på pasienthotell 10 Byggefase 2 12 Et IT-løft for regionen 14 Dette er Helse Midt-Norge 15 Hva viser bildene? Se side 14 1
«For en pasient er deltakelse i undervisning eller forskning en kvalitetsgaranti.» Gunnar Bovim Dekanus, Det medisinske fakultet 2
I rute etter hovedplanho- På ettersommeren 2004 kunne Helsebygg overlevere det nye pasienthotellet til St. Olavs Hospital. Det skjedde tre uker før planlagt dato, men tid til hotellavslapping ble det ikke for prosjektorganisasjonen. Det var da heller aldri meningen i et hektisk produksjonsår. Ved alle tre sentra i byggefase 1 har byggeaktiviteten vært høy, med fasadeavslutning, innredningsarbeider, montasje og tekniske installasjoner. Hele prosjektet var i rute etter hovedframdriftsplanen. Utbyggingen foregikk også i samsvar med fastlagte budjsettrammer, i alt 5,3 milliarder (juni 2004-kroner). En midlertidig byggestopp ble i mars innført i mellomfløyen i Laboratorisenteret mens bærende konstruksjoner i inngangspartiet ble nærmere vurdert. Etter forsterkninger kunne arbeidet fortsette i denne delen av senteret. Byggestoppen får ingen følger for overleveringen til sykehuset 19. august 2005. Kvinne-barn-senteret er konstatert fritt for fukt og sopp som ble påvist i deler av ytterveggene på slutten av 2003. Overtakelse skjer 11. oktober 2005. 3 4
I Nevrosenteret vil St. Olavs Hospital kunne overta østfløyen 22. februar 2005. Dato for overtakelse av de fire øvrige fløyene er ett år etter. Parallelt med byggevirksomheten programmeres og prosjekteres fase 2 av det nye universitetssykehuset på Øya. Det er besluttet å gjennomføre prosjektet etter en såkalt samspillsmodell. Denne innebærer langt tettere samarbeid mellom byggherre og entreprenør enn det som er vanlig. Dette bør også gi lavere kostnader, slik sentrale myndigheter krever. Som organisasjon har Helsebygg, med ca. 100 medarbeidere, vist seg som en kvalifisert og robust byggherre. Vi ønsker også å framstå som et verdistyrt fellesskap, og har dette året utarbeidet et nytt verdigrunnlag. Her slår vi fast at Helsebygg skal kjennetegnes som åpen, raus, pålitelig og lojal. Samtidig er visjonen fastsatt: Hus for helse! Med hilsen Johan Arnt Vatnan Adm. dir. Helsebygg Midt-Norge 5
12. februar: Byggestart for «Fremtidens operasjonssstuer», et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU, St. Olavs Hospital og Helsebygg. Operasjonsstuene skal være et verksted for utprøvring av ny teknologi og nye arbeidsmetoder. I alt investeres det rundt 40 millioner kroner i bygg og utstyr. I tillegg kommer innsatsen og teknologien som industrien leverer. Bygget vil bli tatt i bruk i første del av 2005. 12. februar: Reinertsen Anlegg og Helsebygg avklarer hvordan fuktskadene i Kvinne-barn-senteret skal utbedres. Skadene ble påvist i desember 2003, og brannisolasjon og gipsplater må skiftes ut. Ekstra mannskap settes inn slik at hovedutbyggingen påvirkes minst mulig. Etter problemene i Kvinne-barn-senteret vil Helsebygg stille strengere krav til entreprenørene om fuktsikring. 18. februar: Sykehusprosjektet ser ut til å være under full kontroll, sier leder av Stortingets sosialkomite, John Alvheim, etter en komitébefaring på Øya. Alvheim var lenge skeptisk til sykehusplanene, men mener nå at utbyggingen langt på vei er en modell for andre norske sykehus med byggeplaner. Nå gjelder det også å få finansiert det svært viktige Psykiatrisenteret som en del av sykehuset, sier Alvheim. 4 24. februar: Håkon Jarls gate 12 kan bli adressen til kommunens nye sykehjem på Øya som skal ta i mot ferdigbehandlede pasienter fra St. Olavs Hospital. Etter ønske fra Trondheim kommune har Helsebygg vurdert ulike tomte- Hendelser og milepæler 2004 5 13. januar: Telenor får oppdraget med å utvikle de omfattende IKT-systemene i byggefase 1. Kontraktsverdien er 335 millioner kroner, og Telenor vinner i konkurranse med Ementor og Siemens. Leveransen omfatter kabling, nettverkselektronikk, trådløse nett og avanserte telefonløsninger. Pasientterminaler, bærbare data- og teleenheter, pasientsignalanlegg, TV, PC-er og audiovisuelt utstyr hører også med. Kontrakten har dessuten opsjon for tilsvarende utstyr i byggefase 2. Telenor skal samarbeide nært med Hewlett-Packard Norge. Underleverandører blir Accenture, ConsultIT, Best Teleprodukter, Cardiac, Max Manus, Bravida Geomatikk, Cisco Systems, YIT Building Systems og Bravida Nord. 19. januar: Styret i Helse Midt-Norge gir grønt lys for forprosjekt, byggefase 2. Samtidig fastholder styret tidligere vedtak om et samlet sykehusareal på 190 000 kvadratmeter. Men styreleder Per Sævik påpeker at det kan bli behov for å utvide arealet med ca. 5 000 kvadratmeter. 1. februar: Helsebyggs nettsted (www. helsebygg-midt.no) kommer i ny utgave. Hensikten er å øke lesbarheten og bedre informasjonsformidlingen. 6
30. mars: Helse Nordmøre og Romsdal engasjerer Helsebygg for å planlegge nytt sykehus i Molde kommune. Helse Midt-Norge har vedtatt at arbeidet med den fremtidige sykehusstrukturen for Nordmøre og Romsdal skal gå videre. 31. mars: Det innføres midlertidig byggestans i mellomfløya i Laboratoriesenteret. Arbeidet stoppes mens det pågår en uavhengig kontroll av bærekonstruksjoner. Kontrollen vil avgjøre om det er nødvendig med ekstra tiltak for å styrke bygget. Byggestoppen påvirker ikke framdriften i de to hovedfløyene i Laboratoriesenteret. 14. april: Det er oppnådd enighet mellom Helsebygg og Ementor i klagesaken om IKT-oppdraget ved det nye sykehuset. Ementor klaget til KOFA over angivelige feil i kontraktstildelingen, og får nå et mindre, uspesifisert beløp i kompensasjon. Dessuten utvider bedriften sitt samarbeid med Helsebygg og Helse Midt-Norge på andre felt. 20. april: En uavhengig kontroll bekrefter at bærekonstruksjonen i Laboratoriesenterets mellomfløy må forsterkes. Det øvrige byggearbeidet i denne delen av senteret tas dermed opp igjen etter en kortvarig byggestans. Forsterkningen vil bestå av fem pilastere som på diskret vis skal understøtte tre av veggene. 6 alternativer med nær avstand til sykehuset. Konklusjonen er at sykehjemmet passer best inn på eiendommen som i dag brukes til undervisning for NTNU og HiST. 7 3. mars: Skattekontrollører fra Norge og Sverige går til uanmeldt storaksjon blant bygningsarbeidere på Øya. I den fem timer lange aksjonen blir rundt 600 av nær 800 bygningsarbeidere avkrevd opplysninger om skatte-, ansettelses- og trygdeforhold. Alle opplysninger blir undersøkt mot aktuelle registre for å avdekke mulig skattejuks, trygdemisbruk og momsunndragelse. Ifølge fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag tyder ingenting på mange og grove overtredelser. 8. mars: Rundt 300 bygningsarbeidere fra en rekke entreprenører markerer mønsås for Kvinne-barn-senteret. Helsebygg byr på varm lunsj, kaker og trekkspill. På storskjerm vises original byggevideo til toner fra fjorårets byggeplasskonsert med Trondheim Symfoniorkester. I anledning 8. mars blir de få kvinnelige bygningsarbeiderne overrakt roser. Begge kjønn får en kvalitetskniv i mønsåsgave. 10. mars: Helsebygg annonserer første del av arkitektkonkurransen for Psykiatrisenteret. Til denne prekvalifiseringen søkes det etter seks arkitekter/arkitektgrupper som kan «representere både kontinuitet og potensiell nyskapning innenfor utviklingen av moderne psykiatribygg». 30. mars: Nye Ahus og Helsebygg uttrykker ønske om samarbeid for å styrke begge sykehusprosjektene. Ifølge adm. direktør i Nye Ahus, Bjørn Sund, er intensjonen å spare tid og penger. 7
29. april: Bystyret i Trondheim vedtar at de to verneverdige bolighusene i Eirik Jarls gate skal innlemmes i St. Olavs Hospital. Som del av den reviderte reguleringsplanen for sykehusområdet, blir jugendhusene dermed omregulert til offentlig formål. Hvis det bygges nytt psykiatrisenter i området, blir de hundre år gamle husene innpasset i senteret. 16. mai: TEV Fjernvarme innleder arbeidet med ny kjølesentral i sykehusområdet. TEV har lenge levert fjernvarme til tappevann og romoppvarming i sykehuset. I 2001 ble denne avtalen utvidet til fjernkjøling i det nye universitetssykehuset. Kjølevannet produseres uten bruk av elektrisk kraft ved hjelp av overskuddsvarme fra Heimdal varmesentral. 28. mai: Støvet i sykehusområdet er, under ett, målt til «lavt og moderat» hittil i år. Unntaket er målingene mellom nevroutbyggingen og fødeklinikken som i mars og april viste «høye» verdier av støv. I oppsamleren rett ved Kvinne- barnsenteret ble støvmengden i mars registrert som «meget høy». I april sank den til «moderat». 31. mai: Det nye pasienthotellet får navnet Hotell St. Olav. Hotellet åpner 10. september og skal drives av Norlandia Omsorg. Adressen blir Mauritz Hansens gate 3, 7030 Trondheim. Mai/juni: Sentrale plandokumenter legges fram for byggefase 2. Skisseprosjekt fra arkitektrådgiverne Team St. Olav 9 8 viser hovedidéene for byggene, med form, fasader og tomteplassering. Dokumentet beskriver dessuten etasjeløsninger, nærhetskrav, tekniske løsninger, framdrift og kostnader. Funksjonsprogram er også klart. Det er samordnet av Helsebygg og viser hvilke funksjoner som skal inn i de ulike byggene. 2. juni: 160 deltakere i nasjonal lederutvikling for spesialisthelsetjenesten møttes på Øya for å gjøre seg kjent med utbyggingen av det nye universitetssykehuset i Trondheim. For å gi den riktige rammen, ble presentasjon og underholdning lagt til byggeplassen (se foto). 27. juli: Liv Haugen overtar som sekretariatsleder i Felles utviklingsenhet mellom St. Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg. Liv Haugen er medisinsk sjef i Helsebygg og tidligere fylkeslege i Sør-Trøndelag. I FUE etterfølger hun Brynjulf Ystgaard, overlege ved St. Olavs Hospital. 25. august: Styret for Helse Midt-Norge sier ja til videre prosjektering og planlegging av byggefase 2. På styremøtet ble arealrammen for hele utbyggingen satt til 197 500 kvm, inkludert 3 500 kvm reserveareal. Styret var spesielt opptatt av hvordan et eventuelt økt sengebehov i framtida skulle løses, sier adm. direktør Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge. 8 10. september: Hotell St. Olav åpner. Det skjer med «helgenkongen» selv (skuespiller Trond-Ove Skrødal) som snorklipper og kraftfull taler. Kongen kommer ridende opp Mauritz Hansens gate og kupper seremonien. Sykehusdirektør Roar Arntzen overrekker gave til hotellets første gjest, Kjell Arne Augustsen, som kommer fra firesengsrom i sykehuset til enerom på hotellet.
6. oktober: Psykiatrisenteret på Øya er ikke er med i forslaget til statsbudsjett. Departementet mener at senteret ikke lar seg realisere som del av byggefase 2. «Gitt også de økonomiske utfordringer og den framtidige belastning som må håndteres av foretaket i forbindelse med Nye St. Olav-prosjektet, innebærer dette at man bør revurdere foreliggende planer», skriver Helse- og omsorgsdepartementet i budsjettforslaget. 22. oktober: Hudavdelingen innleder sitt 10 år lange provisorium i Hotell St. Olav, 4. etasje. Vi er glade for å tilby pasientene våre enerom i moderne og delikate omgivelser. Den gamle bygningen var stygg, nedslitt og upraktisk, sier avdelingsleder Kristin Ryggen, 30. oktober: Glassbrua er ferdigbygd mellom Nevrosenteret og Kvinne-barn-senteret. Brua over Olav Kyrres gate framstår som sykehusets nye «portal». 1. desember: Nesten femti nye parkeringsplasser tas i bruk utenfor Kvinne-barn-senteret og Laboratoriesenteret. Alle disse plassene langs Harald Hardrådes gate er forebeholdt besøkende. 10 25. september: Det nye «runde nevrohjørnet» blir et landemerke i Trondheim og er arkitektur i stor skala, sier sjefarkitekt i Helsebygg, Ragnhild Aslaksen. Det 25 meter høye hjørnet rager over det som skal bli Olav Kyrres plass, der høyblokka ligger i dag. Nevrohjørnet leder den besøkende inn fra Olav Kyrres gate, og ifølge Aslaksen har det dimensjoner til å balansere det store byrommet som kommer. 11 4. oktober: Arkitektkontorene Pir 2 og Arkiplan vinner i fellesskap konkurransen om psykiatrisenteret på Øya. Arkitektene fra Trondheim vant i konkurranse med seks arkitektgrupper fra inn- og utland. Ifølge juryen framstår utkastet som åpent, inviterende og i samsvar med øvrig sykehusbebyggelse. På en elegant måte ivaretar det hensynet til verneverdige hus og naboskap uten å «vende ryggen til» omgivelsene, heter det i juryens begrunnelse. 4. oktober: Helsebygg utlyser en samlet byggeentreprise for byggefase 2 på mellom 800 millioner og 1 milliard kroner. Storoppdraget omfatter tre kliniske bygg, forsyningsanlegg og rehabilitering. Alt skal etter planen være ferdig om fem-seks år og utgjør fase 2, bortsett fra det siste bygget som oppføres etter at høyblokka er revet. Helsebygg ønsker én kontrakt med samme byggentreprenør. Den såkalte samspillmodellen velges for å sikre best mulig gjennomføring, kvalitet, sikkerhet og framdrift. Dette opplegget innebærer et langt tettere samarbeid enn vanlig mellom byggherre og entreprenør. Det bør også gi lavere kostnader, sier Helsebyggs adm. direktør Johan Arnt Vatnan. Entreprenør velges på nyåret 2005. 9
Godt stell på pasienthotell Jeg er kjempefornøyd med hotellbarsel og glad for å slippe flersengsrom. Mari Nordin har både den førstefødte og far boende hos seg på Hotell St. Olav. Etter tre dagers opphold sparer hun ikke på rosen, verken til hotell eller personell. Standarden her er helt topp. Jeg kunne ikke hatt det bedre! Rett over gangen er Elin Tørlen Lonvik i ferd med å forlate rom 517. Hun har hatt sin tredje fødsel på Øya, men første barselperiode på hotell. Dette var en positiv erfaring. Flott og trygt med eget rom og bad. Det eneste jeg har savnet litt er det spesielle kvinnefellesskapet jeg var så heldig å oppleve på gamle Føden, forteller Tørlen Lønvik. Pasienter blir gjester I hotellet er øverste etasje avsatt til barsel, fullt utstyrt og bemannet med jordmødre og barnepleiere døgnet rundt. 12 13 Fakta om Hotell St. Olav: Utbygger: Helsebygg Midt-Norge Hovedentreprenør: Reinertsen Anlegg Hovedarkitekt: Frisk Arkitekter Driver: Norlandia Omsorg Eier: St. Olavs Hospital Åpnet 10. september 2004 110 rom i fem etasjer 69 rom reservert for sykehuspasienter 9 rom ekstra utstyrt for bevegelseshemmede Barseletasje med 18 rom Hudavdeling med 12 rom Egen restaurant, alle rettigheter Uteservering i bakgården Møte- og konferanserom Rundt 30 ansatte 10
Tre-fire timer etter normalfødsler overføres mor og barn til hotellet. Utenom barsel er Hotell St. Olav beregnet på pasienter som er for syke til å være hjemme, men for friske til å ligge på sykehuset. Det kan for eksempel være kreftsyke som får strålebehandling, eller pasienter som trenger dagkirurgi og annen dagbehandling. I en landsdel der mange har lang reiseavstand til hovedsykehuset i Trondheim, har et skikkelig hotell på Øya stor betydning. Hotellet er også viktig for pårørende som kan bo på rommet sammen med den syke. Hos oss er pasientene gjester. Vi har som mål å heve livskvaliteten, skape god atmosfære og satse på mer privatliv enn sykehuset har mulighet for, sier daglig leder Berit Alstad fra Norlandia Omsorg som driver pasienthotellet. Eieren, St. Olavs Hospital, har mange fordeler av hotellet. Ikke minst blir sykehussenger frigjort. Dermed bidrar hotelldriften til mer effektivitet i sykehuset. 14 Sykepleiere i resepsjonen Pasienthotellets gjester skal fortrinnsvis kunne stelle seg selv, men som «sykehusets forlengede arm» tilbyr hotellet hjelp fra helsepersonell. Resepsjonen er bemannet med sykepleiere hele døgnet. Vi har gjester i alle livssituasjoner, fra nybakte mødre til personer med alvorlige diagnoser. Da må vi være tilgjengelige og forberedt på ulike reaksjoner, forteller Alstad. Hotell St. Olav prioriterer naturligvis pasienter og pårørende. Men når det er ledig kapasitet, er hotellet åpent for vanlige gjester til konkurransedyktige priser. Bygget er røykfritt som sykehuset ellers. Hud på hotell Sykehusets hudavdeling har plass i hotellet som en midlertidig, men langvarig ordning. Avdelingens gamle lokaler rives i 2005 for å gi plass til videre sykehusutbygging. «Hud» disponerer hele fjerde hotelletasje med senge- og behandlingsrom. Lysbehandling for hudpasienter foregår i første etasje. Etter dagens plan får avdelingen tilhold i Hotell St. Olav til 2013. Da flyttes aktiviteten til Kunnskapssenteret, det siste bygget i det nye universitetssykehuset. 11
Byggefase 2 I fase 2 gjøres universitetssykehuset ferdig. Etter styrevedtak i Helse Midt-Norge skal det til sammen bygges 197 500 kvm, inkludert 3 500 kvm reserveareal. Psykiatriutbyggingen kommer i tillegg hvis den blir vedtatt. Den kvartalsvise senterutbyggingen fortsetter i byggefase 2. Da fjernes også hele høyblokka. Dermed oppstår en åpen plass midt i sykehusområdet, og nybyggene rykker nærmere den gjennomgående Olav Kyrres gate. Dette innebærer en tettere og mer fleksibel utbygging, med bedre driftsøkonomi. Byggefase 2 knyttes sammen av glassbruer og kulverter. Kostnadsanslag: 5,8 milliarder (des. 2003-kroner). Senter for senter og foreløpig tidsplan: Gastrosenteret (tidl. abdominal) bygges «rundt» dagens kreftbygg. Senteret omfatter mage-tarm, nyrelidelser, hormon- og urinveissykdommer, kreft- og blodlidelser. Byggestart: des. 2005 Byggeslutt: mars 2009 Hjerte-lunge-senteret og Akutten samles i ett bygg langs Nidelva, i området for dagens barneklinikk. Hjerte-lungesenteret rommer hjertemedisin, lungemedisin, hjertekirurgi, brystkassekirurgi og karkirurgi. Akutten besørger øyeblikkelig hjelp med høyt krav til akuttmedisinsk beredskap. Helikopterplassen flyttes hit fra teknisk sentral. Byggestart: juni 2006 Byggeslutt: okt. 2009 Bevegelsessenteret blir bygd foran det gamle administrasjonsbygget. Senteret skal gi behandling og pleie innen ortopedi, revmatologi og plastisk kirurgi. Fysio- og ergoterapi inngår også, samt basseng. Byggestart: aug. 2006 Byggeslutt: juli 2009 Forsyningssenteret opprettes i og under dagens parkbygg og teknisk sentral. Arealer for forsyning legges også til underetasjen i Hjerte-lunge-senteret. Forsyningssenteret leverer varer og teknikk til det nye universitetssykehuset. I fase 2 bygges blant annet avfallssentral, varemottak, forsyningskjøkken og sterilforsyning. Arbeidet foregår i flere etapper: Byggestart: mars 2005 Byggeslutt: juni 2008 Psykiatrisenterets tomtealternativer ligger nord for Nevrosenteret. Senteret omfatter akuttpsykiatri, alderspsykiatri og intermediær psykiatri, dvs. behandling etter akutt fase. Psykiatriutbygging er ikke vedtatt som del av fase 2. Mulig byggestart: aug. 2008 Mulig byggeslutt: aug. 2010 15 12
16 Kunnskapssenteret (tidl. miljø) plasseres mellom Gastrosenteret og Nevrosenteret. Dette blir hovedbygg for forskning og undervisning i byggefase 2. Den medisinske delen omfatter infeksjonsmedisin, hud- og kjønnsykdommer, i tillegg til smerteklinikk. Byggestart: okt. 2011 Byggeslutt: sept: 2013 Rehabilitering Fire sykehusbygg bevares og rehabiliteres i byggefase 2. Foreløpige planer går ut på å pusse opp den gamle Administrasjonsbygningen fra juni 2006 til oktober 2007. Kreftbygget rehabiliteres fra juli 2009 med ett års varighet. Teknisk sentral og Parkbygget inngår i det nye Forsyningssenteret. Stråleterapien benyttes videre uten mer rehabilitering. Riving i 2005 - Jugendhusene i Eirik Jarls gate blir bevart og innlemmet i Psykiatrisenteret, hvis dette senteret vedtas som del av fase 2. Riving (se under) Byggefase 2 krever omfattende riving, men bare i sykehusområdet. Over 80 prosent av dagens bygninger forsvinner fra våren 2005. I juli 2010 begynner arbeidet med å fjerne høyblokka. Rivemetode er ikke endelig bestemt. 2006
Et IT-løft for regionen IT-fagpressen liker å snakke om løsningene på St. Olavs Hospital: Skjermer til alle pasienter, IP-telefoner til alle ansatte, sikker utskrift og sikker innlogging med ID-kort og små, fikse datamaskiner som legens beste venn. Sannheten er at dette bare er en del av regionens planmessige IT-satsing. Stor og komplisert, javel. Men fremdeles bare en del. Siden utbyggingen ble vedtatt i 1997, har sykehuset og regionen vært med på en rivende utvikling. Daværende Regionsykehuset hadde ingen internettsider, og e-postløsningen var en gratis shareware. PC-tettheten skal vi ikke en gang snakke om. De fleste ansatte har mer avansert data- og telefonsystem hjemme enn på jobb. Hele regionen har jobbet hardt og systematisk på datasiden. Digital røntgen (PACS) var en visjon i 1997, nå er hele regionen digitalisert. Det er heller ikke noen tilfeldighet at Midtnorsk helsenett, og senere Norsk Helsenett og Norsk senter for elektronisk pasientjournal, er etablert med hovedkvarter i Trondheim, men et resultat av målbevisst arbeid. Regionen har hele tiden lagt mye tid og penger i grunnleggende investeringer, i stedet for mer synlige, og kanskje populære, prosjekter på overflaten. Mange brukere opplever kanskje at de ikke får full nytte av datasystemet, før den siste gamle biten som hindrer full tilgjengelighet, eller fart, er skiftet. Men den er på vei! Utbyggingen i Trondheim vil gi ny infrastruktur for kommunikasjon til det største sykehuset i regionen. Som en del av prosjektet, ligger også opsjoner for tilsvarende løsninger i de andre helseforetakene. Like viktig på sikt er arbeidet som sykehuset utfører for å: 1) redusere antall programmer som brukes (fra 409 til 250). 2) videreutvikle sentrale programmer som laboratoriesystem og pasientjournal. 3) planlegge en varelogistikk der bestilling, varetransport og lagerstruktur henger sammen, og som også kan brukes regionalt. Til syvende og sist avhenger resultatet også av den enkelte. Vil for eksempel pasientbehandlingen bli bedre og raskere hvis datamaskinen er trådløs? Det er planen, men det skjer ikke uten at både ledelse og helsearbeidere jobber mot det målet. Bildetekster Forsidefoto: Helsebyggerne Tore Indreråk (t.h.) og Børge Godhavn. 1. Utbyggingen på Øya sett fra sør. Laboratoriesenteret (nærmest), Kvinne-barn-senteret og Nevrosenteret, med pasienthotellet. 2. Veggutsmykking i vestibylen, Laboratoriesenteret. 3. Nevrohjørnet Trondheims nye landemerke. 4. Pasienthotellet. 5. Steinutsmykking med lys i snø. 6. Glassbro møter Nevrosenteret. 7. Fra mellomfløyen i Laboratoriesenteret. 8. Glassbro over Olav Kyrres gate møter Kvinne-barnsenteret. 9. «Brake-halling» med Mads Bøhle på ledermøte i Kvinne-barn-senteret. 10. Fasadearbeid i Kvinne-barn-senterets østfløy 11. Glassruter heises på plass. 12. Mamma Mari Nordin, Brage (tre dager) og jordmor Anita Melting Holm. 13. «Helgenkongen» (Trond-Ove Skrødal) åpner Hotell St. Olav. T.h. nestleder i det regionale helsestyret, Anne Brit Schjetne. 14. Familien Tørlen Lønvik på vei hjem etter hotellbarsel. T.h. mamma Elin, André, pappa Lars, Helene og den nyfødte, ennå navnløs. 15. Olav Kyrres plass etableres i byggefase 2, der høyblokka står i dag. Kunnskapssenteret til høyre og Gastrosenteret rett fram. Bygget i rødt, med helikopterplass, er Akutten. I bakgrunnen skimtes Bymarka. 16. Byggefase 2 sett fra vest. Langs Nidelva til høyre bygges Akutten (rødt kors) og Hjerte-lungesenteret. Bak oppføres Bevegelsessenteret. T.v. kommer Gastrsenteret nærmest elva, med Kunnskapssenteret bak. Sentrene i byggefase 1 ses i bakgrunnen. 17. Riveplan for 2005 og 2006. Foto: Steinar Bendiksvold, Geir Otto Johansen, Knut Hellerud, Tommy Normann Hansen Ill. Team St. Olav, Eva Setsaas, TRB Tekster: Knut Hellerud, Arve-Olav Solumsmo, Helse Midt-Norge. 14
Dette er Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og skal sørge for at befolkningen får likeverdig tilgang til spesialiserte helsetjenester med god kvalitet. Økonomien fastlegges i statsbudsjettet. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Vår visjon er «På lag med deg for din helse». Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for økonomi og drift. Under finner du en oversikt over foretaksstrukturen. Helseforetakene eies av Helse Midt- Norge. Rammen for virksomheten gis gjennom budsjett og årlige styringsdokumenter. Foretaksgruppen Helse Midt-Norge skal gjennom samordning bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. HF-direktørene HELSE MIDT-NORGE RHF har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Stjørdal. Dessuten er HELSEBYGG MIDT-NORGE og HELSE MIDT-NORGE IT en del av det regionale helseforetaket. St. Olavs Hospital HF administrerende direktør Roar Arntzen Helse Nord- Trøndelag HF administrerende direktør Arne Flaat (fra mai 2005) Rusbehandling Midt-Norge HF administrerende direktør Dag Hårstad Helse Sunnmøre HF administrerende direktør Astrid J Eidsvik Helse Nordmøre og Romsdal HF administrerende direktør Eirik Heggemsnes Sykehusapotekene i Midt-Norge HF administrerende direktør Gunn Fredriksen ST. OLAVS HOSPITAL HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er en del av helseforetaket. Fra 2004 er også Orkdal Sjukehus innlemmet. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF i Stjørdal har ansvar for rusbehandling ved Vestmo Behandlingssenter (Ålesund), Veksthuset Molde, Nidarosklinikken (Trondheim) og Senter for Legemiddelassistert rehabilitering i Trondheim (LAR-Midt) samt praktisering av avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfag ligger i Ålesund og er ett av syv regionale sentre i et nasjonalt nettverk. HELSE NORD-TRØNDELAG HF består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF består av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE SUNNMØRE HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF består av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim. 15
Helsebygg Midt-Norge 7488 Trondheim Besøksadresse: Prof. Brochsgt. 6 e-post: : prosjekt@helsebygg-midt.no Nettsted: www.helsebygg.no TRB kommunikasjon Trykk: Trykkpartner