Oppdragsgiver: Trondheim kommune Utbyggingsenheten Oppdrag: 534815 Dato: 24.09.15 Skrevet av: Astrid Kjølen og Ida Haukeland Janbu Kvalitetskontroll: Ingrid Sæther INNHOLD Bakgrunn... 1 Beskrivelse av området... 2 Alternativer til opparbeidelse av sti... 5 Vurdering av de ulike alternativene... 6 Anbefaling... 8 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for ny Lade skole, jobbes det med å sikre trygge gangforbindelser til skolen fra eksisterende og nye boligområder. En viktig forbindelse i dag går gjennom friområdet Grønlia med beliggenhet vest for skolen, fra Korsvik allé, gjennom Grønlia til Heimstadveien. Forbindelsen er etablert som en tursti/ tråkk pga. jevnlig gangtrafikk over kollen. Den har en opparbeidelsesgrad som er vesentlig under Trondheim kommunes normtegning for turstier (bredde, skuldre, sideterreng, grøfter, toppdekke). I forslag til reguleringsplan for ny Lade skole er det i bestemmelsene beskrevet at den aktuelle forbindelsen tillates opparbeidet. For å finne riktig form for opparbeidelse av turstien, som sikrer en trygg skoleveg for elevene uten at dette går på bekostning av viktige verdier i området i dag, er det stilt krav til at konsekvensene ved ulike former for opparbeidelse belyses i en enkel utredning. Høydeforskjellene i friområdet gjør at det ikke vil være mulig å få til en universelt utformet eller brøytbar forbindelse uten omfattende terrenginngrep. Et slikt alternativ inngår derfor ikke i utredningen. Figur 1 Kartutsnittet viser den aktuelle forbindelsen der opparbeidelse av sti skal utredes.
Side 2 av 8 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Grønlia Friområdet Grønlia strekker seg fra skolen og over til Heimstadveien. Høydeforskjellen fra skolegården til toppen av kollen er på 24 meter og det er flott utsikt fra de øvre deler av området. Området har ulik karakter. På den nordvestlige delen av kollen er det lav løvskog med bjørk, hassel, rogn, osp og platanlønn. Mot nord er det bratte bergpartier med en del fjell i dagen, samt noe vegetasjon. Mot sør og vest er det slakere områder delvis med klipte plenområder og frittvoksende grasbakker/verna slåtteeng. Midt i området (ved Sleipnes vei) er det opparbeidet en nærlekeplass med sandkasse og ballflate. Grønlia er brukt som rekreasjonsområde og som utvidet uteområde for elever ved Lade skole både i skoletid og på ettermiddag og i helger. I overgangen mellom friområdet og skolen er den en lang og bratt bakke med plendekke/slåttemark som benyttes som akebakke om vinteren. På toppen er det bygd opp gapahuker og bålplass. Dette er viktige kvaliteter i eksisterende uteanlegg ved Lade skole. Eksisterende sti Eksisterende sti har varierende bredde og opparbeidelsesgrad. I området nærmest skolen er stien bare synlig som et ca. 1 meter bredt tråkk i plena/slåtteenga, og den er svært bratt. Fra området ved gapahukene og til Sleipnes veg ligger stien i skogen, har et dekke av bark, og en bredde fra 1,5-2,5 meter, med både slake og litt brattere partier. Fra Sleipnes veg og ned til Heimstadveien er stien et ca. 1 meter tråkk i skogen, med både slake og litt brattere partier. Bilde 1 (til venstre): Bildet viser stien fra skolen og opp mot Gapahukene: et smalt tråkk i bratt terreng. Bilde 2 (til høyre): Viser stien fra gapahukene til Sleipnes vei. Partiet går i skogen, og i slakere terreng.
Side 3 av 8 Eksisterende sti starter på høyde +28 i skolegården, og går opp til kote +50 før den går ned til Sleipnes vei (+47) og Heimstadveien (+51). Det bratteste partiet har fall 1:3,7. Over en strekning på ca. 50 meter har stien fall på mellom 1:3,7 og 1:4. Dette er i hovedsak i partiet nærmest skolen, som også benyttes som akebakke. Figur 2 Bildet viser stien fra Heimstadvegen og opp mot Sleipnes vei. De første 30 meter etter Heimstadveien er det et åpent parti med grusdekke. Resten av partiet til Sleipnes et er enkelt tråkk gjennom skogen, med både slake og brattere partier. Det er gjort registreringer av hvor elevene går for å komme seg til skolen om morgenen, som vist under. Stien over Grønlia er ikke veldig mye brukt i dag. Figur 3 Figuren til venstre viser registrert fordeling mellom gående og syklende en representativ morgen mellom kl. 7.30 og 8.30. Den største andelen av elever kommer i dag fra nord og øst. Dette vil endre seg med utbygging av nye boligområder sør og vest i skolekretsen. Figuren til høyre viser barnetråkk i området. Slåttemarken I området ligger en registrert naturtype med status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven: slåttemark. Her foregår det aktiv skjøtsel for å opprettholde de botaniske verdier i området. Kommunen har gjennom forskrift om utvalgte naturtyper et særskilt ansvar for og myndighet til å forvalte de utvalgte naturtypene. Området er tilgjengelig for allmennheten, men det bør ikke legges til rette for annen aktivitet enn vanlig ferdsel.
Side 4 av 8 Figur 4 Grønt skravert område midt i kartutsnittet viser omfanget av slåttemarken. Akebakken Gangforbindelsen gjennom Grønlia ender i øst i en akebakke like sør for Lade skole. Akebakken er mye brukt og er foreslått bevart i arbeidet med utforming av uteområdene til den nye skolen. En akebakke er sårbar for endringer, og det skal bare mindre justeringer av terrenget til før en velfungerende akebakke ødelegges (eksempel: akebrettene uten ratt sklir konsekvent ut på høyre side av bakken osv.) Figur 5 Utsnitt fra illustrasjonsplanen. Den røde ringen viser eksisterende akebakke, som foreslås bevart i planforslaget. Bilde 3 Bildet viser akebakken sett ovenfra. «Trasèen» går fra toppen av kollen og slutter på flata mellom skolen og kirkegården. Sidelengs avgrenses akebakken av skolebygningen og terrengets helning. (Nederst til høyre på bildet skifter terrenget retning og går mot boligområdet, og kan derfor ikke benyttes til aking pga kræsjfare.)
Side 5 av 8 ALTERNATIVER TIL OPPARBEIDELSE AV STI I utredningen er det vurdert to alternativer til opparbeidelse av sti. Som nevnt innledningsvis, er valg av alternativ gjort ut i fra en forutsetning om at inngrepene i friområdet skal gjøres så skånsomt som mulig. Traséen til de to alternativene er illustrert under. Figur 6 Skisse viser eksisterende sti med stipla rød strek. Alternativ 1 med grønn strek, og alternativ 2 med blå strek. Alternativ 0 - Dagens løsning Dagens sti-løsning er beskrevet under avsnittet «Eksisterende sti». I tillegg har stien følgende egenskaper: Trasé: Beskrevet under avsnittet «Eksisterende sti». Bredde: Varierende, fra 1-2,5 m. Fallforhold: Varierende. Ca. 50 meter av stien bratt (fall fra 1:3,7-1:4), resten slakere (1:6-1:20). Overbygning: Hovedparten er tråkk i plen/tråkk i skog. Partier med barkdekke (tykkelse ca. 10 cm.). Tilrettelegging: Ingen. Uten grusdekke eller belysning. Alternativ 1 Sti opparbeidet med nytt toppdekke og varierende bredde (enklere enn Trondheim kommunes normtegning for tursti) Utgangspunktet for alternativet er å opparbeide en sti med så god linjeføring og fallforhold som mulig uten at det medfører inngrep i akebakken. Samt begrense inngrep i slåttemarka og sprenging/fylling i friområdet for øvrig til et minimum. Stien er planlagt med følgende egenskaper: Trasé: Som vist på skisse. Noe lenger enn alternativ 0. Bredde: Min. 1,3 m bredde på toppdekket. Inntil 2,3 m der dette er mulig uten at det medfører sprenging eller store fyllinger. Fallforhold: Maks 1:6. Overbygning: Toppdekke av grus (7 cm). Tilrettelegging: Fjerning av vegetasjon i 5 meters bredde langs stien for å få inn mer lys og gi mer oversikt.
Side 6 av 8 Alternativ 2 - Sti opparbeidet i henhold til Trondheim kommunes normtegning for tursti + belysning. Utgangspunktet for alternativet er å opparbeide en sti med så gode fallforhold som mulig og belysning for å øke tryggheten. Stien er planlagt med følgende egenskaper: Trasé: Som vist på skisse. Vesentlig lenger enn alt.0. Bredde: 1,3 m. (Tursti: 1,3 m., skuldre 2x0,5 m., grøft 0,75 m., totalt ca. 3 m.) Fallforhold: Varierende. Maks 1:10 Overbygning: I henhold til normtegning: Nytt slitedekke og bærelag. Toppdekke av grus (7cm). Tilrettelegging: Fjerning av vegetasjon i 5 meters bredde langs stien for å få inn mer lys og gi mer oversikt + belysning i form av lyktestolper langs stien. VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE Alternativ 1 og 2 er vurdert ut fra konsekvensen de vil medføre for følgende temaer, sammenlignet med dagens situasjon (0-alternativet). Temaene er valgt ut i fra en faglig vurdering av hvilke kvaliteter ved området som er mest sårbare, og hvilke behov stien bør oppfylle. Økonomiske konsekvenser er ikke vurdert. a) Slåttemarka De botaniske verdiene b) Akebakken Bruksverdien av denne c) Friområdet Vegetasjon og terreng d) Opplevelsen av å bruke stien Opplevelsesverdien e) Tilgjengelighet Bruksverdi for flest mulig gjennom hele året f) Drift og vedlikehold Mulighet for brøyting og vedlikehold av stien g) Forebygging av kriminalitet Opplevelse av sikkerhet og synlighet Konsekvensene ved de ulike alternativene er drøftet kort i tabellform på neste side. Ut ifra dette er det satt en verdi på alternativet, som er summert opp til slutt og danner grunnlag for anbefaling av alternativ. Alternativet vil ha positive/ svært positive konsekvenser for temaet. (+1 og +2) Alternativet vil ha ingen konsekvenser for temaet. (0) Alternativet vil ha negative/ svært negative konsekvenser for temaet. (-1 og -2)
Side 7 av 8 Tema Vurdering Alt. 1 Alt. 2 a) Slåttemarka Selv de minste inngrep i slåttemarka vil ha negative -1-2 konsekvenser for området. Alternativ 1 vil ligge i utkanten av Slåttemarka og inngrepene vil være begrenset. Alternativ 2 vil måtte gå på tvers av slåttemarka, og graving i forbindelse med etablering av sti og belysning vil gi store negative konsekvenser, både i anleggsfasen og senere. Begge alternativene vurderes til å gi mer negative konsekvenser enn 0- alternativet, men alt. 1 vil være vesentlig bedre enn alt. 2. b) Akebakken Alternativ 1 berører ikke akebakken. Alternativ 2 vil 0-2 måtte gå på tvers av akebakken for å kunne klare stigningen, og akebakken vil ikke kunne brukes i øvre del. Alternativ 1 vurderes til å være en bedre løsning. c) Friområdet Begge alternativene vil medføre fjerning av vegetasjon 0-1 langs stien. Alt. 2 vil medføre mer fjerning av vegetasjon samt behov for graving/utfylling/sprenging og større anleggsmaskiner i anleggsfasen enn alt. 1, grunnet stiens fallforhold og etablering av lys. Alt. 1 vil ligge godt i terrenget, med minimale behov for sprenging/ fylling og vurderes ikke til å forringe friområdet. Alt. 2 vil medføre noe større terrengendringer. d) Tilgjengelighet Begge alternativene vil gi bedre tilgjengelighet enn det 1 1 stien har i dag. Det vil være lettere å ferdes gjennom området uavhengig av vær, og lettere fremkommelig med sykkel/ barnevogn. Alternativ 2 vil være mindre bratt enn alternativ 1, men det vil være lenger fra A til B. Ingen av alternativene vil tilfredsstille krav til universell utforming. e) Drift og vedlikehold Ingen av alternativene er beregnet for brøyting, men begge kan strøs. For dette temaet vil det være liten forskjell fra dagens løsning, og mellom de to 0 0 f) Forebygging av kriminalitet g) Opplevelsen av å bruke stien alternativene. Det ryddes skog i 5 m. bredde på alt. 1 og 2. Begge alternativene vil være bedre enn dagens alternativ fordi det vil bli mer oversiktlig og det slippes inn mer lys. Alternativ 2 vil ha større positive konsekvenser, siden det har lys også når det er mørkt. Under dette punktet er kvaliteten ved at opplevelsen av å gå på stien er en annen enn ved en boliggate vektlagt. Det vurderes som en kvalitet for området at man midt i byen kan få en opplevelse av å være i skogen. Det vil være en hårfin balanse for hvor mye stien kan tilrettelegges, før denne opplevelsen svekkes. Det vil være delte meninger rundt om denne kvaliteten vil styrkes eller svekkes ved etablering av belysning langs stien, derfor er begge alt. vurdert til 0. 0 +2 0 0 Sum 0-2
Side 8 av 8 ANBEFALING Ut ifra de gitte kriteriene vurderes det til at alternativ 1 med en enkel opparbeiding av stien, med forsterket dekke uten belysning, samlet sett vil gi mer positive konsekvenser for de ulike temaene enn alternativ 2. Alternativ 2 vil ikke være mulig å gjennomføre uten at slåttemarken og akebakken forringes. Alternativet vil medføre omfattende inngrep i slåttemarka og terrenget i forbindelse med etablering av stien og belysning og det vil være vanskelig å ivareta friområdets verdi. Stiens linjeføring vil også bli en del lenger og kan virke ulogisk. Alternativ 1 vil også medføre noe fjerning av vegetasjon og det må jobbes videre med på hvilken måte den kan anlegges innenfor slåttemarka for å begrense de negative konsekvensene her. Det vurderes likevel som et godt alternativ, og vil kunne styrke Grønlia som friområde. Dersom det likevel er ønskelig med belysning langs stien, kan dette også etableres langs alternativ 1, men dette vil gi større inngrep i terreng og landskap og vil også ha betydning for opplevelsen av å oppholde seg i friområdet.