IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

Transkript

1 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010

2 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende ønsker Kvitsøy kommune å utarbeide en helhetlig plan som ivaretar de ulike behov bedre enn tilfellet er i dag. Grøningstraen er en av to offentlige badeplasser i Kvitsøy kommune. Formålet med denne rapporten er å gi innspill og ideer til hvordan friområdet kan utvikles til å bli et spennende og funksjonelt friluftsområde for både befolkningen, båtfolket og andre besøkende. Landskapet innenfor området er åpent og småkupert, og sjøen som omgir området på alle kanter, preger i stor grad landskapsopplevelsen. Intensjonen er å tilrettelegge friområdet på en naturvennlig måte. Da området er relativt lite, og har en liten skala er det viktig at de nye tiltakene ikke blir for dominerende. Det er også viktig å samle inngrepene. Tilgjengelighet for alle skal være et grunnleggende prinsipp for planleggingen av Grøningstraen. Prinsipper for universell utforming er beskrevet på side 6. Grøningstraen 1

3

4 brygger Ilandstigningsmuligheter, fortøyningsbolter og brygger er nyttig for båtfolket. Det er ønske om å etablere en eller flere brygger i området. Disse kan utformes som trebrygger eller steinbrygger. Brygger vil også være kjekt for lokalbefolkningen. Følgende plasseringer vurderes som aktuelle ut fra sjødybder og vindretninger: Alternativ 1: Den største vika i områdets vestre del. Området er i dag godt egnet som naturhavn. Da vika er grunn innerst, vurderes brygge plassert langs vikas vestre del som mest aktuell. Her kan det etableres ei brygge på ca 12 meter. Øverst til venstre: Eksempel på steinbrygge, Ydstebøhavn. (Fra bygn.veilederen) Til venstre: Eksempel fra Prestøy ved Farsund der trebrygga følger terrenget. (Havneguiden 3). Over: En mulighet er å legge ei smal brygge i denne vika,(alt.1) Under: En annen mulighet er å legge ei lang, smal brygge langs berget ytterst i vika.(alt.2) Alternativ 2: En langsgående brygge ytterst i vika anses som en god plassering. Her er det dypt nok for store båter, og det er kort vei inn til aktivitetene innerst i vika. Dette er en god plassering, med tanke på å samle inngrepene. Det vil også være kjærkomment med flere fortøyningsbolter i hele området. Forslag til plassering er vist på planen. 3

5 oppholdsplasser Innenfor området er det behov for oppholdsplasser. I dag er det mange sittegrupper plassert på gras-plenen. Dette virker rotete. Det foreslås at sittegruppene plasseres i grillhuset, og i forbindelse med halvsirkelformede plasser i forbindelse med grasplenen. Firkanta stein som er naturlig for området, kan f.eks plasseres i halvsirkelformede buer i overgangen mot omgivelsene. Dette vil være med på å gi området særpreg, samtidig som det danner mindre definerte oppholdssteder. Samme steinmateriale kan da brukes i griller og bålplasser. Over: På grasflaten er det i dag mange forskjellige sittegrupper. Det foreslås at sittegruppene plasseres i grillhuset og i forbindelse med halvsirkelformede hellelagte plasser, som vist på bildet. Under til venstre: Eksempler fra Berlin og Snarøya i Oslo. Under til høyre: På utsiktspunktet forelås det at det settes opp nedsenkede steiner i halvsirkler. 4

6 badeplasser Området gir gode muligheter for bading. For å forbedre forholdene bør de to strendene renskes for store steiner. Det kan være en mulighet å fylle på med skjellsand, men denne vil nok bli vasket ut av bølgene etter kort tid. Over: Eksempel på enkelt stupebrett med tau som gjør det lettere å komme seg opp av vannet. Til høyre: Strendene trenger opprensking av store steiner. Under: Forslag til plassering av stupebrett i områdets østre del. Stupebrett er populært. Det foreslås at stupebrett plassert på tuppen ved Brygge 2, og/ eller et i områdets østre del, som vist på plan og bilde. For at stupebrettet ikke skal bli for dominerende forslås et enkelt stupebrett i tre festet til fjellet, som vist på bildet til venstre. Tau boltet inn i fjellet kan gjøre det lettere å komme opp av vannet, dersom det er behov for det. Det anses som tilstrekkelig med en redningsbøye for området. Stupebrett 5

7 universell utforming For at rullestolbrukere skal kunne bruke området, er det viktig med god framkommelighet fra vegen og ned til stranda. Området er relativt flatt slik at kravene til universell utfoming kan tilfredsstilles på denne strekningen, dvs stigningsforhold 1: 20, unntaksvis 1: 12. Komprimert steinstøvdekke på stien vil være tilstrekkelig fast for rullestolbrukerne. En nasjonal standard for fargekoding av tilgjengelighetsnivåer for funksjonshemmede er ferdig om kort tid. Merking av stinettet må gjøres med utgangspunkt i disse fargekodene. Over: Dersom rullestolbrukere skal kunne bruke området, er det viktig med et fast dekke. Under: Fra Åkrasanden på Karmøy, der man har god erfaring med å legge armerte matter ut til strendene. Den ytterste stranda vil være best tilgjengelig for rullestolbrukerne. Det kan være aktuelt å bruke armerte matter for å gi et fast dekke for rullestolbrukerne ut i vannet. Fra Haugesund har de god erfaring med bruk av Mobimatter. Tilrettelegging av badeplass for funksjonshemmede må vurderes nærmere i forbindelse med detaljplanene. 6

8 fremkomlighet Stien mellom vegen og stranda bør ha en bredde på 1,5 meter, og ha en solid oppbygging, spesielt med tanke på rullestolbrukere. For øvrige stier i området anbefales en stibredde på maksimalt en meter. Stiene må følge terrenget, og spregning eller graving må unngås. Ikke alle stiene trenger å gruses opp. Langs vikas vestre del kan store steiner legges slik at det blir lettere å ta seg fram langs stranda. Ei enkel trapp i områdets østre del, som vist på planen, kan gjøre det østre området mer tilgjengelig. Over til venstre: Eksempel på sykkelparkering, Sjøsanden i Mandal. Over til høyre: Turveien må ikke bli for brei, eksempel fra Snarøya i Oslo. Under: Omtrentlig plassering av foreslått stinett. Det kan være aktuelt å sette opp et informasjonsskilt. Forslag til plassering er lagt inn på kartskissen. Muligheter for parkering bør angis på dette skiltet. Også tilrettelegging for sykler kan være aktuelt i dette området. Arealet mellom veien og kollen nord for toalettbygget kan gruses opp og nyttes som parkering dersom det er behov for dette. Søppeldunk i tilknytning til friområdet bør vurderes. Denne bør plasseres i tilknytning til adkomstområdet, evt i forbindelse med brygga, avhengig av tømmingen. 7

9 erosjon, drenering og skjøtsel EROSJON Stranda er flere ganger ødelagt av bølgene, og ersosjonssikring er derfor nødvendig. Som bølgevern anbefales en rad av steinblokker som kan stoppe gravingen. Et godt etablert grasdekke vil armere dekket bak steinene. Det er derfor viktig at grasdekket er skikkelig etablert helt ned til erosjonssikringen. For ekstra sikring kan det evt legges to lag steiner med en avtrapping, som vil knuse kraften i bølgene. Over: Grøningstraen etter uvær Under: Fotomontasje som viser erosjonssonen sikret med store steiner. DRENERING Grasbakken har i dag svært dårlige fallforhold og det står vann langt innover grasbakken. For å bedre forholdene vil det være nødvendig å heve terrenget noe, samtidig som fallforholdene forbedres. Uskiftning av undergrunnsmasser med pukk kan også være et tiltak for å forbedre forholdene. Tiltak må vurderes konkret når dette settes igang. Begge bildene er utlånt fra Ydstebøhavn Vel. SKJØTSEL Områdets åpne preg bør viderføres. Dette kan ivaretas enten ved å slå graset utenom grasplenen et par ganger i løpet av sesongen, eller at man vurderer beite av området. SIKRING Mot naboen i øst er der i dag en høy kant som kan være farlig for folk som ferdes i området. Skråningen må sikres. Dette kan fortrinnsvis skje ved at terrenget arronderes slik at det blir en skråning istedet for en høy kant, evt ved et nettinggjerde. Rapporten er utarbeidet høsten 2010 av landskapsarkitekt mnla Astrid Norland i samarbeid med Tonje Doolan og Linda C Grindhaug fra Kvitsøy kommune og Bernhard Erland, Ydstebøhavn Vel. 8