1 Forord. 1.1 Bakgrunnen og hensikten med planen. 1.2 Planarbeidets mandat. 1.3 Plangruppens sammensetning

1 Forord 1.1 Bakgrunnen og hensikten med planen For utbetaling av tilskudd 1. termin 2007 stilles det vilkår overfor kommunene fra Helse- og Omsorgsdepartementet i St.prp. nr.1 (2005 2006) om en oppdatert og politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet. Føringer for kommunens planarbeid viser større krav til oversikt over det totale psykiske helsearbeidet, hvilke behov som skal dekkes og hvordan man vil rette innsatsen fram mot 2010. Viktige målsettinger for planen er å integrere planen i kommunens økonomiplan. Videre hensikt med planen et at den skal vise en samlet ressursdisponering i det psykiske helsearbeidet i et helhetlig perspektiv. 1.2 Planarbeidets mandat Oppdatering av planer for det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen for perioden 2007-2010. Planen skal ferdigstilles slik at politisk behandling av planen er fullført innen 15. februar 2007. Planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplanen. 1.3 Plangruppens sammensetning REPRESENTASJON NAVN Brukerorganisasjonene Ole Erik Husby Brukerorganisasjonene Ole Jo Vold Brukerorganisasjonene Oddveig Tryti Isaksen Sosialavdelingen Elisebet Barsten Pleie- og omsorgsavdelingen Palma Sigerseth Pleie- og omsorgsavdelingen Margret Rødberg Barn- og familieavdelingen Stein Veland Helseavdelingen Henning Fosse Helse Nordmøre og Romsdal HF Ingunn Stranda Johansen Helse Nordmøre og Romsdal HF Henning Nedberg Koordinator for psykisk helsearbeid Thore Folland 1

2 Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 1 1.1 BAGRUNNEN OG HENSIKTEN MED PLANEN... 1 1.2 PLANARBEIDETS MANDAT... 1 1.3 PLANGRUPPENS SAMMENSETNING... 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 3 SAMMENDRAG... 3 4 DET SAMLEDE PSYKISKE HELSEARBEIDET I KOMMUNEN... 4 4.1 TILTAK FINANSIERT AV KOMMUNALE FRIE INNTEKTER... 4 4.2 TILTAK FINANSIERT GJENNOM ØREMERKEDE TILSKUDD OVER OPPTRAPPINGSPLANEN... 8 4.3 IVARETAKELSE AV TVERRFAGLIGHET/FLERFAGLIGHET... 11 4.4 ORGANISERING AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 11 4.5 RUS OG PSYKISK HELSE... 11 4.6 BOLIGER... 11 5 SAMHANDLING I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET I KOMMUNEN... 12 5.1 FASTLEGENE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 12 5.2 BARN OG UNGE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 12 5.3 VOKSNE OG DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 12 6 EKSTERNE SAMARBEIDSPARTER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 13 6.1 DEN PSYKIATRISKE SPESIALISTHELSETJENESTEN... 13 6.2 NAV... 14 6.3 BRUKERORGANISASJONER... 14 7 BRUK AV INDIVIDUELL PLAN I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 14 7.1 PLAN FOR UTARBEIDING AV INDIVIDUELL PLAN... 14 7.2 BRUK AV ELEKTRONISKE VERKTØY... 14 7.3 OMFANG AV INDIVIDUELLE PLANER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 14 8 BEHOVET FOR TJENESTER I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 15 8.1 PSYKISKE VANSKER OG UTBREDELSE... 15 8.2 VURDERING AV UDEKKEDE BEHOV FOR TJENESTER... 15 8.3 VURDERING AV RISIKOFAKTORER... 17 8.4 VURDERING AV UTFORDRINGER... 17 8.5 BRUKERGRUPPENS OMFANG... 19 9 INFORMASJONSTILTAK OG BRUKERMEDVIRKNING... 19 9.1 BRUKERMEDVIRKNING... 19 9.2 STØTTE TIL BRUKERORGANISASJONER... 19 9.3 TILGJENGELIGHET... 19 10 PRIMÆRFOREBYGGING OG HELSEFREMMENDE TILTAK... 20 10.1 FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE... 20 10.2 FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR VOKSNE... 20 11 KOMPETANSEBEHOV... 21 11.1 STATUS... 21 11.2 KOMPETANSEKRAV OG REKRUTTERING... 21 11.3 GENERELL KOMPETANSEUTVIKLING... 21 12 SPESIELLE TILTAK FOR VOKSNE... 22 12.1 ØKT SAMSAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN... 22 12.2 STYRKING AV INDIVIDUELT PSYKISKE HELSEARBEIDET... 22 2

13 SPESIELLE TILTAK FOR BARN OG UNGE... 23 14 HANDLINGSPLAN 2007 2010... 23 14.1 MÅLSETTING FOR DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 23 14.2 SPESIELLE UTVIKLINGSTREKK SOM VIL PREGE DET PSYKISKE HELSEARBEIDET... 23 15 ØKONOMISKE RAMMER... 25 15.1 ØREMERKET TILSKUDD FOR PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN... 25 16 VEDLEGG... 28 3 Sammendrag Plan for psykisk helsearbeid i Molde kommune 2007 2010 bygger på de føringer som Sosial- og helsedirektoratet setter til planarbeidet som omhandler det psykiske helsearbeidet i kommunen. Et vesentlig mål med planen er å gi en helhetlig og samlet ressursdisponering av feltet. Omfanget av brukergruppen er gjort som et anslag selv om enkelte avdelinger kan legge fram et godt tallmateriale. En særskilt kartlegging av behovene i det psykiske helsearbeidet i Molde kommune vil ikke være mulig å utarbeide på så kort frist som det her legges opp til. Forslag til nye tiltak i planperioden blir derfor lagt fram med grunnlag i kjente utviklingstrekk i det psykiske helsefeltet, organisatoriske utviklingstrekk og erfaringer fra det etablerte psykiske helsearbeidet. I anslaget over hvor stor del av de frie kommunale midlene som blir benyttet til psykisk helsearbeid ble det i 1997/98 gjort en omfattende kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet Helhetlig Psykiatri Planlegging (HPP). Kartleggingen ga oss prosentvise beregninger i forhold til andelen av psykisk helsearbeid i de ulike fagområdene i helse- og sosialsektoren. Det forventes at fordelingen av tjenestene ikke er blitt vesentlig endret. 3

4 Det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen 4.1 Tiltak finansiert av kommunale frie inntekter I kartleggingsarbeidet som ble lagt til grunn for Tiltaksplan for personer over 18 år med psykiske lidelser, vedtatt 1998, ble det lagt fram en tabell som viser ressursbruk til mennesker med psykiske lidelser i 1997. Justert i forhold ti konsumpris og lønnsvekst på de nevnte stillingen i dette oppsettet tilsvarer det kr. 25.343.173,- som kostnad for 2006. Dette tilsvarer ikke dagens bruk av frie kommunale midler for feltet. Det er vanskelig å være presis på hva kommunen reelt bruker av kommunale frie inntekter til psykisk helsearbeid. Det vises derfor til vedlegg 1 til dette dokumentet. 4.1.1 Tjenester organisert i Sosialavdelingen Økte levekostnader og lave trygdeytelser gjør at det antas at sosialtjenesten har kontakt med de fleste personer, over 18 år, med psykiske lidelser, i Molde kommune. Anslagsvis kommer man fram til at 30% av klientene i Sosialavdelingen har psykiske lidelser. Sosialkontoret yter økonomisk bistand, økonomisk veiledning/styring, oppfølging av enkeltpersoner, samtaler, veiledning/praktisk bistand til dem som faller ut av arbeid/skole systemet, støttekontakt. Sosialkontoret har faste møter med Nav arbeid og Nav trygd, deltar på ansvarsgruppemøter, plangrupper, boligutvalg og med frivillige organisasjoner med tanke på å få integrert mennesker med psykiske lidelser. 4.1.2 Tjenester organisert i Barne- og familieavdelingen Avdelingens oppgaver er å yte hjelp til barn, ungdom og deres familier, samt å gi råd og veiledning til samarbeidspartnere. Fagpersonene er organisert i geografiske områdeteam, som igjen er delt opp i lokalteam. Hensikten er at publikum og samarbeidspartnere skal få tilgang på avdelingens kompetanse på et tidlig tidspunkt, slik at vi med større sannsynlighet setter inn riktig hjelp til rett tid. De tjenestene som finnes i avdelingen er ikke øremerket mot personer som har psykiske problemer, men hele avdelingen yter innsats i generelle tjenester hvor en ofte møter/løser oppgaver i fht personer eller pårørende med psykiske lidelser. Det anslås at nærmere 75% av virksomheten er psykisk helsearbeid. 4.1.2.1 Seksjon for PPT Budsjett 2006: kr. 569.100,- hvor kr. 418.098,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. 4.1.2.2 Seksjon for Forebyggende Helsetiltak Budsjett 2006: kr. 5.176.200,- hvor kr. 1.564.140,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. 4.1.2.3 Seksjon for Barnevern Budsjett 2006: kr. 14.703.800,- hvor kr. 1.470.006,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. 4

4.1.3 Tjenester organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen 4.1.3.1 Kjøp av interkommunale tjenester Budsjett 2006: kr. 2.105.000,-. Denne summen gjelder brukere som er hjemmehørende i kommunen, men som ikke har fått etablert sitt botilbud her. Dette er brukere med behov for tjenester som bl.a. krever struktur i omgivelsene som man i hovedsak finner i institusjon. Slike miljøtiltak er det vanskelig å etablere i det lokalbaserte psykiske helsearbeidet. 4.1.3.2 Hjemmetjenesten I oppstillingene under visees det en betydelig innsats overfor personer med behov for tjenester pga. nedsatt funksjonsevne som skyldes psykisk sykdom. Hjemmetjenesten i Omsorgsdistriktene er derfor en vesentlig ressurs i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Hjemmetjenesten har registrert et antall på 126 brukere. Dette kan i hovedsak karakteriseres som brukere med alvorlige og kroniske psykiske vansker. 4.1.3.2.1 Omsorgsdistrikt Vest Det er tilsatt psykiatrisk sykepleier i 100% stilling. Budsjett 2006: kr. 569.100,- hvor kr. 418.098,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. 24,0 38,0 2,0 40,0 104,0 SAMLOKALISERTE BOLIGER: Kvam bofellesskap: Budsjett 2006: kr. 2.709.100,- hvor kr. 429.000,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Bjønnan bofellesskap/ Glomstua bofellesskap: 4 nye omsorgsboliger som felleskapsløsning som blir satt i drift i januar 2007. Boligene skal ivareta botilbudet for personer med alvorlige psykiske vansker som resulterer i svak boevne. Tiltaket vil ha tilgang på personell som blir overført fra Distrikt Sentrum. 4.1.3.2.2 Omsorgsdistrikt Sentrum Det er tilsatt 2 X 100% psykiatrisk sykepleier og 2 X 100% miljøarbeider i den ordinære hjemmetjenesten. I tillegg er det etablert et eget team for å bistå med hjemmetjeneste overfor personer med lavt funksjonsnivå og dårlig boevne pga. alvorlige psykiske vansker. Budsjett 2006: kr. 3.925.800,- hvor kr. 1.130.795,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen under viser fordelingen av tjenester overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. helg dag & kveld Hj.hjelp Psyk. spl. Miljøarb. dag Miljøarb. kveld 108,0 66,5 53,0 33,0 217,0 198,0 125,0 5

SAMLOKALISERTE BOLIGER: Fabrikkveien 5: Botilbudet har 5 boenheter, fellesareal og personalrom. Strandgata 19: Botilbudet har 6 boenheter. 4.1.3.2.3 Omsorgsdistrikt Øst Budsjett 2006: kr. 1.084.100,- hvor kr. 250.000,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. Helg dag Helg kveld 13,0 17,0 7,0 163,4 10,0 10,0 SAMLOKALISERTE BOLIGER: Bergmo bofellessakp: Bergmo bofellesskap er flere enheter for ulike tjenestebehov. De 4 plassene for mennesker med psykiske vansker er integrert i slike bofellesskap. Dette er nye, moderne og selvstendige omsorgsboliger. 4.1.3.2.4 Omsorgsdistrikt Indre Budsjett 2006: kr. 420.900,- hvor kr. 343.147,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. helg dag & kveld Hj.hjelp Psyk. spl. Miljøarb. dag Miljøarb. kveld 32,0 4,0 12,0 16,0 98,0 73,0 12,0 4.1.3.2.5 Omsorgsdistrikt Skåla Omsorgsdistriktet får tjenester fra Omsorgsdistrikt Sentrum når det gjelder psykiatrisk sykepleier. Tabellen viser samlet antall timer tjeneste pr. mnd. overfor mennesker med psykiske vansker. Hj.spl. dag Hj.spl. kveld Hj.spl. natt Hj.hjelp Psyk. spl. 77,0 24,0 3,0 26,0 6

4.1.3.3 Dagtilbud for mennesker med psykiske vansker organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen. ROSESTUA: Budsjett 2006: kr. 1.415.100,- hvor kr. 1.030.952,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Rosestua er organisert i Omsorgsdistrikt Sentrum, men har et overgripende tilbud for hele kommunen. I Årsmeldingen for 2005 vises det til at ca. 70 ulike personer er registrert som brukere av tilbudet. GRØNN OMSORG DAGTILBUD ELLINGSGÅRDEN Budsjett 2006: kr. 480.000,- hvor kr. 240.000,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. DAGTILBUD I OMSORGSDISTRIKT INDRE. Budsjett 2006: kr. 74.000,- hvor kr. 50.000,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. 4.1.4 Tjenester i Helseavdelingen 4.1.4.1 Folkehelsekoordinator Arbeidet for ei bedre folkehelse er koordinert med ei nasjonal satsing og vil i hovedsak skje på fem områder: Økt fysisk aktivitet Bedre psykisk helse Sunnere kosthold Redusert bruk av tobakk En ansvarlig rusmiddelkultur 4.1.4.1.1 Aktiv på dagtid Budsjett 2006: kr. 230.000,- hvor kr. 100.000,- er finansert av øremerkede midler psykisk helse. Aktiv på Dagtid er et tilbud om trening/fysisk aktivitet for mennesker som er i en eller annen trygdesituasjon, arbeidsledig, uføretrygdet, under rehabiliering, langtidssykemeldt eller mottar sosial stønad. 7

4.2 Tiltak finansiert gjennom øremerkede tilskudd over Opptrappingsplanen Øremerkede midler for psykisk helsearbeid i Molde kommune ble i 2006 fordelt slik som tabellen under viser: Informasjon 70 Bruker-/pårørendeorganisasjoner 100 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak 220 Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid 5 003 Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) 1 719 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) 891 Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse 1 437 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 1 355 Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge 1 520 4.2.1 Tjenester organisert i Sosialavdelingen KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV UNGDOM Mange unge mennesker med psykiske vansker henvender seg til sosialkontoret for å få hjelp. Der satses det på å få ungdom som søker hjelp så snart som mulig over i tiltak eller behandling. GRANDFJÆRA ARBEIDSTRENINGSSENTER Grandfjæra arbeidstreningssenter ble etablert i 2002 og er organisert som en del av Sosialavdelingen. Tiltaket er fullfinansiert av Opptrappingsmidlene. Tilbudet skal gi et tidsavgrenset tilbud til meningsfylt arbeid for mennesker med psykisk lidelse som hoveddiagnose og som ikke er i stand til å benytte seg av A-etat sine tilbud. Arbeidsstedet skal ha brukerinnflytelse. 4.2.2 Tjenester organisert i Barne- og familieavdelingen 50% st. helsesøster i helsestasjon foreb. psyk. helsearb. 207 734 Familieveileder jmf. psyk.plan barn og unge fra 01.07.2000 429 143 100% st. helsesøster videregående skoler 418 098 25% st. helsesøster i helsestasjon for ungdom 104 525 100% st.saksbeh./ ansvar for barn med psyk. syke foreldre 401 006 150% st. Prosjekt Nærmiljøtiltak for ungdom (BUF-prosjektet) 1 069 000 Utdanning av PMTO - iledere 156 240 Tjenestene er beskrevet andre steder i dokumentet. 4.2.3 Tjenester organisert i Pleie- og omsorgsavdelingen Tabellen under viser hvilke tiltak som er finansiert av øremerkede midler for psykisk helsearbeid i kommunen. Tiltakene er nærmere beskrevet i pkt. 4.1. Midler for sosial trening fordelt på 5 distrikt 20 000 Grønn omsorg 240 000 50% st. sykepleiefaglig veileder 207 734 Distrikt Vest Bokollektiv Kvam(9 personer) 214 000 100% st. m/ tverrfaglig videreutd. psykisk helsearbeid 418 098 8

Boprosjekt vest/kvam bofellesskap 215 000 Distrikt Sentrum 100% st. miljøarbeider/boveileder 363 220 100% st. miljøarbeider/boveileder 349 477 100% st. m/ tverrfaglig videreutd. psykisk helsearbeid 418 098 Distrikt Sentrum - Rosestua 50% st. for daglig leder (økning fra 50-100%) 190 174 100% st. aktivitør 346 389 100% st. aktivitør 346 389 Utstyr og materiell på Rosestua 60 000 Velferdstiltak - brukere 60 000 Drivstoff Minibuss 8 000 Forsikringspremie, årsavgift Minibuss 10 000 Vedlikehold, deler, service Minibuss 10 000 Distrikt Øst Delfinansiering boprosj.(øst) 250 000 Distrikt Indre Dagtilbud 50 000 100% st. miljøarbeider/boveileder 343 147 4.2.4 Tjenester i Helseavdelingen 4.2.4.1 Seksjon for psykisk helsearbeid 4.2.4.1.1 Koordinator for psykisk helsearbeid 1,0 stilling Budsjett 2006: kr. 456.227,- fullfinansert av øremerkede midler psykisk helse. 4.2.4.1.2 Tverrfaglig rehabiliteringsteam for psykisk helse Budsjett 2006: kr. 2.486.251,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Teamet skal utgjøre den tverrfaglige spisskompetansen innen psykisk helsearbeid i Molde kommune som skal iverksette, koordinere og følge opp tiltak med rehabilitering som målsetting. Møteplassen : Helse Nordmøre og Romsdal HF ved Aktivitet og Opplæringsenheten tok initiativ til å starte opp tilbudet i 2005. Med bagrunn i en gruppe unge mennesker med tilhørighet i Molde kommune og med tilknytting til det psykiske helsevernet ble det tatt initiativ til å etablere en møteplass ut i samfunnet. Det ble naturlig å be om å få bruke lokalene til Mental Helse Molde til formålet. Kulturverkstedet : Prosjekt Kulturverkstedet er opprettet i 2006 finansiert av Helse Nordmøre og Romsdal HF. Tiltaket, som har sin base i Molde, er rettet mot unge brukere av psykisk helsevern og psykisk helsetjeneste i kommunen. Dette er et fritidstilbud som er nettverksskapende gjennom å utøve teater og musikk. Forutsetningen for å delta er at man ønsker å hente fram egne evner og bli utfordret på dem. 4.2.4.1.3 Kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs) 9

Budsjett 2006: kr. 83.620,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Det er en anerkjent metode som er egnet til å gi hjelp. Kurset er bygd på åtte samlinger hver på 2 ½ time. Kursdeltakerne får opplæring i hva de kan gjøre selv for å endre mønsteret på tanker og handlinger som holder vedlike og forsterker nedstemthet/depresjon. 4.2.4.1.4 Nettverksgrupper for pårørende 0,2 psykiatrisk sykepleier Budsjett 2006: kr. 83.620,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Pårørende til unge med psykiske lidelser har etterlyst et tilbud hvor de både kan få informasjon og dele erfaringer med andre pårørende. Et slikt tilbud er nå under planlegging og vil iverksettes i november 2006. De pårørende vil i første omgang bli presentert for tilbudet gjennom behandler til sitt barn. 4.2.4.1.5 Prosjekter Fysisk aktivitet og psykisk helse : Budsjett 2006: kr. 121.249,- fullfinansiert av øremerkede midler psykisk helse. Prosjektet ønsker å sette fokus på bruken av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske vansker, og prøve, via ulike perspektiv og tilnærmingsmåter, å få en ny og utvidet forståelse og et bredere grunnlag for utforming av tiltak. Prosjektet avsluttes 31. juni 2007. Sommerfugl i vinterland : Budsjett 2006: kr. 40.000,- fullfinansert av øremerkede midler psykisk helse. Prosjektet har som hovedmål å utvikle tiltak for tidlig å kunne motvirke utvikling av psykiske vansker hos barn. Det gjelder å sette inn tiltak overfor risikogrupper i spe- og småbarnsalder. Dette gjelder spesielt barn i alderen 0-3 år som enten er født for tidlig, som er adoptert eller hvor det tidlig har vært uttrykt bekymring for utvikling og/eller samspill. Prosjektet avsluttes 31. juni 2008. 4.2.5 Andre tiltak i kommunen 4.2.5.1 Avdeling tiltak funksjonshemmede Tiltak funksjonshemmede planlegger oppstart av 2 fritidsklubber for barn under 18 år, en gruppe med barn fra ca 11 år til 14 år, og en gruppe fra 14 år til 18 år. Formålet med disse tiltakene er å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge med funksjonshemminger. Totalt for begge tiltakene er behovet i 2007 kr. 200.000. 4.2.5.2 Skoleavdelingen Molde voksenopplæringssenter startet i 2003 med å introdusere voksenopplæringstilbud for brukerne i Rosestua. Det er satt av kr. 50.000,- av øremerkede midler for dette tiltaket. Hensikten er å gjøre opplæringstilbudet bedre kjent og at tilbudet skal få etablere seg som en del av dagtilbudet ved Rosestua. Tilbudet er blitt utvidet til å gjelde ulike former for undervisningstiltak. Spesielt er dataundervisningen populær. Molde voksenopplæringssenter får tilført kr. 50.722,- til tiltaket av øremerkede midler for å tilrettelegge eget tilbud til enkeltbruker. 10

4.3 Ivaretakelse av tverrfaglighet/flerfaglighet Tjenestene i det psykiske helsearbeidet i kommunen er spredd i de ulike avdelingene innen helse- og sosialtjenesten. At tverrfaglighet/flerfaglighet er for lite utviklet i det daglige arbeidet handler ikke bare om organisering, men i stor grad også om muligheten for å rekruttere andre faggrupper som innehar relevant kompetanse. Det har vært forsøkt å ivareta høy kompetanse i stedet for flerfaglighet. I det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge har man knyttet barnevernstjeneste, PPtjeneste og helsestasjonsarbeidet til en egen enhet. Sammenslåingen av disse fagområdene har gitt muligheter for, og resultert i, økt tverrfaglighet/flerfaglighet i feltet. Dette har på mange måter vært en vellykket organisasjonsendring. 4.4 Organisering av det psykiske helsearbeidet Molde kommune har en integrert organisering av det psykiske helsearbeidet. Tjenestene er lagt til ulike resultatområder. Personer med psykiske vansker som har behov for tjenester kan henvende seg til Sørvistorget for å bli informert om tilbudene. Organiseringen gir et uoversiktlig bilde av det psykiske helsearbeidet i kommunen da det er lite sammenheng mellom de ulike tiltakene. For brukeren er det ønskelig at tjenestene både er helhetlige og koordinerte. Individuell plan kan være noe mer komplisert å gjennomføre med slik organisering når det er behov for bistand innen ulike livsområder samtidig. 4.5 Rus og psykisk helse Det er ingen formelle samhandlingsfora for rus og psykisk helse. I det daglige tilbudet forholder man seg til personer med slik sammensatt problematikk. Innen det psykiske helsearbeidet gis det ofte tjenester til brukere med psykiske vansker som i tillegg har et rusproblem. Spesielt overfor unge brukere sees dette ofte. Gruppen av personer med rusproblematikk kan tilsynelatende ha like behov for tjenester som personer med psykiske lidelser, med den faglige tilnærmingen er vesentlig forskjellig. Delingen av fagfeltene er viktig for at kommunen kan utvikle gode tjenester i rusomsorgen og et godt lokalbasert psykisk helsearbeid, som igjen kan utvikle høy kompetanse i hvert sitt felt. Personer som både har et rusproblem samtidig med en psykisk lidelse har en dobbeltdiagnose. Denne gruppen gir oss spesielle utfordringer og representerer en tilstand preget av: Omfattende funksjonssvikt Store sosiale problemer (bolig, arbeid, kriminialitet) Høy selvmordsfrekvens Dårligere behandlingsprognose enn andre personer med psykiske lidelser Mange institusjonsopphold Mindre effekt av medikamentell behandling da rusmisbruk forverrer symptombildet Det er behov for omfattende og langvarige hjelpetiltak. Stor belastning på pårørende Tilbudet overfor gruppen er under diskusjon i spesialisthelsetjenesten. Der planlegges det å etablere egne tilbud for rus og psykiatri for å unngå at pasientene skyves mellom etater. Rus og psykisk lidelse handler mye om å etablere stabile relasjoner og ofte må tilbudet ha et langsiktig preg med nær og gjensidig samhandling med DPS. (Amund Aakerholt; Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Nr. 3, 2006. 4.6 Boliger Det vises til Boligsosial handlingsplan. Det har ikke vært mulig å hente ut data tidsnok. 11

5 Samhandling i det psykiske helsearbeidet i kommunen 5.1 Fastlegene og det psykiske helsearbeidet Fastlegene er en del av kommunens helsetjeneste. Personer med ulike psykiske lidelser utgjør en stadig større andel av pasientene hos fastlegene. Mange er kronisk og alvorlig syke og har behov for tett oppfølging over lang tid og fastlegene følger ofte pasientene over mange år. Legene samarbeider med trygdekontor, spesialisthelsetjenesten og ulike kommunale tjenester. Det er legen som har ansvar for adekvat medisinering og for innleggelse i sjukehusavdeling eller henvisning til poliklinikk, når det er nødvendig. Da fastlegeordningen ble innført medførte dette tettere bånd mellom pasient og lege. Fastlegen ble en mer sentral person i behandlingen av den enkelte pasient. Derfor bør også fastlegen være et selvfølgelig medlem av enhver ansvarsgruppe. 5.2 Barn og unge og det psykiske helsearbeidet Barne- og familieavdelingen arbeider etter tenkningen om at publikum skal oppleve én dør inn til tjenestene. Tverrfaglig samarbeid er organisert internt i avdelingen. Det betyr at lokalteam som skal ta imot og vurdere hvem som kan gi hjelp til den som tar kontakt/melder behov. Dette samarbeidet har gitt mange positive erfaringer, men har vært ressursmessig krevende. Samhandling er vesentlig for mye av det arbeidet som skjer i avdelingen. Det er ikke klar telling på andelen av saker hvor psykiske lidelser hos far og/eller mor eller hos barnet. Subjektivt er det et relativt stort antall av den totale saksmengden hvor psykisk helsesvikt er helt eller delvis årsak til at barnevernet får nye henvendelser. I største delen av saker hvor barnevernet må flytte barn ut av hjemmet er det rus og eller psykisk helsesvikt som er hovedårsak. Tjenesten har en egen saksbehandler som har i hovedoppgave å arbeide med barn av psykisk syke foreldre. To medarbeidere utdanner seg som PMTO terapeuter. Denne ressursen vil rette seg mot familier med samspillsvansker. Blant disse vil en møte både voksne og barn med lette eller moderate psykiske problemer. 5.3 Voksne og det psykiske helsearbeidet Etter kartleggingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske vansker i 1998 har tilbudene hatt en betydelig økning både i kvalitet, mengde og bredde. Fram til 2008 vil staten ha tilført 16,3 mill. i friske midler øremerket psykisk helsearbeid. I tillegg har reduksjonene i sengeplasser hos den psykiatriske spesialisthelsetjenesten tvunget helse- og sosialtjenesten i vår kommune til å etablere nye ressurskrevende tiltak. Molde kommune har siden 1913 vært vertskommune for sykehuspsykiatrien i fylket. Dette har ført til at mange personer med alvorlige og langvarige psykiske vansker har valgt å etableres seg i nærheten av institusjonen. Tendensen er avtagende, men man ser mange tilfeller av unge mennesker med psykiske vansker ønsker å flytte til en større by etter behandling på sykehusnivå. De øremerkede midlene fra staten har vært med på å styrke de ulike tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Den integrerte organiseringen av tjenestene har ført til fragmentering av det psykiske helsearbeidet. Med utgangspunkt i ulike fagkulturer i kommunen ytes det derfor tjenester ut fra hva som menes å være et godt psykisk helsearbeid. Det er da naturlig at rammene for å yte tjenesten kan bli svært ulike og valg av kunnskap og metode blir uensartet, med fare for dårlig samhandling og helhet i brukerens tilbud. Bruk av Individuell plan retter opp mye av disse manglene. 12

Det oppleves også at de ulike tiltakene som er etablert i kommunen blir noe isolert fra hverandre. Det er stort potensiale i at f. eks. dagtilbud og individuelle tjenester har nærmere kontakt. Det er mulig årsaken ligger i det samme som er nevnt overfor. 6 Eksterne samarbeidsparter i det psykiske helsearbeidet 6.1 Den psykiatriske spesialisthelsetjenesten 6.1.1 Barn og unge Prosjektet Samarbeid i Utvikling viser til at det er uvanlig stor stabilitet i stillingene, og også stor grad av relevant videreutdanning både i 1. og 2. linjetjenesten. De fleste sider ved samarbeidet karakteriseres som godt fra begge sider. Det er stor grad av tillit til og det er lett å drøfte saker. Henvisningsprosedyrer, refusjonsordninger og taushetspliktsbestemmelser er i liten grad sett som hinder for samarbeid. Personell i 1. linje er mindre fornøyd med samarbeidet i utredningsfasen, og mange i kommunene mener spesialisthelsetjenesten avslutter saker for tidlig. Det settes forventninger til at spesialisthelsetjenesten åpner en ny avdeling for barn og unge med psykiske vansker på Knausen i 2008. Spesielt i forhold til samarbeidet. 6.1.2 Voksne 6.1.2.1 Tilbud på sykehusnivå Helse Midt Norge-RHF, Styresak 74/05 vedtok å endre finansieringsordning av helseforetakene i vår helseregion. Vedtaket gir store konsekvenser for psykisk helsevern i Helse Nordmøre og Romsdal da ca. 1/3 av ressursene til voksenpsykiatri i helseforetaket vil bli avviklet i løpet av de 5 neste årene. Dette fører til at mange sengeplasser vil bli fjernet samtidig som det kreves endring av arbeidsmåter og metoder. De berørte kommunene er blitt meddelt at den nye økonomiske situasjonen fører til ca. 36 % reduksjon av innsatsen fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Det psykiske helsearbeidet i Molde kommune vil få større belastning som krever styrking både på kvalitet og kvantitet i tilbudene. Molde kommune må forholde seg til denne endringen slik at tilbudet til mennesker med psykiske vansker kan få et mest mulig helhetlig og godt koordinert tilbud når behovene for hjelp er tilstede. 6.1.2.2 Distriktspsykiatriske sentre Sosial- og Helsedirektoratet har gitt ut egen veileder (IS-1388) som omhandler distriktspsykiatriske sentre. Innholdet i veilederen er ment å sette klare mål for innholdet i DPS, som for eksempel opplæring av pasienter og pårørende, forskning og kvalitetsutvikling og utdanning av helsepersonell utgjør dette også satsningsområder lokalt i det framtidige tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten, på DPS-nivå. 6.1.2.3 Ambulante team Ambulante akutteam bør kunne løse et bredt spekter av oppgaver som spesialistvurderinger, nettverksarbeid, juridiske vurderinger og kriseintervensjon. Akutteamene bør være tilgjengelige også på kveldstid og i helgene. Pasienter bør, så langt det er mulig, vurderes av akutteam før en eventuell innleggelse på akuttavdeling. 13

6.2 NAV Innen 2010 skal det opprettes arbeids og velferdskontorer i hver kommune, hvor sosialkontoret og den nye statsetaten skal samordne sine tjenestetilbud. Felles satsingsområde er å få langtidsmottakere av sosial stønad, ungdom mellom 20-24 år, enslige forsørgere og innvandrere ut i arbeid, på tiltak eller over på trygdeytelser. Herunder er en stor gruppe av unge voksne med diffuse plager som har falt ut av skole/jobb. Mange har tidligere hatt tiltak i regi av barnevern, PPT, oppfølgingstjenesten etc. som av ulike grunner er avsluttet. Med bakgrunn i at sosialkontoret sitter med nøkkelen til økonomiske ytelser, er vi i en særstilling når det gjelder å komme i kontakt med personer med psykiske problemer, som andre i hjelpeapparatet ikke kan fange opp. Sosialtjenesten sin hovedoppgave i Nav prosessen er å følge opp brukene utenom arbeidstiden. Sørge for at de møter til avtaler, til jobb eller gir beskjed hvis de er forhindret. I disse prosessene vil en også avdekke og kartlegge problemområder innen for området psykiske lidelser. Sosialkontoret har stort behov for ressurser til å kunne opprette en miljøarbeidertjeneste ved kontoret. 6.3 Brukerorganisasjoner MENTAL HELSE MOLDE Det er bare Mental Helse Molde som er brukerorganisasjon innen psykisk helse-feltet med lokal forankring. Lokallaget har en god dialog med kommunen gjennom koordinator for psykisk helsearbeid. Dette har skjedd gjennom deltakelse på styremøter og uformell kontakt med styret, samarbeid vedrørende tiltaket Møteplassen, deltakelse på våre arrangement, samt samarbeid vedrørende eksternt arrangement. For å sikre gjensidig informasjon og brukermedvirkning er det nødvendig og av stor betydning at dette samarbeidet videreføres. Molde kommune har gitt lokallaget økonomisk støtte med kr 80.000 som dekker ca 75 % av utgiftene til husleie og strøm for lokalene til virksomheten. 7 Bruk av individuell plan i det psykiske helsearbeidet 7.1 Plan for utarbeiding av individuell plan Fra 01.07.2001 trådte Forskrift om individuelle planer i kraft. Denne gir pasienter med behov for langvarige og sammensatte helsetjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er utarbeidet egen plan for organiseringen av arbeidet med individuelle planer i Molde kommune. Planen skal revideres høsten 2006 og legges fram for politisk behandling. 7.2 Bruk av elektroniske verktøy I forbindelse med revidering av Plan for organiseringen av arbeidet med individuelle planer i Molde kommune åpnet man muligheten for å bruke elektronisk basert individuell plan (SAMPRO). 7.3 Omfang av individuelle planer i det psykiske helsearbeidet Omfanget av etablerte individuelle planer er ikke kartlagt i Molde kommune. I arbeidet med revideringen av Plan for utarbeidinga av individuell plan vil dette framkomme, men vil ikke foreligge innen plan for psykisk helsearbeid skal ferdigstilles. 14

8 Behovet for tjenester i det psykiske helsearbeidet 8.1 Psykiske vansker og utbredelse Figuren under gir et statistisk bilde av utbredelsen av psykisk lidelser for en befolkning på størrelse med den vi har i Molde kommune. 8.1.1 Alvorlig kroniske psykiske lidelser Det er i hovedsak denne gruppen som tar imot tjenester fra de kommunale virksomhetene. Personer med alvorlig kroniske psykiske lidelser er den største brukeregruppen av møteplasser, dagtilbud, hjemmetjeneste, sosialtjenester og annen individuell oppfølging. De fleste ny-syke har samme krav til tjenester i en periode. Ved å sette inn rehabiliterende tiltak vil de fleste i gruppen øke sitt funksjonsnivå til mer selvhjulpenhet. 8.1.2 Alvorlige psykiske lidelser Dette er personer som er funksjonshemmet som følge av sin psykiske lidelse. Dette er personer som bor i vanlige boliger eller omsorgsboliger, men har behov for støtte i form av hjemmetjenester og tilrettelagte aktiviteter som arbeid, opplæring og dagsenter 8.1.3 Moderate psykiske lidelser Personer med moderate psykiske lidelser er langt på vei selvhjulpen, men kan til tider ha behov for noe støtte og oppfølging av primærlege og psykiatrisk sykepleier 8.1.4 Lettere psykiske lidelser Denne gruppen har ikke behov for tjenester utover fastlege. Personer med lettere psykiske lidelser vil selv ta initiativ til å oppsøke forebyggende tilbud. 8.2 Vurdering av udekkede behov for tjenester 8.2.1 Døgnkontinuerlige tjenester Fra brukerhold er det ønskelig at tjenestene fra personell med spesialkompetanse innen psykisk helsearbeid utvider til døgnkontinuerlige tjenester. For Molde kommune alene vil 15

dette kunne bli økonomisk vanskelig, men i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er det mulig å samle ressursene om et utvidet tilbud: Individuelle kommunale tjenester Utvidet åpningstid for møteplass på kvelder, helger og høytider i samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjonser. Ambulante akutteam med utvidet åpningstid. Utvidet åpningstid ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Utvikle nært samarbeid med DPS Knausen om åpningstider Nærmere samarbeid mellom det psykiske helsearbeidet og legevakten 8.2.2 Rehabiliteringstilbud for personer med alvorlig psykiske vansker. Det er ønskelig at alle personer i Molde kommune som har eller har gjennomlevd en psykisk krise eller sykdom skal få hjelp til å gjenvinne, bevare eller utvikle verdigheten og funksjonsevnen med sikte på størst mulig grad av mestring, selvstendighet og deltakelse på alle livsområder. Hjelpen skal skje på mottakerens egne premisser. Det tverrfaglige rehabiliteringsteamet innen psykiske helse skal bistå personer med psykiske vansker, som har behov for bistand til å gjenvinne og bevare til størst mulig funksjonsevne, innen alle livsområder. 8.2.3 Tilbudet om miljøarbeider ved Sosialavdelingen Sosialkontoret møter mange unge og voksne med diffuse plager, uten klare diagnoser eller erkjente psykiske lidelser. De kan ha fått tilbud fra Oppfølgingstjenesten, trygdekontoret eller Aetat, som ikke er fulgt opp. Årsakene til det kan være mange. De kommer seg ikke opp om morgenen, gir ikke beskjed til skole/arbeidsgiver når de ikke møter, sosiale problem etc.. Aetat har arbeidsmarkedstiltak, men vi ser et stort behov for oppfølging fra sosialtjenesten. Det skyldes at tilbudet fra Aetat ikke er godt nok tilpasset denne gruppen arbeidssøkere. En miljøarbeider tilknyttet sosialkontoret vil prioritere denne gruppen, kunne gå inn på kort varsel og være fleksibel både i tid og i forhold til arbeidsoppgaver, uten at de først må diagnostiseres ihht. psykiatri. Det vil i større grad bety at folk møter et system som sikrer. helhet og tar ansvar for hele forløpet. 8.2.4 Tverrfagligheten i det psykiske helsearbeidet Tverrfaglighet/flerfaglighet for lite utviklet. Fragmenteringen av tjenesten gjør at ulike faggrupper er isolert i de ulike fagenhetene jmf. Pkt. 4.3. Tverrfaglig veiledning kan være et tiltak som ville være med på å utvikle tverrfaglig tenking, bedre samarbeid, felles målsetting, felles fagkultur og utvikle flere felles arenaer. 8.2.5 Barn og unge med psykiske vansker og deres behov for spesialisthelsetjeneste. I Barne- og familieavdelingen ser vi med glede fram til åpningen av Knausen med tanke på tilbud til barn og unge med akutte problemer. Vi tror dette vil være med å sikre den delen av de unge som er kanskje mest marginalisert med tanke på psykisk helse. En del av disse unge står i dag i kø for å komme inn i det ordinære polikliniske tilbudet, mens situasjonen rundt dem og hos dem blir mer og mer kaotisk. Vi opplever at en del av disse unge må plasseres i barnevernsinstitusjon selv om det er en forståelse om at det er de psykiske lidelsene som er det sentrale i problemkomplekset. 16

8.3 Vurdering av risikofaktorer 8.3.1 Levekår i Molde kommune Statistikk viser at innbyggerne i Molde kommune bor i et generelt godt lokalmiljø. For personer som faller utenfor pga. psykiske vansker eller på annen måte ikke greier å ha denne standarden, kan forskjellene bli store. Det er derfor viktig å se sannsynlige vansker i f. eks. sosiale forskjeller eller mangel på arbeidsmuligheter. Store risikofaktorer kan oppstå i forbindelse med ferdigstillelse av Ormen Lange-utbyggingen på Aukra og betydelige redusering av den psykiatriske sykehusstrukturen for Nordmøre og Romsdal med 100 årsverk. 8.3.2 Økt frekvens av mennesker med psykiske vansker i byområder Statistikk viser at det bor flere mennesker med psykiske vansker i større tettsteder. Grunnen til det kan både ligge i muligheten for anonymisering samt at behandlings- og rehabiliteringstilbudene er bedre på større steder. Som stort skolesenter vil Molde kommune ha tilflytting av unge mennesker som kan befinne seg i risikogruppen. 8.3.3 Flyktninger og fremmedkulturell innvandring Molde kommune skal i de nærmeste årene ta imot ca. 60 flyktninger. I tillegg til dette vil det også finne sted familiegjenforeninger og sekundærbosetting av flyktninger. Denne gruppen representerer høy risiko for å utvikle psykiske vansker. Behandling av psykiske traumer og psykiske senreaksjoner vil i stor grad bli ivaretatt av spesialisthelsetjenesten, men både legetjenesten og det psykiske helsearbeidet i kommunen kan bli involvert. 8.3.4 Fragmenterte tjenester Personell med ansvar for rehabilitering og/eller psykoterapeutisk tilnærming har for lite tverrfaglig samarbeid. Tilbudene har liten sammenheng og er ikke organisert som et psykiatrisk fagmiljø. Fragmenteringen kan føre til at det psykiske helsearbeidet lettere taper i kampen om knappe ressurser, mangel på faglig kompetanse og muligheter for å utvikle fagfeltet. Psykisk helsearbeid er en tverrfaglig virksomhet som har behov for ulike faglige tilnærminger i arbeidet med vurdering av behov, ved utforming og igangsetting av tiltak. 8.4 Vurdering av utfordringer 8.4.1 Fastlegene og det psykiske helsearbeidet I en rapport fra SINTEF Helse viser man til at flertallet av fastlegene som har besvart undersøkelsen vektlegger sin rolle i oppfølging av psykiske problemer og kontroller i forbindelse med psykisk sykdom, som mindre aktuelt. Legetjenestens sentrale rolle gjør at deltakelsen i det flerfaglige arbeidet rundt brukerne savnes. Det må opparbeides større grad av felles forståelse for hva fastlegerollen skal omfatte. Dette kan oppnås ved at en øker kontaktflaten, samarbeidet og kommunikasjonen mellom fastleger og de øvrige kommunale deltjenestene for barn og unge med psykiske problemer. Hva som faktisk skal være fastlegens ansvarsområde bør avklares på systemnivå, slik at det ikke blir tilfeldig hva slags hjelp som tilbys. 17

8.4.2 Tilbudet for personer med rusproblemer sammen med psykiske vansker Ruspolitisk handlingsplan for Molde kommune anbefaler en organisering av tjenestene som innbefatter tverrfaglig samarbeid for denne typen brukere. Planen peker på at området krever relevant og tverrfaglig kompetanse. Det anbefales å avvente en spesiell organisering av tilbudet til personer med både psykisk helsesvikt og rusproblematikk inntil man i spesialisthelsetjenesten har høstet kunnskap om hvordan tilbudet skal bygges opp. Helse Nordmøre og Romsdal HF planlegger å bygge egen enhet for gruppen. Dette vil også gi oss svar på hvilken kompetanse som kreves i et framtidig kommunal tilbud. Det foreslås derfor, hvor det er naturlig, at kompetanse i psykiske helsearbeidet kan trekkes inn i den kommunale rusomsorgen til hjelp for personer med rusutløst psykisk lidelse. 8.4.3 Ivaretakelse av tverrfaglighet / flerfaglighet Psykisk helsearbeid er et satsningsområde innen kommunal helsetjeneste og det er først de siste årene det har vært en eksplosiv ressurstilgang på området ved hjelp av de økonomiske tilskuddene i forbindelse med Opptrappingsplanen. Molde kommune har et spekter av tilbud fylt av mye kompetanse. Det finnes derfor potensiale for økt tverrfaglighet i det psykiske helsearbeidet gjennom en hensiktsmessig organisering av tjenestene. 8.4.4 Organisering av det psykiske helsearbeidet Veilederen fra Shdir, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, fremhever noen grunnleggende krav som må ivaretas for at det psykiske helsearbeid skal fungere i tråd med intensjonene, uavhengig av hvilken organisasjonsmodell kommunen velger. Slike krav er: Å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert Å sikre et godt fagmiljø Å sikre at brukeren behandles med respekt Å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner Å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp Å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med lov og rett Det er behov for en bedre samordning av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske vansker i Molde kommune. 8.4.5 Eksternt samarbeid I samarbeidet med eksterne samarbeidsparter, som for eksempel spesialisthelsetjenesten, har det psykiske helsearbeidet i kommunen utfordringer som krever rutine og kompetanse. Det krever at kommunen er organisert slik at kontinuitet og faglig styrke kan brukes for å få til et samarbeid på likeverdig nivå. En bedre intern samordning av samarbeidet med eksterne samarbeidsparter er nødvendig. 8.4.6 Arbeid og psykisk helse Samarbeidet mellom kommune og NAV-arbeid skal bedres gjennom NAV-reformen. Personer med psykiske vansker som søker bistand i NAV-arbeid gir ofte opp i prosessen. Etatens system tar lite hensyn til begrensningene med utgangspunkt i søkerens psykiske vansker. Gruppen kan også i perioder være ustabile i forhold til oppmøte og innsats. NAV- 18

arbeid må få informasjon og kunnskap om behovene for denne gruppen. Dette er en utfordring for samarbeidspartene til NAV. 8.5 Brukergruppens omfang Planarbeidets begrensede tidsfaktor har ikke gitt muligheten for å gjøre en grundigere kartlegging. Brukergruppens omfang er basert på registreringer som er foretatt i kommunen. Pleie- og omsorgsavdelingen gir sine tjenester til 126 personer (registrert høsten 2006). Avdelingen gir tjenester ut fra behov hos brukere. Det kan derfor tolkes slik at dette er brukere som kan karakteriseres som personer med alvorlige kroniske psykiske vansker og med et varig bistandsbehov. I tillegg finner vi personer med alvorlige og kroniske psykiske vansker som får tjenester fra Sosialavdelingen, Helseavdelingen eller andre tilbud i samfunnet. Den statistiske oversikten først i kapittelet pkt. 8.1 ligger derfor i nærheten av reelle tall for kommunen. 9 Informasjonstiltak og brukermedvirkning 9.1 Brukermedvirkning Flere kommuner har etablert stilling med brukerkompetanse som rådgiver overfor tjenesteapparatet. IS-1315, rapport om brukermedvirkning fra Shdir, påpekes det at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukerkunnskapen skal gi bidrag til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Ansatt med brukerkompetanse vil kunne være til hjelp for andre brukere. 9.2 Støtte til brukerorganisasjoner Det er ønskelig å utvikle brukerorganisasjonene til å kunne delta enda mer i utviklingen av det psykiske helsearbeidet i kommunen. Det vil da være nødvendig å støtte brukerorganisasjoner økonomisk slik at aktiviteten og representasjonen kan utvikles videre. Brukerorganisasjonene må få betingelser som fører til slik utvikling og må få økonomisk støtte fra Opptrappingsplanen til det. Organisasjonene skal være brukernes og deres pårørende sitt talerør i planleggingen. Mental Helse i Molde kommune støttes med driftskostnader i egne lokaler for kontor og møtevirksomhet. 9.3 Tilgjengelighet 9.3.1 Behovet for klar adresse Organisasjonen oppleves komplisert og utydelig når man skal ta kontakt med det psykiske helsetilbudet. Denne fragmenteringen gjør at tjenestetilbudet ikke kan sees som en helhet. Det er mange ulike tjenestetyper i det psykiske helsearbeiet, men uten at det er klar sammenheng mellom dem. 9.3.2 Elektronisk informasjon Kommunens hjemmeside i Internett må utvikles bedre med hensyn til oversikt over tilbudene innen psykisk helse. Stadig flere brukere har kunnskap om bruk av Internett som en informasjonskanal. Fra kommunens side må denne informasjonskanalen utvikles bedre. 19

10 Primærforebygging og helsefremmende tiltak 10.1 Forebyggende tiltak overfor barn og unge Behov for økt kompetanse, spesielt for konkret nettverksjobbing innenfor familiene Familier med minoritetsbakgrunn har spesielle behov. De har ulik status i Norge; flykningefamilier, familiegjenforening, kvinner fra andre kulturer gift med norske menn. Har pr i dag ikke spesielle tiltak fra helsestasjonen. Erfaringer viser at de trenger mer oppfølging pga psykososial belastninger. Dette påvirker foreldrerollen spesielt. Krisesenteret melder om økende grad av henvendelser fra denne gruppen. Helsestasjon for ungdom er pr i dag overbelastet i åpningstiden. For å gi et godt tilbud til ungdom mellom 13 20 år må vi jobbe sammen med skolene i den aktuelle aldersgruppen. Helsesøster i videregående skole gir tilbud til 4 videregående skoler med til sammen ca 1800 elever. I 2 år har Molde kommune gjennomført veiledning og informasjon om psykisk helse for alle grunnkurselever i videregående (ca.700 elever). Svangerskapsomsorgen ivaretar hjelpen overfor mødre med rus- og psykiatrisproblematikk.i. Depresjon og psykiske forstyrrelser i svangerskapet og barseltiden har stor innvirkning på mor/ far barn samspillet. Det å identifisere problemene så tidlig som mulig og sette inn tiltak kan gi barnet en bedre start i livet sitt. Helsestasjonen retter innsatsen mot sårbare grupper som premature før uke 35, adopterte barn i førskolealder og barn 0-2 år der det er bekymring rundt utvikling og samspill. Familieveileder tilbyr samtale/ veiledning i samspill og hjelp/ støtte i vanskelige situasjoner som oppstår i barnets liv de første årene. Skolehelsetjenesten opplever et stort gap mellom behovet og kapasiteten som er til rådighet for videre oppfølging av barn i risikogruppen. 10.2 Forebyggende tiltak overfor voksne 10.2.1 Aktiv på dagtid 'Aktiv på dagtid' er et tilbud om trening og fysisk aktivitet for den som er i en eller annen trygdesituasjon. Tilbudet har siden oppstart 1.mars 2005 være er prosjekt drevet av Møre og Romsdal Idrettskrets i samarbeid med Molde kommune med prosjektmidler fra Helse og rehabilitering. Prosjektperioden for Aktiv på dagtid gikk ut 1.april 2006. Stor deltakelse, svært gode tilbakemeldinger og engasjement fra deltakere og andre 'Aktiv på dagtid' tilhengere har gjort at tilbudet nå videreføres i regi av Molde kommune. Deler av tiltaket finansieres av øremerkede midler for psykisk helse. 10.2.2 Opplysningsmateriell Det blir distribuert opplysningsmateriellgjennom legekontor, helsestasjon for ungdom, Sørvistorget og det kommunale tjenesteapparatet. Brosjyrene er godt egnet for distribusjon til den generelle befolkningen. 20

11 Kompetansebehov Stortingsmeld 25 (1996-97) vektlegger en kvalitativ og kvantitativ videreutvikling av den psykiatriske helsetjeneste både i institusjon og i kommune. Betydningen av normalisering, desentralisering, økt tilgjengelighet og bedre kontinuitet blir fremhevet. Fokus på empowerment, mestringsperspektivet, brukerperspektivet, samarbeid mellom de ulike tjenestenivåene og yrkesgrupper skal bidra til å stake ut en ny kurs. Totalsituasjonen rundt den enkelte brukerens behov for et godt liv trenger faglig oppmerksomhet. Det at brukerne av psykiatriske helsetjenester skal ha tilhørighet og bo fast i kommunen fremheves, og fagfolk som skal bidra med tilrettelegging og støtte må ha god kompetanse innen dette feltet. 11.1 Status I forbindelse Opptrappingsplanens opprustning av det psykiske helsearbeidet i kommunen er det i etabler totalt 26,8 nye stillinger i vår kommune. Tabellen under viser den videre planlagte utviklingen inne psykisk helse ut 2008 fordelt på utdanning som er ønsket i feltet. Personell fordelt etter utdanning (årsverk) 2006 2007 2008 3-årig helse-/sos.faglig utd. m/ videreutd. i psyk. Helsearb./ psyk. sykepl. 8,0 8,4 10,4 3-årig helse-/sos.faglig utd. 8,6 9,35 10,85 Psykologer 1,0 1 1 Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning 0,0 0 0 Personell med faglig relevant videregående opplæring 9,2 12,1 13,6 Andre 0,0 0 0 Sum antall årsverk 26,8 30,85 35,85 11.2 Kompetansekrav og rekruttering Behovet for kompetanse der brukeren har både rusproblemer og psykiske vansker vil være aktuelt etter hvert som spesialisthelsetjenesten utvikler sik kompetanse på området. Kompetanse overfor personer med lav funksjonsevne p.g.a. sin psykiske lidelse er viktig for å kunne gi gruppen bedre levekår. Det vil bli viktig å rekruttere fagler personell til denne gruppen. 11.3 Generell kompetanseutvikling Kompetanseutvikling dekker omfattende og ulike former for læring. Kompetanseutvikling gjelder ikke bare den læring og utvikling som skjer gjennom etter- og videreutdanning, men også læring og utvikling som skjer gjennom erfaring og yrkespraksis. Psykisk helsearbeid er et eget fagfelt og det er mer enn å bruke tid på mennesker. Som jeg har nevnt tidligere vil kompetanseutvikling også bidra til organisasjonsutvikling og oppbyggingen av kompetanse i kommunen. 1. Tiltak som man må bruke penger på er kompetanseutvikling i form av videreutdanning, kursholdere, eksterne kurs, reise og opphold. 2. Øvrige tiltak vil kreve ressurser, men da mest i form av tid og at man i organisasjonen har mulighet og romslighet i forhold til tidsbruk. 21