Bybane Rådal - Flesland

Like dokumenter
- Kommuneplanens arealdel

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Byrådssak 1296 /14 ESARK

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Hurum kommune Arkiv: L12

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan

Byrådssak /18 Saksframstilling

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Forslag til planprogram

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA mars 2011

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Region nord, avdeling Finnmark

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Revidert forslag til planprogram

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

PS 15/37 RV. 70 SEIVIKAKRYSSET-VIKANSVINGEN - fastsetting av planprogram 2014/118

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

Beskrivelse av planområdet: Planområdet strekker seg fra Rådalen (Lagunen) til Flesland (Bergen Lufthavn).

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Utvidelse av planområdet. Innarbeiding av framtidig løsning for Flyplassvegen.

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Behandling av offentlige planer. Mette Svanes Etat for plan og geodata

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave)

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Endring av reguleringsplan Trettvikberga steintak. Del av eiendommen gnr 18 bnr 2 i Namsos kommune. Planid PLANPROGRAM

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

HEILHORNET TURISTANLEGG

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

1. Hensikten med planarbeidet

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Reguleringsplan med Konsekvensutredning for utvidelse næringseiendom Utvidelse Nittedal Torvindustri AS

Intern korrespondanse


Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Forslag til planprogram

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

Kommuneplan for Modum

1 Formål med planarbeidet

Hva er god planlegging?

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

Transkript:

Bybane Rådal - Flesland Planprogram for reguleringsplan PLANID 120161170000 / Saksnr: 200819795 B-A Rådal Flesland Dato 24. februar 2010 rev. 19. mars 2010 rev. 10. juni 2010 etter offentlig ettersyn

BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 3 av 11 Planprogram for reguleringsplan Bybane Rådal - Flesland Navn på oppdraget: Planprogram for reguleringsplan Bybane Rådal - Flesland Dato: 24. februar 2010, revidert 10. juni 2010 etter offentlig ettersyn 28. mars 16. mai 2010 Oppdragsnummer: 5013439 Filnavn: ra5013439-01_planprogram_trase_rev_10_juni.doc Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdragsgivers representant: Håkon Rasmussen Oppdragsleder: Finn Mellum Planprogram: Jannicke Neteland Olsen Kvalitetssikrer: Hans Petter Duun

Side 4 av 11 PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL FLESLAND Forord Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bystyret vedtok i mars 2000 kommunedelplan og konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Nesttun - Rådal - Flesland (20km). Første del av strekningen i kommunedelplanen mellom Bergen sentrum og Nesttun, er under bygging og Bybanen vil bli satt i drift sommeren 2010. Andre byggetrinn, mellom Nesttun og Rådal, er ferdig regulert og det forventes anleggsstart høsten 2010 og drift fra 2013. Foreliggende planprogram gjelder reguleringsplan for tredje del av strekningen i kommunedelplanen, mellom Rådal og Bergen lufthavn. Planprogrammet presenterer innholdet i plan- og utredningsarbeidet for arbeidet med reguleringsplan. Dette omfatter bl.a. en gjennomgang av vurderte alternativer og hvilken trase som foreslås regulert. Det gis også en oversikt over planprosessen og framdriften i arbeidet. Etter offentlig ettersyn fra 28. mars til 16. mai er planprogrammet revidert. Bergen kommune Juni 2010

PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 5 av 11 1 UTREDNINGSPROGRAM 1.1 Planinnhold Reguleringsplanen for Bybane mellom Rådal og Bergen Lufthavn Flesland legger til grunn avbefalt trase BA slik den er beskrevet i Planprogram for reguleringsplan Bybane Rådal- Flesland datert 24. februar 2010, revisjon 19. mars 2010. I tillegg skal det utredes en linje på nordsiden av Flyplassvegen fra Birkeland til Bergen lufthavn Flesland. Det skal også utredes muligheter for en eventuell forlengelse av linjen til Lønningen/ Espehaugen. Ved Bergen lufthavn Flesland skal det utredes en linje som kan betjene eksisterende passasjerterminal som en midlertidig løsning dersom flyplassutbyggingen kommer til utførelse på et senere tidspunkt enn bybanetraseen til Flesland. Planen skal innholde plankart, beskrivelse og bestemmelser i tråd med krav gitt i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Planbeskrivelsen skal i tillegg til omtale av bakgrunn og beskrivelse av planområdet og planforslaget, også ha en omtale av konsekvenser som følger av tiltaket. Det skal utarbeides teknisk forprosjekt som del av grunnlag for planen. Dette vil også dekke behovet for en VA-rammeplan. Utredning av støy og vibrasjoner og behov for støyskjermingstiltak vil også inngå i dette forprosjektet. 1.2 Konsekvensvurderinger Metode Konsekvensvurderingen er delt inn i følgende hovedposter: Kostnader Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Landskapsbilde/ bybilde Kulturmiljø og kulturminner Risiko og sårbarhetsanalyse Investeringskostnadene og driftskostnadene beregnes, øvrige konsekvenser evalueres kvalitativt ved hjelp av metodikk gitt i Statens vegvesens handbok 140. Dette innebærer en vurdering av verdi, omfang og konsekvens knyttet til hvert utredningstema. En verdivurdering tar stilling til hvor verdifullt et miljø eller område er, og omfangsvurdering innebærer en evaluering av hvor store endringer og inngrep som kan forventes som følge av tiltaket. Konsekvensvurdering er en samlet vurdering av forholdet mellom de temavise verdiene som er i planområdet og omfanget av inngrepet. Avgrensing av konsekvensvurderingen gjøres etter en vurdering av hvilke tema som vil være viktige og vedtaksrelevante for planforslaget. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-3 skal det også gjøres vurdering av beredskap og ulykkesrisiko, herunder risiko relatert til ekstremvær og havnivåstigning. I tillegg skal virkninger av tiltaket vurderes i sammenheng med: - Samordnet arealbruk og transportbehov med sannsynlig fremtidig kollektivsystem i bydelen. - Samferdsel med Bybanens forhold til Flyplassvegen, Ringveg Vest og veinettet i bydelen samt sammenhengen og koplingene til kollektivterminal og mellom bane, buss, innfartsparkering og gang- og sykkeltraseer. - Senterutvikling. - Klima knyttet til energibruk og materialvalg i byggeprosessen. I det videre gjennomgås hovedproblemstillinger knyttet til valgt alternativ som må vurderes ved regulering, eksisterende grunnlags og behovet for nye registreringer. Gjennomgangen av utredningstema skal sammenstilles på en systematisk måte. Sammenstillingen skal synliggjøre viktige sider ved Bybanen og avbøtende tiltak som inngår i reguleringsplanarbeidet skal omtales.

Side 6 av 11 PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL FLESLAND 1 KOSTNADER 2 NATURMILJØ Bybanen skal finansieres gjennom offentlige samferdselsmidler og vil inngå i som element i en bompengefinansiering. Til arbeidet med finansieringen er det behov for gode kostnadstall. Bybanen vil kreve omlegging av kollektivsystemet vest for Rådal. I tillegg til investeringskostnadene vil også driftskostnader være et av elementene i en samlet vurdering av utbyggingen av banestrekningen. Framskaffe tall for investeringen. Dette vil bli gjort gjennom standard prosedyrer for kostnadsberegning av samferdselsanlegg (Anslag). Driftskostnader for Bybane inklusive omlegging av bussbetjeningen. Erfaringsdata for investeringskostnader ved utbygging av bybane Sentrum Nesttun Erfaringsdata for drift av bybane og buss. Utredning av fremtidig kollektivsystem i bydelen samt driftskostnadene for disse i samarbeid med Skyss. Samråd med Bergen kommunes Samferdselsetat om utforming av kommunale veier som blir berørt. Kartlegging av konsekvenser for eksisterende og planlagt overordnet veinett i samråd med Statens vegvesen. Utredning av drift av kabler og ledningsanlegg og eventuell flytting av disse og av forsyningssikkerhet for elektrisk energi ved flytting av kabler og ledningsanlegg. Utredning av hovedalternativ til linje som følger nordsiden av Flyplassvegen fra Birkeland til Flesland med eventuell plassering av kollektivterminal på denne strekningen. Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planter sitt levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle forekomster på land og i vann, og biologisk mangfold knyttet til disse. Vurdering av virkninger for naturmiljøet skal ta utgangspunkt i økologiske kriterier knyttet til ulike natur- og miljøverdier. Viktige områder for biologisk mangfold, inklusive sårbare områder, blir identifisert og vurdert opp mot inngrepet. Mulige avbøtende tiltak omtales. Konflikt med Steinsvikvassdragets funksjon som gyteelv for sjøørret. Steinsvikvannets strandsone og elvens funksjon som gyteplass må hensyntas ved regulering. Fylling i strandsone/ langs elvebredd og utslipp av finstoff i byggefase og driftsfase må unngås. Det kan være nødvendig å legge banen på en mindre bro over elven. Kryssing av Sandslielva. En fylling på tvers av daldraget med elva i bunnen vil få svært negative konsekvenser for vassdragets biologiske verdier. Dersom banen legges på bro over dalsøkket vil konsekvensene bli mindre negative. Vassenden, nordre del av Birkelandsvatnet. Traseen berører strandsonen. Tiltak av hensyn til hjortens trekkmuligheter og trafikksikkerheten på veg/ bane må vurderes nærmere. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010 Grønt atlas (1993) økologisk verdifulle områder Kartlegging av viktige naturtyper i Bergen kommune (2000) Registrering av rødlistearten ramsløkflue (eget datasett) KU for E39 /Rv 580 Rådal - Sørås m/kilde NNI- Vinterfugltellingsprosjektet

PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 7 av 11 Viltkartlegging i Bergen kommune (2005) Registrering av vassdrag med oppgang av anadrom laksefisk (2002) Analyse sør for Flyplassvegen av landskap, biologisk mangfold, landbruk og friluftsliv (Bergen kommune, Grønn etat 2008) Digitalt markslagskart Arealbruk i kommuneplanen Naturbase Artsdatabanken Kartlegge konsekvenser av tiltaket mot eksisterende i samarbeid med relevante myndigheter 3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Nærmiljø og friluftsliv handler om utendørs opphold og fysisk aktivitet i boligområder, byrom, parker og friluftsområder. Temaene nærmiljø og friluftsliv er overlappende, og behandles derfor samlet. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse prosjektets virkninger for både beboerne i og brukerne av de berørte områdene. I analysen av nærmiljø vurderes det hvordan prosjektet svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Konsekvenser for etablerte turstier og grøntstruktur som har betydning for friluftsliv og helse. Løsninger for gang-/og sykkelforbindelser redegjøres for i reguleringsarbeidet. Traseen går på tvers av terrenget og eksisterende grønnstruktur på nordsiden av Flyplassvegen, det er flere krysningspunkter mellom bane og turveg som må løses. Broer, hvor det er fysisk mulig, kan redusere negativ konsekvens for friluftsliv - broer og andre avbøtende tiltak må vurderes. Kryssing av sentralt friområde på Råstølen reduserer områdets brukbarhet. Kryssing av turveg langs Sandslielva. Traseen kommer i konflikt med rekreasjonsareal og sammenhengende turveg på nord- og vestsiden av Birkelandsvatnet. Det må vurderes avbøtende tiltak som tilrettelegging for rekreasjon og turveg. Vurdering av trafikksikkerhet ved holdeplasser og kryssinger av banetraseen Vurdering av kriminalitetsforebyggende løsninger. Vurdering av barn og unges interesser. Vurdering av sammenheng med idrettsanlegg Vurdering av kunst langs traseen. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010. Grønt atlas (1993) Kommuneplanens arealdel, temakart overordnet grøntstruktur Regulerte friområder (2000) (datasett Regfribk) Behovsanalyse, turpark Søreide - Søvik - Steinsvik (2002) Konsekvensutredning E39/Rv 580 Rådal - Sørås, deltema nærmiljø og friluftsliv (2006) Analyse sør for Flyplassvegen av landskap, biologisk mangfold, landbruk og friluftsliv (Bergen kommune, Grønn etat 2008) Ortofoto Friluftsmeldingen 2001/friluftsmeldingens handlingsprogram

Side 8 av 11 PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL FLESLAND 2005-2009 Reguleringsplan for E39 / rv580 Rådal Sørås Kontakt med relevante myndigheter og FAU ved de berørte skolene Befaring og registrering Registrering av barn og unges bruk av berørte områder Registrering av idrettsanlegg i nærheten av trasé og holdeplasser Trafikksikkerhetsvurderinger for kritiske punkter langs traseen, med særlig vekt på holdeplassområder og kjørevei- og gangveikryssinger av traseen. Vurdering av holdeplassutforming mot sjekkliste for planlegging utgitt av kriminalitetsforebyggende råd Arealis Arealbruk i kommuneplanen Viltet i Bergen Naturbase Befaring Kontakt mot Fylkesmannens landsbruksavdeling. 5 LANDSKAPSBILDE/ BYBILDE Vurderingen av landskapsbilde/ bybilde handler om hvordan visuelle omgivelser endres som følge av et tiltak. Dette omfatter både hvordan tiltaket er tilpasset omgivelsene, og hvordan landskapet påvirker reiseopplevelsen. 4 NATURRESSURSER Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet kan omhandle landbruk, fiske, havbruk, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Ressursgrunnlaget er ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurdering av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet, men ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Vurdere i hvilken grad traseen vil redusere mulighetene for rasjonell drift av landbruksområde sør for Birkelandskrysset. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010 Digitalt markslagskart Vurdere tiltakets påvirkning på fjernvirkning og opplevelsesverdier i landskapet. Vurdere traseens påvirkning på de gjenstående blågrønne drag med sidedrag. Gjøre rede for hvordan utbyggingen påvirker og står i forhold til åser og koller med silhuetter og randsoner. Klargjøre konsekvensene for kulturlandskapet som historiefortellende landskap, herunder restene av kulturlandskap på Råstølen og Liland. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010 NIJOS omtale av landskapsregioner i Norge Digitalt markslagskart Arealis-data Kart og flyfoto Befaring og registreringer

PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 9 av 11 6 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER Hovedproblemstilling Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske mijlø, herunder lokaliteter knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Potensiell konflikt med kulturmiljø på Tunes og Liland. Landskapsmessig plassering av Bybanen i forhold til kulturmiljøene og påvirkning på dem, må vurderes i reguleringsarbeidet. I de samme områdene er det er også stort potensial for automatisk fredete kulturminner. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010 m/ Fagnotat kulturminner N_007AV Metode for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap (Plan- og bygningslovens 4-3). Kartlegge, vurdere mulige hendelser/potensielle farer knyttet til naturmessige fenomen, menneske- og virksomhetsbaserte farer og klimaendringer. Det brukes metode som i veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave januar 2010). Tidlig i prosessen og i samarbeid med etatene gjøres avklaring av konfliktgrad i Lilandsområdet og vurdering av behov for konsekvensutredning Kontakt mot kulturetater Vurdering av behov for ytterligere utredning av nyere tids bygningsmiljøer, deriblant av eventuelle kulturminner/ kulturmiljøer i Steinsvikenområdet Planen sendes over til kulturminnemyndigheten for uttalelse, jf. undersøkelsesplikten i kml 9. Vurdering av verneverdi og eventuell antikvarisk dokumentasjon av bygninger som forutsettes revet som følge av tiltaket. Bybane Rådal-Flesland, Trasévurderinger, 5.2.2010 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave januar 2010) Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2002). 7 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres

BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 10 av 11 2 ORGANISERING OG OFFENTLIG PROSESS 2.1 Organisering I tråd med planlovverket er Bergen kommune ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan etter vurdering av høringsuttalelser. Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Prosjektgruppen har ansvaret for gjennomføringen av planarbeidet. 2.2 Opplegg for medvirkning I tillegg til prosessmøter omtalt ovenfor, vil det, etter behov, bli holdt supplerende møter med dem som er direkte berørt. 2.3 Planprosess - framdriftsplan Tabell 7.1 Planprosessen etter at framlegg til planprogram er utarbeidet. 17. mars 2010 Utleggelse av planprogram og kunngjøring Vedtak om utlegging av planprogram til offentlig ettersyn. Oppstart av planarbeidet varsles med annonse i aviser og med brev til grunneiere og aktuelle myndigheter. Regelverket i Plan- og bygningsloven sikrer bred medvirkning i planprosessen. Planprogrammet blir sendt på høring til berørte myndigheter, grunneiere og rettighetshavere, og legges ut til offentlig ettersyn i samme periode. Høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gir mulighet til å påvirke hvilke spørsmål som skal vurderes. Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensvurdering skal håndteres administrativt og politisk før utleggelse til offentlig ettersyn og høring. I løpet av planarbeidet vil det bli holdt strekningsvise offentlige møter, henholdsvis for områdene Råstølen, Sandsli og Kokstad. For en best mulig samordning av bybaneutbyggingen og planlagt utvidelse ved Bergen lufthavn Flesland, skal det avholdes egne møter med Avinor AS. Det skal også avholdes møte med Forsvarsbygg for å få vurdert arealsituasjonen ved Flesland i sammenheng med Forsvarets interesser. For å avklare tekniske løsninger ved kryssing og nærføring med høyspent luftledning skal det holdes møte med BKK NETT AS. 28. mars -16. mai 2010 mai- juni 2010 frem til 1.oktober 2010 november 2010 desember 2010- januar 2011 januar- mars 2011 Høring og offentlig ettersyn av planprogram Behandling av merknader og fastsettelse av planprogram Bergen kommune vedtar planprogrammet etter at innkomne merknader er vurderte. Vedtak skal gjøres innen 10 uker etter høringsfristen. Kopi av endelig program sendes dem som har gitt uttalelse. Plan- og utredningsarbeid Arbeid med reguleringsplan og eventuelt tilleggsutredninger. Førstegangs behandling av forslag til reguleringsplan i Byrådet Høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan Behandling av merknader Eventuelle tilleggsutredninger legges fram for aktuelle myndigheter til uttalelse før det fattes vedtak i saken.

PLANPROGRAM BYBANEN RÅDAL - FLESLAND Side 11 av 11 mai 2011 Politisk behandling andre gang i Bystyret m/ planvedtak Endelig vedtak i Bystyret. I vedtaket kan det fastsattes eventuelle vilkår for å avgrense og avbøte vesentlige negative virkninger av planen.