Arkivsaksnr.: 16/1208 Lnr.: 10628/16 Ark.: Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan INNFØRING AV AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med 1.9.2016. Kostnaden for 2016 med kr. 170 000, løses innenfor gjeldende budsjett. Kostnad for 2017 på 330 000 per år, innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2017-2020. Det forutsettes at kommunestyret i Gran gjør vedtak om tilsvarende forholdsvis økning. Økt ressurs benyttes til koordinator/oppfølgingsressurs i arbeidet med aktivitetsplikt. Det forutsettes samtidig en reduksjon i sosialhjelpsutgifter som følge av aktivitetsplikten, med kr. 40 000 i 2017 og ytterligere 40 000 i 2018. Forventet reduksjon i sosialhjelp innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2017-2020. Likelydende saker behandles i kommunestyrene i Lunner og Gran. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 7
... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Stortinget har vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som innebærer aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen skal fremme nytt lovforslag om at ordningen i første omgang skal omfatte sosialhjelpsmottakere under 30 år. Saken skal følges opp i arbeidet med statsbudsjettet og forutsettes iverksatt fra 1.1.2017. Det er fortsatt signalisert at kommunene skal få kompensasjon for merutgifter før ordningen trer i kraft. Gjeldende lovverk gir mulighet for å sette vilkår om aktivitet. Kommuner som allerede har startet opp med aktivitetsplikt ved anvendelse av gjeldende lovverk, har gjort dette på ulike måter og har ulike erfaringer med oppfølgingsbehov og hvorvidt aktivitetsplikt medfører reduserte sosialhjelpsutgifter. Lunner kommune gjorde følgende vedtak i referatsak 1/16: «Det settes opp en sak i løpet av første halvdel av 2016 som beskriver nærmere hvordan aktivitetsplikt kan innføres i Lunner kommune.» Likelydende saker som omhandler innføring av aktivitetsplikt og kostnader for kommunene Lunner og Gran, fremmes i begge kommuner. Saksutredning Bakgrunn for saken Stortinget har 24. mars 2015, vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som medfører innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i alle kommuner. Målet er å styrke stønadsmottakernes mulighet til å bli selvforsørgende. Lovendringen har vært ventet å tre i kraft i løpet av 2016. Kommuneproposisjonen for 2017 tilsier at endringen ikke forventes å tre i kraft før 1.1.2017. NAV Hadeland utfører tjenester på sosialområdet for Lunner kommune og Gran kommune. Herunder ytes også økonomisk sosialhjelp, og lovendringen vil ligge under ansvarsområdet til NAV Hadeland. Kommunestyret i Lunner Lovendring: Gjeldende lovtekst. 20: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endret/ny lovtekst i 20 lyder: «Det skal settes vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for Side 2 av 7
stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endringen innebærer at det skal settes vilkår om aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Forventet rundskriv vedrørende lovendringen har enda ikke kommet. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen nå vil fremme nytt lovforslag, om at ordningen i første omgang blir gjeldende for unge under 30 år, og at saken vil bli fulgt opp i budsjettarbeidet for 2017 med sikte på gjennomføring fra 1.1.2017. Målgruppe og aktivitet Ved innføring av aktivitetsplikt i kommunene, vil det bli satt vilkår om aktivitet til alle under 30 år som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det skal tas individuelle hensyn i behandlingen, både med tanke på om det skal settes vilkår og ved utformingen av vilkåret. Totalt antall sosialhjelpsmottakere er 102 personer fordelt på 2 kommuner. 52 personer er bosatt i Lunner kommune, hvorav 28 under 30 år. 50 personer er bosatt i Gran kommune, hvorav 36 personer under 30 år. Unge under 30 år på sosialhjelp, utgjør 64 personer til sammen i begge kommuner. Det er en uensartet gruppe som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde, vil på lik linje med alle som står utenfor arbeidslivet, ha behov for ulik grad av oppfølging og ulike aktiviteter for å komme nærmere en jobb. Dette må ivaretas når det settes vilkår om aktivitet. Det betyr at ressurser NAV Hadeland kommer til å bruke på oppfølging av den enkelte vil variere. Videre betyr det at NAV Hadeland er avhengig av et bredt tilfang av jobber og aktiviteter. Kommunene som de største arbeidsgiverne har flere oppgaver som vil være relevante for denne gruppa. Det vil bli et behov for et aktivitetstilbud til de som ikke er motivert, har store språkutfordringer eller av andre årsaker ikke kan starte direkte i ordinær jobb. For å kunne jobbe godt med personer med store språkutfordringer vil det være behov for alternative opplæringsløp. Aktivitetstilbud i ulike virksomheter i begge kommuner vil kreve at kommunens virksomheter bidrar med arbeid- og aktivitetsplasser, samt praktisk oppfølging. Dette arbeidet må sees på som dugnadsarbeid og inkluderes i normal drift uten ekstra kostnad. Det kan også være aktuelt å benytte seg av aktører som Lupro eller Hapro. Lupro har et bredt spekter av oppgaver som kan være aktuelle for målgruppen, og er derfor en aktuell samarbeidspartner for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud. I en oppstart- og utprøvingsfase vil dette kreve en koordinatorressurs. Frivillig sektor representerer arenaer som er viktige for motivasjon og integrering. Det vil være viktig for gode aktivitetstilbud å få tett samarbeid med ulike lag og foreninger. NAV Hadeland vil benytte egne ressurser og lokaler til etablering av et jobbsenter på eget kontor hvor brukerne vil få bistand til å jobbe med cv, jobbsøknader og intervjutrening. Alle statlige tiltak vil fortsatt være tilgjengelig for denne gruppen. Det er i tillegg allerede igangsatt et eget tiltak i regi av Hapro, rettet mot sosialhjelpsmottakere under 30 år. Tiltaket er utformet etter samme prinsipper som tiltak i Kvalifiseringsprogrammet, hvor sosialhjelpsmottakere får Side 3 av 7
bistand til kvalifisering for arbeid gjennom ulik kompetanseheving, utprøving og tett oppfølging Tiltaket har ingen kostnad for kommunene da det finansieres av NAV Hadelands statlige midler. Ressurser og saksgang: Erfaringer fra andre kommuner tilsier at man i en oppstartsperiode har behov for økte ressurser for å implementere ny praksis med aktivitetsplikt. Aktuelle oppgaver/aktiviteter i kommunens aktuelle tjenester, må meldes til NAV-kontoret for oversikt over mulighetene. Videre vil det måtte påregnes oppfølging av deltakere også i de tjenester hvor det etableres aktivitetstilbud, på linje med oppfølging av språk og arbeidspraksisplasser i dag. Jobbspesialisten vil bli inkludert i et IPS-team (individuell jobbstøtte) på NAV Hadeland for å sikre faglig kompetanse og utvikling. Konsekvenser Lover og forskrifter Lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Eksisterende planer Budsjett og økonomiplanen for 2016-2019. Tiltaket tas inn i kommunedelplan oppvekst. Arbeidet må også ses i sammenheng med kommunenes øvrige integreringsarbeid, da målgruppa for lovendringen også omfatter flyktninger og minoritetsspråklige. Side 4 av 7
Økonomi Kostnader og reduserte utgifter 2016 2017 2018 Økt ressurs til koordinering/oppfølging, Gran kommune (avsatt i budsjett og økonomiplanen for 2016-2019) 250 000 500 000 500 000 Forventet reduserte sosialhjelpsutgifter, Gran -60 000-120 000 kommune Nettokostnad Gran kommune 440 000 380 000 Økt ressurs til koordinering/oppfølging, 170 000 330 000 330 000 Lunner kommune (forutsettes bevilget) Forventet innsparing sosialhjelp, Lunner -40 000-80 000 kommune Nettokostnad Lunner kommune 290 000 250 000 I en oppstartsfase vil det være behov for noe økt ressurs til koordinering. I Lunner kommune vil det være mulig å gjennomføre endringen i 2016 innenfor rammen av budsjett 2016, ved å øke bruk av bundet fond til kvalifiseringsordningen. For 2017 og framover må økningen legges inn i budsjett- og økonomiplan for 2017 2020. Det forventes at Gran kommune, tilsvarende, øker sin andel forholdvis. Kostnadene fordeles mellom kommunene i henhold til driftsavtale for NAV Hadeland. Økt ressursbehov Når man etter hvert får flere med vilkår om aktivitetsplikt, vil det medføre behov for økte ressurser til oppfølging og koordinatorressurs i 2017 og videre framover. Økningen som presentert ovenfor gir mulighet for 1 stilling til oppfølging og ca. 20 % stilling til koordinering av ny praksis. Kommuner som har startet opp med aktivitetsplikt har ulike erfaringer med hensyn til effekt av aktivitetsplikt i form av lavere sosialhjelpsutgifter. Rådmannen legger likevel til grunn en forventning om at økt ressurs til oppfølging, bør gjøre seg gjeldende i form av noe reduserte sosialhjelpsutgifter, anslått til kr. 100 000 for 2017 og videre kr. 200 000 for 2018 og framover, i sum for begge kommuner. 2016-2017 vil gi erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Dersom erfaringer tilsier behov for annen oppfølging/aktivitetsplasser eller ordningen utvides til også å omfatte sosialhjelpsmottakere over 30 år, og dette gir økte kostnader for kommunen, vil kostnadene søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplanen for 2018 2021. Det forventes også at mulig kompensasjon til kommunene for merutgifter, avklares i statsbudsjettet for 2017 og innarbeides i kommunens budsjetter. Side 5 av 7
Bemanning På bakgrunn av erfaringer fra kommuner som allerede har innført aktivitetsplikt, må det forventes behov for ekstra ressurser og særlig i oppstartsfasen. Det må etableres relasjoner til relevante avdelinger i kommunen, defineres oppgaver og utarbeides rutiner. Flere kommuner har også etablert en form for småjobbsentral for interne oppgaver i kommunen. Slike tiltak må vurderes underveis, også sett i sammenheng med integreringsarbeidet i kommunene. I en oppstart vil det bli tatt utgangspunkt i 2-3 utvalgte enheter i kommunene som kan ha oppgaver som egner seg. Koordinator vil knytte kontakt med enheter som har meldt inn ønske og mulighet for å bidra med egnede oppgaver og personell som kan veilede brukere i utførelsen av oppgavene. Det vil være behov for å ha tilgang til pedagog for språkopplæring på arbeidsplassen. Det vil være behov for svært god forankring på flere nivåer i kommunen. For å lykkes med arbeidet er det avgjørende at personene som blir kontaktpersoner/ressurspersoner (for eksempel pedagog) i kommunene har et engasjement og motivasjon for oppdraget. En slik modell vil gi en bærekraftig løsning på sikt fordi man gjør seg mindre avhengig av ekstra midler for å gjennomføre arbeidet. På bakgrunn av erfaringer fra andre sammenlignbare prosjekter, slik som IPS Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support), er det å anta at hver koordinator og jobbspesialist kan jobbe med 15-20 personer hver. Det bør også ses på muligheter for gruppebaserte aktiviteter. De resterende brukerne vil delta i statlig finansierte tiltak. Vurdering/alternative løsninger Mange ulike alternativer og løsninger er mulig i arbeidet med aktivitetsplikt. Det er valgt å legge vekt på bruk av egne ressurser som et grunnleggende prinsipp. På den måten kan tiltakene gjennomføres og utvikles over tid, og bidra til endring i praksis og oppnåelse av hensikten med innføringen av aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten skal bidra til at brukerne kommer seg i jobb og dermed et mere selvstendig økonomisk liv og andre gode effekter av å ha et arbeid (bedre helse, økonomi, tilhørighet, frihet, selvfølelse m.m). Det er viktig å understreke at aktivitetsplikten ikke skal oppleves som en straff men en mulighet. Alternativer til det å bruke egne ressurser, kan være å kjøpe alle tjenester fra attføringsbedrifter eller andre leverandører. Staten har rammeavtale med attføringsbedriften Hapro for ulike tiltak. For personer som er vurdert som klare for en ordinær jobb, benyttes tiltaket Arbeid med Bistand (AB). En veileder har inntil 12 personer. En slik veileder vil ha samme brukere som en jobbspesialist ved NAV Hadeland. For andre brukere som trenger noe mere oppfølging og opplæring, benyttes tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). En veileder har oppfølging av inntil 5 personer. Side 6 av 7
Et annet alternativ er å benytte Lupro som en arena for aktiviteter i en skjermet virksomhet. Dette gir følgende økonomiske bilde for oppfølging av totalt 40 personer: Rolle AB Veileder Hapro APS Veiledere Hapro Koordinator Lupro Pris pr. år for oppfølging av 40 personer 2 256 000 7 200 000 1 400 000 Det vil være å forvente et behov for bruk av egne ressurser i oppfølgingsarbeidet, men også bruk av Hapro og Lupros tilbud, avhengig av brukers behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 7 av 7