Årsplan 2016-2017 Jarenga barnehage
Innhold Innledning... 2 Bærumsbarnehagen... 3 Lekens betydning for barns utvikling... 3 Arbeid mot mobbing... 4 Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag... 5 Barnehagens pedagogiske innhold... 6 Omsorg... 6 Lek... 7 Læring... 8 Barnas medvirkning... 9 Det psykososiale miljøet... 10 Språk... 11 Likestilling og likeverd... 12 Fagområdene... 12 Kulturarena... 13 De yngste barna 14 Overgang fra barnehage til skole... 14 Samarbeid med barnas hjem... 15 Dokumentasjon og vurdering... 15 Plan for kompetanseutvikling... 16 Tverrfaglig samarbeid... 17 Tradisjoner og merkedager 17 1
Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes. JARENGA BARNEHAGE Jarenga barnehage startet opp høsten 2008. Vi ble godkjent som permanent barnehage i 2010, men lever med en kommunal plan for utbygging av barnehagen til en større enhet. Dette blir antakelig iverksatt fra høsten 2018. Huset vårt er tidligere drevet som et sykehjem. Dette gjør lokalene våre spesielle og avdelingene ulike i utforming. Barnehagen er godkjent for 80 barn, og det er ca. 20 ansatte i barnehagen; pedagoger, fagarbeidere og assistenter. De yngste har sin egen base (Rød avdeling), mens de tre andre avdelingene har barn fra 3 til 5/6 år. Alderssammensetningen i gruppene vil variere fra år til år, avhengig av antall store og små barn i barnehagen. Førskolebarna kalles hos oss Løvegruppen og består i år av 28 barn. De tilhører tre forskjellige avdelinger, men har opplegg felles gjennom året for å forberede til skolestart. De fleste barn tilhører Jar skolekrets, men vi har også barn som begynner på Stabekk skole, og noen ganger på Lysaker og Grav. 2
Bærumsbarnehagen Barnehagemelding 2015-2025 skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre-årsperioden, 2015 2018, skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med. Lekens betydning for barns utvikling Alle barn skal ha en venn i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som gir barn med særskilte utfordringer rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn. 3
Å leke er å øve på livet! Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping. I lek ligger kimen til hva vi arbeider med i barnehagen; trygghet, læring, fysisk fostring, sosiale spilleregler, vennskap og følelser. Leken er også barnets beste læringsarena. Arbeidet med lek foregår ved at: - Det settes av tid og rom for lek - Vi observerer leken og det enkelte barns mestring og utfordringer - Personalet støtter, inspirerer, oppmuntrer og viser interesse og engasjement for barns lek. - Vi arbeider med relasjoner og vennskap, samt at barn skal være «lekbare» i et fellesskap. - Begrepet likestilling: likeverd, demokrati og mangfold ivaretas til beste for leken. - Barnehagen vurderer jevnlig det fysiske miljøet og lekemulighetene det gir. Arbeid mot mobbing Ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Det er utarbeidet en «plan for arbeidet med det psykososiale miljøet» i Bærum. Denne skal vi implementere i personalgruppen gjennom året Å arbeide med vennskap og relasjoner mellom barna er forebyggende i arbeidet mot mobbing. I barnehagen skal barn oppleve en trygg hverdag. De skal ikke bli utsatt for mobbing eller krenkelser uten å oppleve at de voksne tar tak i dette. Personalet i Jarenga barnehage har i 2016 deltatt på kurs om observasjon, og det er en metode vi nå bruker aktivt på alle avdelinger. Vi observerer barn i lek og aktiviteter, og vi reflekterer over hva vi ser. Tiltak som settes i verk angående enkeltbarn eller grupper av barn må alltid ha bakgrunn i observasjon. Observasjon er en nødvendig metode for å fange opp det som skjer i miljøet i barnegruppene og er en viktig forberedelse til foreldresamtaler.. Alle foreldre har også fått tilsendt «plan for arbeid med psykososialt miljøet i barnehagen». De har en viktig rolle i dette arbeidet, og vi forventer at det snakkes positivt hjemme om barnehagen, om andre barn og deres familier. 4
Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Alle barn skal få oppleve undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Arbeidet med realfag er en integrert del av hverdagen vår. På turer og ute i barnehagen er det mye å utforske og undre seg over. Vi voksne skal ikke ha alle svar, men være nysgjerrige sammen med barna. Målet for turer er ikke alltid å komme frem til et bestemt sted, men å se hva som dukker opp på veien og ha tid til å se hva barna blir opptatt av. Barna møter matematiske begreper i lek og hverdagsaktiviteter. De dekker bord med riktig antall, lærer rim og regler og «ellinger», sorterer (form, farge, størrelser, osv), måle og veie, og leke med store esker; «er det plass til meg inni, eller kanskje både meg og et annet barn?» Vi voksne skal inspirere og motivere til å finne ut av det de undres over, og vi skal bruke riktige begreper i leken og i samtaler om dette. 5
Barnehagens pedagogiske innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, erfaringer og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Omsorg Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorg er BASISEN i barnehagen! De voksne i barnehagen skal gi omsorg gjennom å se hvert enkelt barn og skape gode rammer i hverdagen. I følge Maslovs behovsteori klarer vi lite i livet hvis vi mangler grunnleggende trygghet. Trygghet er nødvendig for å kunne gi seg til lek, glede seg over aktiviteter, lære noe, ha gode dager. Det er viktig for barna å komme hver dag til et sted hvor de får gode opplevelser, møter kjente voksne og forutsigbare rammer Både foreldre og personalet skal være gode rollemodeller. Det er derfor viktig at vi har en felles forståelse for det enkelte barns behov, og for at barnet er en del av en gruppe. Vi vektlegger: trygghet i gode og nære relasjoner, dele i små grupper gjennom dagen fleksibilitet, ro og hvile etter behov anerkjennelse for det enkelte barns følelser og behov. Å bli bevisst på egne følelser er grunnleggende for at barnet skal kunne sette seg inn i andres følelser og behov. Dette generer omsorg barna i mellom. 6
Lek Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen: Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Her kan de bruke erfaringer, utvikle fantasi og lære om seg selv i samspill med andre. Arbeidet med lek foregår ved at: - Det settes av tid og rom for lek - Vi observerer leken og det enkelte barns mestring og utfordringer - Personalet støtter, inspirerer, oppmuntrer og viser interesse og engasjement for barns lek. - Vi arbeider med relasjoner og vennskap, samt at barn skal være «lekbare» i et fellesskap. - Begrepet likestilling: likeverd, demokrati og mangfold ivaretas til beste for leken. - Barnehagen vurderer jevnlig det fysiske miljøet og lekemulighetene det gir. 7
Læring God læring skjer hovedsakelig gjennom lek og lekebetonte aktiviteter. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Formell læring skjer gjennom planlagte aktiviteter; de voksne legger til rette for at barna skal få kjennskap til ulike temaer, materialer, sangleker, og annet. Uformell læring er det barna erfarer i lek og samspill med andre, gjennom barnehagens hverdagsliv. I læringsarbeidet er det viktig at - de voksne er lydhøre for barnas interesser og innspill; barna lærer best det de selv har interesse for. De voksne følger opp og «utvider», ved å finne materiell, eksperimentere, undre seg sammen med barna. - vi tilpasser aktivitetene til barnas alder og modenhet slik at de opplever mestring. Mestringsfølelse er avgjørende for ønske om å strekke seg videre, lære mer, prøve nye ting. 8
Barnas medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og rett til medvirkning tilpasset alder og modenhet. («Lov om barnehager») Barnehagen skal legge grunnlaget for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. («Rammeplanen») Barnes medvirkning handler ikke om at barnet skal bestemme mer. Det handler om at vi voksne skal - lytte til barns meninger og synspunkter, samt være lydhøre for deres kroppsspråk og reaksjoner. - være til stede; det vil si å være nærværende, åpen og tilgjengelig for barnas interesser - være på jakt etter det barna er opptatt av og prøve å legge til rette for aktiviteter og temaer som fremmer dette. - ha et samarbeid med barna som preges av anerkjennelse slik at de opplever mestring i egen hverdag - ta barna med på evaluering av hverdagen i barnehagen - ofte dele barna inn i mindre grupper med voksen støtte. Små grupper gir nærhet og mulighet til gode samtaler, og vi vil kunne se hvert barn bedre og ta individuelle hensyn.. 9
Det psykososiale miljøet og sosial kompetanse «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. (Rammeplanen side 34). Barna i barnehagen tilegner seg sosiale ferdigheter gjennom lek, samarbeid og hverdagsaktiviteter. Vi arbeider hver dag for å styrke barna i dette; i lek, ved måltider og i rutinesituasjonene, men også med faste temasamlinger gjennom året. For at barn skal oppleve gode dager i barnehagen og være «lekbar» i sin aldersgruppe, kreves et sett av sosiale ferdigheter. Sosiale ferdigheter (def. Kari Lamer): EMPATI - Å gjenkjenne egne og andres følelser - Å forstå at andre mennesker kan ha andre tanker, ønsker, behov. - Å ta hensyn til andre i handling, vise omsorg PRO-SOSIALE HANDLINGER Gjøre noe som er til nytte for andre, rose andre og glede seg over andres prestasjoner SELVKONTROLL - Styring og kontroll av aggresjon - Takle mellommenneskelige konflikter - Kunne utsette egne behov i situasjoner som krever tur-taking, kompromisser og felles avgjørelser SELVHEVDELSE - Vise seg frem på en positiv måte og ta initiativ overfor andre - Ha evne til å stå i mot gruppepress LEK, GLEDE OG HUMOR - Sette pris på egen og andres mestring - Forstå og glede seg over humor - Kunne leke, være spontan og bli oppslukt av lek. - Glede seg over bifall, komplimenter og annen positiv oppmerksomhet fra andre 10
Språk Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som et redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Vi arbeider med språk og kommunikasjon på følgende måter: Personalet er viktige språkmodeller for barna. Hver ansatt skal være språklig bevisst, invitere til gode samtaler og medvirke til gode stunder som fremmer læring av språk. Vi skal ha jevnlig fokus på språk på personalmøter og planleggingsdager Personalet skal bruke forskjellig språkmateriell i arbeidet med barna Vi skal skape et språkstimulerende miljø hver dag, i hverdagssituasjonene og i mer strukturerte samlinger Vi skal dele opp i smågrupper for å gi tid til samtale og bruk av språket Vi har inneværende barnehageår god kontakt med Språksenteret i kommunen for å få støtte i språkutviklingen til enkeltbarn. 11
Likestilling og likeverd Det er mange måter å være gutter og jenter på, og vi har rom for dem alle! For det er ingen enkeltstående sannhet om hvordan gutter eller jenter er eller skal være og ergo kan heller ikke våre forstillinger være fastlåst i hva som ansees som «normalt». Vi som voksne i barnehagen skal derfor gi barna tilgang til flere praksiser og tankemønstre som åpner for et mangfold i det å være jente og gutt i barnehagen. Begge kjønn skal lære at de kan gjøre de samme tingene og få anerkjennelse for det. Likestilling i barnehagen sees i sammenheng med barns rett til å bli sett på mange måter. Det er ikke et mål om at jenter og gutter skal være like, men at det skal være variasjoner over hva det betyr å være jente og gutt. Likestilling og likeverd handler i barnehagen om den vanskelige balansegangen mellom forskjeller og likheter, om respekt for individet kontra hensynet til fellesskapet, om utfordringer knyttet til ulikhet og hvordan forskjeller kan være en ressurs. Fagområdene Rammeplanens syv fagområdene er viktige «knagger» både i hverdagsaktiviteter og temaarbeid og er implementert i vårt daglige arbeid. Gjennom evaluering flere ganger i året (personal- og avdelingsmøter), sikrer vi at vi arbeider med alle fagområdene Natur, teknikk og miljø Etikk, religion og filosofi Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Nærmiljø og samfunn Det er viktig at alle barn får leke, lære og oppleve mestring. Da må hverdag og aktiviteter være tilpasset alder og modenhet. Fordi de fleste barna møter barnehagen som ett- og toåringer, er det nødvendig at det er progresjon i tilbudet vi gir og at vi sørger for utfordringer for de ulike aldersgruppene både innen egen avdeling og på tvers i fellesskapet. 12
Kulturarena I vår tid hvor ulike kulturer møtes, skal barnehagen også ivareta de ulike barnas kulturelle bakgrunn, historie og tradisjoner. Dette må gjøres i samarbeid med barnas hjem. Norske høytider, kultur og tradisjoner er basisen i barnehagen. Vi forteller om høytider og hvorfor vi feirer dem. Vi bruker musikk, bøker og eventyr som fortellinger og i drama og lek. I rollelek og dramatisering skaper de sin egen kultur med mestring, fellesskap og glede. Vi bruker ellers nærmiljøet til turer og opplevelser, vi drar blant annet til bibliotek og til Jar kirke. Lysakerelven med gammel historie og Pilgrimsleden gjennom området vårt får barna også kjennskap til. I forbindelse med temaer kan det også bli utflukt til museum eller teater. 13
De yngste barna Små barn lever livet der de til en hver tid er, med de menneskene som finnes der. De trenger stabile og sensitive voksne som fanger opp nyansene i barnas uttrykk og fungering og slik kan anerkjenne deres behov. Jarenga barnehage har en egen avdeling for de yngste barna. Foreldrene her deltar tettere i tilvenningsperioden ved å tilbringe hele dager på avdelingen gjennom den første uken og lenger ved behov. På denne måten blir barna trygge på det nye miljøet sammen med foreldrene, og foreldrene blir kjent med barnehagens rutiner, personalet og de andre foreldrene og barna. Vi vet at en god innsats i starten av et barns barnehageliv er av største betydning for videre tilknytning og utvikling. Vi arbeider for å skape gode og trygge rammer gjennom å * forberede foreldre før oppstart om viktigheten av en god tilvenningsperiode * være åpne for at foreldre kan bruke lang tid på tilvenning * dele barna i mindre grupper for at hvert barn skal bli sett og få mulighet til å medvirke i egen hverdag * sitte med barna på gulvet i lek og aktiviteter for å se deres behov og dele deres interesser Overgang fra barnehage til skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgang fra barnehage til skole. I tillegg til overgangsrutinene har Jarenga barnehage - Samarbeid med Jar skole (+ andre skoler vi eventuelt sender barn til) - Plan for aktiviteter og turer med førskolebarna felles og gruppevis gjennom året - Eget informasjonsmøte for foreldrene året før skolestart - Besøk på skolen og på SFO etter behov utover våren. MÅLET er å styrke og forberede hvert enkelt barn for overgangen til skolen gi barnet en følelse av mestring Jeg kan! gi barnet gode opplevelser det siste året i barnehagen styrke relasjonene i gruppen på tvers av avdelingene I «Løvegruppen» blir det turer, eksperimenter, leker og spill for å styrke språk og matematiske ferdigheter og for å gi barna muligheter til å knytte vennskapsbånd mot skolestart. I tillegg legges det stor vekt på praktiske ferdigheter og selvstendighet 14
Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven 1). Samarbeidet hjem/ barnehage er av største betydning for barnas opplevelse av sin hverdag hos oss. Personalet og foreldre har sammen et ansvar for at Jarenga barnehage fortsatt skal være en god barnehage og for at vi skal kunne utvikle oss videre. Denne kontakten skjer gjennom Samarbeidsutvalget (formelt organ) og AU, men like mye i planlagte eller spontane møter i hverdagen. Det legges opp til halvårlige foreldresamtaler med pedagogisk leder på avdelingen. I tilvenningsperioden skal nye foreldre bruke tiden sammen med sitt barn for å bli kjent med voksne og barn på egen avdeling. Å bli kjent med andres barn og være åpen for nye familier motvirker utestengning og mobbing, og det fremmer gode vennskap og skaper trygghet for barna. Miljøet på Jar og rundt nærskolene er aktivt og levende, med stor grad av muligheter for foreldredeltakelse. Vårt mål er at både ansatte og foreldre i Jarenga barnehage kan bidra til at alle barn får en god start, får venner og føler seg inkludert i nærmiljøet. Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for (rammeplan, kap. 4). Vi sender ut månedsbrev og -planer til foreldrene. De lages ut fra en felles mal på huset. Fordi vi arbeider ut fra barns medvirkning, er planene og tankene vi har, fleksible og åpne for hva som «dukker opp.» Avdelingene lager mer detaljerte arbeidsplaner for de voksne. Evaluering av en måned ligger til grunn for neste måneds plan Vi bruker bilder, tekst og barnas arbeider for å dokumentere det vi gjør for foreldre og barn. Dokumentasjonen som henges opp gir grunnlag for personalet til å reflektere underveis i prosessen, og den skal gi foreldrene innblikk i hva som opptar barna. Den skal være levende og lages i samarbeid med barna for å minne dem om hva vi arbeider med og samtidig inspirere til nye tanker og prosjekter. 15
Det skal være et etisk fokus i dokumentasjons- og evalueringsarbeidet. Kartlegging av barn skal være godt begrunnet, ha en uttalt hensikt og alltid være avklart med foreldrene på forhånd. Hver pedagog referatfører foreldresamtaler. Evaluering av arbeidet foretas jevnlig i personalet og med foreldre hver vår. Våren 2016 foretok personalet i alle Bærums barnehager en intern «ståstedsanalyse» for å vurdere eget arbeid med Barnehagemeldingens satsingsområder. Resultatet viste at vi synes vi er på et godt nivå i arbeidet vårt med realfag, lek og arbeid med psykososialt miljø i Jarenga barnehage. Vi vil fortsatt arbeide med dette i samarbeid med foreldrene i Arbeidsutvalget. Plan for kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (rammeplan, kap. 1.7). Vi har i 2016 fulgt kommunens kursrekke om observasjon. Personalet har fått kunnskap og gode verktøy i arbeidet med å bli bedre til å observere barn og barnegrupper. Dette er nødvendig i arbeidet med det psykososiale arbeidet i barnehagen, og det er nødvendig med konkret kunnskap for å sikre at alle barn får tilpasset oppfølging. Barnehageåret 2016-17 er Jarenga barnehage også deltaker i et lederutviklingsprosjekt. Her ser vi blant annet på interne rutiner, strukturelle endringer og samarbeid i barnehagen. Vi har en assistent under utdanning til barnehagelærer. De pedagogiske lederne deltar i veiledningsgrupper med kollegaer i andre barnehager. Pedagogene i barnehagen skal gå på Anne Greves foredrag «Alle må ha en venn i barnehagen» 16
Tverrfaglig samarbeid Det er viktig med et godt samarbeid med instanser som PPT, barneverntjenesten og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24). «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. I Jarenga barnehage har vi - Veiledning for å kunne tilrettelegge for enkeltbarn (fra spesialpedagog, PPtjenesten, Språksenteret, helsesøster, BUP, o. a. - Opplæring ved behov for økt kompetanse fra helsepersonell, spesialpedagog eller andre faginstanser - Samarbeid for å sikre barn god omsorg ( for eksempel helsestasjon eller barnevernstjenesten - Samarbeid for å sikre god overgang til skolen Vi ser stor nytte av tverrfaglig samarbeid. Barn og familier har ulike behov, og vi skal være et mellomledd til å få forsterkede tjenester der dette er nødvendig. Samarbeide som omfatter enkeltbarn skjer alltid med samtykke fra foreldrene og oftest med foreldrenes deltagelse Årstidsfeiringer og merkedager Rammeplanen sier: Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne og humanistiske verdier. Med dette forstås medmenneskelighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. I barnehagen har vi også noen temaer som følger årstidene. Høstfest: I oktober (18. og 20.10) markerer vi høsten og inviterer barnas familier til en liten bevertning på avdelingene. Noen barn vil kanskje bidra med en enkel opptreden. 17
Lysfest I mørketiden er det viktig å glede seg over lys! I november skal vi også i år ha en november-morgen med tema lys. Avdelingene innreder hvert sitt mørkerom og barna har med refleks, lommelykter og andre spennende ting. Fokus på lys vs. mørke. Hyggelig lunsj. Adventstiden: Lucia-feiring blir i år tirsdag 13. desember for foreldre og øvrig familie. Vi skal ha nissefest for barna 16.12 med grøt, nissesamling og kanskje besøk av selveste julenissen..! I tillegg har vi, som tidligere år, planlagt et besøk i Jar kirke i julemåneden (6.12). I desember vil vi legge vekt på alle sider av julen, stemningen, forventningene. Avdelingene vil legge til rette for at barna kan få lage noen enkle gaver til nærmeste familie, etter alder og interesse. Vi ønsker å ha fokus på å gi og det å glede andre. Det vil komme et skriv om adventstiden senere. Karneval/Fastelavn: I februar er det karnevalstid. De fleste barn (og voksne?) synes det er morsomt å kle seg ut. Muligens legger vi opp til et felles tema i tiden før karnevalsdagen som kan lage rammen for dagen (innhold og påkledning) og inspirere til lek i tiden etterpå også. Dato for karnevalet kommer senere. 18
Påske: For de eldste vil vi formidle påskens budskap i en enkel form. Ellers vil det bli fokus på våren og nytt liv, gjennom sanger, fortellinger og aktiviteter. I fellesskapet skal vi ha påskelunsj for barn og personale og en fellessamling med hyggelig påske-innhold. Mai-feiring: Vi lager en markering i forbindelse med nasjonaldagen. Om formiddagen har vi leker ute for barna hvor vi avslutter med pølser. Foreldrene inviteres til kaffe/ kaker om ettermiddagen og et lite, lokalt tog rundt barnehagen. Sommeravslutning: Barnehageåret avsluttes i juni med en ettermiddagsfest i barnehagen for barna og deres familier og personalet. Fødselsdager gjennom året: Vi feirer hvert barns fødselsdag på avdelingen med krone, sang og en hyggelig samlingsstund. Barna kan også velge noe godt å spise som de er med og lager på avdelingen (smooties, popcorn, fruktsalat) Vi legger vekt på å være mest mulig «sukkerfrie» i hverdagen, og serverer ikke kaker til fødselsdager. 19